johncons

Stikkord: Ågot Mogan Olsen

  • Min Bok 8 – Kapittel 46: Mer fra Løvås

    Det var også sånn, at min søster Pia, kom til Løvås, og begynte å ‘bable’, om selvangivelsen min, (husker jeg).

    (Pia skulle jo kontakte Lånekassa og mine andre kreditorer.

    For dette hadde hu jo spurt meg om, (en av de første dagene, som jeg bodde, på Løvås), om hu kunne få lov til, å jobbe med, husker jeg.

    Noe sånt).

    Og da sa Pia det, at det var sånn, at hu kunne få til det, at jeg fikk mye penger igjen, på skatten.

    (Noe sånt).

    Så huska jeg jo det, at Pia, hadde pleid å ha, en Sosialistisk Ungdom-plakat, på veggen, på rommet ‘vårt’, da hu bodde, hos bestemor Ågot, på Roksvold.

    (Et sted hu bodde, fra våren 1989 til sommeren 1991, vel.

    Noe sånt).

    Så jeg regna med, at søstera mi hadde, et slags sosialist-nettverk, (og derfor visste om masse rare regler og måter å få penger fra myndighetene på osv.), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg hadde jo tenkt meg, til Canada, (eller noe sånt).

    (Siden at jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Så jeg syntes jo, at det var bra, hvis jeg fikk igjen, en del penger, på skatten.

    (Siden at det også, gikk en del penger, mens jeg bodde, på Løvås.

    Siden at Martin handla en brus, øl, røyk og snacks for meg.

    (Mer eller mindre automatisk, vel).

    Og jeg måtte også betale, 500-1000 kroner, hver uke, til Grete, for mat).

    Så jeg sa til Pia. at hu godt kunne prøve å få til det, at jeg fikk igjen en del penger, på skatten, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også sånn.

    At onkel Martin, mente det, at jeg burde få noen dagpenger, (eller noe i den duren), mens jeg bodde, på Løvås.

    (Eller om det var snakk om sykepenger.

    Noe sånt).

    Så det var sånn, at onkel Martin og jeg.

    En gang gikk rundt, i Larvik sentrum.

    (Han parkerte ved den nye poltistasjonen cirka vel.

    Den politistasjonen, som ligger cirka der, hvor varemagasinet Albert Bøe, pleide å holde til, på 70/80-tallet.

    Noe sånt).

    Og derfra, så gikk vi, til like ved der, hvor butikken Thorfinns, (i Jegersborggate), pleide å holde til, (på 70/80-tallet).

    (Thorfinns ble etterhvert til Rimi, på 90-tallet, vel).

    Og utafor, den Thorfinns/Rimi-butikken, så var det et torg, (som nå er overbygget vel), på den tida.

    Og like ved der, hvor det tidligere, var lekebutikken Noldus.

    Så var det, (i ‘våre dager’), blitt Nav, da.

    (Noe sånt).

    Og onkel Martin og jeg, gikk dit, med noen skjemaer, som hu sosiologen i Sandefjord, vel hadde ordnet med, da.

    (Noe sånt).

    Det var ikke så lett for meg, å få oversikt, over dette.

    For jeg hadde ikke så mye kontor-utstyr osv., (på Løvås).

    Og dette var et arbeid, som Pia gjerne ville jobbe med, da.

    For hun hadde gjort noe lignende arbeid, for min mor, (etter at hun døde), sa Pia.

    (Og det var forresten også utidig, mener jeg, da Pia sa dette.

    For dette sa Pia, i bilen, (til onkel Martin), mens vi kjørte, til eller fra, togstasjonen i Larvik, (mener jeg å huske).

    Istedet for å ta opp dette, på det slektsråd-møtet, som vi hadde, den samme helgen/påsken, vel.

    Og dette ble en liten ting da, (som jeg ble litt paff over, at Pia tok opp, liksom), for da var det snakk om, å flytte/flykte til Canada, osv.

    Og det ble også noe morbid, over dette, (fra Pia), siden at hu da nevnte vår mor, som hadde dødd, noen år tidligere.

    (Noe sånt).

    Men jeg hadde jo jobbet, som butikksjef, osv.

    Og jeg var vant til, å delegere.

    Så hvis Pia absolutt ville jobbe, med dette, så var det greit for meg, liksom.

    For å si det sånn).

    Og jeg hadde jo ikke forestilt meg det, at jeg kom til å bli satt til, å jobbe med, masse ‘idiot-arbeid’, på Løvås.

    For jeg hadde nok tenkt meg det, at ting skulle gå, en del raskere da, (når det gjaldt det, at jeg skulle flytte/flykte, til utlandet osv.), for å si det sånn.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det som skjedde var.

    At jeg fikk igjen, en del penger, på skatten, etterhvert.

    (Og dette var også snakk om, ganske mye penger, (10-20.000 muligens), sånn som jeg husker det).

    Men jeg fikk ikke dag/syke-penger, (fra Larvik kommune), da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og psykolog Silke, hun begynte etterhvert å si, (i de cirka ukentlige møtene mine der), at det økonomiske, (altså det med dag/syke-penger), var avhengig av, at det ble noe slags fremgang, når det gjaldt det, at jeg ville ta medisiner.

    (Noe sånt).

    Og da, så ble det til, at jeg gikk med på, et slags kompromiss, med psykolog Silke.

    (Selv om jeg ikke selv trodde, at jeg var sinnsyk).

    Jeg skulle kjøpe noen piler, (som het Risperdal vel), på apoteket.

    Men jeg skulle ikke begynne å ta de.

    (Jeg skulle bare ha de stående, (hjemme i ‘skuret’ mitt), da).

    Og da, så skulle psykolog Silke, til gjengjeld slutte å liksom stå iveien, for det.

    At jeg ikke fikk dag/syke-pengene mine, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men jeg flykta, (noe jeg skal skrive mer om, seinere i denne boken), fra Løvås, 25. juli, i 2005.

    Og jeg har aldri fått, noen dag/syke-penger, (fra Larvik kommune), for den her Løvås-tida.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det er mulig, at det var hun sosionomen/sosiologen, fra Sandefjord.

    Som psykolog Silke, ville vente med å kontakte.

    Til jeg hadde kjøpt piller, mot sinnsykdom, da.

    (Noe sånt).

    Men det var noe med det økonomiske ihvertfall, (som Pia hadde tatt på seg ansvaret for, må man vel si), som Silke liksom stilte seg i veien for, før jeg gikk med, på det kompromisset, (at jeg skulle kjøpe piller, (noe onkel Martin gjorde, (for meg), på et apotek, på Nordbyen-senteret), men ikke begynne å ta de).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • I dette radio-programmet, så sies det, at den eldste Jebsen, (på Berger), hadde kone, fra Yorkshire, (og at de åt christmas-pudding, på julaften, i Jebsen-slekten). Det visste jeg ikke

    eldste jebsen kone fra yorkshire

    https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-vestfold/DKVE01025215/21-12-2015#t=1h30m18s

    PS.

    Bestemor Ågot, hu jobba jo, som tjenestepike, for Jebsen, (blant annet under krigen, var det vel).

    Og hu, lagde aldri christmas-pudding, (til jul), sånn som jeg husker det.

    Bestemor Ågot, lagde sju slag, (eller ihvertfall noen slag norske julekaker vel), kransekake og noen slags stive lefser, (med smør og sukker på), som de pleide å lage, oppi Numedal, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Christmas-pudding, blir vel julekake, (på norsk), forresten.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Selv om de vel pleier, å ha noe slags alkohol osv., i de dyreste christmas-pudding-ene, i England.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og de har også mye mer fyll, i julekakene, (og mindre mel).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jebsen-slekten, er fortsatt aktive, i norsk næringsliv:

    jebsen slekten fortsatt aktive

    http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Larlingen-som-ble-industriherre-2287660.html

    PS 4.

    Det er også en i Jebsen-slekten, (som har jobbet, for George Soros), som har begått selvmord:

    jebsen selvmord

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2012/04/en-i-jebsen-slekten-har-visst-tatt.html

    PS 5.

    Her er mer om hun fra Yorkshire:

    mer om jebsen yorkshire

    http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01037335036233

    PS 6.

    Enda mer om dette:

    enda mer om jebsen yorkshire

    http://www.geni.com/people/Eliza-Jebsen/6000000026905823731

  • Min Bok 8 – Kapittel 35: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn.

    At onkel Martin og jeg, en gang, (under en av våre ‘øl-drikking-seanser’, var det vel, antagelig), på Løvås.

    Prata om, den gangen, som onkel Martin, hadde vært på besøk, hos mora mi, stefaren min, lillesøstera mi og meg, i Storgata 30, på Østre Halsen.

    (Hvor vi bodde, fra våren 1974 til sommeren 1975).

    Jeg kommenterte om det, at onkel Martin, da hadde drukket sjokolademelk.

    Og at Pia og jeg, måtte nøye oss, med vanlig melk.

    Selv om onkel Martin, (som fylte 50 år, våren 2005, og derfor er født, våren 1955), må ha vært 18-20 år gammel, da han besøkte oss, (i Storgata), på Østre Halsen.

    (Mens jeg var 3-4 år gammel, da.

    Og Pia var 2-3 år gammel, da).

    Så onkel Martin, var kanskje litt bortskjemt da, (som ung mann), må man vel kanskje si.

    (Noe sånt).

    Og mora vår, (som var i spisestue-delen, av huset, da onkel Martin drakk sjokolademelk, (på kjøkkenet, var det vel), sånn som jeg husker det.

    Hu spurte ikke, Pia og meg, om vi ville ha sjokolademelk, da.

    (Selv om jeg husker, at jeg syntes, at det så rimelig godt ut, med sjokolademelk, (i forhold til vanlig melk da), for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at Martin og jeg, begynte å snakke, om sjokolademelk, (på Løvås).

    Det var det, at onkel Martin nevnte, at han, (i sin tid), hadde jobba, for min far, (og også min farfar, (Øivind Olsen), må han vel da, ha jobbet for), på Strømm Trevare, (på Sand), i Svelvik.

    Og det visste ikke jeg, fra før.

    Men jeg visste det, at Martin, var så glad, i sjokolademelk, (i sine ‘yngre’ dager).

    (Dette visste jeg jo, fra det besøket, (til onkel Martin), hos min mor, stefar, lillesøster og meg, (i Storgata), på Østre Halsen.

    Som jeg har skrevet om, tidligere i dette kapittelet).

    Så jeg kom da på, noe som hendte, på den tida, som jeg flytta, til min far, (på Berger/Sand), i 1979.

    Og det var det, at bestemor Ågot, fortalte meg det, at det stod en boks, med Nesquick jordbærmelk-pulver, (et stykke bak), i et av de øverste kjøkkenskapene, (i ‘Ågot-huset’), på Roksvold.

    (Noe sånt).

    Og da spurte jeg onkel Martin, om dette egentlig, var hans boks, med jordbærmelk-pulver.

    Og det var det, sa onkel Martin.

    Den boksen, hadde visst mora mi, kjøpt med til onkel Martin, i England, (hvor hu, på den tida, (på slutten av 60-tallet), hadde jobba, som au-pair).

    (Noe sånt).

    Så både min mor og onkel Martin, har visst bodd, i noen måneder/år, i ‘Ågot-huset’, på Sand, (på slutten av 60-tallet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er mulig, at onkel Martin skrønte, om den jorbærmelk-pulver-boksen.

    Men jeg husker det, at jeg kikka litt, i hyllene, i butikken, på Sand, (som på den her tida, (nemlig slutten av 70-tallet), ble drevet, av Oddmund Larsen.

    Og jeg klarte ikke, å se noe jordbærmelk-pulver der.

    (Selv om de hadde, både Nesquick og Oboy sjokolademelk-pulver der, husker jeg).

    Så det er mulig, at det jordbærmelk-pulveret, til bestemor Ågot, var kjøpt, i utlandet, (for alt hva jeg vet).

    Men at den jordbærmelk-pulver-boksen, (som var åpna, mener jeg å huske), skulle ha stått, i skapene, til bestemor Ågot, i ti år, da?

    (Fra mora mi, var au pair, i England, på slutten, av 60-tallet.

    Og til jeg flytta, (fra min mor i Larvik), til min far, på Bergeråsen, på slutten, av 70-tallet).

    Det høres litt rart ut, (det og), må jeg si.

    For da hadde jeg vel kanskje, blitt litt dårlig, av å drikke, den jordbær-melka.

    (Skulle man vel tro).

    Men det ble jeg ikke.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så jeg får ta et lite forbehold her, i tilfelle, at onkel Martin, har skrøna.

    For hvis det hadde vært sånn, at onkel Martin, hadde jobba, en del, for min far og dem, (på Strømm Trevare, på Sand).

    Så ville vel, min far og dem, ha fortalt meg, om det, (ihvertfall etter at jeg flytta dit, i 1979), skulle man vel tro.

    (Noe sånt).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Her bodde ‘jentene på gården’, (som bestemor Ågot kalte dem). Det vil si Gøril fra CC Storkjøp og lillesøstera, vel

    jentene på gården

    PS.

    Her bor det visst, en Christian Bøhmer, i ‘våre dager’:

    christian bøhmer på gården til jentene på gården

    PS 2.

    Denne eiendommen, har jeg også, litt hevd på.

    For jeg fikk lov, til å gå på ski, på jordene, til denne gården.

    Av bestemor Ågot.

    (Det var bestemor Ågot sin ide faktisk, at jeg skulle gå, på ski, der.

    Av en eller annen grunn).

    På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.

    Og da var det ingen, som sa til meg det, at jeg ikke kunne gå på ski der, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Norge

    I kveld, så hadde jeg lyst på pizza.

    Så jeg gikk til bussholdeplassen.

    Jeg rakk ikke ‘halv ti-bussen’ til Oslo.

    Men jeg rakk ‘halv ti-bussen’ til Sandvika.

    Og da jeg skulle gå på bussen.

    Så gikk to kjempesvære negre, av bussen, _foran_.

    Så det var nesten umulig, å komme seg på bussen, (må man vel kunne si).

    Makan!

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg gikk så til Rema Sandvika.

    (Etter at bussen kom fram, til Sandvika).

    Men der dreiv de å vaska.

    (Mer enn en time, før stengetid).

    Så jeg kom ikke inn i butikken, (fordi det var sperra, av vaske-folk der, må jeg si).

    Så jeg dro på Kiwi istedet, og der hadde de tilbud, på seks-pakninger, med store cola.

    Men jeg fant ikke First Price-oppvaskmiddel.

    (Det stod noen containere, (var det vel), foran hylla.

    Så om de var utsolgt, eller om varene bare var gjemt.

    Hva vet jeg).

    Så gikk jeg på Rema, hvor det var glatt på gulvet, (etter vaskinga).

    Og de hadde ikke vanlige handlekurver, (kun ‘tralle-kurver’), så det ut som.

    Og i kassa, så satt han kassereren, som en gang sa, (til kunden foran meg i køen): ‘I nøden spiser fanden fluer’, (som jeg har skrevet om, på bloggen, tidligere).

    (En kasserer, som minner meg litt, om min yngre fetter Øystein Olsen, fra Son.

    Noe sånt).

    Han kassereren spurte om jeg skulle ha lappen, før han var ferdig, med å slå inn varene.

    Og da jeg jobba som kasserer, så var jeg drilla, (må man vel si), til å spørre kunden, om han/hun ville ha lappen, etter at kunden hadde betalt.

    Så denne kassereren, (han ‘I nøden spiser fanden fluer-fyren’), han virka ikke som å være, en vanlig kasserer, (må jeg si).

    (Siden at han virka så ‘u-drilla’ da, må jeg si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    På bussholdeplassen, så satt jeg meg ned, og venta, på 151-bussen.

    Men jeg måtte flytte meg.

    For ovenfor meg, satt det seg, en farget mann, i begynnelsen av 20-årene, (eller noe i den duren).

    Som han begynte å synge, mens han hørte, på walkman.

    Han fargede mannen, virka helt åndsfraværende, så det ble som noe ekkelt, å sitte der, synes jeg.

    Så jeg satt meg heller, ved nabo-plattformen, (blir det vel).

    Og der, så satt jeg ikke, veldig lenge.

    For en mann i 30/40-årene, i en rullestol, (som hadde lysdioder, (eller noe sånt), på eikene).

    Han kjørte veldig nærme meg, (selv om det var plass, å kjøre, nærmere der bussen stoppa).

    Og han spurte meg, om Narvesen var stengt.

    Jeg ble frika ut, av han i rullestol.

    Så jeg sa, at jeg kunne sjekke, om det var åpent.

    Og avis-stativet, til Narvesen, stod ute.

    Men døra var stengt, virka det som.

    Så jeg sa til han rullestol-fyren, at det virka som, at det var stengt.

    Da hadde han fulgt etter meg.

    Så jeg måtte gå rundt, for å liksom markere, at jeg egentlig ikke kjente han.

    (Ellers ble det klamt, syntes jeg).

    Og da ble jeg nesten overkjørt, av en buss, som rygga.

    (Selv om bussen rygga ganske sakte.

    Så jeg så faren liksom, da).

    Men det lukter Johanitterordenen, (eller noe lignende), synes jeg.

    Når det kommer en fyr i rullestol, og begynner å trakassere meg.

    Jeg har vært i Frederikshavn nå, og der var det ikke halvparten så mye tull, som i Norge, (må jeg si).

    Her er det bare dritt, virker det som.

    Jeg har blogget, om at jeg blir tulla med, (i øst og vest, må man vel si), i åtte år nå.

    Og nordmenna nøster ikke dette opp, fra bloggen min.

    Så jeg kan nesten ikke si høyt, hva jeg mener om nordmenn.

    Dette er ikke en nasjon.

    Dette er ikke land.

    Dette er ikke et folk.

    Dette er ikke et samfunn.

    Dette, (Norge), er bare et geografisk område, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg tenkte også, (mens jeg var, i Sandvika).

    At hun tollersken, som gikk gjennom bagasjen min, i dag morges, (på Vippetangen).

    Om det kan ha vært, min søster Pia.

    For Pia og jeg, ble kidnappet, (fra vår mor, i Mellomhagen, på Østre Halsen), av min far og onkel Runar, sommeren 1976, (eller om det var sommeren 1977).

    Og da, så møtte faren min og jeg, en politimann, da vi gikk til butikken, (til Oddmund Larsen, på Sand).

    (Noe vi bare har gjort en gang, (det å spasere sammen, til butikken).

    For vanligvis, så kjørte faren min bil, da.

    Så dette, (at vi møtte han politimannen), kan kanskje ha vært noe gateteater.

    For alt hva jeg vet).

    Og da ble jeg litt bekymra, (husker jeg).

    For jeg lurte på hvordan det gikk, med mora mi, i Mellomhagen, (på Østre Halsen).

    (For jeg ville ikke, at faren min, skulle havne i fengsel heller, liksom.

    Så jeg prøvde å roe det ned da, (må man vel si)).

    Og da, så satt de seg, (min far og min farfar), utafor trappa til Ågot, (i noen camping-stoler), og Øivind sa, (om meg), at: ‘Se på guttungen, da’.

    (For jeg så sikkert molefunken ut, etter møtet, med politimannen, (hvis han var det), som var sinna, på faren min, (eller noe sånt), da).

    Og det kan godt ha vært noe gateteater, det og.

    Og så kjørte faren min meg, til mora mi, i Mellomhagen.

    Og hu ble fortvila, (og skreik til meg vel), fordi at søstera mi ikke var med.

    Og en uke eller noe seinere, så dukka det opp ei jente der.

    Men hu så ikke ut som Pia, syntes jeg.

    (For jeg husker, at jeg så ut av stue-vinduet, (var det vel), på hu jenta, som kom tilbake).

    Så om hu Pia, (som har en neger-sønn), er en bytting.

    Og at min søster, har vært i Johanitterordenen, eller noe.

    For de, (min fars foreldre, og hans to brødre, med koner, vel), dro til Rhodos, på ferie, (på begynnelsen, av 80-tallet).

    Så kanskje de møtte min søster der, (for eksempel).

    For bestemor Ågot, sa en gang til meg.

    (Noe jeg har skrevet om, i en ‘bestemor Ågot-julekalender’, (mener jeg å huske), mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).

    At: ‘Øivind ville så gjerne ha en jente, det var derfor vi fikk Pia’).

    (Noe sånt).

    Og det var jo helt absurd, på den tida, for Pia bodde jo, hos Haldis Humblen.

    Og før det, så bodde hu, hos min mor.

    Og Øivind var jo død, da.

    Så når Ågot og Øivind, liksom skulle ha fått Pia.

    Det ga ikke noe mening, for meg.

    Men det er mange diplomater og svenske spionsjefer osv., i min slekt.

    Så det kan godt være, at både min halvbror Axel og søster Pia, er byttinger, (for alt hva jeg vet).

    Hu tollersken ligna litt, på sånn jeg husker min søster Pia, fra før jeg ble sendt tilbake, til mora mi i Mellomhagen, (fra Sand), etter kidnappingen.

    Da sa mora mi, at jeg skulle holde meg, litt i bakgrunnen, (og la henne ha mest, med Pia å gjøre).

    (Når faren min dukket opp, i Mellomhagen igjen, for andre gang, etter kidnappingen).

    Og det gjorde jeg også.

    Men jeg glemte nok dette litt, etterhvert.

    For mora sa ikke noe klart liksom, om dette.

    Men hu reagerte sterkt, på en sang, på radioen, som het: ‘Gråt ikke mer Argentina’, (sånn som jeg husker det).

    Men det behøver jo ikke, å ha noen sammenheng.

    (Det var kanskje bare sånn, at mora mi, likte den sangen).

    Og Pia begynte å henge, sammen med en gjeng, i Mellomhagen.

    Og den gjengen likte ikke jeg.

    Men så flytta vi, til Jegersborggate, i Larvik.

    Og da begynte søstera mi, å henge sammen med meg, igjen.

    Men da var det så mye nytt.

    (For jeg begynte jo på skolen, på den her tida.

    Noen måneder etter kidnappinga, var det vel.

    Og så flytta vi, (til Larvik sentrum), noen måneder etter det igjen, da).

    Men Frode Kølner sin far, kalte Pia, for: ‘Pipa’.

    Men hvorfor han gjorde det, det veit jeg ikke.

    Men jeg husker det som, at min søster, hadde glattere hår, enn hu Pia, som kom tilbake igjen, liksom.

    (Noe sånt).

    Og kanskje litt lysere hår og.

    Så hu tollersken, (som sa hu var kvart dansk), så mer ut, sånn som jeg husker Pia, (fra før kidnappingen), enn mora til Daniel gjør, liksom.

    Men Østre Halsen må vel ha lagt merke til det, hvis Pia ble bytta ut.

    Da ville det vel ha stått, om dette, i avisa.

    Men det stod ikke i avisa, at vi ble kidnappa, (av min far og onkel).

    Så hva som foregikk, det veit jeg ikke.

    Det var vel kanskje sånn, at folka der, var litt som tusseladder, (eller fjøsnisser), eller noe i den duren, da.

    (For alt hva jeg vet).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    • Samtale startet 20. mars
    • Erik Ribsskog
      20.03.2015 11:43
      Erik Ribsskog

      Hei,
      er du den Mona Hansen, som min far, hans samboer Haldis, hennes datter Christell og jeg, besøkte, i en drabantby, i København, sommeren 1980?
      (Vi var på vei, til sydenferie, i Jugoslavia.
      Min fars yngre brødre Runar og Håkon hadde kjørt ned før oss, med sine familier, og likeså Roger Stenberg og dem, (som var familie-venner, må man vel si).
      Bare lurte på om det var riktig Mona Hansen.
      Du hadde visst klatra opp i et tre en gang, og sitti der hele natta, siden at du var så forelska, i onkel Haakon.
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • søndag
    • sø.Mona Hansen Heimdal har godtatt forespørselen din.
    • Mona Hansen Heimdal
      08.11.2015 18:19
      Mona Hansen Heimdal

      Nei dessverre er jeg nok feil Mona
    • I dag
    • Erik Ribsskog
      09:58
      Erik Ribsskog

      Ok,
      den historia var så morsom, husker jeg, (på 70-tallet).
      (Bestemor Ågot forlalte at det var ei, som var så forelska, i onkel Håkon, at hu klatra opp i et tre, og satt der hele natta.
      Så den historia glemmer jeg nok aldri, vil jeg tippe på).
      Men takk for svar ihvertfall, da veit jeg, at det av ei annen Mona Hansen.
      (Som skulle være det riktige navnet, ifølge faren min.
      Og vi var også på besøk, hos hu ‘klatre-dama’, i Danmark, husker jeg, sommeren 1980, på vei til Jugoslavia).
      Igjen takk for svar!
      Mvh.
      Erik Ribsskog
  • Jeg ringte bestemor Ingeborg, to-tre ganger, fra England. (Dette var vel et par år etter, denne artikkelen, i Adresseavisen, fra 2006). Og jeg fikk også, mange brev, fra henne, den første perioden, som jeg bodde, i Liverpool, (som var, fra 2005 til 2011). Og jeg synes, at bestemor Ingeborg, virket klar, i hodet. Det var ikke noe i veien, med hukommelsen hennes, (sånn som jeg husker det). Men min andre bestemor, (nemlig min farmor Ågot), hun begynte å bli littt senil, på 80-tallet, (sånn som jeg husker det). For hun begynte, (ganske ofte), å kalle meg, for: ‘Runar’, (min fars yngste bror sitt navn), husker jeg. Så jeg er litt vant, med senile slektninger, men jeg synes ikke, at bestemor Ingeborg, virka senil, (selv ikke etter, at hu hadde fylt, 90 år). Så dette skriveriet, fra en NTNU-rektor, (ved navn Gunnar Bovim), det lurer jeg litt på, (for å si det sånn)

    senil hm

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/11/mer-om-bestemor-ingeborg.html

    PS.

    Jeg visste heller ikke, at bestemor Ingeborg, tok badstu, (som det står om, (i det kjempelange avsnittet, må man vel kalle det), i artikkelen ovenfor).

    Hun sa til meg, (på telefonen), at hu pleide, å isbade.

    (Noe sånt).

    Men hvor dette skulle være, (at hu tok badstu), det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).

    For bestemor Ingeborg, hadde ihvertfall ikke badstu, i eldreleiligheten sin, (i Skoleveien, i Nevlunghavn).

    For det ville jeg nok ha huska, (for å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Da jeg var, i tante Ellen og bestemor Ingeborg sin kombinerte bursdag, i Nevlunghavn, sommeren 2001.

    Så dro tante Ellen oss alle med, til en strand, (husker jeg).

    Og da gjorde min søster Pia, et poeng av, at det var en ‘UFO-hytte’, på veien, fra bestemor Ingeborg sin eldre-leilighet, til stranden, (husker jeg).

    Mon tro, om det er, i den UFO-hytta, (som jeg også mener å huske, at vi gikk forbi, på noen av søndagsturene, på 70-tallet, når jeg var på besøk, hos min mors foreldre, (i Blombakken), i Nevlunghavn), som NTNU-rektoren bor.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    pia ufo

    https://www.google.no/search?q=ufo+hytte+nevlunghavn&ie=utf-8&oe=utf-8&gws_rd=cr&ei=Iig5VpHCD4eGzAPWxZ-wBA

    PS 4.

    Det var visst noen andre, som eide, UFO-hytta:

    ufo hytte hm

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    mer om ufo hytte

  • Min Bok 7 – Kapittel 33: Enda mer fra Paris

    Det var også sånn, i Paris, at det stod det en slags ‘alfons’, (eller noe i den duren), utafor O’Sullivans, en gang, når jeg skulle hjem, om kvelden, husker jeg.

    Og da var jeg nok rimelig full, for jeg husker ikke helt nøyaktig, hva det var, som denne sjarlatanen, (eller hva man skal kalle han), skulle selge meg igjen, da.

    Men det var nok et eller annet, med nakne damer, (eller noe i den duren), vil jeg nok tippe på.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Oslo, (på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004)).

    Så var det sånn, at de solgte kebab ‘overalt’, i Oslo sentrum, natt til søndag, (når folk skulle hjem, fra utestedene, osv.), sånn som jeg husker det.

    Og Paris sitt svar, på ‘kebab-sjappene’.

    (I 2005, ihvertfall).

    Det var ‘crepe’, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker jo det, at i den ‘ekstremist-gjengen’, (Lyche/Depeche-gjengen), som min søster Pia var med i, i Drammen, på slutten av 80-tallet.

    (Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    Så fantes det en fyr, som het Andreas vel, som pleide å gå med frakk og som også solgte bakte poteter, (fra en vogn), på Bragernes torg, (som vel forresten er Norges største torg).

    Så at man solgte bakte poteter, (eller lignende), fra vogner, (på torg osv.), det kjente jeg jo til, fra før.

    Men dette crepe, var noe nytt, for meg da, (må jeg si).

    Eller, at crepe var noe nytt, for meg.

    Det kan man vel forresten ikke si, det heller.

    For bestemor Ågot, pleide en gang i blant, å lage pannekaker, og servere de, med blåbærsyltetøy osv., i ‘Ågot-huset’, på 80-tallet, (husker jeg).

    Og crepe, det var vel rett og slett, en slags pannekake, (vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Crepe, det kunne man få, med masse forskjellig pålegg, (husker jeg).

    Og jeg pleide å kjøpe crepe, (altså pannekake), med ‘jambon’, (altså skinke), mener jeg å huske.

    For da ble det nesten som kebab, da.

    Da ble det liksom, som et ordentlig måltid, (mener jeg).

    (Noe sånt).

    Siden at pannekaker, (som de fleste andre bakevarer vel), inneholder mye karbohydrater.

    Men kroppen trenger også proteiner, og derfor, så pleide jeg, å kjøpe, crepe med skinke, da.

    Siden at jeg vel tenkte, at dette, ble et bedre måltid, (eller et mer ‘fullverdig’ måltid), enn crepe med noe søtt pålegg, for eksempel.

    Og crepe med søtt pålegg, det ble dessuten, litt for søtt, for meg, (må jeg si).

    Jeg var mest vant til, å spise hamburger eller kebab, som nattmat, liksom.

    Og da ble det liksom ikke det samme, med crepe med Nutella og banan liksom, (selv om dette var en populær crepe-variant, (i Paris), spesielt blant damene, sånn som jeg husker det).

    Så både av ernærings-messige og smaks-messige grunner, så foretrakk jeg crepe med skinke da, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var ikke sånn, at jeg fikk pannekaker med skinke, av bestemor Ågot, (på 80-tallet), for eksempel.

    Så dette var noe, som jeg bare spiste, i Paris, da.

    Det er mulig, at jeg ikke tenkte, før etter at jeg dro, fra Paris, (våren 2005), at crepe og pannekaker, var det samme.

    Det er mulig.

    Og det er også mulig, at jeg spiste crepe med ost og skinke.

    (Og ikke bare med skinke).

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.

    Men skinke var ihvertfall, en av ingrediensene, som jeg pleide å bestille, (som pålegg), når jeg kjøpte crepe, i Paris, (i 2005), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det stod, en sånn crepe-vogn, ikke så langt unna O’Sullivans, (sånn som jeg husker det), våren 2005.

    Og det var jo ikke så kjølig akkurat, (i Paris, om våren).

    Så folk pleide å liksom henge, rundt den crepe-vognen, (og spise nattmat), etter at utestedene stengte, i helgene, da.

    (Noe sånt).

    Og det fantes også, mange fler crepe-vogner, på andre plasser, i Paris, (sånn som jeg husker det).

    Og bare ved O’Sullivans, så fantes det vel mer, enn bare et crepe-utsalg, (hvis jeg husker det riktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og mens jeg spiste crepe med skinke, (var det vel), ved den ene crepe-vognen, utafor O’Sullivans, en natt til søndag, (var det vel antagelig).

    Så prøvde jeg, å chatte litt, med ei ung fransøse, som stod like ved meg, (og åt crepe), da.

    Men hu ville ikke snakke med meg, (sånn som jeg husker det).

    Hu gikk istedet bort, til en ung pakistansk mann, (var det vel), og liksom gjemte seg, borte ved han, da.

    (Noe sånt).

    Og han pakistaneren, sa til meg det, (om hu unge fransøsa), at: ‘She speaks very bad English’.

    (Noe sånt).

    Så ungdommen i Paris, er kanskje litt islamisert, (eller noe i den duren), da.

    Det er mulig.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg chatta litt, (på engelsk), med ei tysk eller nederlandsk dame, (var det vel), som bestilte crepe med Nutella og banan, (fra et annet crepe-utsalg, (ved O’Sullivans), enn der jeg selv, pleide å kjøpe crepe, vel).

    For jeg lurte på, hvordan hu klarte, å spise, en sånn ‘søt smørje’ liksom, da.

    (Noe sånt).

    Men dette var visst veldig godt da, (forklarte hu).

    Selv om jeg nok regna med, at grunnen til at hu likte dette, var fordi, at hu var kvinne, (og at damer, nok muligens ofte, har andre favoritt-smaker, enn menn), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer om hårfarge

    Som jeg skrev om, på bloggen, tidligere i dag, så hadde min morfar, (Johannes Ribsskog), veldig mørkt hår, (må man vel si).

    (Her er en link til den bloggposten:

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/10/pa-et-bilde-av-min-morfar-fra-4050.html).

    Og det finnes også ting, hos Nasjonalbiblioteket, om min mormors hårfarge.

    Hun skriver, i et Aftenposten-leserinnlegg, (hvor hun bruker sitt pseudonym/mellomnavn ‘Ankerita i Nevlunghavn’), at hun hadde ‘mørk blondt’ hår.

    Og hun kaller dette ‘mørkt hår’.

    Men det blir jo som en vits, (må man vel si).

    Min morfar hadde jo mye mørkere hår.

    Og hans mor igjen, enda mørkere igjen, vel.

    Og Ingeborgs sønn (min onkel) Martin, har mer eller mindre sort hår, (vil jeg si).

    Så hvis Ingeborg hadde mørk blondt hår, (for jeg kan ikke huske hennes hårfarge, fra 70-tallet, for da hadde hun vel allerede fått grått hår, hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så er jo mørk blondt fortsatt blondt hår.

    (Jeg har selv mørk blondt hår, (muligens etter min mormor).

    Så dette har jeg lest litt om, hos Wikipedia, osv.).

    Og blondt hår, er jo lyst hår, (må man nok si).

    Så her tuller bestemor Ingeborg, (mener jeg), når hu skriver det, at mørk blondt hår, er ‘mørkt’ hår.

    For hennes ektemann Johannes (min morfar), hadde mye mørkere hår.

    Og også hennes sønn Martin, har mye mørkere hår, (enn mørk blondt hår).

    Og det samme med min mor Karen, som hadde brunt/sort hår, (vil jeg si).

    Så her er det noe rart, må man vel nesten si.

    Jeg husker, fra 70-tallet, at min mormor, en gang snakket til meg, om øyenfarge, (på sin nesten hysteriske måte, må man vel si).

    Ingeborg sa det, at blå øyne, (som jeg husker, fra denne samtalen, at hun selv hadde, for hun sa at jeg skulle se på henne, mens vi pratet), var på vei ut, liksom.

    For brune øyne, var dominante da, forklarte bestemor Ingeborg.

    (Noe sånt).

    Og det husker jeg, at jeg syntes, at var litt trist.

    For jeg syntes selv, at blå øyne (og lyst hår), var ganske fint, (eller hva man skal si), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    min mormor hår hm

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/06/her-skriver-bestemor-ingeborg-i.html

    PS 2.

    Min mormor hadde, som jeg skrev ovenfor, blå øyne.

    Men hvilken øyenfarge, som Johannes hadde, det husker jeg ikke, (for å være ærlig).

    Men jeg husker min farmors øyenfarge ennå, (fra min oppvekst, (må jeg vel kalle det), på Sand, etter skolen osv., mens jeg gikk, på Berger skole og Svelvik ungdomsskole).

    Og min farmor Ågot, hadde brune øyne, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.