johncons

Stikkord: 90-tallet

  • Min Bok 8 – Kapittel 26: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, at Martin og Grete, fikk mye besøk, fra Østfold, mens jeg bodde, på Løvås, (husker jeg).

    En helg, (var det vel).

    Så kom det et middelaldrende/eldre par, på besøk.

    Og de kjørte, en gammel amerikaner.

    Og slo opp telt, (i fylla), i hagen, (ikke så langt fra verandadøra), til Grete og Martin.

    Og det var også sånn, noen unge menn, var med, disse østfoldingene.

    Og disse unge mennene, kalte Martin, nesten konsekvent, for: ‘Ribsskauen’, (husker jeg).

    (Og de liksom ‘spytta ut’, dette kallenavnet, når de sa det, da.

    Noe sånt).

    Så det var kanskje, et kallenavn, som Martin fikk, da han bodde, i Askim, (på slutten, av 90-tallet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn, at Martin hadde en slags svømmekonkurranse, med han ene østfoldingen.

    I tjernet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og etter den konkurransen, (som de avtalte, (i fylla), uten at noen andre, skjønte dette, vel).

    Så var det sånn, at han ene østfoldingen klagde, på onkel Martin, (på grunn av et eller annet da).

    Og det var vel noe sånt som, at han østfoldingen, neste hadde drukna.

    Og så hadde ikke onkel Martin, villet hjelpe han, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da disse østfoldingene, skulle tilbake, til Østfold, på søndagen, (var det vel).

    Så tok de avskjed osv., da.

    Og etter en halvtime, (eller noe sånt), så kom de gående tilbake da, (var det vel).

    For da hadde, den gamle amerikaneren deres, fått motorstopp, (eller noe sånt), da.

    Og da, så måtte det vel ringes, til Falken, (eller om det var Viking), eller noe i den duren, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det var også sånn, at det en gang, dukka opp, et annet middelaldrende Østfold-par, på gården.

    Og det var, mens jeg var aleine der, (på Løvås), husker jeg.

    Og da, så lot jeg dette paret, få låne avisa, (Østlands-Posten), mens jeg selv dro, bort til Enga, hvor jeg skulle jobbe, med å rydde noe kvist/trær, (som Martin hadde hogd ned, med motorsag), eller noe i den duren.

    Og dette paret, hadde med seg, en termos, (med kaffe), husker jeg.

    Men jeg hadde blanda, en stor flaske, med saft, (husker jeg).

    Og det stussa vel, dette paret litt over, (at jeg heller drakk saft, enn kaffe), tror jeg.

    Men det var fordi, at man trenger, å drikke en del, når man jobber, med fysisk arbeid, da.

    (Lærte vi om, under førstegangstjenesten, osv.).

    Så en skvett kaffe, det blir liksom ikke noe, når man skal jobbe, i flere timer, med noe slags tømmerhogger-arbeid, (eller noe i den duren), da.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og dette ‘kaffe-ekteparet’, fra Østfold.

    De var fra samme sted, som Petter Solberg, (mener jeg, å huske, at de sa).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 25: Enda mer fra Løvås

    Mens jeg bodde, på Løvås.

    Så pratet Martin og jeg, en gang, om Martin, (og min mor), sine danske direktør-fettere, (min mormors nevøer), Steffen og Thomas Heegaard, (husker jeg).

    Og Martin likte ikke, disse danske fetterne sine, (husker jeg, at han nevnte).

    Martin syntes det, (sa han), at han Thomas Heegaard, (som på den her tida, var direktør, i Disney vel, i Danmark), var så stiv og merkelig, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Martin likte heller ikke væremåten, (eller hva man skal kalle det), til sine egne foreldre, (husker jeg).

    Martin hørtes ut, som om han mistrivdes veldig, under oppveksten sin, (husker jeg).

    Martin sa ikke nøyaktig, hva det var, som han ikke likte, ved sine egne foreldre.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det kan kanskje ha vært det, at bestefar Johannes, var så formell, (eller hva man skal kalle det), da.

    Hvis bestefar Johannes, gikk søndagstur, (med familien sin/slektningene sine), som pensjonist, i Nevlunghavn, på 70-tallet.

    Så ville bestefar Johannes, (og bestemor Ingeborg), hilse på, omtrent alle de møtte, (sånn som jeg husker det).

    Så Martin likte kanskje ikke, at hans foreldre, av såpass borgerlige, (eller hva man skal kalle det), da.

    (Noe sånt).

    For Martin fikk et slags utbrudd, (eller en slags reaksjon, må man vel kanskje kalle det), når han snakket, om sine foreldre, (sånn som jeg husker det), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg nevnte, til Martin, at bestemor Ingeborg, hadde vært så slitsom, da jeg besøkte henne, i Nevlunghavn, sommeren 1996.

    (I forbindelse med det, at bestemor Ingeborg, skulle sitte på med meg, (i min daværende bil, en Toyota HiAce), inn til Larvik).

    Og at jeg derfor lurte på, om bestemor Ingeborg, måtte sies, å være, litt skrullete, (eller noe i den duren).

    Da reagerte Martin på det igjen og, (husker jeg).

    For da fortalte Martin meg, (noen dager seinere, var det vel), at det jeg sa, (om at bestemor Ingeborg, var litt masete eller skrullete).

    Det hadde gjort han trist, (eller noe i den duren da), fortalte Martin.

    Så det var nok ikke det, at foreldrene var skrullete eller slitsomme, som Martin mislikte dem for, da.

    Det må ha vært noe annet igjen, (som jeg ikke helt fikk med meg), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Onkel Martin, sa også til meg det, en gang, mens jeg bodde, på Løvås.

    At bestefar Johannes, en gang, hadde sagt til Martin, mens de bodde, på Sætre, (på første halvdel, av 70-tallet), var det vel.

    At hvis Martin, fikk noen av nabo-jentene, gravide.

    Så ville Johannes skyte seg.

    (For det var så mye rart, som foregikk da, (på den tida), sånn som jeg skjønte det.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, så var jeg og handla, på blant annet Rema Fredensborg.

    Og da jeg skulle pakke varene, så så jeg det, at det lå noe søl, i den ‘båsen’, som varene mine, havna i.

    Så jeg klagde, til den unge kassamannen, og sa det, at det lå noe søl, i kassa, da.

    Og kassamannen sa da det, at han dreiv, og vaska.

    Og jeg sa da at, de burde vaske kassene, før åpningstid.

    (For jeg har jobbet, i et halvt års vikariat, som heltids-kassamedarbeider, på Matland/OBS Triaden, (fra høsten 1990 til våren 1991).

    Og på tidligskiftet der, så begynte vi, en time, før åpningstid, (hvis jeg husker det riktig).

    Og da vaska vi kassene våre, vi satte ut aviser(/ukeblader) og vi telte kassaskrinet, (var det vel).

    Og da hadde vi tid nok, til å også ta en røyke-pause, (på spiserommet), før butikken åpna.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og måten vi lærte, å vaske kassene på, på Matland/OBS Triaden.

    Det var, at vi først fylte opp en bøtte, med passe varmt vann.

    Og så tok vi litt såpe, i den bøtta.

    Og en rein klut, (forhåpentligvis).

    Og så dyppa vi kluten godt, oppi bøtta.

    Og så _vrei vi om_ kluten.

    Og _så_ vaska vi kassa.

    Men på Rema Fredensborg i dag, så det nesten ut som, at den unge kassamannen, hadde velta vaskebøtta si, i kassa.

    For det lå en slags dam, (med litt såpeskum i), nederst i kassa hans, da.

    (I den ‘båsen’, hvor varene mine havna).

    Og så mye vann, ble det aldri, i kassa, av å vaske, sånn som vi lærte det, på Matland/OBS Triaden.

    Så her var det nok, noe ‘lurifaks’, (på Rema Fredensborg, i dag), vil jeg nok si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 11: Og enda mer fra Løvås

    Grete fortalte meg, (mens jeg bodde, på Løvås), hvordan hu hadde klart, å få seg, sin egen gård.

    Og det var sånn, at hu hadde spart, av barnetrygden, (eller noe sånt), i noen år.

    Og så hadde hun kjøpt seg, den gården, i Askim, på 90-tallet, en gang, da.

    For i underkant av 100.000, (var det vel).

    (Ettersom at gårder, var billige, på den tida, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og gården Løvås, hadde Grete fått, for drøye 150.000, (eller noe sånt), var det vel.

    Men de som hadde eiet gården, før dem, hadde rota fælt der da, (for å si det sånn).

    Det lå masse skrot lempa, både her og der, langs en vei, (som gikk til en eng, som ble kalt, for Enga), blant annet.

    (Husker jeg, at onkel Martin visste Pia, Axel og meg, i år 2000, var det vel kanskje).

    Og hovedhuset, på Løvås, var i en veldig dårlig tilstand, da de kjøpte gården, da.

    Og Martin hadde jobba mye, (fram til 2005), med å pusse opp huset, (og med gravearbeider osv., rundt huset), fortalte han.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og onkel Martin, fortalte en gang det, at mens han jobba, med å pusse opp huset, på Løvås.

    Så hadde han funnet, en slags ‘mini-pistol’, (som ikke virka), husker jeg, at han sa.

    Og den pistolen, hadde visst ligget, inni veggen, (eller noe sånt), i hovedhuset, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og onkel Martin fortalte også det, at de som hadde eiet huset, før dem.

    Det var to brødre, (eller noe sånt).

    Og han ene av dem bodde, langs veien inn til Larvik, (var det vel).

    (Mellom Kvelde og Bommestad, (heter det vel, der ‘Lågendal-veien’ begynner)).

    Og han som bodde, mellom Kvelde og Bommestad.

    Han hadde visst dratt rett til Thailand, og henta ei kone der, (eller noe sånt), da fikk pengene, for gården, (mener jeg, at Martin sa).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg visste ikke at Sundheim, fra laget mitt, i Geværkompaniet, (og som jeg liksom redda en gang, da vi var med, på sersjant Johansen sin ‘idiot-patrulje’, i/ved en strømgate, på Terningmoen), også har vært i FN-tjeneste. Det var nytt for meg

    sundheim fn tjeneste

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=480112622139136&set=a.104331249717277.11126.100004212070228&type=3&theater

  • Min Bok 8 – Kapittel 6: Enda mer fra Løvås

    I forbindelse, med det slektsråd-møtet, som jeg liksom kalte inn til, på Løvås, i påsken, i 2005.

    Så var det sånn, at Pia lå over der, ihvertfall en natt, vel.

    (Eller om det var sånn, at hun dukket opp igjen der, noen dager seinere, eller noe i den duren).

    Ihvertfall så var det sånn, at Pia sa det, (til meg), at: ‘Du trenger bil hvis du skal bo her’.

    (Noe sånt).

    Men det var egentlig ikke åpenbart for meg, at jeg trengte bil, (mens jeg bodde der).

    For som jeg sa, i slektsråd-møtet, så syntes jeg jo, at vi alle, (det vil si Pia og dem, Martin og dem, Axel og meg), burde flytte, til for eksempel Canada, (for å komme oss bort, fra det her ‘mafian-greiene’).

    Og det møtet, ble mislykket, siden at Pia, gikk inn i en tilstand, etter at hun hadde sagt det, at: ‘Jeg må bo i Oslo jeg’.

    Og det med at jeg måtte ha bil, var heller ikke noen ‘geni-uttalelse’, fra Pia, (syntes jeg).

    For det var jo for eksempel ikke avklart, hvor lenge, jeg skulle bo, på den gården.

    Det var jo uansett, en midlertidig løsning, (må man vel si).

    Jeg hadde jo egentlig bestilt soveplass, på Perminalen, (et herberge, som vel tidligere var kun for soldater, på helgeperm, i hovedstaden, men som i ‘våre dager’, også er åpent, for ‘Hvermansen’, vel).

    Så dette med at jeg absolutt måtte ha bil, den tida, som jeg skulle finne ut av hvordan jeg skulle gjøre det fremover, (og være på Løvås), det ga ikke så mye mening, for meg, da.

    (For å si det sånn).

    Jeg hadde jo ikke tenkt til, å bruke resten av livet mitt liksom, på å fundere, over hva jeg skulle gjøre fremover.

    (Dette skulle vel bare være, noen uker, eller noen måneder, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Pia sa det, at jeg kunne få hennes samboer Negib, sin gamle varebil, (husker jeg).

    (En rød varebil, som så cirka ut som den Toyota HiAce-en, som jeg hadde hatt, som min første bil, fra 1996 til 1997.

    Bare at Negib sin bil, (som han hadde brukt, i sin jobb, som budbilsjåfør, for Tiny budbiler), var litt mindre, (og av et annet merke), vel).

    Jeg ble nok litt forundret, over dette.

    Og forstod nok ikke helt, hva som skulle være poenget, med dette.

    Men jeg var nok litt nedtrykt, ettersom at slektsrådet, hadde gått, så dårlig.

    Så sa vel ja, til dette, (at jeg skulle få den gamle bilen til Negib), da.

    Men etterhvert, så ville Pia, at jeg skulle reise inn, til Oslo, for å hente bilen.

    Og det ble som noe dumt, syntes jeg.

    For grunnen til, at jeg ikke dro, til Perminalen, (hvor jeg først hadde bestilt soveplass, (fra Løvås), siden at Perminalen var billigere, enn hotell),  var fordi, at onkel Martin, ikke ville låne meg, et håndvåpen, mens jeg bodde, i Oslo, (etter at jeg hadde overhørt der, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Men så hadde jeg liksom, i samråd med Grete Ingebrigtsen, bestemt meg for, at jeg ikke skulle dra tilbake igjen, inn til Oslo.

    Og så kommer Pia, en stund seinere, å prøvde å få meg til, å reise inn til Oslo, av grunner, som jeg ikke syntes, at virka åpenbart, at var fornuftige.

    (For hvor viktig, var det for meg, å ha bil, i noen få uker, på Løvås, liksom.

    For det med Løvås, var jo ikke ment, å være en permanent bo-løsning, for meg, liksom.

    Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).

    Jeg forestilte meg også, at mine spare/studielån-penger, ville forsvinne ganske raskt, til ting som forsikring, årsavgift og verkstedregninger for en eventuell EU-kontroll, (og reparasjoner i etterkant av en eventuell EU-kontroll).

    Og jeg fikk jo ikke lønn, for arbeidet mitt, på gården.

    Men det var jo sånn, at jeg måtte betale, for å bo, (og jobbe), der).

    Så da, (når Pia sa det, at jeg måtte hente den bilen selv, i Oslo), så droppa jeg det, (og bestemte meg for, å heller glemme, den bilen til Negib), husker jeg.

    (Istedet for å risikere, det ene eller det andre liksom, inne i Oslo).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg visste ikke, på den tida, som jeg bodde, i Jegersborggate, (som var, fra høsten 1978 til våren 1979), at det fantes, en annen butikk, som liksom var i samme kjede, som Torfinn’s. Mens mora mi bodde, på Stenseth Terrasse, (utafor Drammen), på begynnelsen av 80-tallet, så var jeg, et par ganger, på besøk, hos Frode Kølner og dem, (i Trygves gate, i Larvik), husker jeg. Og de handla også, på Torfinn’s, (husker jeg), for de dro meg med dit, en lørdag, (eller om det var en onsdag før påske), eller noe sånt. Men jeg mener å huske det, (fra da jeg var i Nevlunghavn, (og Danmark), sommeren 1996, var det vel kanskje), at Torfinn’s, etterhvert ble Rimi. Og hvordan butikk, som de har der nå, det veit jeg ikke

    thorfinns tilbud

    PS.

    Det har blitt bygget, et nytt bygg, (der hvor det tidligere, pleide å være torg, liksom), utafor Torfinn’s/Rimi, siden 70/80/90-tallet.

    Torfinn’s/Rimi, lå liksom bak det rød krysset, som jeg har tegnet, på bildet, i PS-et nedenfor.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    nytt bygg

    https://www.google.no/maps/@59.0533087,10.0296259,3a,75y,279.61h,94.6t/data=!3m7!1e1!3m5!1sC72CyXra1Icv16sNqfhvNQ!2e0!6s%2F%2Fgeo2.ggpht.com%2Fcbk%3Fpanoid%3DC72CyXra1Icv16sNqfhvNQ%26output%3Dthumbnail%26cb_client%3Dmaps_sv.tactile.gps%26thumb%3D2%26w%3D203%26h%3D100%26yaw%3D43.043129%26pitch%3D0!7i13312!8i6656

  • Min Bok 7 – Kapittel 40: Fler erindringer fra tiden etter at jeg flyttet fra the Forge

    Da jeg tok det natt-toget, fra Paris til Berlin, (som jeg skriver om, i kapittel 38, er det vel).

    Så var det sånn, at da jeg gikk av toget.

    Så lukta det, en slags søt svettelukt, i sovevogn-kupeen, (husker jeg).

    Og det må nok ha vært, fra de amerikanske tenåringsjentene, (vil jeg nok tippe på).

    Og den lukta, den minna meg om, hvordan Irene Ottesen, (min assisterende butikksjef-kollega, fra Rimi Bjørndal, i 1996 og 1997, var det vel), noen ganger, pleide å lukte, inne på kontoret der, (på Rimi Bjørndal), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg bodde, på det tredje hotellet, (som også var det siste), i Paris.

    (Det som het Chabrol Opera Hotel).

    Så var det sånn, (husker jeg).

    At jeg ihvertfall en gang, kunne høre, (fra inne på rommet mitt), noen slags form for muslimske bønnerop, (eller noe i den duren), fra en mann, som må ha bodd, i et av fra et nabo-rommene, vel.

    (Noe sånt).

    Jeg bodde, i et rom, i den øverste etasjen der, (var det vel).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på det hotellet, (Chabrol Opera Hotel).

    Så var det også sånn, at jeg noen ganger, nesten måtte le, hvis jeg skulle ut, (for eksempel, for å kjøpe meg, en hamburger-meny), om kvelden, (husker jeg).

    For de slo av lysene, i trappe-oppgangen der, om kvelden, (husker jeg).

    (Noe jeg aldri har sett før, på noe hotell, i Norge, (eller andre steder i verden), må jeg innrømme).

    Så jeg måtte slå på lyset selv, ved å finne en bryter, som liksom stod, ‘her og der’ da, (for å si det sånn).

    (Noe sånt).

    Og så ville lysene, bli værende slått på, i noen minutter, (etter at man hadde trykket, på en av de spesielle bryterne, i trappeoppgangen der), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den siste dagen min, på Chabrol Opera Hotel.

    Så tror jeg ikke, at jeg fikk dusja, (og barbert meg, osv.).

    For noen vaske-koner, ville absolutt inn, på rommet mitt da, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så det ble muligens til, at jeg bare pakka, (og ikke fikk dusja og sånn, liksom).

    (Siden at jeg vel hadde, litt sein døgnrytme, på den tida, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da min søster Pia, bodde i Frankrike.

    (På 80-tallet, mens hu gikk på språklinja, på Drammen gymnas, (var det vel)).

    Så var det sånn, at da hu var på klassetur, til Frankrike.

    Så bodde hu, hjemme hos, en fransk familie, (hvis jeg har forstått det riktig).

    Men det var ikke i Paris, (tror jeg).

    Men det var vel sånn, at Pia og dem, bytta tog, i Paris, (hvis jeg forstod det riktig).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når jeg var, på diskotek og barer, i Paris.

    Så var det sånn, at jeg noen ganger, begynte å chatte litt, med de franske damene, (på engelsk), husker jeg.

    Og da, så ville de franske damene, ‘alltid’ spørre, om jeg var britisk eller amerikansk, (husker jeg).

    Og når jeg så svarte, at jeg var, fra Norge.

    Så ville de franske damene, bli litt skuffa, (og liksom miste interessen, en god del), sånn som jeg skjønte det.

    (Noe sånt).

    Så det var ikke så enkelt, å være norsk, i Paris da, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg venta, på Oslo-flyet, (ved ‘gate’-en), på flyplassen, i Frankfurt.

    (Etter at jeg hadde tatt tog, til Tyskland.

    Fra Paris.

    Som jeg har skrevet om, i et av de siste kapitlene).

    Så var det sånn, at jeg begynte å chatte, med ei pen dame, (i begynnelsen av 20-åra vel), ved ‘nabo-‘gate’-en’, (til Oslo-flyet), husker jeg.

    (Jeg satt meg vel der, fordi at det var mye bedre plass der, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og hu unge dama, skulle til Brasil, (mener jeg å husker).

    (Eller om det var sånn, at hu nettopp, hadde vært der.

    Noe sånt).

    Og hu dama, hu skulle jobbe, med bijouteri, (som hu vel hadde tenkt til, å importere, fra Brasil, eller noe i den duren), mener jeg å huske, at hu sa.

    (Hu var vel fransk, (hu dama), tror jeg.

    Noe sånt).

    Og når hu dama, sa det ordet, (bijouteri), på fransk, (var det vel).

    Så skjønte jeg hva hu mente, (husker jeg).

    For på den tida,  som jeg leide et rom, av Mette Holter og Arne Thomassen, på Furuset, (studieåret 1990/91).

    Så var det sånn, at en av deres omgangsvenner, ble kalt ‘veske-Bjørn’, og han jobba, med bijouteri da, (mener jeg å huske).

    Og på den tida, så visste jeg ikke, hva bijouteri var, (husker jeg).

    Så det spurte jeg, Mette Holter, om hva var, (etter at hu hadde nevnt det ordet), mener jeg å huske.

    Og Mette Holter, hu forklarte da, at bijouteri, det var sånne kjeder og sånn, som damer hadde, rundt halsen og på armene osv., da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg stod, på Asker stasjon.

    (Etter å ha tatt flytoget dit, fra Gardermoen.

    Som jeg har skrevet om, i et av de forrige kapitlene).

    Så var det sånn, at jeg prøvde å ringe, til Magne Winnem, (som jeg var forlover til, i hans bryllup, (i 1993), blant annet), mener jeg å huske.

    Men Winnem svarte ikke, (sånn som jeg husker det).

    (Eller om det var sånn, at han svarte.

    Men at han var, på påskeferie, et eller annet sted).

    Og det var jo sånn, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, et drøyt år, før det her, (på jobb, på Rimi Bjørndal).

    Så jeg prøvde liksom, å holde, en lav profil, da.

    (Siden at jeg var på flukt, fra ‘mafian’, liksom).

    Ellers hadde jeg nok heller, tatt inn, på hotell, i Oslo, (for eksempel).

    (Istedet for å ‘surre’, nede i Asker, osv.

    For å si det sånn).

    Men tanken på, å leve i skjul liksom, i kjelleren, til Magne Winnem, (og dem), på Spikkestad.

    Den tanken, var ikke så artig, (husker jeg, at jeg syntes).

    (For det hadde blitt, rimelig trangt og kjedelig, vel.

    Nesten som å være i fengsel, må man vel si.

    Noe sånt).

    Så derfor, så var jeg nesten glad, for at jeg ikke fikk svar, (eller hvordan det var igjen), fra Magne Winnem.

    For min onkel Martin og dem.

    De hadde en gård, med blant annet en eng, (og litt skog), osv.

    Så jeg tenkte vel med selv.

    At det var bedre, å være hos dem, når man var forfulgt, av ‘mafian’.

    Istedet for, å for eksempel være, i den ‘trange’ kjelleren, til Magne Winnem og dem, (på Spikkestad), da.

    (Noe sånt).

    Og jeg var heller ikke sikker på, hvem jeg kunne stole på, i denne situasjonen.

    Det var vel derfor, at jeg først rømte, til utlandet, (høsten før, da jeg dro for å studere, ved University of Sunderland).

    (Dette tenkte jeg igjennom, på slutten av 2003 og begynnelsen av 2004.

    I tida etter, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg tenkte vel egentlig, på Berger, som et sted, som jeg kanskje kunne ha ‘rømt’ til, på den her tida.

    Men Berger, er et lite sted.

    Og hvem har jeg der, liksom?

    Nei, der har jeg bare onkel Håkon, (min fars yngre bror).

    Og han kan være litt brå og umoden liksom, (må man vel si).

    Og kona hans Tone, hu veit jeg heller ikke, hvor jeg har, (for å si det sånn).

    Disse, er noen litt underlige ‘skruer’, begge to, (må man vel si).

    Så å dra dit, og sitte i den sure og innestengte røyklukta, i stua deres.

    Nei, det var ihvertfall ikke noe fristende, (for å si det sånn).

    (For der var jeg noen ganger, på besøk, (hos min fetter Tommy), som barn.

    Og de besøkene, tenker jeg på, som noe slitsomt, (må jeg si).

    For Håkon og Tone, de var nesten som tenåringer, da var i 20/30-åra, da.

    De løp rundt i gangen der, og krangla høyt og skreik, osv.

    (Mens Tommy og jeg, lå inne på rommet hans, da.

    Etter at jeg vel, må ha blitt spurt, om jeg ville ligge over der, (en natt til søndag).

    (Noe sånt).

    Tommy er fem år yngre enn meg, så det var kanskje litt rart.

    (At jeg liksom, skulle ligge over, hos han).

    Men vi er jo fettere, så det var jo ikke sånn, at vi ikke var i slekt, liksom.

    For å si det sånn.

    Dette var like etter, at jeg flytta tilbake, til Berger, fra Larvik, (høsten 1979).

    Så jeg kjente ikke så mange andre, (enn min yngre fetter Tommy), på Bergeråsen.

    Så det var nesten som, at Tommy, var som en lillebror for meg, på den tida, (de første ukene, som jeg bodde, i Hellinga, på Bergeråsen), da.

    Noe sånt).

    Så jeg valgte, å sette kursen, mot Kvelde.

    (Istedet for å dra, til enten Bergeråsen, Spikkestad, Oslo eller Drammen, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da må jeg si, at jeg er ferdig, med Min Bok 7.

    Det er noe mer, jeg har notert her, men det kan jeg ta med om, i Min Bok 8, (tenker jeg).

    Så vi får se, når jeg får begynt, med den boken.

    Vi får se.

  • Jeg lurer på, om den sangen her, var en av de sangene, som Siri Rognli Olsen, tok opp for meg, på en opptakskassett, som hu sendte i posten, en gang, studieåret 1989/90. Hm

  • Sånn var det med meg og, da jeg studerte, ved NHI, (studieårene 1989/90 og 1991/92). Jeg fikk da bare 33 av 40 vekttall, (fordi at jeg brukte mye tid, på kryssord-program og jobbing, må jeg si). Og det var derfor, at jeg ønsket, å studere mer, (etter at jeg hadde fått nok, av jobben, som Rimi-butikksjef), før jeg begynte, å søke, på data-jobber. Sånn at jeg liksom, slapp å se ut, som en klovn, (fordi at jeg ikke hadde noen grad), sånn som Telenor-direktøren, nå ser ut som, (må man vel si)

    samme på nhi

    http://e24.no/jobb/telenor/telenor-sjef-beskyldt-for-cv-juks-innroemmer-feil/23563894