Min mormors grandonkel mente visst, at det var Danmark som hadde bevisbyrden, når det gjaldt hvem som hadde retten til Øst-Grønland (fra Gula Tidend 2. juli 1931):
Min mormors grandonkel døde visst, samme år som artikkelen overfor ble publisert (nemlig i 1931) så han fikk visst ikke blitt med på å stemme, angående hvem som skulle få Øst-Grønland (Norge eller Danmark):
(Jeg gikk økonomi-linja (dataøkononom) og hadde også matte valgfag.
Og derfor fikk jeg generell studiekompetanse).
Og muligens fordi at jeg kom inn på NHI.
Så fikk jeg en gave av min danskfødte mormor Ingeborg.
(Som min lillesøster Pia overrakte meg).
Dette var etter at min far solgte ‘min’ Bergeråsen-leilighet (hvor han tvang meg til å bo aleine fra jeg var ni år).
Så dette var hos min farmor (Ågot Mogan Olsen) på Sand/Roksvold.
Pia hadde vært på et feriebesøk, hos vår mormor (som da bodde i Stavern).
(Dette var antagelig etter at hu kom tilbake fra Spania-ferie med Cecilie Hyde, sommeren 1989.
Jeg jobba vel heltid hele denne sommeren (på CC Storkjøp, i Drammen).
Minus en uke (i slutten av juni) da jeg var i Brighton).
Og hadde med foto-samlingen etter min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm (som var dansk forsvarssjef).
Og jeg husker også at et brev fra danskekongen, lå blant bildene (kongen hadde ikke tid til å komme i min tippoldefar sin bursdag).
Og siden at Didrik Nyholm var barnløs.
Så lå også hans memoarer (skrevet med sirlig skrift) sammen med tingene etter min tippoldefar.
Men jeg tok ikke med disse dokumentene til min studenthybel (på Abildsø).
Dette lot jeg ligge i en reol-skuff (som jeg fikk lov til å dispoenere, av min farmor).
Men min far sa (under et av mine helge/feriebesøk, på Sand/Roksvold, på begynnelsen av 90-tallet).
At min mormor hadde ytret et ønske, om å få tilbake disse papirene/fotografiene (som lå i en svart/gammel/fin skinn-dokument-mappe).
(Selv om jeg i mellomtiden hadde gitt bort noen av fotografiene til min yngre halvbror Axel (som var med på feriebesøk til min farmor og Pia) sommeren 1991.
Og det var også sånn, at jeg (i 1993 eller 1994) tok med brevet fra danskekongen inn til Oslo (for det hadde jeg på et tidspunkt lagt i et førstedagsbrev-album, som nå ligger hos City Self-Storage)).
Og så vet jeg ikke hva som skjedde med memoarene til Didrik Nyholm.
(Om min far ga de til min mormor.
Eller ikke).
Og jeg har også blitt ranet, for arv, etter min mormor.
Didrik Nyholm (min mormors grandonkel som døde barnløs) skrev visst en bok (på fransk) som het: ‘Le tribunal mondial’.
(Om en verdensdomstol.
Lignende av den (i Haag) som han seinere ble medlem av.
Da den domstolen var ny).
Og det er mulig, at det var det manuskriptet (til den nevnte boka) som jeg fikk.
(Muligens i tillegg til et memoar-skriv.
For eksempel).
Dette var snakk om ark (muligens linjerte) som det var skrevet på, med penn.
Men skriften var veldig sirlig.
Og jeg skjønte håndskriften, på brevet/kortet, fra danskekongen (til min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm).
Men skriften til Didrik Nyholm skjønte jeg ikke så mye av.
(Selv om jeg mener å huske, at det stod: ‘Cairo’, på en av de første sidene.
Noe sånt.
Men jeg er veldig vestlig.
Så jeg synes at sånne ting, fra østen/orienten.
Er litt kleine.
Som de sier).
Men det kan ha vært sånn, at dette var noe, som var skrevet på fransk.
(Tenker jeg nå).
Og at det var derfor jeg ikke skjønte noe særlig, da jeg prøvde å lese dette.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det kan ha vært sånn, at jeg hadde også hadde litt ferie, i juli-måned, i 1989.
(Det het seg på den tida, at man skulle ha tre uker ferie.
Mener jeg å huske).
For jeg mener å huske, at jeg også var i Stavern (på ferie-besøk hos min mormor Ingeborg) sommeren 1989.
(Jeg pleide å være der hver sommer, på den tida.
Husker jeg).
Men dette var nok, i begynnelsen/midten av juli.
(Mens Pia fortsatt var i Spania.
For å si det sånn).
Og så har Pia også dratt ned til Stavern.
Men det var muligens i august-måned.
(For å si det sånn).
Hvis ikke det var sånn, at Pia var i Stavern, før hu dro til Spania.
(For eksempel i pinse-ferien.
Eller noe lignende).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Min mormors grandonkel ble nominert til fredprisen (av dansken Axel Møller) men dødsåret er feil (det står 1941, men det riktige skal være 1931, ifølge Wikipedia osv.):
Didrik Nyholm sin far (min tipptippoldefar L. C. ‘Lykke-Per’ Nyholm) fant visst ut at det fantes ‘bispe-fengsler’ (hvor klosteret hadde hatt fanger) under stuene hans, etter at han kjøpte Bangsbo (Vendsyssel/Frederikshavn/Nord-Jylland sin festning, hvor det nå er museum, hvor jeg var og kikket, i 2015):
Det lurer jeg på, om er hennes søster Randi (som gikk i samme klasse som oss, det nevnte skoleåret).
(Noe sånt).
Eller om det er Irene Lippert (lurte jeg først på) som har gjort noe håret.
Men det er vel helst Randi (Line Nilsen sin høye/pene venninne, som jeg dansa med, på klassefesten (på et lokale i Svelvik) skoleåret 1987/88).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Hu som sitter til venstre for Inger Espelien.
Det er nok Tanya Brekke Voss.
(Hvis jeg skulle tippe).
Jeg lurte først på om det var Jeanette Oulie (som jeg har lurt på om er Tanya sin halvsøster).
Men Jeanette hadde en litt mindre ‘firkanta’/skarp frisyre.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Jeg kan ikke huske, at det var Ti i skuddet, i Svelvik.
Men jeg var og så på Flåklypa-filmen (i Svelvik) en gang, mens jeg fortsatt gikk på Berger skole, vel.
(Dette var den andre gangen jeg så denne filmen.
For min mor dro med min lillesøster Pia og meg, for å se denne filmen, på midten av 70-tallet (på Munken kino) i Larvik.
Husker jeg).
Og da måtte jeg sitte, i trappa der (ved siden av stolene) husker jeg.
Og etter det, så var jeg vel ikke noe særlig på den kinoen.
(For å si det sånn).
Så det var vel kanskje sånn, at jeg så for meg, at jeg måtte sitte i trappa der igjen.
(Noe sånt).
Og dessuten, så hadde jeg på den her tida, fått min ‘demon-aktige’ Lørenskog-tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen inn i livet mitt (via vår felles kamerat Kjetil Holshagen).
Og Øystein hadde hver helg med seg, en haug av nye filmer og dataspill (pirat-kopier) til meg/Kjetil.
Så det er mulig, at jeg syntes, at ‘Ti i skuddet’ var litt kjedelig, på den her tida.
Og jeg dreiv også og ‘førte inn’ min morfar Johannes (som døde et par år tidligere) sin bok: ‘Mannen i skogen’, på skrivemaskin (på oppdrag fra min mormor Ingeborg) dette halvåret (høsten 1987).
Så det er mulig, at jeg hadde nok annet å drive med.
Jeg var en tid, veldig fan, av ‘Ti i skuddet’.
Men det var mer da jeg gikk på barneskolen.
(Sånn som jeg husker det).
Og så ble jeg mer fan av Radio 1, mens jeg gikk på ungdomsskolen.
(Noe sånt).
Og mens jeg gikk på videregående, så fikk vi Super Channel.
Og de spilte den videoen: ‘What have I done to deserve this’ (som er nevnt overfor) med Pet Shop Boys, mener jeg å huske.
(For Super Channel viste musikkvideoer, noen minutter/timer på ettermiddagen og også på kvelden.
Mener jeg å huske).
Og dette var vel, på den tida, som vi fikk Super Channel.
(Noe sånt).
Så ‘Ti i skuddet-tida’ var litt sånn: ‘That was then, this is now’ (som en Øystein sine filmer het).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Nå er det sånn.
At jeg ikke husker hu Line Uglum så godt.
Fra det Svelvik-diskoteket (hvor forresten Tanya Brekke Voss også var) i 1995.
Men det var sånn.
At Line Uglum sin storesøster Heidi også gikk, i den nevnte handel og kontor-klassen, på Sande videregående (skoleåret 1987/88).
Og Snorre Skaug fortalte også en historie, om Heidi Uglum.
(Av en eller annen grunn).
Og det var, at hu hadde fått hengepupper allerede, selv om hu fortsatt var i tenårene.
Men i trynet så hadde ikke Heidi Uglum noen lignende problemer.
(Sånn som jeg husker det).
Og hu jenta, som har øya igjen, på bildet overfor.
Hu ligner litt, på Heidi Uglum.
(Må jeg si).
Så jeg lurer på om det er Heidi Uglum sin lillesøster Line Uglum.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Det at Heidi Uglum hadde hengepupper allerede som tenåring.
(Hvis det var sant).
Det kan ha vært sånn.
At hvis Heidi Uglum var lesbisk.
Så pleier visst de, å noen ganger banke puppa sine.
(Det er vel derfor lesber kalles: ‘Flatbankere’.
For å si det sånn).
Og jeg lurer på om lesber også liksom ruller inn puppene sine.
(Noe sånt).
Og det er hvis de prøver å se ut som mannfolk.
(De har kanskje på seg skjorte og vest.
For eksempel).
Og da ødlegger det, for deres ‘macho-image’ hvis de har noen pupper, som liksom strutter, under skjorta.
Så derfor er det visst sånn, at lesber (mer eller mindre) ruller inn puppene sine (noen ganger).
(For å få mer drag, på det samme kjønn.
Hadde jeg nær sagt).
Og sånn var det, med Cecilie Hyde (som gikk i parallell-klassen min, på ungdomsskolen).
Hu ble seinere venninne med min lillesøster Pia.
Og en annen av Pia sine venninner (Lill-Beathe Bjerkholt f. Nilsen).
Hu sa (studieåret 1989/90, på Grønland, i Oslo) at Cecilie Hyde ikke hadde pupper men derimot patter.
Og Pia sa i 1993 (til min mor (og meg)) at Cecilie Hyde nok var lesbisk.
Så Cecilie Hyde, hadde muligens noen lignende pupper av Heidi Uglum.
(Jeg så Cecilie Hyde sine pupper.
En gang som hu (og Pia) lå over hos meg, i Leirfaret 4B (på Bergeråsen) skoleåret 1988/89.
Men Heidi Uglum sine pupper har jeg aldri sett.
Så det er mulig at Snorre Skaug tulla, og mente Cecilie Hyde sine pupper.
For de så litt deformerte ut (må jeg si) skoleåret 1988/89.
Sånn som jeg husker det.
Og en gang som min yngre halvbror Axel og jeg, var på byen, rundt årtusenskiftet.
Så ble vi med ei dame hjem, på nachspiel.
Og da ble Axel og hu dama plutselig borte.
Og da gikk jeg rundt og så litt der.
(For jeg lurte på hvor de blei av).
Og da gikk jeg inn på feil rom.
Og da var Heidi Uglum (eller ei som ligna) der.
Og hu lå i en dobbelseng, i lag med ei venninne.
Og da jeg gløtta inn døra der (for å se etter Axel).
Så gikk hu toppløs bort til en vask (eller noe) for å spy (var det vel).
Og hu hadde ikke hengepupper.
Sånn som jeg husker det.
Men det var kanskje bare ei som ligna.
Det ville jo være litt rart, hvis Axel og jeg, tilfeldigvis havna på nachspiel, der Heidi Uglum bodde (i Oslo).
Nei, Heidi Uglum har vel bare bodd i Svelvik (såvidt meg bekjent).
Så jeg har fortsatt juryen litt ute, når det gjelder Heidi Uglum sine pupper.
Men Cecilie Hyde er/var nok lesbe/flatbanker.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Det er vel også sånn, at han med det svære/firkanta huet, på bakerste rad, er min tidligere klassekamerat/plageånd (fra Svelvik ungdomsskole) Odd Einar Pettersen.
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor)
PS 17.
Odd Einar er vel forresten høyere.
(Når jeg tenker på det).
Så ‘firkant-huet’ er kanskje gutte-jenta Gro-Marit Fjellner.
(Tenker jeg nå).
Hu fortalte forresten, en slags ‘Snorre Skaug-historie’, skoleåret 1987/88.
(Hu gikk også i nevnte handel og kontor-klassen.
For å si det sånn).
Og det var om Line Nilsen (som også gikk i den samme klassen).
Line Nilsen (som var på do, eller noe, da Gro-Marit fortalte dette).
Hu hadde visst vært med på en slalomtur til Hemsedal (fortalte Gro-Marit).
Og så hadde Line Nilsen smurt kjempemye Nivea på leppene sine.
(Før hu skulle sette utfor bakken).
Sånn at leppene hennes så helt hvite ut, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Jeg husker forresten noen episoder om ‘Ti i skuddet’.
(Som jeg vel har skrevet om i ‘Min Bok’).
En gang (dette var i sommerferien) så var min yngre fetter Ove, min yngre kusine Heidi, min lillesøster Pia og meg, på Roksvold (hvor min fars foreldre bodde) på Sand.
Og det er mulig at Ove hadde med seg en slags ‘ghetto-blaster’.
(For Ove og de, hadde liksom sitt eget rom, på Roksvold.
Det ytterste rommet (det tidligere rommet til min far og hans yngre bror Håkon).
Og når alle var der, så fikk de vel enda et rom (før min farfar døde, så fikk de vel da Runar sitt gutterom, og etter at min farfar døde, så fikk de da ‘the master bedroom’ (som britene sier) for da flytta min farmor inn på Runar sitt gutterom)).
Og plutselig så var det en ny sang, på ‘Ti i skuddet’ (husker jeg).
Og det var Mike Oldfield med: ‘Moonlight shadow’.
Og denne sangen tok vi vel opp, og hørte på også etter sendingen.
(Noe sånt).
Og det står på Wikipedia at den sangen kom ut i mai 1983.
Så dette var kanskje i juni/juli, i 1983.
(Noen uker før jeg begynte på ungdomsskolen.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Noen uker før.
Så var det reunion.
For vi var på leirskole (Barnas gård) høsten 1982.
Og da var vi på leirskole sammen med en klasse fra Grunerløkka.
Og våren 1983, så skulle den klassen besøke oss, på Berger.
Og da skulle det være danse-konkurranse (hadde noen bestemt).
Og Ditlev Castellan (i klassen) fikk ansvaret for danse-konkurransen.
(Sånn som jeg husker det).
Og han visste, at jeg disponerte en hel leilighet, med stereo-anlegg og det hele.
Så han spurte meg, om jeg kunne ta opp en sang, som het: ‘Puttin’ on Ritz’ (med Taco).
Og den sangen tok jeg vel opp, fra ‘Ti i skuddet’.
(For å si det sånn).
Og så ba de meg sette på den kassetten (når de skulle ha danse-konkurranse).
Og så skulle de ha del to, av danse-konkurransen.
Og da ba de meg plutselig om å sette på en annen/ny sang.
Men jeg hadde bare tatt opp den sangen som Ditlev ba meg om å ta opp.
(For jeg hadde vel brukt, en ny opptaks-kassett.
Og det var egentlig Ditlev som skulle arrangere denne danse-konkurransen.
For å si det sånn).
Og da var det ei fra Grunerløkka (muligens Rita Valee, som døde i en togulykke (på Sande stasjon, i nabo-kommunen vår) noen år seinere).
Som sa, at bare spol tilbake, og spill den samme sangen igjen.
Og det skjedde, et par ganger.
Jeg foreslo først (siden at Ditlev visst ikke hadde med seg noe musikk).
At vi kunne se gjennom skolen sin plate-samling.
For det var kanskje noen av skolen sine 30-40 plater (eller hva det var) som kunne brukes, som danse-konkurranse-musikk.
(Tenkte jeg).
Men det var det visst ingen som hadde tålmodighet til.
(Kunne det virke som).
Så det ble til, at jentene (det var vel for det meste Grunerløkka-jentene som var med i denne konkurransen) dansa til Taco-sangen, noe sånt som tre ganger.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Det var også sånn.
At en ferie.
Så var Pia og jeg, på besøk hos Ove og de, i Son.
Og da hørte vi igjen på ‘Ti i skuddet’.
(Husker jeg).
Og den nye sangen: ‘Wake me up before you go-go’ med Wham, ble spilt på programmet.
Og jeg var Wham-fan.
(Det var ingen som skjønte at Wham-gutta var homo.
For Pepsi og Shirley var med i alle musikk-videoene.
For å si det sånn).
Men den nye Wham-sangen syntes jeg ikke, at var så kul, som deres tidligere sanger ‘Club Tropicana’ og ‘Young Guns’ (husker jeg).
Så etter dette, så var jeg ikke så Wham-fan lenger.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Det står på Wikipedia, at ‘Wake me up before you go-go’ kom ut i mai 1984.
Så i juni/juli 1984, så var visst Pia og jeg, på besøk hos Ove (og de) i Son (i huset som min far bygde for dem der).
(For å si det sånn).
Men det var ikke så kult.
For de skrøyt av (på begynnelsen av 80-tallet) at de skulle ha svømme-basseng.
Men for å spare penger, så ville min fars yngre bror Runar støpe svømme-bassenget selv.
Og det svømme-bassenget var ikke ferdig, før i 1996.
(De hadde en slags ‘innvielses-seanse’ (slekts-stevne) for svømme-bassenget, i romjula 1996.
Mener jeg å huske).
Og et bordtennis-bord (som de også skrøyt av, på begynnelsen av 80-tallet, at de skulle få seg der).
Det hadde de heller ikke fått kjøpt seg/ordnet plass til.
(Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Nå husker jeg det med: ‘Moonlight shadow’.
(Sommeren 1983).
Det var sånn, at den sangen var nykommer.
Men det var også sånn, at den sangen kom på førsteplass.
Så derfor ble den spilt to ganger.
Så det var vel ikke sånn, at vi (Ove) tok opp den sangen.
Men jeg begynte likevel å digge den sangen litt.
(Selv om den sangen kanskje var litt kjedelig/gammeldags.
I forhold til mange av de andre ‘Ti i skuddet’-sangene.
(Noen år etter at artikkelen overfor ble skrevet).
At min far, farfar og onkel, kjøpte en dyr høvel-maskin (fra Sverige) som kosta bortimot 100.000.
(Noe som var mye penger.
På den tida).
Og da kunne de begynne med, å produsere egne ferdig-varer.
(Det var køyesenger og kanesenger (blant annet).
Og på 80-tallet, så gikk de over til, å mest produsere vannsenger (etter at min far hadde vært i Amerika, og sett at det var populært der)).
Og min far ønsket å kutte ut ‘dissa elementene til Jensen’ (som han kalte trerammene, som de først lagde).
Og som sagt så gjort.
Min fars kontakt med Jensen (min farfar døde i 1984) gikk etterhvert mest ut på, å kjøpe vannseng-madrasser (som Jensen importerte fra Amerika) en eller to av gangen (fra Jensen sine resepsjons-damer, må det vel ha vært).
Men man kan kanskje si, at min farfar hadde skutt gullfuglen.
For han hadde jo, en kontrakt, med Jensen Møbler, om å være ene-leverandør, av trerammer (elementer).
(Noe jeg har blogget om tidligere.
Dette har det til og med stått om i en avis (på ‘Bokhylla’).
For å si det sånn).
Og Jensen-madrassene har jo blir mer og mer kjent, i årenes løp.
Og de har jo blitt solgt på Harrods (og har godt rykte, hos overklassen/eliten i England) osv.
Så min far og de, hadde egentlig skutt gullfuglen.
(Må man vel si).
Men de prøvde så istedet, å liksom slå Ikea.
Noe som var lettere sagt enn gjort.
Og nå er det bilverksted der.
(For å si det sånn).
Og min far er kanskje bitter, når han tenker på, hvordan det kunne ha vært.
(Hvis de/vi hadde fortsatt med, å produsere madrasse-deler for Jensen).
Og jeg har muligens en slags rett (som eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar) på å produsere madrasse-trerammer, for Jensen Møbler (som nå er eiet av svenske Hilding Anders).
(Noe jeg muligens burde fått en erstatning for.
Hvis Jensen og min far, og har drevet med noe slags ‘ruskomsnusk’/kameraderi.
For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at Øivind døde (etter å ha delvis pensjonert seg, i noen få år).
Og min far og Håkon fikk for seg, at de også skulle bygge hus.
Og onkel Håkon skada da armen, i en bilulykke, på Mosseveien, mens de dreiv bygde hus, for sin yngre bror Runar (som er tannlege) i Son (på den tida, som min farfar var litt redusert, etter å ha fått slag).
Og min far ble stjålet (må man vel si) av Humblen/Snoghøj-familien (som også stjal min lillesøster Pia) i 1980.
(Disse bodde i Havnehagen 32 (et steinkast unna Strømm Trevare-leiligheten til min far) på Bergeråsen.
For å si det sånn.
Min far hadde kjørt i fjellveggen, på vei hjem fra Håkon og Tone sitt bryllup (på midten av 70-tallet).
Og min far var muligens litt preget av dette.
For han gikk på piller (mot smerter i ryggen).
Som han sa).
Og på midten av 80-tallet, så åpnet min far og Haldis Humblen, den første vannsengbutikken, i Drammen.
(Og seinere ble det en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).
Og det var da sånn, at onkel Håkon (og også noen ganger min far) dreiv og pusla litt (må man vel nesten si) nede på verkstedet (som de kalte det).
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
Men noen full drift, kunne man vel nesten ikke si, at de hadde.
Siden at Håkon var delvis invalid (etter den nevnte bilulykken).
Men han hadde vel riktignok en eller flere ansatte (i perioder).
(Sånn som jeg husker det).
Så litt drift var det der (på begynnelsen av 90-tallet) for å si det sånn.
(Det var vel da snakk om vannseng-produksjon.
For å si det sånn).
Og min far startet da (på begynnelsen av 90-tallet) et byggeprosjekt (uten Håkon) i Sandsveien (ovenfor det huset, hvor en ved navn Høvik, drepte hele sin familie, under pandemien).
Og på midten av 90-tallet (sommeren 1996) så var jeg innom der.
(Min far og farfar (og meg) bestemte i et slektsråd (på begynnelsen av 80-tallet) at jeg skulle jobbe, i næringslivet, i Oslo-gryta.
Og jeg har også frigjort meg litt, fra min far (som jeg har en omsorgssvikt-sak mot) ved å få meg mitt eget familienummer (noe studenter visst ikke pleier å ha) i 1990 (etter å ha kontaktet Folkeregisteret)).
Og da (sommeren 1996) så var det noen ukjente folk (som bygde kjøkken) som dreiv og leide der (husker jeg).
Og min farmor hadde visst istedet fått seg et rom, på sykehjemmet i Svelvik (en drøy halv-mil lenger nord).
Og huset og verkstedet (som jeg har en slags hevd (odel) på, som eldste sønn av eldste sønn).
Det fikk ikke jeg da nøkkelen til.
(Av en eller annen grunn.
Jeg disponerte et par skuffer, i stue-reolen der (og jeg hadde et eget skrivebord, på ‘bolighus-kontoret’, hvor min farmor forresten hadde en stor fryseboks).
Og jeg spiste middag der, nesten hver dag (etter skolen) fra høsten 1979 til høsten 1989.
Siden at min mor bodde i Larvik.
For å si det sånn).
Og Runar arvet huset.
(Og solgte det ut av slekta).
Og noe lignende skjedde med verkstedet.
Og et jorde (hvor min far pleide å bygge båter, og hvor de etterhvert måtte ha råvare-plankene (under presenninger)) har blitt bebygget, av Jensen Møbler (som nå er svensk-eiet).
(På den tida avis-artikkelen ble skrevet.
Så holdt Jensen Møbler til i Svelvik (ved starten av Svelvik-strømmen).
Men tidligere Svelvik kommune, gjorde om nabo-eiendommene (som min farmor mente at var våre) til industriområde.
Og Jensen Møbler flytta til Sand (et par tiår etter min far og de).
Og Jensen Møbler har breia seg mer og mer der, i årenes løp.
Og de har ødelagt dette stedet (som man vel må si om, at tidligere var idyllisk).
(Det var nesten, som huset på prærien der, på 70/80-tallet.
Det var gresshoppe-spill (fra det nevnte jordet) om sommeren, osv.
Og nå kan ikke stedet nevnes nesten (på grunn av Jensen sitt enorme (og stygge) fabrikk-bygg).
Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var forresten min far, som var den første (ihvertfall i tidligere Svelvik kommune) som importerte vannseng-madrasser, fra USA.
(Sånn som jeg husker det).
Så Jensen Møbler var noen slags hermegåser.
(Må man vel si).
De flytta til Sand, X antall år etter oss.
Og de begynte med vannsenger, X antall år etter oss.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Når det gjaldt utvalget, i min far og Haldis Humblen (og hennes sønn Jan Snoghøj) sine vannseng-butikker.
Så var det sånn (på andre halvdel av 80-tallet) at de hadde en del fancy vannsenger, med innebygget radio (og med stoff/trekk, som om det var en sofa) osv.
(Sånn som jeg husker det).
Og som et budsjett-alternativ (og for de som ville ha vannseng i heltre) så hadde de vannsenger laget av Strømm Trevare (på Sand) da.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og det var sånn, at jeg var forlover, for min tidligere klassekamerat (fra Gjerdes videregående i Drammen) Magne Winnem, sommeren 1993.
Og han ville absolutt kjøpe en seng, av min far og Haldis.
(Selv om jeg hadde brutt med de (på grunn av omsorgssvikt-saken, som jeg seinere har startet).
For å si det sånn).
Og da (dette må vel ha vært sommeren/høsten 1993).
Så hadde min far og Haldis kun vanlige senger.
(Sånn som jeg husker det).
Vannsenger var ikke lenger på moten.
Og driften i butikken på Billingstadsletta, hadde opphørt.
Og hva Håkon dreiv med (i 1993) det kan man kanskje lure på.
Hm.
Men det var sånn, en sommer (muligens sommeren 1990).
At jeg hjalp Håkon, med å male en hytte (pluss noe snekker-arbeid som måtte gjøres på hytta) i Sande (ganske nærme grensen til tidligere Svelvik kommune/Berger).
(Husker jeg).
Så Håkon kunne også drive med, forefallende handverker/snekker-arbeid.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Min farfar Øivind, finnes det vel ikke så mange bilder av.
Så det var litt artig, at han dukka opp, på ‘Bokhylla’.
Da han ble delvis pensjonert (på slutten av 70-tallet).
Så pleide han å chatte litt med meg.
Etter at jeg hadde vært på skolen (Berger skole).
(For jeg pleide å spise middag, på Sand/Roksvold, etter skolen.
Siden at min mor bodde i Larvik.
Og jeg var også ‘stand-by’.
I tilfelle at min far (og Håkon) trengte noe hjelp, nede på verkstedet.
Eller (noe som skjedde ganske ofte) at min far trengte hjelp, til å levere senger, i Oslo og omegn).
Og min farfar sa blant annet (da var vel også min far der, i en pause fra arbeidet).
At hydrogenbomba (var det vel) ikke virka.
Og man kan kanskje ikke se bort fra, at min farfar, kan ha hatt noe slags ‘inside information’.
For min farfars yngre bror Gunnar Bergstø.
Han var elev av Henrik Sørensen.
Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) så prøvde jeg å gi min far en ny sjanse (litt styrt av politiet (må man vel si) siden at de nektet å etterforske mordforsøk mot meg, osv.).
(Før min far begynte å bølle-ringe (noe jeg anmeldte til politiet i Drammen).
For å si det sånn).
Og da sa min far, at jeg måtte ringe min grandonkel Idar Sandersen (min farfars yngste bror) på Bergstø i/ved Holmsbu (hvor min farfar var fra).
(Om slektsforskning).
Og da sa Idar Sandersen at Henrik Sørensen hadde vært gjest der.
(På Bergstø.
Hvor de da hadde ‘åpen heim’ (et ordspill på Oppenheimer?)).
Og det var fordi, at Henrik Sørensen var en av naboene (mer eller mindre).
For Henrik Sørensen var liksom en slags høvding, for en kunstner-koloni, som holdt til i Holmsbu (om sommerne).
Og Henrik Sørensen var også en av bakmennene, når det gjaldt den såkalte: ‘Skaugum-sammensvergelsen’.
Henrik Sørensen ville at alle kriger skulle ta slutt.
Og han kan kanskje ha diktet opp atombomben, og så fått hjelp til å starte en konspirasjon, som skulle skremme folk/land, fra å starte kriger.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jensen møbler/madrasser og Strømm Trevareindustri (som min farfar grunnla i 1947, sammen med en Philip Eastwood) ble ofte nevnt i samme setning (fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972):
Min farfar levde under et slags åk, om at driften skulle være til minst mulig sjenanse for nabolaget (men dette kravet, har visst Jensen (som bygde på nabo-tomtene) klart å slippe unna, på en eller annen måte):
PS 14.
Mer om ‘Skaugum-sammensvergelsen’ (fra Røyken og Hurums Avis 12. august 2021):
Så fortalte forresten min mor meg, om en, som hadde falt ned i en hval (gjennom pustehullet).
(Noe sånt).
Og det kan muligens ha vært min tipptipptippoldefar Carl Peter Holbøll.
(Tenker jeg nå).
For han (og en sønn) var med skipet Balder, som gikk (som det siste skipet det året) fra Danmark til Grønland.
Og skipet forliste.
Og ingen ble sett igjen.
(Selv om noen visst hadde sett vraket av skipet (som fortsatt seilte).
Litt nærmere Canada).
Og han kan da kanskje ha prøvd å komme seg bort fra et isflak, ved å ri på en hval.
Og så har han falt nedi hvalen.
Og så blitt spruta ut igjen.
Og så forsvant han ned til de dypvannsfiskene (holbøllsjødjevlene) som er oppkalt etter han.
(Noe sånt).
Noen eskimoer hadde visst sett, et telt, på et isflak.
Så det er mulig, at det med hvalen, var noe slektningene i Danmark, fabla om (mens de venta på å få retten der, til å lage en dødsattest, sånn at de kunne få sin arv).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er visst noen ganger mulig å bruke en hval som taxi (fra Nordmanden 30. august 1898):
Det er mulig, at dette med Carl Peter Holbøll var det, som min farmor Ågot ‘babla’ om, i 1979 (eller om det var i 1980).
For det var jo muligens sånn.
At min farmors forfedre (på morssiden) liksom var fraggler.
(Fraxinetum-saracenere.
Som ble eskimoer, vikinger og/eller indianere.
I Vinland/Markland/Canada/Amerika.
For å si det sånn).
Og det min farmor sa (til meg, som egentlig ikke ville høre noe annet, enn at vi var norske, etter at min mor noen år før, hadde fortalt meg, at jeg (og min lillesøster Pia) var kvart danske, siden at vi hadde en danskfødt mormor).
Min farmor sa (som jeg har blogget om flere ganger tidligere).
At ‘de’ (hu mente vel sin mor sine forfedre, hvis jeg skulle tippe) hadde bodd i Canada, siden vikingtiden (var det vel hu mente).
Og hu sa også, at: ‘Indianerne var så slemme, de gravde ned folk, sånn at bare huet stakk opp’.
Det er det jeg lurer på, om kan ha vært om min tipptipptippoldefar (på morssiden) Carl Peter Holbøll.
For han kan ha kommet seg så langt som til Canada (på isflak) etter forliset.
(Noen så den halvt sprengte skuta Balder (noen tønner med krutt hadde eksplodert) litt utafor kysten av Canada.
Noe sånt).
Og så har kanskje ‘fragglene’ funnet han.
Og så kommer det min mor sa inn.
(Nemlig at hu sa (da jeg var 4-5 år gammel) at det var en som hadde falt ned i pustehullet til en hval).
Så ‘fragglene’ kan ha stappa min tipptipptippoldefar Carl Peter Holbøll inni en hval (sånn at bare huet stakk opp).
For å liksom hjelpe han hjem (til Grønland eller Danmark).
(Noe sånt).
Det kan ha vært sånn, at alle folka ble blåst av skipet Balder.
Sånn at de ikke fikk med seg noe på isen.
Men at de måtte bruke døde passasjerer (som hadde fryst ihjel) som le-vegger, osv.
Og da ville kanskje ‘fragglene’ blitt sure.
Og det kan ha vært min tipptipptippoldefar som sprengte skipet.
Eller kanskje mer sannsynlig hans sønn.
For som jeg har blogget om tidligere.
Så hadde sønnen vært krigsfange, i Nord-Tyskland, etter at en dansk kaptein (i han koran-brenneren sin slekt, Paludan) hadde driti seg ut (i slaget om Eckernförde fjord).
Og disse krigsfangene hadde blitt spytta på, osv.
(I nærheten av Kiel.
Var det vel).
Så sønnen kan ha vært suicidal, og sprengt skipet.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Det er kanskje derfor, at min tipptipptippoldefar Carl Peter Holbøll, fikk arten holbøllsjødjevel (Krøyer’s deep sea angler fish aka. Ceratias holboelli) oppkalt etter seg.
For disse dyphavsfiskene er sånn, at hunnen er mye større, enn hannen.
Og hannen lever, som en slags parasitt, på hunnen.
Og sånn var det kanskje også, med Carl Peter Holbøll og den nevnte hvalen, da.
Og så hadde dette vært sånn halvveis kjent (uten å komme i noen bøker).
Og så har min tipptipptippoldefar etterhvert fått denne fiske-arten oppkalt etter seg.
Selv om det selvfølgelig kan ha vært en annen grunn og.
Min tipptipptippoldefar pleide visst å sende plukkede vekster og døde dyr/fisker, fra Grønland til Danmark.
(Da han var inspektør for Grønland.
For å si det sånn).
Så det er mulig, at min tipptipptippoldefar, fant en sånn sjødjevel-fisk (de kommer visst noen ganger opp til overflaten, i forbindelse med at de dør, osv.).
Og så har han muligens sendt en sånn fisk, til noen forskere/vitenskapsmenn, i København, da.
Når det gjelder min tipptipptippoldefar Carl Peter Holbøll.
Så var det forresten sånn, at hans farfar (blir det vel) Peter Rasmussen aka. Peter Holbøll.
Han hadde visst (som gutt) rømt hjemmefra.
(Ifølge boken: ‘Tre generationer af slægten Holbøll’).
Og så hadde han visst blitt ansatt som gartner, på Gram slott (som nå er eiet av norske Rema/Reitan-gruppen) av en grevinne (som var kjent som: ‘Den onde grevinne’) med navn Anne Sophie Schack f. Rantzau.
Og det er jo som noe, som Anne Kath. Hærland ville ha ledd av.
(Må man vel si).
Hvorfor skulle grevinnen ansette en ‘random’ gutt som hadde rømt hjemmefra.
Nei, dette kan muligens ha vært grevinnen sin hemmelige sønn (har jeg tenkt).
(Født utenfor ekteskap muligens.
Ektemannen (Hans Schack) døde visst på cirka den samme tida, som gutten ble født.
Noe sånt).
Og han gutten (min 5 x tipp-oldefar) fikk seinere jobb, på Frydenlund slott (i København).
Og sønnen (min 4 x tipp-oldefar var han som planla utformingen av Botanisk Have i København og Botanisk Hage på Tøyen).
Hvis jeg har forstått min farmor Ågot (som døde i 2001) riktig.
Så er Anita sin mormor Ingeborg etterkommer av både Rollag-røvere og gnomedøler (fra Markland/Vinland/Grønland).
(Noe sånt).
Det er kanskje derfor at Anita sin tante (moster) Reidun Andersen f. Zachariassen heller ønsket å adoptere Øystein ‘Koreagutten’ Andersen (sammen med sin ektemann Kai).
(Enn å få barn selv).
Siden at de fra Grønland/Gnomedal, muligens er litt innavla.
(Etter å ha bodd der (i små bygder, telt-leire eller huler) i mange hundre år.
For å si det sånn).
Og min farmor (og min fars yngre bror Håkon) hadde nerveproblemer.
Husker jeg at min filletante Tone Olsen f. Løff sa, i min yngre fetter Tommy (hennes og Håkon sin sønn) sitt bryllyp, i Fredrikstad, i 2002.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Håkon sa forresten, en gang på første halvdel av 90-tallet.
At jeg var tøffere, enn han og min far (og de).
(Så jeg måtte kjefte, på de som skyldte vårt slektsfirma (Strømm Trevare) penger.
Mente Håkon).
Så det kan kanskje ha vært sånn, at jeg ble forbytta som barn.
(Har jeg seinere tenkt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det her er Anita sin mormor (Ingeborg Zachariassen f. Mogan):
Så var det sånn, at min farmor (Ågot) som jeg spiste middag hos, hver dag, etter skolen (fra høsten 1979).
Hu var med i et slags nettverk av sladrekjærringer.
(For å si det sånn).
Og ei av sladrekjærringene (som fant ut at jeg var den eneste på Roksvold, som var eldste sønn av eldste sønn).
(Dette var en gang på første halvdel av 80-tallet.
Noe sånt).
Det lurer jeg på om kan ha vært Anita sin mormor Ingeborg Zachariassen (som da hadde fått seg hvitt hår).
Men det kan også ha vært min farmors venninne Signora Nerdrum (som sa dette) for eksempel.
(Siden at min mor skilte seg fra min far, og dro meg med, til Larvik (hvor jeg bodde fra 1973 til 1979).
Så hadde jeg delvis nok med, å bli kjent med mine slektninger på farssiden (etter at jeg flytta tilbake til Berger).
Men alle sladrekjærringene som besøkte min farmor.
De var jeg ikke like opptatt av (å bli kjent med).
Må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Anita sin morfar Thorleif Zachariassen.
Han har jeg nokså nylig blogget om.
For han var i Vi Menn (på slutten av 70-tallet) ettersom at han hadde sett masse russiske spioner (som prata i walkie talkier mens de lot som at de fiska) på Sand (hvor han bodde).
Og min farfar Øivind sa noe lignende (på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).
(Husker jeg).
Men min farfar mente at han hadde sett disse russiske spionene, nede på Krok/Høyen.
(Bortimot en kilometer nord for der Thorleif og Ingeborg Zachariassen bodde.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var kanskje litt urettferdig, av min farmor og hennes venninne, å si, at min farfar (Øivind) ikke var eldst.
For ingen av hans mange søsken (som bodde på slektsstedet Bergstø, i Holmsbu) fikk noen etterkommere (så min farfar hadde på en måte odelen der).
(Unntaket var Øivind sin bror Ragnar, som fikk et avkom/etterfølger.
Men det var ‘bare’ snakk om, ei gammel jomfru (må man vel kalle henne) ved navn Marit Olsen (som bodde på Rosenhof, i Oslo).
Og hu døde, for noen år siden.
Uten andre arvinger, enn min far (som egentlig hadde begynt å frasi seg arv (av en eller annen grunn) rundt 2005) og hans to brødre (Håkon og Runar).
Såvidt meg bekjent).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
A: Her mente Thorleif Zachariassen at det var russiske spioner.
B: Her mente min farfar (Øivind Olsen) at det var russiske spioner.
Anita sin sønn Kristian Røykås Marthinsen (Thorleif og Ingeborg sitt oldebarn) fikk forresten målpoeng, mot sitt hjemsted-lag (blir det vel) Lørenskog:
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Oppdatering/Fwd: Til Rollag bibliotek, angående Mogan-familien/Fwd: VS: Mogan Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 23. november 2024 kl. 01:40 Til: Rollag Bibliotek <Rollag.Bibliotek@rollag.kommune.no> Kopi: Soknepresten Rollag <soknepresten.rollag@rollag.kommune.no>, Rollag Bibliotek <Rollag.Bibliotek@rollag.kommune.no>, svelvik.menighet@svelvik.kirken.no, aaseb@rollag.kommune.no, Even Tråen <geiteskallin@gmail.com>, post <post@finkn.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, epost@nito.no, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, lisa.eian@elden.no, Postmottak <postmottak@forbrukertilsynet.no>, audun.opland@rollag.kommune.no, biblioteket@rollag.kommune.no Hei,
jeg har nå drevet mer med slektsforskning.
Og min oldemor (Bergit Mogan) sin mor (Jøran) var visst nesten 50 år, da hu fødte min oldemor.
Så jeg har lurt på, om hu Jøran, kan ha vært en mann, som levde som kvinne.
Og så har hen (og hennes ektemann Tov) funnet ei norrøn jente i Amerika (som muligens har vært fra Midtbygda, på Grønland, men at de har dratt over til Markland, for min farmor sa (på 70/80-tallet) at de var fra Canada, og bodde der, mens det bare var indianere der, eller noe sånt).
Og så har dem tatt med hu jenta og Tråen-skatten (som min oldemors onkel/fosterfar Gullek fant/'fant' i 1906) tilbake til Norge.
Jeg mener også å huske, at min farmor nevnte (på 80-tallet) at det bodde en røver-bande, i en hule, ved setra dems (Mogan sin seter, blir det vel da).
Er dette noe kjent?
Min farfar (Øivind Olsen) sa på 80-tallet (utenom sammenhengen liksom) at: 'Han Knut knøt en knut'.
(Noe sånt).
Kan han røveren ha vært en som het Knut Venås?
Min farmor sa også, at hennes mor (Bergit/Birgit Mogan) pleide å rope på kyra.
(Hu sa: 'Kom kyra'.
Ifølge min farmor).
Kan dette ha lokket til seg røverne, sånn at det egentlig var en røver, som var Ågot sin far?
På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Kirken i Rollag spanderte et kurbad-opphold i Vikersund på min oldefar Nils T. Mogan aka. Nils T. Traaen aka. Nils T. Dalen, i 1926.
(Se vedlegg.
En artikkel fra Buskeruds Blad 24. juli 1926).
Hva var det som feilet min oldefar.
Er det mulig, at det var disse røverne (som min farmor 'bablet' om) som var far til min farmors yngste bror Nils (junior) for eksempel.
På forhånd takk for eventuelt svar!
---------- Forwarded message --------- Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: man. 23. juli 2012 kl. 20:09 Subject: Re: Til Rollag bibliotek, angående Mogan-familien/Fwd: VS: Mogan To: Rollag Bibliotek <Rollag.Bibliotek@rollag.kommune.no> Cc: <biblioteket@rollag.kommune.no>
Hei,
jeg lurte på om den vikingskatten, som det står i skrivet du sendte, at adoptiv-tippoldefaren min Gullek Gulleksson Toeiet Gulleksrud fant.
Jeg har lest at det var uventede mynter, å finne, i Rollag vel.
(For en stund siden, riktignok).
Jeg tenkte nå, kan dette ha vært ting, som Gulleksrud har funnet i Amerika, og tatt med tilbake, til Norge?
Jeg har jo lest at noen av indianerne, som ble drept, var hvite osv.
Angående dialekten, så er det ikke Rollag-dialekt. Mulig det er Valderes-dialekt?
Håper det kom til nytte!
Mvh
Heidi
Rollag Folkebibliotek
Fra: Solfrid Holtan På vegne av Postmottak Rollag Sendt: 11. januar 2010 08:51 Til: Rollag Bibliotek Emne: VS: Til Rollag bibliotek, angående Mogan-familien/Fwd: VS: Mogan
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com] Sendt: 8. januar 2010 12:42 Til: Postmottak Rollag Emne: Til Rollag bibliotek, angående Mogan-familien/Fwd: VS: Mogan
Hei,
jeg prøvde å kontakte Lågdalsmuseet, om de hadde noe informasjon om Mogan-familien, siden min farmor var fra Rollag, Ågot Mogan Olsen.
Jeg lurte spesielt på faren hennes, som jeg mener å ha sett ble kalt 'Nils i Dalen'.
Jeg husker også at faren min sa rundt 1980, at noe av slekta dems var fra Finnskogen, eller noe.
Og Ågot hadde en bror som sa 'jintutten'.
Jeg skal finne den e-posten jeg sendte til Lågdalsmuseet:
from
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
to
post@laagdalsmuseet.no
date
Thu, Jan 7, 2010 at 2:19 PM
subject
Informasjon om oldefar Nils 'i Dalen' Mogan og oldemor Birgit Mogan, fra gården Mogan i Rollag?
mailed-by
gmail.com
hide details
2:19 PM (21 hours ago)
Hei,
jeg bare lurte på om dere hadde noe informasjon om min farmor, Ågot Mogan Olsen, (som døde i år 2000 vel), sine foreldre Nils Mogan, (visstnok også kjent som 'Nils i Dalen'), eller Ågots mor Birgit Mogan.
Birgit var visst adoptert, men arvet likevel gården.
Nils var visst kjent som 'Nils i Dalen', mener jeg at hun tremeningen min, Stine Mogan Olsen, skrev på Facebook.
Gården het jo Mogan da, og de tok navnet etter gården, husker jeg at farmora mi sa.
Jeg bor i England, så jeg får ikke så lett tilgang til bygdebøker osv., men jeg bare lurte på om dere tilfeldigvis hadde noe informasjon.
Ågot sa at mora hennes pleide å si 'je vet itte je'.
Men er det Rollags-dialekt det da?
Broren hennes mener jeg at pleide å si 'jintutten',
(og det betydde 'jentene', husker jeg at farmora mi forklarte meg, da jeg var guttunge, når broren hennes spurte meg hvordan det gikk med jintutten, en gang noen søskener av farmora mi var samla hos farmora mi da.
Min far, Arne Mogan Olsen, som nå bor i Drammen, (samboer med Haldis Humblen), han lot meg bo alene på Bergeråsen, fra jeg var ni år, så jeg spiste alltid middag hos Ågot da, da jeg var sånn 9-10 år osv., så derfor husker jeg noen av de orda som hu og broren hennes brukte, osv.
Så sånn er det.).
Er det noe særlig Rollags-dialekt eller, (jintutten)?
På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg har også jobba og rydda mye skog osv., i 2005, på Løvås Gård i Kvelde, hvor onkelen min Martin Ribsskog holdt til.
Jeg dro dit for jeg hørte i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.
Men på Løvås gård, så ble jeg forsøkt drept, så nå er jeg i Liverpool, og skjønner ikke hva som foregår.
Og det hjelper ikke om jeg spørr politiet, de sier ingenting, så jeg prøver å finne ut mer om slekta osv., for å finne ut om det er noe 'mafian' der.
Men vi får se hva som skjer.
Men dere har kanskje ikke Lågendalen så langt sør som Kvelde dere, sånn at dere har noe informasjon på Løvås Gård, som jeg har litt hevd på, vil jeg si, siden jeg fikk en avtale om at jeg kunne jobbe og bo der, fra samboeren til onkelen min, mot å betale 500 kroner i uka i mat.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
På forhånd takk for svar!
Håper dere har mulighet til å svare!
Mvh.
Erik Ribsskog
---------- Forwarded message ---------- From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Date: 2010/1/8 Subject: Re: VS: Mogan To: Gry Charlotte <gry@laagdalsmuseet.no>
Hei,
ja, det kan jeg kanskje prøve.
Jeg bor i England, men jeg kan jo kontakte de på e-post, eller noe.
Det er snakk om gården Mogan forresten, i Rollag, men den gården er vel kanskje ikke så stor at den er kjent nedover i Kongsberg osv.
Mormora mi hevdet forresten å være i slekta etter Ove Gjedde, som holdt til i Kongsberg bl.a. vel.
Men det er visst litt usikkert, min mormor Ingeborg Ribsskog, var barnebarn av den danske øverstkommanderende mellomkrigsgeneralen Anders Gjedde Nyholm, (og hennes tante var også gift med den siste baron Adeler).
Men jeg har ikke klart å spore han Anders Gjedde Nyholm tilbake til Ove Gjedde, på internett, så det er mulig at mormora mi fortalte noe røverhistorier da.
Hvem vet.
Men mange takk for svar ihvertfall!
Mvh.
Erik Ribsskog
2010/1/8 Gry Charlotte <gry@laagdalsmuseet.no>
Hei,
Viser til e-post vedr. informasjon om Ågot Mogan Olsen. Vi har dessverre ingen informasjon om henne.
Jeg foreslår at du tar kontakt med biblioteket i Rollag, som har alle bygdebøkene og annen lokalhistorisk litterat fra Rollag.
Hvis jeg forstod min farmor Ågot riktig, på slutten av 70-tallet.
(Var det vel).
Så var muligens min oldemor Birgit (Bergit) Mogan.
Hu var muligens født/oppvokst, i Gnomedal (eller et lignende sted) i Markland/Vinland (antagelig etter at mange av hennes slektninger (muligens fra Midtbygda på Grønland) hadde blitt drept, av cowboyer osv., under påskudd av at de var indianere).
(Noe sånt).
Selv om det isåfall, vel ville vært en sensasjon.
Men det var også sånn, at Birgit/Bergit sin onkel/fosterfar Gullik Tråen, fant Tråen-skatten (etter at han returnerte fra Amerika med Birgit/Bergit (og sin kone Aase Levorsdatter)).
Så om både den skatten og Birgit/Berget var fra Gnomedal/Midtbygda (eller noe sånt).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg prøvde med en annen AI:
PS 3.
Her er noen fler bilder, som min tremenning Stine Mogan Olsen sendte:
PS 4.
Mer om min oldemor Birgit Mogan (fra Drammens Tidende 29. november 1950):
Her kan man se, at min oldemor visst bodde på Tråen (muligens hos sin fosterfar/onkel Gullik Traaen) på den tida som Tråen-skatten ble funnet (fra Buskeruds Blad 9. juni 1910):
Så var min oldemors mor (Jøran Gulliksdotter Gulleksrud) nesten 50 år gammel, da min oldemor ble født.
Så derfor har jeg lurt på, om min oldemor var ei, som hu eller broren (Gullek Gullekson Gulleksrud aka. Gullik Traaen) fant i Amerika (sammen med Tråen-skatten).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det er mulig at Midtbygda kan ha vært fra Andalucia/Al-Andalus eller Fraxinetum (det vil si muslimer).
(Tenker jeg nå).
Og at de rømte, fra spanjolene (de kristne reconquestadorene).
For min farmor drakk ikke.
Og min oldefar (Nils Dalen aka. Nils Mogan) hadde visst mye gikt (ifølge Drammens Tidende-artikkelen i PS 4).
Og jeg fikk gikt i føttene, da jeg bodde i Keith Court (hvor jeg bodde fra 2012 til 2014) i Walton.
Og det tror jeg at var fordi, at jeg bare spiste kylling-nuggets nesten (til middag).
(For de kosta bare en fem-kroning cirka, per pakke.
På Tesco).
Og seinere har jeg funnet ut, at det (gikt i føttene) nok skyldes jernmangel (kylling inneholder nesten ikke noe jern).
Så det kan være at han oldefaren min for det meste fikk kylling.
(Min farmor fortalte en gang.
At da hu var tjenestepike for Jebsen (på Berger).
Så fikk hu kjeft, fordi at hu renskar kjøttet på kyllingvingene.
Mens Jebsen/Berger-folk var vant til å spise kyllingvinger, med hendene.
Som på KFC, osv.).
Så det kan være, at min oldefars gikt skyldes at han ikke fikk i seg nok okse/svine-kjøtt (som inneholder jern).
(Noe sånt).
Og det var visst også noen arabiske mynter, i Tråen-skatten.
(For å si det sånn).
Og jeg har lest om (på ‘Bokhylla’).
At noen såkalte ‘hedninger’, ikke fikk lov å være med de kristne vikingene, på den siste båten, fra Markland (Canada) under den lille istiden.
(Noe sånt).
Og min farmor hadde også brune øyne (og mørkt hår).
Noen få sarasenere (fra Fraxinetum) overlevde visst de kristne sin lange seiers-rekke (jeg vet ikke om noen av disse kan ha kommet seg til Norge, og så fått lov til å bli med vikingene til Grønland):
Min farfar Øivind sa forresten en gang, på begynnelsen av 80-tallet.
(Utenom sammenhengen, liksom).
At: ‘Han Knut knøt en knut’.
Så det kan muligens ha vært han Knut Venås, som bodde i den røverhula da (på/ved Rollag) på sine eldre dager.
(Noe sånt).
Og han kan muligens ha vært faren til min farmor.
(Siden at hu en gang kom med noen halvkvedede viser liksom, om disse røverne.
Og hu fortalte også en gang (utenom sammenhengen liksom) at mora hennes (Birgit/Berget) pleide å rope på kyra.
For å si det sånn.
Og ifølge artikkelen overfor (fra Kongsberg Dagblad) så ble visst røverne/villemenna helt gærne/morderiske, hvis de hørte at noen kom gående, for eksempel).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Det kan kanskje ha vært sånn, at Knut Venås var faren, til den yngste broren/søsteren.
Nemlig Nils.
Og at det var derfor, at Nils måtte oppkalles etter min oldefar (Nils T. Dalen aka. Nils T. Traaen aka. Nils T. Mogan).
Siden at Nils ikke var hans sønn.
Men da het han ihvertfall Nils (og da kunne min oldefar såvidt godta han, siden at han æret min oldefar likevel, ved å bære hans navn).
(Noe sånt).
Og Nils, det er morfaren til hu Stine ‘Hermegåsa’ Mogan Olsen.
(Hu som begynte på NHI etter meg.
Og som ble butikksjef etter meg (på Europris Liertoppen).
Og som også het Olsen etter meg (siden at hu er født cirka fem år etter meg).
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Nils (junior) må forresten ha vært en sindig kar, siden at han jobba med sånt her (hele livet) uten å dø av det (fra Fremtiden 26. februar 1969):
