johncons

Stikkord: Aftenposten

  • Jeg har tidligere skrevet det, at Holger baron Adeler, arvet mine tippoldeforeldre. Jeg skal prøve å forklare mer om det

    empirearmstoler

    http://johncons.angelfire.com/om.html

    PS.

    Om den artikkelen, til bestemor Ingeborg, i Aftenposten, så jeg har tidligere skrevet, at den ble skrevet, omtrent på den tiden, da hun arvet Magna og Holger Adeler.

    (Som var baron og baronesse da.

    Holger Adeler var jo direkte etter Cort Adeler, den norske sjøhelten).

    Magna Adeler, ble jo født med pikenavnet Nyholm, og hun var Ingeborgs mors søster.

    Så Magna Adeler sine foreldre, det var mine tippoldeforeldre, nemlig Anders Gjedde Nyholm, (Chef for Generalkommandoen i Danmark), og Mary Eva Carla Fog, (som var etter Løvenbalk og Plantagenet og Odin, osv).

    Så sånn var det.

    Jeg mener at disse empiremøblene også er nevnt i Holger baron Adeler sitt bo-oppgjør.

    Jeg skal se om jeg klarer å finne ut mer om det igjen.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Eller, min oldmors søster hadde visst disse empire-møblene med inn i ekteskapet, med Holger baron Adeler.

    Så Anders Gjedde Nyholm og Mary Eva Carla Fog, de var nok allerede døde da, når min oldemors søster ble gidt med baron Adeler.

    Det er mulig.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    min oldemors søster hadde med disse eiendelene inn i ekteskapet

    https://johncons-blogg.net/2011/02/na-var-postmann-her-med-testamentet-til.html

    PS 3.

    Jeg lurer på om det er disse møblene her:

    er disse møblene her

    http://johncons.angelfire.com/om.html

  • Jeg forstår at det oppstår forargelse mot norsk presse, for avisene skriver for eksempel ikke om at jeg ikke får rettighetene mine og er forfulgt

    pressen skriver ikke et kvekk

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10097544

    PS.

    Det norske samfunnet er i disse dager litt som en utro kone, som har blitt tatt på fersken og fått bank av mannen sin, vil jeg kanskje si.

    Og som så vil ha sympati, og late som at hun er en engel.

    Så det er kanskje litt vel mye krokodilletårer osv., når pressen skriver sånn her, vil jeg kanskje si.

    Men men.

    Bare noe jeg tekte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg lurer litt på om hele det terrorangrepet er noe muslimsk plott, forresten.

    For hvis muslimene skal få en kilo gull, for å dra tilbake til hjemlandene sine.

    Så er vel kanskje dette noe som noen muslimer kunne ha funnet på?

    De er jo så glad i gull, (må man vel kanskje si).

    (Husker jeg fra da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, og Sema Özgyr, (fra Tyrkia/Kurdistan, yngre søster av Hava, som fikk sparken fra Rimi Bjørndal, for å ha stjålet sigaretter, den samme sommeren), kom hjem fra ferie, sommeren 1998 vel, fra Dubai, eller Islamabad, eller noe vel, iført en litt sexy vel, tigermønstret topp, samtidig med at hun sa at de, (altså familien hennes, foreldrene hennes pleide å vaske på Rimi Bjørndal, ansatt i firmaet Kvalitetsrengjøring vel, drevet av Viggo og May-Britt vel, fra Nord-Norge og med kontorer i Sannergata, på Øvre Grunerløkka), hadde ‘kjøpt gull’.

    Så sånn var det).

    Noen fra Norge, ville vel kanskje heller sagt 100.000 kroner, eller noe?

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    manifest gull

  • En Bastonsen, (som har drevet med personforfølgelse mot meg før), mener at den norske Johanitterordenen ikke er ekte







    Gmail – Malteserordenen







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Malteserordenen





    Bastian Bastonsen

    <bastonsen@gmail.com>





    Tue, Jul 26, 2011 at 9:34 PM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    Hei,

    Vedr. http://johncons-mirror.blogspot.com/2011/07/nettavisen-skriver-at-ordres-des.html

    den "ordenen" som han Humblen var med i, er ikke den ekte

    Malteserordenen, men en falsk orden ("Self-styled order":

    http://en.wikipedia.org/wiki/Self-styled_orders )

    Her finner du navnet til han som er nevnt i Aftenposten-artikkelen som

    "storprior" (Schantz)

    http://www.orderstjohn.org/selfstyle/ecuall.htm

    Det finnes en enorm mengde falske

    "Malteserordener"/"Johannitterordener". Se denne nettsiden:

    http://www.chivalricorders.org/orders/self-styled/selfsty1.htm

    Den eneste ekte Malteserordenen/Johannitterordenen er denne ordenen

    her, som har ambassader i mange land og er anerkjent som suveren stat:

    http://en.wikipedia.org/wiki/Sovereign_Military_Order_of_Malta – man

    må være katolikk og adelig for å bli medlem, og blir invitert til å

    bli medlem, man kan ikke søke om medlemskap. Det er bare noen veldig

    få norske (alle katolske) medlemmer.

    Aftenposten har dessverre blitt lurt av en falsk/"self-styled" Johannitterorden.

    Bastian






    PS.

    Her er mer om den nevnte personforfølgelsen mot meg, fra Bastonsen, fra 2010:

    bastonsen personforfølgelse

    https://johncons-blogg.net/2011/07/en-bastonsen-som-har-drevet-med.html

    PS 2.

    Så johncons-blogg, har så kyndige lesere, viser det seg.

    At de til og med kan rette på Aftenposten.

    Men da må de sende til Aftenposten, og ikke til meg, mener jeg.

    (Sånn at Aftenposten kan dementere det de har skrevet tidligere, som eventuelt har vært feil da.

    Jeg ser at Bastonsen bruker kilder som ikke er helt overbevisende vel.

    (Selv om innholdet er interessant).

    Jeg tenker for eksempel på et av nettstedene, som han bruker som ‘bevis’, nemlig http://www.orderstjohn.org/.

    Nå har jo jeg studert Computing, ved Faculty of Applied Sciences, ved University of Sunderland, i 2004/05, og har lært litt om ‘research’ osv., og det skal helst være anerkjente aviser, tidsskrifter eller bøker, som man refererer til, (som vel skal ha en ansvarlig redaktør da).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Bare et tips til Hr. Bastonsen.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Dette fikk meg til å tenke, på en annen sak fra norsk politikk, fra rundt 1980

    farfar øivind olsen på 80-tallet

    http://www.dagbladet.no/2011/06/30/nyheter/ola_borten_moe/politikk/senterpartiet/innenriks/17133141/

    PS.

    Da mora mi, Karen Ribsskog, sendte meg til faren min, Arne Mogan Olsen, på Berger, som niåring, høsten 1979.

    Så gikk jeg bort til min farmor, Ågot Mogan Olsen, og farfar, Øivind Olsen, på Sand, hver dag etter skolen, (en ganske drøy gåtur, på et par kilometer vel), for å spise middag.

    Og da ville min farfar, Øivind Olsen, sitte i stua, og gjerne kommentere nyheter, fra TV og aviser.

    (Dette var når de hadde fri, eller pauser, fra arbeidet på snekkerverkstedet, Strømm Trevare(industri), hvor min farfar, og far, og også onkel Håkon, dreiv og produserte køyesenger, (og seinere vannsenger), og elementer til madrassene til Jensen Møbler, mm.

    Det var vel kanskje sånn det hadde vært i spiserommet, når farfaren min jobba som snekker, (han lagde noen stamper, som ble brukt i produksjonen), på en av tekstilfabrikkene til Jebsen, på Berger, (fra 1930-tallet vel og fram til 1960-tallet vel), før han begynte eget firma.

    Hva vet jeg).

    Blant annet var det en sak, i Aftenposten vel, fra rundt 1980 da, som jeg kom på nå.

    Min farfar, sa det, at han alltid hadde stemt Arbeiderpartiet.

    Men så var det en sak, hvor en statsråd, i enten Høyre eller Arbeiderpartiet vel, ville ha en statsekretær, fra Senterpartiet, eller noe, vel.

    Og det syntes min farfar var en god ide, husker jeg.

    Eller han syntes det var fornuftig, at folk også kunne se litt forbi partipolitikken.

    Og heller velge den personen som var best egnet for jobben, og kanskje heller tenke på hva som var best for landet da, (vil jeg vel tippe på at han mente).

    Så selv om min farfar, Øivind Olsen, alltid stemte Arbeiderpartiet.

    Så var han ikke helt ‘hjernevaska’, liksom.

    Han var nok nordmann først og så sosialdemokrat, vil jeg nok tippe på.

    Og det tror jeg det er mye av i Norge, at folk setter politisk farge så høyt, at det er viktigere enn at man er fra samme land osv., liksom.

    Sånn at politikken blir mer som en slags hemmelig krig, (eller hva man skal kalle det).

    Og det tror jeg kan være skadelig for landet, for da tenker man kanskje på sine egne interesser kanskje, (eller at man blindt følger meningene til partiledelsen), og blir kanskje seende på landsmenn, som har andre meninger, som sine fiender.

    Og det synes jeg skurrer litt, for å si det sånn.

    Det blir vel som noe usivilisert, synes jeg, hvis man ikke kan tåle det, at folk har andre meninger, og stemmer på andre politiske partier, enn seg selv.

    Det er vel min mening ihvertfall.

    (Uten at jeg er noe ekspert på det her).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til Civita







    Gmail – Problemer med at jeg ikke får rettighetene mine fra myndighetene







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Problemer med at jeg ikke får rettighetene mine fra myndighetene





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Jun 27, 2011 at 5:33 PM





    To:

    civita@civita.no



    Hei,

    da jeg gikk på ungdomsskolen, så fikk jeg noen klistremerker sendt fra deres forløper Libertas, (blir de visst regnet som, leste jeg på Wiki).
    Det var vel en annonse i Aftenposten, som jeg svarte på, og fikk gratis klistremerker, med tekster som 'Nei til et sosialistisk Norge' og 'Stopp formynderne nå'.

    Noe sånt.
    I 2003 og 2004 så overhørte jeg at jeg var forfulgt av 'mafian', og får ikke mine rettigheter fra politiet.
    Kan dette være fordi at jeg gikk med klistremerkene deres på ranselen, på ungdomsskolen?

    Jeg ønsker for det første å vite hvem denne mafiaen, (som visst blir kalt 'mafian' i Oslo), er.
    Kan dere hjelpe meg med å få myndighetene til å 'hoste opp' mine rettigheter?

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Jeg har også sendt melding, til Tone Heidi, som jeg kalte ‘veggklokke’. Det er fordi at hun og noen andre jenter i klassen, var treige i fotballen

    tone heidi

    PS.

    Jeg mente vel egentlig ‘bestefarklokke’, tror jeg.

    Sånn som morfaren min, Johannes, hadde vel, i TV-stua, (ved sjakkbordet vel), i Nevlunghavn, i det største huset, på stedet der vel.

    Som Aftenposten kalte for et ‘lite’ hus, (i en avisartikkel fra 80-tallet, som jeg har skrevet om på bloggen).

    Men men.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    De andre ‘bestefarklokkene’.

    Det var vel Sissel Tysnes, Gry Stenberg og Lene Lillevik.

    Og vel også hu Hege Lislerud, (som var veldig høy, for alderen, husker jeg, og som vel nesten ble mobba, (eller ihvertfall kanskje litt uglesett), for det).

    Og vel også delvis hu Bromma, (som Geri aka. Geir Arne Jørgensen kalte henne for, etter en flyplass i Sverige, som vi lærte om av lærer Allum, i 4. eller 5. klasse, på Berger skole, i geografi-timen, eller O-fag, het det kanskje), Trine Lise.

    Hva het hu til etternavn da.

    Hm.

    Ødegård?

    Mulig det var det.

    Lene Andersen og Linda Moen, de var vel på en eller to fotballtreninger, (eller noe sånt), på Berger IL., så de kunne vel ikke kalles ‘bestefarklokker’.

    Men det var kanskje ikke så langt unna.

    Jeg hadde spilt mye løkkefotball og sykla, osv., og vært veldig aktiv, i Larvik, så jeg pleide å komme på førstelaget, på klassens fotball-lag.

    Unntatt i 6. klasse, da jeg ble kaptein på andrelaget.

    (Jeg syntes det var artigere enn å være reserve på førstelaget, for å si det sånn).

    Så jeg var vel relativt best, i fotball, de første årene, som jeg bodde på Berger.

    Men så var jeg så seint i puberteten.

    Og jeg bodde aleine, og fikk ringer under øya og ble vel tynnere og tynnere, sammenlignet med de andre, tror jeg.

    Så jeg klarte ikke å holde plassen min, på førstelaget, til klassen vår, i skoleturneringen, i 6. klasse.

    Men i 3., 4. og 5.-klasse, så var jeg vel på førstelaget, mener jeg.

    (Men da var det vel ikke bestemt hvem som var reserver, på forhånd.

    Så de gjorde det litt annerledes, Ole og Erland og de, når de valgte ut laget, i 6. klasse.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Og hvordan gikk det med andrelaget, som jeg var kaptein på, i 6. klasse?

    Jo, vi kom faktisk til finalen.

    (Enda jeg vel var den eneste, som spilte fotball til vanlig, på Berger IL. da).

    Men i finalen, så møtte vi førstelaget, med Ole og Erland og Stig og Geri og en til vel.

    Hm.

    Så vi tapte vel 5-0, eller noe.

    Og vi hadde samarbeidsproblemer.

    For Carl Fredrik Fallan, ville ikke høre på meg.

    For jeg ville tette igjen i forsvaret.

    For å redusere tapet og ydmykelsen.

    Men Carl ville bare fram på banen da.

    Så jeg måtte nesten fotfølge Carl Fredrik Fallan, under kampen.

    (For å prøve å få han til å gjøre som vi hadde blitt enige om, eller som jeg sa ihvertfall.

    Noe sånt).

    Men han blei så varm i hue, (og kanskje litt vill vel).

    Må man vel si.

    Og var umulig å snakke til nesten da.

    Så jeg måtte bare gi opp.

    Så det ble bare tull på organiseringa, av laget, må jeg si.

    Men men.

    Men vi prøvde ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    I ettertid, så kunne man kanskje mistenke det, at Carl Fredrik, ‘spilte for det andre laget’.

    At han ville at vi skulle tape, av en eller annen grunn?

    Ole Kristian Skjellsbekk, hadde jo vært så hemmelighetsfull, under uttaket av lagene, og brukt mye tid på det, mener jeg å huske.

    Og lagene ble presentert, på en nesten sermoniell måte vel, mener jeg å huske.

    Så han var vel, hva heter det, engasjert, i det her fotball-greiene da.

    Så om det var noe ufint spill involvert, i at Carl Fredrik spilte som en ‘hodeløs kylling’ vel, (som Thomas Gravesen ble kalt, av noen briter, på noen fotball-forum, har jeg lest, da han spilte for Everton, at han gikk på ‘headless chicken-runs’).

    Men Carl han bare ‘kokte’, må man vel kanskje si da.

    Hvis han ikke lata som da.

    Men men, det var jo bare for sport mest så.

    Jeg slapp å sitte på reservebenken, hele tiden, ihvertfall.

    Jeg slapp å sitte der, og bli sur på f.eks. Ole, fordi jeg ikke fikk spille noe, på førstelaget.

    (Det hadde blitt veldig pinlig, for meg, som var vant til å spille på førstelaget).

    Så jeg synes jeg gjorde det riktig.

    For som kaptein, så fikk jeg jo spille alle kampene for andrelaget.

    (Og vi vant jo mange kamper, så det var jo artig det).

    Unntatt en kamp, som jeg glemte, som var i friminuttet, før vår første time, en dag.

    Den kampen glemte jeg helt gitt.

    (Så da jeg møtte på skolen, til vår første time, så kom resten av gutta på laget, meg i møte, like før jeg kom opp i skolegården der.

    Og de sa da, at de hadde nettopp spilt uavgjort, 3-3 vel, med klassen til broren til Carl Fredrik vel, 4. klasse da sikkert, hvor Carls lillebror Hans Martin gikk.

    (Og også Pia og Christell og Annika Horten og Anne Uglum og Turid Sand, osv., gikk i den klassen vel, forresten).

    Men men).

    Så jeg tok ikke det her med fotballturneringen på skolen, så veldig alvorlig, egentlig.

    Jeg var kanskje litt ‘laid-back’ da.

    Så jeg så vel heller på det her som noe artig da.

    Så sånn var vel det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Jeg ble også valgt til klassens elevråd-representant.

    En gang i 4. eller 5. klasse vel.

    Men så spurte lærer Allum meg, om jeg ‘ville være det’.

    Og da måtte jeg nesten svare ‘nei’, syntes jeg.

    For å ikke virke for ‘strebete’.

    (Jeg var jo tross alt fra Larvik-området, og hadde ikke gått i den klassen så lenge.

    Så derfor kunne jeg ikke være for kjepphøy heller, syntes jeg, i stilen.

    Så derfor svarte jeg ‘nei’ da.

    Da Allum spurte, på en ganske streng måte da.

    Om jeg ville være elevråd.

    Så sånn var det.

    Men men).

    Så da var det noen andre som ble elevråd istedet da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Så jeg tror jeg må si det, at jeg var fra Berger.

    Men, jeg hadde jo gått på skole, på Østre Halsen, og i Larvik, fram til i oktober, i 3. klasse vel.

    Så jeg var kanskje ikke helt et fullverdig medlem, av klassen, på Berger.

    (Siden jeg ikke hadde vært med fra starten av).

    Så når det gjaldt barne og ungdomsskolen, så var jeg ikke fra den klassen, som jeg gikk i, på Berger.

    Men jeg var fra en klasse på Østre Halsen, og på Torstrand skole, i Larvik.

    Men jeg huska jo det, at jeg og mora og faren min og Pia, bodde på Bergeråsen, fra før mora mi flytta til Larvik.

    Og jeg hadde jo vært mye på besøk, på Sand, og på Bergeråsen, mens jeg bodde hos mora mi i Larvik.

    Så jeg var nok fra Berger, selv om dette ikke gjaldt skolemessig, når det gjaldt grunnskolen, så var jeg fra en klasse på Østre Halsen.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Mer om min far og farfar

    Jeg har skrevet om tidligere på bloggen, at jeg ble et slags medlem, av noe jeg kaller ‘tanke-smia Ågot-huset’, da jeg ble sendt fra mora mi, i Larvik, til faren min, på Berger, i 1979, (som ni-åring).

    Farfaren min, Øivind Olsen, var nok den viktigste personen, i denne tankesmia.

    Hva så med faren min, Arne Mogan Olsen, (eller Arne M. Olsen, som han ofte kalte seg, på denne tida).

    Jo, han ville nok oftere avslutte diskusjonene, enn å starte dem.

    (Hvis det ikke var om noe han, mer eller mindre, lå på sofaen og leste om, fra økonomi-sidene i Aftenposten).

    Han kunne avslutte diskusjoner med å si at ‘amerikanerne bude ha bomba både russerne og tyskerne, mens dem kriga i Russland’.

    Eller ‘Arbeid Macht Frai’.

    (Det er bare to sitater jeg husker).

    Men faren min var nok mer lukket, enn farfaren min, som vel diskuterte åpent, og oppriktig, om hva han mente, tror jeg.

    Var faren min så innadvendt?

    Nei, han var vel utadvendt.

    Men han var kanskje litt lukket da.

    Han ville nok heller snakke mer åpent, og oppriktig, når han for eksempel satt i en eller annen hotellbar, nede i Vestfold, i et, mer eller mindre, hemmelig møte, med en, mer eller mindre, lyssky person da.

    (Husker jeg fra jeg var barn, da jeg ofte var med min far, for å levere køyesenger, eller når han kjørte fram og tilbake til mora vår i Larvik, med enten meg, eller med både meg og søstera mi, Pia).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog