johncons

Stikkord: 90-tallet

  • I Finland, så sier de: ‘Moi moi’, istedet for: ‘Hadet’. Det lærte jeg, da jeg jobba, for Arvato, (i Liverpool), i 2005 og 2006, for der hadde jeg, en finsk kollega, ved navn Anna Riski, som noen ganger sa det

    moi moi

    http://www.dagbladet.no/2016/01/11/kultur/meninger/bloggen/sprak/hilsner/42706922/

    PS.

    Det er også sånn, at i Oslo, så er det vanlig, å si: ‘Hei’, istedet for: ‘Hadet’.

    For det husker jeg, at min Rimi-butikksjef-kollega ‘Audi-Monika’, (som var butikksjef, på Rimi Lambertseter, før meg), pleide å si.

    (Høsten 1998, da ‘Audi-Monika’ og jeg, jobba sammen, et par dager, på Rimi Lambertseter, i forbindelse med, at Rimi, bytta butikksjef der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Norge

    I dag, (tirsdag kveld), så dro jeg, inn til Oslo, for å handle.

    Jeg rakk akkurat ikke Oslo-bussen.

    Så jeg tok Rykkinn-bussen, (som går tre minutter seinere), til Sandvika.

    Og så tok jeg toget, til Nasjonalteateret stasjon.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg stod så og venta, (i Sandvika), i cirka ti minutter, på Lillestrøm-toget.

    Og jeg gikk, mot den nærmeste ‘Ubetjent’-vogna, (siden at jeg har reisekort, som det heter).

    Og jeg holdt på å kræsje, med ei ganske svært tog-dame, (i 50-åra vel), med grått hår.

    Hu gikk ut av ‘Ubetjent’-vogna, når jeg gikk på.

    Hu sa: ‘Hei’, (må det vel ha vært), til meg, mens jeg hørte, på walkman.

    Så jeg svarte ikke noe, må jeg innrømme.

    Men jeg stusset over, at hu dama, kom ut, av en ubetjent-vogn, da.

    Hvordan var dette, på 80/90-tallet, tenkte jeg.

    (For jeg pleide jo noen ganger, å besøke, min fars kusine Reidun sin adoptivsønn Øystein Andersen, i Lørenskog, på 80/90-tallet.

    Så jeg er litt vant med, å ta lokaltog, da.

    (Må man vel si).

    Og også, når jeg besøkte bestemor Ågot, (på Sand), de første årene, som jeg bodde, i Oslo.

    Så hendte det, at jeg tok et lokaltog, mellom Oslo og Drammen).

    Var det tog-ansatte, på ubetjent-vognene, på 80/90-tallet, tenkte jeg.

    (For disse vognene, fantes på den tida og, mener jeg å huske).

    Og den tida, så var det vel bare, NSB-ansatte, i de vognene, hvis det var kontroll.

    Hm.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Da toget kom fram til Oslo.

    Så gikk jeg, til Coop Extra Pilestredet Park.

    For en trang inngangsdør, tenkte jeg, om den elektriske inngansdøra der, (da jeg gikk inn, i butikken), husker jeg.

    (For Coop Extra, skal liksom være så bra, da.

    Sånn som jeg har skjønt det, fra reklamene deres, osv.).

    Og jeg skulle pante noen tomflasker, som jeg hadde med meg, i en bag.

    Og det fløy ei Coop-blondinne rundt der, og vaska, (eller noe sånt).

    Og brukte kundene sin vask, (som stod ved flaskeautomaten), mens jeg stod, og panta flasker.

    Så da ville det blitt litt rart, å bruke den vasken, (etter å ha panta flasker), må man vel si.

    Hvis den vasken, er til kundene.

    Så blir det vel litt rart, hvis de butikkansatte også bruker den, (må man vel si).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg gikk inn i butikken, for å se, om de hadde noen bra tilbud, på brus, (eller noe i den duren).

    Og en ung mann og ei blondinne, dukka opp der.

    Og jeg lurte på, om de liksom, var noe gate-teater, eller noe.

    For det ble litt klamt liksom, (borti brusen der).

    Manglende intimgrenser, mistenkte jeg, at de hadde.

    For han unge mannen, gikk litt for nærme, der jeg stod, (i brus-avdelinga), synes jeg.

    Før jeg flytta, til England, i 2004.

    Så pleide jeg å handle, på Rimi St. Hanshaugen Senter, (hvor det nå er Rema Ila).

    (Etter at jeg begynte, på ingeniørhøyskolen, høsten 2002).

    Og da, så pleide ikke folk, å gå så nærme meg, i butikken, (sånn som jeg husker det).

    Så jeg reagerte litt, på dette unge paret, må jeg si.

    Og da de gikk ut, av kassa, så snakka de, med ei blond kassadame, (muligens hu som brukte ‘pante-vasken’, og at hu liksom var ‘overalt’ der).

    Og han unge mannen snakket på engelsk.

    Og sa det, at de hadde vært på ferie, i tre år, vel.

    (Til hu kassadama).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg trengte nytt sim-kort, (til mobilen), ettersom at noen har tulla, og portert mitt forrige mobil-nummer, til Chili.

    Jeg så i hylla.

    Netcom sim-kort hadde de.

    Men de koster 200 kroner, i måneden, (å bruke).

    Og det er kanskje greit, for skravle-sjuke.

    Men for meg, så blir det uøkonomisk, mistenker jeg.

    Litt dumt, å betale 200 kroner, i måneden, hvis man bare ringer, et par samtaler, (i måneden), liksom.

    Så jeg droppa Netcom, (må jeg innrømme).

    De hadde også noe som het Talkmore.

    Men de har ikke jeg hørt så mye om før, (må jeg innrømme).

    Hvem eier dette firmaet, liksom.

    Nei, jeg mistenkte, at dette kunne være, et litt kjedelig/useriøst firma.

    Så jeg valgte igjen Telenor da, (må jeg innrømme).

    (For Telenor har liksom ‘vanlige’ kontantkort.

    Så man mister ikke saldoen, på slutten av måneden, (som med Netcom), da.

    Selv om man riktignok mister saldoen, hvis noen ‘kødde-porterer’ mobilnumeret ens, til for eksempel Chili).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg brukte så selvbetjenings-kassene.

    Og scannet pantelappen og sim-kortet.

    Men på Føtex i Danmark, så har de en sprekk, som pantelappene, skal puttes i.

    Men så ikke på Coop Extra.

    Jeg spurte kassadama.

    Og hu kunne ta pantelappen, sa hu.

    Neste gang, så var det bare å kaste pantelappen, (etter å ha skannet den), sa hu.

    (Noe sånt).

    Og det syntes jeg, at var rart.

    For da jeg jobba, i Rimi.

    (Noe jeg gjorde, fra 1992 til 2004).

    Så skulle kassamedarbeiderne, telle pantelappene, hver dag, (sånn som jeg husker det).

    (Og sånn var det vel muligens, på OBS Triaden og CC Storkjøp og).

    Så at man bare skal kaste pantelappene.

    Det hørtes rart ut, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og da jeg skulle gå ut, av butikken.

    Så stod det en ung mann, og gjorde noe med høretelefoner til walkman vel.

    Rett på innsiden, av den trange elektriske døra.

    Det ble som noe gate-teater, syntes jeg.

    Så jeg venta, til han liksom, var ferdig, med å ‘kveme’ da.

    (Må jeg innrømme).

    Før jeg gikk ut, av butikken.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Og når jeg drar, med Stena Line.

    Så hender det, at jeg har lyst til, å liksom kjøle ned hjernen, med en kald halvliter øl.

    Men han Memhet, som jobber, på ferja.

    Han har nå to ganger, solgt meg lunka øl.

    (En gang, i C View, for en eller to måneder siden.

    Og i helga, i Riva bar, på Stena Saga).

    Så det lurer jeg på, om er bevisst kødding, fra noen svensker, (siden at Stena Line, er et svensk firma).

    Det var også sånn, at de hadde tilbud, på øl og lakris-shot, i C View, ifjor en gang, vel.

    Men da visste bartenderen meg, at de lagde lakris shot-en selv der.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og den shot-en, smakte det ikke så mye av, (sånn som jeg husker jeg).

    Så det var litt amatør-messig, (eller noe tull), må man vel si.

    (Bare noe jeg tenkte på nå).

    Og Stena Line svarer ikke, på klagene mine, (sånn som jeg husker det), så det er vel ikke noe vits i, å sende fler e-poster til de, tenker jeg.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Da jeg jobbet, som butikksjef, på Rimi Lambertseter, (noe jeg gjorde, fra høsten 1998 til høsten 2000), så hadde vi, i år 2000, et ganske vellykket svinnreduserings-program, (initsiert av distriktsjef Per Øyvind ‘PØF’ Fjellhøy). Og jeg mistenker, at disse ‘danske’ ordningene, til Kiwi, kan føre til, at det blir vanskeligere, (og mer komplisert), å få registrert svinnet. Og at disse ordningene, dermed merfører, at det blir kastet mer mat, på lang sikt. Hm

    vellykket svinnreduseringsprogram

    http://www.nettavisen.no/na24/kiwi-dropper-holdbarhetsgarantien/3423176089.html

    PS.

    Da jeg jobbet, som Company Researcher, for Packaging Europe/Positive Publications, i England, fra 2007 til 2008.

    Så ble jeg oppmerksom, på et norsk firma, som solgte etiketter, som målte kulde/varme, (over tid).

    Og som derfor var mer pålitelige, for å varsle om, når holdbarheten, til forskjellige kjølevarer osv., gikk ut.

    Så det er klart, at sånne kjølevarer, ikke går fra, å ha topp kvalitet, til å bli uspiselig mat, over natten.

    Her må det nok, være snakk om, antall bakterier, (eller noe i den duren), i maten.

    Så her ønsker altså NorgesGruppen, at nordmenn, skal begynne å spise mindre bra mat, og mer bakterier, (virker det som).

    (Noe sånt).

    Jeg mistenker også, at dette, (etter en stund), kan ta bort fokuset, (i norske butikker), på mat-kvalitet.

    (Og også mat-sikkerhet).

    Så denne Kiwi-ordningen, er jeg ikke sikker på, at er så utrolig smart.

    Dette kan også brukes, for å stigmatisere Nav-klienter, (mistenker jeg).

    Og si, at de trenger ikke så mye støtte, for de kan kjøpe gammel mat, til halv pris.

    Og så vil liksom aldri folk, komme seg opp av ‘dritten’ igjen, etter at de blir arbeidsledige, siden at de ikke får bra nok mat i seg, (hvis Nav-støtten, blir redusert).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    15656045604_c328beda66_o paint

  • En sånn skinhenrettelse, ble jeg utsatt for, i Bogstadveien, en av de første gangene, som min halvbror Axel og jeg, var på pub til pub-runde sammen

    skinhenrettelse

    http://www.aftonbladet.se/nyheter/article21994960.ab

    PS.

    Dette var vel, den første våren/sommeren, etter at jeg flytta, til St. Hanshaugen.

    Og det var i januar/februar, i 1996.

    Så dette var våren/sommeren 1996 da, (vil jeg nok tippe på).

    Og jeg har vel skrevet om dette, i Min Bok 5, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Axel er jo født, i 1978.

    Så han fylte atten år, i 1996.

    Og derfor, (var det vel), så begynte han, å mase, på meg, om å bli med ut, på byen, da.

    Og Axel har gått, på Bogstadveien spesialskole.

    Så det var nok sånn, at Axel ville, at vi skulle gå bort, til utestedene, som lå, på/ved Majorstua, (siden at Axel var kjent der), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min lillesøster Pia, hadde jo tatt med Axel, ut på byen.

    Allerede høsten 1992, (mens jeg var, i militæret).

    (Dette var, den helgen, som tante Ellen, (og hennes datter Rahel), var i Norge.

    Og Pia, Axel og jeg, var invitert, (gjennom Pia), i middagsselskap, hos en av tante Ellens bekjente, på Grunerløkka).

    Så jeg syntes ikke, at jeg kunne nekte Axel, å bli med han ut på byen.

    (Eller dra med han ut på byen.

    Ettersom hvordan man ser det).

    Og Axel var også, en kampsportmester, (han hadde vel svart belte, i karate og kung-fu, mener jeg at han sa, ihvertfall), på den her tida.

    Så han var vel, allerede som 17-18 åring, (som han var, denne sommeren), kraftigere enn meg, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også sånn, at Axel hjalp meg, å flytte, (når jeg flytta, fra Ellingsrudåsen til St. Hanshaugen), i januar/februar, i 1996.

    Så jeg skyldte liksom Axel, en tjeneste da, (kan man vel si).

    Så det var derfor, at jeg ble med, ut på byen.

    Da Axel ville dette, våren/sommeren, (var det vel), i 1996.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min slektning Øystein ‘ØA’ Andersen, (som er adoptert, fra Korea, av min fars kusine Reidun Andersen f. Zachariassen), pleide ganske ofte, å prate om denne butikk-kjeden, (EPA), på 80/90-tallet, (husker jeg)

    epa

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/12/fler-mobilbilder_16.html

    PS.

    Øystein Andersen brukte ‘EPA’, som et uttrykk, (eller skjellsord), vil jeg si.

    Øystein Andersen hadde, nesten sitt eget språk, med masse rare ord og uttrykk, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Øystein Andersen brukte også uttrykket/skjellsordet: ‘EPA-traktor’, (husker jeg).

    (Men hva det skulle bety, det forstod jeg ikke så mye av, må jeg innrømme).

    Og Øystein Andersen hadde også mange andre rare ord, som han brukte, mer eller mindre hyppig.

    ‘Ujavn’, brukte Øystein Andersen, som et skjellsord, (må man vel si).

    ‘Puck’, brukte også Øystein Andersen, som et skjellsord, vel.

    (Men Ole Tonny Bergum, (fra Bergeråsen), sa da, (en gang, som Øystein Andersen, ikke hang sammen med meg), at ‘Puck’, det var navnet, på det moped-merket, som en av naboene mine, (en slags gubbe vel), på Bergeråsen, kjørte.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    ‘Jostein’, (etter en butikkmedarbeider, med det navnet, som jobba, på Lauritzen bokhandel, i Drammen), brukte også Øystein Andersen, som et skjellsord, (husker jeg).

    Og det var også sånn, at Øystein Andersen, ofte snakket, om to skrekkfilm-figurer, (ved navn Jason og Freddy Kruger), husker jeg.

    Så det å bo, på Bergeråsen, ble helt annerledes, etter at jeg ble kjent, med min slektning Øystein Andersen, (gjennom min kamerat Kjetil Holshagen), må jeg si.

    For Øystein Andersen, var så rar/spesiell da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Selv om EPA, pleide å annonsere, i Larviksavisen Østlands-Posten, (som på bildet ovenfor).

    Så var det ikke sånn, at EPA hadde butikk, i Larvik.

    Nei, den butikken, lå i enten Skien eller Porsgrunn, (mener jeg, å huske, fra da jeg tok disse bildene, på Nasjonalbiblioteket, for en en uke eller to siden, var det vel).

    Og å dra, til enten Skien eller Porsgrunn.

    Det var ikke noe, som virka fristende, for meg, på den tida, som jeg bodde, i Larvik, (noe som var, fra jeg var tre år, til jeg var ni år, husker jeg).

    For det lengste jeg reiste aleine, på den tida.

    (Mens jeg bodde, hos min mor).

    Det var, (med buss), fra Larvik til Nevlunghavn, (husker jeg).

    (Dette var, en gang, like før jeg flytta, til faren min, høsten 1979.

    Og bestefar Johannes, ville prate med meg, i ‘peisestue-fløyen’, i huset/slottet hans, i Nevlunghavn.

    (Mens bestemor Ingeborg, serverte oss ferdigsmurte horn, (som var hjemmebakte), med brunost, vel.

    Noe sånt)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Så jeg tror ikke, at jeg noen gang, har vært, i en EPA-butikk.

    (Ikke som jeg kan huske, ihvertfall).

    Og det var heller ikke, noen EPA-butikk, i Lørenskog, (hvor Øystein Andersen bodde).

    (Ikke som jeg kan huske, ihvertfall).

    Så jeg kan ikke huske, å noen gang ha sett, en EPA-butikk, (som Øystein Andersen var så opptatt av), må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mens jeg bodde, i Mellomhagen, (på Østre Halsen), hvor jeg bodde, fra våren 1976 til våren 1978, vel.

    Så begynte mora mi, å sende meg, med min stefar Arne Thormod Thomassen, til travbanen.

    Og den første travbanen, som jeg var med stefaren min til.

    Det var Klosterskogen travbane, (i/ved Skien/Porsgrunn), husker jeg.

    Og Klosterskogen travbane, den er litt kjedelig, (sånn som jeg husker det).

    Der måtte man liksom sitte stille, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Mens på Jarlsberg travbane, (ved Tønsberg), for eksempel.

    Der kunne man, (hvis man var guttunge), løpe rundt, og samle tomflasker og spille på kronespill, (og sånn), da.

    (Noe sånt).

    Så Skien/Porsgrunn, det virka kanskje, som et litt kjedeligere sted, enn søndre Vestfold, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var også sånn.

    At min mor, noen ganger, (for eksempel, den gangen, som vi dro til Rauland, mens vi bodde, i Jegersborggate, (hvor jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979)), kjørte ned, til Skien/Porsgrunn.

    (Eller Grenland, som det vel heter).

    Og da, så pleide mora mi, å bli nervøs, når vi skulle kjøre over, en bro, som gikk over en elv, (eller noe i den duren), i Grenlands-distriktet, da.

    For dette, var en vippebro, (husker jeg).

    Og da, så var mora mi redd for, at de skulle tulle med vippebrua, mens vi kjørte over den, (virka det som, for meg), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    I dag, (fredag), så var jeg og handla mat, i Oslo, igjen.

    I dag, så dro jeg innom Rema, ved St. Olavs plass.

    (Rema Universitetsgata, heter visst den butikken.

    Så jeg nå, på nettet).

    Og der, så var det sånn, at ei ordentlig kledd mor, i 50-60 åra.

    Og sønnen hennes, (virka det som).

    De stod, og hang, foran ‘gangen’, til panteautomaten.

    Så jeg fikk ikke panta flasker.

    Jeg måtte be disse folka, om å være så snille, å flytte seg.

    Og det var nesten sånn, at jeg måtte tuppe dem, i ræva, (for å få dem, til å flytte seg), må jeg si.

    Så makan til åreforkalka og/eller åndsforlatte/åndsfraværende folk, da.

    Henge sånn, i butikken.

    Og klokka var cirka 22.40, vel.

    (Noe sånt).

    Så dette var ‘merksnodig’, må jeg si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var også sånn, at jeg hadde en handlelapp.

    Men denne butikken, hadde ikke billig dopapir, (av den typen, som Rema-butikker, pleier å ha).

    Jeg spurte kassamannen, (som var mørkhudet og snakket dårlig norsk, må jeg si).

    Og han sa, at de var: ‘Utsolgt’, (for det dopapiret).

    Men jeg så, ikke noe plass, for det dopapiret, i hylla.

    Så det virka rart, for meg.

    Kan det ha vært, at denne butikken, ikke vil selge denne varen, fordi at de tjener mer penger, på dyrere dopapir?

    Hvem vet.

    Hm.

    Kassamannen spurte heller ikke, om jeg ville, ha kassalappen.

    Noe som jeg lærte, da jeg begynte, på Matland/OBS Triaden, høsten 1990.

    At man alltid, skulle spørre kundene om, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 8 – Kapittel 27: Enda mer fra Løvås

    Hunden, på Løvås.

    Het Gunnar, og var en golden retriver, (eller noe i den duren, vel).

    Gunnar holdt hus, (til vanlig), i/ved den høyre døra liksom, (ved fôr-rommet, kan man vel kanskje si), i stallen.

    Og Gunnar, hadde for vane, å stikke av, (husker jeg).

    Så en eller to ganger, i måneden, (eller noe i den duren), så fikk Grete og Martin telefon, fra en av sine sambygdinger, (ofte ei dame, som bodde et stykke unna, fikk jeg inntrykk av), om at de kunne komme, og hente Gunnar da, (som hadde et telefonnummer skrevet, i halsbåndet sitt vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som Pia og jeg, besøkte Martin og dem, i Askim.

    (Like etter at min mor døde, høsten 1999).

    Så hadde Grete hatt et av sine egne kunstverk, på veggen, (mener jeg å huske).

    (Et litt mørkt/dystert maleri, med en ulv/hund og gammel amerikansk bil på, vel.

    Noe sånt).

    Og etter at jeg flytta, til Løvås, våren 2005.

    Så begynte Grete, å male igjen, (mener jeg å huske).

    Og Grete fortalte det, at hu hadde vært representert, på Høstutstillingen, en gang i tida, (hvis jeg husker riktig).

    (Noe sånt).

    Og en gang, som Martin ikke var, på gården.

    Så stod Grete, inne på låven, (som inngangen til, var like ved, hytta/’skuret’ mitt), og skrålte/sang, som ei tenåringsjente, mens hu drakk vin og malte da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Grete, hadde etterhvert maleriutstilling, i Stavern, (denne våren/sommeren), hvis jeg husker riktig.

    Og da var det sånn, at Grete, en gang, kom hjem, fra denne utstillingen.

    Og så var hu sur/gretten, da.

    For ei dame, som hadde vært, på denne utstillingen, hadde sagt, noe sånt, som at: ‘Det er mareritt’, (om et av Grete sine bilder), da.

    (Noe sånt).

    Og det bildet, skulle visst egentlig ikke forestille mareritt da, (sånn som jeg skjønte det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste episodene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det kan godt hende, at jeg misforstod litt, det med maleriutstillingen, (til Grete), forresten.

    For da var Grete opprørt, (sånn som jeg skjønte det), og hu prata egentlig, til onkel Martin, (som liksom gikk, for å møte Grete, borte ved låven, (etter utstillingen), da).

    (Mens jeg selv, var like ved inngangen, til hoved-huset, (litt i bakgrunnen), da).

    Så det er mulig, at det Grete egentlig sa, (mens hu var grinete), var at: ‘Det er Marit’, (eller noe i den duren).

    (Og at noen, kanskje hadde kalt Grete, for Marit, (på maleriutstillingen), da.

    Noe sånt).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her ser vi Grete, i forbindelse med en maleriutstilling, i Stavern, i påsken 2005, (noen dager før, at jeg dukka opp, på Løvås vel), så det var nok antagelig sånn, at Grete begynte å male igjen, en tid før, at jeg flytta, til Løvås:

    grete utstilling

    http://www.op.no/kultur/stavern-paske-i-kunsten-og-kulturens-tegn/s/1-85-1514987