Det er mulig at det var sånn, at det stedet (i Svelvik) hvor Jensen Møbler holdt til, lå akkurat ved begynnelsen (nord-enden) av Svelvik-strømmen.
Noe sånt).
Og min farfar (Øivind Olsen) hadde enerett til, å produsere trevare-elementer (eller skjeletter, som en avis kalte det) for Jensen sine madrasser.
(En rettighet som vel ikke bare kan forsvinne sånn uten videre.
For å si det sånn).
Og det området, hvor Jensen nå holder til.
(Man kan kan se, at de har bygget ut mange ganger.
For Jensen-fabrikken (som nå har svensk eier) ser ut som et slags lappeteppe, må man vel si.
På bilet overfor).
Det var et par tomter, som min farmor (som var fra Rollag) mente at var våre, og som hu kalte ‘Saga’ og ‘Jordet til Lersbryggen’ (på 70/80-tallet).
Men på begynnelsen av 80-tallet, så ble det industri-område (etter ønske av nå nedlagte Svelvik kommune) på disse tomtene (Saga og Jordet til Lersbryggen (og det var også en tredje eiendom, som var vår, som man vel kan kalle: ‘Fruktkasse-fabrikken’ (min farfars første fabrikk) som lå på hjørnet av riksveien (nå fylkesveien) og Snippen-veien)).
Og Sandbu Tepper og Jensen Møbler flytta dit.
Og Sandbu Tepper gikk etterhvert konkurs.
Men deres bygninger (bygget på 80-tallet) var cirka like høye, som Jensen sine bygninger (også bygget på 80-tallet).
Så Jensen kjøpte opp Sandbu Tepper sine bygninger, og slo de etterhvert sammen med sine.
Og den siste utbyggingen (til Jensen/Hilding Anders) den fikk jeg litt sjokk av (må jeg innrømme).
Da jeg så den på Google Maps.
(Dette var mens jeg bodde i Liverpool sentrum.
Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Jensen hadde da flytta Kjelleråsveien, og bygget ut, på Jordet til Lersbryggen.
Hvor min farmor (og onkel Håkon) fikk meg (og min lillesøster Pia) til å fange humler (Jordet til Lersbryggen var en slags humlehage muligens) sommeren 1977 (kan det vel ha vært).
Og Jordet til Lersbryggen var liksom også, mitt ‘smultron-sted’ (som svenskene sier).
Det var markjordbær der (som min far noen ganger fikk min lillesøster Pia til å plukke, når vi gikk ned for å kjøre med båten hans, som lå nede på Krok (eller Baskomti-havna, som noen sier).
Og om somrene (på 80-tallet) så var det gresshoppe-spill der (på Jordet til Lersbryggen) husker jeg.
Så min farmors hus var nesten som huset på prærien.
Det var liksom idyllisk, da.
Må man vel si.
Så egentlig burde de har fjerna Jensen sine fabrikker, og latt meg få tilbake dette området (som egentlig var vårt (ifølge min farmor) og jeg er eldste sønn av eldste sønn etter min farmor og farfar).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Med min farmors hus (Roksvold).
Så fulgte det med noen rettigheter, nede i Krok-bukta.
(Hvor noen nå visst mener (ifølge Google Maps).
At det heter Baskomti-havna).
Og det var vel derfor, at min far, kunne ha båter der.
(Båtene var fortøyd, i en slags bøye, som var plassert, midt i den lang-grunne bukta).
Og Baskomti var visst det værste smugler-hølet (ved sjøen) i Drammens-distriktet.
(Noe sånt).
Og (som jeg har blogget om tidligere) så var det sånn, at min lillesøster Pia og jeg, en gang ble kidnappet (muligenes sommeren 1977) av min far og hans yngre bror Runar.
Og da hadde Pia vært litt vanskelig.
For vi skulle ut med båten til min far.
(En slags cabin-cruiser.
Som han hadde bygget selv).
Og da hadde Pia klagd på, at hu fikk sandflyndrer, under føttene, når vi gikk ut til båten.
Og så kjørte min far meg tilbake til til min mor, i Mellomhagen (på Østre Halsen) for jeg var bekymret (for at min far skulle komme i fengsel) etter at vi møtte en politimann (hvis ikke det var en Baskomti-kar) som kjeftet på min far (angående kidnappingen) når vi skulle handle, i butikken (til Oddmund Larsen) på Sand.
Og da lurte min far meg.
For jeg tok det som en selvfølge, at min lillesøster Pia også skulle være med tilbake, til min mor.
Men så ikke.
Og noen uker seinere, så kom min far, med en jente.
Men var det Pia?
Hu ligna ikke så mye (på håret osv.).
(Vil jeg si).
Så kanskje Baskomti-folka bytta ut min lillesøster.
(Noe jeg har lurt på tidligere.
Om hu er en bytting).
Eller om han purken, muligens var han karen i Oslo (som jeg har blogget om tidligere) som min far var i militæret sammen med (og som muligens også var i Libanon).
Så var det sånn, at min kusine Susanne, ble kalt: ‘Groupie’, av en vestlands-avis.
(Noe sånt).
Og det var i forbindelse med, at et band, som hennes danske ektemann (John Garder Eskildsen) spilte i, ble intervjuet.
Og jeg husker, at min yngre halvbror Axel.
Han fortalte meg, på midten av 90-tallet.
At han og hans chilenske kamerat Marijuano (heter han vel) av en eller annen grunn, hadde vært backstage, på en Seigmen-konsert, på Rockefeller.
(Noe sånt).
Og da var det sånn (sa Axel) at han ene i Seigmen, hadde pult ei ung dame, rett foran de andre i bandet osv. (bak scenen).
(Noe sånt).
Og hu unge dama, var vel da en groupie.
Det er sånn groupier gjør.
(Må man vel si).
At de har sex med musikere.
(For å si det sånn).
Så det er vel tabu, for damer, å ha vært groupier.
(Må man vel si).
Og groupie er vel ikke det samme, som kone, heller.
Så Susanne ble vel litt driti ut, av den vestlands-avisa.
Jeg veit ikke om hu kalte seg selv groupie.
(I intervjuet).
Eller om dette var noe, som avisa fant på seinere.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det er forresten sånn, at Susanne (og Benedicte) sin storesøster Heidi, feirer sølvbryllupsdag, i morgen:
PS 5.
Det er også sånn, at selv om Heidi og Steinar, har delt ekteseng, i 25 år nå.
Så har de fortsatt ikke klart, å produsere, noe avkom.
(Såvidt meg bekjent.
Jeg spurte Heidi om akkurat dette, i begravelsen til min farmor Ågot, i 2001.
Husker jeg).
Men når jeg har drevet med slektsforskning.
Så har jeg tilfeldigvis funnet et bilde, av Steinar (som vel er fra Moss, eller noe) hvor han har sett ut, som et medlem, av nettopp Seigmen.
(Han som Axel sa at pulte ei ung dame, er nok unntaket.
For de andre i Seigmen virker rimelig homo-aktige (ihvertfall vokalisten).
Må man vel si).
Så grunnen er kanskje, at Steinar blir inpotent, av kvinnfolk (siden at han er homo) har jeg tenkt.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her kan man se, at Steinar visst har gått på søm og husflid-linje, så Heidi er muligens fortsatt jomfru, etter alle disse årene (fra Moss Dagblad 18. mars 1987):
Det er kanskje feil å kalle dette Seigmen-frisyre, men det at Steinar er så glad i å sy (som man kan se i PS-et overfor) peker kanskje mot at han er homo (fra Moss Avis 25. april 1998):
Min lillesøster Pia sa (på 80/90-tallet) at Heidi sine foreldre (Inger og Runar) hadde vært så bekymret for henne.
(Noe som var nytt for meg).
Heidi hadde hatt et forhold med en nabogutt, som var mye eldre.
(Noe sånt).
Og det er mulig, at Heidi ble misbrukt, på den tida.
Og at hu derfor ble lesbisk.
Og at hu derfor ville ha en homo mann.
Og disse (Heidi og Steinar) bor nå i Syden, hvor de driver en slags vaktmester-geskjeft (Sundby Service) for nordmenn/skandinaver osv., som må hjem igjen til Norge/Skandinavia/Nord-Europa, om vinteren.
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Mer om at Romsdals Budstikke har kalt min yngre kusine Susanne for: ‘Groupie’ (fra Romsdals Budstikke 6. august 2005):
Her står det at Rune Hestenes var driftssjef i Rimi (i 1997).
(Da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal (noe jeg jobba som fra 1996 til 1998).
Det var fra den tida, at jeg husker, at Rune Hestenes dukka opp i butikken, på 16. mai og/eller lille julaften.
Men jeg har seinere funnet ut, at Rune Hestenes visst bor/bodde på Bjørndal sitt nabosted Mortensrud.
(I Gamle Bygdevei).
Og der var Rimi-butikken stengt en periode (de la ned Rimi Klemetsrud, i forbindelse med at de rev/bygget om senteret, og den nye butikken fikk navnet Rimi Mortensrud).
Så det er mulig at Rimi Bjørndal, rett og slett var Rune Hestenes sin nærbutikk (i 1997/1998).
Og at det var derfor, at han var innom butikken (for butikksjef Kristian Kvehaugen forklarte meg (inne på lageret/kontoret) at han stressa/’maniske’ fyren i skjorte/dressjakke, var driftssjef/driftsansvarlig Rune Hestenes, husker jeg).
Hm).
Rune Hestenes hadde vel da kjede-direktøren og konsern-direktøren (pluss Rimi-eier Stein Erik Hagen) over seg.
Og mellom Rune Hestenes og meg.
Så var det (mens jeg jobba som butikksjef (noe jeg gjorde fra 1998 til 2002)).
En distriktssjef (som det var fire av, de fire årene jeg jobbet som butikksjef, nemlig Anne Kathrine Skodvin, Jan Graarud, Per Øivind Fjellhøj og Anne Neteland).
Og det var også sånn, at regionsjefen (først Jon Bekkevoll og siden Steinar Ohr) var mellom distriktssjefen og driftssjefen.
Han sa (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet) at han hadde sett russere, nede på Høyen, som snakka i walkie talkie-er, og lot som at de fiska.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at disse russerne, dreiv og tulla, på Høyen (cirka en kilometer lenger nord).
Og at Vi Menn har tatt et illustrasjons-bilde, på feil strand.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 5.
Mer om mailen fra Nasjonalbiblioteket:
‘Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Russiske spioner/Fwd: Avis-artikler om min mor Karen Ribsskog Spør Nasjonalbiblioteket <veiledningen@nb-no.libanswers.com> 22. mai 2024 kl. 13:14 Til: eribsskog@gmail.com –#Vennligst skriv svaret ditt over denne linjen #–
Vi bekrefter at din henvendelse “Russiske spioner/Fwd: Avis-artikler om min mor Karen Ribsskog” er mottatt. Vi har registrert denne med følgende saksnummer: 39476 Dersom din henvendelse er en klage til PFU, vil den bli behandlet fortløpende av en saksbehandler hos oss, og du vil få svar så snart som mulig. Hvis du har generelle synspunkter om mediene eller en publisering, anbefaler vi deg heller å ta kontakt med det aktuelle mediet. Ønsker du å legge til opplysninger i klagen, ber vi deg svare på denne e-postmeldingen ved å klikke på svar-knappen (reply) i e-postprogrammet ditt. Det er viktig at du beholder emne-linjen, slik at vi kan knytte kommentaren til den opprinnelige klagen din. Vennligst ta vare på saksnummeret, slik at vi kan hjelpe deg så raskt som mulig senere. Mvh PFU-sekretariatet Norsk Presseforbund Tlf. 22 40 50 40 www.presse.no
Se hvordan vi behandler opplysninger i personvernerklæringen. (https://presse.no/personvern/) Erik Ribsskog
16.05. 2024 11:53 via Email
Hei,
ok, den er grei.
Jeg mener å huske at dere sendte sånt i posten før.
Dere får bare sladde over puppe-bildene eventuelt, hvis det står noen rett ved siden av min grandonkel (og det bryter med noen regler).
Egmont sa at dette fantes på Flipp.
Men da måtte man visst ha Vipps.
Og en gang, som jeg var innom hos dere (på Solli Plass) for å drive med slektsforskning (etter at gamle Hoved-Deicman sendte meg opp til dere, da jeg prøvde å finne ut resultatet mitt, da jeg var med Rimi Munkelia, på Osloløpet, i 1993, mens jeg egentlig avtjente førstegangstjeneste i Elverum).
Så var det ei slags same-dame, på Kiwi Solli Plass like ved.
Og spurte meg, om jeg hadde Vipps (husker jeg).
(Hu ville kanskje at jeg skulle sende henne penger).
Og etter det igjen, så var det noen registrerte en falsk Vipps-konto, i mitt navn.
Og de (hos Vipps) gidder ikke å rydde etter nett-trollene.
Jeg bodde i England fra 2004 til 2014.
Og der er det ingen som har hørt om Vipps (tørr jeg nesten å påstå).
Så jeg har trodd at det har mer eller mindre vært noe annerleders-land-greier for unger og mongoer, osv.
Så det har jeg tenkt på, at jeg har trengt å ha.
Men nå er det visst sånn, at enkelte, som Flipp/Egmont, kun godtar Vipps.
Så da må jeg mase på dere. NB Veiledningen
16.05. 2024 11:26 via System
Hei,
Vi sender kopi av artikkelen på e-post. Det koster ikke penger.
Russiske spioner/Fwd: Avis-artikler om min mor Karen Ribsskog
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Sendt: torsdag 16. mai 2024 07:17 Til: NB.no <nb@nb.no> Kopi: biblioteket@hadsel.kommune.no; Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>; Kulturdepartementet <postmottak@kud.dep.no>; abo-vm@egmont.com; post <post@finkn.no>; Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>; amnestyis <amnestyis@amnesty.org>; HRW UK <hrwuk@hrw.org>; Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>; PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no>; post <post@finanstilsynet.no>; complaint.info <complaint.info@financial-ombudsman.org.uk>; Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>; anders.opdahl@amedia.no; gisle.torheim@amedia.no; Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>; Post <post@forbrukerradet.no>; post@forbrukerombudet.no; post <post@forbrukertilsynet.no>; postmottak@sivilombudet.no; Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>; epost@nito.no; post@unio.no; skattsor@skatteetaten.no; Postmottak@fd.dep.no; POST@forsvarsombudet.no; post <post@opo1.no> Emne: Russiske spioner/Fwd: Avis-artikler om min mor Karen Ribsskog
Hei,
nå lurer jeg på Vi Menn, fra 16. oktober 1979 (nummer 42/1979) hvor min grandonkel Thorleif Zachariassen klager over russiske spioner, utafor der han bodde, på Sand, i Svelvik.
Jeg fant ikke det bladet på ‘Bokhylla’.
Har dere dette i et slags magasin, eller noe lignende.
———- Forwarded message ——— Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: ons. 22. okt. 2014 kl. 04:34 Subject: Avis-artikler om min mor Karen Ribsskog To: <biblioteket@hadsel.kommune.no> Cc: Postmottak Sivilombudsmannen <postmottak@sivilombudsmannen.no>, Kulturdepartementet <postmottak@kud.dep.no>, <nb@nb.no>
Hei,
jeg driver med slektsforskning osv., og har søkt litt, på den såkalte ‘Bokhylla’, til Nasjonalbiblioteket.
Og jeg har der funnet ut, at det finnes tre avis-artikler, om min mor, Karen Ribsskog, (som døde i 1999), oppe i Nordland.
Det er en artikkel, fra Lofotposten, fra 60-tallet, og to artikler, fra Vesteraalens avis, fra 2011.
(Se vedlegg).
Jeg har ikke så mye penger, til å reise, helt opp til Nord-Norge, for å finne disse artiklene, på micro-film, (som det vel heter).
(Jeg tror ikke at de har disse artiklene, på micro-film, på Nasjonalbiblioteket, her på Østlandet.
Og dessuten, så er de litt kjipe der, en afrikansk Securitas-vakt, er litt ekkel, synes jeg, og mobber meg, og sier at jeg må henge fra meg jakka, før jeg får gå opp trappa der.
Og den kan jo bli stjålet, for alt hva jeg vet.
Og når jeg klager, så begynner de å gnåle, om noen poletter, som det ikke står skilt om, ved garderobeskapene.
Så der er det fullt kaos, vil jeg si.
Så jeg tenkte det, at jeg kunne prøve, å sende, til dere).
Hadde vært veldig bra hvis dere kunne scannet disse artiklene.
For jeg er litt nysgjerrig, på hva som har blitt skrevet, om min mor, oppi Nord-Norge der, (eller er det Hålogaland, som det heter, hvis det er snakk om både Lofoten og Vesterålen), da.
På forhånd takk for eventuell hjelp!
Mvh.
Erik Ribsskog
Vedlagte filer
WP_20141021_088.jpg
Med vennlig hilsen Veiledningen Nasjonalbiblioteket
This email is sent from Spør Nasjonalbiblioteket in relationship to ticket #6784857.
Read our privacy policy’.
PS 6.
Det var også sånn, at min farmor ikke kjøpte puppe-blader, liksom.
(Min farfar var muligens en slags tøffelhelt.
Noe sånt).
Min farmor kjøpte bare blader som Hjemmet, Allers og Norsk Ukeblad (og Donald/Fantomet).
Og min far kjøpte heller ikke Vi Menn (på 70-tallet).
(Selv om min far begynte å abonnere på Vi Menn, et stykke ut på 80-tallet (da jeg bodde i en firma-leilighet i Leirfaret, etter at min slekt sitt firma (Strømm Trevare) hadde solgt firma-leiligheten i Hellinga).
Og jeg fikk bladene i posten.
Siden at min far hadde blitt stjålet, av noen ‘møkka-folk’ (muligens skap-russere) som het Jan Snoghøj og Haldis Humblen (som var mor og sønn).
Som bodde ikke så langt unna (i Havnehagen 32) på Bergeråsen).
Min far var ikke fornøyd, med Vi Menn, hvor man bare fikk se litt pupper.
Min far kjøpte istedet Alle Menn og Aktuell Rapport osv., hvor man også fikk se sjølve kusa.
(For å si det sånn).
Så jeg har ikke sett denne Vi Menn-artikkelen (fra 1979) før i dag.
(Må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Nå leste jeg artikkelen igjen.
Og det står, at min grandonkel Thorleif, en gang så en russisk spion, når han så ut av kjøkkenvinduet.
Og da må det nok ha vært på Sand.
For disse (Thorleif og dem) kunne ikke se helt bort til Høyen.
(Det kunne bare vi (min fars foreldre) oppe på Roksvolden.
For å si det sånn).
Så det er mulig, at disse russerne, har vanka, både på Sand og Høyen, da.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var forresten sånn, når det gjaldt han Thorleif, og min farmors lillesøster Ingeborg.
At jeg lurer på, om hu Ingeborg, var en del på besøk, hos min farmor.
(For jeg pleide å spise middag på Roksvold (hvor min slekt også hadde møbelfabrikk) etter skolen (siden at min mor bodde i Larvik).
Og da pleide det ganske ofte, å være sladre-kjærringer der.
Husker jeg).
Men han Thorleif kan jeg ikke huske å ha møtt.
Selv om min farmor noen ganger (utover på 80-tallet) ville nevne Thorleif (og Ingeborg) for meg.
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Bortsett fra min farfar.
(Som en gang nevnte at han hadde sett russiske spioner.
Nede på Høyen).
Så var det ingen som nevnte disse russiske spionene for meg.
Det var ikke sånn, at mine klassekamerater, nevnte disse russerne.
(For eksempel).
Jeg hadde jo bodd, i mange år (fra 1973 til 1979) hos min mor, i Larvik.
Så det er mulig at dette var noe de pleide å snakke om (på Sand/Berger/Bergeråsen) på 70-tallet (før Treholt-saken osv.).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det var forresten sånn (noe jeg vel har skrevet om, i ‘Min Bok’).
At min fars bekjente Sylvia Thrane.
(Som bodde i en vei som heter Kollen.
På Nedre, på Bergeråsen).
Hu sa en gang (for min far ville at min lillesøster Pia og jeg, skulle besøke Sylvia, og se på TV hos henne, på lørdagskveldene).
Hu Sylvia sa, at hu hadde møtt en russisk spion, på en restaurant i Oslo, en gang.
Men det var ikke sånn, at Sylvia sa, at han russeren pleide å vanke, på Sand (eller Høyen).
Så det kan ha vært noen andre russere, som hu hadde møtt.
(For alt hva jeg veit).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Som jeg blogget om overfor.
Så kunne vi på Roksvold (hvor min fars foreldre hadde hus og møbelfabrikk) se ned til Høyen.
Og sommeren 1986.
(Må det vel ha vært).
Så hang min klassekamerat Ulf Egil Havmo og jeg, i hagen til min farmor (husker jeg).
Og da kunne vi se ned til Høyen.
Og den sommeren, så var det sånn, at min lillesøster Pia og min yngre stesøster Christell.
De plukka jordbær, for Eknæs (på Høyen).
(Anette Eknæs gikk i samme klasse som dem.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Og en gang, så dro min søster og stesøster med hu Anette Eknæs, og hang utafor min farmors hus en stund (og de var også utafor ‘min’ leilighet på Bergeråsen, en kveld).
Husker jeg.
Men Pia og Christell var ikke så ofte på Roksvold.
Så dette var vel den eneste gangen, at de hadde med venninner dit.
Før Pia flytta inn hos Ågot (våren/sommeren 1989).
Etter at Pia hadde rømt fra min far, Haldis og Christell (i Havnehagen 32).
Og bodd i hos meg i noen måneder (i Leirfaret 4B).
Og Pia bodde også hos Cecilie Hyde (og hennes mormor) litt (i Svelvik) vinteren 1989 (blant annet)).
Og Ulf og jeg, vi hadde tidligere plukka jordbær, for Sand gård.
Og de skulle jeg vel plukke mer for (mens jeg liksom passa på min yngre fetter Ove, ifølge ønske/ordre fra min far) seinere den samme sommeren (før jeg dro på språkreise til Weymouth (noe en Svelvik-kar, som jeg egentlig ikke kjente, ved navn Kenneth Sevland, dro meg med på, etter at vi hadde hatt samme valfag, nemlig sjakk/bordtennis, i åttende klasse)).
(Noe sånt).
Og Ulf hadde fått seg moped.
(Noe jeg ikke hadde hatt råd til (eller interesse for).
Jeg tenkte mest på, at jeg skulle flytte inn til Oslo, for å studere, høsten 1989.
Og jeg var vant til å ha sykkel.
Men moped, skjønte jeg meg ikke helt på.
Min far hadde aldri hatt moped (kun biler) såvidt meg bekjent.
Noe sånt.
Og jeg hadde kjørt en del båt (for min onde stemor Haldis hadde en Askeladden-båt, som min far mente, at jeg kunne bruke).
Så det var ikke sånn, at jeg drømte om å ha moped.
For å si det sånn).
Og så kjeda Ulf og jeg oss.
Også foreslo jeg, at vi kunne kjøre en tur, ned til Høyen.
Forbi jordbæråkeren til Eknes.
(Som vi såvidt kunne se, fra hagen til min farmor).
For å se om vi kunne se Pia, Christell og Anette.
(Mens de plukka).
Og som sagt så gjort.
Ulf kjørte ned til Høyen.
Med meg bakpå mopeden.
Og vi møtte to voksne/middelaldrende karer (nede ved fjorden) som kom gående, med en kjempestor fisk.
Men om de var russere.
Det veit jeg ikke.
Jeg så aldri noen med walkie talkie, der nede.
Men det er mulig, at min farfar hadde en kikkert, et eller annet sted (sånn at han kunne følge litt).
(Det hadde ihvertfall min far (på Bergeråsen) på 70/80-tallet, husker jeg).
Selv om min farfar vel ikke hadde så mye løsøre.
Han hadde ikke bil.
(For eksempel).
Og da han døde, så fikk jeg (av min farmor) en gammel minnemynt (med bilde av Eidsvollbygningen på) som min farfar visst hadde funnet en gang (sa min farmor).
Men ellers, så tror jeg ikke, at min farfar, hadde så mange ting (annet enn klær og briller).
At min farfars slektninger i Holmsbu, nok hadde båt.
(Min farfar hadde både en bror (Ragnar) som var fisker.
Og også en fetter (Olaf Arnestø) som var fisker (og som vel eide sin fiskebåt).
Noe sånt).
Og det kan ha vært sånn, at når/hvis min farfar besøkte sine slektninger, i Holmsbu.
(Noe jeg tror at han må ha gjort, for eksempel sommeren 1980.
For når vi kom hjem fra onkel Runar (som er sosialist) sin bil-ferie-tur, til Jugoslavia.
Så hadde jeg bestilt, et quartz-armbåndsur, på postordre (som muligens den første på Sand/Berger/Bergeråsen).
Og da var det låst, på Roksvold.
Men det hadde jeg tatt høyde for.
For jeg hadde tatt med meg, noen inne-dør-nøkler, som lå i min fars leilighet, i Hellinga 7B (på Bergeråsen).
For kjellervinduene på Roksvold, stod alltid åpne (de var skrudd på feil vei, når det gjaldt et vindu, for at det skulle være lett å hive ved-avkapp fra møbelfabrikken, ned i kjelleren, på bolighuset).
Så jeg slapp meg ned i kjelleren der.
(Det lå en vedhaug der.
Så man falt ikke noe særlig hardt.
For å si det sånn).
Og så låste jeg opp døra, som var, øverst i den bratte kjeller-trappa.
(Dette var et sjeldent nøkkel-slag.
Det var ikke åtte-nøkkel (som var det vanligste) husker jeg).
Og så gikk jeg inn i stua.
Og på spisestue-bordet (var det vel) så lå klokka.
(Reima var alt for vid, husker jeg.
Så selv om jeg strammet reima så mye som mulig.
Så slang klokka (som hadde stoppeklokke og alarm osv.) fælt rundt armen min.
Sånn som jeg husker det).
Og så gikk jeg ned til ved fest/forsamlings-lokalet Snippen der.
For der hadde min farmors søstre Margit og Anne (som var tvillinger) hytte.
(Litt nedafor Snippen).
Og da var min farmor, på utedassen der (eller noe lignende).
(Husker jeg).
Men min farfar var ikke der.
(Sånn som jeg husker det).
Jeg lurer på om han kan ha vært på besøk, hos sine brødre, i Støa/Holmsbu.
Noe sånt).
Og så har han kanskje sett, disse russerne, nede på Høyen/Krok, når han har blitt henta, av sine fisker-slektninger (eller av sine ungkars-brødre (Gunnar og Otto Bergstø) som vel også hadde båt).
Disse bygningene var visst eiet av Thorleif og Ingeborg (og jeg husker at min tremenning Anita (fra Lørenskog) en gang (på slutten av 80-tallet) hang rundt døråpningen, til et av de bakerste husene, så det var tydelig at hu liksom hørte til der):
PS 3.
Det kan virke som at disse også eier tomta, til forsamlingshuset Snippen (blant annet):
PS 4.
Anita sine foreldre bor visst nå i det gamle huset til Thorleif og Ingeborg (selv om Anita sine foreldre, bodde i Lørenskog (de var naboene til min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ og dem) på 80/90-tallet):
PS 5.
Både Anita og de og Øystein og de har visst flytta fra Marcus Thranes vei (på Hanaborg, i Lørenskog):
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
Det her er fra gammel grunnbok:
PS 8.
Sandsveien (hvor min spionjeger-grandonkel bodde).
Det er forresten den samme veien, hvor han Helge Høvik (het han vel) som drepte hele familien sin (under pandemien) bodde.
Disse bodde et par hundre meter nærmere fylkesveien (eller riksveien som den ble kalt i PS2).
Og min fars vel siste nybygg-prosjekt (noen rekkehus, som lå rett over veien for huset til Høvik-familien).
Det var også i Sandsveien.
(Min fars første nybygg-prosjekt var vel huset til hans yngste bror Runar, i Son (på 80-tallet).
Så min far har vel bare hatt to nybygg-prosjekt (i tillegg til oppussings-prosjekt i vannsengbutikk-bygget i Tordenskioldsgate, i Drammen).
Såvidt meg bekjent).
Og min far tvang meg, mer eller mindre (på sin ordknappe måte) til å være med, å bygge, i Sandsveien (det var snakk om å spikre panel, på stue-veggene, i en av boligene).
Dette var sommeren 1991.
Da jeg egentlig skulle ha sommerferie, fra jobbing, på Matland/OBS Triaden.
(Jeg dro med min yngre ‘Oslo-halvbror’ Axel, til mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvold (på Sand) hvor min farmor (og lillesøster Pia) bodde, på den tida.
