johncons

Stikkord: 90-tallet

  • Morgan Lunde, (som jeg var en av sjefene til, på Rimi Nylænde, i 1994 og 1995), er noen ganger litt negativ, kan det virke som. (Fra Drammens Tidende 30. desember 2017)

    PS.

    Morgan er visst kjent som, en slags døper, i håndballmiljøet, (kan det virke som):

    PS 2.

    Berger-sangen, (til bandet Ingenting): ‘Ape-egg’.

    (En sang Plumbo har covret).

    Den går jo sånn:

    ‘Erte-dynge, moppe-dynge, ape-egg’.

    Så det er nesten som at Morgan tuller, med Berger-sangen, (når han sier at en medspiller kan velge mellom kallenavnene ‘Moppen’ og ‘Egget’).

    Men det er jeg som er fra Berger.

    Morgan er fra Porsgrunn, (mer enn ti mil sør for Berger), for å si det sånn.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Morgan har visst fått en sønn, (fra Gjengangeren 18. april 2017):

    PS 5.

    Mer om at Morgan Lunde er fra Porsgrunn, (fra Varden 12. april 2010):

    PS 6.

    Anette er muligens søstera, (fra Varden 30. juni 1993):

    PS 7.

    Morgan var blåruss, (og muligens i russestyret):

    PS 8.

    Morgan Lunde var visst en slags lederskikkelse på Bækkelaget, (hvor han muligens spilte sammen med våre Rimi Nylænde-kolleger Thomas og Henning Sanne), mens han samtidig jobba deltid på Rimi Nylænde og vel studerte på BI eller NMH, (fra Varden 26. september 1994):

    PS 9.

    Ranet av Morgan, (på Rimi Nylænde), var visst 17. september 1994.

    (https://johncons-blogg.net/2019/05/morgan-lunde-som-jeg-var-en-av-sjefene.html).

    Det vil si, cirka en uke før kampen da Morgan storspilte mot sin gamle klubb.

    (Som man kan lese om, i PS-et ovenfor).

    Så det er mulig at ranet, gjorde Morgan hardere og tøffere.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Etter en sesong på Bækkelaget, så dro visst Morgan tilbake til Skien/Porsgrunn, (fra Varden 26. mai 1995):

    PS 11.

    Rimi sine ‘distrikts/mølje/felles-julebord’, (som ikke var organisert fra hovedkontoret, men av noen ‘random folk’/’lokale helter’, som ringte rundt til kolleger i andre butikker), i 1994 og 1995, var begge, i Bækkelagshuset, (eller om det skrives Bekkelagshuset), på/ved Nordstrand.

    (Husker jeg).

    Men om det var sånn, at det var Sanne-brødrene, som stod bak dette, (ved å liksom trekke i tråder), det veit jeg ikke.

    Men jeg husker at Henning Sanne, var veldig hjemme, på julebordet i 1995.

    (Han visste at de solgte Fjellbekk-drinker der.

    Noe han skrålte/babla om.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Rimi sine ‘felles-julebord’.

    De gikk vel ofte, (eller ihvertfall noen ganger), på tvers av distrikts-grensene.

    Jeg husker ‘felles-julebordet’, på Månefisken, (ved Akerselva, på Øvre Grunerløkka), jula 1999, (var det vel).

    Da var det sånn, at Rimi Skullerud, Rimi Mortensrud, Rimi Munkelia, Rimi Bjørndal, Rimi Ljabru og Rimi Nylænde, (hvor jeg var butikksjef), var der, (blant flere vel), husker jeg.

    Men butikksjefen, (en Frode), fra Rimi Ljabru, var ikke der.

    Det var vel kun to ansatte, (David Hjort og Erik Dahl vel), fra Rimi Ljabru der.

    Og de hang seg da litt på oss, fra Rimi Nylænde, (husker jeg).

    Så jeg var nesten Rimi Ljabru-butikksjef og, (på det julebordet).

    (For å si det sånn).

    For jeg husker at Rimi Skullerud var der.

    For min assistent Jan Henrik løfta ei blondine, (fra den butikken), opp i lufta.

    Og da klagde butikksjef Sophia fra Rimi Skullerud, (som var min nabo i ‘Rugekassa’), til meg, (husker jeg).

    Og jeg husker at Rimi Munkelia-butikksjef Thomas Kvehaugen satt i en sofa, sammen med to kvinnfolk, (en på hver side vel).

    Og jeg husker at Irene Ottesen, (som da var assistent på Rimi Mortensrud vel), ba meg om å ringe etter drosje, for noen pakistanske damer, (som hu var sjefen til), av en eller annen grunn.

    Og jeg mener at jeg så Sema fra Rimi Bjørndal der.

    Og vi fra Rimi Nylænde var ganske mannsterke, (sånn som jeg husker det).

    Så det er mulig, at disse ‘felles-julebordene’, kun var for et bestemt Rimi-distrikt.

    (Noe sånt).

    Men ‘felles-julebordet’, i 1998.

    Det var på Bjerke travbane, (husker jeg).

    Så det var muligens for flere distrikt.

    (Det var ‘Audi-Monica’, (som jeg tok over etter, (som butikksjef), på Rimi Nylænde), som hadde meldt oss på.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Jula 1993.

    Så var vi fra Rimi Nylænde, på restaurant, (i Kirkegata vel), og åt julemiddag osv., husker jeg.

    (Butikksjef Kristian Kvehaugen ‘babla’ om kaffe avec.

    Noe sånt).

    Så vi var da ikke med på noe felles-julebord.

    Og vi var også, en gang, på et ‘homse-utested’, (som Elisabeth Falkenberg visste om), ved Youngstorget.

    (Ikke langt fra Villa Dancing, vel.

    Noe sånt).

    Og da hadde jeg på meg blå sløyfe, (fra NHI sitt juleball, i 1989), husker jeg.

    Så det var antagelig i 1993 det og.

    (Siden at jeg ikke hadde ‘vanlig’ skjorte.

    Men jeg hadde kun ‘smoking-skjorte’ fra da jeg var forlover for Magne Winnem, sommeren/høsten 1993.

    Den hvite skjorta mi, (fra Cubus Oslo City, høsten 1989), må ha blitt borte mens jeg var i militæret.

    Eller om den hadde blitt for liten.

    Hm).

    Så da var antagelig både Kristian Kvehaugen, (den gamle butikksjefen), og Elisabeth Falkenberg, (den nye butikksjefen), med på det julebordet.

    (Noe sånt).

    Hm.

    Og helt på slutten av kvelden/natta, (etter ‘homse-greiene’), så dro Thomas Sanne, Tone Selvig og jeg, (og muligens Elin), til et utestedet i Karl Johan, (Manhattan/Underhuset), for å liksom få bort ‘homse-lusa’, (fra utestedet til Elisabeth Falkeberg), da.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Den hvite skjorta mi, fra Cubus Oslo City, høsten 1989.

    Den lå vel, hos bestemor Ågot, sommeren 1990.

    (Mens jeg egentlig ikke bodde noe fast sted.

    For jeg bodde i Brighton, Stavern og Lørenskog, (og hos bestemor Ågot).

    Den sommeren.

    For å si det sånn).

    Men jeg fikk også, en ny skjorte, (som også var hvit).

    Av Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea.

    (Av en eller annen grunn).

    Og det var vel høsten 1990, (dette var muligens en bursdaggave, fra juli 1990).

    (Mens jeg jobba i en praksisplass, hos Norsk Hagetidend).

    Så jeg hadde egentlig to hvite skjorter, (som kunne brukes, sammen med slips, (jeg fikk et Carlsberg-slips av Magne Winnem i 1989, (eller jeg maste meg vel til å få det slipset, som var et av Winnem sine mange slips))).

    Men begge disse ‘slips-skjortene’, var visst borte, jula 1993.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Morgan hadde nok likt Malena fra Drammen, (fra Varden 18. mai 1996):

    PS 16.

    Line, (som var sammen med Pål), på Rimi Nylænde.

    Hu sa, (i 1995 eller 1996).

    (Like før jeg slutta der.

    Jeg opererte kneet, på Aker sykehus, våren 1996.

    Og da jeg var innom butikken, for å si hei, (og for å liksom oppdatere meg litt/komme litt på bølgelengde/ha en slags ‘halvveis gjennom sykmeldingen-prat’/vise at jeg var ivrig etter å begynne å jobbe igjen/høre hvordan det gikk), mens jeg var sykmeldt/gikk på krykker.

    (For å være høflig.

    Og fordi at jeg syntes, at det var litt kjedelig, å bare være hjemme, da.

    For å si det sånn.

    Og det hadde også skåret seg, med butikksjef Elisabeth Falkenberg, den dagen jeg skulle opereres.

    For Aker Sykehus bytta om på operasjons-dagen.

    (Av en eller annen grunn).

    Så jeg fikk en dag permisjon.

    Og da dro jeg innom Rimi Nylænde.

    Og da ville Elisabeth Falkenberg at jeg skulle jobbe.

    Men meninga var, at jeg skulle slappe av, før operasjonen, (sånn som jeg forstod det).

    Og det var også mye som kunne gå galt, når det gjaldt en sånn operasjon.

    (Hadde jeg nylig blitt informert om).

    Så jeg hadde fokus på operasjonen, da.

    Og ønska ikke å jobbe, (siden at legene hadde gitt meg ordre, om å ikke jobbe).

    (For å si det sånn).

    Jeg skulle bare si hei, og burde kanskje ikke ha dratt innom butikken.

    Men jeg ble kanskje litt rar/surrete, av det sykehus-greiene.

    For det var første gang jeg skulle være på sykehus.

    For å si det sånn.

    Og jeg hadde ganske nylig fått lappen.

    Og jeg var mest vant til å kjøre til jobben.

    For å si det sånn).

    Så sendte distriktsjef Anne Kathrine Skodvin meg, (hu var vel tilfeldigvis innom butikken), til Rimi Bjørndal, på et slags jobbintervju.

    For hu ville at jeg skulle begynne der, når kneet ble bedre.

    Dette var vel antagelig på grunn av, at de hadde fått noen andre, (Wenche Berntsen muligens), til å ta over mine arbeidsoppgaver, (på Rimi Nylænde).

    (Mens jeg var sykmeldt).

    Og de ønska muligens ikke, å forandre dette tilbake, når jeg kom tilbake, fra sykmelding, (etter et par måneder).

    Og derfor så ville de at jeg skulle begynne på Rimi Bjørndal.

    Og det passa også, med det som var avtalt, (med distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), når det gjaldt min ‘karriere-plan’ i Rimi.

    Jeg skulle først jobbe som assistent i en liten butikk, (Rimi Nylænde).

    Og så som assistent i en stor butikk.

    Og så skulle Rimi se an, om jeg fikk bli butikksjef.

    Noe sånt).

    Men Line sa, (dette kan kanskje ha vært i januar/februar/mars, i 1996).

    At hu hadde blitt fotomodell.

    Og hu var jo ei smellvakker blondine, (må man vel si).

    Så det kan vel ha vært sånn.

    Men jeg prøvde å ikke blande jobb og fritid.

    Og jeg vet ikke hvorfor hu skrøyt av, (sammen med Henning Sanne), om at hu hadde blitt fotomodell.

    Men hu ville kanskje at jeg skulle prøve meg på henne, da.

    (Hva vet jeg).

    Men jeg ønsket ikke å blande jobb og fritid.

    Og å fokusere for mye, på utseendet, til de kvinnelige ansatte.

    Det er vel kanskje ikke ‘kosher’, ifølge diverse ledelses-teorier, osv.

    (For å si det sånn):

    Så det var ikke sånn, at jeg spurte og grov, om dette.

    Men hu på bildet, (som Morgan glaner på), ligner litt, på hu Line.

    (Må jeg si).

    Så det kan kanskje ha vært det, som hu Line, (dama til Pål, selv om han slutta), mente.

    At hu dro ned til Grenland, for å bli med Morgan, (og hans kamerater), på en fotomodell-jobb der.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    Morgan begynte visst på BI, (i Grenland), etter Oslo-studier/Norges Markedshøyskole:

    PS 19.

    Morgan mener at: ‘Vakker kan være hva som helst’, (så det blir kanskje litt som den Harald Eia-sketsjen, hvor han sa at ‘rosiner’/gamle damer, var bedre enn ‘druer’/unge damer):

    PS 20.

    En fin kropp skal kun være som en uventet bonus, (når det gjelder damer), mener Morgan:

    PS 21.

    Som jeg har skrevet om, i mine memoar-bøker.

    Så var det sånn, at jeg en gang.

    (Dette var vel etter at jeg begynte å studere igjen, høsten 2002).

    Så var jeg, på utestedet Blue Munk, (som min søster Pia først dro meg med til, en jul, rundt årtusenskiftet).

    Og det var, etter en Blink-date, (Blink var noe sosiale media/dating-greier, fra Dagbladet.no).

    Og det var ei blond litteratur-studine fra Fredrikstad, som jeg hadde møtt.

    Vi så filmen Villmark, (som da var ganske ny), vel.

    Og så tok vi et par halvlitere, (etter date-en), på Blue Monk, (hvor jeg tidligere hadde vært på et par date-er, (med Siri Rognli Olsen og en Inga Marthe Torkildsen-look-a-like)).

    Og et live-band spilte.

    Og en kar satt og digga skikkelig.

    (Like ved oss).

    Og han sa/ropte navnet Morgan.

    (Noe sånt).

    Og jeg lurte på, om det var Morgan Lunde, fra Rimi Nylænde.

    (Siden at jeg hadde vært sjefen hans).

    Og det var det.

    Og jeg kjøpte en øl til Morgan, (etter at bandet var ferdig).

    Og jeg gratulerte han med bra håndball-karriere, osv.

    Og Morgan var likevel ikke mett, på suksess, (sånn som jeg husker det).

    Og han sa vel noe om, (til sine kamerater), at han likte date-dama mi.

    Og hu hørte jeg aldri noe mer fra.

    Men jeg fikk en CD-singel av Morgan, med tre-fire Svidd Grevling-låter på.

    Så om Morgan på en eller annen måte, klarte å rappe, hu litteratur-studina.

    Hm.

    For han sa vel noe sånt, (til sine kamerater), at jeg så sliten ut, (mener jeg at jeg overhørte).

    Men at han likte dama mi.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Morgan kan visst noen ganger være litt respektløs, ovenfor tidligere trenere osv., (fra Telemarksavisa 3. mars 2000):

    PS 23.

    Anette er visst dama, (og ikke søstera):

    PS 24.

    Jeg kan ikke huske å ha sett Anette, på Rimi Nylænde eller Blue Monk.

    Morgan nevnte vel ikke Anette, (sånn som jeg husker det).

    Det var nesten som, at Sanne-brødrene, (Thomas og Henning), hadde adoptert Morgan.

    (Og jeg hadde fått beskjed om, av Hilde fra Rimi Hellerud, at jeg måtte være en streng sjef, sånn at ikke hu og Elisabeth Falkenberg ble upopulære.

    For å si det sånn).

    Så jeg visste ikke mye om Morgan.

    Som nok ikke hadde behov for, så mye sosialt, på jobben, (ved siden av studier, håndball, kjæreste, kamerater og ‘heimbygda/familie-liv’).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her er mer om dette:

    https://www.linkedin.com/in/anette-nielsen-86b64622/?originalSubdomain=no

    PS 26.

    Anette gikk visst på Næringsakademiet, (som kjøpte NHI av Vivendi, mens jeg hadde et friår derfra), mens Morgan jobba på Rimi Nylænde, (med mer):

    (Samme link som ovenfor).

  • Høyre sier at kommunene kan samarbeide om rådhus. Mener de da at de skal slåes sammen, eller mener de at to kommunestyrer kan dele det samme rådhuset? Dette blir tull, (må man vel si). En kommune trenger strengt tatt ikke rådhus, (Svelvik kommune fikk ikke rådhus før på 80-tallet). Og hvis de slår seg sammen med en større kommune, så forsvinner identiteten og lokaldemokratiet, (husker jeg fra da Strømm ble del av Svelvik, på 60-tallet). Og hvis en kommune først slår seg sammen, (med en større kommune), så er det vel ingen vei tilbake. Så dette blir som noe svada, fra Høyre, (må man vel si)

    https://www.dagbladet.no/nyheter/halvparten-av-kommunene-er-for-sma/71065690

    PS.

    Jeg var ikke født, på 60-tallet.

    (Da Svelvik og Strømm slo seg sammen).

    Men jeg husker at min farfar, på begynnelsen av 80-tallet, satt som en ‘idiot’, i stua si, (på Sand, i Strømm), og sa: ‘Det heter Strømm’.

    (Flere ganger).

    Og da lo jeg nesten, (jeg var da cirka ti år), husker jeg.

    For Strømm var det bare fabrikken vår Strømm Trevare som het, (og et håndball-lag).

    Så Strømm var liksom noe rart/snodig, som man knapt kunne nevne, (husker jeg).

    (Drøyt ti år etter at kommunen ble sammenslått.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg ble jo dratt med på kurs, hos Unge Høyre, (av min tidligere klassekamerat Magne Winnem), våren/sommeren 1991.

    Og da var Høyre for de tingene de er imot nå.

    (Jan Tore Sanner lærte oss om Høyre og konservativ politikk.

    Sånn som jeg husker det).

    Høyre var mot sentralisering.

    De var for interkommunalt samarbeid, (som de kaller det i artikkelen ovenfor).

    Og hvis de skulle legge ned noe, så ønsket de å legge ned fylkeskommunen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så Høyre angriper egentlig seg selv her, (for noen tiår tilbake), må man vel si.

    For på 90-tallet så var Høyre stort sett enige med Senterpartiet, om disse tingene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det om at kommunene kan samarbeide om rådhus, når de samarbeider om barnevern og brann.

    Det er jo som noe som Marie Antoinette kunne ha sagt, (må man vel si).

    (Hu som er kjent for å si.

    At: ‘Kan de ikke spise kaker?’.

    Når hu hørte at folk klagde, siden at de ikke hadde brød).

    For hvis kommunene skal samarbeide, om rådhuset.

    Så menes det vel, at de skal slå seg sammen.

    Men da hiver de jo ut ungen med badevannet, (må man vel si).

    For da mister jo kommunen sin selvråderett og makt, (innenfor rammene til landet/staten/fylket), og liksom overgir seg, til en annen/ny kommune.

    Så det å samarbeide om rådhus, blir mer som at man underkaster/overgir seg, (enn som at man samarbeider som en likeverdig part), må man vel si.

    Men Sanner lærte oss om konservativ politikk, (i 1991).

    Og konservatismen er som en effektiv maskin, (kan det virke som).

    Poenget er, at man står stille, på alle områder, unntatt et, (sånn som jeg husker det).

    Og det området er tydeligvis kommunesammenslåinger, da.

    Og så bruker muligens Høyre, all sin makt/arbeidskraft, på dette området.

    Og så ‘konserverer’ de det bare, på de andre områdene.

    (Det er kanskje derfor Sanner ble kalt ‘superminister’, da han begynte, som kommunalminister).

    Så Høyre har kanskje trettet ut, all motstand.

    Og så fortsetter de med sin ‘Arbeiderparti-politikk’, (på dette området), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det jeg skriver i overskriften.

    Om at det ikke er noen vei tilbake, for en liten kommune, som slår seg sammen, med en større.

    Da kan man tenke på Aker som slo seg sammen med Oslo.

    Eller Svelvik som nå slår seg sammen med Drammen.

    Og så angrer noen i Svelvik på dette, om noen år, (når mora dems får gamlehjem-plass på Fjell, liksom).

    Og så vil de ha folkeavstemning, om at Svelvik skal bli egen kommune igjen.

    Og da har jo de tidligere Drammen-bydelene kanskje ti ganger fler innbyggere og stemmer, (enn Svelvik-bydelene).

    Så de vil da være avhengig av at Drammensfolka vil at Svelvikfolka skal ha sin egen kommune.

    Og de liker kanskje å dra til sine ‘Drammens-kyststier’.

    Og vil ikke miste disse.

    Og stemmer derfor mot å miste kyststiene/Svelvik, da.

    (For å si det sånn).

    Selv om det vel er eksempler på, at noen kommuner, (på Vestlandet/Sørlandet osv.), har slått seg sammen, for seinere å bli sin egen kommune igjen.

    Så det er mulig at de finner ut av det.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg husker klart, at Sanner sa, på det nevnte Unge Høyre-kurset, (i regi av Oslo Unge Høyre vel), i 1991.

    At Høyre mente, at beslutningene skulle tas, nærmest mulig, de det gjaldt.

    Og det er jo det motsatte, av sentralisering.

    Så at høyre nå er for sentralisering, (som kommune-sammenslåingene vil føre til mer av).

    Det betyr, at de har snudd, i denne saken.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Morgan Lunde, (som jeg var en av sjefene til, på Rimi Nylænde, på midten av 90-tallet), har visst begynt i djeveldyrker-band. #sjarmtroll

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://www.tb.no/kultur/musikk/kultur/guttedrom-og-fortiarskrise/s/2-2.516-1.8545728

    PS 2.

    Morgan Lunde er også en kjent håndballspiller, (noe jeg har blogget om tidligere).

    Han var vel kanskje den største stjerna, på den norske landslaget, rundt årtusenskiftet.

    (Sånn som jeg husker det.

    For jeg pleide å ha på TV-en i bakgrunnen.

    Når jeg var op på #quiz-show, osv.

    (På fridager.

    Og om kvelden/natta, (etter at jeg kom hjem fra jobb)).

    Og da kjente jeg igjen navnet Morgan Lunde, (når folka på Sportsrevyen osv. nevnte dette navnet).

    Siden at jeg huska det etternavnet, fra en telefon-liste, som hang på kontoret, på Rimi Nylænde, (hvor jeg jobba som leder, i flere år/omganger).

    Noe sånt.

    Og Morgan var fra Telemark/Grenland.

    Noe jeg syntes at var litt morsomt.

    Siden at jeg hadde vokst opp i Larvik, (hos min mor), på 70-tallet.

    Og da pleide min mor å sende meg med min stefar Arne Thomassen, på travbanen, (rundt 1977 og 1978 osv.).

    Og den første travbane-turen som jeg var med på.

    Den var til Klosterskogen travbane.

    I Telemark/Grenland.

    For å si det sånn).

    Og på den tida, som vi jobba sammen, på Rimi Nylænde, (noe vi gjorde i 1994 og 1995 vel).

    Så spilte Morgan på Bækkelaget, (sammen med Thomas og/eller Henning Sanne, (som begge jobba på Rimi Nylænde, og var oppvokst i strøket)).

    (Husker jeg).

    Da var Morgan ‘bare’ 18-19 år, og han var ‘bare’ et talent.

    (Noe sånt).

    Og han var jo fra Telemark/Grenland.

    (Jeg snakka en gang med mora hans, (var det vel), på telefonen, (husker jeg).

    Da jeg prøvde å få noen til å jobbe, på grunn av sykdom, vel.

    Noe sånt).

    Og Morgan flytta muligens til Oslo, fordi at han var student, (eller om det var sånn at han ‘bare’ jobba som deltids-kassamann og spilte håndball).

    Hm.

    Og da jeg var på en rep-øvelse, i mob-hæren, høsten 1994.

    Så leste jeg i VG eller Dagbladet, (eller om det var i Aftenposten).

    At det hadde vært ran, på Rimi på Lambertseter, (stod det vel).

    (Jeg regna med, at det da var en annen Rimi-butikk.

    Siden at det på den tida lå tre Rimi-butikker på Lambertseter, (Rimi Munkelia, Rimi Nylænde og Rimi Karlsrud).

    For å si det sånn).

    Og det viste seg, (da jeg kom tilbake, fra rep-øvelsen, (som varte i to-tre uker)).

    At det var Morgan, som hadde blitt rana.

    (Av en med kniv, vel).

    Og jeg spurte Morgan om hva som hadde skjedd, (en gang det var stille i kassa).

    Og Morgan forklarte at han hadde dytta stolen sin hardt bakover, (han satt i kasse to vel), sånn at han kom unna kniven, (og at Rimi-skjorta hans hadde blitt ødelagt).

    (Noe sånt).

    Men Morgan gjorde det riktig, (ifølge det vi lærte på ranskurs osv.).

    For Rimi ville ikke at butikk-folka skulle forsvare kassabeholdningen, (som var på i gjennomsnitt 2000 kanskje), med sine liv.

    Det var mye verre for Rimi, hvis en ansatt, ble alvorlig skadet.

    Så Rimi rådet de ansatte, til å ikke kjempe mot ranere.

    Man skulle bare forholde seg rolig, og la raneren løpe avgårde, med pengene.

    Men etter dette ranet, (og andre ran), så brukte Rimi Nylænde mye penger, på å bekjempe ran.

    Det var ranskurs, ransalarm, vekter-alarm, trådløs telefon, (privat mobil), drop-safer, ‘alarm/kode-meldinger’ for callinga vel, infrarød-innbruddsalarmer, patruljerende vektere vel, Cashpoint/RFID(?)-alarm-klistremerke-system, utgangskontroller foretatt av vektere, fokus på å følge med på ‘tyveri-utsatte’ varer, personalmøter, eget vekter/sikkerhets-firma (SES) i tillegg til at vi også brukte Securitas vel, butikkdetektiver (fra vekterfirmaene), psykologer som trøstet ransoffere/butikken, kontaktperson (Boye) i Rimi sin sikkerhetsavdeling, ‘hilseplikt’ for kundene (på gølvet), video-overvåking av hele butikken (spesielt kassene og seinere inngangspartiet), at tidligvakta i kassene gikk i følge med en leder inn på tellerommet (når ‘hoved-kassereren’ skulle telle kassa), lederne pakket ut og fylte opp røyk, fokus på kassaområdet de siste ti minuttene (da det var flest ran visstnok), felles utpassering, fokus på å låse røykskap når man gikk fra kassene, fokus på å stenge kassaporten når man gikk fra kassa, fokus på å holde lagerdøra lukket, fokus på å bruke drop-safen, fokus på å se i et ‘sladrespeil’ om kunden har lagt opp alle varene i handlevogna på kassabåndet, osv., osv.

    Så tilslutt så var det nesten synd på ranerne.

    Selv om det kanskje er litt overdrevet.

    For noen ranere ‘dreit i’ om de ble filma.

    Så da rådet kamera-firmaet meg til å sette et blålys oppå monitoren ved inngangen, (i 1999 en gang vel).

    Sånn at ranere skulle se/skjønne at de ble filma, (og kanskje miste motet/ombestemme seg).

    For en raner, (eller om det var snakk om to ran), gikk bare bort og ranet kassene, selv om det var kamera-overvåkning.

    Og kamera-firmaet tulla, for de hadde ikke satt opp kamera ved inngangen.

    Så raneren ble ikke ordentlig filma, (på det først ranet, etter at vi fikk video-overvåking).

    Så det var nesten som at kamera-firmaet var med på ransbølgen.

    (For å si det sånn).

    Og seinere så fikk vi digitalt video-overvåkningssystem, med bedre bildekvalitet, (og med lagring på harddisk (hos hovedkontoret) istedet for VHS-kassetter), hvor man kunne zoome osv. vel.

    Og det var kanskje et år etter at vi fikk det første kamera-overvåkings-systemet.

    (Noe sånt).

    For Rimi brukte så mye tid og penger, på å bekjempe ran.

    At det nok ble vanskeligere og vanskeligere å være raner.

    (For å si det sånn).

    Det ranet av Morgan, var forresten før ‘hoved-ransbølgen’.

    Ransbølgen, (på Lambertseter), var i 1999, vel.

    Og det var først etter det første eller andre ranet, (i 1999), at vi fikk det første video-overvåkings-systemet.

    Så ranet av Morgan ‘trigget’ ikke noe sånt.

    Selv om vi kanskje måtte på ranskurs.

    (Noe sånt).

    Men brorparten av tiltakene mot ran, (på Rimi Nylænde), kom i 1999 deromkring.

    Selv om vi hadde ransknapp alt i 1993, (jeg begynte der høsten 1993, som kassa/butikkmedarbeider).

    Og så fikk vi vekter-knapp, et par-tre år seinere.

    (Noe sånt).

    Og trådløs telefon dukka vel opp der, mens jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (før jeg begynte som butikksjef på Rimi Nylænde), fra 1996 til 1998.

    Så trådløs telefon, var det vel ‘Audi-Monica’ som innførte der.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Mer om da Morgan ble ranet:

    PS 4.

    Da Morgan ble ranet, (høsten 1994).

    Så jobba jeg, som aspirant, på Rimi Nylænde.

    Jeg begynte der, i en 60 prosent-stilling, (som butikkmedarbeider), høsten 1993, (noen uker/måneder etter førstegangstjenesten).

    Og jeg hadde samtidig en cirka 15 prosent-stilling, på Rimi Munkelia, (som butikkmedarbeider, annenhver lørdag), en jobb jeg hadde startet i, i desember 1992, (og som jeg hadde som ekstrajobb, mens jeg avtjente den siste halvdelen, av førstegangstjenesten, i infanteriet, i Elverum).

    Og jeg jobba også en del ekstra, på Rimi Karlsrud, (hvor min kamerat Magne Winnem var butikksjef), og i andre Rimi-butikker, (og TG 94), for å prøve å få det til å bli bortimot en hundre prosent-stilling.

    (For jeg hadde jo vært NHI-student, (og hadde også jobba på CC Storkjøp og OBS Triaden), før militæret.

    Og jeg hadde vært gjennom en tøff førstegangstjeneste.

    Så Rimi-jobbinga ble som en lek i forhold, syntes jeg.

    Så det var sånn at jeg ønsket å jobbe mest mulig.

    Og da sparte jeg opp litt sparepenger, som mine kamerater Glenn og Øystein, (som drev automatfirma), fikk låne, (og jeg kjøpte også en bruktbil av de, i januar 1996, (etter å ha tatt lappen)).

    Og så var det sånn, at Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin.

    Hu visste at jeg ønsket å bli assisterende butikksjef/butikksjef.

    (For jeg kom meg ikke til NHI.

    Jeg hadde fått en ‘adoptiv-datter’, (min yngre søster Pia, (som fylte 22 år seinere i 1993)), som flytta inn på mitt Ungbo-rom, sommeren 1993, (noen dager etter dimme-dagen).

    Hu var hjemløs.

    Og for å roe ned henne, så jobba jeg bare, (jeg vurderte ikke å studere mer).

    For å si det sånn.

    For at søstera på 21 bor på rommet til broren på 22/23.

    Det er ikke så vanlig.

    Så dette var en skjør setting, da.

    Og vi hadde ikke noen foreldre osv., som var der for oss.

    Og samtidig så hadde Pia og jeg vokst opp mye hver for oss.

    Så min søster, (og stesøster), kjente meg nok ikke, så bra.

    De forstod kanskje ikke hvor seriøs/ambisiøs jeg var.

    Så hvis jeg dro til NHI, så ville kanskje Pia tro, at jeg ikke forstod alvoret, i situasjonen liksom, (angående at vi trengte penger til mat osv.).

    Og så ville det muligens endt med, at Pia havna på Plata, liksom.

    For å si det sånn.

    Samtidig så var det ikke lett å finne jobber på denne tida, (for det var nedgangstider).

    Så det var en vanskelig tid for meg, (rett etter militæret).

    For å si det sånn).

    Så jeg fikk lov til å ha ansvaret for oste-disken, (jeg fylte opp varer og tok bestillinger), fra rundt årsskiftet 1993/1994.

    (Kan det vel ha vært).

    Og jeg jobba også på gulvet, (en del), når jeg ikke drev med kjølevarer, (eller var andremann i kassa).

    (Da hjalp jeg til med å sette opp tørrvarer.

    Og assisterende butikksjef Hilde, (fra Rimi Hellerud), hu heiv meg ofte inn på melkekjøla, den siste timen, for å rydde (og telle) melka.

    Så hu Hilde delegerte en del arbeids/leder-oppgaver til meg.

    Og butikksjef Elisabeth Falkenberg, var flink til å lære bort å bestille tørr-varer/Ringnes-varer, melk og brød, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Den 60-prosent-stillingen min, på Rimi Nylænde, var muligens ikke helt nødvendig, (for butikken).

    Vi hadde Solveig, (fra Stryn/Sogndal/Vestlandet), i kassa.

    Og Elisabeth eller Hilde kunne jo sitte i kasse to, hvis det ble kø, (og når Solveig hadde spisepause).

    Og hvem som eventuelt hadde den 60-prosent-stillingen før meg.

    Det veit jeg ikke.

    Men det var vel sånn, at jeg jobba, på varedagene.

    For å få opp varene fortest mulig.

    Og det er mulig at Wenche Berntsen fikk den 60-prosent-stillingen etter meg.

    Men den stillingen ble etterhvert til en tredje lederstilling.

    Og da ‘Audi-Monica’ var butikksjef på Rimi Nylænde, (fra cirka 1996 til 1998), så gjorde hu om, sånn at de var to heltids-ledere, en heltid i kassa, og resten studenter, (inkludert en låseansvarlig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Da jeg begynte på Rimi Nylænde, høsten 1993.

    Så var Kristian Kvehaugen butikksjef der.

    Og jeg satt mye i kassa, (kasse 1), husker jeg.

    Men så begynte Elisabeth Falkenberg som butikksjef der, rundt årsskiftet 1993/1994, (var det muligens).

    Og da begynte de å bruke meg mer på gulvet.

    Og så måtte hu Solveig, (som var en alenemor i 40-åra), tilbake til kasse 1, (som hovedkasserer).

    Så det var også en konflikt der, mellom Solveig og meg.

    Men det var ikke sånn at vi var uvenner, (for å si det sånn).

    Men begge ville opp og fram.

    Og det var liksom bare mulig at en av oss fikk leder-opplæring/gå på gulvet.

    Selv om det kanskje kunne ha vært løst mer smidig.

    Men Solveig hadde visst klaget til butikksjef Elisabeth, (eller om det var til distriktsjef Anne Kathrine), om at etter at jeg begynte der, så måtte hu sitte så mye i kassa.

    Det fortalte Hilde meg.

    Og Hilde sa, at hvis hu var meg, så ville hu blitt forbanna på Solveig.

    Men jeg var kanskje mer moden, enn Hilde, (som kanskje var en søkende sjel, som hadde latt seg blitt fanget av Jehovas Vitner, (som hu dreiv og rømte fra), osv.).

    Så jeg begynte ikke å kjegle, med Solveig, liksom.

    Og en gang jeg kom på jobb, (før jeg begynte som låseansvarlig, våren 1994), så hadde hu Solveig trykket seg inntil meg.

    Og hu sa noe om at det var så vanskelig å være alenemor.

    Så hu ville ha sex fra meg, (virka det som).

    Men jeg sa ikke noe.

    For jeg syntes vel ikke at Solveig, (som var i 40-åra), var noe for meg, (og det ville også vært useriøst med et jobbforhold).

    Jeg likte heller hu Sophie Gauguin, (og andre damer i 20-åra), som ikke hadde unger, osv.

    (For å si det sånn).

    Og jeg hadde da på meg, en skotskrutet tømmerhogger-skjorte, (i fargene svart og hvitt), som jeg hadde fått i julegave, et år eller to tidligere, av Jan Snoghøj, (min fars stesønn).

    Og en grå skinnjakke, som jeg hadde sett på KappAhl i Gøteborg, (på Nordstan-senteret), sommeren 1991, (og som jeg kjøpte i Oslo, da jeg fikk studielånet, høsten 1991).

    (Det husker jeg, for neste gang jeg kom på jobb, med de klærna.

    Så gjorde Solveig et poeng av, (ovenfor butikksjef Elisabeth, (som var lesbisk, noe Solveig kanskje ikke visste da)), at jeg så så hot/sexy/attraktiv ut.

    (Eller om det var til assistent Hilde, (fra Rimi Hellerud), at Solveig klagde.

    Noe sånt).

    Dette hadde ikke jeg tenkt så mye på.

    (Jeg var vant til å gå med en ‘party-dress’ på byen.

    Og det er ikke så lett for meg, å vite hva kvinnfolk tenner på.

    For å si det sånn).

    Men Frode Kølner sa noe dritt om min svarte KappAhl-jakke, (en ‘bomber-jakke’, som han vel sa), sommeren 1990, (i Stavern), kan det vel ha vært.

    Så jeg ville kanskje bytte ut den jakka, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg syntes ikke, at hu Solveig, var så attraktiv/åttråverdig.

    Hu var litt feit/fleskete/lubben/dvaskete/stiv/kraftig/svær, og hadde en gammeldags frisyre.

    (Og hu brukte briller).

    Og hu var kanskje 20 år eldre enn meg.

    Og hu snakka ‘grautmål’, liksom.

    Så det var ikke vanskelig for meg, å motstå henne.

    Jeg var vokst opp, som eldste søsken/søskenbarn.

    Og hadde yngre søstre/stesøstre/kusiner.

    Og jeg hadde gått på handel og kontor, sammen med masse pene tenåringsdamer.

    Og jeg hadde vært russ, og student.

    Og vært på masse russe-diskoteker og student-diskoteker.

    Og på ‘militær-diskoteket’ Alexis, i Elverum, (hvor Bekklund visst meg dattera til Mengele, som var ei kjempepen/smekker blondine).

    Så jeg satt nok lista litt høyere, enn hu Solveig.

    Når det gjaldt kvinnfolk.

    Jeg var en slags jappe-type, som var ambisiøs og som ville opp og fram.

    Og jeg ville nok ha mer en trofe-kone, enn å finne meg noe på ‘brukt-markedet’, (som Magne Winnem kalte det).

    (Sånn som hu Tone Selvig, (for eksempel), som også jobba der.

    Men hu var ‘opptatt’, (som Magne Winnem pleide å si).

    For hu sammen med en Magne Selvig, (heter han vel), som også jobba der.

    Noe sånt).

    Da jeg var sammen med Ragnhild fra Stovner, (på slutten av 1990 og begynnelsen av 1991).

    Så ville hu møte mine kamerater, (Magne Winnem og Andre Willassen).

    Og da mobba de meg, for at hu Ragnhild, kanskje ikke var, som Bo Derek i Drømmekvinnen 10, liksom.

    Og hvis hu på toppen av det, hadde vært 40 år gammel, (og hatt en unge).

    Så hadde de nok mobba meg kjempemye, (for å si det sånn).

    Og jeg hadde bare hatt sex. med fire-fem damer, da Solveig ‘antastet’ meg.

    Så jeg hadde liksom ikke fått frest fra meg helt, (når det gjaldt sex), syntes jeg.

    Så jeg ville ha ei dame, som jeg tente på.

    (Etter å ha vokst opp med Christell Humblen som stesøster.

    Som pleide å vise meg hvordan hu gikk ned i dame-spagaten og herre-spagaten, osv.

    For å gjøre en lang historie kort).

    Og jeg tente ikke på Solveig.

    Så det var ikke vanskelig for meg, å motstå hennes tilnærmelser.

    Og samtidig så hadde jeg hatt noe sex, og også dansa en del cheek to cheek osv, med unge damer.

    Så jeg tok det ikke så alvorlig, denne sex-trakasseringen, (må man vel kalle det), fra Solveig.

    For jeg var en ung mann, i begynnelsen av 20-åra.

    Så jeg skjønte hvordan det var, å ha attrå og være tiltrukket av det motsatte kjønn.

    Men jeg prøvde kanskje, å ta sånt, (på diskoteker osv.), på fritiden.

    Istedet for å la det forsure arbeidsmiljøet.

    (For å si det sånn).

    Men det var kanskje ikke så mange diskoteker osv., som hu Solveig, passa inn på, i Oslo.

    (Uten at jeg veit så mye, om hva hu dreiv med, på fritida).

    Så hu hadde det kanskje ikke så lett, når det gjaldt sex-livet, osv.

    (Hu hadde kanskje ikke så mye håp, om å få sex.

    For hu hadde også en datter, i tenåringsalderen.

    Som kanskje mobba henne, hvis hu ville ut på byen, for eksempel.

    Så hu var kanskje litt fanget.

    Og hu ble kanskje veldig desperat, etter sex, da.

    Så dette var nesten som, en personlig tragedie, (for hu Solveig), må man vel si.

    (Så jeg syntes nok litt synd på henne, da.

    For å si det sånn).

    Men jeg var vel nokså moden, så jeg forstod settingen/situasjonen, til Solveig.

    Og det var jo også det hu tok opp, liksom og.

    (Hu sa/hvisket: ‘Du vet ikke hvordan det er’, (da hu pressa seg inntil meg).

    Noe sånt).

    Så det var ikke sånn, at jeg tok opp denne sex-trakasseringen, fra Solveig, med mine kamerater/søsken, osv.

    Mine søsken er yngre enn meg, (og de er begge umodne og i rare miljøer osv.).

    Og det var som noe litt flaut.

    Men en gang Andre Willassen, Magne Winnem og jeg, gikk på utestedet Snorre.

    Så var det ei dame, som tok meg på kuken, (husker jeg).

    Da hu og hennes venninner, gikk forbi oss.

    Og det var ikke sånn, at Solveig tok meg på kuken.

    Hu ‘bare’ pressa seg inntil meg.

    Og hu kom med noen ‘vage’ sex/utseende/kles-kommentarer om meg, (i forbifarten liksom), til butikksjef Elisabeth.

    (Hu gjorde meg liksom, til et sex-objekt.

    Noe sånt).

    Men det ble ikke holdt noen møter om dette.

    Og jeg tenkte vel bare, at dette var noe tull/useriøst/kvinnfolk-prat.

    (Det med de kommentarene).

    Og når det gjaldt at Solveig presset seg inntil meg.

    Så bare ignorerte jeg det.

    Og det var ikke sånn, at hu gjorde dette, noen fler ganger.

    (Og jeg hørte heller ikke, at hu kom, med noen kommentarer, om mitt utseende, noen fler ganger heller.

    For å si det sånn).

    Så dette gikk for det meste i glemmeboka, for min del.

    (For å si det sånn).

    Og på 90-tallet, så var det ingen som hadde hørt om Metoo.

    (For å si det sånn).

    Så derfor var det vel, at denne sex-trakasseringa, (fra hu Solveig), ikke fikk noe etterspill, da.

    (Må man vel si).

    Harald Eia sa i en sketsj en gang, at det er noen som liker druer og noen som liker rosiner.

    (Noe sånt).

    Og jeg liker best druer, da.

    (Hvis det er lov å si ).

    Men egentlig så var ikke dette med druer og rosiner, så veldig aktuelt.

    For jeg satt min fremtid høyt.

    Og jeg var ung og ambisiøs og fremadstormende, (og en karriere-person), liksom.

    Så jeg var ikke interessert, i et jobb-forhold, som kunne ødelagt alt for meg.

    (For å si det sånn).

    Jeg prøvde å være profesjonell og seriøs, da.

    Og ta dette med kvinnfolk, på fritida.

    (Istedet for at det skulle ødelegge på jobben.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Mer om det samme ranet i Aftenposten:

    PS 9.

    Her kan man se, at jeg var på rep-øvelse, da Morgan ble ranet, (selv om jeg trodde at det var en tre ukers-rep, (og ikke en to ukers-rep), for jeg leste om dette ranet, mens jeg var på øvelse, (mener jeg å huske), muligens i VG, (det var felt-kiosker på Øvelse Elg og vi handla også på en bensinstasjon), for jeg tippet at det måtte være snakk om enten Rimi Munkelia eller Rimi Karlsrud, (sånn som jeg husker det), men Aftenposten skriver at det er snakk om Rimi Nylænde, (i PS-et ovenfor), selv om de staver Nylænde litt feil)):

    http://johncons.angelfire.com/attester.html

    PS 10.

    Morgan Lunde jobber visst fortsatt for Rimi-Hagen, men i et annet firma, (det er mulig at Morgan studerte økonomi og/eller markedsføring mens han jobbet på Rimi Nylænde):

    https://www.komplettbedrift.no/kampanje/1320/frigjorde-over-hundre-tusen-kroner-ved-aa-leie

    PS 11.

    Morgan Lunde redda visst livet, (mer eller mindre), til en medspiller, da han kasta seg over en vestlending, (er det vel), som hadde mista vettet:

    https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/det-tok-fyr-i-hodet-mitt-1.656754

    PS 12.

    Da jeg var på Øvelse Elg 94.

    Så var vi på to militærleire.

    Først Sessvollmoen, så Terningmoen, så Øvelse Elg og så Sessvollmoen.

    (Og vi var vel på leir ved Gardermoen, (kan det ha vært Trandum), aller først.

    For å få utdelt utstyr, osv.

    Noe sånt).

    Og det var ei ung jente, som hadde blitt myrda, like ved Sessvollmoen, like før øvelsen.

    Jeg haika med en lokal kar, som kjørte en åpen amerikaner, fra Sessvollmoen til Jessheim, (husker jeg), etter øvelsen.

    (Og han kunne bekrefte, at det var der, som hu unge jenta hadde blitt drept.

    Noe sånt).

    Og så tok jeg toget til Oslo.

    Og så tok jeg trikken vel, til Torshov.

    For en på laget, hadde stikki av, med fotballen ‘min’, (egentlig fra TG94), i bilen.

    (For han kjørte avgårde, i ekspress-fart.

    Da han hørte at vi kunne dra.

    Noe sånt).

    Men jeg fikk telefonnummeret hans, av noen.

    Og så stakk jeg opp til han, og henta fotballen, (før jeg dro hjem til Ellingsrudåsen).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Enda mer om dette, (fra Aftenposten 6. september 1994):

    PS 15.

    Det er mulig, at han i amerikaneren.

    Bare sa noe, når jeg spurte, om det var utafor den siste militærleiren, (som vel var Sessvollmoen), at hu jenta ble drept.

    Det er mulig at hu ble drept, utafor en av de andre militærleirene, ved Gardermoen.

    (For alt hva jeg vet).

    Det var vel om det drapet, på TV-nyhetene, dagen før jeg dro på øvelsen.

    Og da hadde jeg vel sett, litt om det drapet.

    (Noe sånt).

    Men det var ikke sånn, at jeg prata, med mine medsoldater, om dette, (på denne rep-øvelsen).

    For jeg kjente ingen av de fra før.

    Og vi kom vel ikke så langt.

    (Det var litt dårlig miljø, på den rep-øvelsen, vil jeg si.

    Blant annet var det en på toget, (til Gardermoen/rep-øvelsen), som var skikkelig militær-frik, og som prata om at det var å dumme seg ut, å la vannflaska ha korken på, i lang tid.

    Men da må han vel ha spilt Heimevernet.

    For vi i mob-hæren, hadde jo ikke utstyret hjemme.

    For å si det sånn).

    Og han på toget.

    Han minna om en, som hadde begynt å slå meg i trynet, (jeg var for full til å forsvare meg, må jeg si, og slagene var ikke så veldig harde), på Radio 1 Club, (mens vi spilte biljard).

    En gang Magne Winnem og Andre Willassen også var på det utestedet, (i 1991 eller 1992 deromkring).

    (En gang Willassen hadde glemt igjen jakka si.

    Og jeg måtte hente den.

    Selv om han ‘slåsskjempen’, hang der Willassen hadde glemt jakka.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Han møbelhandler Engen, (fra PS 14).

    Han er forresten mest kjent, for å liksom styre Arbeiderpartiet, (i hemmelighet), på 80-tallet.

    (Mener jeg å huske).

    Så det er kanskje litt rart, at Aftenposten ikke nevner det.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her kan man se at Morgan sin kollega Henning Sanne, (som jeg også var en av sjefene for), drev med håndball:

    PS 18.

    Og det samme med broren Thomas Sanne, (som jeg også var en av sjefene for):

  • Mer fra Bekkestua

    På torsdag, så gikk jeg, til Rema Signaturgården, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var en som rydda melkedisken, istedet for å først tørke opp, en dam med melk, som han liksom gikk og tråkka i:

    PS 2.

    Man kan også se, på bildet ovenfor.

    At de har satt Pepsi Max rett på gulvet, (ved siden av halvpallen).

    Og det er visst ‘styggdom’, husker jeg at Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin, en gang sa til meg, på Rimi Nylænde, (mens jeg jobba som leder der, (jeg jobba som assistent der fra 1994 til 1996 og som butikksjef fra 1998 til 2000)).

    (Hu prata da om noen små potetsekker, som stod på gulvet, (like ved potet-disken).

    Noe sånt).

    Og man kan jo tenke seg, at den melkedammen, kunne ha rent bort, til Pepsi-halvpallen.

    Og da ville det ha lukta melk, av brusen, da.

    (For å si det sånn).

    Og noe lignende, (også om potetsekker), var tema, da jeg var på jobbintervju, på en butikksjef-jobb, hos Heron Old Swan, i Liverpool, i romjula 2009, (var det vel).

    (For de satt også varer rett på gulvet.

    Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Anne Kathrine Skodvin nevnte vel forresten olje.

    Da hu prata om de små potetsekkene, på Rimi Nylænde.

    Så man kan forestille seg, at noe olje, begynner å lekke, fra noen frysedisker.

    Og så renner olja bortover gulvet, og forurenser noen varer, (for eksempel potetsekker), som står plassert rett på gulvet, da.

    (Noe sånt).

    Og når de vasker butikken.

    Så går de og mopper, med fuktige mopper.

    Og da mopper de sånn at det smeller liksom, mot disker, og lignende.

    (For ‘moppe-skaftet’ er laget, av metall).

    Og hvis det da plutselig står noen potetsekker, foran potetdisken.

    Så vil man ikke kunne smelle med moppen liksom, mot potetdisken.

    Men da vil de kanskje komme borti potetsekkene, med en fuktig/møkkete mopp.

    Og da vil kanskje den møkka, gå gjennom papirsekken, og så feste seg, på potetene.

    Som da vil bli forurensa.

    (For å si det sånn).

    Selv om folk vel vasker og koker potetene, før de spiser de.

    Så når Heron også hadde potetsekker, på gulvet.

    Så kan man kanskje lure på, om Anne Kathrine Skodvin kvema.

    Hm.

    Men noen skreller jo ikke potetene, (før de spiser de).

    (Og nypoteter er liksom ment å spises, med skallet på).

    Så man må vel muligens si, at Anne Kathrine Skodvin, hadde et poeng.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da jeg jobba på Matland/OBS Triaden.

    (Hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).

    Så ble det forresten snakka om, (muligens av min kollega Frank).

    At de hadde hatt, et helt lass, med klementiner.

    Som de solgte, (for en kroner kiloen, eller noe lignende), rett fra gulvet.

    Så det er mulig, at jeg kan ha hatt noe sånt, i bakhodet, (etter at jeg slutta på OBS Triaden).

    Og så har jeg kanskje på grunn av dette, tenkt at det ikke var så nøye, om potetsekkene stod på gulvet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg pleier ikke å handle saft på Rema, for tida.

    (For de har tulla med sin EMV-saft.

    Må jeg si, at det virker som).

    Men siden at jeg kun dro på Rema.

    Så tenkte jeg, at jeg kunne handle sånn Lerum Solbærsirup.

    For den selger Rema nokså billig.

    (Muligens på grunn av at andre kjeder selger denne varen billig.

    Det som var rart, var at 1.5 liter Lerum Solbærsirup, kosta akkurat det dobbelte av 0.75 liter Lerum Solbærsirup.

    For vanligvis, så er stor-pakningene billigst.

    Det kalles jo også økonomipakninger.

    For å si det sånn).

    Og da lurte jeg på hvor mye den safta kosta.

    For dette var helt på slutten av måneden.

    (Dette var min siste handletur, i mars.

    Og jeg måtte også bruke noen ekstra penger, til t-bane-billetter, osv.

    I forbindelse med at jeg dro til Nav.

    I forbindelse med en tannpine, som jeg fikk.

    I begynnelsen av forrige uke).

    Så jeg hadde ikke en formue igjen på kontoen, (for å si det sånn).

    Og siden at jeg først sjekka prisen, på Lerum Solbergsirup.

    Så ble det til, at jeg seinere, gikk mot inngangen.

    For jeg skulle ha med noen bananer også, (som er billig og enkel mat, har jeg funnet ut, (det stod vel om hvor sunt bananer var, i avisene, på 90-tallet, hvis jeg ikke tar helt feil)).

    (For å ikke bare kjøpe ostepop, liksom.

    I tillegg til middagsmat.

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn.

    At to gubber, (hvorav en skalla), kom mot meg.

    Det var nesten sånn at man kunne mistenke, at de hadde fulgt etter meg, (til Rema).

    Og disse gubbene, begynte liksom, å spille Pac Man mot meg.

    (Da jeg gikk mot inngangen).

    De var som ‘monsterne’ i Pac Man.

    (For å si det sånn).

    Så jeg måtte liksom finte de ut.

    (Nesten som om det var en fotballkamp.

    Noe sånt).

    Så da jeg skulle i kassa.

    Så prøvde jeg å vente ut, han skalla gubben, (som minna litt om min fotballtrener Tov Egil Skjelsbek vel, på Berger IL).

    Men han drøyde, i kassa.

    Han skulle også ha noe røyk, (eller noe lignende).

    Og han fikk ut masse mynter, av cash-guarden.

    Den andre gangen han handla.

    (La jeg merke til).

    Og det var liksom som, at gubben satt fast i kassa.

    (Som om kassa var noe slags kvikksand).

    For han gubben brukte så lang tid, da.

    Og jeg ville ikke gå bort til gubben, (etter det ved inngangen).

    Så jeg stod bare, og så på Rema sitt utvalg av tannbørster, osv.

    (De har ikke den jeg kjøpte på Bilka Fields, i februar.

    Den som ble ødelagt, av vaskefolka, (de brukte den muligens til å vaske dossene med), på Kiel-ferja, for en drøy uke siden.

    Eller, de hadde den samme tannbørsten, (som lages av Jordan vel).

    Men ikke med myk bust.

    Som jeg vel har lest et sted, at er best, for tennene/tannkjøttet.

    Noe sånt).

    Og da var det sånn, at kassadama, begynte å rope til meg, (fra kassa): ‘Skal du betale nå eller?’.

    (Noe sånt).

    Og jeg ville vente, med å gå bort til kassa, til gubben var ferdig med å pakke.

    Og jeg så på klokka.

    Og det var 20 minutter, til de stengte.

    Så jeg skjønte ikke hva kassadama dreiv med.

    Jeg må si at det var noe mas.

    Hvis jeg hadde mast sånn på kunder, på CC Storkjøp, Matland/OBS Triaden eller Rimi.

    Så hadde jeg nok fått sparken, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Og hvordan kunne kassadama vite, at jeg ikke hadde mer, på handlelappen min, (for eksempel).

    Så dette var noen ‘merksnodige’ greier, (og muligens noe slags gateteater), må jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Kassadama sa etterhvert: ‘Bare glem det’, (eller noe lignende).

    (For jeg lurte hvorfor hu skulle vite angående når jeg skulle betale.

    For det var jo ikke stengetid heller.

    For å si det sånn.

    Og jeg kunne jo ikke begynne, å forklare, om det med han skalla gubben.

    For han stod jo fortsatt der, (i kassa), og pakka.

    For å si det sånn).

    Og så stakk hu av, fra kassa.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    PS 9.

    Det som skjedde så, var at kassadama plutselig dukka opp i kassa igjen.

    Og jeg tulla litt, (som Rimi-kundene ofte gjorde), og spurte om det var gratis i dag.

    Siden at det ikke var noen i kassa.

    Og den vitsen/klagen hadde visst ikke hu kassadama hørt før.

    Og hu sa at det kanskje det burde ha vært sånn, (og at det kanskje hadde vært fristende).

    (Noe sånt).

    Og jeg sa at de kanskje burde ha hatt folk i kassa.

    (Noe sånt).

    Og så slo hu inn varene mine.

    (Uten å kjøre de ned.

    Med bakbåndet).

    Og så ropte hu på en kollega, som minna om Glenn Hesler, (eller han Ole Robert Reitan, i en litt mindre/lavere utgave).

    Og så sa hu til sin kollega, at hu skulle hjem.

    Og da var det nesten sånn, at jeg sa til henne.

    At kunne hu ikke ha gjort det sånn, den første gangen hu forsvant fra kassa.

    (At hu ropte på en kollega.

    Istedet for at det ble sånn.

    At ingen, (av Rema-folka), passa på kassene.

    For å si det sånn).

    Det kan man kanskje lure på.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Da han ‘Glenn Hesler’ overtok i kassa.

    (Et drøyt kvarter, før stengetid.

    Det står 22.43, på kvitteringa mi).

    Så breia han seg skikkelig, i midtgangen.

    Så det ble klamt/ekkelt, å stå der.

    Og han begynte også, å rydde noe greier, bak kassa.

    (Like etterpå).

    Så det var mye armer og bein, liksom.

    Så jeg bare heiv de resterende varene mine, oppi handlevogna.

    Og så pakka jeg ferdig, ved utgangen.

    (For å si det sånn).

    Og da gikk det en slags ‘pakkis’ forbi.

    Og han ‘tulle-trykka’ på den ene panteautomaten, (virka det som).

    Og det var også sånn, at en av panteautomatene, (de hadde to stykker), var full/i ustand, (under hele handlerunden min), la jeg merke til.

    Og det var også sånn, at da jeg skulle kjøpe de nevnte bananene.

    Så luska liksom han ‘Glenn Hesler’ på meg.

    De tror visst at de som går tilbake til frukta, skal kjøre ut, med handlevogna.

    (For å si det sånn).

    Så de overvåker/plager/trakasserer folk, istedet for å sette opp en inngangsport, (eller noe lignende), kan det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Hu kassadama.

    Hu kunne forresten minne litt, om Benedicte aka. Benny.

    Som var en av mine ‘undersotter’, (som min Rimi-kollega David Hjort kalte medarbeiderne), på Rimi Nylænde.

    Da jeg jobba som butikksjef der.

    (Noe jeg jobba som fra 1998 til 2000).

    Og hu minna muligens også litt.

    Om hu ‘Bærumsdama’.

    Som David Hjort introduserte meg for.

    I Stortingsgata, like før jul, i 1997.

    I forbindelse med en juleølsmaking-seanse, (for butikkledere), fra Mack.

    (På en ‘random’ pub, i Stortingsgata.

    Ikke langt fra Høyres Hus, vel).

    For Rimi Bjørndal-butikksjef Kristian Kvehaugen, hadde gitt meg billetter til juleølsmaking.

    Enda han vel måtte ha skjønt, at jeg umulig kunne rekke det, siden at jeg hadde seinvakt den dagen.

    Så jeg ga da billettene videre til David Hjort, (som jobba heltid der).

    (For jeg visste ikke hva annet jeg kunne gjøre med de billettene.

    For å si det sånn).

    Og da sa David Hjort, at han skulle holde av en juleøl til meg, hvis jeg dukka opp, i Stortingsgata, etter jobben.

    (Han maste/insisterte, da.

    For å si det sånn).

    Og da jeg møtte han, (og hans daværende samboer Heidi, fra Nord-Norge), i Stortingsgata.

    Så ‘drassa’ han også på ei Bærums-dame, som jobba, i en av Rimi-butikkene, i Oslo Vest/Bærum.

    Og vi dro på Valentinos.

    Og så dro David Hjort og hu Heidi.

    Og så dro Bærumsdama og jeg, hjem til meg, (på St. Hanshaugen).

    (En gåtur på cirka et kvarter).

    Så det er ikke så lett alltid, med medarbeidere.

    Jeg leste et sted, at når det gjelder militæret, så skal ikke offiserer/befal ‘fraternisere’, (som det vel heter seg), med menige.

    Men i næringslivet/dagligvarebransjen, så flyter nok dette ut en del, (for å si det sånn).

    Det er vel ikke det som er regelen, i næringslivet, (at sjefene ikke skal fraternisere med medarbeiderne), hvis jeg skulle tippe.

    (Men det var kanskje mer sånn i gamle dager.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Suzanne Brandvik Ribsskog er barnebarn av min mors tremenning Bjørn Ribsskog, som begynte med Ribsskog-slektsforskning, noen år etter at min mor døde, (på slutten av 90-tallet). Fra Bergens Tidende 30. oktober 2018

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1501774-info

    PS 2.

    Jeg mener forresten å huske, at det var sånn.

    At min oldefar Johan Martin Ribsskog.

    Og hu Suzanne sin tippoldefar Adolf Meier Ribsskog.

    De var tvillinger.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og han Adolf ble ordfører, i Steinkjer, (var det vel).

    Mens min oldefar Johan, var i herredsstyret osv., (var det vel), i Skedsmo.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om Sophie fra Rimi Karlsrud, (som er tippoldebarn av en kjent fransk kunstner og som visst skylder meg en blowjob, (ifølge Morten Jenker)). Dette bildet er tatt cirka ti år etter at vi jobba/festa litt sammen, så hu er liksom blitt til en gammel peppermø, på den tida, som dette bildet ble tatt. (Fra Aftenposten 12. februar 2003)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Den nevnte blowjoben, (som Morten Jenker mente, at Sophie hadde lovet meg).

    Det var muligens bare, en slags trøstepremie.

    Også fikk de som var igjen lenger på festen, (Geir Solberg, Morten Jenker og Magne Winnem), muligens hoved-gevinstene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til Finstad Engros

    Erik Ribsskog
    Rimi Karlsrud
    Erik Ribsskog  15. mars 2019 kl. 04:04

    Til: gjert@finstadgaard.no

    Kopi: Politikk Høyre , “sande.vgs” , Akademikerforbundet

    Hei,

    jeg jobba som ekstrahjelp, på Rimi Karlsrud, i 1993 og 1994.

    (Ved siden av to andre Rimi-jobber, blant annet).

    Og jeg var med, da Rimi Karlsrud, ble omprofilert, fra Rimi
    grunnsortiment til Rimi mellomsortiment.

    Det må vel ha vært høsten 1993.

    (Noe sånt).

    Og deres konsulent Jonny, (het han vel muligens, dette var en nokså
    kraftig lyslugg i 20/30-åra).

    Han begynte å blande seg.

    Når Rimi-distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin og butikksjef Magne
    Winnem, fikk meg til å vaske gølvet, (under noen flyttede hyller), med
    klut.

    Man skulle bruke kosteskaft/svaber, (og ikke stå på knea og vaske), mente Jonny.

    Og noen måneder seinere, så var både Jonny og jeg, hjemme hos Magne
    Winnem, (min klassekamerat fra Gjerdes videregående, hvor jeg var
    utvekslingselev fra Sande videregående), på Høyre-møter, (hvor jeg
    lurer på om hu forsvarsminister Eriksen Søreide var).

    Dette var i Avstikkern, på Bergkrystallen.

    Og en gang, (i 1994 vel), så tok jeg t-banen til Lambertseter, (for
    jeg skulle på jobb som aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi
    Nylænde).

    Og Jonny(?) surra rundt på parkeringsplassen til senteret.

    For kona hans skulle føde, (noe han sa fra om til meg).

    Er han Jonny noe kjent, (lurte jeg).

    (For Høyre vil ikke bekrefte at jeg har gjort politisk
    rådgivingsarbeid for Unge Høyre.

    I forbindelse med et kurs som Magne Winnem dro meg med på, (i
    Stortingsgata), sommeren 1991).

    Men hvis han Jonny husker de møtene hos Winnem, (og hva
    Høyre-politikerne som holdt foredrag het), så hadde det vært bra.

    Og stemmer det at han Finstad-konsulenten, (på Rimi Karlsrud, i 1993),
    het Jonny.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om min mor Karen, (som døde i 1999)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Grunnen til at min mor var deprimert.

    Det var nok antagelig fordi, at hu mista foreldreretten, til sine tre barn, (min lillesøster Pia, min yngre halvbror Axel og meg).

    Jeg flytta tilbake til min far, (og Svelvik), høsten 1979.

    Og det syntes nok min mor, at bare var artig.

    (Det var vel hennes forslag også.

    Må man vel si.

    Jeg har skrevet mer om dette i Min Bok).

    For min mor hadde jo Pia og også en annen sønn, (som hu hadde fått med min stefar Arne Thomassen), nemlig Axel, (som ble født som en slags attpåklatt, året før jeg flytta tilbake til min far/Bergeråsen/Roksvold/Svelvik).

    Men så rømte Pia til Haldis og faren min, (og Christell, Jan og Viggo), våren 1982, (var det vel).

    Og så var det en rettssak i Larvik tingrett, våren/sommeren 1982.

    Og min far fikk foreldreretten for Pia.

    (For Pia sa at hu ville bo hos min far.

    Eller, min far kommanderte meg, (av en eller annen grunn), til å stå på gangen, utafor rettsalen.

    Så jeg vet ikke nøyaktig hva som ble sagt.

    For å si det sånn).

    Men før rettsaken, så gikk Pia, Christell og jeg rundt i Larvik sentrum.

    Og på kafeteriaen i Domus-bygget, så så jeg tilfeldigvis min mor.

    (For jeg gikk en del rundt for meg selv etterhvert, den dagen.

    Jeg hadde jo bodd i Larvik sentrum, fra våren 1978 til høsten 1979.

    Så jeg var godt kjent der.

    For å si det sånn).

    Og jeg sa til min mor, (jeg gikk bort til henne på impuls, må jeg si), at min søster Pia ville bo hos min far.

    (For jeg ville vel forberede min mor litt på dette.

    Noe sånt.

    Siden jeg vel tenkte, at det kom til å bli tøft for min mor.

    Uten Pia og Axel, (og meg).

    For å si det sånn).

    Og jeg sa til min mor, at vi skulle besøke henne, selv om min far fikk foreldreretten, (for Pia).

    (Min far tvang meg til å bo alene fra jeg var ni år, (våren 1980).

    Så jeg var nok litt preget av dette, våren 1982.

    Og jeg hadde først trodd, at Pia, (etter at hu rømte fra Tagtvedt til Bergeråsen), skulle bo oppe hos meg, i Leirfaret.

    Men det ville hu visst ikke.

    Det ble til at hu ble boende nede hos Haldis og min far og de.

    Noe som vel ikke var så rart, siden at hu bare var 10-11 år gammel, (hu er født i desember 1971).

    (Så hu ønsket nok, å bo, i samme hus, som noen voksne.

    For å si det sånn.

    For hu syntes antagelig at det virka tryggere, (hvis jeg skulle tippe).

    Hvis ikke det var sånn, at Pia syntes, at det virka morsommere, å bo, nede hos Haldis, (sammen med sin stesøster Christell, som var på cirka samme alder).

    Hva vet jeg).

    Men for meg så ble det jo som å få et nytt slag i trynet, liksom.

    Siden at jeg da hadde øynet et håp, (da Pia flytta til Bergeråsen), om å slippe å leve/bo, i ensomhet lenger, om kveldene og i helger/ferier, osv.

    For å jeg var jo borte hos min farmor Ågot, etter skoletid, på hverdagene.

    Men om kveldene/nettene.

    Og i helger/ferier.

    Så var jeg jo aleine, i min fars leilighet, på Bergeråsen.

    Noe som var litt tøft, som 9-10-11-12-åring.

    (For å si det sånn).

    Og dette tæret litt på meg, (må jeg si).

    Jeg vet ikke om min far og de var veldig overfladiske, og ikke tenkte på, at det kunne være som noe ‘vonbråten-greier’, å bo aleine, som barn.

    Og det var også det, at ingen forklarte meg, hvorfor jeg ikke fikk lov til å bo, sammen med min far og dem, (nede hos Haldis).

    Men det var kanskje sånn, at de mye var danske, liksom.

    (Min fars samboer Haldis, (som eide huset de bodde i, i Havnehagen), hadde vært gift med en danske, (Søren Snoghøj), noen år tidligere.

    Og de fikk to sønner, (som da ble halvt danske), nemlig Jan og Viggo).

    Og så syntes de kanskje, at jeg var for norsk, da.

    (Eller noe i den duren).

    Det kan kanskje ha vært sånn, (min fars stesønn Viggo er født i Vædbek), at min mors onkel Anker og filletante Unse, (som også har bodd i Vædbek), styrte dette.

    (Hva vet jeg).

    Og jeg ringte min mor, (fra min farmor Ågot), noen dager etter rettsaken, (hvor min mor tapte foreldreretten for Pia).

    Og så dro Pia og jeg, og besøkte min mor, (på Tagtvedt), et par uker etter rettsaken, (i Larvik tingrett), var det vel.

    (Noe sånt).

    Og min mor tapte også foreldreretten for min yngre halvbror Axel, (til Arne Thomassen, som da bodde sammen med Mette Holter i Oslo/Parkveien), på et eller annet tidspunkt, (på rundt den samme tida).

    (Muligens i den samme rettsaken).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det som skjedde på Berger/Roksvold/Svelvik, i forbindelse med, at min mor var meld savnet.

    Det var at min farfar Øivind, (var det vel), fant en annonse om dette, i Aftenposten.

    (Vi abonnerte ikke på Arbeiderbladet.

    For å si det sånn.

    Vi abonnerte på Svelviks Tidende/Svelvik-Nytt/Svelviksposten, DT/BB og Aftenposten.

    Sånn som jeg husker det.

    Borte på Roksvold/Sand).

    Og min farfar sa vel, at det var min morfar Johannes, som hadde etterlyst min mor.

    (Noe sånt).

    Og så la jeg avisa, på et spesielt sted, i avis-kurven, (til min fars foreldre), da.

    (Siden at det stod om min mor.

    I den nevnte avisa).

    Jeg gikk i sjuende klasse, skoleåret 1983/84.

    Og jeg var kjent i Larvik.

    Og i Svelvik.

    Og litt kjent i Drammen.

    Men København var jeg ikke kjent i.

    (Vi var på ferie der, (vi hadde et telt, på en campingplass), med Arne Thomassen, sommeren 1978, var det vel muligens.

    Og da var vi på Tivoli, Zoo og Kongens Have vel, (mener jeg å huske).

    Men jeg bare fulgte bare etter min mor og Arne Thomassen, den sommerferie-uken, (var det vel), i København.

    Sånn som jeg husker det).

    Og i Oslo var jeg heller ikke særlig kjent.

    Det var en episode, med en 500-lapp, på cirka den samme tida.

    (I Larvik).

    Jeg husker ikke om dette var før eller etter at min mor ble etterlyst.

    Men det var muligens før.

    Jeg fikk en 500-lapp av min far, før jeg skulle på helgebesøk til min mor, på Hestehavna/Tagtvedt, (i Larvik).

    (Dette var en påske).

    Og jeg pleide å få lommepenger av min far, når jeg skulle besøke min mor.

    (Jeg gikk da rundt i ‘alle’ butikkene i Larvik sentrum.

    Og kjøpte godteri og morosaker.

    For å si det sånn).

    Men denne påsken, (var det vel), så fikk jeg vel bare en 500-lapp.

    Og min far hadde lovet min mor penger til mat.

    (Var det vel).

    Men han ga meg 500-lappen.

    Og den skulle jeg bestemme over, (sånn som jeg forstod det).

    Og min mor dro da med Pia, Axel og meg, til Domus sitt supermarked, på onsdag før påske, (var det kanskje).

    (Eller om dette var i pinsen).

    Og min mor kjøpte mye mat.

    (Til henne selv, Axel, Pia og meg).

    Og så måtte jeg betale, (viste det seg).

    Og jeg ga kassamannen 500-lappen.

    Og så ga kassamannen vekslepengene, (det var vel snakk om cirka 300 kroner kanskje), til min mor.

    Selv om jeg rakte ut lanken.

    Så jeg fikk ikke noe lommepenger.

    Og min mor sa at hu måtte i banken, og ta ut penger.

    (Da jeg lurte på det med Domus-vekslepengene.

    Så hu hadde muligens brukt opp resten av pengene på røyk, osv.

    Noe sånt).

    Men det var påske, (eller om det var pinse), og banken var stengt i mange dager.

    (Husker jeg).

    Og jeg hadde vel tur-retur-billett, med toget.

    (Hvis ikke det var sånn at min far henta meg).

    Så det ble en stusselig påske/pinse, (uten lommepenger), husker jeg.

    Men om dette var før eller etter min mors forsvinning.

    Det husker jeg ikke nå.

    (For å si det sånn).

    Men det som skjedde.

    Det var at min mor ‘plutselig’ dukka opp, (en gang i 1983), i stua til min farmor og farfar, (på Roksvold).

    (Noe jeg har skrevet om i Min Bok, (og på bloggen), vel).

    Og når hu dukka opp sånn, (på Sand).

    (Jeg forstod ikke hvorfor min fars slekt, lot min mor ‘herje’ der.

    Siden at det jo var sånn, at mine foreldre var skilt.

    Noe det står om i avis-artikkelen i det første PS-et.

    For å si det sånn).

    Så var hu sånn ‘sjefete’.

    (Selv om hu vel egentlig ikke hadde noe der å gjøre, (etter skilsmissen).

    Må man vel nesten si).

    En gang, noen år tidligere, (dette var en gang skoleåret 1979/80), som min mor dukket opp på Sand.

    Så hadde hu bedt meg om å begynne å spille fotball på Berger IL.

    (Bergerbanen lå et par kilometer unna.

    Så det ble litt på grensen, for meg.

    For jeg var jo ekstrahjelp/deltidshjelp på Strømm Trevare, jeg gikk på barne/ungdomsskole, og jeg hadde en egen leilighet, og jeg var med min far nokså ofte for å levere køyesenger/vannsenger, osv., osv.).

    Og dette ble vel støttet av min far, (selv om han hadde en jobb-økt, nede på verkstedet, da min mor tok opp dette temaet, (om organisert fotballsparking), i stua på Roksvold).

    Og da, (i 1983), så var min mor sjefete igjen, liksom.

    (Selv om jeg ikke husker nøyaktig hva det var, som hu begynte å ‘bable’ om).

    Men da gikk jeg bort, til avis-kurven.

    Og viste henne etterlysningen, (til min morfar Johannes), i Aftenposten.

    Og da ble min mor litt mindre ‘hersje-aktig’.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    En av de første ukene/månedene, etter at jeg flytta tilbake til min far, (på Berger).

    Så fortalte onkel Håkon (min fars nest yngste bror) meg.

    (Håkon jobbet også på vår slekts-møbelfabrikk Strømm Trevare, på Roksvold/Sand).

    I en pause fra arbeidet.

    At min mors yngre søster Ellen, ofte hadde blitt etterlyst/savnet, på 60-tallet.

    (Da hu gikk på forsøksgym, i Oslo).

    Ellen hadde visst brukt mye narkotika, i Oslo, (sa Håkon).

    Så det at min mor forsvant.

    Det var ikke noe som jeg våknet så mye av, (må jeg innrømme).

    Siden at det ofte hadde vært sånn, (i gamle dager), at bestefar Johannes måtte leite etter tante Ellen, i Slottsparken osv., (blant hippiene), i Oslo.

    Og min farfar Øivind, fortalte meg en historie om dette, (en gang skoleåret 1979/80, var det vel antagelig).

    Og det var sånn, at min morfar Johannes, hadde møtt en mann, i Oslo, (når min morfar leita etter tante Ellen).

    Og så hadde han mannen spurt Johannes, om hva han dreiv med.

    ‘Jeg leiter etter dattera mi’, hadde Johannes sagt, (ifølge bestefar Øivind).

    Og så spurte Johannes: ‘Og du da?’.

    Og da svarte visst han gubben, (det kan kanskje ha vært Thorvald Stoltenberg, tenker jeg nå), at: ‘Jeg leiter etter begge mine’.

    (Noe sånt).

    Så det at mora mi var etterlyst.

    Det chatta vi om, (min farfar, min farmor, min far, onkel Håkon og jeg), på Roksvold.

    Og vi kom vel til, at min mor hadde stikki av til København, (av en eller annen grunn).

    Men der hadde hu jo slekt, (sin onkel Anker, sin tante Unse, sine fettere Steffen og Thomas, og Ingeborg sin ‘halv-fætter’ i Klampenborg Finn Erling Paulsen, (og også sin onkel Louis Heegaard, som vel da bodde på Odense slott, for han var amtmann på Fyn, på den tida).

    Så vi trodde ikke at det var noe alvorlig, (med min mor Karen).

    (Sånn som jeg husker det).

    Men jeg tok vare på avisa, da.

    (Selv om det muligens var sånn, at ikke alle, var ferdige, med å lese den avisa.

    Men dette chattet jeg om, med min farmor og farfar, (husker jeg).

    Om at jeg plasserte den avisa i aviskurven, (på et spesielt/bestemt sted), da.

    (For å si det sånn).

    Og da svarte de muligens ikke noe, (hverken min farmor eller min farfar).

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Da mora mi dukka opp, (på Sand), etter å ha vært etterlyst.

    Det kan muligens ha vært den samme dagen, som mora mi dukka opp, på Svelvik ungdomsskole, (i mitt/vårt klasserom).

    Og da banka hu på døra, (i en av norsk-lærerinne Næss sine timer), og sa: ‘Er dette første klasse ungdomsskolen?’.

    Og mora mi hadde jo ikke foreldreretten, for meg.

    (Mine foreldre var jo skilt.

    Som det står om, i det øverste PS-et).

    Så jeg lurte på, hva det var, som min mor dreiv med.

    (For å si det sånn).

    Så jeg gikk raskt, gjennom klasserommet, og dro med min mor, ut på gangen.

    Og sa at hu ikke skulle tulle, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Og så dukka min mor kanskje også opp, på Sand/Roksvold, (cirka en halv mil sør for Svelvik), noen timer seinere, da.

    (Etter at jeg hadde dukka opp der med skolebussen.

    For å si det sånn).

    Og etter jeg hadde prata med mora mi, ute på gangen, (på Svelvik ungdomsskole).

    Så spurte min klassekamerat Irene Lippert, (fra Svelvik), om det var mora mi.

    (Av en eller annen grunn.

    Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det står også, (i Arbeiderbladet-artiklene ovenfor), at min mors navn, er Karen Elisabeth Ribsskog.

    Men hu het Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog.

    Og hu kalte seg som regel bare Karen (Ribsskog).

    Men hu brukte vel også noen ganger Karen Margrethe (Ribsskog).

    Og hu brukte vel bare Karen Margrethe Elisabeth (Ribsskog), hvis det var noe veldig formelt.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og at hu brukte Elisabeth, men ikke Margrethe.

    Det kan jeg ikke huske å ha sett/hørt noen gang tidligere.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Min mors forsvinning, har jeg blogget om, flere ganger tidligere:

    https://johncons-blogg.net/2009/08/her-ser-vi-det-som-nick-ewans-fant-at.html

    PS 8.

    ‘Nick Ewans’ var slags ‘filur’, (må man vel si), som kontaktet meg per e-post.

    (Mens jeg bodde i Leather Lane, i Liverpool.

    Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Og som jeg ikke egentlig veit hvem er.

    Han sa vel at han var privat-detektiv.

    (Noe sånt).

    Men seinere, så har han presentert seg som skuespiller, på nettet.

    (Mener jeg å huske).

    Og denne ‘Nick Ewans’, hadde søkt, om min mor, min far og min morfar, i norske avisarkiver.

    Og han sendte mailer, med norske avisartikler, om disse.

    Blant annet om min mors forsvinning/etterlysning, i 1983.

    Og om at min far hadde sendt penger, (eller om det var at han hadde mottatt penger), til en tysk bank, på rundt den samme tida.

    (Min far importerte blant annet en Mercedes fra Tyskland, på begynnelsen av 80-tallet.

    Jeg vet ikke om det kan ha vært noe med det.

    Dette var forresten ikke informasjon, fra et norsk avisarkiv.

    Så man kan kanskje lure på hvordan ‘Nick Ewans’ fant ut om dette.

    For å si det sånn).

    Om min morfar Johannes Ribsskog, så hadde ‘Nick Ewans’ funnet ut, at han hadde søkt sysselman-stillingen, på Svalbard, i sin tid.

    (Noe jeg også pleier å finne om, noen ganger, på ‘Bokhylla’, (når jeg driver med slektsforskning).

    Min morfar søkte også rimelig mange rådmann/kontorsjef-stillinger, her og der.

    Må jeg si.

    Uten at jeg vet, hva denne rastløsheten, (må man vel kalle det), til min morfar, kom av.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Også Aftenposten kaller jo min mor, for Karen Elisabeth Ribsskog, i artikkelen i PS 7.

    (Ser jeg nå).

    Og jeg har også sett, på Bokhylla, at Norges Handels og Sjøfartstidende, (det som nå heter Dagens Næringsliv), kalte henne det, (i forbindelse med den samme etterlysningen).

    Så det var nok antagelig Larvik-politiet, (som etterlyste min mor), som ‘surra’, med min mors navn.

    For hu het jo egentlig Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog.

    Og hu kalte seg vanligvis bare Karen Ribsskog.

    Og enkelte ganger Karen Margrethe Ribsskog.

    Og Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog, kalte hu seg kanskje, hvis hu skulle være ekstra nøyaktig/formell.

    Men Karen Elisabeth Ribsskog, har jeg kun sett, i forbindelse, med min mors etterlysning, (fra Larvik-politiet), i 1983.

    Så det kan man kanskje lure litt på.

    Hm.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det står også, i Arbeiderbladet sin etterlysning.

    At min mor da var et relativt ensomt menneske med lite omgang med andre.

    Men min mor, kjente ‘halve Larvik’, på slutten av 70-tallet, (noen år tidligere), husker jeg.

    (Hu gikk på utesteder som Hansemann, Kalle og Grand/Camel Club/Blomsterhagen, vel).

    Og foreldrene hennes bodde jo i Nevlunghavn, (som nå er del av Larvik kommune).

    Det var vel derfor, at foreldrene hennes flytta til Nevlunghavn/Larvik-regionen, (fra Hurum).

    At de ville bo i nærheten av min mor/oss.

    (For å si det sånn).

    Og jeg hadde jo sagt, til min mor, at jeg skulle besøke henne, (og dra med Pia).

    (I forbindelse med at min mor mista foreldreretten til mine yngre søsken Pia og Axel).

    Men da jeg ringte min mor, noen dager etter at hu hadde mista foreldreretten.

    (Fra min farmors hus, på Sand).

    Så var jeg bare 11-12 år gammel.

    (Dette var våren/sommeren 1982).

    Og min mor var langt nede.

    (Syntes jeg at det hørtes ut som.

    På stemmen/tonen hennes).

    Så det ble som noe rart, (og som noe voksent/slitsomt), for meg, å ringe min mor, (rett etter at hu mista foreldreretten, for Pia og Axel).

    Så derfor var det vel, at jeg drøyde det litt, med det aktuelle besøket/besøkene.

    Men jeg hadde ihvertfall ringt min mor, (rett etter at hu mista foreldreretten).

    (For å si det sånn).

    Ellers hadde hu kanskje hengt seg.

    (Hvis ikke noen hadde ringt henne, rett etter at dette nederlaget for henne, (må man vel kalle det), hadde skjedd.

    For å si det sånn.

    Så man kan kanskje si det sånn, at jeg liksom bar min mor litt, gjennom denne vanskelige perioden for henne, da.

    Må man vel si).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det var også sånn, at min mor, fikk betalt en operasjon, (fra det offentlige), for å få strammet opp sine pupper.

    (Datidens silikon.

    Må man vel kalle det.

    Brysthevings-operasjon, ble det vel denne typen operasjon kalt, (i media, på den tida).

    Hvis jeg ikke husker feil).

    På rundt den samme tida, som min yngre søster Pia, rømte til min far, (og Haldis), på Bergeråsen.

    (Var det vel).

    Så det med forsvinningen, var kanskje litt det, at min mor ville vise fram, sitt forbedrede front-parti.

    Til Skandinavias ungkarer.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Etter at min mor kom tilbake fra København.

    Så fikk hu seg etterhvert en leieboer, i Hestehavna, (på Tagtvedt).

    Og det var en kar, som het Steinar, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    Steinar leide min lillesøster Pia sitt tidligere rom, (husker jeg).

    Og han bodde hos min mor, i et år kanskje, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Og en gang jeg besøkte min mor, så ville Steinar ha en prat med meg.

    Steinar, (som var 10-20 år eldre enn min mor vel), hadde som hobby, å brodere.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det Steinar ville prate med meg om, (inne på min søsters tidligere rom).

    Det var, at han hadde blitt skamfert, (muligens nedentil), med en flaske.

    Og da hadde dommeren, (i Tønsberg tingrett, var det vel muligens), sagt: ‘Man kan vel ikke kalle en flaske for et drapsvåpen’.

    (Eller om det var: ‘Man kan vel ikke kalle en flaske for et dødelig våpen’).

    Fortalte Steinar.

    (Av en eller annen grunn).

    Så Steinar var muligens homo/evenukk, da.

    (For å si det sånn).

    Hvis ikke det var noe tull.

    Da min mor forsvant, så gikk jeg jo, i sjuende klasse.

    Og i åttende klasse, (var det vel antagelig).

    Så ble min klassekamerat Ulf Havmo, med Pia og meg, til Tagtvedt.

    Og da hadde Steinar visst skrytt av, (ifølge min søster Pia vel), at vi skulle få så mye god mat.

    (Det var vel snakk om pommes frites.

    Som også min mors venninne sin sønn Alexander, (het han vel), pleide å lage/selge, på en kro han liksom hadde, hjemme hos sine foreldre.

    Ikke så langt unna Tagtvedt, vel).

    Men Ulf, Pia og meg, fikk nesten ikke noe mat, (av Steinar og min mor).

    (Sånn som jeg husker det).

    Pia og jeg var kanskje litt tøffere/mer herdet, (fra vår oppvekst, hos vår mor, på 70-tallet).

    Men Ulf klagde fælt, (husker jeg).

    Så jeg gjorde det sånn, at vi gikk på toget i Larvik, uten å kjøpe billett.

    (På hjemreisen, (til Svelvik/Berger).

    På søndagen).

    For jeg kjente rutinene til NSB.

    Siden at jeg var skilsmissebarn.

    (For å si det sånn).

    Og så skulle konduktøren komme tilbake, etter Sandefjord.

    (Som vanlig.

    Hvis man ikke hadde rukket å kjøpe billett, i Larvik).

    Men vi gikk da av toget, i Sandefjord.

    Og så bestilte jeg en pizza, (vi hadde bare råd til den minste), for tog-pengene.

    (Vi tok også buss hjem fra Holmestrand, (istedet for fra Drammen), og da sparte vi enda mer penger, sånn at vi fikk derfor råd til en pizza).

    Og da fikk Ulf og Pia en bit pizza hver.

    Og jeg tok også den fjerde biten, (må jeg innrømme).

    For pizza var min livrett.

    (For å si det sånn).

    Og vi åt vel også, på noe slags brød, (som lå i noen slags kurver), mens vi venta, på pizzaen.

    (Noe sånt).

    Dette var i en NSB-restaurant, vel.

    Som lå i forbindelse med Sandefjord togstasjon.

    (Så sånn var det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min mors tremenning Kjell Arild ‘KARisma’ Ribsskog, har visst hatt en karriere som skuespiller. (Fra Trønder-Avisa 11. mai 1999)

  • Mer om onkel Runar. (fra Akershus Amtstidende 22. januar 1993)