johncons

Stikkord: Ågot Mogan Olsen

  • Det her er min stesøster Christell, sin favoritt-snacks, (fra 80-tallet), sånn som jeg husker det

    christell sin favoritt

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/fler-mobilbilder_17.html

    PS.

    Jeg selv, syntes nok, at disse Potet Sticks-ene, (eller om de het Taffel Sticks, på 80-tallet), var litt for små.

    Sånn at det ble litt kronglete, å spise de.

    Og jeg syntes også, at smaken, (det var vel bare salt-smak, såvidt jeg husker), var litt tam.

    Og det var også sånn, (mener jeg å huske), at disse snacksene, var ganske fete.

    Sånn at det glinset, fra sølv-folien, inni snacks-posen, etter at man var ferdig, å spise, disse små potet-stengene.

    Så det var vel sånn, (mener jeg å huske), at man fikk en god del fett, (og muliges også krydder og/eller smuler), på hendene, av å spise disse.

    Så jeg foretrakk Maarud Potetskruer, (med paprika), på 80-tallet, (må jeg innrømme).

    (Også varierte jeg, med Maarud Bacongull, og mange andre typer snacks, (som oftest laget av Maarud), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var jo også sånn, at jeg var, en del, på språkreise, i England, om somrene, på andre halvdel, av 80-tallet.

    Og da fikk jeg sansen, for en type snacks, som het Hula Hoops BBQ Beef.

    Og etter at jeg hadde smakt de, så var ikke Potetskruer med paprika, det samme lenger, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Selv om jeg savnet Potetskruer med paprika, den første sommeren, som jeg var, i England, vel.

    Men så fant jeg disse Hula Hoops, i et supermarked, i/ved Weymouth, (var det vel), sommeren 1986, da.

    Og i Weymouth, så kjøpte jeg også tørr-ristede peanøtter, (som var krydret, med noe slags pikant krydder, som vel Maarud muligens kalte det).

    (Noe sånt).

    Og det var en type snacks, som var ny, på markedet, på den tida, som jeg flytta, til faren min i Svelvik, høsten 1979, (husker jeg).

    Og jeg husker, at min fars yngre bror Håkon, en gang spurte meg, om hva jeg syntes, om disse nye peanøttene.

    Og etter at jeg hadde svart.

    Så sa Håkon, at jeg bare sa det samme, som stod, i reklamen.

    (En reklame, som jeg hadde lest, i flere av bestemor Ågot sine ukeblader og/eller aviser, da.

    I ‘direktør-lounge-en’, til Strømm Trevare, liksom).

    Men sånne tørr-ristende peanøtter, (som ikke var så fete, noe reklamen vel skrøyt av), de syntes jeg også, at var ganske gode, da.

    (Selv om de var litt dyre, muligens).

    Så da Maarud Potetgull ‘plutselig’ dukket opp, i salt og pepper-smak.

    (På begynnelsen, av 80-tallet).

    Så var det litt morsomt, liksom.

    Men da fantes jo allerede de nevnte tørr-ristede peanøttene, (for eksempel).

    Samt Potetgull-slag, som jeg var vant med, fra 70-tallet, som paprika og ost og løk.

    Så det var egentlig ikke, som i Jugoslavia/Øst-blokken, i Norge, på 70/80-tallet, (vil jeg si).

    Det var litt å velge mellom, (av snacks), allerede på den tida.

    Og Maarud Potetgull, kom etterhvert også, i smaken meksikansk krydder vel, (rundt midten av 80-tallet).

    Og den var det litt smak i, (for å si det sånn).

    Så det var en del snacks-slag, å velge mellom, også på 80-tallet, (i Norge), vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Furuseth, (fra Geværkompaniet), husker visst også, det meksikanske potetgullet, (til Maarud), fra 80-tallet:

    furuseth husker også

    https://www.facebook.com/maarud.potetgull/posts/466033726764101

    PS 4.

    Når jeg kaller Christell, for min stesøster.

    Så er det kanskje litt feil.

    For hu er, i min fars, andre familie, (må man vel si).

    Mens jeg er i min fars første familie, da.

    (Noe sånt).

    Men egentlig, så er det mer komplisert.

    For jeg flytta jo tilbake, til min far, (i Svelvik).

    (Fra min mor, i Larvik).

    Så man kan kanskje si, at jeg var, i min fars, andre familie.

    (Da min far og jeg bodde sammen, i Hellinga 7B, (på Bergeråsen), fra 1979 til 1980).

    Og så fikk min far, sin tredje familie.

    Da han flytta ned, til Haldis Humblen, (også på Bergeråsen), våren 1980.

    Og dit flytta også, min søster Pia.

    Men hu var jo ikke, i min fars andre familie, (i Hellinga 7B), annet enn i noen få ferier/helger.

    Så min søster var i min fars første og tredje familie, da.

    Og jeg var i min fars første og andre familie.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om min søster Pia

    Nå fant jeg jo, (når jeg søkte, om min lillesøsters venninne Monica Lyngstad).

    Noe om min lillesøster Pia, i Aftenposten.

    Og det var at hu pleide, å sitte, i Botsparken, (ved Politihuset på Grønland vel).

    (Istedet for å være, i Frognerparken, (for eksempel), hvor ‘vanlige’ folk går.

    Må man vel si).

    Så Pia er rimelig sær da, (må man vel si).

    Og hu gjør også et poeng av, at det ikke er så mange ‘trend-folk’, i Botsparken.

    Så min søster stigmatiserer ‘englebarn’/’goyim’, da.

    (Noe sånt).

    Så min lillesøster er fascist, (må man vel si).

    Det er mulig at hu er nazist.

    Og at den SU-plakaten, som hu hadde, på rommet sitt/vårt, (hos bestemor Ågot), da hu gikk, på videregående.

    Var noe slags gateteater/spill.

    Hm.

    For jeg kjenner igjen, det om ‘trend-folk’.

    Blant annet, fra da Pia satt på med meg, til begravelsen, til vår grandonkel Gunnar Bergstø, i 2001.

    Da henta jeg Pia, i Tromsøgata.

    Og så kjørte jeg ved Rådhuset, (mens jeg prøvde å finne veien, til Drammen, vel).

    Og da, så sa Pia, (mens ei tynnkledd dame, gikk foran bilen, i et gangfelt).

    At klærna hadde blitt så små, ‘i våre dager’.

    Så Pia er nedlatende mot ‘main-stream’/middelklasse-folk da, (kan det virke som).

    Og min stesøster Christell var også sånn, at hu ikke likte ‘englebarn’, husker jeg, (fra oppveksten vår, på Bergeråsen).

    Så det er mulig, at Christell og Pia, er nazister.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    trendfolk stigmatiseres

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/monica-lyngstad-er-min-sster-pia-sin_14.html

    PS 2.

    Og da jeg studerte IT, ved ingeniørhøyskolen, (HiO IU), fra 2002 til 2004.

    Så var det noen, (som ofte satt på bakerste rad der), som sa om meg, (og som muligens var fargeblinde), at jeg alltid gikk, med samme skjorte, (enda jeg bytta skjorte/trøye, hver dag).

    Så jeg ble altså skvisa, mellom noen ‘fargeblinde idioter/nerder’, på ingeniørhøyskolen og ei fascistisk/nazistisk søster, som ikke kunne fordra moteklær.

    (Noe sånt)

    Så jeg brukte nok, for mye tid/penger, på klær, (på 00-tallet).

    Siden at det da, ble vanskelig, å finne klær, i klesbutikkene, (husker jeg, at jeg syntes).

    (Og jeg hadde også, en yngre halvbror, (nemlig Axel), som hadde bodd, på Vestkanten, (Røa), og som var veldig opptatt, av klær, (og som blant annet gikk med sossete/snobbete Gant-klær, (som han hadde kjøpt, på salg, på Egertorget), fra han var, i midten, av tenårene, vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg fant dødsannonsen til bestemor Ågot

    dødsannonse ågot

    PS.

    Man kan se, at det står: ‘Arne      Haldis’.

    Og da tror kanskje folk, at Haldis er min mor, (siden at Arne er min far).

    Men Haldis, (som er fra Tysnes, ved Bergen), er min fars nye samboer, (som han flytta ned til, (på Bergeråsen), i 1980), etter å ha skilt seg, fra min mor Karen Ribsskog, i 1973, (var det vel, at min mor rømte, (må man vel si), fra min far).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og Haldis sin datter Christell, hu var med, i denne begravelsen, (husker jeg).

    (For hu prata til meg, rett etter, at jeg hadde vært med på, å bære, min farmors båre, til graven.

    Hu sa: ‘Du har ikke så mye familie igjen nå, Erik’, (eller noe i den duren), av en eller annen grunn).

    Men Christell står ikke nevnt, i annonsen ovenfor, (legger jeg merke til).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Håkon og Tone, det er min fars yngre bror, og hans kone Tone f. Løff, (fra Drammen).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Runar og Inger, det er min fars yngste bror, (som er tannlege i Ås), og hans kone Inger, (fra Sande).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Etter meg, så står min søster Pia Charlotte Ribsskog.

    Men hennes samboer, (jeg pleide å feire jul, hos min søster, på den tida, så jeg husker hvem som var hennes samboer, for å si det sånn), Negib fra Etiopia, er ikke nevnt, i annonsen ovenfor, (av en eller annen grunn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Men Daniel, (som er Pia sin sønn, (født i 1995), med Keyton fra Somalia).

    Han er nevnt, på den nederste navne-linjen, (linjen for oldebarn), i annonsen ovenfor.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Lene Therese, det er onkel Håkon sin døve datter, (som er cirka et halvt år yngre, enn meg).

    De to andre oldebarna, (Malin og Lasse), er Lene sine unger, (mener jeg å huske, fra min fetter Tommy sitt bryllup, i 2002, da disse fløy rundt, ‘overalt’).

    Faren til Lene sine unger, er også døv, (mener jeg å huske, fra et slektstreff, hos onkel Runar, i 1996).

    Men Lene har nok skilt seg, fra han ‘barne-faren’, (kan det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Tommy Andre, det er Lene sin lillebror, (fra Bergeråsen).

    Kona hans Ellen, (fra Fredrikstad), er også nevnt.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Ove Christian, det er onkel Runar sin eldste sønn.

    Han hadde med en samboer, (ei Lene, fra Sørlandet), i Tommy sitt bryllup, året etter.

    Men Ove, var ikke med, i begravelsen, til bestemor Ågot, (sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Heidi, det er onkel Runar sin eldste datter.

    Hu er gift med Steinar, (som er drosjesjåfør, i Moss).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Susanne, det er Runar sin nest yngste datter.

    Hu jobber med IT, i Oslo.

    Og hu er nå gift, med en Eskildsen, (som var med, i bryllupet, til Tommy), mener jeg å huske.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Øystein, det er Runar sin yngste sønn.

    Han ansatte jeg, (som kasserer), på Rimi Langhus, sommeren 2001, (husker jeg), siden at Pia sa, at han trengte jobb, (og det var ‘mangelvare’, på ansatte der).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Benedicte, det er Runar sin yngste datter.

    Hu husker jeg såvidt, fra slektstreffet hos dem, i 1996, (da onkel Runar sa, at jeg måtte ligge, på rommet hennes, siden at det ikke var noen andre steder, å sove).

    Benedicte har visst blitt seinere blitt muslim, (har jeg sett, på Facebook).

    Men hennes mor Inger, (fra Sande), er i Jehovas Vitner.

    Husker jeg, fra 80-tallet.

    (For Inger dro meg med, på et Jehovas Vitner-møte, en gang, (i/ved Vestby vel).

    En gang, (på 80-tallet), som jeg var på somme-besøk, hos Runar og dem, i Son.

    Men Runar var ikke med, på det møtet, (husker jeg).

    Så det er vel ikke sånn, at alle i Runar sin familie, har samme religion, vil jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Min mor var også eldste barn.

    Så jeg skulle også stått først, (av barnebarna), i mors foreldre sine dødsannonser.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 44

    Det var også sånn, (på Arvato).

    At en dag, (mens MSPA satt, ikke så langt unna, resepsjonen til Arvato), så fikk jeg plutselig, veldig vondt, i en jeksel, (husker jeg).

    (Dette var den samme tanna.

    Som jeg hadde prata om, med onkel Runar, (som er tannlege, i Ås), i begravelsen, til bestemor Ågot.

    (Og den begravelsen var, mens jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001).

    Og i begravelsen til Ågot, så avtalte onkel Runar og jeg.

    At jeg skulle dra ut, til hans tann-klinikk, i Ås.

    (Et tannlege-kontor, som holdt til, i et slags senter/bygg, (ved navn Åstunet), som min onkel, eide cirka halvparten av, vel.

    Noe sånt).

    Men jeg var litt overarbeida, (på den tida), muligens.

    Ihvertfall så ble jeg, litt forsinka.

    (For det var vel sånn, at en amalgam-fylling, hadde falt ut, av denne jekselen, da.

    Noe sånt).

    Og da jeg ringte Runar, (mens jeg var nederst, i Maridalsveien, (ikke så langt unna Terningen matcafe, hvor min stesøster Christell, vel hadde jobba, nesten ti år tidligere)).

    Så sa onkel Runar, at siden at jeg var forsinket, så kunne jeg bare glemme, den tannlege-timen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og siden at min onkel, jo var tannlege.

    Så ble dette, med den nevnte jekselen, litt vanskelig.

    For jeg var vant til, å dra til min onkel Runar, for å fikse, tennene mine.

    (Og da fylte onkel Runar opp tennene mine, med amalgam.

    På gammeldags vis, (må man vel si).

    Noe sånt).

    Så å dra, til noen andre tannleger, (i Norge).

    Det var jeg ikke vant med.

    (Jeg hadde vel ikke vært, hos noen andre norske tannleger, (enn onkel Runar).

    Etter at jeg var, på besøk, hos en skoletannlege, på Bragernes, (i Drammen).

    Det året, som jeg var utvekslingselev, ved Gjerdes videregående.

    Det vil si skoleåret 1988/89.

    Og jeg var også, et par ganger, hos ‘militær-tannlegen’, da jeg avtjente førstegangstjenesten, i Elverum.

    Men bortsett fra skoletannleger og militær-tannleger.

    Så var vel onkel Runar, den eneste tannlegene, som jeg hadde vært hos, (i Norge), sånn som jeg husker det).

    Og å ringe onkel Runar, på nytt.

    (Etter dette mislykkede tannlege-besøket).

    For å avtale, en ny avtale, om den nevnte jekselen.

    Det ville blitt litt rart, det og, (må man vel si).

    Så derfor, så ble det ikke til, at jeg fikk gjort noe, med denne nevnte amalgam-fyllingen, som hadde falt ut, (av en jeksel, nederst på høyre side), da.

    (Etter at jeg hadde spist, et brød, fra 7-Eleven, (i begynnelsen av Waldemar Thranes gate), som inneholdt noen slags harde solsikke-kjerner vel, (for det var det eneste brødet de hadde der, da jeg skulle handle der, ganske sent en søndag, eller noe i den duren, vel))

    Og da åt jeg vel bare, på venstre side, (tror jeg), i månedene/årene, etter dette.

    Og tilslutt, (under Min Bok 7-tida vel), så klappet noen av veggene, i den nevnte jekselen sammen.

    Og etterhvert, så hadde vel alle veggene, (i den tanna), råtna bort, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Og denne dagen, (på Arvato), så gikk det ‘plutselig’ hull, inn til rota, (tror jeg, at det må ha vært), i den nevnte jekselen, da.

    Og det gjorde forferdelig vondt, (husker jeg).

    Så da måtte jeg bare si, til Team Leader Marianne Høksaas, (var det vel).

    At jeg måtte dra, til tannlegen, da.

    Og jeg hadde sett, at det var, en tannlege, i County Road, (like ved der jeg bodde, i Mandeville Street).

    Så derfor, så satt jeg meg bare, på bussen, hjem til Walton, da.

    Og der, så klarte en tannlege, (etter en del strev), å trekke ut, denne nevnte jekselen, (som det ikke, var mye igjen av), da.

    (For å si det sånn).

    Og det var det greieste, å bare trekke ut den tanna, (tenkte jeg).

    For å begynne, å rotfylle og sånn.

    Det ville kanskje ikke vært, så populært, for Arvato, da.

    (Og heller ikke, for lommeboka mi, liksom.

    For å si det sånn).

    Og å så sette på en krone, på den rotfylte tanna.

    Det hadde vel kanskje, vært mulig.

    Men jeg måtte jo tilbake igjen, på jobb og.

    Og jeg visste ikke, hvor mye jeg måtte betale, (i kontanter), for denne tannlege-jobbinga.

    Så jeg bestemte meg for, at det var like greit, å bare trekke ut, den nevnte jekselen, da.

    Og så fikk jeg heller prøve, å rydde opp mer, i ‘kjeften’ min, etter at de ‘Lilyhammer-sakene’, som jeg drev med osv., var ferdige, da.

    (For å si det sånn).

    Men nå, (mens jeg skriver dette, i juli 2016), så mangler jeg fortsatt, den nevnte jekselen, (må jeg innrømme).

    Men hvis jeg blir rik, så kan jeg kjøpe, noe som heter, et tann-implantat, da.

    (Noe som koster, cirka 10.000 kroner, kanskje.

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg kom tilbake igjen, på Arvato.

    (Etter å ha vært borte, i 2-3 timer, vel).

    Så hadde ikke bedøvelsen gått ut, av ‘kjeften’ min, ennå.

    Så derfor, så kunne jeg nesten ikke, svare på Microsoft-telefoner, (syntes jeg).

    For jeg klarte ikke, å snakke reint, siden at jeg hadde bedøvelse, i kjeften, da.

    Så da hørtes jeg jo rar ut, på telefonen, (ovenfor Microsoft sine kunder), for å si det sånn.

    Men det var ikke så lett, å forklare dette, til de andre, på MSPA.

    Men det er jo noe som heter kundeservice.

    Og hvis man skal svare telefoner, så burde man vel ikke ha talefeil, (for å si det sånn).

    (Hvis man lesper, for eksempel.

    Så burde man vel kanskje, jobbe med noe annet, enn som callsenter-medarbeider, liksom.

    Noe sånt).

    Og tilslutt, så ga Team Leader Marianne Høksaas seg.

    Og så fant hu noe kontorarbeid, som jeg kunne drive med, i en times tid kanskje, (til bedøvelsen, hadde gått litt mer, ut av kjeften min).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mener fortsatt, at det ville vært veldig uprofesjonelt, av meg og Arvato MSPA.

    Hvis jeg skulle, ha sitti der, som vanlig.

    Og svart på Microsoft-telefoner.

    Mens jeg hadde kjeften full, av bedøvelse, da.

    (For å si det sånn).

    Sånn at jeg ikke, kunne prate ordentlig, (må man vel si).

    Det ville ha vært latterlig, (vil jeg si).

    (Og vel også nedverdigende, for meg.

    Hvis jeg skulle ha sittet, og pratet, med masse folk, i hele Skandinavia.

    Mens jeg hadde kjeften full av bedøvelse, liksom.

    Og ikke klarte, å prate ordentlig, da).

    Og dette var også, på en tid, av døgnet, som Arvato hadde masse folk, på jobb.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det var heller ikke, spesielt mange telefoner, (denne dagen), sånn som jeg husker det.

    Så å liksom tvinge igjennom det, at jeg skulle svare, på telefoner, mens jeg hadde taleproblemer, siden at jeg hadde kjeften full, av bedøvelse, (fra tannlegen).

    Nei, det ble som noe veldig ufornuftig, (må jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    For da jeg jobbet, i varehandelen, (på CC Drammen, Matland/OBS Triaden, og i Rimi Oslo/Follo).

    Så het seg, at kassamedarbeideren, var bedriften sitt ansikt utad.

    Og da må man vel si, at callsenter-agenten, var Microsoft sin stemme utad.

    Så hvis jeg da, skulle svart, på flere telefoner, mens jeg hadde kjeften full, av bedøvelse.

    Så ville vel det ha vært, at man latterliggjorde, både Microsoft, Arvato og meg, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Og da jeg gikk, på handel og kontor.

    Så lærte jeg, at der noe, som kalles, en bedrift sitt _renome_.

    Og det ryktet/renomeet, er verdt, mye penger da, (for å si det sånn).

    Så det, (å la en som ikke klarer å snakke, (på grunn av ‘tannlege-bedøvelse’), sitte og svare på telefoner).

    Det kunne medføre, at Microsoft, Arvato og meg, fikk dårligere renome/rykte da, (for å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hvis man tenker på, en skolesituasjon, i Norge.

    Så ville vel ikke, en elev, som kom fra skoletannlegen, med munnen full, av bedøvelse.

    Bli bedt om, å lese noe høyt, (fra boka), i norsktimen, (eller i en av de andre timene).

    (For å si det sånn).

    Og det blir da, som et lignende eksempel, (vil jeg si).

    Så en som har vært hos tannlegen.

    Og som fortsatt har kjeften full av bedøvelse.

    Må få lov til, å slippe, å ‘drite’ seg selv, og sin arbeidsgiver, ut, (mener jeg).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg kom tilbake igjen, fra tannlegen.

    Så spurte Marianne Høksaas meg, hvordan tannlegebehandling, som jeg hadde hatt, vel.

    (Noe sånt).

    Og da forklarte jeg, at jeg hadde trukket, en jeksel, da.

    Og da spurte Team Leader Marianne Høkaas, om dette, var den bakerste jekselen, (husker jeg).

    Men da måtte jeg innrømme, at det ikke var det.

    For det var den nest bakerste jekselen, (som jeg trakk da), for å si det sånn.

    Så hvis man ser, langt bak, i kjeften min nå.

    Så kan man se, at det mangler, en tann der da, (for å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.         

  • Kan dette være min farmor Ågot Mogan Olsen, tro? Men hvem Clarense er, det veit jeg ikke. Hm

    farmor hm

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/06/fler-mobilbilder.html

    PS.

    Det står også, at min farfar, Øivind Olsen, vant en brikke.

    Men den brikken, kan jeg ikke huske, å ha sett, i huset til min farmor og farfar.

    Selv om jeg husker, en slags hvit bolle/krukke, (med gullfarget dekor vel), som min farmor Ågot, en gang, (på 80-tallet), fortalte meg, at hu hadde vunnet, på en slags basar, (eller noe i den duren), i/ved Holmestrand, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min farmor og farfar, ble visst gift borgerlig, (under krigen). Det visste jeg ikke

    gift under krigen

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/06/fler-mobilbilder_4.html

    PS.

    Her er mer om dette, (legg merke til at min farmors søster Margit, (som var tvilling med Anne/Anna Mogan), ble gift, samme måned, som min fars foreldre, (Margit og Anne, var de som hadde systue, på Sand, (på 60/70-tallet), der hvor det nå heter Smia MC)):

    mer om dette grandtante margit

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Min grandtante Margit Nordal/Nordahl f. Mogan lever forresten ennå, (i/ved Krødsherrad), hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog