johncons

Stikkord: Ågot Mogan Olsen

  • Her kan man se min far, farfar og onkel, inne på møbelfabrikken Strømm Trevare (som jeg har blogget en del om). Fra Fremtiden 18. oktober 1968

    https://www.nb.no/items/a6ac3483217fd5c371a561858d31025f?page=5&searchText=%22%C3%B8ivind%20olsen%22

    PS.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som overfor)

    PS 3.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det sånn.

    (Noen år etter at artikkelen overfor ble skrevet).

    At min far, farfar og onkel, kjøpte en dyr høvel-maskin (fra Sverige) som kosta bortimot 100.000.

    (Noe som var mye penger.

    På den tida).

    Og da kunne de begynne med, å produsere egne ferdig-varer.

    (Det var køyesenger og kanesenger (blant annet).

    Og på 80-tallet, så gikk de over til, å mest produsere vannsenger (etter at min far hadde vært i Amerika, og sett at det var populært der)).

    Og min far ønsket å kutte ut ‘dissa elementene til Jensen’ (som han kalte trerammene, som de først lagde).

    Og som sagt så gjort.

    Min fars kontakt med Jensen (min farfar døde i 1984) gikk etterhvert mest ut på, å kjøpe vannseng-madrasser (som Jensen importerte fra Amerika) en eller to av gangen (fra Jensen sine resepsjons-damer, må det vel ha vært).

    Men man kan kanskje si, at min farfar hadde skutt gullfuglen.

    For han hadde jo, en kontrakt, med Jensen Møbler, om å være ene-leverandør, av trerammer (elementer).

    (Noe jeg har blogget om tidligere.

    Dette har det til og med stått om i en avis (på ‘Bokhylla’).

    For å si det sånn).

    Og Jensen-madrassene har jo blir mer og mer kjent, i årenes løp.

    Og de har jo blitt solgt på Harrods (og har godt rykte, hos overklassen/eliten i England) osv.

    Så min far og de, hadde egentlig skutt gullfuglen.

    (Må man vel si).

    Men de prøvde så istedet, å liksom slå Ikea.

    Noe som var lettere sagt enn gjort.

    Og nå er det bilverksted der.

    (For å si det sånn).

    Og min far er kanskje bitter, når han tenker på, hvordan det kunne ha vært.

    (Hvis de/vi hadde fortsatt med, å produsere madrasse-deler for Jensen).

    Og jeg har muligens en slags rett (som eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar) på å produsere madrasse-trerammer, for Jensen Møbler (som nå er eiet av svenske Hilding Anders).

    (Noe jeg muligens burde fått en erstatning for.

    Hvis Jensen og min far, og har drevet med noe slags ‘ruskomsnusk’/kameraderi.

    For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det sånn, at Øivind døde (etter å ha delvis pensjonert seg, i noen få år).

    Og min far og Håkon fikk for seg, at de også skulle bygge hus.

    Og onkel Håkon skada da armen, i en bilulykke, på Mosseveien, mens de dreiv bygde hus, for sin yngre bror Runar (som er tannlege) i Son (på den tida, som min farfar var litt redusert, etter å ha fått slag).

    Og min far ble stjålet (må man vel si) av Humblen/Snoghøj-familien (som også stjal min lillesøster Pia) i 1980.

    (Disse bodde i Havnehagen 32 (et steinkast unna Strømm Trevare-leiligheten til min far) på Bergeråsen.

    For å si det sånn.

    Min far hadde kjørt i fjellveggen, på vei hjem fra Håkon og Tone sitt bryllup (på midten av 70-tallet).

    Og min far var muligens litt preget av dette.

    For han gikk på piller (mot smerter i ryggen).

    Som han sa).

    Og på midten av 80-tallet, så åpnet min far og Haldis Humblen, den første vannsengbutikken, i Drammen.

    (Og seinere ble det en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).

    Og det var da sånn, at onkel Håkon (og også noen ganger min far) dreiv og pusla litt (må man vel nesten si) nede på verkstedet (som de kalte det).

    (På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).

    Men noen full drift, kunne man vel nesten ikke si, at de hadde.

    Siden at Håkon var delvis invalid (etter den nevnte bilulykken).

    Men han hadde vel riktignok en eller flere ansatte (i perioder).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så litt drift var det der (på begynnelsen av 90-tallet) for å si det sånn.

    (Det var vel da snakk om vannseng-produksjon.

    For å si det sånn).

    Og min far startet da (på begynnelsen av 90-tallet) et byggeprosjekt (uten Håkon) i Sandsveien (ovenfor det huset, hvor en ved navn Høvik, drepte hele sin familie, under pandemien).

    Og på midten av 90-tallet (sommeren 1996) så var jeg innom der.

    (Min far og farfar (og meg) bestemte i et slektsråd (på begynnelsen av 80-tallet) at jeg skulle jobbe, i næringslivet, i Oslo-gryta.

    Og jeg har også frigjort meg litt, fra min far (som jeg har en omsorgssvikt-sak mot) ved å få meg mitt eget familienummer (noe studenter visst ikke pleier å ha) i 1990 (etter å ha kontaktet Folkeregisteret)).

    Og da (sommeren 1996) så var det noen ukjente folk (som bygde kjøkken) som dreiv og leide der (husker jeg).

    Og min farmor hadde visst istedet fått seg et rom, på sykehjemmet i Svelvik (en drøy halv-mil lenger nord).

    Og huset og verkstedet (som jeg har en slags hevd (odel) på, som eldste sønn av eldste sønn).

    Det fikk ikke jeg da nøkkelen til.

    (Av en eller annen grunn.

    Jeg disponerte et par skuffer, i stue-reolen der (og jeg hadde et eget skrivebord, på ‘bolighus-kontoret’, hvor min farmor forresten hadde en stor fryseboks).

    Og jeg spiste middag der, nesten hver dag (etter skolen) fra høsten 1979 til høsten 1989.

    Siden at min mor bodde i Larvik.

    For å si det sånn).

    Og Runar arvet huset.

    (Og solgte det ut av slekta).

    Og noe lignende skjedde med verkstedet.

    Og et jorde (hvor min far pleide å bygge båter, og hvor de etterhvert måtte ha råvare-plankene (under presenninger)) har blitt bebygget, av Jensen Møbler (som nå er svensk-eiet).

    (På den tida avis-artikkelen ble skrevet.

    Så holdt Jensen Møbler til i Svelvik (ved starten av Svelvik-strømmen).

    Men tidligere Svelvik kommune, gjorde om nabo-eiendommene (som min farmor mente at var våre) til industriområde.

    Og Jensen Møbler flytta til Sand (et par tiår etter min far og de).

    Og Jensen Møbler har breia seg mer og mer der, i årenes løp.

    Og de har ødelagt dette stedet (som man vel må si om, at tidligere var idyllisk).

    (Det var nesten, som huset på prærien der, på 70/80-tallet.

    Det var gresshoppe-spill (fra det nevnte jordet) om sommeren, osv.

    Og nå kan ikke stedet nevnes nesten (på grunn av Jensen sitt enorme (og stygge) fabrikk-bygg).

    Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var forresten min far, som var den første (ihvertfall i tidligere Svelvik kommune) som importerte vannseng-madrasser, fra USA.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så Jensen Møbler var noen slags hermegåser.

    (Må man vel si).

    De flytta til Sand, X antall år etter oss.

    Og de begynte med vannsenger, X antall år etter oss.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Når det gjaldt utvalget, i min far og Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj) sine vannseng-butikker.

    Så var det sånn (på andre halvdel av 80-tallet) at de hadde en del fancy vannsenger, med innebygget radio (og med stoff/trekk, som om det var en sofa) osv.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og som et budsjett-alternativ (og for de som ville ha vannseng i heltre) så hadde de vannsenger laget av Strømm Trevare (på Sand) da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Og det var sånn, at jeg var forlover, for min tidligere klassekamerat (fra Gjerdes videregående i Drammen) Magne Winnem, sommeren 1993.

    Og han ville absolutt kjøpe en seng, av min far og Haldis.

    (Selv om jeg hadde brutt med de (på grunn av omsorgssvikt-saken, som jeg seinere har startet).

    For å si det sånn).

    Og da (dette må vel ha vært sommeren/høsten 1993).

    Så hadde min far og Haldis kun vanlige senger.

    (Sånn som jeg husker det).

    Vannsenger var ikke lenger på moten.

    Og driften i butikken på Billingstadsletta, hadde opphørt.

    Og hva Håkon dreiv med (i 1993) det kan man kanskje lure på.

    Hm.

    Men det var sånn, en sommer (muligens sommeren 1990).

    At jeg hjalp Håkon, med å male en hytte (pluss noe snekker-arbeid som måtte gjøres på hytta) i Sande (ganske nærme grensen til tidligere Svelvik kommune/Berger).

    (Husker jeg).

    Så Håkon kunne også drive med, forefallende handverker/snekker-arbeid.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Min farfar Øivind, finnes det vel ikke så mange bilder av.

    Så det var litt artig, at han dukka opp, på ‘Bokhylla’.

    Da han ble delvis pensjonert (på slutten av 70-tallet).

    Så pleide han å chatte litt med meg.

    Etter at jeg hadde vært på skolen (Berger skole).

    (For jeg pleide å spise middag, på Sand/Roksvold, etter skolen.

    Siden at min mor bodde i Larvik.

    Og jeg var også ‘stand-by’.

    I tilfelle at min far (og Håkon) trengte noe hjelp, nede på verkstedet.

    Eller (noe som skjedde ganske ofte) at min far trengte hjelp, til å levere senger, i Oslo og omegn).

    Og min farfar sa blant annet (da var vel også min far der, i en pause fra arbeidet).

    At hydrogenbomba (var det vel) ikke virka.

    Og man kan kanskje ikke se bort fra, at min farfar, kan ha hatt noe slags ‘inside information’.

    For min farfars yngre bror Gunnar Bergstø.

    Han var elev av Henrik Sørensen.

    Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) så prøvde jeg å gi min far en ny sjanse (litt styrt av politiet (må man vel si) siden at de nektet å etterforske mordforsøk mot meg, osv.).

    (Før min far begynte å bølle-ringe (noe jeg anmeldte til politiet i Drammen).

    For å si det sånn).

    Og da sa min far, at jeg måtte ringe min grandonkel Idar Sandersen (min farfars yngste bror) på Bergstø i/ved Holmsbu (hvor min farfar var fra).

    (Om slektsforskning).

    Og da sa Idar Sandersen at Henrik Sørensen hadde vært gjest der.

    (På Bergstø.

    Hvor de da hadde ‘åpen heim’ (et ordspill på Oppenheimer?)).

    Og det var fordi, at Henrik Sørensen var en av naboene (mer eller mindre).

    For Henrik Sørensen var liksom en slags høvding, for en kunstner-koloni, som holdt til i Holmsbu (om sommerne).

    Og Henrik Sørensen var også en av bakmennene, når det gjaldt den såkalte: ‘Skaugum-sammensvergelsen’.

    Henrik Sørensen ville at alle kriger skulle ta slutt.

    Og han kan kanskje ha diktet opp atombomben, og så fått hjelp til å starte en konspirasjon, som skulle skremme folk/land, fra å starte kriger.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jensen møbler/madrasser og Strømm Trevareindustri (som min farfar grunnla i 1947, sammen med en Philip Eastwood) ble ofte nevnt i samme setning (fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972):

    https://www.nb.no/items/01905bd70e6c5700a9bf7669dc9c7732?page=9&searchText=%22str%C3%B8mm%20trevareindustri%22

    PS 8.

    Her bodde min far (og jeg) på den tida som Humblen/Snoghøj-familien stjal min far (fra Fremtiden 23. oktober 1974):

    https://www.nb.no/items/539d982cadeb1fb151fc7005b43aff4e?page=17&searchText=%22str%C3%B8mm%20trevareindustri%22

    PS 9.

    Bruksnummer 106 er Hellinga 7B (på Bergeråsen):

    PS 10.

    Jeg tror ikke at det var min far, som leide Hellinga 7B (av Dagfinn Eriksen som døde i en ulykke) det første året.

    For da min lillesøster Pia og jeg, ble dratt med for å besøke vår far, i påskeferien og i sommerferien, i 1974.

    Så bodde vi på Sand (Roksvold) husker jeg.

    For min far flytta tilbake til sine foreldre, etter at vår mor flytta fra han.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette (fra Fremtiden 21. september 1973):

    https://www.nb.no/items/1252b86cdef0dbd6a6cf6453fe21d0f3?page=0&searchText=%22dagfinn%20eriksen%22~1

    PS 12.

    Mer om at bruksnummer 106 er Hellinga 7B:

    PS 13.

    Min farfar levde under et slags åk, om at driften skulle være til minst mulig sjenanse for nabolaget (men dette kravet, har visst Jensen (som bygde på nabo-tomtene) klart å slippe unna, på en eller annen måte):

    PS 14.

    Mer om ‘Skaugum-sammensvergelsen’ (fra Røyken og Hurums Avis 12. august 2021):

    https://eavis.rha.no/titles/roykenhurumsavis/6111/publications/1155/pages/4 (bak betalingsmur)

    PS 15.

    Her kan man se at Strømm Trevareindustri var eneleverandør av treverk til Jensen Møbler i 1968 (fra DT/BB 5. juli 1968):

    https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=%22str%C3%B8mm%20trevareindustri%22

  • Mer om planten som er oppkalt etter min tipptipptippoldefar Carl Peter Holbøll (som var inspektør for Grønland)

    https://splitrockenvironmental.ca/products/holboells-rockcress?variant=40367975039142

    PS.

    Da jeg bodde på Østre Halsen.

    (Hvor jeg bodde fra 1974 til 1975).

    Så fortalte forresten min mor meg, om en, som hadde falt ned i en hval (gjennom pustehullet).

    (Noe sånt).

    Og det kan muligens ha vært min tipptipptippoldefar Carl Peter Holbøll.

    (Tenker jeg nå).

    For han (og en sønn) var med skipet Balder, som gikk (som det siste skipet det året) fra Danmark til Grønland.

    Og skipet forliste.

    Og ingen ble sett igjen.

    (Selv om noen visst hadde sett vraket av skipet (som fortsatt seilte).

    Litt nærmere Canada).

    Og han kan da kanskje ha prøvd å komme seg bort fra et isflak, ved å ri på en hval.

    Og så har han falt nedi hvalen.

    Og så blitt spruta ut igjen.

    Og så forsvant han ned til de dypvannsfiskene (holbøllsjødjevlene) som er oppkalt etter han.

    (Noe sånt).

    Noen eskimoer hadde visst sett, et telt, på et isflak.

    Så det er mulig, at det med hvalen, var noe slektningene i Danmark, fabla om (mens de venta på å få retten der, til å lage en dødsattest, sånn at de kunne få sin arv).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er visst noen ganger mulig å bruke en hval som taxi (fra Nordmanden 30. august 1898):

    https://www.nb.no/items/8dce0810026d9bed2e27caddf2235f56?page=1&searchText=%22pustehullet%22

    PS 3.

    Det er mulig, at dette med Carl Peter Holbøll var det, som min farmor Ågot ‘babla’ om, i 1979 (eller om det var i 1980).

    For det var jo muligens sånn.

    At min farmors forfedre (på morssiden) liksom var fraggler.

    (Fraxinetum-saracenere.

    Som ble eskimoer, vikinger og/eller indianere.

    I Vinland/Markland/Canada/Amerika.

    For å si det sånn).

    Og det min farmor sa (til meg, som egentlig ikke ville høre noe annet, enn at vi var norske, etter at min mor noen år før, hadde fortalt meg, at jeg (og min lillesøster Pia) var kvart danske, siden at vi hadde en danskfødt mormor).

    Min farmor sa (som jeg har blogget om flere ganger tidligere).

    At ‘de’ (hu mente vel sin mor sine forfedre, hvis jeg skulle tippe) hadde bodd i Canada, siden vikingtiden (var det vel hu mente).

    Og hu sa også, at: ‘Indianerne var så slemme, de gravde ned folk, sånn at bare huet stakk opp’.

    Det er det jeg lurer på, om kan ha vært om min tipptipptippoldefar (på morssiden) Carl Peter Holbøll.

    For han kan ha kommet seg så langt som til Canada (på isflak) etter forliset.

    (Noen så den halvt sprengte skuta Balder (noen tønner med krutt hadde eksplodert) litt utafor kysten av Canada.

    Noe sånt).

    Og så har kanskje ‘fragglene’ funnet han.

    Og så kommer det min mor sa inn.

    (Nemlig at hu sa (da jeg var 4-5 år gammel) at det var en som hadde falt ned i pustehullet til en hval).

    Så ‘fragglene’ kan ha stappa min tipptipptippoldefar Carl Peter Holbøll inni en hval (sånn at bare huet stakk opp).

    For å liksom hjelpe han hjem (til Grønland eller Danmark).

    (Noe sånt).

    Det kan ha vært sånn, at alle folka ble blåst av skipet Balder.

    Sånn at de ikke fikk med seg noe på isen.

    Men at de måtte bruke døde passasjerer (som hadde fryst ihjel) som le-vegger, osv.

    Og da ville kanskje ‘fragglene’ blitt sure.

    Og det kan ha vært min tipptipptippoldefar som sprengte skipet.

    Eller kanskje mer sannsynlig hans sønn.

    For som jeg har blogget om tidligere.

    Så hadde sønnen vært krigsfange, i Nord-Tyskland, etter at en dansk kaptein (i han koran-brenneren sin slekt, Paludan) hadde driti seg ut (i slaget om Eckernförde fjord).

    Og disse krigsfangene hadde blitt spytta på, osv.

    (I nærheten av Kiel.

    Var det vel).

    Så sønnen kan ha vært suicidal, og sprengt skipet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det er kanskje derfor, at min tipptipptippoldefar Carl Peter Holbøll, fikk arten holbøllsjødjevel (Krøyer’s deep sea angler fish aka. Ceratias holboelli) oppkalt etter seg.

    For disse dyphavsfiskene er sånn, at hunnen er mye større, enn hannen.

    Og hannen lever, som en slags parasitt, på hunnen.

    Og sånn var det kanskje også, med Carl Peter Holbøll og den nevnte hvalen, da.

    Og så hadde dette vært sånn halvveis kjent (uten å komme i noen bøker).

    Og så har min tipptipptippoldefar etterhvert fått denne fiske-arten oppkalt etter seg.

    Selv om det selvfølgelig kan ha vært en annen grunn og.

    Min tipptipptippoldefar pleide visst å sende plukkede vekster og døde dyr/fisker, fra Grønland til Danmark.

    (Da han var inspektør for Grønland.

    For å si det sånn).

    Så det er mulig, at min tipptipptippoldefar, fant en sånn sjødjevel-fisk (de kommer visst noen ganger opp til overflaten, i forbindelse med at de dør, osv.).

    Og så har han muligens sendt en sånn fisk, til noen forskere/vitenskapsmenn, i København, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg oppdaterte om dette på MyHeritage:

    https://www.myheritage.no/profile-67419522-1000101/carl-peter-holboll#biography

    PS 6.

    Når det gjelder min tipptipptippoldefar Carl Peter Holbøll.

    Så var det forresten sånn, at hans farfar (blir det vel) Peter Rasmussen aka. Peter Holbøll.

    Han hadde visst (som gutt) rømt hjemmefra.

    (Ifølge boken: ‘Tre generationer af slægten Holbøll’).

    Og så hadde han visst blitt ansatt som gartner, på Gram slott (som nå er eiet av norske Rema/Reitan-gruppen) av en grevinne (som var kjent som: ‘Den onde grevinne’) med navn Anne Sophie Schack f. Rantzau.

    Og det er jo som noe, som Anne Kath. Hærland ville ha ledd av.

    (Må man vel si).

    Hvorfor skulle grevinnen ansette en ‘random’ gutt som hadde rømt hjemmefra.

    Nei, dette kan muligens ha vært grevinnen sin hemmelige sønn (har jeg tenkt).

    (Født utenfor ekteskap muligens.

    Ektemannen (Hans Schack) døde visst på cirka den samme tida, som gutten ble født.

    Noe sånt).

    Og han gutten (min 5 x tipp-oldefar) fikk seinere jobb, på Frydenlund slott (i København).

    Og sønnen (min 4 x tipp-oldefar var han som planla utformingen av Botanisk Have i København og Botanisk Hage på Tøyen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    https://da.wikipedia.org/wiki/Anna_Sophie_Schack

  • Min tremenning ‘Burger-Anita’ (mor til Narvik-ishockeyspilleren Kristian Røykås Marthinsen) har visst bytta ut fotballen med sykkel (og hu og ektemannen jobber visst også med å selge sykler)

    https://turritt.com/index.php?page=rytterritt&current=1&su=1&rytter=63925&ritt=Styrkepr%C3%B8ven+Eidsvoll+-+Oslo

    PS.

    Hvis jeg har forstått min farmor Ågot (som døde i 2001) riktig.

    Så er Anita sin mormor Ingeborg etterkommer av både Rollag-røvere og gnomedøler (fra Markland/Vinland/Grønland).

    (Noe sånt).

    Det er kanskje derfor at Anita sin tante (moster) Reidun Andersen f. Zachariassen heller ønsket å adoptere Øystein ‘Koreagutten’ Andersen (sammen med sin ektemann Kai).

    (Enn å få barn selv).

    Siden at de fra Grønland/Gnomedal, muligens er litt innavla.

    (Etter å ha bodd der (i små bygder, telt-leire eller huler) i mange hundre år.

    For å si det sånn).

    Og min farmor (og min fars yngre bror Håkon) hadde nerveproblemer.

    Husker jeg at min filletante Tone Olsen f. Løff sa, i min yngre fetter Tommy (hennes og Håkon sin sønn) sitt bryllyp, i Fredrikstad, i 2002.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Håkon sa forresten, en gang på første halvdel av 90-tallet.

    At jeg var tøffere, enn han og min far (og de).

    (Så jeg måtte kjefte, på de som skyldte vårt slektsfirma (Strømm Trevare) penger.

    Mente Håkon).

    Så det kan kanskje ha vært sånn, at jeg ble forbytta som barn.

    (Har jeg seinere tenkt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det her er Anita sin mormor (Ingeborg Zachariassen f. Mogan):

    https://johncons-blogg.net/2024/11/na-har-jeg-fargelagt-noen-bilder-av-min-farmor-agot-mogan-olsen-sin-slekt-som-min-tremenning-stine-mogan-olsen-fra-en-annen-olsen-slekt-sendte-meg-mens-jeg-bodde-i-liverpool-sentrum-hvor-jeg-bod/

    PS 4.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det sånn, at min farmor (Ågot) som jeg spiste middag hos, hver dag, etter skolen (fra høsten 1979).

    Hu var med i et slags nettverk av sladrekjærringer.

    (For å si det sånn).

    Og ei av sladrekjærringene (som fant ut at jeg var den eneste på Roksvold, som var eldste sønn av eldste sønn).

    (Dette var en gang på første halvdel av 80-tallet.

    Noe sånt).

    Det lurer jeg på om kan ha vært Anita sin mormor Ingeborg Zachariassen (som da hadde fått seg hvitt hår).

    Men det kan også ha vært min farmors venninne Signora Nerdrum (som sa dette) for eksempel.

    (Siden at min mor skilte seg fra min far, og dro meg med, til Larvik (hvor jeg bodde fra 1973 til 1979).

    Så hadde jeg delvis nok med, å bli kjent med mine slektninger på farssiden (etter at jeg flytta tilbake til Berger).

    Men alle sladrekjærringene som besøkte min farmor.

    De var jeg ikke like opptatt av (å bli kjent med).

    Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Anita sin morfar Thorleif Zachariassen.

    Han har jeg nokså nylig blogget om.

    For han var i Vi Menn (på slutten av 70-tallet) ettersom at han hadde sett masse russiske spioner (som prata i walkie talkier mens de lot som at de fiska) på Sand (hvor han bodde).

    Og min farfar Øivind sa noe lignende (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

    (Husker jeg).

    Men min farfar mente at han hadde sett disse russiske spionene, nede på Krok/Høyen.

    (Bortimot en kilometer nord for der Thorleif og Ingeborg Zachariassen bodde.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var kanskje litt urettferdig, av min farmor og hennes venninne, å si, at min farfar (Øivind) ikke var eldst.

    For ingen av hans mange søsken (som bodde på slektsstedet Bergstø, i Holmsbu) fikk noen etterkommere (så min farfar hadde på en måte odelen der).

    (Unntaket var Øivind sin bror Ragnar, som fikk et avkom/etterfølger.

    Men det var ‘bare’ snakk om, ei gammel jomfru (må man vel kalle henne) ved navn Marit Olsen (som bodde på Rosenhof, i Oslo).

    Og hu døde, for noen år siden.

    Uten andre arvinger, enn min far (som egentlig hadde begynt å frasi seg arv (av en eller annen grunn) rundt 2005) og hans to brødre (Håkon og Runar).

    Såvidt meg bekjent).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    A: Her mente Thorleif Zachariassen at det var russiske spioner.

    B: Her mente min farfar (Øivind Olsen) at det var russiske spioner.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    PS 9.

    Enda mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2024/05/na-har-nasjonalbiblioteket-sendt-meg-vi-menn-artikkelen-om-min-grandonkel-thorleif-spionjeger-zachariassen-som-var-gift-med-min-farmors-lillesoster-ingeborg/

    PS 10.

    Anita sin sønn Kristian Røykås Marthinsen (Thorleif og Ingeborg sitt oldebarn) fikk forresten målpoeng, mot sitt hjemsted-lag (blir det vel) Lørenskog:

    https://vglive.vg.no/kamp/l%C3%B8renskog-narvik-ik/673395/rapport

  • Jeg sendte en e-post til biblioteket i Rollag

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Oppdatering/Fwd: Til Rollag bibliotek, angående Mogan-familien/Fwd: VS: Mogan
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 23. november 2024 kl. 01:40
    Til: Rollag Bibliotek <Rollag.Bibliotek@rollag.kommune.no>
    Kopi: Soknepresten Rollag <soknepresten.rollag@rollag.kommune.no>, Rollag Bibliotek <Rollag.Bibliotek@rollag.kommune.no>, svelvik.menighet@svelvik.kirken.no, aaseb@rollag.kommune.no, Even Tråen <geiteskallin@gmail.com>, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, epost@nito.no, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, lisa.eian@elden.no, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, audun.opland@rollag.kommune.no, biblioteket@rollag.kommune.no
    Hei,

    jeg har nå drevet mer med slektsforskning.

    Og min oldemor (Bergit Mogan) sin mor (Jøran) var visst nesten 50 år, da hu fødte min oldemor.

    Så jeg har lurt på, om hu Jøran, kan ha vært en mann, som levde som kvinne.

    Og så har hen (og hennes ektemann Tov) funnet ei norrøn jente i Amerika (som muligens har vært fra Midtbygda, på Grønland, men at de har dratt over til Markland, for min farmor sa (på 70/80-tallet) at de var fra Canada, og bodde der, mens det bare var indianere der, eller noe sånt).

    Og så har dem tatt med hu jenta og Tråen-skatten (som min oldemors onkel/fosterfar Gullek fant/'fant' i 1906) tilbake til Norge.

    Jeg mener også å huske, at min farmor nevnte (på 80-tallet) at det bodde en røver-bande, i en hule, ved setra dems (Mogan sin seter, blir det vel da).

    Er dette noe kjent?

    Min farfar (Øivind Olsen) sa på 80-tallet (utenom sammenhengen liksom) at: 'Han Knut knøt en knut'.

    (Noe sånt).

    Kan han røveren ha vært en som het Knut Venås?

    Min farmor sa også, at hennes mor (Bergit/Birgit Mogan) pleide å rope på kyra.

    (Hu sa: 'Kom kyra'.

    Ifølge min farmor).

    Kan dette ha lokket til seg røverne, sånn at det egentlig var en røver, som var Ågot sin far?

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Kirken i Rollag spanderte et kurbad-opphold i Vikersund på min oldefar Nils T. Mogan aka. Nils T. Traaen aka. Nils T. Dalen, i 1926.

    (Se vedlegg.

    En artikkel fra Buskeruds Blad 24. juli 1926).

    Hva var det som feilet min oldefar.

    Er det mulig, at det var disse røverne (som min farmor 'bablet' om) som var far til min farmors yngste bror Nils (junior) for eksempel.

    På forhånd takk for eventuelt svar!


    ---------- Forwarded message ---------
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: man. 23. juli 2012 kl. 20:09
    Subject: Re: Til Rollag bibliotek, angående Mogan-familien/Fwd: VS: Mogan
    To: Rollag Bibliotek <Rollag.Bibliotek@rollag.kommune.no>
    Cc: <biblioteket@rollag.kommune.no>


    Hei,

    jeg lurte på om den vikingskatten, som det står i skrivet du sendte, at adoptiv-tippoldefaren min Gullek Gulleksson Toeiet Gulleksrud fant.

    Jeg har lest at det var uventede mynter, å finne, i Rollag vel.

    (For en stund siden, riktignok).

    Jeg tenkte nå, kan dette ha vært ting, som Gulleksrud har funnet i Amerika, og tatt med tilbake, til Norge?

    Jeg har jo lest at noen av indianerne, som ble drept, var hvite osv.

    Kan det være sånn det henger sammen?

    Bare noe jeg tenkte på nå.

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    2010/1/13 Rollag Bibliotek <Rollag.Bibliotek@rollag.kommune.no>
    Hei!



    Her er det jeg har funnet i våre bygdebøker.

    Angående dialekten, så er det ikke Rollag-dialekt. Mulig det er Valderes-dialekt?



    Håper det kom til nytte!



    Mvh



    Heidi

    Rollag Folkebibliotek

































    Fra: Solfrid Holtan På vegne av Postmottak Rollag
    Sendt: 11. januar 2010 08:51
    Til: Rollag Bibliotek
    Emne: VS: Til Rollag bibliotek, angående Mogan-familien/Fwd: VS: Mogan







    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 8. januar 2010 12:42
    Til: Postmottak Rollag
    Emne: Til Rollag bibliotek, angående Mogan-familien/Fwd: VS: Mogan



    Hei,



    jeg prøvde å kontakte Lågdalsmuseet, om de hadde noe informasjon om Mogan-familien, siden min farmor var fra Rollag, Ågot Mogan Olsen.


    Jeg lurte spesielt på faren hennes, som jeg mener å ha sett ble kalt 'Nils i Dalen'.


    Jeg husker også at faren min sa rundt 1980, at noe av slekta dems var fra Finnskogen, eller noe.



    Og Ågot hadde en bror som sa 'jintutten'.



    Jeg skal finne den e-posten jeg sendte til Lågdalsmuseet:



    from

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    to

    post@laagdalsmuseet.no

    date

    Thu, Jan 7, 2010 at 2:19 PM

    subject

    Informasjon om oldefar Nils 'i Dalen' Mogan og oldemor Birgit Mogan, fra gården Mogan i Rollag?

    mailed-by

    gmail.com




    hide details

    2:19 PM (21 hours ago)


    Hei,



    jeg bare lurte på om dere hadde noe informasjon om min farmor, Ågot Mogan Olsen, (som døde i år 2000 vel), sine foreldre Nils Mogan, (visstnok også kjent som 'Nils i Dalen'), eller Ågots mor Birgit Mogan.



    Birgit var visst adoptert, men arvet likevel gården.


    Nils var visst kjent som 'Nils i Dalen', mener jeg at hun tremeningen min, Stine Mogan Olsen, skrev på Facebook.



    Gården het jo Mogan da, og de tok navnet etter gården, husker jeg at farmora mi sa.



    Jeg bor i England, så jeg får ikke så lett tilgang til bygdebøker osv., men jeg bare lurte på om dere tilfeldigvis hadde noe informasjon.



    Ågot sa at mora hennes pleide å si 'je vet itte je'.


    Men er det Rollags-dialekt det da?


    Broren hennes mener jeg at pleide å si 'jintutten',



    (og det betydde 'jentene', husker jeg at farmora mi forklarte meg, da jeg var guttunge, når broren hennes spurte meg hvordan det gikk med jintutten, en gang noen søskener av farmora mi var samla hos farmora mi da.



    Min far, Arne Mogan Olsen, som nå bor i Drammen, (samboer med Haldis Humblen), han lot meg bo alene på Bergeråsen, fra jeg var ni år, så jeg spiste alltid middag hos Ågot da, da jeg var sånn 9-10 år osv., så derfor husker jeg noen av de orda som hu og broren hennes brukte, osv.



    Så sånn er det.).


    Er det noe særlig Rollags-dialekt eller, (jintutten)?



    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog



    PS.


    Jeg har også jobba og rydda mye skog osv., i 2005, på Løvås Gård i Kvelde, hvor onkelen min Martin Ribsskog holdt til.


    Jeg dro dit for jeg hørte i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.


    Men på Løvås gård, så ble jeg forsøkt drept, så nå er jeg i Liverpool, og skjønner ikke hva som foregår.


    Og det hjelper ikke om jeg spørr politiet, de sier ingenting, så jeg prøver å finne ut mer om slekta osv., for å finne ut om det er noe 'mafian' der.



    Men vi får se hva som skjer.


    Men dere har kanskje ikke Lågendalen så langt sør som Kvelde dere, sånn at dere har noe informasjon på Løvås Gård, som jeg har litt hevd på, vil jeg si, siden jeg fikk en avtale om at jeg kunne jobbe og bo der, fra samboeren til onkelen min, mot å betale 500 kroner i uka i mat.


    Men men.



    Bare noe jeg kom på.


    På forhånd takk for svar!



    Håper dere har mulighet til å svare!


    Mvh.

    Erik Ribsskog







    ---------- Forwarded message ----------
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/1/8
    Subject: Re: VS: Mogan
    To: Gry Charlotte <gry@laagdalsmuseet.no>


    Hei,



    ja, det kan jeg kanskje prøve.


    Jeg bor i England, men jeg kan jo kontakte de på e-post, eller noe.



    Det er snakk om gården Mogan forresten, i Rollag, men den gården er vel kanskje ikke så stor at den er kjent nedover i Kongsberg osv.



    Mormora mi hevdet forresten å være i slekta etter Ove Gjedde, som holdt til i Kongsberg bl.a. vel.



    Men det er visst litt usikkert, min mormor Ingeborg Ribsskog, var barnebarn av den danske øverstkommanderende mellomkrigsgeneralen Anders Gjedde Nyholm, (og hennes tante var også gift med den siste baron Adeler).


    Men jeg har ikke klart å spore han Anders Gjedde Nyholm tilbake til Ove Gjedde, på internett, så det er mulig at mormora mi fortalte noe røverhistorier da.


    Hvem vet.


    Men mange takk for svar ihvertfall!


    Mvh.

    Erik Ribsskog



    2010/1/8 Gry Charlotte <gry@laagdalsmuseet.no>





    Hei,



    Viser til e-post vedr. informasjon om Ågot Mogan Olsen. Vi har dessverre ingen informasjon om henne.

    Jeg foreslår at du tar kontakt med biblioteket i Rollag, som har alle bygdebøkene og annen lokalhistorisk litterat fra Rollag.



    Med vennlig hilsen

    Gry Ch. Lj. Andersen

    Lågdalsmuseet













    rollag menighetsråd.jpg
    188K

    PS.

    Her er vedlegget:

  • Nå har jeg fargelagt noen bilder (av min farmor Ågot Mogan Olsen sin slekt) som min tremenning Stine Mogan Olsen (fra en annen Olsen-slekt) sendte meg, mens jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011)

    PS.

    Hvis jeg forstod min farmor Ågot riktig, på slutten av 70-tallet.

    (Var det vel).

    Så var muligens min oldemor Birgit (Bergit) Mogan.

    Hu var muligens født/oppvokst, i Gnomedal (eller et lignende sted) i Markland/Vinland (antagelig etter at mange av hennes slektninger (muligens fra Midtbygda på Grønland) hadde blitt drept, av cowboyer osv., under påskudd av at de var indianere).

    (Noe sånt).

    Selv om det isåfall, vel ville vært en sensasjon.

    Men det var også sånn, at Birgit/Bergit sin onkel/fosterfar Gullik Tråen, fant Tråen-skatten (etter at han returnerte fra Amerika med Birgit/Bergit (og sin kone Aase Levorsdatter)).

    Så om både den skatten og Birgit/Berget var fra Gnomedal/Midtbygda (eller noe sånt).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg prøvde med en annen AI:

    PS 3.

    Her er noen fler bilder, som min tremenning Stine Mogan Olsen sendte:

    PS 4.

    Mer om min oldemor Birgit Mogan (fra Drammens Tidende 29. november 1950):

    https://www.nb.no/items/f7a7b1bed6f625f880a49e0656027d14?page=3&searchText=%22birgit%20mogan%22~1

    PS 5.

    Her kan man se, at min oldemor visst bodde på Tråen (muligens hos sin fosterfar/onkel Gullik Traaen) på den tida som Tråen-skatten ble funnet (fra Buskeruds Blad 9. juni 1910):

    https://www.nb.no/items/aa472c7f984718541dc1d9f2b04dc9a6?page=0&searchText=%22bergit%20mogan%22

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    https://www.letsbookhotel.com/no/norway/rollag/hotel/stabbursnatt-me-traaen.aspx

    PS 7.

    Tråen-skatten ble visst funnet i 1906, og i 1907 så gifta min oldemor seg med Nils Dalen (fra nabobygda Flesberg):

    https://www.nb.no/items/5ee8cf5d6a604207215b5db7f2b07d54?page=201&searchText=%22bergit%20mogan%22

    PS 8.

    Mer om at min oldemor var fosterdatter:

    https://www.nb.no/items/9d4afe1d56d570d135714fc83cd13b81?page=453&searchText=%22birgit%20mogan%22

    PS 9.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så var min oldemors mor (Jøran Gulliksdotter Gulleksrud) nesten 50 år gammel, da min oldemor ble født.

    Så derfor har jeg lurt på, om min oldemor var ei, som hu eller broren (Gullek Gullekson Gulleksrud aka. Gullik Traaen) fant i Amerika (sammen med Tråen-skatten).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det er mulig at Midtbygda kan ha vært fra Andalucia/Al-Andalus eller Fraxinetum (det vil si muslimer).

    (Tenker jeg nå).

    Og at de rømte, fra spanjolene (de kristne reconquestadorene).

    For min farmor drakk ikke.

    Og min oldefar (Nils Dalen aka. Nils Mogan) hadde visst mye gikt (ifølge Drammens Tidende-artikkelen i PS 4).

    Og jeg fikk gikt i føttene, da jeg bodde i Keith Court (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014) i Walton.

    Og det tror jeg at var fordi, at jeg bare spiste kylling-nuggets nesten (til middag).

    (For de kosta bare en fem-kroning cirka, per pakke.

    På Tesco).

    Og seinere har jeg funnet ut, at det (gikt i føttene) nok skyldes jernmangel (kylling inneholder nesten ikke noe jern).

    Så det kan være at han oldefaren min for det meste fikk kylling.

    (Min farmor fortalte en gang.

    At da hu var tjenestepike for Jebsen (på Berger).

    Så fikk hu kjeft, fordi at hu renskar kjøttet på kyllingvingene.

    Mens Jebsen/Berger-folk var vant til å spise kyllingvinger, med hendene.

    Som på KFC, osv.).

    Så det kan være, at min oldefars gikt skyldes at han ikke fikk i seg nok okse/svine-kjøtt (som inneholder jern).

    (Noe sånt).

    Og det var visst også noen arabiske mynter, i Tråen-skatten.

    (For å si det sånn).

    Og jeg har lest om (på ‘Bokhylla’).

    At noen såkalte ‘hedninger’, ikke fikk lov å være med de kristne vikingene, på den siste båten, fra Markland (Canada) under den lille istiden.

    (Noe sånt).

    Og min farmor hadde også brune øyne (og mørkt hår).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    https://www.laagendalsposten.no/det-numedalske-paradoks/s/5-64-1329431 (bak betalingsmur)

    PS 12.

    Enda mer om dette (fra Buskeruds Blad 24. juli 1926):

    https://www.nb.no/items/0a245b7bdfab7c2aa91e1f61826984cc?page=0&searchText=%22nils%20traaen%22~1

    PS 13.

    Noen få sarasenere (fra Fraxinetum) overlevde visst de kristne sin lange seiers-rekke (jeg vet ikke om noen av disse kan ha kommet seg til Norge, og så fått lov til å bli med vikingene til Grønland):

    https://sv.wikipedia.org/wiki/Fraxinet

    PS 14.

    Min farmor fortalte en gang, på begynnelsen/midten av 80-tallet.

    (Mener jeg å huske).

    At det var noen røvere, som bodde, i en hule, i/ved Rollag (muligens der de hadde setra si).

    (Noe sånt).

    Så det kan kanskje ha vært sarasenere (muslimer) fra Fraxinetum.

    (Tenker jeg nå).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Jeg er ikke lokalkjent i Rollag/Numedal-området, men her står det litt om noen røvere/villmenn derfra (fra Kongsberg Dagblad 30. april 1957):

    https://www.nb.no/items/9f0816820e7c76b9925dfe235c696308?page=1&searchText=%22r%C3%B8vere%20i%20rollag%22~9

    PS 16.

    Min farfar Øivind sa forresten en gang, på begynnelsen av 80-tallet.

    (Utenom sammenhengen, liksom).

    At: ‘Han Knut knøt en knut’.

    Så det kan muligens ha vært han Knut Venås, som bodde i den røverhula da (på/ved Rollag) på sine eldre dager.

    (Noe sånt).

    Og han kan muligens ha vært faren til min farmor.

    (Siden at hu en gang kom med noen halvkvedede viser liksom, om disse røverne.

    Og hu fortalte også en gang (utenom sammenhengen liksom) at mora hennes (Birgit/Berget) pleide å rope på kyra.

    For å si det sånn.

    Og ifølge artikkelen overfor (fra Kongsberg Dagblad) så ble visst røverne/villemenna helt gærne/morderiske, hvis de hørte at noen kom gående, for eksempel).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Det kan kanskje ha vært sånn, at Knut Venås var faren, til den yngste broren/søsteren.

    Nemlig Nils.

    Og at det var derfor, at Nils måtte oppkalles etter min oldefar (Nils T. Dalen aka. Nils T. Traaen aka. Nils T. Mogan).

    Siden at Nils ikke var hans sønn.

    Men da het han ihvertfall Nils (og da kunne min oldefar såvidt godta han, siden at han æret min oldefar likevel, ved å bære hans navn).

    (Noe sånt).

    Og Nils, det er morfaren til hu Stine ‘Hermegåsa’ Mogan Olsen.

    (Hu som begynte på NHI etter meg.

    Og som ble butikksjef etter meg (på Europris Liertoppen).

    Og som også het Olsen etter meg (siden at hu er født cirka fem år etter meg).

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Nils (junior) må forresten ha vært en sindig kar, siden at han jobba med sånt her (hele livet) uten å dø av det (fra Fremtiden 26. februar 1969):

    https://www.nb.no/items/0c3615156268af700a33dcf77479b29d?page=7&searchText=mogan

    PS 19.

    Man kan kanskje lure på, om Fraxinetum-sarasenerne ble til eskimoene.

    Når (de kristnede) vikingene forlot de, i Markland (Canada).

    (Hvis det var sånn).

    For skrælingene (som var de innfødte i Grønland/Canada).

    De ble visst helt utspilt, av eskimoene.

    Og skrælingene (som kan ha vært etterkommere av baskiske fiskere, som forliste, har jeg tenkt).

    De ble visst helt utryddet til slutt.

    (Disse var kjent som Dorset-kulturen.

    Noe sånt).

    Og så har eskimoene tatt over, på Grønland (og i Canada) da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Min farmor Ågot var forresten født i stjernetegnet fiskene.

    (Fortalte hu meg på 80-tallet).

    Og hu er født i mars-måned.

    (7. mars.

    Ifølge MyHeritage).

    Og da ble hu unnfanget, i begynnelsen av juni-måned.

    (Hvis hu ikke ble født for tidlig).

    Så det er mulig, at de dro opp på setra, så tidlig, som i juni-måned.

    Det er ihvertfall sånn, at de var på setra (hvor de visst hadde en røver-bande som naboer) om sommeren.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 7.

    Og enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 8.

    Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 9.

    Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 10.

    Og enda enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 7.

    Og enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 8.

    Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 9.

    Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

  • Da jeg var 5-6 år gammel (på midten av 70-tallet) så bodde jeg hos min mor i Larvik. Og en gang jeg var på feriebesøk hos min far (og de) på Berger, så fikk jeg en sånn pose av min farmor (på Sand/Roksvoll) husker jeg. Og den posen var jo på 250 gram (eller noe). Så jeg satt jo hele lørdagskvelden og åt fra den posen. Og det var vel sånn, at min lillesøster Pia, også fikk en lik pose. For å si det sånn

    https://dinside.dagbladet.no/fritid/raser-vemmelig/82146664

    PS.

    På 70-tallet, så fantes det bare tre slag, av Maarud Potetgull (som var markedslederen).

    (Sånn som jeg husker det).

    Nemlig salt, ost/løk og paprika.

    Og den med salt, var litt kjedelig.

    Og ost/løk ble en litt vel voksen (skarp/besk) smak, for barn.

    (Må man vel si).

    Mens paprika var midt i blinken, da.

    (Må man vel si).

    Og så var det sånn at Maarud kom med en bølget variant, med salt og pepper, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og etter dette så fulgte den ene smaken (blant annet meksikansk og amerikansk) etter den andre.

    Men mange av de som er vokst opp på 70-tallet, har nok et nostalgisk forhold, til Maarud Potetgull med paprika.

    Så å endre oppskriften på det potetgullet.

    Det er nok, som å banne i kjerka.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Denne var veldig sterk (og forsvant ganske raskt) husker jeg (fra Østlendingen 13. juni 1983):

    https://www.nb.no/items/f9f3b5330980c7aaa358dc9ea5daf6b2?page=17&searchText=%22potetgull%20meksikansk%22~8

    PS 3.

    Det er også litt rart (må man vel si) at Domus (Coop) skriver Mårud (og ikke Maarud) i annonsen overfor.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Den med amerikansk smak (Sour Cream & Onion) kom visst i 1990 (fra VG 31. mars 1990):

    PS 5.

    Det var forresten sånn.

    At en gang, som Pia og jeg var på besøk hos vår far, på Berger (i en leilighet som min farfars firma Strømm Trevare vel eide, i Hellinga 7B, på Bergeråsen).

    Så var Margrethe Surlien (søster av statstråd Rakel Surlien) også der.

    (Min far hadde mange damer (må man vel si).

    Og et av hans lengste forhold, var med Margrethe Surlien, da.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    For dette var forholdet var vel litt ‘hysj-hysj’.

    Ihvertfall etter våren 1980 (da min far ble sammen med Bergeråsen-dama (eller Tysnes-dama) Haldis Humblen)).

    Dette kan kanskje ha vært i 1977 eller 1978.

    (Noe sånt).

    Og det var sånn, at Margrethe Surlien også ga Pia og meg hver vår pose Maarud Potetgull (som vår farmor Ågot) husker jeg.

    Men Margrethe Surlien slo ikke på storetromma (som min farmor Ågot).

    For Ågot kjøpte 250 grams-poser til Pia og meg.

    Men Margrethe Surlien kom ‘rekende’ med to 100 grams-poser.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det potetgullet var med ost og løk.

    Og det potetgullet husker jeg, at jeg sleit litt med.

    Dette potetgullet passer kanskje bra, for ungkarer, som drikker øl, foran TV-en.

    (For eksempel).

    Men unger liker heller godteri.

    (Vil jeg si).

    Og jeg hadde sikkert likt dette potetgullet (Maarud Potetgull Ost og Løk) hvis jeg hadde fått det servert, på et seinere tidspunkt.

    (Når jeg var tenåring (for eksempel).

    Kanskje sammen med et glass øl (eller cola).

    Noe sånt).

    Men jeg fikk dette potetgullet, da jeg var 7-8 år gammel.

    Og derfor har jeg aldri seinere fått lyst til, å kjøpe dette potetgull-slaget (Maarud Potetgull Ost og Løk) når jeg har handla mat.

    (Må jeg si).

    For jeg fikk dette potetgull-slaget litt i vrangstrupen (på grunn av søstera til Rakel Surlien) da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det kan forresten ha vært sånn.

    At Margrethe (fra Bislett) ikke visste, at Pia og jeg, var på besøk, hos vår far, den helgen/ferien.

    Og så hadde hu kjøpt med en pose potetgull (med ost og løk) til seg selv.

    Og også en pose (med det samme potetgull-slaget) til min far.

    (Og så hadde hu tenkt at de to skulle spise dette potetgullet, mens de drakk noen øl foran TV-en (eller noe lignende).

    Hu hadde kanskje også med seg noen øl (jeg kan ikke huske at hu hadde med seg brus ihvertfall).

    Hvis ikke, så hadde min far som regel plenty med øl (ihvertfall på begynnelsen av kvelden).

    For å si det sånn).

    Men siden at Pia og jeg var der (og ikke hadde møtt Margrethe før).

    Så fikk vi potetgull-posene, da.

    (Noe sånt).

    Og det potetgullet var jo bedre enn ikke noe (denne litt kjedelige dagen).

    (Sånn som jeg husker det).

    Det var ikke sånn at jeg spytta ut potetgullet (selv om det var litt beskt).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var vel sånn (mener jeg å huske).

    At min lillesøster Pia og jeg, muligens lo litt eller rista litt på huet (eller okka oss litt) over Margrethe.

    (Som hadde kjøpt dette vonde potetgullet til oss.

    For å si det sånn).

    Og så var vi vel glade for, at vår farmor Ågot, var flinkere med barn.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Min far hadde forresten, en ganske kul/stilig potetgull-bolle, i sotet/farget glass.

    (Noe sånt).

    Så det kan tenkes, at Margrethe hadde tenkt til, å helle begge potetgull-posene, oppi min fars potetgull-bolle.

    (Som min far og mor muligens fikk i bryllups-gave, eller noe lignende (før min mor rømte fra min far (og tok med min lillesøster Pia og meg) i 1973).

    Noe sånt).

    Margrethe hadde muligens kjøpt potetgull, på Narvesen (eller noe).

    Og Narvesen (eller om Margrethe var på en bensinstasjon) solgte muligens bare små potetgull-poser, på den tida.

    (For å si det sånn).

    Og så hadde Margrethe muligens tenkt, at hu og min far, skulle spise potetgull sammen, fra min fars potetgull-bolle (om kvelden) da.

    (Noe sånt).

    Men så var Pia og jeg der.

    Og så fikk vi disse potetgull-posene istedet.

    (Som en slags ‘bli-kjent-gest’.

    Eller noe lignende).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det kan forresten ha vært sånn.

    At Margrethe gikk av bussen, ved Berger-kafeen.

    (Tre holdeplasser for seint.

    Noe sånt).

    Og så har hu bare bedt om to poser potetgull, fra dama bak disken.

    (Jeg husker ikke om Margrethe røkte.

    Men hvis jeg skulle tippe, så gjorde hu vel ikke det (siden at min far ikke likte røyking, sånn som jeg husker det).

    Men hu skulle kanskje ha en cola eller solo (eller en pastilleske eller en tyggegummi-pakke) eller noe.

    Hm).

    Og så har hu kafe-dama kanskje ment, at ost og løk, var standard-smaken liksom, når det gjaldt potetgull.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg husker en gang.

    (Dette var etter at jeg flytta fra min mor i Larvik til min far på Berger, høsten 1979.

    Og antagelig før min far flytta ned til Haldis Humblen (mer eller mindre) våren 1980).

    Da satt min far og jeg, i sofaen, i Hellinga 7B, og så på TV.

    (En kveld etter skole/jobb antagelig.

    Eller om det kan ha vært en lørdag eller søndag).

    Og så sa min far plutselig, at han hadde noen sånne rustne spiker liggende.

    (Og jeg skjønte vel av sammenhengen, at det måtte være et godteri-slag.

    Noe sånt).

    Og så dro han meg med (må man vel muligens si) inn på kjøkkenet.

    (Det var åpen løsning der.

    Mellom stua og kjøkkenet.

    For å si det sånn).

    Og øverst i et skap (hvor det til vanlig var mest kopper og tallerkener osv.).

    Så hadde min far et hvitt kremmerhus, med rusne spiker-godteri.

    Og min far pleide vel ikke å kjøpe smågodt.

    (Sånn som jeg husker det).

    Han kjøpte vel mest øl, peanøtter, reker, biff, potetgull og lakrisbåter.

    Til seg selv.

    (Sånn som jeg husker det).

    Selv om han visst også likte mokkabønner.

    (Ifølge min farmor Ågot).

    Så de rusne spikerne kan kanskje ha vært noe, som Margrethe hadde hatt med, som gave (etter å igjen ha gått av bussen, ved Berger-kafeen).

    Hm.

    Det var jo sånn, at jeg var på helgebesøk, hos min mor i Larvik, en gang per måned (mer eller mindre).

    (På den tida).

    Så det kan ha vært sånn, at min far da fikk besøk, av hu Margrethe (fra Oslo) uten at jeg fikk vite det.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Margrethe var jo ei Svelvik-dame.

    Så hvis hu tok bussen til Bergeråsen (fra Drammen) for å ha seg med min far.

    (Jeg husker forresten at disse hadde et seksuelt forhold.

    For en gang (på første halvdel av 80-tallet) så dro de meg med, på Stena Saga.

    Og da sov de sammen, i overkøya.

    Og jeg sov i underkøya.

    Og før jeg hadde sovna, så begynte de å pule (som de sier) i køya over meg.

    For å si det sånn.

    Og da var det vel forresten sånn, at min far parkerte bilen vår, på Bislett.

    Og så måtte han snakke lenge med Margrethe, som først virka litt sjokkert nesten, over at hu skulle være med på Danmarkstur.

    Og det var sånn (hvis jeg har forstått det riktig) at minister Rakel Surlien (Margrethe sin søster) kjørte oss tre, ned til Vippetangen.

    (Noe sånt).

    Og Rakel Surlien hadde kanskje tatt lappen i Holmestrand (eller noe).

    For det å finne en minibank (for Margrethe skulle ta ut penger) det var ikke lett (husker jeg).

    Men jeg (som hadde bodd i Larvik sentrum, da jeg bodde hos min mor, noen måneder/år tidligere) så en minibank fra bilen (husker jeg).

    Og det var den på St. Hanshaugen (i Bjerregaards gate).

    Hvor det seinere het DNB.

    Og hvor min kusine Heidi Sundby f. Olsen har jobba (sa hu i min farmors begravelse).

    Og hvor jeg selv bodde i mange år (rett rundt hjørnet).

    Da jeg leide av Rimi/Hakon-Gruppen (mens jeg jobba i det firmaet) fra 1996 til 2004).

    Så ville det kanskje bli pinlig, for Margrethe (å ta bussen forbi Svelvik).

    Andre folk på bussen, ville muligens spørre henne, om hu ikke skulle av bussen, der og der.

    Men det kan jo ha vært sånn, at Rakel Surlien kjørte Margrethe sin bil.

    (Når vi skulle til Vippetangen den gangen.

    På første halvdel av 80-tallet).

    Og at Margrethe hadde lappen, og kjørte bil, når hu besøkte min far.

    (Og derfor slapp å kjøre buss forbi Svelvik (og få pinlige spørsmål fra sine medpassasjerer).

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Hvis det var sånn, at Margrethe tok bussen, når hu besøkte min far.

    Så kan hu forresten, ha tatt bussen rundt Sande.

    Og så gikk hu kanskje av bussen, tre holdeplasser _før_.

    (Ved Berger-kafeen).

    For å kjøpe det nevnte potetgullet.

    Eller om det kan ha vært sånn, at sjølveste Rakel Surlien kjørte Margrethe (når hu besøkte min far).

    Og at de kjøpte potetgullet, i en bensinstasjon, på veien.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min yngre kusine Heidi har visst mistet sin hund

    https://www.facebook.com/heidi.sundby.12/posts/pfbid02tYJGo8ergAU2HySUgt4zAC6ccbj6xeMbrZYJzSzavE1zYBt1NzzzAnkmVN5oyoK7l

    PS.

    Sist gang jeg så Heidi.

    Det var i bryllupet til min yngre fetter Tommy (sommeren 2002) i Fredrikstad.

    (Tommy gifta seg med datteren til en tidligere AP-ordfører der.

    Ellen Marie Høiden).

    Og da sa Heidi, at jeg kledde å ha håret, sånn som jeg hadde det da.

    (Husker jeg).

    Men det var en frisør, på Adam & Eva, i Arkaden-senteret.

    Som bare hadde endra frisyren min.

    (For å si det sånn).

    Men når Heidi likte den nye frisyren min (og siden at jeg hadde begynt på min andre studietid) så beholdt jeg den nye frisyren.

    (Helt fram til våren 2018.

    Var det vel).

    Og da Heidi sa dette (sommeren 2002) så var ikke hunden overfor (Kisha) født engang.

    Så den hunden har jeg aldri møtt.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mer om Tommy sin svigerfar Svein Høiden (fra Fredriksstad Blad 23. april 2016):

    https://eavis.f-b.no/titles/fredriksstadblad/6098/publications/605/pages/34 (bak betalingsmur)

    PS 3.

    Tommy sin kone (Ellen) synes at faren er fantastisk:

    (Samme link som overfor)

    PS 4.

    Det var forresten sånn.

    At jeg muligens var med, som Tommy sin far (eller noe lignende) i dette bryllupet.

    For Tommy sin far (onkel Håkon) skulka.

    (Svein Høiden (som var toastmaster) sa at Håkon hadde hjerteproblemer.

    Men Tommy sin mor (min filletante) Tone.

    Hu sa til meg (litt utpå kvelden) at Håkon hadde samme problem/skavank, som min farmor Ågot.

    Nemlig nerve-problemer.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Det at min farmor Ågot hadde nerve-problemer.

    Det kan muligens ha vært fordi, at det var litt skrælling i henne.

    Hu fortalte meg (i 1979 eller 1980) at hennes forfedre hadde bodd i Canada, før de andre hvite.

    (Noe sånt).

    Og det er visst kjent, at vikingene på Grønland, slo seg sammen med skrællingene (i Amerika) i 1342.

    Og min farmor sa (husker jeg) at:

    ‘Indianerne var så slemme.

    De gravde ned folk sånn at bare huet stakk opp’.

    (Noe sånt).

    Og da må det ha vært sånn.

    At min farmors grandonkel (Gullik Tråen) og hans kone (Aase Levorsdatter) adopterte ei viking-jente (min oldemor Bergit Mogan) i Amerika.

    Og så tok han med henne, tilbake til Rollag/Norge.

    Og så fant han en viking-skatt (Tråen-skatten) noen år seinere.

    Men det kan egentlig ha vært Vestbygda (Godthåp/Nuuk) sin skatt (som min farmors grandonkel tok med tilbake fra Amerika).

    (Har jeg tenkt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    https://www.facebook.com/groups/onhmfd/posts/1209441937054647/

    PS 7.

    Nå var det vel sånn, at myntene i Tråen-skatten, var fra rundt år 1000.

    (Noe sånt).

    Så det kan ha vært sånn, at noen vikinger slo seg sammen, med skrællingene/indianerne, rundt år 1000.

    (Etter at de dro til Vinland (L’anse aux Medows).

    For å si det sånn).

    Og så har de kanskje dratt tilbake, og henta folka i Vestbygda, noen generasjoner seinere.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så nevnte ikke min farmor den viking-skatten (som hennes mors onkel/fosterfar fant) for meg.

    (Sånn som jeg husker det).

    Selv om min farmor var nesten som en mor for meg, på 80-tallet.

    (Siden at jeg bodde hos min far på Berger (og min fars foreldre bodde på Sand, like ved).

    Og min mor bodde i Larvik (blant annet).

    For å si det sånn).

    Og etter at jeg begynte med slektsforskning som hobby.

    Så fant jeg ut, at min farmor var etterkommer, av ei som ble kalt: Spellemanns-Ingeborg (fra Flesberg) blant annet.

    Og jeg har lurt på, om sånne ‘spellemanns-folk’ ofte var tatere.

    Så det kan være, at min farmors brune øyne, var etter noen Numedals/Flesberg-tatere.

    Og ikke etter skrællingene.

    (For å si det sånn).

    Selv om min farmors yngste sønn Runar (min onkel) mente, at han var leder, for en gjeng, som ble kalt ‘Pruppen-indianerne’ (som ung) på Sand/Berger.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Jeg har forresten lest et sted.

    At under den lille istiden (som begynte med ekstremvær i 1316, ifølge Wikipedia).

    Så ble folk i Vestbygda/Grønland veldig små.

    (På grunn av mat-mangel, osv.).

    Så man kan kanskje si, at de ble gnomer.

    Og i USA, så finnes det (som jeg har blogget om tidligere) et sted som heter Gnomedal (ifølge en omdiskutert runestein).

    Og når gjelder Heidi, så er det sånn, at hu vel er noe sånt, som et hode lavere, enn mora.

    Og Heidi er også mye mer spinkel enn mora (Inger f. Larsen).

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så det er mulig, at Heidi har en slags ‘gnome-mutasjon’, fra Vestbyda (som hu arvet, gjennom min farmor Ågot).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Tommy sin svigerfar har visst ikke vært ordfører i sjølve Fredrikstad, men han var Rolvsøy sin siste ordfører:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_ordf%C3%B8rere_i_Rolvs%C3%B8y

    PS 11.

    Vikingskipet i kommunevåpenet overfor.

    Det er visst Tune-skipet.

    Som visst var det første vikingskipet som ble funnet.

    Men de var ikke noe særlig forsiktige, når de gravde opp og transporterte skipet.

    Så det ser ikke like imponerende ut, som Osebergskipet og Gokstadskipet.

    (Disse tre skipene står sammen, i Vikingskipmuseet.

    På Bygdøy).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Rolvs%C3%B8y

    PS 13.

    Som man kan se øverst, på skjermbildet overfor.

    Så finnes det en øy, som heter nesten det samme som Rolvsøy (hvor jeg var i min fetter Tommy sitt bryllup, i 2002).

    Nemlig Rolvsøya, i Finnmark.

    Og Rolvsøya, det er der, hvor min mors yngre søster Ellen (RIP) kjøpte en slags hytte (eller om det egentlig er et hus) rundt 2005.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Og min danskfødte mormor Ingeborg Ribsskog f. Heegaard (som døde i 2009) var etterkommer av adel/overklasse (i Danmark).

    Og som jeg har blogget om tidligere.

    Så har jeg blitt ranet for arv, etter min mormor (som døde ti år etter min mor).

    Og siden at min mormor var etterkommer av Adeler (hennes tante var gift med den siste baron Adeler) Anker Heegaard (hennes oldefar) og Anders Gjedde Nyholm (hennes morfar som var gift med datteren til Ludolph Fog, som vel hadde bodd hos den nest siste tsar-familien, siden at tsarinaen egentlig var dansk (prinsesse Dagmar) og min tipptippoldefar vel skulle hjelpe til med å få ting til å funke, borte i Russland (som attache for storfyrsttronfølgeren) siden at prinsesse Dagmar egentlig skulle gifte seg med storfyrsttronfølgeren sin storebror, men han døde før bryllupet) med flere.

    Så på grunn av at min mormors arvegods (innbo/løsøre) vel må sies å være fine/verdifulle ting/antikviteter (som også var etter min morfar, som døde i 1985).

    Så har jeg tenkt, at da kan jeg prøve, å liksom slå litt på storetromma, når jeg forlanger erstatning (for dette ranet).

    Så derfor har jeg foreslått, at jeg enten får Kvelde-gården (Løvås) til min mors yngre bror Martin.

    (En gård som kosta et par hundre tusen vel (da Martin sin samboer Grethe Ingebrigtsen kjøpte gården) rundt årtusenskiftet.

    Og det var også sånn, at jeg gjorde mye ryddearbeid (uten å få lønn) på den gården (våren/sommeren 2005).

    Noe jeg har skrevet om i Min Bok 8).

    Eller hytta til Ellen (på Rolvsøya) i Finnmark.

    (Som vel kosta cirka det samme (i sin tid).

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Det kan kanskje ha vært sånn, at Vestbygda ble Gnomedal (i USA).

    Men min farmor sa Canada.

    (Og ikke USA).

    Så hu kan kanskje ha vært etterkommer av folk fra Midtbygda.

    (En bygd, som lå mellom Østbygda og Vestbygda.

    Og hvor det vel bare bodde, et par hundre folk.

    Noe sånt).

    Så om det var sånn, at Beothuk-stammen (som noen i Facebook-linken overfor mener at det var) henta Midtbygda-folka.

    Og dro med disse, til Canada.

    Eller om Midtbygda dro til Vinland (på grunn av klimaendringene).

    Og at de der ble tatt til fange (eller slo seg sammen med) indianerne.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    I Facebook-linken overfor, så er det en som mener, at han stammer fra vikingene på Grønland (blant annet):

    (Samme link som overfor)

    PS 16.

    Telemark peker kanskje litt på Østbygda, for å fleipe litt (fra Rjukan Arbeiderblad 19. mars 1990):

    https://www.nb.no/items/9aa41316aea575092a0289af7662ed1e?page=1&searchText=mogan