https://www.facebook.com/magnew
PS.
Jeg var forresten med, på to stafett-konkurranser, sammen med blant annet Magne Winnem og Ihne Vagmo, (som har skrevet svar til Magne Winnem ovenfor).
Dette var Osloløpet og Manpower-stafetten, i 1993.
Jeg representerte Rimi Munkelia, (hvor jeg jobba annenhver lørdag, ved siden av/etter førstegangstjenesten).
Magne Winnem var butikksjef og Ihne Vagmo assisterende butikksjef.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
https://lokalhistoriewiki.no/Munkelia_(Oslo)
PS.
Munkerud var visst gården, til noen munker, fra Hovedøya, (før reformasjonen):
https://no.wikipedia.org/wiki/Munkerud
PS 2.
Rimi Munkelia ble vel også kalt Rimi Mellombølgen.
(Noe sånt).
Og det at butikken lå, på Munkerud.
Det ble ikke ofte nevnt.
For jeg har ikke hørt navnet Munkerud, før jeg søkte, på nettet, (om Munkelia), nå.
Det ble bare sagt, at det var, tre Rimi-butikker, (Raschs vei, Nylænde og Mellombølgen), på Lambertseter, liksom.
(Noe sånt).
Og det var vel sånn, at jeg besøkte Magne Winnem, i hans Rimi-leilighet, i Nylænde, (på Lambertseter), før jeg seinere ble invitert, til å besøke hans Rimi-butikk, på Munkerud.
Så det var vel bare sånn, at jeg tenkte, at Magne Winnem jobba, på en Rimi, på Lambertseter, liksom.
Da jeg spurte, om det var ledig jobb der, (ved siden av førstegangstjenesten).
(Noe sånt).
For Magne Winnem dro meg også med, til Lambertseter, for å spille tennis, (på noen gratis-baner der), i noen av mine første helgepermer, (må det vel ha vært), fra militæret.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og for meg, så var vel det, å jobbe, på Rimi Munkelia/Mellombølgen.
Det var mest, at da jobba jeg, på en matbutikk, i Oslo, liksom.
For før dette, så hadde jeg bare jobba, på butikker, (CC Storkjøp og Matland/OBS Triaden), i Drammen og Lørenskog.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Så for meg, (som var fra Berger), så var det, å jobbe, på Rimi Munkelia, å jobbe, i en matbutikk,, i Oslo.
Som jo er hovedstaden, liksom.
Men for Ihne Vagmo, (som var en av lederne, da jeg begynte der), så var det ikke sånn.
For hu husker jeg sa, (sånn at blant annet jeg hørte det), at å jobbe, på Rimi Munkelia.
Det var, at hu ‘råtna bort’, liksom.
(Noe sånt).
Så for henne, så var det liksom, ikke noe stas, å jobbe, på Munkelia/Munkerud, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I dag var jeg, og handla, på Asda Walton.
Jeg tok med meg, den jakka, som jeg kjøpte der, i går, (og som var brukt, viste det seg), og bytta den.
I kundeservice/klage-disken, så stod det, to ‘arbeidsledige hekser’, som liksom venta på, å kaste seg over meg.
(Noe sånt).
Det er greit at det snart er Halloween.
(Men likevel).
Jeg viste heksene, at jakka var brukt.
(Jeg viste de, at det var nupper, på kragen).
Og jeg forklarte at det virka uhygienisk/ekkelt, å ha, noen annens jakke.
(For å si det sånn).
Og jeg forklarte at jakka måtte bli ‘dry clean’-et.
(Som det stod, på en lapp, i jakka).
Så jeg kunne heller ikke bare vaske den, heller.
Og hu ene ‘heksa’ lurte på, hvor prislappen var.
Og jeg forklarte at det ikke hadde vært noen prislapp, på jakka.
Og jeg fikk tilbakeført 45 pund, (som var prisen på jakka), til Nordea-kontoen min.
Men dette ble en ubehagelig og ekkel opplevelse, (vil jeg si).
For disse ‘heksene’ angrep meg liksom, da.
(For å si det sånn).
Og jeg ble spurt, (av den samme heksa som spurte om hvor prislappen var).
Om jeg hadde: ‘Changed my mind’.
Og jeg forklarte at jeg hadde ombestemt meg, (angående å kjøpe jakka), når jeg så, at jakka ikke var ny.
Men hu ‘heksa’, var masete og slitsom/ekkel/spydig da, (vil jeg nesten si).
Og hvorfor var det to ‘stereo-hekser’ der, liksom.
Hva skulle dette bety?
At man skal måtte prate med to hekser samtidig, på den måten, er ikke riktig, (vil jeg si).
Det er mobbing/trakassering, (vil jeg si), å liksom ‘stereo-overkjøre’ folk, på den måten.
(For å si det sånn).
Og jeg ble også bedt om, å signere kvitteringa, (for tilbakeføringen av penger).
Og ikke nok med det.
De ville også at jeg skulle skrive etternavnet mitt og postnummeret mitt, på kvitteringa.
(Og de hadde jo også kontonummer mitt der, (på kvitteringa).
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så dette ble som noe ‘Kafka-greier’, (vil jeg nesten si).
(At de skulle ha så mye personlig informasjon, om meg).
Det ble som at jeg hadde gjort noe galt, liksom.
(For å si det sånn).
Når dette åpenbart var noe tull, (mot meg), fra noen Asda-ansatte, (og han som lurte/tvang meg, ut i åkeren/parken, liksom).
(Noe jeg har blogget om, for noen timer siden).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var vel min tidligere klassekamerat Magne Winnem, (fra russeåret, handel og kontor), som sa til meg, (på Rimi Munkelia, i 1992), at hvis det var lite å gjøre, i kassa.
Så skulle først ‘tredjemann’ og så ‘andremann’, gå og rydde hyller, (på gølvet), osv.
Det var derfor jeg reagerte på, at det stod _to_ hekser, og hang liksom, (som et slags to-hodet troll), i klage-avdelinga, på Asda Walton.
Da er det sløsing, med lønnsbudsjettet, (vil jeg nesten si).
Så da er det sånn, at man kan mistenke, at det er noe galt, (og at disse heksene, bare stod og venta på meg), vil jeg nesten si.
(Noe sånt).
For da jeg gikk ut derfra, (etter å ha handla), så var det kø, i klage-avdelinga.
Og da var det kun ei heks der, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også sånn, at etter at jeg fikk tilbakeført pengene, (for den brukte jakka), til Nordea-kontoen min.
Så fikk jeg ikke, noe slags bilag, (angående denne transaksjonen).
Det kunne virke som, at det kom ut, to like kvitteringer, (av en kasse).
Og Asda beholdt _begge_ disse kvitteringene.
(Og de fikk meg også, til å signere, og skrive etternavn og postnummer, på den ene).
Og det stusset jeg litt over, at jeg ikke fikk noe slags bilag, som dokumenterte tilbakeføringen, av disse pengene, liksom.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også sånn, at det stod folk, i alle selvbetjeningskassene for handlevogner.
Selv om det ikke kom, noen nye kunder.
Så det må ha vært, et lite rush, da.
(Noe sånt).
Og jeg la ikke med en gang merke til, (lys-tårnet var muligens i ustand).
At den selvbetjeningskassa for handlevogner, som var nærmest avdelingen for selvbetjeningskasser for handlekurver.
Den var ledig, (viste det seg).
Og inngangen, til den kassa.
Var nesten helt inntil inngangen til avdelingen for selvbetjeningskasser for handlekurver.
Det var kun en ‘gjerdestolpe’, på noen få centimeter.
Som skilte disse inngangene.
Så mens jeg stod og la opp varer.
Så kom det jo masse ‘nærgående apekatter’, helt inntil meg.
(Mens de ‘gruppe-gikk’, inn i avdelingen for selvbetjeningskasser for handlekurver, da.
For å si det sånn).
Så det ble jo som noe klamt og ekkelt, å bruke, den selvbetjeningskassa for handlevogner, (som var den eneste ledige), vil jeg si.
Og det var også sånn, at ei ‘skrulle-brunette-kunde’, begynte å ‘trave’, gjennom ‘min’ kasse.
(Etter å ha ‘rømt’, fra avdelingen for selvbetjeningskasser for handlekurver, like ved.
Kunne det virke som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var også en episode, da jeg gikk hjem, (fra Asda).
To pakistanere, (eller om det var indere), stod og hang, på fortauet.
(En mann og en gubbe, liksom.
For å si det sånn).
Og det ble rart, å gå forbi de, (syntes jeg).
Så jeg ville gå over gata.
Og akkurat da, så kom det, en bil, som nekta, å kjøre.
En sjåfør signaliserte, (mange ganger), at jeg kunne gå over veien.
Men jeg signaliserte, at sjåføren kunne kjøre.
(For jeg syntes, at det virka rart, at sjåføren, ikke ville kjøre.
For det vil som oftest briter, (er mitt inntrykk).
Og jeg ville liksom ikke skylde, denne ‘klamme’ sjåføren, (som liksom skulle være galant, kunne det virke som), noen tjenester, da.
For å si det sånn).
Så jeg måtte snu, og gå noen meter tilbake igjen, på fortauet.
For å komme meg bak, denne ‘gateteater-bilen’, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var også sånn, at det var kaos, da jeg gikk ut døra.
(På vei til Asda).
Det var søppelbil-arbeidere, blå søppelkasser og biler overalt.
(For de har nå både lille og blå søppelkasser, i Liverpool.
Og disse skal settes ut, på fortauet, hver fjortende dag, da.
Noe sånt).
Og en søppelbil-arbeider, (så det ut som at han var ihvertfall), prøvde liksom, å ‘nudge’ meg, ut i veien, (i kaoset), rett foran en bil, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det kan virke som, at noen, bruker behavorisme, mot meg, (for å prøve å få meg overkjørt, osv.):
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
http://www.vepsen.no/monitorarkiv/artikler/bb0200.htm
PS.
Man kan også se, på nettsiden ovenfor, at Terje Sjølie blir/ble kalt ‘Psycho’.
Og det kalte ikke min russe-kamerat Magne Winnem, (som vel var butikksjefen, som ansatte Terje Sjølie, i Rimi), han.
(Sånn som jeg husker det).
Magne Winnem kalte Terje Sjølie, for: ‘Terje Sjølie’.
For det var også en Terje Olsen, som jobba, på Rimi Munkelia, (samtidig med Terje Sjølie).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Steinar Sjølie er visst født i 1978, så han fylte femten år, i 1993, men han er/var kanskje litt liten, av vekst, (ellers så var det kanskje, en yngre fetter, (eller noe sånt), som Terje Sjølie spilte fotball med, den gangen, på Lambertseter):
http://www.biip.no/default.aspx?section=skatt&page=person&id=594872
PS 3.
Det som er felles, med episoden fra denne bloggposten og episoden fra den forrige bloggposten.
Det er at Terje Sjølie ikke forklarte noe om, hvem ‘kompisen’ hans var.
(Sånn som jeg husker det).
Så Terje Sjølie er ikke konform da, (må man vel si).
Og det var vel han som burde vært konform, da Axel og jeg møtte han og Steinar.
Siden at det er han, som er, fra Lambertseter.
Og også på det frukt/grønt-kurset, så burde vel Terje Sjølie vært konform, og forklart, hvem hu ‘skjele-rødhetta’ var.
(Siden at de var der før meg.
Og nok visste hvem hverandre var.
For å si det sånn).
Men det gjorde han ikke.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det er forresten mulig, at Terje Sjølie sa, at det var broren sin, som han spilte fotball med, (på Lambertseter), i 1993 eller 1994.
Men dette er jo, en del år sida nå
Så det kan være sånn, at jeg har glemt, nøyaktig hva Terje Sjølie sa.
(For å si det sånn).
Men jeg traff Terje Sjølie og en boot boys og en ‘boot girl’ vel, på Narvesen, i Glassmagasinet, (i Oslo sentrum), en ettermiddag, (var det vel), sommeren 1997.
(Noe sånt).
Og da sa ikke Terje Sjølie, et ‘kvekk’, (sånn som jeg husker det).
(De tre nazistene bare satt(!) der, (i en slags trapp, som gikk mellom Narvesen og resten av Glassmagasinet vel), mens jeg kjøpte et internett-blad, da.
Siden at jeg nettopp, hadde lasta ned, mine første mp3-filer.
Og liksom fikk litt mer dilla, på internett, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Min tremenning Øystein Andersen, (som egentlig er adoptert, (av min fars avdøde kusine Reidun og hennes ektemann Kai), fra Korea).
Han hadde også en kamerat, (i Lørenskog), som ble kalt: ‘Psycho’.
(Dette var, på slutten av 80-tallet.
Sånn som jeg husker det).
Han kameraten het Erik, (husker jeg), som meg.
Og han hadde halvlangt, mørkt hår.
(Noe sånt).
Og jeg møtte en gang ‘Psycho-Erik’, (som en annen kamerat av Øystein Andersen, (muligens Tom ‘Kiwi-Tom’ Gulbrandsen), en gang advarte meg mot, å gå bort til), nederst i Karl Johan.
Og ‘Psycho-Erik’ hilste.
Og jeg kjente ikke igjen ‘Psycho-Erik’, (med en gang).
Og da begynte ‘Psycho-Erik’ å skrike, at jeg kjente han, osv.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg jobba, som aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi 3164 Lambertseter.
(Noe jeg jobba som fra sommeren/høsten 1994 til våren 1996).
Så var det en gang sånn, (antagelig høsten 1994, eller noe i den duren), at jeg ble sendt, på frukt/grønt-kurs, hos Gartnerhallen.
(For Rimi skulle begynne med, å legge opp frukta sjøl).
Og på det kurset, så satt jeg nesten ved siden av, min tidligere Rimi Munkelia-kollega Terje Sjølie, (som i våre dager vel er mer kjent som en nynazist som er dømt for drapsforsøk).
Og i mellom oss, så satt Sjølie sin kollega.
(Disse jobbet på Rimi Ljabru eller Rimi Oppsalstubben, eller noe i den duren.
Noe sånt).
Og kollegaen var ei dame, med rødt hår.
Og hu dama, (som var i begynnelsen av 20-årene vel).
Hu skjelte så mye, at jeg ikke klarte å si sikkert, om det var meg hu prata til, (eller ikke).
Og det var en ting.
Men nå kom jeg på noe mer, liksom.
Og det var at distriktsjef Anne Katrine Skodvin, noen uker/måneder etter dette, (var det vel muligens), sa til meg, (i et slags ekstra-karriere-møte).
At hu hadde hørt, at jeg ikke klarte, å se folk i øya.
(Noe sånt).
Og at hvis jeg fortsatte sånn, så var hu ikke interessert i, å fortsette med, å samarbeide med meg, om min karriere-plan, (i Rimi), osv.
Og nå tenker jeg, at.
Var det hu ‘skjele-rødhetta’, (eller Terje Sjølie), som sa dette, til Anne Katrine Skodvin?
Det ble jo i såfall latterlig.
Ei som skjeler så mye, kan man ikke se i øynene, (vil jeg si).
Da må man selv skjele like mye.
(Og på samme måte).
Så dette ble muligens, som noe idiotisk og som noe sabotasje, (mot min karriere osv.), vil jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
I timene etter 22. juli-terroren, så trodde noen, at Terje Sjølie, (som forresten aldri har hatt blondt hår, såvidt meg bekjent hvertfall), var involvert:
PS.
Men etterhvert, så begynte hu Helene, å pirke, på meg.
(Når jeg åt smågodt).
For hu sa, at det var bare lov, å ta noen få.
Og hu mente, at jeg tok, for mange, da.
(Noe sånt).
Men det ble aldri sagt noen grense, liksom.
(Sånn som jeg husker det).
Så dette ble litt sånn: ‘Goddag mann økseskaft’, (vil jeg si).
Og hvis det ikke hadde vært for, at hu Helene, begynte å si, at vi kunne ete smågodt, (etter stengetid, på lørdager).
Så ville jeg aldri ha funnet på, å røre, det smågodtet, (for å si det sånn).
Så dette ble, som noe rimelig idiotisk, (fra hu kassalederen Helene), da.
(Vil jeg nesten si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
