Så pleide jeg og Magne Winnem, å gå ut på diskoteker osv. der, i helgene, for å drikke litt øl og sjekke damer osv.
Men det ble vel med litt blandede resultater.
Winnem var nesten to meter høy vel, og jeg var 1.85, så damene syntes kanskje at Winnem var for høy.
Så jeg fikk faktisk mesteparten, av de få damene vi klarte å sjekke opp, på den tida.
Men men.
Men Winnem ville ta fly til Island, for å sjekke damer.
For i Reykjavik, eller hvordan det var, så var det mange fler damer, enn menn, fortalte Winnem.
Jeg syntes det ble litt drøyt, (og litt desperat), å dra til Island, for å få seg et nummer.
Så det gadd jeg ikke, dessverre.
Det bød meg litt imot da, for å si det sånn.
Det var jo masse damer i Oslo, så det burde jo ha vært mulig, å heller sjekket opp noen av dem, mente jeg da.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Så det er rart med det, hvor langt noen er villige til å gå, for å få seg et nummer.
Men det er kanskje bare jeg, som er litt laid-back?
Det er vel kanskje derfor mange damer osv., drar til Syden osv.
Og på trommekurs osv., i afrikansk trommedans da, eller hva det heter.
Så det er kanskje bare meg som er lat, som ikke gidder å gjøre sånt, for å finne en dame.
Magne Winnem ville også at vi skulle bli medlem i en kristen menighet, på Majorstua, hvor noen damer, spurte om vi ville være med i en kristen gruppe der da.
For i sånne kristne miljøer, så var det lett å finne dame, mente Winnem.
Men jeg var jo ikke kristen.
Og Magne sa jo også det, at han ikke var kristen, og at han ville ut av det kristne miljøet, som var i slekta hans osv.
Men men.
Så det er kanskje bare meg som er rar.
Som ikke gidder å gjøre masse forskjellige rare ting, og late som jeg har interesse, for noe jeg egentlig ikke har interesse for.
Bare for å finne meg en dame.
Det hadde sikkert vært greit det, noen ganger, å funnet en dame.
Men, skal man kompromisse med seg selv, og gjøre noe man egentlig ikke har interesse for, og som koster mye penger kanskje, og tar mye tid, for å komme seg i en situasjon, hvor det er enkelt å finne dame.
Det blir litt falskt, synes jeg.
Så derfor har jeg ikke holdt på så mye sånn, som Magne Winnem og skilte kvinner i 40-års alderen, som drar på afrikansk trommekurs, osv., med å spekulere nesten, i hvilke ting jeg burde ‘interessere’ meg for, og bruke penger på, for å finne damer.
Så det er ikke alltid jeg får dykket så mye ned i den haugen.
Men men.
Fordi, jeg tror litt, at det nok er for å gjøre narr av meg, det da.
Så det er jeg ikke så helt begeistret for, må jeg innrømme.
For det andre, så er det trykket, på den t-skjorta, (som jeg har sett på en video, som noen sendte).
Det trykket er jo tatt fra et bilde, som jeg har copyright til.
Og jeg har vel copyright til mitt eget ansikt også, får jeg håpe.
Så dette er jeg ikke så begeistret for.
Her sitter jeg nesten 24 timer i døgnet, og skriver blogg.
Om problemer med mangel på rettigheter i Norge osv.
Og er arbeidsledig, og må spise sånne bokser med bønner og nudler osv., (og noen ganger bare ris, selv om det er en stund siden), innimellom, ihverfall.
Også skal noen rappe mine copy-rettigheter, å lage t-skjorter, og andre ting, med trynet mitt og sånn på.
Nei, da blir jeg litt ‘irriterings’.
Selv om denne bloggen først og fremst er om, å kjempe for at folk skal få rettighetene, som de har krav på, i Norge, (og også litt i utlandet, som nordmann i EØS-området og i USA, osv).
Så jeg er ikke helt sikker på egentlig, hvordan jeg skal gjøre det med sånne ting.
Men jeg er også blåruss, så instinktene mine, de sier at jeg må klage.
Og hvis det bare er for å gjøre narr, så er ikke det noe morsomt, synes jeg.
Men jeg får se om klarer å få klagd noe mer på det her.
Jeg har en ganske tjukk bunke, med ark, over ting jeg skulle ha gjort.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er den haugen jeg har, med papirer, om ting jeg burde fått gjort.
Som jeg får se om jeg klarer å få redusert litt på, etterhvert.
Jeg skal prøve ihvertfall.
Vi får se jeg om jeg klarer det.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 3.
Og når jeg tenker mer på det nå.
Så hadde det kanskje vært bra, å hatt kontroll på sånt.
For jeg vil jo ikke det, at noen kanskje litt halvveis ‘lugubre’ personer, skal tjene penger, på å trykke trynet mitt, på noen t-skjorter osv.
Nei, jeg får tenke litt mer, på hvordan jeg skal gjøre dette.
De som jeg savner, at skriver osv.
Det er avisene i Norge.
Hvor er de?
Hva driver de med?
Vi får se hva som skjer.
Jeg kommer nok kanskje til å trenge en assistent, eller to, til å drive med det her, hvis det her tar av.
Og da må jeg jo ha noen inntekter og, til å betale lønninger og sånt av.
Så derfor er det dårlig, at dette foregår, utenfor avisenes verden, av en eller annen rar grunn, synes jeg.
Det virker som at det bare er ‘elitister’, som avisene ønsker å skrive om.
Og ikke om vanlige folk.
Altså at vi lever i en elitistisk verden da, hvor andre folk blir tullet med.
Det kan kanskje virke litt sånn, at det er dette som foregår, synes jeg.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Og jeg er forresten fra Berger i Vestfold, og ikke fra Bergen.
Så hvorfor noen går rundt med t-skjorter, med mitt ansikt på, i Bergen, (hvis det stemmer), det skjønner jeg ikke helt.
Men, da jeg jobba som butikkleder, i Rimi, på 90-tallet, så hadde jeg jo internett, fra 1996.
Og, det var sånn, at jeg ga ganske mye på jobben, (mye fordi jeg måtte det, men også fordi jeg syntes det var artig, å være leder, og også fordi jeg prøvde å få meg en karriære da).
Så jeg jobba ofte hardt, og ble sliten da.
Så på fritida, så var det ikke sånn, at utelivet på byen, frista så mye, alltid.
(Ihverfall ikke midt i uka.
Men jeg gikk noen ganger ut på byen, på lørdagskvelder, f.eks.
Men men).
Så da ble det sånn, at jeg satt foran PC-en om kveldene, og spiste masse mat, som pizza og kebab og burger osv.
Siden jeg trengte mye mat, siden jeg jobba hardt, og siden jeg ikke fikk til å spise så mye på jobben, i hvertfall ikke de siste årene jeg var leder i Rimi.
For da, så er det alltid noe som hefter og avbryter.
Så en butikksjef i Rimi, han kan sjelden sitte ned en halvtime, og ha lunch, sånn som kontorfolk kan, f.eks.
(Magne Winnem, husker jeg, han prøvde å løse det problemet der, ved å sende noen unge kassadamer, inn på spiserommet, for å smøre brødmat til seg.
Men det, det fikk han kjeft for da, av noen assistent-damer, som var litt feminister kanskje.
Så det kan man ikke gjøre, som mannlig butikksjef, i Norge.
Men det er mulig at man kan gjøre det i andre land.
Hvem vet.
Jeg skjønte automatisk det, at jeg ikke kunne sette ei kassadame, til å smøre mat for meg, sånn at jeg kunne få spise i fred.
Da ville det bare blitt bråk.
For det var ikke jobben deres da.
Det skjønte jeg helt av meg selv, uten problemer, at der gikk det en grense.
Men det skjønte ikke Magne Winnem da.
Kanskje fordi han er fra en kristen familie, hvor man er ganske patriarkiske osv. da.
Hva vet jeg.
Men, jeg ville ikke heller ha gjort det sånn.
Hvis det var ei kassadame der da, som av en eller annen grunn.
(Som kanskje virka som en bagatell for meg, som var i ‘Rimi-leder verdenen’, en god del av den tida, et sted som kunne være litt spesielt, avhengig av kolleger osv., for vi var jo et leder-team, i butikkene, ihvertfall i de butikkene jeg var assistent).
Så kanskje kassadama ville ha tulla med brødskivene, og spytta under pålegget, for eksempel.
Hvis man hadde satt ei kassadame, som ikke likte en, til å smøre mat for en.
Så det tenkte jeg aldri på, som en realistisk mulighet engang, å be ei kassadame smøre brødskiver for meg, som butikkleder, siden butikkledere ofte ble avbrutt, av retur i kassa og kunder og selgere osv.
Men Magne Winnem, han regna med at det ville være uproblematisk.
Så her kan man se, at det var en kulturforskjell, (eller hva man skal kalle det), mellom meg og Magne Winnem.
Kanskje fordi at jeg vokste opp med masse, mer eller mindre, feministiske søstre/stesøstre og kusiner og at mora mi nok kanskje var, mer eller mindre, feministisk.
Mens Magne Winnem kanskje vokste opp i en mer kristen og bibeltro familie-verden, i Røyken, (et sted ganske langt fra Berger, hvor jeg bodde, så jeg hadde opprinnelig ikke noe oversikt, (da jeg begynte på skole i Drammen, det året jeg var russ), over hvordan forholdene var ute i Røyken osv., og i de forskjellige familiene osv., der da), hvor ting mer fulgte kristendommens og bibelens regler om dette?
Det er mulig.
Noe sånt var det nok ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men).
Så jeg spiste mye etter jobben da.
Og var på irc.
For jeg var også op, (det betyr operatør, dvs. en slags administrator/sjef da), på den norske irc-kanalen #quiz-show, på EF-net.
Jeg var fast der, i noen år, for det var en av de få norske irc-kanalene, hvor det skjedde noe.
Og jeg hadde ikke så mange gode venner, i Oslo.
Mine søsken og Magne Winnem osv., de var litt sånn strenge og alvorlige, alltid nesten.
Mens på irc, så hendte det at jeg kunne chatte med folk som var litt mer ‘laid back’ da.
Og det var en befrielse for meg.
For det var nesten klaustrofobisk, for meg, syntes jeg, rundt 1995, i Oslo.
For jeg kjente ingen, som hadde et behagelig vesen, som jeg kunne prate med om forskjellig da, syntes jeg.
Men irc løste delvis dette problemet for meg, vil jeg si.
For på #quiz-show og #Oslo og #Norge og #Sol.20ognoe, osv. på undernet, så kunne man noen ganger treffe på hyggelige norske folk.
Og jeg startet også en irc-kanal selv, #blablabla.
For David Hjort fra jobben, og Glenn Hesler, som jeg kjente gjennom tremenningen min Øystein Andersen, i Lørenskog, de fikk også seg internett.
Så da chatta vi på irc-kanalen min da, (eller ihvertfall som jeg startet), #blablabla da.
Og der dukka det også opp, mer eller mindre tilfeldig nesten.
Folk som jeg tilfeldigvis hadde chatta med andre steder da, og som jeg syntes var joviale og sosiale og kanskje hyggelige eller trivelige da.
Eller ihvertfall interessante kanskje.
Eller hva man skal si.
Folk med irc-nick som Tosh, (Torstein Bjørnstad, fra Trondheim), Cilla, (Janniche Fjellhaug, fra Nattlandsfjellet, i Bergen), Zera, (Linda Wold, fra Halden).
Og også en kar, fra ‘Strile-landet’, (det vil vel si ‘bonde-landet’, på vanlig norsk, og ikke Bergensdialekt), rundt Bergen, som kalte seg ‘Wasted’ vel, eller ‘Wazted’, eller noe sånt.
(Pluss at folk som var bekjente av enten David Hjort eller Øystein Andersen/Glenn Hesler, de kunne også stikke innom den kanalen, noen ganger, og bare si ‘hei’ kanskje.
Noe sånt).
Han var fra et sted som het Ågotnes.
Og han syntes jeg da, at jeg nesten burde oppføre meg litt høflig mot da.
Siden farmora mi het Ågot, nemlig.
Han, og noen kompiser, de kjørte også inn til hun Cilla, i Bergen.
Husker jeg at de prata om, på #blablabla, at de skulle gjøre en dag.
Uten at jeg fikk med meg, hva som skjedde i detalj da.
Men men.
Så kanskje det er de folka i Ågotnes, som driver å tuller meg meg nå, tenker jeg.
Hvem vet.
Jeg vet ikke helt hvor jeg har de folka, så jeg vet ikke helt hva jeg skal synes om det.
Men men.
Han Wazted, han hadde forresten kutta av ledningene til de elektriske kirkeklokkene, til kirka i Ågotnes.
Og var litt som en legende der, (skjønte jeg), på grunn av det.
For det var en søndag morgen da, som han var fyllesyk osv.
Og da hadde han blitt irritert på kirka, (som var like ved huset dems da, var det vel), og kutta av ledningene til kirkeklokkene der da.
Så det var en litt artig historie, fra 90-tallet vel, husker jeg at jeg syntes da.
(Det var litt artig for meg, å høre om hva som skjedde på et sted som het Ågotnes, (husker jeg at jeg syntes), siden farmora mi het Ågot, og var nesten som en mor for meg, ihvertfall noen år, under oppveksten min, på 70 og 80-tallet da.
Siden min egen mor, kanskje var litt kald, som person, så var det litt artig syntes jeg, å ha en ganske snill, (vel), farmor, som het Ågot da.
Så derfor syntes jeg det var artig, med det navnet, Ågotnes, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på).
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Her kan man se det, at Ågotnes, det ligger ganske fint til, (må man vel si), på en øy, like utenfor Bergen:
PS 6.
Jeg lurer på om han ‘Wazted’ egentlig het Ove.
(Det samme som fetteren min, Ove Olsen, fra Son).
Lurte jeg på såvidt nå.
(Jeg mener å huske det, at hu Cilla, en gang nevnte det, ihvertfall.
Men men).
Bare noe som plutselig dukket opp i underbevisstheten her nå.
Mer eller mindre tilfeldig vel.
Så da er det kanskje mulig å spore opp han, hvis det er riktig.
Vi får se om det er mulig.
Vi får se.
PS 7.
Man kan også se det, at øverst til høyre, på kartet over Bergen.
Der ligger Ytre Arna, hvor de har en kopi av Berger kirke.
Siden Jebsen-slekten, hadde to ‘fabrikk-byer’.
Både på Berger på Østlandet, og i Ytre Arna, på Vestlandet.
Faren min, han likte ikke Jebsen-kirka, på Berger.
Antagelig siden han het Arne.
Og siden Jebsen-kirka hadde en kopi, i Ytre Arna?
Kanskje det finnes en dame der, som heter Arna, som er litt som min fars tvilling?
Det skulle vel kanskje ikke forrundre meg, nå i vår moderne og kanskje noen ganger litt overnaturlige verden(?)
Hvem vet.
Vi får se.
PS 8.
Nå er jeg ute på Ågotnes der, og leiter etter han Tor-Ove Angeltveit, som jeg lurer på om er han ‘Wazted’, fra #blablabla, på irc.
Vi får se om jeg klarer å finne han, der ute.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 9.
Jeg lurer på om det her er ‘kyrkja’ til ‘n Wazted.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 10.
Er det her ute i Ågotnes/Fjell der, på Sotra, (ved Bergen), lurer jeg:
– De seks forrige gangene jeg har lagt ned en avdeling har det vært med blandede følelser og vemod. Det er ikke det samme denne gangen, sa sjef for Distriktskommando Østlandet, gnerelmajor Johan Brun, i sin tale til de fremmøte på Terningmoen fredag 6. september.
Av kaptein Bjørn Myrseth, presse- og informasjonsoffiser i Kamp UKS
Elverumske skiløberkompani viste seg fram i "ny drakt" for de skuelystne på Terningmoen. Foto: Kamp UKS
DK-sjefen hadde det formelle ansvaret for selve nedleggelsen, og avsatte i samme anledning, brigader Ove Strømberg, formelt som Regimentsjef og Infanteriinspektør.
Historisk Regimentets stabsjef, oberstløynt Tore Røstad, fortalte regimentets nesten 350-årige historie i både ord, musikk og bilder til de fremmøte. Regimentsjefer, tidligere infanteriinspektører og samarbeidspartnere, i tillegg til representanter fra interesseorganisasjoner, stat og kommune, var på plass på Terningmoen.
Men dette var ikke anledningen til bare å se på fortiden, fremtiden stod også i fokus. Oberst Brænd fra Prosjektgruppen Østerdal garnison, fortalte om planene for garnisonen. Terningmoen vil i løpet av de to neste årene få en betydelig ansiktsløftning, noe de ansatte i garnisonen så ut til å like.
– Festens dag – Jeg lurte en stund på hvilket flagg jeg skulle heise på en slik dag som dette. Jeg var en stund inne på tanken å heise stormflagget, men falt ned på å heise festflagget, sa regimentsjef Strømberg, i sin avskjedshilsen til mannskapene og de ansatte
. – Det er nemlig en festens dag. Vi skal inn i en ny æra for Infanteriet og Terningmoen, og jeg ønsker dere alle lykke til med fremtiden her på Terningmoen, sa Strømberg som går inn i pensjonistenes rekker til høsten.
Sjef for Distriktskommando Østlandet, generalmajor Johan Brun, stod for nedleggelsen av Oppland regiment. For det fikk han blomster av MP'en på Terningmoen.
KampUKS er fremtiden
Brigader Robert Mood har formelt overtatt det operative ansvaret for Østerdal garnison tidligere denne sommeren da troppeartene ble samlet inn i det nye Kampvåpenet. Avdelingen heter Kamp UKS, eller Utdannnings- og kompetansesenteret for Kampvåpenet. Dog er det praktiske arbeidet med en kontrollert nedlegging av en slik avdeling krevende og det tar enda et par måneder før han har overtatt det administrative ansvaret for Artilleriregimentet og Ingeniørregimentet, som inngår i det nye Kampvåpenet, i tillegg til Infanteriregimentet og Kavaleriregimentet.
Da jeg avtjente verneplikten, på Terningmoen, fra juli 1992 til juni/juli 1993 vel.
Så var Terningmoen spesiell, på den måten, at man ikke hadde MP-er, (altså militærpoliti), der.
Men, i artikkelen ovenfor, (fra Forsvarets nettsider), så kan man jo se det, at militærpoliti, det har man da startet med, etter det, at jeg hadde førstegangstjenesten der, i 1992 og 93 da.
Så Geværkompaniet, det var ihvertfall ganske spesielt, på den måten at det var en stående styrke.
Vi ble regnet som en stående styrke, i Nato.
Som kunne brukes i krig da.
(Hvis svenskene skulle angripe, kanskje.
Vi var ganske tøft trent, så vi hadde nok antagelig stagga de ganske lenge.
Vi var tre tropper da, med infanterisoldater, (med kanonlag, i hver tropp).
Og også en jegertropp, som også var ganske tøffe da).
Så det var nesten som Garden kanskje.
Bare med mindre marsjering, osv.
Men kanskje vi hadde mer skyting?
Vi fikk ihvertfall høre det, (av løytnant Sverre Frøshaug, tror jeg det var, en ganske kjent skytter, som har vunnet flere mesterskap osv., så jeg på nettet vel), at alle vi som var der, også kunne ha vært i Garden da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men det nye KampUKS, det har jeg ikke hørt noe om, skal jeg være ærlig.
Men det er bra at de ikke har lagt ned alt innen Forsvaret, rundt Elverum, er mitt første inntrykk.
At ikke alt bare er Telemark-bataljonen, liksom.
Selv om jeg ikke kjenner til det KampUKS, så særlig, må jeg ærlig talt innrømme.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om KampUKS.
Det at man ikke legger ned Terningmoen leir, på tross av at Forsvaret har blitt kraftig redusert, også i Sør-Norge.
Det tyder vel kanskje på at Terningmoen, (og Oppland regiment/Geværkompaniet), var der hvor man hadde best militære tradisjoner, i Sør-Norge?
Geværkompaniet, Terningmoen, hvor jeg avtjente verneplikten, som Geværmann, i infanteriet da, (med mye gåing og skigåing osv.), det var visst også del av en kuppberedskap, som man hadde, på, (eller like før), den tiden da jeg avtjente førstegangstjenesten der da.
Så kan det stemme det, at vi var i en kuppberedskapsstyrke, vi som avtjente førstegangstjenesten i infanteriet, på Terningmoen.
For, det hendte, en gang iblant, at det kom noen forskjellige offiserer da.
(Antagelig daghavende offiser).
Og det han gjorde da, det var å telle, nøyaktig hvor mange soldater, som var på brakka, etter tjenestetiden.
Altså på kvelden da.
Sånn at de visste nøyaktig hvor mange folk, de kunne disponere, til enhver tid.
Det var vel fordi, at mange soldater, på Terningmoen, de bodde i, eller ved, Elverum.
Så det var ikke sånn, at alle soldatene, sov på brakkene.
Noen kjørte også hjem hver kveld.
Men det ble litt langt, for oss som bodde i Oslo.
Men vi dro hjem hver helg da.
Det fikk vi lov til.
(Hvis det ikke var øvelser osv. da.
Noe det var en god del av.
Vi hadde vel 30-40 døgn i knappetelt, eller noe sånt.
Og det var ganske jevnt fordelt, på årstidene.
Vi var på øvelse om høsten, vinteren, våren og sommeren.
Og vi var også reserver, for Garden.
For en av deres jobber, var å være disponible for rep-befal/offiserer, ved Kongsberg.
Og der var vi en eller to ganger mener jeg, (ihvertfall en gang), når noen rep-offiserer, gikk omveier med oss, på en ganske kjedelig øvelse, som vi var på der.
Ved et fjell som han rep-offiseren sa het Barmen, mener jeg å huske.
Men men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og kunne også hende, at det gikk alarm, midt på natta.
Og da måtte vi ta på oss uniform og GRU, (feltspade, magasintasker og bajonett, osv)., og ta med AG3-en osv.
Og da ble det sjekket hvor raskt alle var ute på troppens faste stillinger da.
Som vi hadde, rundt ved Terningmoen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Og Østerdals-depoet, var også på Terningmoen da.
Så en av våre mange jobber, var nok også å beskytte Østerdalen da, under en eventuell krig.
For Østerdalen, den er viktig, fordi den og Gudbrandsdalen, mener jeg.
De to dalene, de forbinder Sør-Norge med Trøndelag.
Så derfor er det viktig, å ha militæret i Elverums-området.
Så det er mulig at svenskene ikke liker det, at det står soldater, ganske nærme svenskegrensen, i Elverums-traktene.
Men, det tror jeg er viktig, av flere grunner.
Oppland regiment, hadde jo en 350 år lang historie.
Og det å ha en militærbase ved den sørlige inngangen til Østerdalen, det tror jeg er viktig.
Selv om jeg ikke er noe ekspert på det her.
Men det er jo en del av selvråderetten til Norge det, at vi kan ha styrker hvor vi vil ha dem.
Og det er greit å ha en styrke rundt Elverum, også i tilfelle det skjer noe spesielt i Oslo, (eller andre steder på Østlandet).
For da kan den styrken i Elverum, raskt komme seg ned til Oslo, og rydde opp da.
(For vi fikk ganske tøff trening, så det hadde vi nok klart.
Men men).
Men jeg håper ikke det er sånn, at jeg blir tulla med, av EU, fordi EU, dvs. svenskene og tyskerne, ikke liker at Oppland regiment, har vært i krig mot både svenskene og tyskerne, opp gjennom historien.
Mine rettigheter, som EØS-borger, skal jo ikke bli begrenset noe, av hvor jeg avtjente førstegangstjenesten, mener jeg.
Men men.
Men det er nok mye sykt i verden.
Kanskje spesielt i Sverige og i Tyskland?
(Bare tuller).
Men jeg får ihvertfall ikke håpe, at det er noe sånt, som er tilfelle.
For det var vel ikke akkurat snakk om invitasjon til middagsselskap, den gangen jeg var der.
Winnem inviterte meg ofte dit, men det var ikke så ofte jeg hadde lyst til å dra dit.
Dette var etter at jeg hadde fått problemer på jobb som butikksjef i Rimi, på Rimi Kalbakken osv.
Og Winnem dro meg også med i akebakken, med han og dattera si, som var kanskje 5-6 år da.
Hvor han prata med en purk osv.
Og klagde på at jeg hadde på meg ‘Oslo-klær’.
Så det var en ganske surrealistisk opplevelse, det besøket der, hos Winnem og dem, synes jeg.
Jeg synes at Winnem gjorde det greiene der feil, etter at han gifta seg.
Det kamerat-greiene.
For han slutta helt å drikke.
Så han ville aldri f.eks. møte meg, i Oslo, og gå ut og ta en øl.
Neida, selv om han var veldig sånn, at han likte å gå på byen, når vi var sånn 18-19 år gamle, osv.
Men han forandra seg fælt.
Og jeg måtte ut dit, og passe dattera hans, når kona hans, skulle føde sønnen deres.
Og da, så kunne de ikke dra til Drammen sykehus, (som var nærmest), skjønte jeg på Winnem.
Men de måtte dra til Ullevål da.
(Hvis jeg husker riktig).
Kanskje det var derfor at han sønnen fikk hjertefeil?
Hva vet jeg.
Og da jeg skulle passe dattera hans.
Så gjorde Winnem et poeng av, at det var pornofilm, på TV1000.
(For han hadde parabol da).
For det var om kvelden, det her.
Han kom vel ikke hjem, før ut på natta, mener jeg.
Og da syntes jeg nesten at jeg måtte kikke litt på den pornofilmen.
(Siden Winnem hadde nevnt den.
Og siden det ikke var så mye annet bra på TV.
Og siden jeg lurte på hvordan de pornofilmene, på TV1000 var.
For nysgjerrighetens skyld.
For hvordan pornofilmer de hadde lov å sende, i Norge osv.
For det hadde jo forandra seg, på 80-tallet og 90-tallet osv.
(Grensene ble jo mer og mer liberale, for hvor grov porno, som man hadde lov å vise, på parabol, i Norge.
Så jeg var litt nysgjerrig, på hvor grov porno, som de faktisk sendte, på TV i Norge, mot slutten av 90-tallet, eller hva det var.
For jeg hadde ikke fulgt med så særlig bra på det, akkurat.
Men men).
Og jeg var ikke vant til å ha den kanalen selv, siden jeg hadde Canal Pluss da, (i noen få år ihvertfall, fra ca. år 2000 vel), og Janco, eller hva det skifta navn til, etterhvert, inne i Oslo).
Og det var faktisk en ganske bra pornofilm også.
Bedre enn sånn jeg kan huske at de på Canal+ var.
For jeg hadde også parabol, inne i Oslo, et par år.
Og jeg hadde ny TV og video og DVD og nytt stereoanlegg, og det som var.
Som jeg kjøpte for penger jeg fikk fra en slags livsforsikring, som mora mi hadde, da hu døde, i 1999.
For TV og stereoanlegg osv., var fra da jeg bodde på Bergeråsen, på 80-tallet.
For jeg hadde aldri så særlig god råd, de årene jeg bodde i Oslo.
Og PC-en jeg hadde da, var moden for å oppgraderes og.
Det samme var mobilen min.
Og bilen var det ofte noe galt med.
Så pengene fløy, når jeg fikk den livsforsikringen, etter mora mi, det er helt sikkert.
Siden det var den første gangen, i livet mitt, som jeg hadde noe særlig penger da.
Og da kjøpte jeg også klær og sånn da.
Og da forsvant litt av mindreverdighetskompleksene jeg hadde hatt, under hele 90-tallet, mens jeg bodde i Oslo, siden jeg alltid hadde vært en litt fattig student og vernepliktig og Rimi-medarbeider, uten noe særlig penger å rutte med, og også uten noe særlig garderobe, å skryte av, akkurat.
Jeg var jo fra Strømm, og der var det ikke det å ha en skikkelig svær garderobe, med masse moteklær osv., som stod høyest i kurs.
Jeg fikk ikke så mye klær heller, og måtte ofte bruke faren min sine sommerskjorter, når jeg var på ferie hos bestemor Ingeborg, om somrene, midt på 80-tallet.
Og også på skolen, på Sande VGS.
Men men.
Men Magne Winnem, han ble en festbrems, av de sjeldne, etter at han ble gift.
Men han skulle hele tida ha meg ut til Spikkestad, for å se på video.
Enda jeg hadde ny TV selv, med PC-en kobla til TV-en og stereoanlegget.
Og jeg var flink til å finne filmer på nettet, som jeg noen ganger spilte på full guffe, på TV-en da.
Som f.eks. den xXx-filmen med han kjente action-skuespilleren.
En film som Rougseth fra HiO IU, så hos meg.
Og da kom plutselig broren min Axel, på besøk, og fortalte en ‘pakkis-vits’, husker jeg.
Så det var vel litt spesielt, at han plutselig skulle dukke opp på døra mi.
Uten forvarsel.
Hadde noen ringt han og sagt at jeg hadde besøk?
Hvem vet.
Vi får se.
Så Winnem, han ble sjelden med ut på kino eller byen, i Oslo, (bortsett fra en gang, når han ville se Matrix 2, på Klingenberg).
Jeg måtte kjøre ut til Spikkestad.
Hvor det var litt kjedelig for meg, for jeg hadde et ganske hektisk liv, inne i Oslo.
Så det var litt døllt, vil jeg si.
Og spesielt da, når man fikk servert rester, og måtte være med i akebakken, osv., for å kunne preike, eller ikke være uhøflig, og dra hjem med en gang.
For Winnem hadde så mye annet å gjøre.
En sjelden gang, da han skulle møte meg i Oslo, før jeg dro til Syden, i 1997 vel.
Så han hadde han med en av ungene sine, i barnevogn, som han rulla på, gjennom gatene på Majorstua.
Så han kombinerte sosialt samvær med kamerater, med familieplikter da.
Så der i gården var det ‘multi-tasking’ da.
Men sånne byturer, som vi pleide å ha mange av, på 80 og 90-tallet.
Det stoppa helt opp.
Så etter at Magne ble sammen med Elin, på begynnelsen av 90-tallet, så ble han som en helt annen person, vil jeg si.
Han satt liksom ikke av tid, bare til kamerater.
Til å gå ut på byen eller spille biljard, for eksempel.
Ikke ofte ihvertfall.
Men han ville ha tidligere kamerater fra russetida og Danmarksturer osv.
Sånn som meg.
Hjem til han og familien hans.
Og det ble kanskje litt dumt, mener jeg da.
Jeg tror heller, hvis jeg hadde vært Winnem.
At jeg hadde spurt Elin, om det var greit, at han ble med Erik ut på byen i Oslo, og tok noen øl, noen få ganger i året.
Og kanskje campa hos meg, sånn som han pleide å gjøre, den første tida jeg studerte i Oslo, osv.
Men Winnem, han fikk en eller annen litt rar og kjedelig sykdom, eller noe sånt vel.
Som gjorde at han ikke kunne røre alkohol lengre.
Så det var kanskje litt kjedelig da.
Så da hadde han ihvertfall en unnskyldning.
Selv om jeg syntes at det kameratskapet kanskje tapte seg, og kanskje ble litt mer døllt.
Men men.
Det var vel kanskje ikke Winnems feil, at han skulle få en sånn slags sykdom, hvor han ikke tålte alkohol, osv.
Noe som vel kanskje er litt nedtur, i Norge, hvor så mye av det sosiale, med kamerater osv., ofte innebærer litt drikking av alkohol.
Men men, sånn er det, noen ganger er ting litt kjedelige, må man vel si, av forskjellige grunner.
En gang på midten av 90-tallet, så satt jeg og søstra mi, og Monica Lyngstad, fra Røyken, og så på video, hos Ungbo, på Ellingsrudåsen.
Det var min TV og min video vel, som jeg hadde satt ut i stua.
For de soveromma der var ganske små.
På kassetten vi tilfeldigvis så på, så var det noen musikkvideoer, som jeg hadde tatt opp mye før jeg flyttet til Ungbo.
Men så kjøpte jeg meg to nye VHS-videospillere, like godt, (to ganske billige), når den videospilleren, som jeg lånte bort, til Magne Winnem, mens jeg var i militæret, slutta å virke, (for han hadde brukt den så mye, virka det som, mens jeg var i militæret. Så den ga dårlig bilde, etter at jeg fikk den tilbake, av Magne Winnem. Den var som et vrak nærmest, vil jeg si. Så advarsel mot å låne bort ting til han. Men men).
Så kopierte jeg masse videoer etter hverandre da, på en ny kassett.
Og da satt jeg vel og så på musikkvideoer da.
Så dukka søstra mi og Monica Lyngstad opp der.
De var kanskje pussa av rødvin, som de pleide å drikke.
Og tjall da.
Monica Lyngstad, sov over på sofaen, i stua på Ungbo, en gang, og da måtte hu røyke sånn ‘natta-hasj’, eller hva de kaller det, før hu skulle legge seg.
Så sånn var det.
Men men.
Så så vi på den kassetten.
Og da hadde jeg tatt opp et U2-program, fra svensk TV.
Og de viste bare ca. halve den U2-musikkvideoen ovenfor, ‘Gloria’.
Så hele den videoen var ikke på video-kassetten, som vi så på.
Men hun Monica Lyngstad var så glad i den sangen da.
(Hvis det ikke var Cecilie Hyde, som var der.
Det går ann å blande de, for begge dem gikk alltid med svarte klær, for eksempel.
Og begge var i den samme gjengen, (Depeche Mode/Lyche-gjengen), i Drammen.
Selv om søstra mi, hu hadde vel kutta ut Cecilie Hyde, på den her tida, mener jeg.
Så det var nok hu Monica Lyngstad, som det her er om.
Men men).
Så skreik hu Monica Lyngstad ut da.
Og klagde og hylte, fordi jeg ikke hadde tatt opp hele den U2 musikkvideoen da.
Men det her var jo musikk jeg tok opp mange år tidligere.
(Mens jeg bodde på Abildsø, var det vel.
For det var vel ikke helt tilbake til da jeg bodde på Bergeråsen?
Hm.
Eller var den Utah Saints-videoen f.eks., fra da jeg bodde på Bergeråsen tro.
Hm.
Vi får se).
Før jeg hadde jobba på OBS Triaden i Lørenskog, og før jeg hadde vært i militæret i Elverum osv.
Så jeg syntes bare at hu der Monica Lyngstad, var ganske dum og litt plagsom.
Så jeg gadd ikke å si noe i det hele tatt.
Men jeg kom på det her da, når jeg tilfeldigvis så at den U2-videoen, var på YouTube nå, mens jeg egentlig så gjennom noen Coldplay-videoer, (med noen sanger, som jeg pleide å høre på, da jeg studerte i Sunderland, osv).
Men men.
Bare noe jeg tilfeldigvis kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og nå kom jeg på noe mer og.
Og det var at Monica Lyngstad, hu var ikke så snill, når hu var på besøk hos søstra mi, på Ellingsrudåsen.
Vi tre gikk ned til Torgbua.
Og der stjal Monica Lyngstad, en gauda-ost, var det vel.
Norvegia-ost, da sikkert, til 30-40 kroner sikkert.
Det er greit at det var dyrt der, på Torgbua.
Men da kunne dem kanskje heller ha gått på Prix eller Rema da.
Istedet for å stjæle.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så en advarsel for hu Monica Lyngstad.
Ihvertfall hvis dere har hvit-ost, (som mora mi kalte det), i kjøleskapet.
Jeg sendte en anmeldelse av Magne Winnem, for mordbrann, til Politiet i Drammen:
Gmail – Anmeldelse av Magne Winnem for mordbrann
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Anmeldelse av Magne Winnem for mordbrann
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, Aug 29, 2010 at 8:56 PM
To:
post.sondre.buskerud@politiet.no
Hei,
jeg gikk i 3. klasse, på Gjerdes VGS., i Drammen, skoleåret 1988/89.
Og en av mine klassekamerater, det var Magne Winnem, fra Røyken.
Jeg flytta til Oslo for å studere, og Winnem var ofte på besøk hos meg i Oslo, for vi festa mye sammen i russetida osv.
Selv om Winnem nesten var kristenruss, må man vel si.
Men men.
Jeg var forlover for Winnem, da han gifta seg med ei som heter Elin, fra Skarnes, i 1993.
Og et par år seinere, så flytta de fra Bergkrystallen i Oslo, til Spikkestad.
Winnem fikk seg en stor villa der, enda han ikke hadde noe formue, da han flytta til Oslo, bare noen få år tidligere.
Ikke noe særlig formue, ihvertfall.
Men, jeg husker at han klagde til meg, på de sosialbeboerne, som bodde i nabohuset der, like etter at han hadde flytta til Spikkestad.
Og så går det noen år, og så brenner det huset ned.
Jeg vet at Winnem er nesten som i en gjeng, med Morten Jenker, og noen tøffinger fra Røyken.
De fikk nesten sjokk av meg, da jeg festa med de, på Bergkrystallen, hos Winnem, nyttårsaften 1992.
Da kjørte han ene Winnem-kameraten, fra Røyken vel, i fylla, ned til Oslo sentrum.
Og seinere på kvelden, så klenga ei flatbrysta dame på meg, med ei venninne, på Scotsman i Karl Johan, hvor følget ville.
Og en Winnem-kamerat, som var veldig tøff, han hang seg på oss tre, i en taxi.
Så gikk de damene av på Alfaset, eller noe.
Og da måtte jeg la han kameraten til Winnem ligge over på sofaen, på Ungbo, på Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde da.
Men det var noe som skjedde i fylla.
Jeg var ikke helt meg selv, for jeg skjønte ikke hvorfor han kameraten skulle kjøre i fylla.
Det ble ikke forklart for meg, på noen forståelig måte.
Men men.
Etter militæret, så jobba jeg i Rimi, (hvor Winnem ansatte meg, deltid, etter problem på OBS Triaden, med ei ny sjef der).
Jeg ble bedt på fest hos Jenker, som var nabo med Winnem, på Bergkrystallen, i Avstikkern.
Jeg jobba hele lørdagen som leder eller vanlig ansatt.
Så tenkte jeg, at jeg måtte vel dusje før jeg dro på fest, og ta på meg reine klær, og slenge fra meg Rimi-tøyet, fra Rimi Nylænde, på Lambertseter.
Så jeg dro tilbake til Ellingsrudåsen, og så dro jeg tilbake til Lambertseter, og Bergkrystallen.
Men da ringte jeg på og ringte på, hos han Jenker, men ingen åpna.
Jeg skjønner det sånn nå, at de tulla med meg, for jeg hadde jo nettopp vært et år i infanteriet.
Og gått på klatring på Tøyen, med Winnem osv., som dro meg med dit, Tyreli, het det vel.
Så jeg klatra bare opp balkongene, der Jenker bodde.
For jeg var i så bra form fra militæret.
Og de balkongene var sånn, at man bare kunne falle ned en balkong, sånn som jeg skjønte det.
Det var ganske enkelt å klatre opp.
Jeg hadde stått der lenge, og ringt på, og det ville vært nedtur, og kjedelig å bare måtte dratt tilbake til Ellingsrudåsen.
Og dem hadde ikke høy musikk på, da jeg gikk inn der.
Men da ble dem sure på meg.
Eller skremt av meg.
Og spurte hva jeg syntes om EU osv., (dette var like før EU-valget, i 1994 vel).
Og om hvorfor jeg syntes Norge burde gå inn i EU, og sånne ting.
Det var også noen damer, der mener jeg å huske.
Og jeg har også vært med den gjengen der, og Winnem, på et utested ved Solli plass.
Og de kameratene til Winnem de hadde damer hele tida, virka det som for meg.
Og ei hinta og tulla, om det var noe med han, som hun burde vite om.
Og jeg og Winnem gikk god for han kameraten, for jeg hadde ikke hørt noe, ihvertfall.
Men men.
Og Winnem hadde visst vært på hyttetur/slalomtur med dem, i Hemsedal, eller noe, påsken 1990, var det kanskje.
Og da hadde visst ei venninne av dem, gått rundt med en sånn body, som var for stor, sånn at man så fitta, sa Winnem.
Dette husker jeg at Winnem prata om, det første året jeg bodde i Oslo, og leide en hybel på Abildsø, i første etasje, hos et eldre ektepar, som het Jorås der, i Enebakkveien 239 B vel.
Og det året skulle også Winnem på Rimi julebord.
Og jeg fikk i lappen før i 1995, selv om jeg tok kjøretimer i Drammen, men ble tulla litt med der, av den kjøreskolen som er vel den matbutikken, på Strømsø, i Tordenskioldsgate, det supermarkedet der, ved en bensinstasjon.
Og vi hadde drikki, så jeg var ganske full.
Og plutselig sier Winnem, at jeg, (som bare hadde hatt kjøretimer, men ikke hadde lappen, og var full).
At jeg måtte kjøre Winnem, for han måtte ikke komme for sent, til Rimis julebord.
Så jeg syntes jeg måtte hjelpe Winnem siden det var noe viktige jobbgreier.
Jeg var jo full, så jeg tenkte meg ikke helt om.
Og kjente jo bare Winnem fra vgs., året før, i Drammen, og visste ikke at han hadde sånne 'nykker', om å kjøre i fylla, osv.
Men men.
Han sa jeg måtte kjøre han til bensinstasjonen på Abildsø, like ved, og der hoppa han av, for å ta en taxi.
Han hadde en litt dau Volvo, 'bybil', som han eide sammen med faren og broren, var det vel.
Og i krysset, på vei tilbake til Enebakkveien, så kom det en 'jævel', i veldig rask fart, i motgående felt, så det var så vidt at jeg unngikk å kræsje med den bilen, for det her var i oppoverbakke, og med en dau Volvo, og jeg hadde ikke lappen, og kjørte i fylla.
Jeg hørte jo bråket fra motoren på den bilen, så jeg ga på litt ekstra gass da, så gikk det akkurat greit, at jeg kom meg over veien, før den andre bilen kom i full fart, uten å ha hatt muligheten til å stoppe vel.
Men men.
Så han Winnem, han har et image av å være en som ikke drikker, for eksempel.
Ihvertfall nå.
Men jeg lurer på om han er i noe illuminati eller Ku Klux Klan, eller B-gjengen, eller noe.
For jeg har sett de gjengfolka han henger med, fra Røyken-området, men jeg husker bare navnet på han Jenker, (som jeg ikke vet hvor er fra egentlig, men han jobber på hovedkontoret til Rimi, med noe revisjon av Rimi-butikker, og var nær kollega med tidligere Rimi-direktør Johannes Hagen, virka det som for meg, (for de to stod liksom litt sammen), i en pause, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i år 2000).
Jeg lurer på om den 'gjengen'/det miljøet, som Winnem er i.
At de har hatt kontakter i brannvesenet også, og kanskje kjent han som overlevde den brannen i sosial-boligene på Spikkestad.
Også har dem bare latt de andre brenne opp.
For dem synda mot en dødssynd da kanskje, siden de sov lenger enn til kl. 10.
(Det er visst en dødssynd å være b-menneske muligens, i noen trangsynte folks øyne kanskje.
Hvem vet).
Også har noe slags kristen-mob, kanskje, brent opp det huset.
Også har Winnem visst om dette.
Og kjøpt villa på tilbud, fordi nærmeste nabo, var sosialklient-huset.
Midt på 90-tallet.
Også har kristen-moben, brent opp det huset og de sosial-klientene, som bodde der.
Også steg huset til Winnem i verdi, og han slapp å bekymre seg for at ungene sine skulle leke ute blant fylliker og det som var.
Jeg mener, hvorfor kjøpte Winnem hus der, hvis han mislikte at det bodde sosialklienter like ved?
(Som jeg husker at han prata om, like etter at han flytta dit).
Nei, dette henger ikke på greip, synes jeg.
Så jeg lurer på om han Magne Winnem har vært med på noe mordbrann der.
Og jeg var jo forlover, i hans bryllup, blant annet.
Så da har jeg liksom gått god for han.
Men jeg har jo bare kjent han, siden 1988.
For han var fra Røyken i Buskerud, og jeg var fra Berger i Vestfold.
Så jeg kom på datalinja, i Buskerud, siden jeg hadde gode karakterer, fra Sande VGS.
Og det var en samarbeidsavtale, på den tida, mellom Vestfold og Buskerud, hvor de ti beste søkerne, fra Sande, kunne gå på VGS., i Drammen, siden det var bedre utvalg, i linjer der.
Og Winnem han dro meg også med på Gulskogen-senteret, for se på klær(!), i Matte-valgfag timene, på Gjerdes VGS.
En eller to ganger.
Så han virker kanskje som mors beste barn, siden mora hans var kristen osv.
Og de sikkert har et bra rykte i Buskerud, faren var jo i kommunestyret, og det som var vel.
Men jeg tror ikke at Winnem egentlig er mors beste barn.
Jeg så han med ei lagerhjelp-jente, på et julebord, i Rimi, i 1993 eller 1994, i Bekkelagshuset.
Etter at han hadde gifta seg, og jeg var forlover.
Det var ei jente i 17-års alderen vel, som Winnem var sjef for, på Rimi Karlsrud, i Oslo, hvor han var butikksjef da.
Så den var også litt drøy, husker jeg at jeg syntes.
For de to satt helt alene, ved utgangen der.
Så det virka ihvertfall litt på kanten, siden jeg var Rimi-kollega og forlover, mener jeg.
Og da fikk litt sjokk, så jeg gikk tilbake inn igjen, og drakk mer.
Og så dum ut, for de andre som jobba på Rimi Nylænde, hvor jeg da var assisterende butikksjef vel.
Noe sånt.
Så jeg lurer på om godeste, (eller værste?), Winnem, har vært med på å brenne noen sosialklienter, i nabohuset hans, på Spikkestad, for å øke prisen på egen eiendom, og for å slappe av, med tanke på at hans unge datter og hans enda yngre sønn, skulle kunne gå ifred, blant de 'fyllefantene' der, dvs. sosialklientene i nabohuset hans.
Jeg synes ihvertfall at jeg har en plikt til å melde fra om dette, siden jeg ikke ville blitt forundra, hvis det var sånn her, som dette hang sammen.
Så derfor synes jeg det er mest ansvarlig å anmelde dette.
Jeg ønsker gjerningsmannen/gjerningsmennene tiltalt og straffet.
Jeg hjalp han en gang, med noe datagreier, da han bodde på Kolbotn.
(Jeg prøvde ihvertfall å hjelpe han.
Jeg husker ikke akkurat hva det var, som han trengte hjelp til.
Men jeg syntes det var spesielt at han ba meg om hjelp.
Litt ihvertfall.
For vi kjente vel ikke hverandre så bra).
Men men.
PS 2.
Coca-Cola delte ut gratisbilletter, til Fotball-EM, til oss Rimi butikksjefene, da vi hadde PØF, (Per Øivind Fjellhøy), som butikksjef, sommeren år 2000.
PØF sa at jeg måtte snakke med Coca Cola, så ville de gi meg gratisbillett, til Fotball-EM, i Belgia og Nederland, var det vel.
Men, jeg hadde mye annet å drive med den sommeren.
(Jeg hadde ikke hørt om dette engang, før PØF nevnte det.
Og jeg pleide å bestemme ferien min selv og.
Jeg syntes ikke at sjefen min skulle bestemme hvor jeg skulle dra på ferie.
Da ble litt av gleden med å ha ferie borte, syntes jeg.
Så å dra på noe slags ‘PØF/Coca-Cola’-sommerferie.
Nei, det ble bare som et herk og et mas for meg.
Så det frista ikke i det hele tatt.
Jeg syntes det var nok å ha PØF som sjef, når jeg jobba.
Jeg ville ikka ha PØF som sjef, på fritiden min og i feriene også.
Da ønsker jeg derimot å koble av fra jobb.
Men det tror jeg ikke at PØF skjønte.
Han ville også at jeg skulle sende lønningene på e-post til han, hjemmenfra.
(For vi hadde ikke e-post på Rimi-ene da).
Så PØF ville være sjefen min 24/7, hver dag, hele året, virka det som for meg.
Mens for min del, så var Rimi bare en slags plan C for meg.
Jeg ville egentlig heller jobbe med data eller kontor.
Så butikk, det valgte jeg bare, fordi det var vanskelige tider, på begynnelsen av 90-tallet, da jeg var ferdig med militæret.
Så det var ikke sånn, at jeg hadde noe ønske, om å være noe slags ‘Rimi-Erik’, hver time av døgnet, hele året.
Nei, jeg satt pris på å koble av fra jobben, for å hente krefter og få litt fred fra ‘Rimi-universet’.
Så jeg satt pris på å bare være en vanlig kar, på fritiden min og i ferier, og ikke leve i noe slags Rimi-verden da.
Men det aksepterte antagelig ikke han Fjellhøy, tror jeg.
Han ville vel gjerne eie sjela mi og.
Han nøyde seg ikke bare med de timene jeg hadde som arbeidstid.
Han skulle liksom eie meg hver time, hver dag hele året, kan det kanskje virke som.
Noe sånt kanskje?
Vi får se hva som skjer.
Vi får se).
Jeg syntes ikke at Fotball-EM var så kult liksom, heller.
(Kanskje hvis det hadde vært Fotball-VM eller OL, for eksempel.
Så hadde det nok frista mer.
Men men).
David Hjort, hadde invitert meg med på Arvika-festivalen osv., den samme sommeren, (år 2000), så det var vel kanskje nok ferie for meg.
(Og Hjort var vel også tidligere ute, med å spørre, enn PØF var).
Jeg hadde også begynt å få noe problemer med rynker osv. og, så jeg prøvde egentlig litt å bli kvitt sånt først og, for selvtilliten min liksom.
For jeg fikk noen sånne litt stygge streker i trynet osv., i Syden, sommeren 1998.
Så jeg var egentlig ikke så hypp, på å dra på så utrolig mye ferie, på den tiden.
Og jeg ville også ha kontroll på økonomien min.
En sånn nesten impuls-kjøretur, til Belgia/Nederland, med hotell osv., det ville jo også, mer eller mindre, fullstendig ha tømt bankkontoen min.
For jeg hadde mye utgifter til mat, (for jeg var veldig aktiv på internett også, så jeg hadde ikke mye tid til å lage mat, (og jeg var mye sliten fra jobb, så jeg hadde ikke så mye ‘ork’ heller), og kokemulighetene var veldig dårlige der jeg bodde, (jeg leide av Rimi, og en som het Karl Fredrik, ville ikke bytte ut kjøleskap/vask/komfyr-møbelet, som var fra 70-tallet, da dette ble ødelagt grunnet at det var gammelt), så jeg brukte mye penger på ferdigmat), og jeg hadde også veldig mye utgifter til bilen, som det stadig var innbrudd i, der den stod parkert, på St. Hanshaugen, og som det stadig var noe galt med, som gjorde at jeg måtte ut med masse penger i reparasjoner, nesten regelmessig).
Så jeg gadd ikke det, å spørre Coca-Cola, om gratisbilletter, til Fotball-EM.
Fordi jeg likte heller ikke å ‘bruke opp’ integriteten min.
Da kunne nok Coca-Cola ha satt aktivitetene hvor de ville omtrent, etter det, for å gi et eksempel.
Så jeg ville ikke ‘selge sjela mi’, som butikksjef for Rimi da.
Så sånt ba jeg aldri om, (fra leverandører osv).
(De gratisbillettene, til Fotball-EM, fra Coca-Cola, de må man vel nesten si, at gikk under det som ble kalt ‘smøring’, i Rimi-verdenen.
Og det ble sett på som en uting.
Og som noe man som butikksjef burde prøve å unngå, å motta noe særlig av.
Smaksprøver, for nye varer, var greit.
Men ikke noe særlig annet, ble sett på som å være greit.
Så de gratis-billettene, til Fotball-EM, fra Coca-Cola, de må man vel kalle smøring.
Uansett om de ble godtatt av min distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, (aka. PØF), eller ikke, mener jeg.
Så sånn var nok det).
Men PØF, (som var sjefen min), han syntes visst at sånt var greit.
Kanskje grunnen til at PØF tulla med meg, (se labelen ‘Rimi-fella’), var det her, med at jeg ikke tagg Coca Cola, om å få graits Fotball-EM billetter?
Hvem vet.
Risvåg, han hadde dratt ned, (med noen andre Rimi-butikksjefer vel), og de hadde blitt stoppa på grensa til Belgia eller Nederland.
Og politiet hadde funnet noe verktøy i bilen deres, og trodd at de var hooligans, så de fikk ikke sett noen kamper.
(Sa Risvåg til meg, da jeg spurte han hvordan det var på Fotball-EM, under Rimi-seminar på Storefjell, høsten år 2000 vel.
Det var på den tida like før jeg skulle bytte til en større Rimi-butikk, nemlig Rimi Kalbakken.
Som PØF hadde spurt meg om da.
Og som jeg godtok, siden jeg hadde jobbet på Rimi Nylænde, i to år da, og syntes jeg hadde fått rydda den butikken bra, og fått den så lettdrevet osv., som jeg trodde jeg kom til å klare.
Så det var liksom ferdig med den utfordringen, Rimi Nylænde, syntes jeg.
Og hadde lyst til å prøve noe nytt.
Men men).
(Det var tøft å jobbe i Rimi, med mye arbeidspress og press fra sjefene oppover i systemet, om å oppnå resultater.
Så Rimi-butikksjefer så ofte litt ‘barka’ ut kanskje.
(Så kanskje det var derfor, at Risvåg & Co., ble stoppa av politiet i Belgia/Nederland, mener jeg).
Men men).
Så kanskje han PØF var i noe mafia styrt av CIA/amerikanerne?
(Siden han var i så god forbindelse med Coca Cola?
Hans ambulerende assistent, (en med lyst hår vel, en såkalt ‘handy-man’.
Han hadde Frutopia-klistremerke, på vinduet sitt, der han bodde, ved Grenseveien vel.
Og Frutopia var også eiet av Coca-Cola, mener jeg, ihvertfall på den tiden.
Det var en Rimi-fest hos han, det året jeg jobba som butikksjef i distriktet til PØF, (år 2000).
Så det var derfor jeg husker det.
Plutselig sovna dem alle, i senga til han ambulerende.
Så det distriktet der, det var noe for seg.
Og Irene Ottesen, hu sovna i en seng på et annet rom.
(Det er mulig at alle bare lot som at de sov.
Hva vet jeg).
Da dro jeg bare hjem.
Da syntes jeg dem var litt spesielle, for å si det sånn.
Selv om dem drikker mye, så var det rart, syntes jeg, at dem sovna samtidig.
Men men).
Og tuller med meg, siden jeg ikke ville tigge Coca Cola, om gratisbilletter, til Fotball-EM, år 2000?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Grunnen til at jeg prøver å få tak i han Risvåg.
(Som holder med Liverpool forresten.
Men men.
Så det var kanskje litt rart at han ba meg om hjelp med PC-en sin, da han bodde på Kolbotn.
Siden jeg holder med Everton, mener jeg.
Men men).
Da Risvåg var butikksjef på Rimi Karlsrud, så fikk han et kursbevis, i posten, fra Rimis hovedkontor, som egentlig var til meg, (som jobba på Rimi Nylænde da).
For et butikksjef-kurs jeg var med på, på hovedkontoret til Rimi, som butikksjef for Rimi Nylænde, på Lambertseter.
Men jeg prøver å ringe han på mobil nå, og da får jeg ikke svar.
Så jeg må nesten prøve å finne en annen måte å spore han opp på.
Vi får se hva skjer.
Vi får se.
PS 4.
Jeg sendte en melding til Risvåg, gjennom AirsoftNorge.net:
Folk tror kanskje, at jeg fikk det lettere enn de andre, da jeg fikk jobb på Rimi Munkelia, ved siden av militæret, rundt juletider 1992.
Ettersom at butikksjefen der, Magne Winnem, var en tidligere klassekamerat av meg, fra den tida jeg gikk tredje året, på Gjerdes VGS.
Men sånn var det nok ikke, dessverre.
Jeg satt stort sett bare i kassa.
Og dette var lørdagsvakter, så det var stort sett alltid noe å gjøre.
Og jeg husker den første varetellinga, som jeg var med på der.
Da måtte jeg telle hele fryserommet, i bare t-skjorta, husker jeg.
(For jeg hadde ikke så mye klær, på den tida, for jeg hadde nettopp vært fattig student, i et par-tre år).
Så jeg hadde vel lagt fra meg jakka mi, et eller annet sted.
Men det er ikke så sjakktrekk å bruke sin egen jakke, innpå et sånt fryserom, i tilfelle det er noe søl der, f.eks., på de forskjellige varene da, e.l.
Men jeg tenkte vel at det gikk greit, siden jeg var mye ute i militæret.
Men Winnem var ganske streng, husker jeg, som sjef.
Han var veldig myndig og alvorlig da, og fleipa sjelden.
Men men.
Nå kjente jeg jo han privat, og da var han nesten lik, men litt mindre alvorlig.
Men på jobb, så var han ganske alvorlig.
Han kunne fleipe privat, men sjelden på jobb.
Men men.
Men jeg tenkte sånn, at kanskje det var derfor jeg fikk frostskade på øret, at jeg var inne på det fryserommet, inne på Rimi Munkelia, for lenge, under en varetelling der, på nyåret 1993.
