PS.
Jeg mener, Axel har jo aldri klart å spare fem øre.
(For han bare drikker og fester opp pengene han tjener).
Og nå har han plutselig nærmere to millioner, å kjøpe seg leilighet i Oslo for.
Tja, jeg vet ikke jeg.
Det virker litt for meg, som at noe er galt, vil jeg si.
For det ligner ikke Axel å plutselig begynne å spare.
‘Helt om dagen, helt om natta’, er ‘valgspråket’ hans, sånn som jeg husker det.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Bare sånn at folk kan se at det her er ekte personer, og ikke noe jeg dikter opp.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Her kan vi se, at hverken rektor Borgen, eller hans kone Sidsel, (som var min klasseforstander, i 3. klasse), var fra Berger, (eller Vestfold/Buskerud):
PS 4.
Klasseforstander Sidsel Borgen f. Liverud, er visst fra Østkanten i Oslo, kan det virke som:
PS 5.
Klasseforstander Sidsel Borgen, slutta plutselig som klasseforstander, før 4. klasse, var det vel.
Så fikk vi plutselig Tore Allum, som klasseforstander istedet.
Jeg bodde jo alene, så jeg lagde Vitseposten, med vitser fra min fars pornoblader, (Alle Menn og Aktuell Rapport, osv.), som lå og fløt nesten, i leiligheten han lot meg bo alene i, i Hellinga 7B.
Og Sidsel Borgen ville absolutt kjøpe et Vitseposten av meg.
Så hun må vel ha fått litt av et sjokk kanskje, når hun så de vitsene som var i det bladet.
Kanskje det var derfor hu slutta som lærerinne?
Hvem vet.
Vi får se om det er mulig å finne ut av.
Vi får se.
PS 6.
Og det hører med til historien.
At en dag, så skulle han sønnen til rektoren.
Erland Borgen, som gikk i klassen min.
Han skulle absolutt være med meg bort på Sand, til farmora mi der.
Hvor jeg gikk hver dag etter skolen.
Så ville han hjelpe meg, å klippe ut vitser til Vitseposten.
Og lurte på hvor de bladene lå.
Jeg syntes det virka som om han spionerte eller noe.
Vi var liksom ikke ordentlig kamerater.
Han bodde jo på Øvre osv. og.
Så jeg lot han sitte ovenfor trappa, ned til kjelleren til Ågot, og gå gjennom noen ukeblader, som jeg alt hadde klippet ut vitser fra.
Mens jeg gikk inn til Ågot og spiste mat osv. da.
Så jeg tror ikke han Erland fant noe særlig vitser der.
En annen gang skulle han absolutt be med meg hjem, for å slå meg 21-0, eller noe, i bordtennis, siden de hadde bordtennis-bord.
Men vi var egentlig ikke kamerater.
Så hvorfor Erland skulle egle seg innpå meg sånn, det veit jeg ikke.
Han skulle vel også låne noe musikk av meg og, en gang, mener jeg å huske.
Erland hadde forresten problemer med kviser.
En gang, på skolebussen hjem fra Svelvik, så husker jeg at ei klassen over oss, kritiserte kvisene hans for å være skikkelig store.
Men men.
Da vi var i Sverige, og spilte fotball mot et svensk lag, fra Gøteborg, siden trener Skjellsbekk, kjente en svenske, som også var trener for et fotball-lag.
Da så en svensk avisreporter, på den kampen.
Og han huska jeg prata med trener Skjellsbekk, og han skrøyt fælt av Erland.
Enda på Berger, så gikk Ole Christian Skjellsbekk, sønnen til treneren, for å være best i klassen, i fotball.
Men men.
Erland var liksom litt mer anonym.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart, det er sikkert.
Så vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
PS 7.
Her kan man se at min klasseforstander, fra 3. klasse, Sidsel Borgen, sin slekt, Liverud, nok ikke er så fin.
Men de driver visst mest bare med mordplaner og slikt, kan det virke som.
Så sånn er muligens det.
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
Er det Sidsel Borgens f. Liverud, sine foreldre, som krangler her?
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 8.
Vi på Berger IL, på laget som dro til Gøteborg, da vi var i begynnelsen av tenårene.
Vi dro også til Vålerenga, omtrent på samme tida, (på begynnelsen av 80-tallet vel).
For å spille i en eller annen cup, som var for hele Osloregionen da.
Og da, så var det sånn, at Vålerenga, ikke hadde målt opp banen.
Så trener Sjellsbekk og noen andre av de som kjørte, måtte kritte opp banen selv.
Så vi blei jo rimelige forsinka.
Dommeren var forresten en ung, (litt feminin), gutt, midt i tenårene kanskje.
Så her var det veldig uprofesjonelt, fra Vålerenga, vil jeg si.
Kan dette ha vært fordi at Erland Borgen spilte på laget vårt?
Sønn av Sidsel Borgen som ble gift med Leiv Borgen, fra Skjeberg, og som siden flyttet til Berger, ca. 8 mil sør for Oslo?
Var det noe vondt som hang igjen i luften, på Vålerenga, etter dette?
Hvem vet.
Men det kan virke som at noe var galt ihvertfall, vil jeg si.
Når man ser hvordan vi fra Berger ble behandla, når vi dro til Vålerenga.
Vi hadde lag fra Manglerud på besøk, enten året før, eller året etter, i den samme cupen vel.
Og da måtte ikke de måle opp banen selv.
Da kom de til Berger-banen, som var en helt grei fotballbane vel, som til og med fikk tribuner, etterhvert.
Men Manglerud Star, de hadde ei jente på laget, som dusja sammen med guttene, husker jeg.
Og det var vi ikke vant til, på Berger.
Så Oslo-folk var litt spesielle, syntes vel kanskje vi etterhvert, fra Berger.
Dem var ihvertfall ikke helt som oss fra Berger, det var det vel ingen av oss som trodde.
Hvis jeg skulle gjette.
Vi var på Oslo-turer og, når vi gikk på ungdomsskolen.
En gang i året, var det vel.
Og da vi gikk i 7. klasse, var det vel, så var vi på en hamburgerbar, i Karl Johan.
Og da husker jeg at en fra Oslo, stjal en Walkman, fra ranselen til en i klassen hans, eller noe.
Og ei Oslo-jente så på, men han som stjal, hysja på henne.
Så hu sa vel ikke noe, til han som det ble stjålet fra.
Vi bare så på dem, og sa ikke noe til noen.
For vi var jo fra Berger.
Det skjønte kanskje han ‘stjælern’, at vi var en skoleklasse, fra distriktet, så han skjønte vel det, at han kunne gjøre hva han ville, foran øynene våres, og vi ville ikke si fra.
Mens han som hadde Walkmannen i ranselen, kanskje så at vi var der, og slappa av, pga. det.
Men ikke skjønte at vi var fra distriktet.
Ikke lett å si.
Men moralen her er vel, ikke stol på Oslo-folk, må vel det bli.
Vi får se.
Det er kanskje mulig at jeg tar feil?
Hvem vet.
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
PS.
Her er mer om min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, som senere ble sjef for hele den danske generalkommandoen:
PS 2.
Dette er min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, sin storebror Didrik (Galtrup Gjedde) Nyholm.
Jeg hadde hans memoarer/notater, på begynnelsen av 90-tallet, var det vel, men bestemor Ingeborg ville plutselig ha dem tilbake.
De lå sammen med noen fotografier og dokumenter etter min tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm.
Jeg ga min halvbror Axel, noen fotografier av generalen og danskekongen osv., da vi var på besøk hos min farmor Ågot Mogan Olsen, sommeren 1991, (for disse dokumentene lå hos henne, for jeg disponerte noen skuffer i stua hennes, siden hun var nesten som en mor for meg, for jeg bodde hos faren min).
Så det er mulig at min halvbror Axel Thomassen har de bildene enda.
Resten av de dokumentene forsvant, fra min farmors hus, og min far, Arne Mogan Olsen, prata noe om at han hadde gitt de tilbake til min mormor.
Noe sånt.
Men men.
Her er mer om dette:
PS 3.
Her ser man at min tippoldefars bror, Didrik (Galtrup Gjedde) Nyholm, uttaler seg om striden mellom Norge og Danmark, om Grønland.
Jeg synes det virker som at Nyholm er objektiv, han sier at nå faller bevisbyrden på Danmark, om at Øst-Grønland ikke er ‘no mans land’, som nordmennene vel hevdet.
Min mormor sa på telefonen, for et par år siden, at Nyholm ble syk, eller døde, like før han skulle stemme, om Øst-Grønland skulle tilhøre Norge eller Danmark.
(Og en annen dansk dommer, fikk stemme istedet, var det vel).
Ble min tippoldefars bror drept av noen som ville at hele Grønland skulle tilhøre Danmark?
Jeg har også lest på nettet, at min mormors grandonkel, Didrik (Galtrup Gjedde) Nyholm, var fan av Ibsen.
Så kanskje han ville dømt i favør av Norge?
Hvem vet.
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
Her er mer om dette:
PS 4.
Her kan man se det, at min tippoldefars bror, Didrik (Galtrup Gjedde) Nyholm, drev og siterte Ibsen, (så jeg tror nok ikke at han hatet Norge, for å si det sånn, han var vel da mer sannsynlig en såkalt Norgesvenn?
Bare sånn det virker for meg, ihvertfall.
Her er mer om dette:
PS 5.
Og det sølvkruset, som jeg fikk på min 34-års dag, av min mormor Ingeborg Ribsskog.
Det var et krus, som var gitt, fra danskekongen, til faren til disse to gutta her, (dvs. øverstkommanderende general Anders Gjedde Nyholm, min tippoldefar, og hans storebror, dommer i folkedomstolen i Haag mm., Didrik Galtrup Gjedde Nyholm), L.C. Nyholm, (ihvertfall ettersom jeg klarte å tyde et av min mormors brev, fra et par-tre år tilbake).
Antagelig ble det kruset gitt for å symbolisere at L.C. Nyholm var danskekongen sin hofjægermester.
Hvis jeg skulle gjette.
Min tipptipptippoldefar, L.C. Nyholm, arrangerte jakten, for de kongelige i Danmark da, siden han hadde store gods og eiendommer på Jylland.
Så sånn var det.
Og det kruset stappa bare min mormor, oppi bagen min.
Så den ene taggen, på krona, til løven, på kruset, ble bøyd.
Så da jeg prøvde å bøye tilbake den taggen, så brakk hele taggen av.
Det var bare en liten tagg, men likevel.
Men men.
Og min mormor ville også ha tilbake det kruset.
(På samme måte som hun ville ha tilbake de dokumentene etter de samme gutta, på begynnelsen av 90-tallet).
Så det kruset har nok stått i boligen til han dommeren i ‘Verdens høyesterett’, Didrik Nyholm, i København.
Men han døde barnløs, så da har det kruset etterhvert havnet hos min mormor da, som var barnebarn av generalen.
Jeg hadde ikke sett det kruset før, og jeg visste ikke at jeg skulle få det, før jeg dro ned til Nevnlunghavn, sommeren 2004.
For da hadde jeg kanskje tatt med en ekstra bag, eller noe.
(Eller sekken min fra HV kanskje, for jeg hadde vel ikke så mange bager).
Men men.
Kanskje noen i slekta ble sure på bestemor Ingeborg, siden hun ga meg det kruset?
For bestemor Ingeborg maste så forfærdelig, (i mange brev), om at hun ville ha det kruset tilbake.
Etter at jeg rømte fra et drapsforsøk, på min onkel Martin sin gård, i Larvik, i 2005, og hit til Liverpool.
Så noe var nok veldig galt, rundt dette.
Hva var min søsters rolle?
De møtte meg da jeg gikk av bussen og.
Pia, Ingeborg og Pias sønn Daniel.
Enda jeg vel ikke hadde sagt hvilken buss jeg kom med.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS.
Her er mer om den kjente danske industriherren Anker Heegaard, som er min tipptippoldefar da:
http://da.wikipedia.org/wiki/Anker_Heegaard
PS 2.
Man kan se det, at min mormors far, tapte jernstøperiet i Frederiksværk, (som han arvet hele eller deler av), før krigen.
Så han ble agent for to store tyske firma, før krigen, sa min mormor, (på telefon, hit til Liverpool, for et par år siden).
Så de flyttet fra Frederiksværk, til Tyrol(!), (og var der kanskje et år, eller noe, fikk jeg inntrykk av), og så flyttet de til København, hvor hennes far da var agent for de to store tyske firmaene, før krigen(!).
Og de hadde visst en dame der, som spilte på piano under måltidene osv.
Og speil som gikk helt opp til taket, så de fine rommene så enda større ut da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Min mormor sa at de dro til Tyrol, for det var billig å bo der.
Men det måtte vel være like billig å bo f.eks. på Jylland?
Så jeg vet ikke om jeg kjøper den helt.
Hva skjedde i Tyrol, kan man kanskje lure på.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her kan man se at min tipptippoldefar, Anker Heegaard, tok patent på noe som jeg tror må være til noen dampmaskiner, eller noe, i 1861:
PS.
Det var også hun Kristin Sola, som lo så mye, andre året på videregående, (handel og kontor), i Sande.
Så da jeg hadde høytlesing i norsken, (et dikt om noen hallingdøler, eller noe).
Så lo hu Kristin Sola så mye, at hu forstyrra for meg.
Og norsklærer Samland sa at jeg derfor ikke fikk toppkarakter i norsk muntlig.
Pga. latteranfallet til Kristin Sola.
Så det syntes jeg var litt rart, at Samland skulle la det gå ut over meg.
Men jeg tok det ikke så nøye.
For jeg visste at han Samland var ganske sær.
(For vi hadde hatt han som klasseforstander året før).
Og jeg lå ann til å få 5 i karakterboka, i så mange fag, så jeg tok det ikke så nøye, om det ble 4 eller 5 i norsk muntlig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Men man kan se, at baron Adeler, han gjorde kanskje litt narr, av Olav den hellige, og de kristne.
For han skrev på støtten, at Olav den hellige, ble drept av ‘en misfornøyd almue’, altså av vanlige folk, som var misfornøyde, med Olav den hellige sitt styre da sikkert, og kanskje med kristendommen.
Så har sikkert de kristne, lagt baron Adeler, for hat, etter dette.
Og det er kanskje derfor jeg blir tullet med, siden min mor, Karen Ribsskog, fikk min mormor, Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, sin arv, etter den siste baron Adeler, Holger (baron) Adeler?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her kan man se at jeg arvet Gunnar Bergstø, og hans bror, Otto Rene Bergstø, i 2006, (fordi min far ikke ville ha arven etter sine grandonkler, eller ‘grandonkler’):
PS 2.
Jeg sendte begjæring om offentlig skifte, i boene etter Otto Rene og Gunnar Bergstø:
 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Offentlig skifte i boene etter Otto Rene Bergstø og Gunnar Bergstø
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sun, Jun 13, 2010 at 7:43 PM | |
|
To: drammen.tingrett@domstol.no | ||
| ||
PS.
Det var utfor det stupet her, at min onkel Martin Ribsskog, kjørte ut på motorsykkel, på slutten av 70-tallet vel, sånn at han bakpå døde.
(Men min onkel kom ganske greit fra det vel).
Og det var også over det stupet her, at min fetter, Ove Christian Olsen, gikk over, på _utsida_ av autovernet.
(Eller et gjerde var det vel kanskje).
En gang jeg og Ove og hans søstre Heidi og Susanne, gikk til Berger-kafeen, (fra farmora vår på Sand sitt hus, noe som vi ikke gjorde så ofte, for det var ganske langt, bare for å kjøpe godteri, og det var en butikk på Sand), for å kjøpe godteri, da vi var unger.
(Vi ble, mer eller mindre, sendt av Oves far Runar Mogan Olsen).
Jeg måtte kjefte på Ove, for å få han til å komme over på riktig side av autovernet igjen.
Hvis han hadde mista taket, så hadde han falt 20 meter ned.
Kanskje han prøvde å få meg til å herme, og så ville søstra hans Heidi, ha dyttet meg ned?
Hvem vet.
Vi får se om dette er mulig å finne ut av.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Chat with christian gronli
|
christian gronli <christian.gronli@gmail.com> |
Sun, Jun 13, 2010 at 8:44 AM | |
|
To: eribsskog@gmail.com | ||
| ||
PS.
Det her er om da mora til Christian, Tove Grønli, døde:
PS 2.
Og her er han gutten som døde i hagen deres, Thor Furuheim:
PS 3.
Thor Furuheim, døde 4. februar 1980, i hagen til Petter og Christian og Tove Grønli og han Willy, i Havnehagen 4.
Og da kjente ikke jeg Petter og Christian og dem.
For da ville jeg huska det.
(For jeg ble bare fortalt om det her i ettertid, at han Thor Furuheim døde i hagen deres.
Men dem sa ikke det med en gang, når jeg begynte å henge hos dem.
Det venta dem med å si.
Og da virka det som for meg, at det her var ihvertfall et år eller to sida.
Men men).
Men faren min flytta ned til Haldis, like etter det her.
Og da sa han at jeg kunne henge hos Petter og Christian og dem.
Fra kanskje en måned eller to, etter at han Furuheim-gutten døde i hagen deres da.
Så døde Tove Grønli, i februar 1981 vel.
(Dvs. nesten nøyaktig et år seinere).
På den samme adressen.
Så jeg kjente Petter og Christian Grønli, i mindre enn et år.
Og da ble også St. Hansfeiringa, på Ulviksletta avlyst, i juni 1980.
For mora til Thor Furuheim, Ruth Furuheim, hu var leder av Bergeråsen Vel, eller om det var leder av St. Hansaften-komiteen, som hu var.
Så sånn var det.
Så derfor kjenner ikke egentlig Christian Grønli meg så bra.
For han vet ikke at jeg er b-menneske.
Så han prøver å chatte med meg, klokka 8 på en søndag morgen.
Og tror at jeg er våken da.
Mens jeg heller er sånn, at jeg sitter oppe hele natta, og skriver blogg eller driver med programmering osv.
Så han Christian Grønli, han kjenner egentlig ikke meg, kan man se.
Og min far, han fikk meg til å bli nye kameraten til Petter og Christian Grønli.
En måned eller to, etter at han Thor Furuheim døde, i hagen deres.
Så jeg tror ikke at faren min kan ha vært så veldig glad i meg, for å si det sånn.
Det virker for meg, som at faren min og Runar, har drivi og prøvd å få meg drept, under oppveksten.
For jeg husker ting som at Petter og Christian Grønli, prøvde å få meg til å gå med hue først inn i en trang snøhule.
I hagen til farmora mi på Sand.
Vinteren etter at han Furuheim-gutten døde på samme måte, på Bergeråsen.
Og lensmannen i Svelvik.
Han tørr vel knapt å bevege seg ute på Bergeråsen.
Jeg tror ikke de i Svelvik er så gode til å etterforske mistenkelige dødsfall, akkurat.
Så Bergeråsen må være et eldorado, for kriminelle, sånn som jeg kan se det.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Også skjedde jo det, under krigen.
At en sånn ‘Jebsen-høvding’.
(Antagelig sønnen til han på bildet ovenfor).
Bestilte dram fra polet i Drammen, på rasjoneringskortet, til farmora mi.
Så endte det med at farmora mi, Ågot Mogan Olsen, tok med seg flaska ned til ‘n Ola.
Og drakk opp flaska da.
Og faren min og Håkon, har mørkt hår, og Runar, den yngste broren, har lyst hår.
Kanskje faren min og Håkon, (som ble født under krigen, eller like etter), er sønnene til Jebsen?
For dem har liksom sånne ‘firkanta’ huer, som Jebsen hadde.
Også kanskje farfaren min, er faren til Runar.
Ikke godt å si gitt.
Men man kan vel lure ihvertfall.
Det var vel en grunn til at farmora mi fortalte meg den historia om spritflaska, fra polet i Drammen, under krigen.
Hvem vet.
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Så han på bildet er nok oldefaren min da.
F*en alts.
Men men.
Så det er mye rart, det er helt sikkert.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
