Stikkord: 90-tallet

http://www.dagbladet.no/mat/heftig-kamp-om-rekekundene—minst-n-kjede-ma-selge-med-tap/68499035

PS.

Og da jeg jobba, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden.

(Noe jeg gjorde, studieåret 1991/92).

Så solgte/pakket jeg ikke, en eneste fersk reke, (sånn som jeg husker det).

(Selv om jeg husker, at jeg pakket, hele fisk, (for eksempel laks og torsk), osv.).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Men nå hadde vi, i alle Rimi-butikkene, en egen frysdisk, for frosne Grønlands-reker, (var det vel).

Og de solgte ganske jevnt og trutt, (husker jeg).

Men ferske reker, det er vel, for det meste, en ‘Sørlands-ting’, (må man vel si).

Selv om det smaker veldig godt, (husker jeg).

For faren min, er veldig ‘fan’, av ferske reker.

Og pleide å kjøpe de, på kaia, i Oslo, (fra en fiskebåt).

Selv om det var sånn, da jeg gikk, på NHI.

(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).

At en medstudent der, fra Hurum, (en som het Thomas vel), sa til meg det, at de ‘ferske rekene’, som ble solgt, fra kaia, i Oslo, de var frosne reker, som var tint, med varmt vann.

(Noe sånt).

For han NHI-karen, hadde jobba, som hjelpegutt, på denne fiskebåten, (sa han).

Men det var også sånn, en gang, (på begynnelsen/midten av 80-tallet), i Holmsbu.

(I Støa, heter det vel muligens).

At min far, og Idar Sandersen, (kan det vel ha vært), og meg.

Vi gikk, (eller om vi kjørte), til Støa, (var det vel), fra Bergstø, (ikke langt unna).

Og da, var det sånn, at det plutselig dukket opp, en fiskebåt.

(Eller om fiskebåten nettopp hadde dukket opp der, da vi kom fram, til brygga/kaia).

Og han fiskeren, hadde nettopp kokt reker, (ombord i fiskebåten).

(Og dette fikk faren min ‘snusen i’, da).

Og så spiste vi ferske reker, på brygga der, da.

(Husker jeg).

Og det var veldig god mat.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Og da faren min dro meg med, ned til Jugoslavia, (sammen med Haldis Humblen og hennes datter Christell Humblen), sommeren 1980.

Så var det sånn, at den første dagen/kvelden, i Jugoslavia.

Så kjøpte vi hummer, (på et hotell), husker jeg.

(Etter å ha kjørt, i tre-fire dager, gjennom ‘hele’ Europa).

Og denne hummeren, åt vi utendørs, (med tilbehør), på en liten hotell-restaurant vel, (om kvelden), husker jeg.

Og det var også veldig god mat.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Men om Oslo/Follo-folk, vil ha, disse ‘havets fristelser’, (som min Rimi-butikksjef-kollega Arne Risvåg, (som bodde på Kolbotn), omtalte disse rettene, (som han ikke likte), som).

Det veit jeg ikke.

Men man kunne kanskje prøvd, å tatt inn, en kasse, (med ferske reker), til helga, liksom.

(I en budsjett-butikk, i Oslo/Follo).

Men det kan kanskje, bli en del lukt, fra disse rekene.

Min far åt mye (ferske) reker, nede hos sin samboer Haldis Humblen, (på 80-tallet), ,husker jeg.

Og da var det vel sånn, at det var smartest, å ta ut rekeskall-søppelet, før neste dag.

For dagen etter, så lukter, sånn rekeskall-søppel, veldig vondt da, (sånn som jeg husker det).

(Det var vel min fars stedatter Christell, som først begynte å klage, på dette.

Noe sånt).

Så hvis man selger disse ferske rekene, så må man nok muligens, være veldig nøye, med renhold, osv.

Så det blir kanskje, en del ekstra-arbeid, (når det gjelder renhold), hvis man ønsker å selge, ferske reker, (i en budsjett-butikk).

Og dette, (ferske reker), er kanskje sånn mat, som folk ønsker å spise, på brygga liksom, (for eksempel).

(For å si det sånn).

Men det selger/solgte vel ganske mye, (av ferske reker), fra fiskebåten(e), på kaia/brygga, i Oslo.

Så den varen, ville vel kanskje solgt, fra matbutikkene, i Oslo, også.

(Hvis jeg skulle tippe).

Men det er mulig, at Meny selger ferske reker.

Det er kanskje en vare, som er mer aktuell, for Meny, (å selge), enn for budsjett-butikkene, liksom.

(Hvis jeg skulle tippe).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Plakaten ovenfor, er visst, fra en Rema-butikk.

Og den plakaten, står det ikke noe logo på.

Og det er ikke, noen farge, bak prisen, heller.

Så den plakaten er, litt kjedelig, (og lite selgende), må man vel muligens si.

(Og er nok ikke, i samsvar, med Rema sin profil.

Uten at jeg kan den på rams, liksom).

Det morsomste er, at det står PLU-koden, (på pris-plakaten), vil jeg si.

Da blir det, litt russisk nesten, (må man vel si).

For jeg tror, at kundene bryr seg, et sted sola aldri skinner liksom, når det gjelder, nøyaktig hvilken kode, som disse rekene, skal slås inn på, i kassa.

(For å si det sånn).

Kundene husker nok da heller kiloprisen.

(Hvis jeg skulle tippe).

Og så sjekker de nok heller, (på kvitteringa), om den har blitt slått inn riktig.

Istedet for, å liksom stå, over kassadama, for å prøve å se, om hu trykker, på akkurat de og de tall-knottene, liksom.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Så her må butikk-lederne, henge opp, en lapp, i kassa.

Og på den lappen, må det stå, hvilken kode, som ferske reker, skal slås inn på, da.

(For å si det sånn).

Så den informasjonen.

(Hvilken kode, som ferske reker, skal slåes inn på).

Den hører hjemme, i kassa.

Og ikke på pris-plakaten, liksom.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Jeg kan ikke huske, at jeg noen gang har sett, en Rema-butikk, med selvbetjenings-kasse.

Men det er mulig, at Rema Teie, (fra Dagbladet-artikkelen), har noen sånne kasser.

(Hvem vet).

Og da er det kanskje greit, å prøve, å lære kunden PLU-koden, for ferske reker.

(Allerede ute i butikken).

Det er mulig.

Men da viser nok dette, at det blir, en rolle-blanding, i butikkene, med disse selvbetjenings-kassene.

(Vil jeg si).

Kundene blir både kunder og butikk-folk, (må man vel nesten si).

De må lære seg PLU-koder og å scanne strek-koden med riktig vinkel, osv.

Og ikke slå feilslag, osv.

Når en kasserer slår feilslag, så er det jo butikken sin feil.

Men når en kasserer kan slå feil.

Så kan jo en kunde slå feil og.

Og da blir det kanskje, en juridisk gråsone.

Er kunden da å regne, som ansatt, eller kunde/butikktyv, liksom?

Hvis han skal regnes som ansatt, så må butikken si, at det er menneskelig, å gjøre feil.

(For det sier de jo, hvis en kasserer, slår feil).

Så kundene får altså, en dobbelt-rolle, (når de bruker selvbetjenings-kasser), vil jeg si.

De blir både kunde og butikk-medarbeider, liksom.

(Noe sånt).

Så dette med selvbetjenings-kasser, var det kanskje, noe tull, å ‘hive inn’, i butikkene.

(I forrige tiår).

For da får kundene også, en slags ‘sjef’, som står, og skriker til dem, hvis de glemmer, å slå inn, en bærepose, (for eksempel), på riktig måte.

For riktig måte, å slå inn bæreposer.

Det varierer, fra kjede til kjede, og fra land til land, da.

For å si det sånn.

Så kundene burde kanskje, fått opplæring/kurs, i å bruke, disse selvbetjenings-kassene.

(Noe sånt).

Og hvorfor ikke ha standarder, som er like, i alle kjedene, (når det gjelder hvordan man slår inn bæreposer, for eksempel).

Nei, det er kanskje vanskelig, å gjennomføre.

(Siden at disse kjedene, er konkurrenter, liksom).

Så kundene blir kanskje til slutt ‘surrete’, for det blir til slutt som, at de jobber, i mange butikk-kjeder, da.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Jeg har også spist russisk kaviar forresten, (på Kiel-ferja, i 1979 eller 1980).

Og det var jo også, litt godt.

Eller, det er ihvertfall, en kjent delikatesse.

Og kreps har jeg også spist, (muligens på Pers hotell, eller noe sånt).

Så det er mye sjømat, de kunne solgt mer av, i matbutikkene.

Når det gjelder fersk mat.

(Men om russisk kaviar, er fersk, eller ikke.

Det kan man kanskje lure på).

Nordmenn har jo ganske god råd, for tida.

Så det er mulig, at vi burde hatt fler butikker, som solgte, litt mer ‘luksus-varer’, liksom.

(For å si det sånn).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.