johncons

Stikkord: 90-tallet

  • Da jeg jobbet deltid, (må jeg si), med å passe på min yngre halvbror Axel, (som gikk på spesialskole), høsten 1990, så sa han en gang: ‘Tjueen Hopp gate’, og det er vel da et ordspill, på TV-serien 21 Jump Street

    Nå har vi vel ikke ’21 Jump Street-politi’, på skoler osv., i Norge.

    (Som i Amerika).

    Ihvertfall så har jeg ikke lest, om noe sånt, i de norske avisene, (som jeg har lest, mer eller mindre daglig, i cirka 40 år).

    Men vi har uro-politi, (har jeg tenkt, når jeg får ‘flashback’, til dette som Axel sa, på begynnelsen av 90-tallet).

    Og uro-politi, (sånn som jeg har forstått det, fra de nevnte avisene), det er politifolk, i sivil, (gjerne ‘utkledd’ som narkomane).

    Som lager uro, i forskjellige ‘miljøer’, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette, (fra Dagsavisen 22. oktober 2001):

    PS 2.

    I England, så leste jeg blant annet the Times, mer eller mindre daglig, (fra 2004 til 2006).

    (Før jeg fikk veldig dårlig råd, etter at jeg flytta, til min egen leilighet der, sommeren 2006).

    Men jeg kan ikke huske, å ha lest, at britene har et lignende politi, (som skal trakassere bestemte miljøer).

    Jeg husker at britisk politi, (i Liverpool), noen ganger kunne patruljere, fire og fire sammen.

    Men de var ikke utkledd, som narkomane, (for eksempel).

    (Tiggerne der borte var også mye høfligere, (stort sett), enn de i Norge.

    Så jeg tror ikke at de var uro-politi.

    For å si det sånn).

    Så jeg søkte litt, på nettet.

    Og uro-politi, er visst cirka det samme, som opprørspoliti.

    Og opprørspoliti, det forstår jeg hva er.

    (For å si det sånn).

    For da jeg var på ferie, til Brighton, sommeren 1990.

    Så brukte britene opprørspoliti, (‘riot-police’), for å angripe ‘Hvermansen-folk’, som gikk amok i gatene, i forbindelse med at England røyk ut av fotball-VM.

    Men uro-politi, (i utlandet), de skal _slå ned på_ uro/opprør.

    De skal ikke _skape_ uro.

    (Som i Norge/Oslo).

    Så her har man i Norge, hatt en slags ‘neanderthal’, som har vært høyt plassert.

    (Innen politiet/myndighetene).

    Som har trodd, at uro-politiet, skal _skape_ uro.

    (Kan det virke som).

    Så her har vi et eksempel på, at Norge er annerledeslandet.

    Det er nå spørsmål, i FN, angående om Norge skal være med i sikkerhetsrådet.

    Det burde kanskje heller vært spørsmål om, (i FN), om Norge burde vært kasta ut, av FN.

    Når vi har et ‘degenerert’/idiotisk uro-politi, som terroriserer de svake i samfunnet, (eller om man skal si ‘borgerne’).

    (På nazistisk/neanderthal vis.

    Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    https://da.wikipedia.org/wiki/Uropoliti

  • Touch-skjermer, (på McDonalds osv.), er visst veldig uhygieniske

    https://metro.co.uk/2018/11/28/poo-found-on-every-mcdonalds-touchscreen-tested-8178486/

    PS.

    På 70/80-tallet, så kunne man kjøpe våtservietter, (som var individuelt innpakket), i butikkene, (mener jeg å huske).

    (Dette var også noe min fars samboer Haldis Humblen hadde med seg, på en bilferie til Jugoslavia, sommeren 1980.

    Sånn som jeg husker det).

    Og på fly, så får man vel noen ganger, med en sånn våtserviett, sammen med lunsjen/middagen.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så jeg tror at det muligens kunne vært en ide, å hatt sånne våt-servietter, (som er ‘singel-wrapped’), på McDonalds, osv.

    For eksempel der hvor sugerørene og ketsjupen ligger.

    For man eter jo chipsen og burgerne osv., med fingrene.

    Og da får man jo i seg disse bakteriene, (nevnt i artikkelen ovenfor), fra touch-skjermer og kort-automater, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://www.amazon.com/Wet-Ones-Antibacterial-Singles-24-Count/dp/B0043D68YW?ref_=fsclp_pl_dp_1&th=1

    PS 3.

    Jeg har jobbet, ti år som leder, i Rimi, (mellom 1994 og 2004).

    Og Rimi solgte ikke sånne våt-servietter, (av det slaget vist, i PS-et ovenfor).

    Og Rimi solgte heller ikke ‘Rene Hender’, (sånn som jeg husker det).

    (Jeg slutta i Rimi høsten 2004).

    ‘Rene Hender’ var vel antagelig noe, som dukket opp, i butikkene, i forbindelse med fugleinfluensa-epidemien, på 00-tallet, (mens jeg bodde i England).

    (Noe sånt).

    Og selv ikke i ‘våre dager’, så får man ‘Rene Hender’, i alle butikker.

    Man må nok gå innom, to-tre-fire butikker, for å være sikker på å finne, denne varen.

    (Må man vel si).

    Så det enkleste hadde kanskje vært, hvis hamburger-restaurantene, hadde hatt, sånne ‘Wet Ones’, fra PS-et ovenfor.

    De er visst også mer hygieniske/bakteriedrepende, enn håndgele, (står det i reklamen, i PS 2).

    Og det er også mindre søl, ved å bruke de serviettene, (i forhold til håndgele), sånn som jeg husker det, fra 80-tallet.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg gikk jo på skole, fra 1977 til 1989.

    Og ingen av skolene solgte vel middager.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det gikk i matpakker.

    Og i løpet av dagen, så tok man jo, på dørhåndtak, og alt mulig.

    Men likevel så åt man matpakka si, uten noe særlig rene hender, vel.

    Så det å spise matpakke, blir kanskje noe lignende av, å spise hamburgere og pommes frites, på McDonalds, (uten å vaske hendene).

    (Når det gjelder hygiene/renslighet).

    Selv om noen klasserom, vel hadde vask.

    Men å vaske henda, i klasserommet, (i spise-friminuttet).

    Da ville man kanskje blitt erta.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Når det gjelder å vaske hendene sine, på McDonalds.

    Så kan man jo ikke gjøre det, etter at man har bestilt maten.

    For plutselig så er maten ferdig.

    Og da må man bestille en gang til.

    (Må man vel si).

    Og å sette fra seg maten, for så gå og vaske hendene.

    Da er det fare for, at noen tuller med maten, mens man er borte fra bordet.

    (Vil jeg si).

    Og det lukter ofte vondt, på McDonalds sine doer.

    (Sånn at man mister appetitten).

    Og i Oslo, (som på McDonalds Storgata), så husker jeg det som, (fra 90-tallet), at innvandrergjenger, dominerte restaurantene så mye, at doen, (ihvertfall nede), alltid var opptatt, av ‘bokstavgjeng-folk’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Når det gjelder det ‘Unge Høyre-kurs-greiene’, som Magne Winnem dro meg med på, i Høyres Hus i Stortingsgata, våren/sommeren 1991. Så var nok ikke det noe med elitekurset, for det kurset var visst på et høyfjellshotell det året. (Fra Elitekurset gjennom 50 år – et historieverk utgitt av Unge Høyres Landsforbund)

    PS.

    Jeg har to kamerater, Magne Winnem og Frode Kølner, som har vært aktive, i Unge Høyre/Høyre.

    Men jeg fant ikke noen av dem, i denne boka, (om elitekurset).

    Så de nådde visst ikke helt opp, i Unge Høyre/Høyre.

    (Kan det virke som).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min mor kalte seg visst ‘kunstner’ i avisa. (Fra Aftenposten 27. februar 1997)

  • Min morfar Johannes Ribsskog var visst motstander av flyplass på Hurumlandet. (Fra DT/BB 15. juni 1995)

  • Mer om min mors 50 års-dag. (Fra Akershus Amtstidende 12. juni 1998)

  • Jeg sendte enda en e-post til Krisesenteret i Vestfold

    Erik Ribsskog
    Mor Karen Ribsskog
    Erik Ribsskog  10. desember 2018 kl. 19:14
    Til: Stiftelsen Krisesenteret i Vestfold
    Hei,

    ok, jeg tenkte at dere kanskje hadde noen ildsjeler der, som kanskje
    husket min mor.

    Men det er mulig at de har blitt pensjonister.

    Min mor var tvangsinnlagt på to-tre sinnsykehus i Vestfold, (blant
    annet et ved Borgheim).

    Men det kan likevel ha vært sånn, at hu jobba for krisesenteret, (når
    jeg tenker meg om).

    For hu skaffa seg jobb som vaskehjelp, i Frogn/Drøbak, på slutten av
    90-tallet, (før hu døde i 1999).

    Jeg vet ikke hvorfor hu absolutt ville flytte til Drøbak.

    Hu var oppvokst i Nord-Norge, men hadde tre barn i Oslo.

    Men noe link til Drøbak hadde hu vel ikke, (såvidt meg bekjent ihvertfall).

    Men det er muilg at hu forbandt Tønsberg/Borgheim med sinnsykehus
    osv., og at hu derfor ville flytte, til et annet fylke, osv.

    Mange takk for svar ihvertfall!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Min mor skilte seg fra min far, i 1973.

    Men hu klarte ofte å rote seg borti andre menn, vil jeg si, (i tillegg
    til at hu ble samboer med Arne Thomassen, som også var vokst opp i
    Nord-Norge).

    Blant annet hadde hu en leieboer, som muligens het Steinar, da hu
    bodde på Tagtvedt, på første halvdel av 80-tallet.

    Og hu hadde også mange andre forhold.

    Hu var muligens litt hippie.

    Igjen takk for svar!

    10.12.2018 skrev Stiftelsen Krisesenteret i Vestfold <post@skiv.no>:
    > Takk for mail fra deg, med spørsmål vedr. din mor.
    > Du beskriver bruk av den tidens Krisesenters telefon, 33 31 10 19,  – og det
    > blir nok dessverre ingen gode svar fra meg.
    >
    > På den tiden, –  lenge før jeg startet her som leder, ble Krisesenteret
    > drevet som en frivillig organisasjon, hvor frivillige kvinner betjente en
    > telefon og et lite senter.
    > Om din mor på noen måte var utsatt for vold, kan man imidlertid ikke vite.
    > Det kan også hende at hun var frivillig medhjelper på senteret, og at hennes
    > ønske om å flytte skyltes andre årsaker.
    >
    > Vi har dessverre ingen arkiver tilbake så langt i tid, verken over alle som
    > deltok i frivillige hjelpeoppgaver ved senteret eller som på andre måter
    > søkte hjelp ved senteret.
    >
    > Jeg beklager derfor at vi ikke kan gi deg noen svar som gir deg klarhet i
    > hva som var hennes situasjon.
    >
    >
    > Med vennlig hilsen
    >
    > Stiftelsen Krisesenteret i Vestfold
    > Tlf 33 35 91 91
    >
    > —–Opprinnelig melding—–
    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    > Sendt: 10. desember 2018 15:30
    > Til: post@skiv.no
    > Emne: Mor Karen Ribsskog
    >
    > Hei,
    >
    > jeg har sett på Nasjonalbiblioteket sitt nettsted, at min mor brukte
    > telefonnummeret til Krisesenteret for kvinner i Vestfold, (33 31 10
    > 19), når hu averterte etter leiligheter, (i Akershus Amtstidende),
    > rundt 1996.
    >
    > Min mor døde i 1999.
    >
    > Men var det noen spesiell grunn, til at min mor, ønsket å flytte, fra
    > Borgheim/Vestfold, (til Drøbak), lurte jeg.
    >
    > (Ble hu utsatt for vold, eller noe lignende).
    >
    > På forhånd takk for eventuelt svar!
    >
    > Mvh.
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    >

    PS.

    Min mor var også kjæreste med en Åge, (som forresten minna litt om min ungdomsskole-klasseforstander Jan Aakvåg), fra Verningen/Bommestad vel.

    (Åge hadde to døtre.

    Og min mor, min lillesøster Pia og jeg, dro med Åge og døtrene, (som var på samme alder som Pia og meg), til Danmark, med Larvik Line, på første halvdel av 80-tallet.

    Var det vel).

    Mora mi var også sammen en italiener, (min mor dro/tvang med min søster Pia og meg på ferietur med italieneren, til Tønsberg/Sandefjord og Skien, i en trang folkevognbuss, på første halvdel av 80-tallet).

    Og min mor hadde også unge kjærester, (i tenårene osv.), da hu var samboer med Arne Thomassen, på 70-tallet.

    (Mens vi bodde i Mellomhagen på Østre Halsen).

    Og min mor var kjæreste med en ‘pakkis’, rundt midten av 80-tallet, (hu fikk meg til å møte henne på en kafeteria i Globusgården i Drammen, og der var også resten av pakistanerne i Drammen, (i lag med min mor og den nevnte pakistaneren), kunne det virke som).

    Og mens min mor bodde på Tagtvedt, (hvor hu bodde på første halvdel av 80-tallet).

    Så var hu også sammen med en nordmann, som omtalte Pia og meg, som: ‘Jentene’.

    (Dette må nok ha vært etter at jeg begynte å tenke på utseende mitt.

    Og det var i forbindelse med at jeg skulle ta passbilde, før jeg dro på språkreise til Brighton, sommeren 1985).

    Og min mor lot også min far få ligge sammen med henne, i dobbeltsenga, (til henne og Arne Thomassen), da min far besøkte oss, (mens Arne Thomassen jobba i Oslo vel), våren/sommeren 1978, (i Jegersborggate i Larvik), cirka fem år etter at min mor rømte fra min far, (og de ble vel formelt skilt, rundt 1975).

    (Noe sånt).

    Og min mor kjente også en tenåringsgutt, (som blant annet hadde fest hos oss, mens han var barnevakt for Pia og meg), som bodde i parallellgata, (Josefinegata/Øvre Steinstredet), til Jegersborggate.

    Dette må vel ha vært i 1978, (mens Arne Thomassen jobba i Oslo).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og det at mora mi har jobba, på et krisesenter for kvinner.

    Den tanken falt meg ikke inn, med en gang.

    (Da jeg så at min mor hadde brukt telefonnummeret til et krisesenter, i noen avis-annonser.

    Min mor fortalte meg jo om, at hu fikk seg vaskejobb.

    Så at hu ikke skulle fortelle meg om, at hu fikk jobb, på krisesenter.

    Det høres litt rart ut, vil jeg si.

    Hm).

    For mora mi var vel muligens, litt for umoden, til å jobbe, med sånt.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Hu ville vel muligens begynt å fnise/få sjokk, litt for ofte, hvis hu jobba, i en sånn jobb.

    (Noe sånt).

    Hvis hu ikke ble mye mer moden etterhvert, (etter alle årene på sinnsykehus osv. da).

    (Hu lånte meg 10.000 til et datakurs, i 1997.

    Men det var etter å ha prata med min lillesøster Pia, (i Drøbak).

    Og det var visst også Pia, (som da var 13-14 år gammel), som fikk min mor tvangsinnlagt, (da hu måtte bo så mange år på sinnsykehus), på midten av 80-tallet).

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Krisesenteret i Vestfold

    Erik Ribsskog
    Mor Karen Ribsskog
    Erik Ribsskog  10. desember 2018 kl. 15:29
    Til: post@skiv.no
    Hei,

    jeg har sett på Nasjonalbiblioteket sitt nettsted, at min mor brukte
    telefonnummeret til Krisesenteret for kvinner i Vestfold, (33 31 10
    19), når hu averterte etter leiligheter, (i Akershus Amtstidende),
    rundt 1996.

    Min mor døde i 1999.

    Men var det noen spesiell grunn, til at min mor, ønsket å flytte, fra
    Borgheim/Vestfold, (til Drøbak), lurte jeg.

    (Ble hu utsatt for vold, eller noe lignende).

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mora mi søkte på vaskejobber, etter at hu flytta, til Holterveien, i Drøbak, i 1996, (var det vel). Og hvis jeg husker riktig, (fra hva hu fortalte meg), så fikk hu seg også, en sånn vaskejobb etterhvert. Noe sånt