johncons

Stikkord: Anne Neteland

  • Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, så fikk jeg kritikk for, at jeg ikke jobbet på en oppofrende nok måte, noe sånt som 60 timer i uka

    Jeg prøvde å bruke hue, og å lede andre, når jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken, for det var sånn jeg hadde ledet den forrige butikken jeg jobbet i, Rimi Nylænde.

    (Og sånn hadde jeg fått beskjed om, å lede Rimi Kalbakken, av min forrige distriktsjef, Per Øivind Fjellhøy).

    Men da ble jeg angrepet av butikksjef-assistent Kjetil Prestegarden, som gikk bak ryggen min, til distriktsjef Anne Neteland, og klagde på at jeg ikke jobbet meg inn i koma, på en oppoffrende nok måte.

    Og Neteland hørte på Prestegarden, siden hun kjente han fra før, som hun sa, så til slutt, så ble jobben min et helvete der.

    Men professorer i ledelse osv., de sier det samme som meg, at man kan få bedre resultater, av å bruke hue, enn beina, når man jobber som leder.

    (Nå mente ikke jeg at jeg skulle jobbe 30 timer i uka som butikksjef, (det hadde det nok blitt spetakkel av, så det hadde holdt), det er ikke det som er poenget, men jeg mente at jeg kunne bruke hue, de 40-50 timene jeg var på jobb i uka).

    Her er mer om dette:

    60-timers uke

    Det BI-professoren tror hjelper en leder er å være dyktig i relasjon til andre mennesker.

    – Det å bidra til andres utvikling, i tillegg til å lede deg selv ved å skape en god balanse i livet er viktigere. Vi får håpe at bildet av at en god sjef er en som jobber 60 timer i uken er borte, det er i hvert fall klart misvisende i vår tid, sier han.

    Tvert om kan det å halvere tiden gi bedre resultater, mender professoren.

    – Jeg tror en som jobber 30 timers arbeidsuke, men som leverer gjennom andre, som er tilstede og som motivere, vil levere bedre resultater, sier han.

    http://e24.no/jobb/ledertalentene/article3258004.ece

    Oppdatering 13. september:

    60 timer var kanskje litt overdrevet, men igår så skrev jeg en tegneserie nesten, hvor jeg forklarte mer om problemene som var, da jeg jobbet på Rimi Kalbakken, som var rimelig alvorlige, vil jeg nok si:

    rimi kalbakken tegneserie 1

    PS.

    PØF heter egentlig Per Øivind Fjellhøy, og var en disktriktsjef, som jeg hadde fra januar til oktober år 2000.

    (Dette var på Rimi Nylænde, på Lambertseter.

    PØF var ikke distriktsjef, på Rimi Kalbakken, så da PØF sa at ‘vi’ ville dette, så trodde jeg at han også mente distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, (men det skulle det vise seg senere, at hun ikke var informert om dette), og sannsynligvis også regionsjef Jon Bekkevoll, som var regionsjef for både Rimi Nylænde og Rimi Kalbakken, høsten år 2000, han trodde jeg også PØF mente, på grunn av måten han sa ‘vi’ på).

    Han var en distriksjef som kjente butikksjefene sine godt, (kanskje litt for godt, når det gjaldt et par av damene, Sophia og hu fra Rimi Oppsahl? Jeg husker ihvertfall at PØF beordra de to opp i boblebadet, på en butikksjeftur, høsten år 2000, med distriktet hans, til Dagali).

    PØF kan nesten gå for å være en sånn typisk snobbete, nesten overklasse, vestkanttype, men et par ting avslører han:

    1. Han har uklipte og gule negler, som om han røyker rullings kanskje, ihvertfall så har han ikke stelt negla sine ordentlig, på mange år, kunne det ihvertfall se ut som, for meg.

    2. Sikkerhetssjef Lars Boye, han nevnte, i år 2000, da både PØF og Boye var innom Rimi Nylænde samtidig, at Fjellhøy hadde hatt en frynsete fortid i Rimi.

    (Boye hadde vel tilgang til personalmappa til Fjellhøy, siden Boye jobbet i sikkerhetsavdelingen).

    Boye sa dette sånn at jeg hørte det, noe han vel egentlig ikke skulle ha gjort, siden dette vel var konfidensielt, og ikke ment for PØF sine underordnede sine ører, hvis jeg skulle gjette, og koble dette til organisasjonsteori osv.

    Så sånn var det.

    Her ser vi vedkommende PØF, Per Øivind Fjellhøy:

    pøf bilde

    Og her er den videoen, som dette er tatt fra:

    PS 2.

    Jeg lurer på om hun butikksjefen, som er i den filmen der, (det står Hege Grymyr, på slutten av filmen), jeg lurer på om det var hun fra Rimi Oppsal, som PØF beordra opp i boblebadet, (sammen med hun Sophia fra Rimi Skullerud), på den store hytta, hvor vi var på butikksjef-tur, med PØF sitt distrikt, høsten år 2000, og at den butikken er Rimi Oppsal da kanskje, i såfall.

    Eller Rimi Oppsalstubben, heter vel den butikken, hvis det er den(?)

    Men det skal jeg ikke si helt sikkert, men det ser ut som om det er noe OBOS-blokker og sånn, rundt der, så det er nok ikke helt umulig.

    Jeg var på Oppsal på en fest en gang, med Magne Winnem og noen folk, men det var vel i 1990, eller noe, tror jeg, så jeg husker ikke helt hvordan det ser ut der.

    Og jeg pleide å spille badminton, på Skøyenåsen badmintonklubb, het det vel.

    (For det var omtrent den eneste badmintonklubben, i Groruddalen).

    Men jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det så ut der.

    Jeg var bare der et par ganger og spilte, når jeg var med å spille der, så spilte jeg for det meste i Ekeberghallen og Haugerudhallen, et år eller to på 90-tallet, etter at jeg var ferdig i militæret, i 1993.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Det står at ei av dem som er med der, heter Cecilie.

    Jeg lurer på om det kan være hun Cecilie, fra Rimi Kalbakken, da jeg var butikksjef der.

    Det ligner litt ihvertfall.

    Hun var forresten sterkt knytta, til han assistenten der, og seinere butikksjef, (når jeg slutta, noen måneder seinere), Kjetil Prestegarden.

    Det vil si hun i videoen, med det lyse håret.

    Denne videoen er vel fra 2-3 år etter at jeg slutta på Rimi Kalbakken, tror jeg.

    Det var hun Cecilie, som alltid satt i kassa, på kveldsvaktene, til han Kjetil Prestegarden da.

    Hun jobba vel 2-3 vakter i uka.

    Noe sånt.

    Også tok ei assistent, som heter tja.

    Hva heter hun da.

    Monika ja.

    Hun nevnte på personalmøte, like før jul år 2000 kanskje, at Kjetil, (og også den tidligere butikksjefen der, Kenneth, som også hadde vært butikksjef på Rimi Ljabru, mener jeg å huske), at de satt med lyset av inne på kontoret, og glante på hu Cecilie da, mens hu satt i kassa.

    De må ha hatt noe slags avtale om dette, for på personalmøte, så sa hu Cecilie, at det var så fint så, for hun likte å bli sett på sånn av de, for hun var ‘blond’, som hu sa, på personalmøtet.

    Og da trodde jeg at det bare var snakk om uskyldig titting, på hun Cecilie.

    (Og jeg pleide alltid å skru på lyset på kontoret der, når jeg var der inne, på kontoret).

    Men, en gang jeg gikk inn på kontoret, så satt han Kjetil Prestegarden der i mørket, og glante på hu Cecilie da.

    Og da ble han så stille og rar, når jeg gikk inn der, og skrudde på lyset.

    Så jeg tror han faktisk må ha sitti og ronka, mens han satt i mørket der, og så på hu Cecilie.

    (Grunnen de sa først, til at de satt i mørket, det var for at de ikke ville at kundene skulle få se inn der, på kontoret).

    Men hvis de hadde sagt det på møtet, at det ikke var snakk om titting på hun Cecilie, men ronking, da hadde jeg ikke tillatt det, da hadde jeg satt foten ned.

    Men dette her var altså da isåfall en misforståelse fra min side, jeg trodde det bare var snakk om uskyldig titting, som hun Cecilie også var med på, og syntes var artig.

    Det var det inntrykket jeg fikk fra hva som ble sagt på personalmøtet, så derfor gjorde jeg ikke noe med dette.

    Og jeg tok det ikke opp seinere heller, for det er først når jeg har tenkt tilbake på det igjen nå, at jeg skjønner det, at han nok satt der, han Kjetil Prestegarden, på kontoret på Rimi Kalbakken, i 2001, var vel kanskje det her, og tok en ‘stille Anders’, som det pleide å bli kalt i gamle dager, ihvertfall.

    Så det var litt tvilsomt, det opplegget der.

    Jeg var ikke så flink til å ta opp det problemet, i år 2000 og år 2001, så jeg får heller ta det opp nå da, når jeg har blogg osv.

    Så sånn var det.

    Jeg skal se om jeg får laget noe mer tegneserie her og.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det ble konflikter på Rimi Kalbakken, fra dag 1, med assistent Kjetil Prestegarden:

    rimi kalbakken dag 1

    PS 4.

    Distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun kjente assistenten, Kjetil Prestegarden, fra før, så hun tok hans side i konfliktene:

    distriksjef anne neteland

    PS 5.

    Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i et par måneder, så skjønte jeg at distriktsjef Anne Neteland, nok ikke var med, i disse ‘vi’, som min forrige distriktsjef, Per Øivind Fjellhøy, hadde sagt at ville at jeg skulle drive Rimi Kalbakken, som Rimi Nylænde.

    Da jeg skjønte dette, så bestemte jeg meg for å slutte i Rimi:

    nullstille

    PS 6.

    Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i ca. et halvt år, med alle problemene og arbeidet der, som tæret på meg, så sa distriktsjef Neteland, at enten måtte jeg slutte, ellers så måtte alle de andre slutte:

    våren 2001

    PS 7.

    Like før 17. mai 2001, så dukket driftsdirektør Rune Hestenes og regionsjef Steinar Ohr opp, på Rimi Kalbakken.

    Jeg var veldig sliten, og hadde ikke venta at de skulle dukke opp, men jeg ble likevel skuffet over at de ikke ville høre om hva som hadde foregått:

    rune hestenes

    PS 8.

    Jeg var ikke så flink til å forklare, hva som hadde foregått, til han driftsdirektøren, Rune Hestenes.

    Jeg ville bare markere, at det var mye galt som hadde foregått i firmaet.

    Hvis han hadde latt meg få en sjangse, til å ta opp dette, i et møte f.eks., så kunne jeg ha forklart det mye bedre, men det var ikke snakk om å diskutere engang.

    Så sånn var det dessverre.

    Jeg var nok litt prega, av at han Rune Hestenes, nesten ble som en konge, som kom på besøk, han var innom de forskjellige butikkene, to ganger i året, til jul og 17. mai vel, og da burde alt være i tipp-topp stand.

    Så jeg ble ordknapp, eller at jeg ikke fikk forklart, for han var så myndig, og ville ikke diskutere og jeg hadde litt respekt for han da, for det var liksom sånn, at jeg merka at min tidligere butikksjef, da jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, Kristian Kvehaugen, reagerte litt på han Hestenes og, og behandla han med respekt da, mens jeg bare så på at de prata, så han var veldig høyt på strå, når man jobbet som butikkleder da, i Rimi, en som var veldig mektig i Rimi-systemet da.

    Det var en begivenhet liksom, når han Rune Hestenes dukka opp i butikken, siden han var så høyt på strå, så da ble man kanskje litt preget av stundens alvor, når han dukket opp i butikken, siden han var så myndig osv.

    Så det skjedde nok med meg, den dagen, i 2001, da han Rune Hestenes, var innom butikken, at jeg ble litt preget av studens alvor, og bare sa noe greier, som for å markere, at det var noe greier som hadde foregått da, og som ikke var som det skulle være.

    Og jeg var ikke vant til å prate med de høyest oppe i Rimi-systemet.

    Det var ikke sånn at jeg prata med Stein Erik Hagen eller Johannes Hagen, selv om jeg jobba som butikksjef i Rimi.

    Nei, de høyeste jeg prata med, det var regionsjefene.

    Og han Steinar Ohr var ny som regionsjef da, hvis jeg ikke husker feil.

    Og jeg hadde aldri prata ordentlig med han Rune Hestenes før.

    (Selv om PØF fortalte meg et par ganger, at Hestenes skrøyt så fælt av meg, da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, så jeg trodde Hestenes hadde et godt inntrykk av meg.

    Men det kan ha vært meg som misforstod PØF også.

    Det virka ikke da, da jeg prata med Hestenes, på Rimi Kalbakken, på meg, som at han hadde noe bra inntrykk av meg, så jeg trodde ikke det var noe vits i å prøve å prate mer med han seinere heller, for han virka ganske bastant, når han avviste å prate om problemene jeg hadde hatt som butikksjef på Rimi Kalbakken.

    Han skjønte kanskje ikke at det var sjefene jeg ville klage på, men han lot meg ikke forklare heller, så det ble bare veldig dumt, vil jeg si.

    Så sånn var det).

    Høsten 2001, så jobbet jeg på Rimi Langhus, som butikksjef.

    Da prøvde jeg å ta disse problemene opp, med distriktsjef Anne Katrine Skodvin, men hun ville ikke bli innblandet, sa hun.

    Og Skodvin sa heller ikke hvem jeg burde prate med.

    Men da var jo regionsjefen og driftsdirektøren, involvert, fra før.

    Så da måtte jeg ha tatt det med Johannes Hagen eller Stein Erik Hagen, eller noe.

    Og Johannes Hagen, han huska jeg, at så stygt på meg, da han stod sammen med Morten Jenker vel, i en pause, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, i år 2000 vel, da Stein Erik Hagen holdt tale, om bl.a. hun Kirsten, het hun vel, som hadde vært butikksjef, på Rimi Ryen.

    Så jeg hadde ikke noe bra inntrykk akkurat, av han Johannes Hagen.

    Og folka ville vel trodd at jeg var gal hvis jeg hadde tatt dette med Stein Erik Hagen.

    Han fikk jeg også et brev fra, med et hull, slitt gjennom konvolutten, i bretten på brevet, så hullet så ut som en vagina omtrent.

    Så jeg trodde at kanskje Stein Erik Hagen var sur på meg og.

    Ihvertfall var det hullet i det brevet veldig merkelig.

    Men men.

    Det var Sølvi, assistenten der, som viste meg det brevet, men det hadde vel kommet med posten, jeg vet ikke hvem som hadde tulla med det brevet.

    (Det gjaldt at jeg vant butikkdrifts-konkurransen, Rimi Gullårer, for 2. halvår, 2001, med Rimi Langhus).

    Eller om det var 3. kvartal.

    Noe sånt.

    På nyåret, 2002, så hadde jeg ordna med Rimi Langhus, syntes jeg, sånn at den butikken hadde fått en skikkelig standard-heving, siden jeg begynte der, et drøyt halvår tidligere.

    (Det kan man se på at jeg vant Rimi Gullårer-konkurransen f.eks., at jeg fikk opp resultatene og standarden, på Rimi Langhus).

    Men jeg hadde jo bestemt meg, for å slutte i Rimi, pga. at systemet oppover var så fylt av råtne folk, som jeg hadde blitt utsatt for en felle fra, da jeg jobba på Rimi Kalbakken.

    Så helt siden det møte med Anne Neteland, i PS. 5, ovenfor, så hadde jeg bestemt meg for å slutte i Rimi.

    Og på starten av 2002, så syntes jeg, at jeg hadde fått hevet standarden, på Rimi Langhus, (som var helt jævlig, vil jeg si, da jeg begynte der, det så ut som om ingen med noe butikkfagelig kunnskap, (på annet enn kundeservice da), jobbet i butikken, da jeg begynte der), sånn at jeg kunne slutte i den butikken, syntes jeg, med god samvittighet.

    Men, Anne Katrine Skodvin, hun ville ikke høre om problemene i PS. 5, som var grunnen til at jeg ville slutte i Rimi.

    Så jeg kunne ikke involvere Skodvin, i den prosessen, som det var, for meg, å slutte i Rimi.

    For Skodvin ville ikke bli involvert, i disse problemene.

    Så derfor bestemte jeg meg, for bare å gå til fastlegen min, og få sykmelding, for jeg var veldig overarbeidet.

    Søstra mi hadde fortalt, om noen hun kjente, som hadde fått atføringsovergang, til en annen jobb.

    Jeg prøvde først å hinte litt om det, men legen ville ha meg tilbake til jobb, etter noen uker.

    Jeg var ikke klar for Rimi igjen da, for de problemene var jo der fortsatt i firmaet, og jeg var forsatt overarbeidet.

    Så da sa jeg at jeg var deprimert da, og jeg leste om depresjon på nettet, og om manisk-depresivt syndrom, eller hva det heter.

    Jeg var ganske langt nede, for det var kjedelig, å bare sitte hjemme å se på Ski-VM, selv om det var bedre enn prøvebildet.

    Det som skjedde, var at moren min, hun hadde jo vært på institusjon, pga. noen nerveproblemer, eller hva det var, på 80-tallet.

    Så jeg lurte også på det, hva det egentlig var.

    Om det var sånn, at hvis jeg fikk barn, så kunne de bli sånn som mora mi.

    For jeg tenkte framover, på karriære og på å få kone og familie og sånn da.

    Og da tenkte jeg det, at jeg kunne jo ta noen tester, hos fastlegen, for å se om jeg hadde arva noe sånt fra mora mi.

    Bare for å få tatt opp dette temaet, for jeg var nysgjerrig på det, på hva det var, som hadde feilt mora mi, i tilfelle det var arvelig osv., og jeg lurte på om fastlegen kunne hjelpe meg å finne ut av det.

    Men jeg tok en sånn test da, og da syntes jeg at det bare var dumt, for jeg skjønte jo det, at jeg ikke var manisk-depresiv, eller noe, for det var ikke sånn, at jeg hørte noe stemmer, eller noe.

    Så jeg bare kutta ut det greiene der.

    Men, jeg måtte jo ringe Anne Katrine Skodvin da, distriktsjefen, og si fra det, at jeg var fremdeles sykmeldt.

    Og hun har sånn tøff tone.

    Og jeg var litt flau over å ringe, og si at jeg var sykmeldt lengre.

    Så jeg prøvde å ta en sånn tøff tone da, som hun pleier å ha, og sa at jeg hadde blitt sinnsyk, så jeg var fortsatt sykmeldt, sånn på fleip da, må jeg vel si, jeg var bare litt sliten og deprimert, men jeg hadde bestemt meg for å begynne å studere igjen, fra høsten 2002.

    Jeg hadde studert arbeidsmarkedet, og visste at det ble behov for ingeniører og folk med utdannelse i data, fremover.

    Så jeg regnet med at jeg ville få en bra jobb, hvis jeg fikk en bachelor i data, våren 2005.

    Så derfor meldte jeg meg på bachelor i data, på HiO ingeniørutdanningen, fra våren 2002.

    Og da ville jeg nok ha fått meg en veldig bra jobb, i 2005.

    Men, jeg overhørte, på slutten av 2003, da jeg jobbet som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av noe de kalte ‘mafian’.

    Så jeg dro til Sunderland, istedet for å bli i Oslo, høsten 2004.

    Men da tulla Lånekassa og HiO med meg, så jeg fikk studielånet, fire måneder forsinket, og mistet kontrollen over studiene der, og over økonomien min, i Norge, fordi jeg måtte bruke mye tid og overskudd, på problemene med Lånekassa og HiO da.

    Så etter det problemet med studielånet, så har alt gått på tverke omtrent, må jeg vel si, når det gjelder karriære osv.

    Nå har jeg blitt tullet med så mye, av så mange.

    Og jeg får ikke rettighetene mine fra politiet og heller ikke advokat fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

    Så hvor dette skal ende, det vet ikke jeg.

    Men det er ihvertfall et komplett kaos nå, og myndighetene har ingen respekt for mine rettigheter, så det er begrenset hva jeg kan klare å utrette selv, for å få rydda opp i alt det tullet som har skjedd mot meg, siden PØF begynte å tulle, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, i år 2000.

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Så får vi se om det er mulig å få ryddet noe opp i dette etterhvert, eventuelt.

    Om det er mulig å få rettighetene sine, fra myndighetene, tenker jeg på, først og fremst.

    Rettigheter, som jeg har, ifølge Grunnloven, blant annet, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke får rettigheter, som for eksempel advokat/fri rettshjelp og hvorfor jeg ikke får lov til å anmelde kriminalitet, som har blitt begått mot meg, til politiet, og hvorfor politiet driver å mobber og er bøllete mot meg.

    Vi får se om hva disse, (jeg må vel si), forvirrede myndighetene våre klarer å finne ut av, etterhvert.

    Vi får se.

    PS 9.

    Når jeg leser dette igjen nå, om Rimi Oppsalstubben osv., så kommer jeg på det, at jeg var faktisk på jobbintervju der, høsten 1990, mens jeg jobbet på en tre måneders praksisplass, (gjennom Arbeidsformidlingen), hos Det Norske Hageselskap, hos bladet deres, Norsk Hagetidend.

    Det var bare betalt 4000 i måneden.

    Og jeg betalte 1000 kroner i husleie, for å leie et rom, hos familien til stebroren min, Axel Thomassen.

    Så da hadde jeg bare 3000 igjen i måneden.

    Og jeg hadde noen uvaner, som jeg hadde fra å henge for mye sammen med søstra mi, fra vi var på ferie, hos tanta vår i Sveits, i 1987, altså tre år før, så begynte jeg å røyke, siden søstra mi, mer eller mindre, pusha den her røykinga si da, på meg, og jeg ville liksom ikke være mindre tøff, enn min et år yngre lillesøster.

    Så jeg røyka da, fremdeles, i 1990.

    (Jeg slutta å røyke fast, i 1994, var det vel.

    Selv om jeg begynte igjen, da det var mye problemer på jobb osv., rundt år 2001, og så slutta igjen, i 2006, her i Liverpool.

    Så nå har jeg ikke røyka på tre år, er det vel.

    Og jeg har ikke lyst til å begynne igjen heller).

    Men i 1990, så røyka jeg, og ingen hadde lært meg å lage mat, så jeg kjøpte mye ferdigmat da.

    Og jeg var bare 20 år, og jeg hadde vært student året før, så jeg likte å gå ut på byen litt.

    Så 3000 i måneden, etter husleie, det var litt lite.

    Jeg måtte også lage middag til broren min Axel, som da var 12 år, eller noe.

    For foreldrene hans, de var alltid på bingo eller travbanen, når jeg kom hjem fra jobben, hos Det Norske Hageselskap.

    Så jeg var som faren til Axel, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap, kan man nesten si.

    Men, denne jobben varte jo bare i tre måneder, (praksisplassen hos Det Norske Hageselskap), og jeg hadde ikke fått noen signaler om at jeg kom til å få en fast jobb, etter at de tre månedene var utløpt.

    Derfor regnet jeg ikke den jobben, som en ordentlig jobb.

    Siden den var så dårlig betalt, og ikke var fast.

    Derfor søkte jeg ‘vanlige’ jobber, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap.

    Og jeg kom på jobbintervju, på Rimi Oppsalstubben, mener jeg det var, og på OBS Triaden, i Lørenskog, som da het Matland, hvor jeg prata med Klara, på kontoret der.

    Jeg fikk begge jobbene, siden jeg hadde jobba et år i butikk tidligere, skoleåret 1988/89, på CC Storkjøp, mens jeg gikk siste året på videregående, i Drammen.

    På Rimi Oppsalstubben, så var jeg på kontoret der, og prata med en kar i Ball-genser.

    (Som egentlig var populært et par år før, så han jobba nok så mye, at han ikke fikk fulgt med ordentlig, på klesmotene osv).

    Men men.

    Jeg ble tilbudt et 6 ukers vikariat, på Rimi Oppsalstubben.

    Og et 6 måneders vikariat på OBS Triaden, eller Matland, (på Skårer), som det het da.

    Jeg valgte jobben på Matland, for da hadde jeg friåret mitt i boks omtrent.

    For jeg skulle jo studere igjen, året etter.

    Så hvis jeg da fikk et seks måneders vikariat, i oktober, så varte jo det til ca. april-mai måned da.

    Og da var det bare 3-4 måneder, til studiene på NHI begynte igjen.

    Hvorav to av månedene var sommerferie.

    Så derfor valgte jeg heller Matland, enn Rimi Oppsalstubben, for det var bare et seks ukers vikariat.

    Så sånn var det.

    Men hvis jeg hadde fått et seks måneders vikariat, på Rimi Oppsalstubben, så hadde jeg nok valgt det, for jeg kjente jo Magne Winnem, som jobba som butikksjef i Rimi, som han vel ble i 1990 eller 1991, på Rimi Munkelia, på Lambertseter, men han jobba i 1990 som assistent på Rimi Nadderud og seinere på en Rimi ned mot rådhuset der, i Oslo, og også seinere som assistent i Waldemar Thranes gate, på Rimi der.

    (Og da mener jeg at sjefen til Magne Winnem, da han jobba som assistent på Rimi Waldemar Thranes gate, i 1990, var det vel, var Steinar Ohr, regionsjefen, fra PS 7 ovenfor.

    Hvis jeg ikke tar helt feil, så mener jeg at jeg var med Winnem, og noen andre folk, hjem til han Ohr, i 1990, og så filmen ‘Bad Company’, hos Ohr, på Bislett.

    Men, dette husket nok hverken jeg eller Ohr, i 2001, i PS 7 der.

    Ihvertfall ikke mer enn vagt, husket jeg dette da.

    Men jeg har tenkt mer på dette i mellomtiden, så jeg tror det var sånn, når jeg tenker på det nå, ihvertfall.

    Så sånn var nok det).

    Jeg mener det var Rimi Oppsalstubben, som jeg var på jobbintervju på.

    Så jeg begynte på Rimi Munkelia, i 1992.

    Men jeg kunne faktisk ha begynt i Rimi, allerede i 1990, hvis det hadde vært snakk om mer enn et seks ukers vikariat, som jeg fikk da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Her var det jeg var butikksjef, fra høsten 2000 til våren 2001. Rimi Kalbakken, en av Oslos største Rimi-er, hvor det har vært ICA Supermarked før

    rimi kalbakken

    http://www.groruddalen.no/matkrig-paa-kalbakken.523966-17469.html

    PS.

    Som man ser, så var det en Meny-forretning, som nærmeste nabo.

    Så derfor hadde vi fått beskjed, av Rimi regionsjef, Jon Bekkevoll, om at vi skulle ha tilbud på grillet kylling og sånn, en helg nå og da, for å kapre kunder fra Meny.

    Og vi skulle ha mye svinn, siden vi skulle kapre kunder fra Meny da, så skulle vi ikke tenke på at butikken skulle ha resultater som en vanlig Rimi.

    Rimi Kalbakken var ment å tape penger, fortalte assistent Prestegarden meg, at Bekkevoll hadde sagt, for å legge press på Meny.

    Så vår butikk skulle vi drive med underskudd, for Rimi ønsket å skvise Meny da.

    Så det var jo helt ‘tulleruskt’, for min distriktsjef, Neteland, hun vurderte jo min butikk, som en vanlig butikk.

    Så det var ikke noe samstemthet, mellom distriktsjefen(e) og regionsjefen osv.

    Så alt var bare kaos, vil jeg si.

    Og det var betjent ferskvaredisk der og, så det var ikke så lett, å få lave lønnsutgifter, for den butikken.

    Og Neteland og Prestegarden, de samarbeidet, og mobbet eller frøys meg ut da, så jeg var egentlig ikke som en vanlig butikksjef der.

    Så jeg måtte jobbe og slite da, for å holde butikken ok.

    Så jeg holdt inngangspartiet og frukta ok da, så omsetninga holdt seg greit og økte litt, tross alle problemene.

    Så sånn var det.

    Men jeg fikk ihvertfall vært butikksjef i en av Oslos største Rimi-er på papiret.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Når jeg tenker på det nå, så burde den butikken, Rimi Kalbakken, den burde ha vært direkte under regionsjefen den, siden den var en sånn spesiell butikk, som skulle ha mye svinn og ekstra fulle disker og skvise Meny da.

    For da passa ikke den butikken inn, sammen med de andre ‘vanlige’ butikkene, til distriktsjefen.

    For på butikksjefmøter og når det gjaldt svinnreduserings-program osv., så ble denne butikken behandlet som en vanlig Rimi.

    Men det måtte jo gå dårlig, når regionsjefen sier en ting, og distriktsjefen, behandler butikken, som en vanlig butikk, og ikke reflekterer over dette, som regionsjefen har sagt.

    Nei, så dette var bare noe alvorlig tull.

    Så Rimi har ikke helt visst hva de har drevet med, vil jeg si.

    Og det var det jeg som butikksjef, som fikk skylden for.

    Og jeg fikk også noen rare instrukser, før jeg begynte der, om å drive den butikken som den forrige butikken, hvor jeg jobbet, Rimi Nylænde.

    Fra distriktsjefen der, Per Øivind Fjellhøy.

    Så her er det klart at det var et plott mot meg, vil jeg si.

    For de butikkene var jo helt forskjellige, og Rimi Kalbakken, var også ledet på en moderne måte, før jeg begynte der, så det var en oppskrift på katastrofe, når det gjaldt at jeg skulle få suksess på den butikken, det Fjellhøy sa.

    Så her har det vært plott og urent trav så det holder, fra Rimi, mot meg, vil jeg si.

    En felle, rett og slett.

    Så sånn var det.

  • Mer om hvordan det var å jobbe i Rimi

    Erik Ribsskog sa, 3 minutter siden:
    RE: Blod på milliardene til Hagen?
    Jeg vet ikke helt hvor ‘råttenskapen’ i Rimi var.

    Men Rimi var mer som en forvokst familiebedrift, enn som et konsern.

    Det var sånn, da jeg ringte om parkeringsplasser i kjelleren, for Rimi-leilighetene i W. Thr. gt., så var det ei dame som virka litt kuet, som sa at ‘Stein Erik hadde lovet to gutter (jeg husker ikke navna), å ha parkeringsplass i kjelleren’.

    Så Rimi var mer som en familiebedrift mer streng kontroll, enn som et konsern.

    Det har jeg også lest om i avisene, at det ble holdt så streng kontroll på alt fra bruk av kulepenner og diverse, i butikkene.

    At butikkene var detaljstyrt.

    Det som telte, var heller ikke hvor dyktig man var, eller hvilke resultater man fikk, det som telte, for ens karriære, var trynefaktoren, altså hvor godt man kom overens med regionsjefen og distriktsjefen osv.

    Og hvis man ønsket å ta opp noen problemer i firmaet, så var det ingen som var interessert i å høre, uansett om man kontaktet driftsdirektøre, regionsjefen eller distriktsjefen.

    Så Rimi var ikke drevet som et profesjonelt konsern ihvertfall, og jeg havnet i en felle.

    En distriktsjef sa at jeg skulle drive Rimi Kalbakken, en stor Rimi-forretning i Oslo, med ca. 800.000 i omsetning i uka, hvor jeg begynte som butikksjef i år 2000.

    Distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, fra det gamle distriktet sa at jeg skulle drive den butikken, som den forrige butikken jeg drev, Rimi Nylænde.

    Men den nye distriktsjefen, Anne Neteland, hun hadde ikke noe møte med meg, før jeg begynte i jobben.

    En viktig jobb, må man vel si, som butikksjef på Rimi Kalbakken, en stor Rimi, som pleide å være ICA supermarked.

    Der hvor kinoen på Kalbakken pleide å være, Symra eller hva den het igjen.

    Og Neteland prøvde også å lure meg på lønna, jeg gikk fra en liten Rimi, Rimi Nylænde, hvor jeg hadde 260.000 i året, som butikksjef i år 2000.

    Jeg hadde gode resultater, så jeg ble spurt om jeg ville prøve meg på en stor butikk, Rimi Kalbakken, med dobbelt så høy omsetning, som Rimi Nylænde.

    Men distriktsjefen, Neteland, ville ikke ha noe møte med meg, før jeg begynte der.

    Så lønnsøkning, var ikke et tema, enda jeg begynte i en dobbelt så stor butikk.

    ‘Det er ikke noe automatikk i det, at man går opp i lønn, selv om man bytter butikk’, sa Neteland.

    Nei, det var kanskje ikke det, men når man begynte i en dobbelt så stor butikk, så burde det ha vært selvfølge, at dette temaet ble tatt opp, mener jeg.

    Så jeg ble forsøkt lurt på lønn, og inget møte ble holdt, om hvordan jeg skulle lede Rimi Kalbakken.

    Så etter to måneder, så sier plutselig Neteland, at jeg var dårlig til å nullstille meg, når jeg begynte i en ny butikk.

    Men Fjellhøy hadde jo bedt meg om å _ikke_ nullstille meg.

    Og Neteland, ville ikke ha noe møte, når jeg begynte i den store butikken, kanskje en av de ti største Rimi-butikkene i Oslo.

    Så her var det noe felle, for da kom jeg helt galt ut, og da Neteland begynner å si hvordan jeg skulle lede butikken, etter to måneder, så var det for sent, for da hadde jeg fulgt Fjellhøys direktiver.

    Så det var så elendig ledelse, fra distriktssjefene, at det bare kan kalles en felle, mener jeg.

    Så prøver jeg å ta opp dette da, med driftsdirektøren osv., men han ville ikke engang høre hva som hadde foregått.

    Jeg kunne sikkert fortsatt hele kvelden, men det er tydelig at han Jon Bekkevoll, ihvertfall, regionsjefen, var noe mafia, vil jeg si.

    Da Hagen holdt minnetale, for butikksjefen på Rimi Ryen, på Oslo Plaza, så stod han Bekkevoll opp og prata høyt midt i talen, om at hu var ikke butikksjef nå lengre.

    Og jeg hadde overhørt, at Bekkevoll ikke likte henne.

    Det samme sa distriktsjefene Skodvin og Grårud, rett ut til meg, i 1998, på Rimi Nylænde, da jeg var fersk som butikksjef, at hun på Rimi Ryen, ei eldre dame, med navn Kjersti, eller noe, var så vanskelig.

    Jeg lurer på om Bekkevoll & Co., kvitta seg med henne, på noen måte.

    Jeg har mye annet på han Bekkevoll og.

    Han oppførte seg truende, på butikksjefmøter, da han ønska oss velkommen, merkelig nok, i gangen utenfor møterommet, på Sinsen, med hardt håndtrykk og truende blikk.

    Jo, og han lot også en gjeng butikksjef-aspiranter, drikke på hans kredittkort, (ikke alle som var med på møte, men en del av de), på en pub som het the Dubliner, i Oslo, i 1996, var vel det her.

    Og da sang hele den gjengen, ‘Hvem er denne karen med sekk og lue på, han ligner litt på nissen igrunn, det er ikke han det er Jon Bekkevoll, han besøker store og små’.

    Så jeg vet ikke helt jeg.

    Jeg sjekka opp ei dame som spilte på the Dubliner, fløyte, eller noe.

    Så dukka Thomas Sanne og de andre aspirantene opp da, og sa at de skulle på Thors Hammer, og om jeg skulle være med dit.

    Og da ville ikke hu dama snakke med meg mer, for hu likte ikke Thors Hammer da.

    Så gikk jeg til Thors Hammer, men da var ikke Thomas Sanne og de der.

    Så her var det nok noe ‘lurings’, mot meg, vil jeg si.

    Men jeg tok med det her som noen anektoder, mens jeg skrev her.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    http://www.dagbladet.no/2009/07/23/nyheter/fremskrittspartiet/innenriks/politikk/stein_erik_hagen/7331193/#comments_container

  • StatCounter: Noen i Storbritannia søker på min tidligere butikksjefassistent og ‘baksnakker’, på Rimi Kalbakken: ‘kjetil prestegarden vg’. (N)

    prestegarden vg

    http://www.google.no/search?hl=no&q=kjetil%20prestegarden%20vg&meta=&aq=f&oq=

    PS.

    Jeg jobba jo som butikksjef på Rimi Kalbakken, i år 2000 og 2001.

    Og sånn som jeg tenker nå, så virker det som at det viktigste jeg ble dømt etter der, det var ikke etter hvordan resultater butikken fikk, som jeg mener jeg egentlig burde blitt ‘dømt’ etter.

    Men, det var sånn at Prestegarden hele tida gikk bak ryggen min, og klagde til distriktsjef i Rimi, Anne Neteland, på at han ikke lærte noe av meg.

    Så det virka som at min hovedoppgave, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, var å lære opp Prestegarden.

    Mens jeg trodde først at det var å få bra resultater.

    Siden Prestegarden tok dette, og annet, med Neteland direkte, uten å ta det med meg først, så hadde jeg egentlig ingen reell kontroll eller myndighet der, som butikksjef.

    Og også siden Neteland hørte mer på Prestegarden enn meg, så ble jeg på en måte umyndiggjort, som butikksjef der.

    Enda resultatene mine ikke var så ille, som at det skulle tilsi at jeg måtte slutte.

    Jeg fikk kontroll på svinnet og andre ting.

    Og Neteland hadde ikke hatt noe møte med meg, før jeg begynte i jobben, så jeg visste ikke hvordan hun ville at jeg skulle lede butikken.

    Og hun lurte meg på lønna.

    Kenneth, som var butikksjef før meg, som var yngre enn meg, og med kortere fartstid i Rimi, han fikk 300.000 i året.

    Mens jeg fikk 260.000.

    Var det fordi jeg var mer norsk og hadde blondt hår?

    Var disse folka, Kenneth, Prestegarden og Neteland i Illuminati/’kabbalist-bevegelsen’, lurer jeg nå.

    Noe av det første Prestegarden gjorde, etter at jeg begynte der, var å dra på en uplanlagt feriereise til Israel med en kamerat.

    Og Israel er vel ‘hjemlandet’ til kabbalist-bevegelsen/mystifismen(?)

    Men men.

    Også distriktsjef Fjellhøy, fra Rimi Nylænde, tulla med meg, i forbindelse med at jeg begynte som butikksjef på Rimi Kalbakken.

    Fjellhøy sa at jeg skulle drive Kalbakken som Nylænde, på en måte som gjorde at jeg trodde at dette var klarert med Neteland, min nye distriktsjef, på Rimi Kalbakken.

    Men dette var _ikke_ klarert med Neteland, skjønte jeg et par måneder seinere, når Neteland endelig fortalte om hvordan hun syntes jeg skulle lede/drive butikken.

    Om hva hun syntes var viktig at ble ordnet med der.

    Vi hadde møte om sånne ting da, (som jeg egentlig syntes vi skulle ha hatt, før jeg begynte i jobben, da ville vi unngått mange av problemene mellom meg og medarbeiderne, som oppstod, fordi jeg fulgte Fjellhøys direktiver, i mangel av andre direktiver, og prøvde å drive/lede Kalbakken som jeg gjorde med Nylænde.

    Men på Nylænde så var det f.eks. mye mer fokus på sikkerhet, for det hadde vært en ransbølge, på Lambertseter noen måneder før.

    Så på Rimi Kalbakken så så de på meg som en raring, som skulle følge medarbeiderne inn på tellerommet, med dagsoppgjøret osv., ved vaktskifte.

    Cecilie, ‘kassadama’ der, som vel satt mest i kassa, hun jobba nesten alltid de samme vaktene som Prestegarden.

    Cecilile sa at jeg hadde så mye regler osv., som dem ikke hadde.

    Så jeg gjorde jo ting mye mer omstendelig da, pga. det Fjellhøy hadde sagt, og fikk da problemer både her og der på Kalbakken.

    Og jeg ble jo umyndiggjort, som butikksjef, ved at Neteland hørte mer på min nestkommanderende, Prestegarden, enn på meg, fordi ‘hun kjente Kjetil fra før’.

    Så det var ikke så morsomt for meg å jobbe der.

    Jeg var jo litt kry, siden Rimi Kalbakken var en av Oslo største Rimi-butikker.

    Så jeg stod på og jobba og jobba, og prøvde å ri av stormen da.

    Men dette mattet meg ut da, og gå dag etter dag, og at det var motsetninger på jobben hele tida, mellom meg og nesten de fleste av medarbeiderne og lederne da.

    Var det ikke det ene så var det det andre liksom.

    Det var gjentatte angrep på meg da, som sleit meg litt ut, og jeg fikk ikke noe støtte fra Neteland.

    Og heller ikke fra driftsdirektøren, en høy vestlending, som jeg også tok opp dette med, 17. mai-helga, var det vel, i 2001.

    Så sånn var det.

    Vi hadde en ordning som fungerte, så vi mistet aldri helt kontroll på butikken, den tida jeg jobba der.

    For jeg fikk gjennomført, at jeg og de to assistentene, Kjetil og Monica, hadde vært vårt ansvarsområde, for bestillinger.

    Jeg bestilte kjølevarer, Kjetil bestilte tørrvarer og Monica bestilte frysevarer.

    Så dette gikk egentlig på skinner, og vi var nesten aldri utsolgt for noe.

    Så vi holdt butikken, som var en stor butikk, selv om det var mye konflikter, så kunne jeg nok ha fortsatt å jobbe der ganske lenge, for de rutinene gjorde at butikken nesten drev seg selv.

    For hver av oss måtte få kontroll da, før den neste bestillinga, så varer kom seg opp i diskene og hyllene.

    Så sånn var det.

    Men sånn jeg tenker nå, så var kanskje Prestegardens Israel-tur, det var kanskje for å få meg i et dårlig lys, tenker jeg nå.

    For da måtte jeg ta tørrvare-bestillingene.

    Og da skulle liksom jeg svertes da, for å ha tulla med tørrvare-bestillingene da kanskje, mens Kjetil var i Israel.

    ‘Å butikken var utsolgt for ditt og datt, Erik kan ikke være butikksjef, for han klarer ikke å bestille’.

    Sånn forestiller jeg meg nå, at Kjetils Israel-tur, var del av plott for å angripe meg, på en lignende måte, av dette jeg skrev i den forrige setningen.

    Men jeg var jo vant til å jobbe på Rimi Bjørndal som ligger omtrent på samme omsetninga som Rimi Kalbakken.

    Jeg jobba et par år som assistent på Rimi Bjørndal.

    Og da hadde jeg ansvaret for alle bestillingene, tørrvarer, kjølevarer og frysevarer og tipping mm.

    Så jeg klarte jo den bestillinga, for det var ganske enkelt å bestille tørrvarer på Rimi Kalbakken, for det var ganske mye hylleplass der, iforhold til omsetningen, så vi gikk vel så godt som aldri tom for tørrvarer.

    Så sånn var nok det ment å være, at Prestegardens Israeltur var del av et plott, for å få meg opp i stry da.

    At de brukte vår avtale, om ansvarsområde for bestillinger, som utgangspunkt i et sverte-plott mot meg, som da skulle få klage siden jeg ikke bestilte riktig, når Kjetil plutselig dro til Israel.

    Her hadde de nok sittet i illuminati, rundt et rundt bord, oppe hos Prestegarden, eller noen andre, og hatt nok av penger og disponere, og fått penger av illuminati for å dra til Israel da, og i samme slengen få meg opp i stry.

    Sånn tenker jeg nå, at sånn er det nok at Illuminati fungerer.

    Han Prestegarden var forøvrig sammen med datteren til han som eide Valdresekspressen, husker jeg han sa.

    Prestegarden var fra Furuset/Lindeberg vel.

    Og jeg husker jeg var i en Rimi butikk på Furuset noen år før.

    Jeg og Glenn Hesler bodde på Ungbo på Ellingsrudåsen, i 1994 eller 1995, var kanskje det her.

    Så spurte jeg da, (som var Rimi-leder selv på denne tida), ‘Har dere kjøttdeig’, til Prestegarden, som jeg ikke kjente siden dette var i et annet Rimi-distrikt).

    ‘Nei, vi har ikke kjøttdeig’, var svaret.

    Ikke noe beklager, eller noe.

    Neida, dette ble sagt på en ‘Hitler-aktig’ måte.

    Jeg skulle lage Pasta Napoli med kjøttdeig, som jeg pleide å lage innimellom.

    Det var favorittretten min, som jeg tenkte var sunnere enn Pizza Grandiosa, så jeg prøvde å spise mer kjøttdeig osv., for å prøve å legge på meg litt muskler, for jeg jobba hardt på Rimi Nylænde, og la opp mye kjølevarer og andre varer.

    Så sånn var det.

    Men Prestegarden, som jeg tror dette var, sa ikke f.eks. ‘vi har frossen kjøttdeig, der og der’.

    Neida, Prestegarden mista fatningen, og ropte, ‘Nei, vi har ikke kjøttdeig’, på en uvennlig måte.

    Så da fikk jeg litt sjokk, må jeg innrømme, som Rimi-medarbeider selv, og sa fra til Glenn Hesler, om den her dårlige servicen da, husker jeg.

    Så kanskje Prestegarden har funnet ut at dette var meg, og skulle tulle da, eller noe?

    At det er slik det foregår i kabbalist-kretser, som jeg mistenker at dette kan være.

    Hva vet jeg.

    Men man kan vel lure ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Jeg husker ihvertfall at jeg ikke hadde noen fiender, på begynnelsen av 90-tallet, etter militæret osv.

    Untatt kanskje Øystein Andersen, som plutselig dukka opp på irc.

    Men Prestegarden, han må jeg nok si var fienden min, mer eller mindre, etter det som foregikk, med all klagingen hans mot meg, fra dag 1, på Rimi Kalbakken.

    Så her lå det nok noe under, fra tidligere, kan man kanskje mistenke.

    Det er mulig.

    F.eks. den kjøttdeig-episoden på Rimi på Furuset.

    Det kan vel ha vært noe sånt.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny e-post til Arbeidstilsynet. (In Norwegian)







    Google Mail – Oppdatering/Fwd: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Apr 22, 2009 at 2:02 PM





    To:

    anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no



    Hei,

    jeg driver å skriver litt på blogg nå, om tiden da jeg bodde i Oslo, og kom på noe mer, som jeg kunne ta med,
    mens jeg korresponderer med dere.
    Det er, at jeg ble tullet mye med, av distriktsjefer og helt opp til driftsdirektør, da jeg jobbet som butikksjef,

    på Rimi Kalbakken, i Oslo, i 2000 og 2001.
    Da var jeg ikke like på hugget, når det gjelder å skrive referater osv., som da jeg jobbet for Bertelsmann i
    Liverpool.
    Men, som man kan se av Bertelsmann-saken, f.eks., så har jeg jo hatt det veldig hektisk de siste årene,

    og jeg har ikke hatt tid og mulighet, til å ta opp, problemene i Rimi.
    Og jeg tenker også nå, at Stein Erik Hagen, han har jeg lest er frimurer.
    Jeg lurer på, om tullingen med meg, hos Bertelsmann, kan være linket, gjennom et slags frimurernettverk,

    (sionister?/New World Order), som strekker seg og inkluderer blant annet Rimi/Rimi-Hagen og f.eks. Bertelsmann
    og Microsoft da.
    At dette kan være linket, at jeg blir tullet med i England, pga. noe som skjedde, da jeg jobbet for Rimi i Oslo,

    da jeg også ble tullet med.
    Så da kanskje jeg skulle tatt med mer om det og, for ihvertfall da jeg jobbet for Rimi i Oslo, da gjaldt nok norsk
    arbeidsmiljølov.
    Og jeg ble satt i en felle der, av distriktsjef Fjellhøy, som førte til at det ble så mye problemer at jeg nesten

    jobbet meg ihjel.
    Og distriktsjef Neteland, hun lurte meg på lønna, og hadde ikke møte, før jeg begynte i butikken hun var
    distriktsjef for mm.
    Og regionsjef og distriktsdirektør, (jeg husker ikke navnene, men det var de som hadde disse stillingene,

    for Rimi Kalbakken, 17.mai-helgen 2001, da de var innom Rimi Kalbakken, og jeg pratet med de.
    Men disse ville ikke høre om den fellen til Fjellhøy.
    Driftsdirektøren sa jeg fikk være fornøyd, siden jeg hadde fått ny jobb, som butikksjef på Rimi Langhus.

    Jeg tok også opp problemene med distriktsjefen der, Skodvin, men hun ville ikke bli involvert.
    Så jeg fikk aldri tatt opp dette på en hensiktsmessig måte.
    Og jeg blir fortsatt mobbet, når jeg kontakter Rimis hovedkontor, og hører om de kan sende brev jeg fikk

    fra Rimi-Hagen, som jeg fikk til meg personlig, da Rimi Langhus, vant en intern Rimi driftskonkuranse,
    Rimi Gullårer, i 2001.
    Men de kaller brevet fra Rimi-Hagen, for 'diplom', enda det var et vanlig brev, underskrevet og ikke trykket.

    Og de tuller med meg, og er uhøflige, vil jeg si.
    Selv om jeg forstår at i forbindelse med de nye problemene, så gjelder vel ikke arbeidsmiljøloven så spesielt
    mye.

    Bare noe jeg kom på nå i farta, at nå, i frimureriets tidsalder, så er det nok ikke umulig, at f.eks. Rimi-Hagen
    har en finger med i spillet, når det gjelder at jeg ble tullet med hos Arvato, da jeg jobbet der på vegne

    av Microsoft.
    Jeg så jo i nyhetene, at Rimi-Hagen besøkte George W. Bush, i det hvite hus, var det vel. Så Hagen har jo
    kontaktene i orden, for å si det sånn.
    Så jeg tenkte at jeg bare kunne ta med om dette og, mens jeg var i kontakt med dere.

    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/4/21
    Subject: Re: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne
    To: "Ellefsen, Anders" <anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no>

    Hei,

    takk for svar!
    Beklager at jeg er i et litt kverulerende humør idag, (jeg begynner å få grått hår nå, pga. at jeg blir
    tulla så mye med av myndighetene, her i England spesielt, men også i Norge, i forbindelse med

    spesielt den her saken).
    Men jeg lurte på, det står at man kan kontakte dere for å få råd.
    Men, gjelder det for norske statsborgere i utlandet også?
    Kan jeg sende dere de papirene, også kan dere gi råd, om hva dere synes om bruk av

    psykologiske metoder, (forsterkning), for å kontrollere ansatte, f.eks., som jeg skrev til dere om,
    i den første e-posten.
    Har dere mulighet til å bare gi generelle råd, uavhengig av arbeidsvern-lover, sånn at dere bare

    uttaler dere på et generelt grunnlag, om hva dere synes om en sak eller en metode etc.
    Beklager hvis jeg er litt treig her, men det er jo dumt av meg å sende masse brev og papirer,
    hvis det bare gjør at jeg ser dum ut.

    Så det er sånn jeg tenker nå da, at da er det kanskje ikke noe vits i å sende noe brev, hvis
    det ikke blir gjort noe med det uansett.
    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    2009/4/21 Ellefsen, Anders <anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no>

    Hei

    og takk for din henvendelse til Svartjenesten!

    Jeg kan forstå din

    frustrasjon, hvis du opplever at hverken myndighetene i Norge eller England vil

    gi deg en vurdering av saken på et objektivt grunnlag. Imidertid endrer det

    ikke det faktum at Arbeidstilsynet i Norge ikke har myndighet til å vurdere et

    arbeidsforhold i et annet land med andre lover og regler.

    Hvis du på den andre

    siden, mener at vi tar feil og at det er vår oppgave å vurdere dette saken, kan

    du henvende deg skriftlig til Arbeidstilsynet regionalt i Norge. Legger ved link

    til adresse her:
    http://www.arbeidstilsynet.no/c26968/artikkel/vis.html?tid=28999

    Med vennlig hilsen

    Anders Ellefsen

    Rådgiver

    Svartjenesten: 815 48

    222

    Internett: www.arbeidstilsynet.no

    E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

    ————————————————————————————

    Svartjenesten er en egen

    informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold

    til bl.a. arbeidsmiljøloven og ferieloven.

    Vær oppmerksom på at

    vårt svar i denne e-post kun er en veiledende kortinformasjon. Forespørsler som

    krever saksbehandling kan på grunn av bestemmelsene i forvaltningsloven ikke

    besvares per e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt

    distrikt.




    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 21. april 2009 15:08

    Til: Ellefsen,

    Anders

    Emne: Re: Bruk av psykologiske

    metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for å kontrollere medarbeiderne

    Hei,

    du er sikker på at det ikke er noe tull som foregår hos dere, jeg skrev jo

    dette, i den nest forrige e-posten, til deg:

    Og jeg vil tro

    det, at selv om den skandinaviske

    Microsoft-aktiveringa, er flytte til Tyskland nå,

    så er det nok

    mye av de samme problemene, for de nordiske og

    andre folka, som jobber

    for Bertelsmann Arvato Tyskland,

    som jobba for Bertelsmann Arvato Liverpool, vil

    jeg tro.

    Du er sikker på at det

    ikke er noe tull hos dere, jeg ville jo bare ha dere til å vurdere saken på et

    objektivt grunnlag.

    Jeg nevnte jo ikke noe om arbeidsmiljøloven i Norge.

    Det har vært mye tulling fra myndighetene, i Norge og England, om denne

    saken, så jeg tror dere også driver

    å tuller litt med meg nå.

    Slutt med det tullet!

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    2009/4/21 Ellefsen, Anders <anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no>:

    > Hei og takk for din henvendelse til Svartjenesten!

    >

    > Jeg beklager hvis det har oppstått en misforståelse fra min side i denne

    > saken.

    >

    > Arbeidsmiljøloven gjelder bare innefor Norges grenser, eller for eksempel

    > ved utsendt arbeidstaker.

    >

    > Hvis du var ansatt i et britisk selskap i Storbritanina, vil det være

    > bristisk lov som gjelder for ditt arbeidsforhold, ikke norsk lov, selv om

    du

    > er norsk statsborger. Hvis du har opplevd problemer med din arbeidsgiver

    > anbefaler jeg at du tar kontakt med det britiske arbeidstilsynet.

    >

    > Håper dette var oppklarende.

    >

    > Med vennlig hilsen

    >

    >

    >

    > Anders Ellefsen

    >

    > Rådgiver

    >

    >

    >

    >

    >

    >

    >

    > Svartjenesten: 815 48 222

    >

    > Internett: www.arbeidstilsynet.no

    >

    > E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

    >

    >

    ————————————————————————————

    >

    > Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om

    > rettigheter og plikter i henhold til bl.a. arbeidsmiljøloven og

    ferieloven.

    >

    > Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun er en veiledende

    > kortinformasjon. Forespørsler som krever saksbehandling kan på grunn av

    > bestemmelsene i forvaltningsloven ikke besvares per e-post og bes rettet

    > skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.

    >

    > —–Opprinnelig melding—–

    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    > Sendt: 21. april 2009 10:41

    > Til: Ellefsen, Anders

    > Emne: Re: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter, for

    å

    > kontrollere medarbeiderne

    >

    > Hei,

    >

    > jeg ringte svartjenesten deres nå, og da sa en dame, at det ikke var

    >

    > noe vits å sende det, hvis det gjaldt et

    >

    > arbeidsforhold i utlandet.

    >

    > Er det riktig det eller, eller er det mulig å få dere til å gi råd om

    >

    > saken uansett, så lenge man er norsk

    >

    > statsborger og så lenge det var mange norske og nordiske folk som

    >

    > jobba i firmaet?

    >

    > Med vennlig hilsen

    >

    > Erik Ribsskog

    >

    > 2009/4/20 Ellefsen, Anders <anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no>:

    >

    >> Hei og takk for din henvendelse til Svartjenesten!

    >

    >>

    >

    >> Hvis du ønsker at Arbeidstilsynet skal se på saken, må du henvende deg

    >

    >> skriftlig til nærmeste regionskontor.

    >

    >>

    >

    >> Adresse finner du her:

    >

    >> http://www.arbeidstilsynet.no/c26968/artikkel/vis.html?tid=28999

    >

    >>

    >

    >> Håper dette var til noe hjelp.

    >

    >>

    >

    >> Med vennlig hilsen

    >

    >>

    >

    >>

    >

    >>

    >

    >> Anders Ellefsen

    >

    >>

    >

    >> Rådgiver

    >

    >>

    >

    >>

    >

    >>

    >

    >>

    >

    >>

    >

    >>

    >

    >>

    >

    >> Svartjenesten: 815 48 222

    >

    >>

    >

    >> Internett: www.arbeidstilsynet.no

    >

    >>

    >

    >> E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

    >

    >>

    >

    >>

    >>

    ————————————————————————————

    >

    >>

    >

    >> Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om

    >

    >> rettigheter og plikter i henhold til bl.a. arbeidsmiljøloven og

    >> ferieloven.

    >

    >>

    >

    >> Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun er en veiledende

    >

    >> kortinformasjon. Forespørsler som krever saksbehandling kan på grunn

    av

    >

    >> bestemmelsene i forvaltningsloven ikke besvares per e-post og bes

    rettet

    >

    >> skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.

    >

    >>

    >

    >> —–Opprinnelig melding—–

    >

    >> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    >

    >> Sendt: 17. april 2009 13:23

    >

    >> Til: Ellefsen, Anders

    >

    >> Emne: Re: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter,

    for

    >> å

    >

    >> kontrollere medarbeiderne

    >

    >>

    >

    >> Hei,

    >

    >>

    >

    >> nå er jeg arbeidsledig nå, så jeg fikk skrevet den redegjørelsen med

    en

    >

    >> gang.

    >

    >>

    >

    >> Jeg håper dere har muligheten til å se på dette, for det var sånn, at

    >

    >>

    >

    >> den rovdriften, jeg ble utsatt for på Arvato,

    >

    >>

    >

    >> den plagde meg i den neste jobben jeg hadde, som selvstendig

    >

    >>

    >

    >> næringsdrivende, en jobb jeg gikk gjennom

    >

    >>

    >

    >> den britiske arbeidsformidlingen, med å ta telefoner til Norden, for

    >

    >>

    >

    >> et britisk firma.

    >

    >>

    >

    >> Og da orka jeg ikke å ta så mange telefoner, før jeg ble sliten, pga.

    >

    >>

    >

    >> rovdriften hos Arvato, så jeg mistet også

    >

    >>

    >

    >> den jobben for Packaging Europe, for noen måneder siden.

    >

    >>

    >

    >> Og jeg vil tro det, at selv om den skandinaviske

    >

    >>

    >

    >> Microsoft-aktiveringa, er flytte til Tyskland nå, så er det nok

    >

    >>

    >

    >> mye av de samme problemene, for de nordiske og andre folka, som jobber

    >

    >>

    >

    >> for Bertelsmann Arvato Tyskland,

    >

    >>

    >

    >> som jobba for Bertelsmann Arvato Liverpool, vil jeg tro.

    >

    >>

    >

    >> Og jeg har prøvd å få mange advokatfirma og ARCA osv., til å se på

    >

    >>

    >

    >> dette i England, men jeg klarer ikke å

    >

    >>

    >

    >> komme noen vei her, det er vel ikke så lett for utlendinger i England,

    >

    >>

    >

    >> virker det som.

    >

    >>

    >

    >> Så jeg håper dere har muligheten til å se på dette!

    >

    >>

    >

    >> Med vennlig hilsen

    >

    >>

    >

    >> Erik Ribsskog

    >

    >>

    >

    >> 2009/4/17 Ellefsen, Anders

    <anders.ellefsen@arbeidstilsynet.no>:

    >

    >>

    >

    >>> Hei og takk for din henvendelse til Svartjenesten!

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Gjeldende regler med kommentarer

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> I henhold til arbeidsmiljøloven § 4-1 har arbeidsgiveren et

    generelt

    >

    >>> ansvar

    >

    >>

    >

    >>> for at arbeidet er organisert slik at arbeidstakere ikke utsettes

    for

    >

    >>

    >

    >>> uheldige psykiske belastninger.

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Arbeidsmiljøloven § 4-3 omhandler det psykososiale arbeidsmiljøet.

    Denne

    >

    >>

    >

    >>> bestemmelsen sier at integritet og verdighet skal ivaretas, det

    skal gis

    >

    >>

    >

    >>> mulighet for kontakt og kommunikasjon, ingen skal utsettes for

    >

    >>> trakassering,

    >

    >>

    >

    >>> utilbørlig opptreden, vold eller trusler. Disse kravene som § 4-3

    stiller

    >

    >>

    >

    >>> opp gjelder uansett om det er arbeidsgiver, kolleger eller

    >>> kunder/klienter

    >

    >>

    >

    >>> som utfører handlingen.

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Arbeidstilsynets rolle

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Arbeidstilsynet er en tilsynsmyndighet som informerer og veileder

    om

    >

    >>

    >

    >>> arbeidsmiljølovens bestemmelser. Vi fører også kontroll med at

    kravene i

    >

    >>

    >

    >>> arbeidsmiljøloven ivaretas. Vi undersøker om arbeidsgiver har

    etterkommet

    >

    >>> de

    >

    >>

    >

    >>> kravene som arbeidsmiljøloven stiller til arbeidsmiljøet, herunder

    om

    >

    >>

    >

    >>> virksomheten jobber systematisk for å ivareta lovens krav til det

    >

    >>

    >

    >>> psykososiale arbeidsmiljøet.

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Vi går ikke inn i eksempelvis personalkonflikter, mobbesaker og/eller

    >

    >>

    >

    >>> trakasseringssaker som meglere eller med personlig veiledning

    direkte

    >

    >>

    >

    >>> overfor de personer/parter som er involvert. I noen saker

    undersøker vi

    >

    >>

    >

    >>> likevel om det er ansatte som synes å lide under ulovlig

    belastende

    >

    >>

    >

    >>> oppførsel eller krenkende handlinger, og om arbeidsgiver gjør det

    som er

    >

    >>

    >

    >>> nødvendig for å oppfylle arbeidsmiljølovens krav til et godt

    psykososialt

    >

    >>

    >

    >>> arbeidsmiljø,

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Arbeidstilsynet kan gi pålegg dersom vi mener at det foreligger

    brudd på

    >

    >>

    >

    >>> arbeidsmiljølovens bestemmelser. Typiske eksempler er pålegg om at

    >

    >>

    >

    >>> arbeidsgiver skal iverksette tiltak slik at det psykososiale

    >

    >>> arbeidsmiljøet

    >

    >>

    >

    >>> blir bedre, pålegg om at arbeidsgiver skal sørge for å innhente

    sakkyndig

    >

    >>

    >

    >>> bistand (arbeidspsykolog, bedriftshelsetjeneste, konfliktråd eller

    >

    >>> liknende

    >

    >>

    >

    >>> konfliktløsere) for å få løst konflikten eller pålegg om at

    arbeidsgiver

    >

    >>

    >

    >>> skal forbedre sine generelle rutiner for avdekking og håndtering

    av

    >>> dårlig

    >

    >>

    >

    >>> psykososialt arbeidsmiljø. Som eksemplene viser vil vår

    reaksjonsform som

    >

    >>

    >

    >>> hovedregel alltid være fremtidsrettet. I dette ligger at vi ikke

    behøver

    >>> å

    >

    >>

    >

    >>> ta stilling til noen moralsk skyldfordeling i et hendelsesforløp i

    en

    >

    >>

    >

    >>> personkonflikt som går bakover i tid.

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Arbeidstilsynet tar heller ikke stilling til eventuelle

    erstatningskrav

    >>> på

    >

    >>

    >

    >>> grunn av dårlig psykososialt arbeidsmiljø. Hvis den som opplever

    dårlig

    >

    >>

    >

    >>> psykososialt arbeidsmiljø på arbeidsplassen ikke kommer til

    enighet med

    >

    >>

    >

    >>> arbeidsgiveren om erstatning, kan saken bringes inn for domstolene

    til

    >

    >>

    >

    >>> avgjørelse.

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Dersom saken handler om ulovlig diskriminering i forhold til

    kjønn,

    >

    >>> nasjonal

    >

    >>

    >

    >>> bakgrunn, hudfarge eller homofili, er det mulig å søke bistand hos

    >

    >>

    >

    >>> Diskrimineringsombudet.

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Forutsetninger for at Arbeidstilsynet skal behandle din sak

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Dersom Arbeidstilsynet skal behandle din henvendelse som

    tilsynssak, må

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> · du må fortsatt være ansatt i

    den virksomheten hvor du har opplevd

    >

    >>

    >

    >>> eller opplever det dårlige psykososiale arbeidsmiljøet. Videre må

    du være

    >

    >>

    >

    >>> interessert i å fortsette som ansatt i samme bedrift.

    Arbeidstilsynet vil

    >

    >>

    >

    >>> ikke gå inn i saken dersom ansettelsesforholdet vil opphøre i

    nærmeste

    >

    >>

    >

    >>> framtid. I slike tilfeller vil likevel en henvendelse kunne føre

    til at

    >

    >>

    >

    >>> temaet psykososialt arbeidsmiljø tas opp med arbeidsgiver som

    generelt

    >

    >>

    >

    >>> problem i forbindelse med et tilsynsbesøk. I så fall er det

    aktuelt å

    >

    >>

    >

    >>> kontrollere om arbeidsgiver har rutiner for å håndtere denne type

    saker.

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> · du må først ha forsøkt de

    mulighetene for problemløsning som er

    >

    >>

    >

    >>> tilgjengelige for ansatte i bedriften. Det innebærer at du så

    langt det

    >>> er

    >

    >>

    >

    >>> mulig må ha forsøkt å ta opp problemene med en leder, alternativt

    med

    >

    >>

    >

    >>> tillitsvalgte, verneombudet eller bedriftshelsetjenesten.

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> du må være villig til å stå frem og gi oss fullmakt til å ta opp

    saken

    >>> med

    >

    >>

    >

    >>> personer i virksomheten som eksempelvis personalmedarbeidere, din

    >>> nærmeste

    >

    >>

    >

    >>> leder, verneombud eller andre ansatte som er direkte

    involvert. Ifølge

    >

    >>

    >

    >>> arbeidsmiljøloven § 18-2 har Arbeidstilsynet taushetsplikt i

    forhold til

    >

    >>

    >

    >>> henvendelser vi mottar om ulovlige forhold i virksomheter.

    Samtidig er

    >>> det

    >

    >>

    >

    >>> ofte svært vanskelig for oss å ta opp en sak om påstått dårlig

    >

    >>> psykososialt

    >

    >>

    >

    >>> arbeidsmiljø

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> · med arbeidsgiver, uten

    samtidig å tilkjennegi hvem som har

    >

    >>> henvendt

    >

    >>

    >

    >>> seg til oss om forholdet.

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> I denne sammenheng gjør vi oppmerksom på at partene i saken som

    >>> hovedregel

    >

    >>

    >

    >>> har rett til innsyn i sakens dokumenter. Dette følger av

    >

    >>> forvaltningslovens

    >

    >>

    >

    >>> bestemmelser. Du kan selv markere overfor oss, skriftlig eller

    muntlig,

    >

    >>

    >

    >>> dersom du mener du har opplysninger som er vesentlig for at

    >

    >>> Arbeidstilsynet

    >

    >>

    >

    >>> skal kunne forstå saken, men som du mener ikke bør formidles

    videre til

    >

    >>

    >

    >>> arbeidsgiveren eller andre berørte. Vi må uansett ha ditt

    skriftlige

    >

    >>

    >

    >>> samtykke til at opplysninger fra deg om det psykososiale

    arbeidsmiljøet

    >

    >>

    >

    >>> videreformidles til ansvarlig leder i virksomheten, dersom vi skal

    kunne

    >

    >>

    >

    >>> utføre tilsyn tilknyttet ditt arbeidsmiljøproblem.

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> · du må følge veiledningen

    nedenfor om hvilke opplysninger

    >

    >>

    >

    >>> Arbeidstilsynet trenger fra deg. Du kan sende oss beskrivelsen av

    din

    >

    >>

    >

    >>> situasjon på arbeidsplassen ifølge veiledningen, sammen med et

    eget ark

    >

    >>> med

    >

    >>

    >

    >>> strengt personlige opplysninger om din helsesituasjon eller annet

    som du

    >

    >>

    >

    >>> mener bare Arbeidstilsynet bør vite om. Vi viser til

    forvaltningslovens §

    >

    >>> 19

    >

    >>

    >

    >>> om helseopplysninger og andre opplysninger som av særlige grunner

    kan

    >

    >>> kreves

    >

    >>

    >

    >>> unntatt fra andre parters innsyn i saken.

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> du må sende oss en beskrivelse av:

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Arbeidsgivers / foretakets navn og adresse.

    >

    >>

    >

    >>> Daglig leders navn.

    >

    >>

    >

    >>> Nærmeste leders navn.

    >

    >>

    >

    >>> Navn på verneombudet og bedriftshelsetjeneste, hvis slikt finnes.

    >

    >>

    >

    >>> Navnet på den eller de som du mener er årsak til det dårlige

    psykososiale

    >

    >>

    >

    >>> problemet.

    >

    >>

    >

    >>> Er du eller har du vært sykemeldt på grunn av det psykososiale

    >

    >>

    >

    >>> arbeidsmiljøet på denne arbeidsplassen?

    >

    >>

    >

    >>> Er du fortsatt i jobb. Har du eller din arbeidsgiver sagt opp ditt

    >

    >>

    >

    >>> arbeidsforhold? Hvordan dette er fulgt opp av deg og/eller

    arbeidsgiver.

    >

    >>

    >

    >>> Har du søkt bistand fra andre, eksempelvis lege, psykolog, advokat

    eller

    >

    >>

    >

    >>> andre? Hvem har du eventuelt søkt bistand fra?

    >

    >>

    >

    >>> Hva er det som gjør at det psykososiale arbeidsmiljøet oppleves

    dårlig.

    >

    >>> Vær

    >

    >>

    >

    >>> konkret i din beskrivelse.

    >

    >>

    >

    >>> Hvor lenge har de forholdene som du tar opp pågått? Pågår de

    fortsatt?

    >

    >>

    >

    >>> Hva har din leder eller arbeidsgiver konkret forsøkt gjort overfor

    deg

    >

    >>> eller

    >

    >>

    >

    >>> andre for å bedre det psykososiale arbeidsmiljøet? Legg gjerne ved

    kopi

    >>> av

    >

    >>

    >

    >>> skriftlig meldinger som du eller andre ha sendt til ledelsen eller

    >

    >>> referater

    >

    >>

    >

    >>> fra møter som har vært avholdt.

    >

    >>

    >

    >>> Hvem har vært aktivt med i forsøkene på å forbedre din situasjon

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Har du et forslag til hva som bør gjøres innenfor arbeidsplassen

    for å

    >

    >>> løse

    >

    >>

    >

    >>> det konkrete problemet, angi kort hva slags tiltak dette kan være.

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Veien videre

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Dersom du ønsker at Arbeidstilsynet skal undersøke din sak

    nærmere, ber

    >>> vi

    >

    >>

    >

    >>> om at du sender inn ovennevnte skriftlige redegjørelse og samtidig

    >

    >>> signerer

    >

    >>

    >

    >>> og returnerer en samtykkeerklæring (se eget vedlegg).

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Med hilsen

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> for Arbeidstilsynet

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>>

    Vedlegg:

    Erklæring om ditt samtykke til å ta opp

    >

    >>> saken

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> KLIPP

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>>

    >>> HER—————————————————————————————————————-

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Jeg gir med dette Arbeidstilsynet fullmakt til å ta opp min

    henvendelse

    >>> om

    >

    >>

    >

    >>> det psykososiale arbeidsmiljøet på min arbeidsplass med

    arbeidsgiver,

    >

    >>

    >

    >>> nærmeste, ledelser, vernetjenesten og tillitsvalgte og eventuelt

    andre

    >

    >>

    >

    >>> kolleger som er involvert i saken

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Jeg er oppmerksom på at partene i saken som hovedregel har rett

    til

    >>> innsyn

    >

    >>> i

    >

    >>

    >

    >>> sakens dokumenter.

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Underskrift:

    >

    >>

    >

    >>> Dato:

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>>

    ………………………………………………………….

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Håper dette var til noe hjelp.

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Med vennlig hilsen

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Anders Ellefsen

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Rådgiver

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Svartjenesten: 815 48 222

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Internett: www.arbeidstilsynet.no

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>>

    >>>

    ————————————————————————————

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som besvarer

    spørsmål om

    >

    >>

    >

    >>> rettigheter og plikter i henhold til bl.a. arbeidsmiljøloven og

    >

    >>> ferieloven.

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun er en veiledende

    >

    >>

    >

    >>> kortinformasjon. Forespørsler som krever saksbehandling kan på

    grunn av

    >

    >>

    >

    >>> bestemmelsene i forvaltningsloven ikke besvares per e-post og bes

    rettet

    >

    >>

    >

    >>> skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> —–Opprinnelig melding—–

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Sendt: 16. april 2009 09:00

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Til: Svartjenesten

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Emne: Bruk av psykologiske metoder, (forsterkning), fra bedrifter,

    for å

    >

    >>

    >

    >>> kontrollere medarbeiderne

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Hei,

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> jeg er involvert i en arbeidssak i utlandet, og jeg prøver å lære

    mer

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> og få generelle råd, jeg lurte på

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> hva dere synes om at en bedrift, (Bertelsmann), bruker

    psykologiske

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> metoder, forsterkning, for

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> å kontrollere medarbeiderne?

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> (Link:

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>>

    >>> http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation).

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Håper dere har muligheten til å svare meg, for jeg har litt

    problemer

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> med å finne ut hvordan dette egentlig

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> er ment å henge sammen!

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Med vennlig hilsen

    >

    >>

    >

    >>>

    >

    >>

    >

    >>> Erik Ribsskog






  • Norske regler. (In Norwegian)

    Vi har jo tidligere vært inne på norske regler, her på johncons-blogg.

    Hvor vi prøver å finne ut mer om, hvor rimet eller regla stammer fra.

    Vi har allerede prøvd å finne ut hvor Hvorfor drikker Jeppe, stammer fra.

    Og det var Haldis som tulla med klokker’n på Berger Kirke, fant vi ut.

    Så sånn var det.

    Også var det også, dette rimet som het, Bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen.

    Men det har vi ikke funnet ut, hvor stammer fra enda.

    Et av de mest kjente norske rimene, det må vel være Du mistet en hanske, din dumme danske.

    Det rimer jo til og med.

    Selv om Holger Danske, holder kanskje.

    Nei, her er det noe galt, for dette rimer ikke.

    Men hva med denne, Anne på landet, tissa i spannet.

    Her er det også noe galt, vil jeg si.

    Dette kan vel ikke være Anne Neteland, for hun var jo distriktsjef for Rimi, i byen.

    Så her er det noe rart, vil jeg si.

    Så her er det bare for johncons-blogg leserne å sende inn kommentarer og e-poster, så får vi se om det er mulig å finne ut av disse mysteriene.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Rimi anno 2002. (Jeg fikk aldri noe bonus i Rimi, enda jeg fikk bra resultater). Ble snytt av regionsjef Jon Bekkevold, når det gjaldt år 2000? (N)

    PS.

    Ja det var Per Øivind Fjellhøy, distriktsjefen min, i år 2000, som man ser i begynnelsen på filmen.

    Også kalt PØF.

    PS 2.

    Fjellhøy kan kanskje virke som en typisk vestkant-type.

    Velfrisert og med fine klær osv.

    Men hvis man kikker på fingra hans, så har han gule og uklipte negler, vil jeg si.

    Og på Rimi butikksjefmøte, på Storefjell, i år 2000, da gikk han bare rundt med t-skjorte, halve fredagen.

    Så han kan noen ganger minne om en som dem har dratt inn fra gata, og putta litt polish på og lært opp da.

    Noe sånt.

    Da jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, fra 1998 til år 2000.

    Så var PØF distriktsjefen min der, i år 2000.

    Og da hadde jeg jo jobba der et par år, som butikksjef, så da begynte jeg og han assistenten jeg hadde da, Stian Eriksen, vi begynte å få skikkelig kontroll, på butikken.

    Så alt PØF ba oss ordne, det fiksa vi.

    Så vi hadde så bra kontroll, at vi kunne justere omsetninga hvis vi ville og.

    Da bare satt vi opp en ekstra vakt, til å rydde hyllene strøkne, så økte omsetninga litt, da Rimi Ryen begynte å nesten ta oss igjen, på omsetning.

    Så vi var ikke så bra på omsetning.

    Men vi hadde så bra kontroll på butikken og svinnet osv.

    Også lå vi på budsjett med omsetninga.

    Og litt høyere på lønn, men så fikk vi heller aldri hjelp av ambulerende.

    Og nesten aldri hjelp av PØF.

    Så de hang mest i de andre butikkene.

    Så da syntes jeg at vi kunne ligge litt høyere på lønn, siden vi jo betalte lønn til ambulerende, som vi aldri fikk hjelp av.

    Og PØF han hjalp mye på Rimi Oppsal og sånn, tror jeg, men var sjelden innom hos oss.

    Men en gang, så var han innom med sikkerhetsmedarbeideren, som het, hm., hva het han da.

    Jo, Boye.

    Boye og PØF var på Rimi Nylænde.

    (Boye ble senere distriktsjef selv forresten, i 2001 eller 2002, eller noe).

    Og da nevnte Boye, sånn at jeg hørte det, at PØF ikke hadde hatt så rent rulleblad selv, i Rimi, fra starten.

    Bare noe jeg kom på.

    Høsten 2000, så mente PØF at jeg burde begynne i en større butikk.

    Og da hadde jeg jobba som butikksjef på Nylænde, siden 1998.

    Og jeg hadde liksom rydda opp hele butikken, fra lageret til butikklokalet og alt mulig.

    Så jeg syntes at jobben min på Rimi Nylænde, var gjort.

    For den butikken funka rimelig bra, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Men da sa PØF, at ‘vi ville, at jeg skulle drive Kalbakken, som Nylænde’.

    Og det sa han flere ganger.

    Så jeg trodde han mente regionsjefen og distriktsjef Neteland, på Kalbakken.

    Men etter et par måneder, (og mye problemer), på Kalbakken.

    Da klagde Neteland, på at jeg var dårlig til å nullstille meg.

    Så Neteland, hun var nok ikke med i disse ‘vi’, som PØF sa ville, at jeg skulle drive Kalbakken som Nylænde.

    Så da skjønte jeg, da Neteland klagde på dette, at jeg hadde blitt lurt opp i noe stry, av PØF.

    Og forholdet til Neteland, var dårlig og, for hun prøvde å lure meg på lønna, og detaljstyre meg osv.

    Så i det øyeblikket, så bestemte jeg meg for, at jeg burde prøve å komme meg ut av Rimi.

    Så derfor begynte jeg å studere informasjonsteknologi, på HiO, i 2002.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det ble konflikter på Rimi Kalbakken, fra dag 1, med assistent Kjetil Prestegarden:

    rimi kalbakken dag 1

  • Fler spørsmål på StatCounter. (In Norwegian)

    Fler spørsmål på StatCounter. (In Norwegian)


    PS.

    Faren min har vel folkeskolen, eller det som seinere ble kalt ungdomsskolen.

    Faren hans, min farfar, hadde jo snekkerverksted, Strømm Trevareindustri, på Sand, i Svelvik, og faren min begynte å jobbe der etter folkeskolen.

    Han bygde båter på fritiden, og kjørte over til Holmsbu blant annet, hvor han traff moren min, har jeg skjønt.

    Kjetil Prestegarden ble butikksjef på Rimi Kalbakken etter at jeg måtte slutte som butikksjef der, pga. problemer med bl.a. han og Anne Neteland.

    Dette var våren 2001, og for alt hva jeg vet, så er Anne Neteland fortsatt distriktsjef der, og Kjetil Prestegarden fortsatt butikksjef.

    Jeg har ikke noen felles kjente med disse, så jeg har ikke fulgt med på hva de driver med for øyeblikket osv.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Hijab-situasjonen på Rimi Kalbakken i år 2000. (In Norwegian)

    Nå ser jeg at det krangles og diskuteres, om hijab skal tillates, i politiet i Norge.

    Karita Bekkemellem, viser at hun har egne meninger og står opp for sine meninger, selv om de kanskje ikke er nøyaktige de samme som Stoltenberg sine.

    http://www.dagbladet.no/2009/02/17/nyheter/inneriks/politikk/karita_bekkemellem/hijab/4904285/

    Så hun Karita Bekkemellem, hun tror jeg ikke er noe potensielt Bilderberger- eller frimurer-medlem.

    Damer har kanskje ikke lov å være med i frimuerne, det er mulig.

    Da jeg jobba i Rimi, som butikksjef på Rimi Kalbakken, en ganske stor Rimi, på Kalbakken da, naturlig nok, i Groruddalen.

    Ikke langt unna Ammerud f.eks, eller Bjerke.

    Men men.

    Og heller ikke langt unna Alnabru.

    Men men.

    Så var det en som slutta da, hvis jeg husker riktig, en som jobba heltid antagelig.

    Så trengte vi folk da.

    Så dukka det opp ei muslimsk jente da, med hijab da, hvis jeg husker riktig.

    Så gikk jobbintervjuet jeg hadde med henne bra.

    Jeg hadde jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, før jeg begynte på Kalbakken, og som assisterende butikksjef på Rimi Bjørndal før det.

    Og i begge butikkene, kanskje spesielt på Bjørndal, så hadde det funket bra, med samarbeidet med de muslimske medarbeiderne.

    De jobbet ofte minst like bra som de norske.

    Og jeg ble vel lært opp til å være en gammeldags type butikksjef, i Rimi, så jeg og mine lederkollerger, på Nylænde og på Bjørndal, vi foretrakk ansatte som gjorde som vi sa.

    Selv om jeg prøvde å få arbeidet til å gå på rutiner jeg da, på mine vakter, så jeg slapp å gå rundt å sjefe hele tida.

    Men men.

    Men ingen av de medarbeiderne som var muslimer, på Bjørndal eller Nylænde, hadde noen gang på seg hijab, på jobben.

    Jeg hadde ingen til å ha i kassa, på Rimi Nylænde, en periode, da jeg var butikksjef der.

    Så jeg ansatte hun dama til David Hjort, som jeg ble kjent med da vi begge jobba på Rimi Bjørndal, Linn Korneliussen, (som er på Facebook-sida mi), til å sitte i kassa.

    Og hun hadde en gang på seg skaut.

    Men hun var da fra Florø, på Vestlandet, og var ikke muslim.

    En gang satt hu med kåpe på seg.

    Men dette var enkelttilfeller, (som vel betydde at nok noe var galt), men det skjedde bare en gang, begge delene, så jeg tok ikke opp dette.

    (Hun hadde noe konsentrasjonsproblemer, eller noe, så hun hadde problemer med å telle kassa osv.

    Og det var hektisk i butikken på den her tiden.

    Og jeg var ny butikksjef, så jeg var ikke så flink med alt sånt med medarbeiderne og ha møter og sånn.

    Som en moderne butikksjef, som de kalte det.

    Det begynte jeg først med seinere, på Kalbakken og Langhus, da jeg var butikksjef i de butikkene).

    Men men.

    Men bortsett fra Linn, som hadde på seg skaut, en dag i kassa på Rimi Nylænde, så var det ingen av medarbeiderne, som brukte hijab.

    Det var ei jente, som hadde piercing i nesa, som ville ha jobb, på Rimi Nylænde.

    Men jeg syntes ikke det tok seg ut så særlig.

    Dette var jo en gammel drabantby, bygget like etter krigen.

    Og de folka som bodde der, hadde mye bodd der nesten siden krigen.

    Så det var mye eldre folk da.

    Og så skulle det liksom sitte ei 19-20 år gammel jente der, med piercing i nesa.

    Nei, jeg syntes ikke det tok seg ut.

    (Men jeg sa vel ikke dette til hun jenta, for jeg visste ikke hvordan jeg skulle presentere det, for å ikke si noe galt).

    Men hun begynte visst på Rimi Karlsrud, tror jeg, for Anne Neteland, som da var butikksjef der, hun ringte meg, og hørte om hva jeg mente om henne som hadde søkt jobb da.

    Det var etter at jeg hadde vært butikksjef i noen uker bare vel.

    Men men.

    Men da jeg var butikksjef, på Rimi Kalbakken da.

    Så dukka det opp ei muslimsk jente, som hadde hijab på seg, på jobbintervjuet da.

    Og på slutten av interjuet, som jo gikk helt bra, men så kom jeg på det her da.

    For hun virka litt sånn, som den typen, som kanskje ville ha gått med hijab på jobben.

    Jeg bare syntes det virka sånn.

    Så jeg spurte henne da, og da svarte hun det da, at jo hun kom til å bruke hijab på jobben.

    Og det hadde jeg lest om i avisa, at det hadde det vært problemer med, i noen møbelkjeder, eller noe sånt, i Oslo.

    Så jeg orka ikke den debatten der.

    Vi hadde vel ikke noen klare retningslinjer, innen Rimi, å forholde oss til, når det gjelder hijab og sånn, tror jeg.

    Eller det stod kanskje noe i personalhåndboka.

    Men jeg synes Rimi burde hatt en klargjort policy på det, før jeg satt i det møte, og fikk høre at medarbeideren ville bruke hijab på jobben, hvis hun fikk jobben.

    Men det hadde ikke Rimi, det hadde ihvertfall ikke jeg hørt noe om.

    Andre ting, som viste at Rimi kanskje ikke tenkte på dette.

    Det var ved juletider 1997, kan det kanskje ha vært, eventuellt i 1996, da jeg jobbet som assisterende butikksjef på Rimi Bjørndal.

    Da var Rimis julegave, til medarbeiderne, en flaske Rimi-vin, som Rimi hadde kjøpt inn, for de trodde det skulle bli lov å selge vin i butikkene, etter EØS-avtalen, eller noe sånt noe.

    Men det ble ikke lov, så Rimi hadde et stort lager av Rimi-vin flasker, som ble brukt som julegaver til de ansatte da.

    Og da var det en muslimsk kar, på Rimi Bjørndal, som jeg ikke husker hva heter nå men.

    Og han ble skikkelig fornærma, for det er jo ikke lov for muslimer å drikke vin da, ifølge religionen osv.

    Så da burde vel Rimi hatt det sånn, at da kunne medarbeiderne f.eks. fått en eske konfekt eller noe sånt istedet da, hvis de ikke drakk vin, eller ikke hadde lov å drikke vin, av religiøse grunner.

    Det skulle man kanskje ha trodd.

    Noe sånt.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, når det er Ramadan, så husker jeg at jeg jobbet jo som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, i 2002 og 2003.

    (Det var da jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’).

    Men men, det var ikke temaet for denne bloggposten da.

    Men temaet fra da jeg jobbet der som låseansvarlig, det var at under Ramadan, så ville de som var muslimer, de ville ha pause samtidig, når sola hadde gått ned.

    For da hadde dem ikke spist hele dagen da.

    Og det gikk ann å organisere det, å få arbeidet til å flyte alikevel.

    Det var kanskje best å gjøre det sånn, også sett fra butikkens side.

    For da ble medarbeiderne mer fornøyde, og da jobba dem kanskje bedre, når dem hadde fått spist da.

    Hva vet jeg.

    Men dette burde kanskje Rimi ha hatt regler om.

    Ihvertfall om hijab synes jeg.

    For det er vel firmaet som burde tatt den diskusjonen.

    Sånn som det er nå, så blir det mellomledere ute i butikkene, som må ta slike avgjørelser, om prinsippielle ting, som har med religion og sånn.

    Og sånne ting som med piercinger osv.

    Det var ihvertfall sånn, at hun Anne Neteland, hun syntes ikke det var så galt med piercing.

    Så det burde kanskje vært skrevet et skriv, om sånne ting, etter at piercing og tatoveringer og sånn, ble mer vanlig.

    Og etter at det ble fler innvandrere i Norge, og at andre religioner ble mer vanlige.

    Men det virker som at firmaene ikke tørr å lage policier på disse områdene.

    Eller kanskje de ikke har tenkt på dette.

    Hva vet jeg.

    På Rimi Kalbakken, så endte det ihvertfall med, at jeg ansatte ei annen jente, fra distriktet, eller noe, tror jeg, som hadde jobbet i butikk før.

    Og da ringte jeg hun som skulle ha hijab på jobben, da, og fortalte henne, at det var ei annen som hadde jobba lenger i butikk, som fikk jobben.

    Men hvis hun ikke hadde brukt hijab på jobben, så kunne hun for eksempel blitt ekstrahjelp, hvis noen var syke, for eksempel, som skjedde ofte.

    Men, på Kalbakken, så var det jo også sånn, at det var mange eldre kunder.

    Siden Kalbakken sikkert ble drabantby, noen år etter Lambertseter da.

    Noe sånt.

    Så hijab og piercing og sånn i butikkene, det kunne kanskje skremt bort kundene da, tenkte jeg.

    Og min jobb som butikksjef, var jo å få bra resultater.

    På Kalbakken der, så hadde vi også en veldig bra, tror jeg, Meny-butikk, nesten vegg i vegg.

    Så vi måtte slite for å klare konkurransen, mot Meny.

    Men vi tok litt innpå dem, og jeg satt ut reklamebukker.

    Og hvis Rimi hadde tilbud på 1.5 liter Coca-cola, for eksempel.

    Så satt jeg det på en av reklamebukkene da.

    Og da var Rimi såpass mye billigere, enn Meny, så da fikk vi mange ekstra kunder da.

    Det samme hvis vi hadde tilbud på grilla kylling, som vi hadde noen ganger, etter regionsjefens nærmest ordre, Bekkevoll.

    (Enda Rimi egentlig ikke skulle ha tilbud).

    Men vi fikk beskjed om, at Rimi Kalbakken, vi skulle ha mye svinn i ferskvareavdelingen.

    Og vi skulle ha tilbud på grilla kylling, en gang i måneden, eller en gang annenhver månded, for eksempel.

    Så det var ikke som en vanlig Rimi-butikk, Rimi Kalbakken, her skulle Meny knuses i senk.

    Men, Meny de hadde vel dyrere priser men mye mer forseggjort butikk vel.

    Og på Rimi, så var det ‘krig’, mellom meg og assistenten Kjetil Prestegarden, som fikk med seg mange mot meg da.

    Så jeg var ikke så flink til å lede den butikken.

    Og jeg kom litt dårlig ut, for jeg ble lurt, av min forrige sjef, distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, til å lede butikken på samme måte som Nylænde.

    Det hadde ‘vi’ bestemt, sa han.

    Og da trodde jeg han mente han og regionsjefen og Neteland.

    Men dette var ikke godkjent av min da nye sjef, distriktsjef Neteland.

    Og hun prøvde å lure meg på lønna, må jeg vel si.

    Så det startet så dårlig, på Rimi Kalbakken, for meg, som butikksjef.

    Så det var nesten umulig å rette opp igjen, etter de to første ukene omtrent.

    Så etter det, så var det bare om å gjøre å gjøre skadene minst mulige.

    Og jeg syntes den ‘luringa’ fra Fjellhøy og Neteland, var så useriøs, så da bestemte jeg meg for å prøve å finne et mer seriøst sted å jobbe.

    Jeg syntes ikke det var noe vits å tilbringe resten av livet i Rimi, hvor man ikke ble tatt seriøst.

    Så sånn var det.

    Så en policy fra kjedene, innen matvarebransjen og andre bransjer, på sånne ting, det tror jeg hadde gjort hverdagen enklere, for butikksjefen og andre ledere, i butikkene, ihvertfall i Oslo-området da.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog