Det er mulig, at Rimi-folka, ikke tok med Gilde-varene, inn på nattklubben.
Men at de istedet, lot maten ligge igjen, i bilene sine, og bli varm.
Men han pakistanske butikksjefen, (i Anne Neteland sitt distrikt).
Han åt nok antagelig ikke svinekjøtt.
Så han la nok bare de varme Gilde-varene, sammen med butikken sine varer, da han etterhvert kom tilbake, til Rimi Veitvet, (eller hvor han jobba).
(For at butikken, skulle få bedre økonomiske resultater, da.
For å si det sånn).
Og jeg hørte ikke om, noe matforgiftning, i etterkant av denne mjølkedrikkinga, (eller hva man skal kalle det).
Så jeg regner med, at det meste, av Gilde sin gave-mat, gikk rett i søpla da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Så det nattklubb-besøket, til Anne Neteland, (på dagtid).
Det gadd ikke jeg, å bli med på, (må jeg innrømme).
For hvor morsomt er det, å sitte, og vente på, noe dårlig sushi-mat.
Eller noe lunka melk, (for eksempel).
Men man sitter, og tenker på, at noe ‘ordentlig’ mat, som man har, i bilen, blir dårlig.
Nei, det blir bare, som noe tull, (vil jeg si).
Og så fikk jeg kjeft, for at jeg ikke var kollegial, etter å ha skulka, dette diskotek-besøket.
(Jeg sendte tekstmelding, om at jeg dro på jobb istedet, til Anne Neteland.
For jeg visste ikke hvor jeg skulle parkere engang.
For jeg pleide ikke, å gå ut, på Grønland, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Og da jeg jobba, som praktikant, i Norsk Hagetidend.
(Noe jeg jobba som, fra august til oktober, i 1990, var det vel).
Så var det sånn, at jeg ble brukt, som altmuligmann.
Og derfor, så ble jeg dratt med, for å jobbe, med standen, til Det Norske Hageselskap, på en landbruksmesse, på Hellerudsletta.
Og da ble jeg dratt med, av en Hageselskap-kollega, til Prior, (som eies av Nortura, som Gilde), ved lunsj-tid.
Og så fikk vi gratis mat, (eller om det var kjempebillig mat), i Prior-kantina, siden at vi jobba, for Det Norske Hageselskap.
Som også var del, av ‘bondebevegelsen’, da.
(For å si det sånn).
Så hvorfor åt vi ikke, på Gilde sin kantine, liksom.
Hvorfor skulle vi kjøre, til Dattera til Hagen, etter møte, hos Gilde.
Nei, det ga ikke så mye mening, (må jeg si).
For det ville jo uansett, ikke blitt, som noe kjempefestlig, (på Dattera til Hagen), må man vel si.
For vi kjørte jo alle bil.
Og da kan man jo ikke drikke, en øl til maten engang, (for å si det sånn).
(For da får man vel, for høy promille, til å kjøre).
Så dette var, rimelig ‘merksnodig’, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Så det å dra, på nattklubb, for å drikke melk.
Da er det, noe gærnt, som ikke riktig, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Han pakistanske butikksjefen, (i distriktet til Anne Neteland), må antagelig, ha gitt Gilde-maten sin, til Anne Neteland.
Og spurt henne om: ‘Vil do ha min svinekjott?’.
(Noe sånt).
Og så fikk Anne Neteland ‘plutselig’ to poser, med Gilde-kjølevarer, da.
(Noe sånt).
Så hva som egentlig skjedde, med all Gilde-maten.
Det hadde det kanskje, vært artig, å visst, (for å si det sånn).
(Jeg kjørte først hjem, til St. Hanshaugen.
Med Gilde-maten.
Før jeg dro videre, på jobb.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det blir kanskje litt obskønt, (heter det vel), med sånne wienerpølser og firmafester osv. og, (må man vel si).
Så jeg får slutte å skrive, før det blir vitsing, med party-underholdning og selskapsleker, (som man kan bruke, disse nevnte Gilde-varene til), for å si det sånn.
For det skjedde litt av hvert, på Rimi-festene, (på 90-tallet ihvertfall), må jeg si.
Det er flere ting, som man kan reagere på, når man ser, denne serien, (vil jeg si).
For det første, så prater de, til kamera, mens de ekspederer kunder, i kassa.
Og da er det ikke kunden, som er kongen, (vil jeg si).
Da er det film-folka, som er kongene, (må man vel si).
(Noe sånt).
Og en annen ting.
I denne serien, så får vi vite navnene osv., til alle de ansatte, i butikken.
Men hva med å ha navnskilt, som i gamle dager?
Da hadde kundene, kunnet rydde opp mer, (ved å klage, til Rema eller butikksjefen/franchise-tageren), hvis det skjedde, rare ting, i butikken, (vil jeg si).
Og ikke står det navnet, til kassereren, på kassalappen heller.
(Noe det vel gjorde, for eksempel, på Matland/OBS Triaden, da jeg jobba der, (fra høsten 1990 til høsten 1992).
Sånn som jeg husker det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man se, at denne butikken, har billig dopapir, på lager.
Og det dopapiret, har heller ikke, noen holdbarhetsdato.
Så det dopapiret, kan godt stå, inne på lageret, i mange år.
Så når Rema-butikker, er utsolgt, for billig dopapir.
Da tuller de, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Og man kan se, når han Victor, (heter han vel), spør butikksjefen, om forholdet mellom kunde og medarbeider, liksom er, som mellom elev og lærer, (på skolen).
Så svarer ikke han Kent noe.
Og han sier ikke, som Gordon Ramsey, at kunden er kongen, liksom.
Så det er mulig, at han Kent, kunne ha vært, litt tydeligere.
(Noe sånt).
Men nå er det vel han, som eier firmaet, (og som er franchise-tager).
Så han må kanskje få lov til, å lede butikken, som han vil.
Men dette er, et interessant tema.
For eksempel, så var det sånn, at kassaleder Helene, (fra Finland), på Matland/OBS Triaden.
Hu møtte sin kjæreste, (en fra Abildsø vel), mens hu satt, i kassa, (på Matland).
(Noe sånt).
Og da lo jeg litt, (husker jeg).
(Da jeg fikk høre dette).
For det syntes nok jeg, at ble, litt harry/uprofessjonelt, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Rimi hadde, noen hefter/brosjyrer, som var, for nye medarbeidere, (husker jeg, fra den tida, jeg jobba, som butikksjef).
Og det var ikke sånn, på den tida, at man bare kunne ansette, de flinkeste elevene, fra handel og kontor, liksom.
For det var mangel på folk, (på arbeidsmarkedet), rundt årtusenskiftet.
Og derfor, så lot jeg, de nyansatte, få løse, mange oppgaver, (om kundeservice osv.), som stod, på midtsiden vel, i det nevnte heftet, da.
Før jeg liksom, slapp de løs, på kundene, i butikken.
Så da fikk de ansatte, litt ballast liksom, før de begynte, å jobbe, med kundeservice, da.
(For de ansatte, måtte lese/lære, om kundeservice osv., (som det stod om, i det nevnte heftet), før de kunne løse, de nevnte oppgavene, da).
Og det svar-arket, skulle sendes inn, til Rimi sitt hovedkontor, (husker jeg).
Og det ble da oppbevart, i den medarbeideren, sin personalmappe, (het det vel muligens).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det at det er mye svinn, på single bananer.
Det tror jeg, at det hadde vært mer hensiktsmessig, (av franchise-tageren), å ta, med fruktansvarlig.
(Istedet for å ta det, med han Victor).
For ellers så underminerer han jo fruktsansvarlig, som nok har svinn, som sitt ansvarsområde, liksom.
Så her tuller franchise-tager Kent, (vil jeg nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Men men.
PS 7.
Det var også sånn, i Rimi, at jeg lærte litt, om såkalte medarbeidersamtaler, (som ledelsesmetode), av distriktsjef Anne Neteland.
Og det som stod, om medarbeidersamtaler, (i personalhåndboka, kan det vel ha vært).
Det var, at det som ble sagt, i en medarbeidersamtale.
Det skulle ikke brukes, mot en medarbeider, i ettertid.
Det var vel sånn, at det som ble sagt, i en medarbeidersamtale, liksom skulle være hemmelig.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så det at Rema, har medarbeidersamtaler, i en slags TV-serie.
Det blir kanskje, litt rart.
(For å si det sånn).
Her burde kanskje franchise-tageren, ha brukt medarbeidersamtalen, til å få vite, om det var noe, som Coly, var misfornøyd med, (i jobben sin).
Franchise-tageren kunne kanskje også, ha prøvd, å lytte mer, (til Coly), må man vel si.
(Coly sier at ros, (fra franchise-tageren), er veldig viktig for han, når det gjelder, å klare jobben sin.
Men det er ikke sånn, at franchise-tageren, skriver opp dette, (på et ark), for å huske det, liksom).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Denne Rema-butikken, har visst vekter, (noe jeg ikke har sett, men det er mulig, at det liksom er, en slags sivil vekter der):
PS 9.
Det at de ansatte, ‘hele tida’, må ha på seg kostymer, osv.
Det virker nesten som, at franchise-tageren, gjør narr, av sine kollegere, fordi at de er så opptatt, av å gjøre karriere, at de går med, på hva som helst liksom, (når det gjelder jobben sin).
(Noe sånt).
Jeg husker, fra da jeg selv jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
(Noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren/sommeren 2001).
Og da var det sånn, (husker jeg), at jeg ble bedt om, (av mine assistenter), å kle meg ut, som julenisse, på julaften, (eller om det var lille julaften), husker jeg.
(Dette var kun, en liten stund.
Mest for at de skulle ta bilde, fikk jeg inntrykk av).
Og en butikksjef, (i en stor butikk, som Rimi Kalbakken), tåler kanskje, å liksom, å bli ‘skøyet’ litt med.
Men for praktikanter og sånt, så er kanskje ikke dette, like morsomt.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Da jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).
Så var det sånn, at alle kassadamene, hadde på seg nisselue, på lille julaften/julaften.
(Noe sånt).
Det var liksom, en tradisjon, da.
(Sånn som jeg forstod det).
Og da fikk jeg i oppdrag, en jul, (av butikksjef Kristian Kvehaugen), å få kassadamene, til å ta på seg, disse nisseluene.
Og det var sånn, (husker jeg), at ei afrikansk ei, (ei fra Marokko vel), dreiv og tok av seg, denne nisselua, ‘hele tida’.
Så det ble liksom ikke, noe morsomt, da.
(Må man vel si).
For det var bare, i annenhver kasse liksom, at kassadama, hadde på seg nisselue.
Og hva grunnen var, til at hu marokkanske, ikke ville ha på seg, nisselua si.
Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).
Men det kan man kanskje lure på, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det er også vanskelig, å forstå poenget, med at denne butikken, (Rema Fredensborg), skal bruke, så mye tid på, å lage, sine egne reklamefilmer, (hver høytid).
For denne butikken, er med, i Rema-kjeden, som har sentralisert markedsføring.
Så det blir vel, som noe dobbeltarbeid, (må man vel si), når denne butikken, også lager, sine egne reklamefilmer.
Da kunne de kanskje heller, ha lojalt fulgt opp, Rema sine sentrale kampanjer.
(Og hatt, en kjempesvær ‘Æ’ der, for eksempel).
Da hadde kanskje innsatsen, blitt mer effektiv, og gitt mer resultater.
(Noe sånt).
Og da, (når de har sånne ‘tøysete’ reklamefilmer), så blir det ekstra dumt, når de samtidig, er utsolgt, for billig pommes frites, (for eksempel).
For da kan man si, at istedet for å tøyse, med disse egenproduserte reklamefilmene.
Så kunne de heller, ha brukt tid på, å få bestillingene sine riktige.
Og på å fylle opp varer.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det kan være, at franchise-tager Kent kjeder seg.
Han ville kanskje helst, hatt en butikk, som het: ‘Kents butikk’.
Men så er det vel sånn, at det ikke finnes, noen uavhengige grossister lenger, i Norge.
Så derfor må liksom Kent velge, om han vil ha, en Rema-butikk, eller Kiwi/Meny-butikk, da.
(For å si det sånn).
Og dermed drive, en butikk, som han egentlig ikke liker selv, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Man kan også lure, på ansettelsene, til Kent.
(Vil jeg si).
Han sier i medarbeidersamtalen, (med Coly), at det er viktig, at folk snakker, ‘basic’ norsk.
‘Men det kan du jo lære deg’, sier han så, til Coly.
Men da har jo Kent allerede, sluppet Coly løs, på kundene, (uten at Coly kan grunnleggende norsk), kan det virke som.
Så hva driver Kent med her, (kan man kanskje lure på).
For hvorfor ansetter da ikke heller Kent, en annen person, som ikke snakker, dårlig norsk.
Det er jo ikke sånn, at Coly, er ny, i butikken.
Coly har helt klart jobba der, i flere måneder.
Var det ikke Kent, som var franchise-tager der, da Coly begynte?
Jo, det må det vel ha vært, (hvis man skal tolke dette, fra antallet egenproduserte reklame-filmer, som vi fikk se glimt av, i TV-serien, og på intervjuet med vaktmesteren/låsesmeden, osv.).
Hm.
Så Kent later som, at det ikke, er han selv, som har ansatt Coly, (eller dratt Coly, inn i butikken, som praktikant), må man vel si.
Men for kundene, så er det et fett, om tittelen, til Coly, på et ark, på kontoret, er ‘fast ansatt’ eller ‘praktikant’.
(Vil jeg si).
For kundene, ser vel først og fremst, en kar, i Rema-uniform.
(For å si det sånn).
Men kundene tenker ikke på, om Coly er praktikant eller fast ansatt, når de leter, en vare.
(Kundene ser da bare, en kar, i Rema-uniform, må man vel si).
Dette kan ikke kundene forventes, å holde rede på, (om Coly er praktikant, eller fast ansatt), vil jeg si.
Så Kent sin jobb, blir her, å sørge for, at alle som får lov til, å gå rundt, med en Rema-uniform, (i butikken), først må klare, å snakke bra/basic norsk, (før de liksom, blir sluppet løs, på kundene).
Men Kent har tydeligvis ikke, gjort jobben sin her, da han tok inn Coly, som praktikant.
(Kan det virke som).
Så her tenker visst ikke Kent, på kundene, (som ‘plutselig’ får, en butikkmedarbeider, som har problemer, med å snakke bra/grunnleggende norsk, å forholde seg til), kan det virke som.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Kent sier også, i medarbeidersamtalen.
At han selv, skal ut, i ‘pappa-permisjon’, og da blir det, en jobb ledig.
Så da blir altså Coly franchise-tager.
Dette virker rart, (vil jeg si).
Coly jobber jo, i butikken, fra før.
Så hvis Coly skal slutte, (når praksis-plass tiden, er ferdig).
Og hvis også Kent, skal ut, i pappa-permisjon.
Så blir det jo to jobber ledig.
(Skulle man vel tro).
Men det kan være, at Kent ikke, er komfortabel, i sin rolle, som leder, her.
Og så sier han bare, et eller annet, da.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Det virker også som, at mange av de ansatte, er noen vrak, liksom.
Viktor, Yanick og Coly.
De har alle tre, veldig dårlig selvtillit, virker det som.
Eller det er mulig, at Yanick bare, er veldig profesjonell, (og at han tar karrieren, veldig høytidelig, liksom).
Yanick ønsker ikke, å bli for personlig, når Viktor snakker, om sitt kjæresteliv.
Og Viktor ser veldig hardbarka ut, (synes jeg).
Så kundene må vel tro, at dette, er en, som har blitt tatt inn, fra Plata, liksom.
Og blant annet Viktor, er veldig usikker, på sin rolle, som butikkmedarbeider.
Her skilles det ikke mye, på kolleger, venner og kunder.
Så her er det, veldig lite konformt, (må man vel si).
Så franchise-tager Kent, er nok, en slags ‘russisk’/hippie-type, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Man kan også se, at mange av butikk-folka, (på Rema Fredensborg), har skjegg.
Og det er kanskje, et tegn, i tiden.
Da jeg var ukehavende, på Terningmoen.
(Noe jeg var, under førstegangstjenesten, som jeg avtjente, fra sommeren 1992 til sommeren 1993).
Så la jeg merke til, at det hang bilder, av alle de tidligere soldatene, på veggen, i kompani-brakka.
(For som ukehavende, så hadde jeg rom/kontor, i kompani-brakka.
Og i helga, så var jeg, mer eller mindre, aleine der.
For å si det sånn).
Og et par år, så var det sånn, at omtrent alle soldatene, hadde helskjegg.
Og det var, under ‘hippie-tida’, på slutten av 60-tallet/begynnelsen av 70-tallet.
Så det kan kanskje virke som, at vi nå, har fått, en slags ny hippie-tid.
Og at disse hippiene/marxistene, (fra 60/70-tallet), nå er tilbake igjen, for fullt, liksom.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Det er mulig, at disse episodene, (i denne TV-serien), er regiserte.
Det at han Yanick.
(Som jeg husker, fra den tida, som jeg handla, i denne butikken, som en ‘overhøflig’ og stressa/hardtarbeidende type liksom, var det vel.
Men så hadde de heller ikke navnskilt.
Hvis Yanick hadde hatt, et navnskilt, som det stod: ‘Assisterende butikksjef’ på, (da han betjente meg, i kassa).
Så hadde jeg kanskje, ikke syntes, at denne svensken, var så spesiell, liksom.
For å si det sånn).
Det at han Yanick, skal henge seg opp i, at en liten gutt sier, at han er: ‘Klin kokos’.
Og så begynne, å løfte, på den gutten.
Det virker, litt rart, (må jeg si).
Men det er mulig, at han Yancik, ikke er profesjonell nok liksom, da.
Og at han liksom glemmer, å være profesjonell, på grunn av, at han har, dårlig selvtillit.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Det at de har hunder, inni butikken.
(Noe jeg husker at de hadde).
Er det, en ny EU-lov, liksom.
(Som sier, at man har lov til, å ha hunder, inne i butikken).
For han Yanick sa, at de var både butikk og kennel, (mener jeg å huske).
(En gang, som jeg handla der.
For noen måneder/år siden).
Men på den tida, som jeg selv jobba, i butikk.
(Noe jeg gjorde, fra høsten 1988 til høsten 2004).
Så var det ikke lov, å ha hunder, i butikken, (sånn som jeg husker det).
Så hva de driver med, på Fredensborg.
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Men samtidig, så ligger jo Fredensborg, i Oslo sentrum.
Så det burde vel helst ikke, være så mye tull der.
(For å si det sånn).
Og dette er jo også, en Rema-butikk, som liksom har Rema sitt rykte, å tenke på, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så at det skal være, så lite konformt der, når det gjelder roller.
Og også når det gjelder, om dette er, en kennel eller en butikk, liksom.
På lørdag ettermiddag, så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat og klippe meg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg gikk til Haslum, og tok t-banen, til Grønland.
(For der er det, en billig frisør, på Grønland t-banestasjon).
Denne frisøren, blir drevet, av en negerdame.
Og det var vanskelig, å finne noe sted, å sette seg der.
Dette skal liksom også, være herrefrisør.
Men det var bare en eller to fargede damer, og en farget jente der.
Så jeg syntes, at det ble litt flaut, å klippe seg der.
(Selv om jeg har lest, på nettet, at også andre nordmenn klipper seg der.
Siden at det er billig/økonomisk).
Og det var også sånn, at det lå, en paraply, (eller noe), på den stolen, som jeg pleier å sitte på, (når jeg venter på, at det blir min tur).
Så det var litt kaos der da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Etter dette, så tenkte jeg, at jeg igjen skulle prøve, å finne, den nye Rema-butikken, i Vika.
(For jeg synes, at de andre Rema-butikkene, har så mye problem, med utsolgt og dårlig kundeservice.
For å si det sånn).
Og jeg tok, en t-bane, i retning Nasjonalteateret.
Men t-banen stoppa plutselig, på Stortinget.
Sånn var det, på 80-tallet.
At alle de vestlige og østlige t-banene/banene stoppa, ved Stortinget.
Og så måtte man gå noen meter, hvis man skulle ta banen, (eller ‘trikken’, som man også noen ganger sa), videre til Nasjonalteateret, (for eksempel).
Og en ung nordmann, begynte å prate til meg, (da t-banen kom fram, til Stortinget).
Og så forklarte han meg, (som hørte på walkman), at t-banen ikke gikk lenger.
(Noe sånt).
Så det var jo, rimelig flaut, (må jeg si).
Hva driver egentlig Ruter med, (kan man kanskje lure på).
Da var det kanskje bedre, da det var Oslo Sporveier, (på 90/00-tallet), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg fant den nye Rema-butikken.
For jeg huska, fra Rema sitt nettsted, at den skulle ligge, i begynnelsen, av Parkveien.
Men inngangen var, i Cort Adelers gate, (viste det seg).
Og jeg gikk inn, på Rema.
Men så huska jeg, at jeg også skulle, på Kiwi.
Og da gikk jeg dit først.
(Siden at jeg ikke liker, å gå med masse bæreposer, (fra Rema), i de trange, (må man vel kalle dem), Kiwi-butikkene).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
På Kiwi, så måtte jeg bare plutselig, gå ut av køen.
For det kom, en ung kineser, gående/løpende.
Som virka som, at han gikk, på speed.
Så dette var, rimelig merkelig.
(Og som noe teater, vil jeg si).
Og det var også, en gammel gubbe, (som kjøpte is og brus), som gikk veldig nærme meg, i køen.
Så jeg måtte gå ut av køen.
For ‘russerne’ i køen, var så klamme/nærgående, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er han som bare skulle ha is og brus:
PS 6.
Det var også sånn, at jeg sa til kassereren, at jeg skulle ha, en bærepose.
Og så var det sånn, at Kiwi-kassereren etterhvert spurte, om jeg skulle ha kvitteringa.
Men da måtte jeg klage, for han hadde ikke gitt meg bæreposen.
Som tidligere kasserer, så vil jeg si, at kassereren da surra.
For han skulle ha gitt meg bæreposen, da jeg bestilte den.
(Og ihvertfall før han spurte, om jeg skulle ha kvitteringa.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
I den nye Rema-butikken, så var det ikke, så lett, å ta feil saft, (som på Rema Fredensborg), vil jeg si.
For på Rema Vika, så lot de Lerum-saften, stå i sin originale emballasje, (istedet for å sette de saftflaskene, ved siden av Rema-saften, på noen slags plastbrett).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:
PS 9.
Denne Rema-butikken, var forresten, utsolgt for billig pommes frites.
Og de hadde, en gardintrapp, i butikken.
(Og da er det ikke kunden, som er kongen, må man vel si.
Når det står, en sånn harry gardintrapp, i butikken.
Det var kun hvis vi bytta lysrør, at vi fant fram gardintrappa, i Rimi-kjeden.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Denne Rema-butikken, var rein og fin, (enn så lenge, ihvertfall).
Men det var, litt vel trangt der, (vil jeg si).
Og midtgangene, var litt for lange, (vil jeg nesten si).
Så hvis man møtte noen der, så ble det liksom propp, med en gang.
Så dette var, en slitsom butikk, å handle i, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Denne butikken, hadde en medarbeider, som satt opp varer, (var det vel).
Og i Rimi, så hadde vi som regel, (må man vel si), at varene skulle være oppe, i hyllene, før helga.
(For da er det mange kunder, i butikken, som vil handle helgehandelen, i fred, osv.
For å si det sånn).
Så dette kan man kanskje lure litt på.
Og da jeg skulle, i kassa, så hadde han ‘varepåfylleren’, satt seg, i kassa.
Og jeg bestilte tre bæreposer.
Men det fikk visst ikke han ‘varepåfylleren’ med seg.
Muligens fordi, at han snakka litt, med ei blond kassadame, som dukka opp, bak han.
Kassadama hadde muligens, hatt røykepause.
Og hu spurte muligens, om hu også kunne få ta, en telefon.
(Noe sånt).
Og ‘varepåfylleren’ sa så: ‘En pose’, (til meg), da han var ferdig med, å slå inn, mine varer.
Enda jeg allerede hadde bestilt tre poser.
(Og det måtte være åpenbart, at en pose, ble alt for lite, til mine varer.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Denne butikken, hadde forresten, en vanndam, foran inngangen.
Så det var vanskelig, å gå inn, i butikken, (og samtidig holde seg tørr på beina), uten å være akrobat, (eller noe lignende), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Denne butikken hadde også, en slags ‘russisk’ panteautomat:
PS 14.
Mens jeg gikk tilbake, til Nasjonalteateret togstasjon.
Så var det sånn, at to ‘teater-folk’, (eller hva man skal kalle dem), inne på området, til den tidligere amerikanske ambassaden.
Liksom så stygt på meg.
Som for, å prøve, å skremme meg til, å gå ut, foran trikken, (som kom kjørende, i krysset der).
Så dette var, litt ‘merksnodig’, (må man vel si).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Etter at jeg hadde gått av toget, på Stabekk stasjon.
Så var det sånn, at etter at jeg hadde gått, cirka en fjerde/femte-del, av veien, til Høvik.
Så er det sånn, at jeg pleier, å gå over veien, (like ved et kryss).
For å slippe, å gå, på den ene siden, av veien.
For det lukter så vondt der, (på den ene sida, av veien), fra noe slags kompost, (eller lignende), husker jeg, fra tidligere.
Og akkurat da, jeg skulle gå over veien, (like ved dette krysset).
Så kom det, en jogger, (som ligna på Breivik, i sin sorte froskmann-drakt, (eller hva det var), må man vel si).
Og jeg venta derfor litt, i veien, (ved dette krysset).
For han joggeren, brukte hele fortauet, (må jeg si).
Og da kom det, en bil, som måtte bremse, da.
Og jeg tenkte, at han joggeren, var kanskje, i Jehovas Vitner, (siden at han jogga, på lørdagskvelden).
For det husker jeg, at mine Matland/OBS Triaden-kolleger Knut og Lene, en gang sa, om en som jogga, (ved Lørenskog/Karihaugen), en julaften.
Mens de kjørte meg hjem, (til Furuset/Ellingsrudåsen), etter jobb.
(Dette må vel ha vært, enten julaften 1990 eller julaften 1991.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Før jeg møtte joggeren, så møtte jeg, hu her, som jeg også lurte på, om dreiv, med noe slags teater, (for å si det sånn):
Nå dukka det ikke opp, noen penger, (altså sosialstøtte til livsopphold), fra Nav, på kontoen min, i dag.
(De pleier ‘alltid’ å dukke opp, cirka klokka 14.15, på utbetalingsdagen, som skal være, i dag, (den første), mener jeg).
Så da er det muligens, ‘noe gæernt som ikke er rekti’.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Dette er _ikke_ den samme saken, som min pensjonsbeholdning-sak, som jeg har skrevet om, på mitt nettsted, (selv om den også, har med Nav å gjøre, for å si det sånn):
Nå, (cirka klokka 15.45), så hadde livsopphold-pengene kommet inn.
Så det var bare Nordea, (eller Nav), som har hatt, noen tekniske problemer, (kan det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).
Så hadde jeg, en assistent-kollega der, som het Irene Ottesen, (som var, litt ‘skravlete’, må man vel si).
Og hu visste ‘alltid’, (på minuttet/timen liksom), når lønninga kom inn.
Så jeg har kanskje blitt, litt påvirka, av Irene Ottesen, på dette punktet, (siden at vi noen ganger, dreiv og snakka, om løst og fast liksom, mens vi jobba), da.
Og derfor, så er jeg vant til, å ha i bakhue liksom, når på dagen, som jeg får penger, (på den tida lønning), inn på kontoen, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Nordea har sine tidspunkter, for når pengene skal være disponible, på kontoen, (men i dag, så skar det seg visst, for overføringen var bortimot halvannen time forsinket, vil jeg si):
På mandag kveld, så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.
Jeg tok t-banen, fra Haslum.
Og jeg dro, til Rema Ensjø.
(For å variere litt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Denne butikken, (Rema Ensjø), var utsolgt, for billige to-pakninger, med frossenpizza.
(Noe de forresten har vært, de 5-6 siste gangene, som jeg har handla der.
Noe sånt).
Selv om denne butikken, har 3-4 frysedisker, med kun pizza i.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Det var også, en episode, (må man vel kalle det), da jeg var, i kassa.
En ung mann, (uten handlevogn/handlekurv), gikk til kassa, rett før meg.
Og siden at klokka var, nærmere midnatt, så venta jeg, til han, (som jeg lurte på om spilte teater), var ferdig.
(For det blei, litt kleint, liksom.
Som de sier).
Og han som var før, den unge mannen, var da ennå ikke ferdig.
Han sa ‘hadet’ til kassadama.
Og det må vel ha vært, etter at hu begynte, å slå inn mine varer.
Så det ble kanskje, litt klamt.
Og jeg ba kassadama, (ei med rødt hår, som var strammet, i en knute, i nakken vel), om tre poser.
Men da hu var ferdig, med å slå inn, mine varer, så spurte hu, om jeg skulle ha poser.
Så hu hadde glemt, at hu hadde slått inn poser, (og lagt opp poser, og at vi liksom, hadde snakka ferdig, om poser).
(For å si det sånn).
Og det virka ikke, så troverdig, (vil jeg nesten si).
For det eneste, som kassafolka, behøver å spørre kundene om, det er om de vil ha poser og om de vil ha kvittering.
(Det er to sjekkpunkter, liksom.
Vil jeg nesten si).
Det er drillen, (i de butikkene, som jeg har jobba i, (sånn som jeg husker det), ihvertfall).
(Og så må kassafolkene si ‘takk’ og ‘værsågod’, om de mottar eller gir noe.
Ihvertfall hvis det er snakk om kontanter, i hånda.
Sa ihvertfall ei Tove(?), som lærte meg opp, (som kasserer), på Matland/OBS Triaden, høsten 1990).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det var også sånn, at kassadama, hadde lagt posene, sånn at de, (alle tre), hadde havnet, under ‘bås-skilleren’.
Og kassadama sa, (til meg), at posene ble ‘most’.
(Noe sånt).
Og så begynte hu, å løfte, på ‘bås-skilleren’.
(Men hu reiste/strakk seg liksom ikke, for å lirke løs posene.
Det måtte jeg selv gjøre.
For å si det sånn).
Og da er det, noe tull, (vil jeg si).
For det går vel an, å legge posene sånn, at de ikke, blir slukt/’spist’, av kassabåndet, (må man vel si).
For bakbåndet dekker jo ikke, hele båsen.
Det er et område, på siden av bakbåndet, (i begge pakke-båsene), hvor det istedet for kassabånd, er et metall-materiale, (som ikke beveger seg).
Så å legge posene, oppå/mot dette nevnte metall-området, (av pakke-båsen), er vel ikke så dumt da, (skulle man vel tro).
Men kassadama, var tydeligvis, litt dum, (eller hva man skal si), da.
Siden at hu ikke, passa på, at posene kunne, bli slukt/’spist’, av kassa/kassabåndet.
Da er det nesten sånn, at man må si, at hu kassadam var, en nybegynner, (som kasserer).
Men det var ikke sånn, at hu så ut, som en tenåring, (vil jeg si).
Det var heller sånn, at kassadama så ut, som hu var, i 30/40-åra, (eller noe i den duren), vil jeg si.
Så jeg vet ikke helt, om jeg liksom kjøpte, denne episoden, (for å si det sånn).
Dette var nok, noe slags teater, (eller noe lignende), hvis jeg skulle tippe, (som erfaren butikkmedarbeider, som har jobba, i nesten en mannsalder, i forskjellige norsk matbutikker).
Etter at jeg jobba, den nevnte ledervakta, (på Rimi Ljabru), rundt årtusenskiftet.
Så kjørte jeg innom Rimi 3164 Lambertseter.
(For stengingen av butikken, (og tellingen av kassene osv.), gikk ganske raskt, på Rimi Ljabru, sånn som jeg husker det).
Og så kjørte jeg min kollega/’undersott’ Linn Korneliussen, (som var sammen med David Hjort, på den tida), til der de da bodde, (i en ‘Rimi-leilighet’), på/ved Billingstad, (husker jeg).
(Dette kan muligens ha vært, i/ved ‘russerbrakka’, hvor jeg bodde, fra høsten 2014 til våren 2015, tenker jeg nå.
