PS.
Da Axel og jeg, var ute på byen, sommeren 2017.
(Noen dager før jeg flytta, til England, for tredje gang).
Så var vi på et slags ‘neger-sted’, på Sofienberg.
(Et sted som tidligere var en slags bydels-kro, (hvor min Rimi-kollega Venevil Lysedal, (lillesøstera til David Hjort), pleide å henge, da hu var i tenårene).
Noe sånt).
Og så skulle Axel vise meg arven min, (som hu amerikanska hadde henta, hos onkel Martin, i Kvelde).
Og så ville Axel vente, i X antall minutter.
(Mens vi stod utafor inngangsdøra hans.
I fjerde etasje, (eller noe), i en bygård.
På Sofienberg).
Og da dukka det opp en leieboer, og ei blondine.
Og de begynte å parre seg, inne i et slags bur, (eller kube), som Axel hadde, i stua.
(Dette rommet hadde veldig tynne vegger.
Så man kunne høre alt som ble sagt/stønnet, da.
For å si det sånn).
Så om hu blondina, var hu amerikanska, med farget hår.
Hm.
Nei, hu blondina var kanskje yngre.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hu amerikanska er forresten, cirka ti år eldre, enn Axel.
(Så jeg i en avis-artikkel.
Hu amerikanska er ganske kjent.
For hu har vunnet NM i burger, blant annet.
For å si det sånn).
Så hva man skal si om det.
Man kan vel ikke si som Harald Eia, at noen liker druer og noen liker rosiner.
Men det er vel nesten litt i samme gata.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Min yngre halvbror Axel, sa i 2017, at hu amerikanska, var fra Texas.
Men hvis man ser i artikkelen overfor, så står det, at hu er, fra Minnesota.
Og det er nærmest regelen med Axel, at det er noe tull.
Axel er liksom ikke etterrettelig og sannferdig.
Men han er istedet mongo og åndsvak, da.
(For å si det sånn).
Så jeg regner egentlig ikke Axel, (for å si det sånn).
Jeg tenker bare at han har gått mange år, på spesialskole, (under oppveksten), og ikke kan regnes/telles, liksom.
Jeg tenker ikke sånn, (noen ganger), at jeg har jo en bror i Oslo/Norge.
Så hvis det skjer noe, så stiller han opp, for meg.
Sånn tenker jeg aldri, om Axel.
(Siden at han er så mongo/åndssvak/degenerert, da.
For å si det sånn).
Jeg tenker heller ikke sånn, om min yngre søster Pia og yngre halvsøster Christell.
For de er også veldig åndssvake og horete/tøsete/mongo, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg har sett på nettet, at hu amerikanska, har vært gift, med en ung pilot, (i USA), en gang.
(Da hu var ung).
Og en hu kaller bror, (på Facebook), heter Anderson.
Så jeg lurer på om pikenavnet hennes, er Anderson.
Og så har hu muligens vært gift, både med en Noel og en Vestgren, (han siste muligens en nordmann bosatt i Norge).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Og så er det tante Ellen, da.
Hu er jo et kapittel for seg.
Hvis man ser i en av de forrige bloggpostene.
Så skriver tante Ellen en kommentar, på hu amerikanska sin Facebook-side.
Og det er ved siden av et bilde, i forbindelse med Axel sin 40 års dag.
Hvor Axel og amerikanska tydeligvis er på et eller annet fasjonabelt spa eller hotell, (et eller annet sted).
(Muligens i utlandet).
Og da skriver tante Ellen kun: ‘Hvor’.
Hu skriver ikke, (som andre kanskje ville ha skrevet): ‘Å så flott det så ut der, hva heter dette fine stedet’.
Så Ellen er kanskje litt tysk.
Hu har jo bodd, i Sveits, (hvor hu var gift med en andregenerasjons innvandrer, fra Italia), i brorparten av livet mitt.
Og Sveits det er jo liksom halvveis til Afrika, (fra Norge).
Så hu kunne jo nesten like gjerne ha bodd, i Afrika.
(For det er ganske dyrt å dra til og fra Sveits.
For å si det sånn).
Så man kan kanskje si, at der er som, at tante Ellen liksom, har gjemt seg, i Afrika, (i alle år).
Og så ‘plutselig’ kommet tilbake til Norge igjen.
(Som noen fra den neger-landsbyen, som var, på Frogner.
Under en verdensutstilling, i Oslo.
I gamle dager).
Så jeg skjønner meg egentlig så mye på tante Ellen.
(Siden at hu liksom har gjemt seg, i Sveits/’Afrika’, i alle år).
Men hu virker også rimelig tøsete, (må jeg si).
Jeg har ikke klart å få henne, til å sende meg arv, (etter min mormor, som døde, for mer enn ti år siden).
(Selv om Larvik Tingrett ga Ellen, (og hennes yngre bror Martin), oppdraget å fordele arven.
Og min mor, (som var eldst), døde i 1999).
Og Ellen klarte heller ikke, å sende meg, mine attester og vitnemål.
(Som lå igjen etter meg, (jeg måtte rømme fra et mordforsøk), på gården til onkel Martin, (hvor Ellen liksom hadde ‘negerlandsbyen’ sin, da hu flytta tilbake fra Sveits)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
