Stikkord: Aker sykehus

Altså, sånn det ser ut som for meg nå, så ble søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, medlem i en kommunist-Larvik, som ungjente, etter at jeg flytta til faren min, som niåring, i 1979.

Da ble søstra mi boende i Larvik og Stenseth Terrasse, utafor Drammen, i fire år til, var det vel.

Og det var mens jeg bodde på Berger, som er nesten på landet da, mer eller mindre.

Så sånn var det.

Og da kan jeg jo ta med om to sånne kommunistmafia-plott, som jeg kommer på i farta, fra søstra mi.

– Det var det jeg har skrevet om, da jeg som 9-10 åring, dro og besøkte søstra mi og dem i Larvik, så slapp søstra mi inn bøllejenta Laila, som nok også var i den kommunist-mafian, og som var et år eldre enn meg, og veldig kraftig.

Søstra mi slapp inn ‘Bølle-Laila’, i det øyeblikket som mora vår gikk ut av huset, en lørdag formiddag.

Mens jeg så på TV, på rommet til mora mi.

Så jeg ble liksom fanget inne på det rommet, hvor senga til mora mi stod, (det var kanskje radio jeg hørte på forresten), av bølle-Laila da, som jeg vel må si at da brøyt meg ned på senga til mora mi, og begynte å kile meg på mine private deler.

Det var det første plottet.

– Da jeg bodde i Oslo, i 1994, var det vel, så bodde jeg på Ungbo, på Skansen Terrasse.

Og der flytta søstra mi inn, (på mitt rom først), i 1993, da jeg var ferdig med militæret.

Og så, så skjedde det, at søstra mi tok med tre negermænd hjem, hadde jeg nær sagt, altså tre afrikanere da.

(Søstra mi kunne være litt pervers, hu ville blant ha sex med meg, skjønte jeg, for hu lånte meg en bok som het Hotell New Hampshire, hvor en bror og en søster hadde sex, og spurte meg hva jeg syntes, og om hvor langt uti boka jeg hadde lest, samtidig som hu stod i døråpningen til rommet mitt da, og bøy seg fram, sånn som jeg skjønte det, i 1993 eller 1994, var det vel).

Så jeg vet ikke om søstra mi hadde seg med alle de tre negermændene, eller afrikanerne da, (bare fleiper), på en gang, eller hva som skjedde, men det kan vel tenkes, hva vet jeg.

Ihvertfall så lå det to afrikanere i stua, (den tredje lå på søstra mi sitt rom), da jeg og Glenn Hesler og halvbroren min Axel, skulle spille fotball, dagen etter, en søndag formiddag, som vi pleide å gjøre på søndager.

Så vi måtte hviske nesten, og vi visste ikke om vi kunne prate der omtrent, og de hadde tatt mat og brutt flere av husreglene på Ungbo da.

Så jeg ble irritert, for de hadde tatt juicen min, og sparka ballen i veggen.

Og da våkna de afrikanerne da, og dro hjem.

Så krangla jeg og søstra mi da, i dagene etterpå.

Så sa jeg at de hadde stjålet juice av meg, og da sa søstra mi, at ‘vi har jo ikke noe saks’.

Og det var nok en trussel, om å kutte av meg tissen.

For det her var ikke mine gjester, jeg visste ikke hvem de to herremennene var engang, så jeg syntes ikke at jeg skulle holde de med juice.

(Og røyk, som de også hadde tatt).

Så søstra mi var i en kommunistmafia da.

Og de opererer i samfunnet, mot vanlige folk, som jeg skjønner det.

Og først så gjorde de nok noe greier i Frognerparken, sånn at jeg skulle ødelegge kneet mitt, for de visste at jeg spilte fotball der om sommeren, og de visste at jeg hadde sånn spesielt spark, hvor jeg sparka ned i bakken, for å stoppe fort.

Så hadde de sikkert brukt noen maskiner, (de hadde sikkert folk i parkvesenet), for å gjøre bakken hard, sånn at jeg skulle ødelegge kneet.

Og under kneoperasjonen på Aker, så var det ei jente som putta kateteret hardt inni veggen på tissen min, sånn at det skulle bli sår osv. da.

Og søstra mi dukka opp på sykehuset, med Se og hør(!) og sjokolade, som om jeg var en tante.

Og appelsinsjokolade, som man måtte knuse.

Og søstra mi ville at jeg skulle ta ut kateter-slangen selv, etter operasjonen, noe jeg ikke ville, men en sykepleierske gjorde.

Jeg synes det var mest ryddig, siden jeg ikke visste noe om kateter.

Men søstra mi kom på tre besøk, da jeg var på Aker, og et av de var nok for å få meg til å ta ut kateteret.

Men, det gikk bra med tissen min, (antagelig siden jeg ventet lenge med å ta ut kateteret(?)), selv om hun som satt kateteret var voldelig med den slangen inni tissen min.

Men jeg prøvde å skrike ut ‘au’ da, så mye jeg kunne, gjennom narkosen.

Så sånn var det.

Så da ble hu ‘kateter-setter-jenta’, kanskje litt nervøs, og turte ikke å ødelegge tissen min for mye.

Noe sånt.

Så det tante-trikset til kommunist-mafian, på Aker sykehus, det lyktes ikke.

Men men.

Så sånn opererer kommunist-mafian i samfunnet.

Og jeg syntes jeg merka det i går og, her i Liverpool.

Noen elektrikere har bytta lamper i bygget her.

Og kommunist-mafian, de må ha filer, om enkeltpersoner.

Og de vet at jeg har pleid å gå ned og hente posten i sokkelesten.

(Noe som jeg må prøve å slutte med nå).

Så har de fått bytta lampene, for da kan de legge glasskår, på gulvet.

Sånn som her:

Og så vet kommunist-mafian her i byen, at jeg trener på lørdager.

Og saunaen der, har blitt revet og bygget opp igjen, så jeg sitter i damprommet istedet.

Og der har det sittet noen eldre folk, som jeg tror at nok er kommunist-mafia.

Og igår, så satt alle med sånne ‘kjip-kjaper’ på seg.

Sånne strandsko.

For det samler seg vann, på gulvet der, noe som er litt ekkelt da.

Og det var så fult av folk der, så det var ikke bare bare å svabre det heller.

Jeg er mest vant med sauna, og ikke sånne damp-rom, det er vel mer vanlig i sydlige strøk, som i Frankrike osv.

Jeg husker jeg var på treningsstudio, da jeg bodde i Paris, i 2005, på hotell, i en og en halv måned, var det vel.

(Etter at jeg måtte avbryte studiene i Sunderland, og prøvde å finne ut hva jeg skulle gjøre).

Og da dro jeg på et treningsstudio, ved Grand Boulevard der vel, hvor det kosta 20 euro, eller noe, å trene en gang.

Så det var dyrt nok.

Så sånn var det.

Men der hadde de samme typen damp-rom da, og ikke sauna.

Så sånn var det.

Og da var det nok meninga, at jeg skulle få sår i beinet mitt, av de glasskåra, og så skulle jeg få infeksjon i beinet da, av å sitte med føttene, med små sår i, oppi vannet i damp-rommet da.

For i går så hadde _alle_ i damp-rommet, sånne enkle plastsko da, som jeg ikke har sett før, at folk der har hatt.

Kun igår vel.

Unntaket var to unge franske frøkener, studentinner, som jeg først hadde hørt var litt lystige, i boblebadet, da jeg gikk forbi de.

De fniste og lo eller sang, eller hva det var.

Så dukka de opp i damp-rommet da.

Og da hadde nok de sett det, at de andre hadde sånne sko på seg, så de hadde ikke beina på gulvet, men satt med beina oppå krakken der da.

I bikinier da.

Og de andre gikk ut etterhvert, de eldre folka da.

Så da begynte jeg å prate med de.

Og hu ene var fra Paris, en drabantby der, og hu andre studerte ‘business’ på John Moores University, her i byen.

Så jeg tror det var noe galt med det vannet, siden de jentene bare satt eller delvis lå oppå krakkene etterhvert, når det ble bedre plass der.

Jeg tror jeg må lære mer om sånne damp-rom.

Men saunaen der har vært i ustand, og jeg er mest vant til å ta sånn damp-rom i Paris osv., hvor franksmenna skjønte seg på det her da.

Og i de damp-romma, så er det også sånn, at noen heller noe lukt-greier, oppi damp-maskinen, så lukter det appelsin, eller hva det er, i damp-rommet da.

Så det er mye sånne ting man skal kunne, om de her damp-rommene da.

Man må nesten ha kurs i de, for å bruke de riktig, vil jeg si.

Så de har utviklet en egen kultur og mange egne ritualer i forbindelse med damp-rom da.

Så damp-rom, det er vel kanskje noe fransk-engelske greier.

Hva vet jeg.

Mens sauna da er det nordiske svaret på damp-rom, hvor man slipper å tenke på appelsinlukt og å svabre gulvet da.

Så da er det ikke så mye dill-dall som i Frankrike og England.

Men da dukker det kanskje heller ikke opp franske mademoiseller som man kan prate med da.

Hvem vet, de er vel sikkert ikke vant med sauna, hvis jeg skal gjette fra hva jeg husker fra Paris.

Så sånn er nok det.

Så et varsko for at det finnes en kommunist-mafia i samfunnet, som tuller med folk seksuelt, og kutter av ’tissemenn’ på sykehusene, og prøver å få folk til å få infeksjoner osv., og får de til å få alvorlige kneskader osv., i samfunnet.

Så dette er en pest i våre dagers samfunn vil jeg si, denne kommunist-mafiaen.

Så de som er med der burde vært skutt, mener jeg.

Så sånn er nok det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Og nå kom jeg på noe som skjedde, på 90-tallet, i Oslo.

Det var vel i 1993, enten like før eller etter, at jeg dimma fra militæret, sommeren 1993.

Og da hadde søstra mi dratt meg med på stamstedet sitt, Jollys, hvor det ellers bare pleide å være tøffe afrikanske menn.

Men jeg hadde ikke så mange kamerater på den tida, for Magne Winnem hadde blitt forlovet, med sin Elin, og satt for det meste og så på video hjemme, og Øystein hadde skada beina sine i militæret, og bebreidet meg virket det som, (selv om han var i Stavanger og jeg var i Elverum, så jeg hadde ikke så mye med Glenn og Øystein å gjøre, mens jeg var i militæret).

Så sånn var det.

Og da sa plutselig søstra mi, mens jeg og henne satt på Jollys da, hvor hu hadde dratt med meg, at ‘du får ikke noe hjelp av politiet, hvis det skjer noe’.

Jeg skjønte ikke hva hu babla om da, jeg synes det virka som noe som ikke hadde noe med virkeligheten å gjøre, så jeg trodde det bare var noe tomprat hu sa, som kritikk av politiet.

For jeg husker at søstra mi hadde skriki til politiet en gang, utafor Jollys, fordi de prata med to afrikanske menn.

Så gikk søstra mi, (som fylte 22 år det året vel, i 1993), bort til politiet og de afrikanerne, og rydda opp da, og fortalte/skreik til politiet, at sånn hadde de ikke lov å gjøre.

Så søstra mi kunne de her politi-reglene, på rams, og var ikke redd for å skrike og beordre politiet om dette, husker jeg.

Men, det hu sa, om at jeg ikke fikk noe hjelp av politiet, hvis det skjedde noe.

Dette tolket jeg som noe generell kritikk av politiet den gangen.

At hun sa at jeg ikke fikk hjelp.

Men jeg trodde hu mente noe sånt som, at ‘man får ikke noe hjelp av politiet, når man trenger det’.

Men nå skjønner jeg, at hun nok mente meg spesielt.

Og at dette her må være å tolke som en trussel.

Og at grunnen til at hu kunne si det, at jeg ikke fikk noe av politiet hvis det skjedde noe, (noe som jeg har merka nå etter at jeg har overhørt, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, at stemmer), det kan nok ha vært fordi at søstra mi, og mange innen politiet, er innen noe kommunist-mafia da, virker det som for meg nå.

Så et varsko for søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, og ihvertfall Oslo-politiet, om at de nok er med i, eller er under kontroll av, noe kommunist-mafia.

Så dette forklarer nok en del av det som foregår og har foregått rundt meg, de siste årene, hvis denne teorien stemmer.

Så sånn er nok det.

Så dette er nok en hevn fra min mormor, Ingeborg Ribsskog, som nok var i noe orden, (Malteserordenen, e.l.).

Hun visste at jeg var smart og god i matte osv.

Så hun kan ha latt søstra mi bli kommunist, for kommunister de hater flinke folk, og angriper de.

Som en hevn fordi jeg en gang dristet meg til å si det, mens jeg gikk i første klasse, at Danmark ikke var så snille mot Norge, under dansketida.

Så sånn er nok dette, hvis jeg ikke tar mye feil.

Så sånn er nok det.

PS 2.

Men hvem er denne maktpersonen i kommunist-mafian, som søstra mi støtter seg opp til?

Jeg lurer på om det kan være hu fra Svelvik, som gikk i samme årstrinn på skolen, som meg og Cecilie Hyde, f.eks.

Hu litt lubne, som vel hadde den festen, hvor hu seinere hotelldirektør Heidi, fra Drammen, hadde høylydt sex, mens en ungutt fra Drammen med lyst hår, lekte seg med en kniv, for han var forelska i hu Heidi og skulle ta selvmord, sa de.

Og så satt de på Laibach/Across the universe, ikke mens de hadde sex, (for å skjule lyden), men etter, eller like før, de var ferdig.

Som for å granske min reaksjon, og som at han gutten med lyst hår, liksom skulle være en ‘tulle’-utgave av meg da.

Her var det nok seriøst ‘mafian’ på ferde, men jeg husker ikke navnet til hu litt lubne dama fra Svelvik.

Hu hadde ei venninne som var enda litt mer lubben vel.

Og hu kom bort til meg på Svelvikdagene eller 16. mai en gang, i Svelvik, mens Espen Melheim, fra Berger, var der, og sa til meg, uten at jeg visste hvem hu var, ‘Erik Ribsskog, for et flott navn’, og smilte og ble borte.

Noe sånt.

Mer da.

Jo, og hu hadde venninner som ei pen dame fra Sande som het Lise, og som min tidligere kamerat vel, ettersom jeg har skjønt det, Kjetil Holshagen, veit hvem er.

Og hu var også på en fest hos Lill Beate Gustavsen, heter hu vel, fra Svelvik, da hu bodde på Grorud, og var sammen med en type der.

En fest jeg også var på, for jeg var invitert, for jeg kjente dem litt fra det første året jeg bodde i Oslo, og den festen var mens jeg jobba på OBS Triaden, husker jeg, antagelig det året jeg jobba heltid.

Hu lånte meg også boka si til forberedende, hu litt lubne dama, husker jeg, for det året, så leste jeg såvidt til foreberedende, så la hu kanskje boka hos venninna, eller noe.

Noe sånt.

Så sånn var nok det her, hvis jeg husker det riktig.

Så et varsko for hu litt lubne Svelvik-dama, (som jeg dessverre ikke husker navnet på), at hu nok kanskje er noe innen noe kommunist-mafia.

Så sånn er nok det.

PS 3.

Her er den sangen, som de kommunist-mafia-jentene i Svelvik, satt på etter den scenen de nok hadde arrangert, med hun hotell-direktør Heidi og han unge gutten fra Drammen, mens de observerte hvordan jeg oppførte meg da.

Ingen drakk eller noe, det var bare en leilighet jeg ble dratt med til, og ikke den egentlige festen.

Laibach var jo fra et kommunist-land, såvidt jeg husker, og dette var i 1989 vel, før jernteppe falt, så dette kan jo passe bra med, at disse Svelvik-jentene nok var i en kommunist-mafia: