johncons

Stikkord: Arne Dørumsgaard

  • Jeg sendte en ny e-post til NRK, (som ikke er så flinke til å ta vare på kåserier osv., virker det som)







    Gmail – Sv:(SaksID: 815020) Til Arkivet, kåseri etter min morfar Johannes Ribsskog







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Sv:(SaksID: 815020) Til Arkivet, kåseri etter min morfar Johannes Ribsskog





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Jun 29, 2010 at 5:03 PM





    To:

    info@nrk.no



    Hei,

    åja, det var rart, at dere ikke hadde tatt vare på noen av de tre kåseriene da.
    Nå hadde jeg gledet meg til å høre mer fra min morfar.
    Men men.

    Det er vel ikke noe jeg kan gjøre med det.
    Har dere noe annet av min morfar der da, eller f.eks. av hans brødre Øyvin Ribsskog, (lensmann i Aurskog), eller han andre broren, som het Helge Ribsskog, (forst-mann).

    Eventuelt fra moren hans Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, eller hennes bror, Asbjørn Dørumsgaard, (romeriks-dikteren), eller min morfars fetter Arne Dørumsgaard, (komponisten, som levde store deler av sitt liv i Italia), hadde vært artig!

    Mens jeg har dere 'på tråden' liksom.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2010/6/29 <info@nrk.no>

    (Behold SaksID i emnefeltet hvis du svarer på denne e-posten)

    Hei!

    Jeg har søkt i radioarkivet, men kan ikke finne disse kåseriene.
    Det er dessverre ikke bevarte opptak av alt som er sendt på radio før 1990.

    http://www.nb.no/fag/nasjonalbibliotekets-samling/kringkasting

    Med vennlig hilsen
    NRK www.nrk.no
    Informasjonsavdelingen
    Publikumsservice

    Per H. Breivik, Informasjonskonsulent
    Post: 8608 Mo i Rana

    Tlf: 815 65 900
    mailto:info@nrk.no

    ————————————————————
    Erik Ribsskog 2010-06-27 21:59:35:
    Hei,

    jeg har søkt litt i Aftenpostens tekstarkiv, og har funnet noen radiokåseri, av min morfar Johannes Ribsskog, som jeg ikke har hørt før.

    Min morfar var rådmann i Hadsel, i Vesterålen, og var ganske ofte på radio, antagelig siden hans mor var Helga Dørumsgaard, søster av Romeriks-dikteren Asbjørn Dørumsgaard.

    Og noe av det som ble publisert i navnet til Asbjørn Dørumsgaard, var visst skrevet av min morfars mor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, sa min mormor, Ingeborg Ribsskog, en gang, husker jeg.

    Men da var min morfar død, (for han døde i 1985), så han fikk ikke forklart seg om det.

    Men min morfar fortalte eventyr, som han hadde skrevet selv, som het 'Mannen i Skogen', til meg og min søster, da vi var sånn 3-4 år.

    Så jeg syntes det ville vært artig, å hørt noen av disse kåseriene, etter min morfar, som jeg fant om i Aftenpostens arkiv nå.

    Det var følgende kåseri, (som vi ikke klarte å finne, da jeg ringte dere, da fant vi bare kåseriet som het 'Hav og fjell farvel, fra 60-tallet, da min morfar flyttet ned til Østlandet, etter å ha vært rådmann i Hadsel, i Vesterålen, i 10-12 år vel. Noe sånt).

    De aktuelle radiokåseriene, er følgende:

    – Onsdag 12. juli 1967, kl. 10.30:

    'Gaupen i knivsfjellet'.

    – Fredag 24. november 1967, kl. 16.25:

    ' Den svarte elgen'.

    – Nyttårsaften, (31. desember), 1978, kl. 14.15:

    'Stigen, bålet og Don Pedros hule'.

    Dette er vel ikke sånn som dere sender i reprise akkurat.

    Men jeg husker fra 1978, at min mor, som døde i 1999, Karen Ribsskog, hørte på et kåseri av min morfar, og jeg kom inn i stuen og også hørte litt på det.

    Før jeg måtte gå, for jeg skulle et eller annet.

    Så det var spesielt, å høre stemmen til sin morfar, på radioen, det er helt sikkert.

    Og han var også en gang på førstesida, i lokalavisa, Nybrott, på den tiden, (for jeg bodde hos min mor, som flyttet til Larvik, fra min far i Svelvik).

    Så det hadde vært veldig fint, hvis jeg hadde fått lov å få de kåseriene på en CD igjen, sånn som forrige gangen.

    Dere fant jo bare et kåseri da, så det hadde jo egentlig vært plass til også disse kåseriene.

    Men det søkesystemet er kanskje ikke sånn at det finner like mye som Aftenpostens tekstarkiv gjør?

    Det er mulig.

    Artig hadde det uansett vært, å fått høre mer fra min morfar, for han var vel ganske savnet, når han døde, tror jeg.

    Selv om det kanskje var delte meninger om dette.

    Min onkel Martin, sa at han var en djevel, eller noe.

    Han sa at min morfar hadde sagt, da de bodde i Sætre i Hurum, at hvis han fikk noen småjenter gravide, så skøyt han seg.

    For da hadde han problemer med dattera Ellen, som frika ut på forsøksgym, under hippietida, i Oslo, så min morfar måtte leite etter henne i Oslo, og fikk grått hår.

    Jeg husker min morfar nesten bare fra før jeg flytta til faren min, på Berger i Svelvik, som niåring.

    Så var nok ikke noen menneskekjenner av rang, da jeg kjente han.

    Men hvis jeg skal si min mening, så syntes jeg da at han var artig og snill.

    Men det er mulig at jeg ikke skjønte hele karakteren hans.

    Men derfor hadde det vært artig, å fått hørt disse radio-kåseriene.

    For da kanskje jeg hadde fått et bedre inntrykk, eller klart å komme på mer, hvordan dette var.

    Så på forhånd takk for eventuell hjelp med dette.

    Og forklar også gjerne hvordan deres søkesystem ikke kunne finne disse kåseriene, da jeg ringte dere, for et drøyt år siden vel.

    Mvh.

    Erik Ribsskog






    PS.

    Jeg sendte om dette, til Norsk Lydinstitutt også, (i Stavanger), som jo ble startet av min morfars fetter, Arne Dørumsgaard:







    Gmail – Radiokåserier etter min morfar Johannes Ribsskog, fetter av Arne Dørumsgaard/Fwd: (SaksID:815020) Til Arkivet, kåseri etter min morfar Johannes Ribsskog







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Radiokåserier etter min morfar Johannes Ribsskog, fetter av Arne Dørumsgaard/Fwd: (SaksID:815020) Til Arkivet, kåseri etter min morfar Johannes Ribsskog





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Jun 29, 2010 at 5:40 PM





    To:

    jacqueline.vonarb@uis.no



    Hei,

    jeg vet ikke om jeg kan sende om dette til dere.
    Min morfar, Johannes Ribsskog, var jo nevø av dikteren Asbjørn Dørumsgaard.
    Og også fetter av Arne Dørumsgaard, komponisten, som vel var med å starte samlingene deres.

    Så de var en kunstner-familie, har min mormor, Ingeborg Ribsskog, sagt, (etter at min morfar døde).
    Så min morfar, var innimellom på radioen, med kåserier han hadde skrevet.

    Så jeg bare lurte på om Arne Dørumsgaard tilfeldigvis hadde tatt opp det, og hadde det i samlingen sin.
    Siden de to var fettere, mener jeg.
    Bare i tilfelle, for det var litt skuffende at NRK hadde slettet noe av det.

    (Selv om de riktignok hadde et kåseri, fra 1965, som jeg har fått tidligere, med min morfar, som het 'Hav og fjell farvel').
    Hadde vært artig isåfall, for jeg flyttet til min far, som niåring, så jeg traff ikke min morfar så ofte etter det.

    Men jeg husker fortsatt at han leste eventyr, som han hadde skrevet selv, som het 'Mannen i skogen', som han leste for meg og søsteren min, da vi var sånn 4-5 år.
    Så det hadde vært artig å hørt mer fra min morfar, tenkte jeg.

    For han var en god forteller, vil jeg si, sånn som jeg husker det.
    Jeg husker det som at vi syntes det, som at det var veldig gjevt, å høre på vår morfar fortelle sine egne eventyr.
    Artigere enn barne-TV og barnetimen, osv., vil jeg nesten si, at jeg husker det som.

    Et sjeldent lyspunkt fra en ganske streng oppdragelse, med konflikter, hvor vi ble kidnappet av faren vår, og jeg måtte bo alene fra jeg var ni år, osv.
    Så det hadde vært artig, hvis dere hadde hatt noe sånt, fra min morfar, Johannes Ribsskog, (fetter av Arne Dørumsgaard), evenuelt, eller av noen av brødrene hans, Øyvin og Helge, eller foreldrene Johan Ribsskog og Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, eller min morfars onkel Asbjørn Dørumsgaard.

    Jeg vet ikke om dere har noe sånt, i arkivet deres, etter min morfars fetter, Arne Dørumsgaard, men jeg tenkte at jeg kunne kanskje prøve, ihvertfall.
    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/6/29
    Subject: Re: (SaksID:815020) Til Arkivet, kåseri etter min morfar Johannes Ribsskog
    To: info@nrk.no

    Hei,

    åja, det var rart, at dere ikke hadde tatt vare på noen av de tre kåseriene da.

    Nå hadde jeg gledet meg til å høre mer fra min morfar.
    Men men.

    Det er vel ikke noe jeg kan gjøre med det.
    Har dere noe annet av min morfar der da, eller f.eks. av hans brødre Øyvin Ribsskog, (lensmann i Aurskog), eller han andre broren, som het Helge Ribsskog, (forst-mann).

    Eventuelt fra moren hans Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, eller hennes bror, Asbjørn Dørumsgaard, (romeriks-dikteren), eller min morfars fetter Arne Dørumsgaard, (komponisten, som levde store deler av sitt liv i Italia), hadde vært artig!

    Mens jeg har dere 'på tråden' liksom.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2010/6/29 <info@nrk.no>

    (Behold SaksID i emnefeltet hvis du svarer på denne e-posten)

    Hei!

    Jeg har søkt i radioarkivet, men kan ikke finne disse kåseriene.
    Det er dessverre ikke bevarte opptak av alt som er sendt på radio før 1990.

    http://www.nb.no/fag/nasjonalbibliotekets-samling/kringkasting

    Med vennlig hilsen
    NRK www.nrk.no
    Informasjonsavdelingen
    Publikumsservice

    Per H. Breivik, Informasjonskonsulent
    Post: 8608 Mo i Rana

    Tlf: 815 65 900
    mailto:info@nrk.no

    ————————————————————
    Erik Ribsskog 2010-06-27 21:59:35:
    Hei,

    jeg har søkt litt i Aftenpostens tekstarkiv, og har funnet noen radiokåseri, av min morfar Johannes Ribsskog, som jeg ikke har hørt før.

    Min morfar var rådmann i Hadsel, i Vesterålen, og var ganske ofte på radio, antagelig siden hans mor var Helga Dørumsgaard, søster av Romeriks-dikteren Asbjørn Dørumsgaard.

    Og noe av det som ble publisert i navnet til Asbjørn Dørumsgaard, var visst skrevet av min morfars mor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard, sa min mormor, Ingeborg Ribsskog, en gang, husker jeg.

    Men da var min morfar død, (for han døde i 1985), så han fikk ikke forklart seg om det.

    Men min morfar fortalte eventyr, som han hadde skrevet selv, som het 'Mannen i Skogen', til meg og min søster, da vi var sånn 3-4 år.

    Så jeg syntes det ville vært artig, å hørt noen av disse kåseriene, etter min morfar, som jeg fant om i Aftenpostens arkiv nå.

    Det var følgende kåseri, (som vi ikke klarte å finne, da jeg ringte dere, da fant vi bare kåseriet som het 'Hav og fjell farvel, fra 60-tallet, da min morfar flyttet ned til Østlandet, etter å ha vært rådmann i Hadsel, i Vesterålen, i 10-12 år vel. Noe sånt).

    De aktuelle radiokåseriene, er følgende:

    – Onsdag 12. juli 1967, kl. 10.30:

    'Gaupen i knivsfjellet'.

    – Fredag 24. november 1967, kl. 16.25:

    ' Den svarte elgen'.

    – Nyttårsaften, (31. desember), 1978, kl. 14.15:

    'Stigen, bålet og Don Pedros hule'.

    Dette er vel ikke sånn som dere sender i reprise akkurat.

    Men jeg husker fra 1978, at min mor, som døde i 1999, Karen Ribsskog, hørte på et kåseri av min morfar, og jeg kom inn i stuen og også hørte litt på det.

    Før jeg måtte gå, for jeg skulle et eller annet.

    Så det var spesielt, å høre stemmen til sin morfar, på radioen, det er helt sikkert.

    Og han var også en gang på førstesida, i lokalavisa, Nybrott, på den tiden, (for jeg bodde hos min mor, som flyttet til Larvik, fra min far i Svelvik).

    Så det hadde vært veldig fint, hvis jeg hadde fått lov å få de kåseriene på en CD igjen, sånn som forrige gangen.

    Dere fant jo bare et kåseri da, så det hadde jo egentlig vært plass til også disse kåseriene.

    Men det søkesystemet er kanskje ikke sånn at det finner like mye som Aftenpostens tekstarkiv gjør?

    Det er mulig.

    Artig hadde det uansett vært, å fått høre mer fra min morfar, for han var vel ganske savnet, når han døde, tror jeg.

    Selv om det kanskje var delte meninger om dette.

    Min onkel Martin, sa at han var en djevel, eller noe.

    Han sa at min morfar hadde sagt, da de bodde i Sætre i Hurum, at hvis han fikk noen småjenter gravide, så skøyt han seg.

    For da hadde han problemer med dattera Ellen, som frika ut på forsøksgym, under hippietida, i Oslo, så min morfar måtte leite etter henne i Oslo, og fikk grått hår.

    Jeg husker min morfar nesten bare fra før jeg flytta til faren min, på Berger i Svelvik, som niåring.

    Så var nok ikke noen menneskekjenner av rang, da jeg kjente han.

    Men hvis jeg skal si min mening, så syntes jeg da at han var artig og snill.

    Men det er mulig at jeg ikke skjønte hele karakteren hans.

    Men derfor hadde det vært artig, å fått hørt disse radio-kåseriene.

    For da kanskje jeg hadde fått et bedre inntrykk, eller klart å komme på mer, hvordan dette var.

    Så på forhånd takk for eventuell hjelp med dette.

    Og forklar også gjerne hvordan deres søkesystem ikke kunne finne disse kåseriene, da jeg ringte dere, for et drøyt år siden vel.

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Dørumsgaard-linjen blir angrepet?

    Nå synes jeg at det virker som at min fadder, Annikken Holmsen, og hennes datter, Dagny Holmsen, har mistet kontrollen.

    Og er under kontroll av noen heavy-folk, i Sverige.

    Er det Dørumsgaard-linjen, som blir angrepet?

    Er det virkelig slik, at Dørumsgaard-linjen er etter Noah, (slik som jeg synes det har sett ut som, at Arne Dørumsgaard, har signalisert, på fotografier).

    Og at noen religiøse, djeveldyrkere, eller lignende, angriper Noah/Dørumsgaard(/Ribsskog)-linjen?

    Hvem vet.

    Det virker ihvertfall sånn litt for meg.

    Jeg kjenner ikke folkene i de andre Ribsskog/Dørumsgaard-linjene så bra heller.

    Så jeg tørr ikke si det sikkert, om noen av de har kontroll, eller om de er ordentlige samfunnsborgere.

    Som ikke er fascister, eller er i f.eks. en sub-kultur.

    Men men.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:



    Author

    Message

    johncons

    Post subject: Hvorfor har Jehovas Vitner hovedkontor for Norge, i Enebakk?
    PostPosted: Mon May 31st, 2010, 18:02

    Online


    Joined: Fri May 28th, 2010, 11:54

    Posts: 1

    Hei,

    jeg har ei tante, fra Sande i Vestfold, i slekta, og hu er i Jehovas Vitner.


    Sønnen hennes, (Ove Olsen), fra Son, har tulla med meg, og ødelagt sofaen min, snoka i kjøleskapet, og skulle liksom sjekke at jeg spiste ordentlig, (som om det skulle være noe galt med meg), og stjålet mynter, hoppa over balkongen til naboen min osv.


    Jeg har også en oldemor, som het Helga Dørumsgaard.


    Og hun hadde en mor fra Fladeby, Karen Pedersdatter.


    Og komponisten Arne Dørumsgaard, det var min morfars fetter.


    Og han ser ut som Noah, vil jeg si.


    Jeg skal finne mer om dette:


    Image


    Og hans farmor var jo hun Karen Pedersdatter, fra Fladeby, i Enebakk.


    Og Enebakk historielag, de har funnet noe som kan se ut litt som der Noahs ark fant land:


    Image


    http://www.enebakkhistorielag.no/kulturminne_durud.htm


    Er det tilfeldig at alt dette skjer i Enebakk?


    Er det fordi at Noahs ark ble funnet i Enebakk, at Jehovas Vitner har hovedkontoret sitt der?


    Siden noen skrev i en annen tråd, om Jehovas Vitner, at de var veldig opptatt av Noahs Ark:


    3) Alle mennesker og landdyr som lever i dag stammer fra individer som slapp ut av Noahs ark for drøyt 4 tusen år siden.


    http://www.avhopperforum.org/forum/viewtopic.php?f=3&t=517


    Har noen noen meninger om dette?


    Hvorfor har ganske kjente Jehovas Vitner hovedkontor for hele Norge, i lille Enebakk kommune?


    Har det noe med funned i Durud å gjøre?


    Var dette Noahs ark, som vel Arne Dørumsgaard, kanskje kan virke å hinte om?


    På forhånd takk for eventuelle svar!


    Mvh.




    Erik Ribsskog











  • Her er noe musikk av min morfar, Johannes Ribsskog, sin fetter, Arne Dørumsgaard

    PS.

    Mer musikk av Arne Dørumsgaard:

    PS 2.

    Jeg prøvde å oversette det diktet, mens jeg var i farta.

    For den som hadde lastet opp den YouTube-videoen, etterspurte en engelsk versjon av det diktet, hvis jeg forstod det riktig.

    Så da prøvde jeg bare å oversette det, i full fart, i tilfelle dem ikke skjønte diktet på norsk da.

    Her er mer om dette:

    dikt 40

    http://www.youtube.com/comment_servlet?all_comments=1&v=2NrIJnaAEqU

    PS 3.

    Enda en versjon av den sangen ovenfor, av Arne Dørumsgaard:

  • Min morfar, Johannes Ribsskog, sin fetter, komponisten Arne Dørumsgaard, var så kjent, at the Guardian, skrev om han, da han døde

    fetter av min morfar

    http://www.guardian.co.uk/news/2006/jun/06/guardianobituaries.artsobituaries

    PS.

    Jeg sendte en e-post til the Guardian, om noen av problemene som foregår:







    Gmail – Followed by the mafia, rights ignored by UK and Norwegian governments. Messed with by American Government. Relativ of Norwegian composer Arne Dørumsgaard







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Followed by the mafia, rights ignored by UK and Norwegian governments. Messed with by American Government. Relativ of Norwegian composer Arne Dørumsgaard





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Jun 23, 2010 at 12:48 AM





    To:

    letters@guardian.co.uk



    Hi,

    in 2006, you wrote an obituary, when my mother, Karen Ribsskog's, uncle, the Norwegian composer and record-collector, Arne Dørumsgaard, died:

    In 2003, I overheard in Oslo, that I was followed by the 'mafian', and fled to the UK, in 2004.
    But I'm not allowed, to be registered as a refugee, and the Norwegian police, and the UK police, refuse to give me any help.

    I also have an employment-case against Bertelsmann Arvato's Microsoft Scandinavian Product Activation, in Liverpool, that seems to me, is being sabotaged against.
    (I discovered that they used psychology, reinforcement, to control the employees there, instead of management.

    And I was also bullied a lot there, by managers:

    I have a complaint againts the Merseyside Police, that IPCC don't answer me about.
    When I complain to the EU-commission, (since Norway are in the EEA), then nothing happens.

    In Norway it's just as bad.

    I'm being refused study-loan, even if I'm eligabel, and much more.
    I don't get my inheritance, from my grand-mother, who was from some of the finest Danish families, and the courts and the Police in Norway, don't care, it seems.

    I wonder if Dørumsgaard could have been after Noah.
    Because they found a place where the Oslo-fjord used to go to, 10.000 years ago, where some people had stranded on a boat, in Ytre Enebakk in Norway, a small municipality, where the Jehovas Witnesses, has their head-office, for Norway.

    I think Dørumsgaard signals he's after Noah.
    And my great-great-grandparents, (Karen Fladeby and a Arnt Olsen Dørumsgaard), where his grandparents, so we have the same relatives from Enebakk, (Karen Pedersdatter Fladeby).

    I think this could be the Noah-line.
    I've also overheard I've been used as a target-guy.
    Whatever that means.
    But I wasn't allowed to go to Detroit, in 2005, for some reason that is still unclear to me, and was sent back to Europe, by the US airport police in Detroit.

    So I wonder if the line after Karen Fladeby is being followed.
    Or maybe I'm being messed with, since Arne Dørumsgaard, was my relative.
    He was in conflict with Norwegian government, and lived for many years in Italy.

    Hope you can write something about this.
    I also have a blog, where I write about everything that is going on:

    Yours Sincerely,
    (Baron) Erik Ribsskog
    PS.
    I also found out that my mother got my grandmothers inheretance, after Holger baron Adeler, in Denmark, so I also think we could be barons since we inhereted the baron, since he was my great-grandmothers brother-in-law, and he didn't get any children.

    Holger baron Adeler, was in the direct line, of Cort Adeler, a Norwegian sea-hero.
    PS 2.
    Here is where I think Arne Dørumsgaard perhaps signals he's after Noah:




    Image


    Og hans farmor var jo hun Karen Pedersdatter, fra Fladeby, i Enebakk.


    Og Enebakk historielag, de har funnet noe som kan se ut litt som der Noahs ark fant land:


    Image


    http://www.enebakkhistorielag.no/kulturminne_durud.htm







  • Jeg skrev om Jehovas Vitner og Noah, (og Enebakk kommune), på Avhopperforumet






    Post new topic Reply to topic
    Page 1 of 1

    [ 1 post ]


    Subscribe topic | Bookmark topic | Print view | E-mail friend

    Previous topic | Next topic


    Hvorfor har Jehovas Vitner hovedkontor for Norge, i Enebakk?


    Author

    Message

    johncons


    Post subject: Hvorfor har Jehovas Vitner hovedkontor for Norge, i Enebakk?

    PostPosted: Mon May 31st, 2010, 18:02

    Online




    Joined: Fri May 28th, 2010, 11:54


    Posts: 1


    Hei,



    jeg har ei tante, fra Sande i Vestfold, i slekta, og hu er i Jehovas Vitner.



    Sønnen hennes, (Ove Olsen), fra Son, har tulla med meg, og ødelagt sofaen min, snoka i kjøleskapet, og skulle liksom sjekke at jeg spiste ordentlig, (som om det skulle være noe galt med meg), og stjålet mynter, hoppa over balkongen til naboen min osv.



    Jeg har også en oldemor, som het Helga Dørumsgaard.



    Og hun hadde en mor fra Fladeby, Karen Pedersdatter.



    Og komponisten Arne Dørumsgaard, det var min morfars fetter.



    Og han ser ut som Noah, vil jeg si.



    Jeg skal finne mer om dette:



    Image



    Og hans farmor var jo hun Karen Pedersdatter, fra Fladeby, i Enebakk.



    Og Enebakk historielag, de har funnet noe som kan se ut litt som der Noahs ark fant land:



    Image



    http://www.enebakkhistorielag.no/kulturminne_durud.htm



    Er det tilfeldig at alt dette skjer i Enebakk?



    Er det fordi at Noahs ark ble funnet i Enebakk, at Jehovas Vitner har hovedkontoret sitt der?



    Siden noen skrev i en annen tråd, om Jehovas Vitner, at de var veldig opptatt av Noahs Ark:



    3) Alle mennesker og landdyr som lever i dag stammer fra individer som slapp ut av Noahs ark for drøyt 4 tusen år siden.



    http://www.avhopperforum.org/forum/viewtopic.php?f=3&t=517



    Har noen noen meninger om dette?



    Hvorfor har ganske kjente Jehovas Vitner hovedkontor for hele Norge, i lille Enebakk kommune?



    Har det noe med funned i Durud å gjøre?



    Var dette Noahs ark, som vel Arne Dørumsgaard, kanskje kan virke å hinte om?



    På forhånd takk for eventuelle svar!



    Mvh.



    Erik Ribsskog








    http://www.avhopperforum.org/forum/viewtopic.php?f=3&t=577

  • Jeg skrev en ny Facebook-melding til Terje Dørumsgaard




    (uten emne)

    Terje Dørumsgaard 21. april kl. 11:04

    Hei!
    Kunne vært artig å sett hva de skriver om far. Han hadde vel ingen fiender, men mange som mente noe om bøkene, fordi de ikke passet inn i deres verden. Stort sett svært teoretiske forståsegpåere.

    Terje

    Erik Ribsskog 21. april kl. 19:03

    Hei,

    ja, jeg skal prøve å finne det igjen, så kan jeg sende deg en link til det.

    Jeg synes det så ut, på bilder, som at han ligna litt på Noah.

    Kan det funnet, av de første menneksene i Norge, i Ytre Enebakk, der hun Karen Pedersdatter, fra Fladeby, (som var mormora til faren din vel), var fra, at det var et sted hvor Noahs ark strandet?

    Din far var så flink med dyr, (så det ut som), og jeg husker at min morfar, (din fars fetter Johannes Ribsskog), han pratet om et hus, i Nevlunghavn, hvor det bodde en mann eller dame, som hadde mange katter, (når vi gikk søndagstur, i Nevlunghavn ut forbi Oddane Sand).

    http://www.enebakkhistorielag.no/kulturminne_durud.htm

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    Funnsted og mulig boplass ved Durud, Ytre Enebakk Arkeologiske undersøkelser i området i 1999 resulterte i bemerkelsesverdige funn i dette området. Disse funnene har imidlertid aldri blitt særlig kjent, utover de arkeologiske kretser. …

    Erik Ribsskog 22. april kl. 00:31

    Hei,

    her var det jeg tenkte på:

    'Arne Dørumsgaard – ignorert her til lands, ja, bortimot utskjelt av mange av kollegene. Georg Johannesen nærast fnyste av forakt då eg nemnde Dørumsgaard for han. Og han forklarte meg kvifor – Dørumsgaard sine gjendiktingar gjekk, etter kva eg forstod, langt ut på sida av originalane, om eg forstod GJ rett.'.

    http://www.forfatterbloggen.no/roller/rage/entry/det_flyktige_livet

    Men jeg så jo nå, at du allerede hadde skrevet under der.

    Kjente du min mor Karen forresten, hun var vel din tremenning?

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    Ingenting gjer tanken på livet som berre fer forbi så vond som å lesa klassisk kinesisk dikting, den nagande kjensla av kor fort og lett tilværet farer framom og vert vekke, frå den eine augneblinken til …








    PS.

    Jeg skrev til Terje Dørumsgaard, tidligere idag, (eller igår blir det vel, strengt tatt), om at min morfar en gang fortalte meg, (og de andre som gikk søndagstur), om et hus i Nevlunghavn, forbi Oddane Sand der, (hvor Knut Nerdrum har/hadde sommerhus, f.eks.), om en mann eller dame, som bodde i et hus, med mange katter.

    Og mora mi gjorde kanskje litt narr da.

    Så jeg spurte litt sånn, for å være morsom da, om det bodde masse katter der da.

    For selv om jeg da bare var 7-8 år kanskje, eller noe, så skjønte jeg jo det, at det var rart å ha så mange katter.

    Og da tror jeg at min morfar kanskje ble litt såret.

    Han var nok egentlig veldig snill, og ikke sånn, at han var avstumpet, eller kynisk, tror jeg.

    Jeg husker det var noe som plaget han, en gang jeg stoppet han, på vei hjem til skolen, så var han lei seg for noe, og var nesten ikke tilsnakkende.

    Så han fulgte nok med på hvordan jeg var.

    Og var nærtagende kanskje, noen ganger, hvis han ikke likte hvordan jeg oppførte meg, tror jeg.

    Noe sånt.

    Hva vet jeg.

    Men jeg tror det kan ha vært sånn.

    En gang, rundt det samme området, (hvor vi nesten alltid gikk tur, ihvertfall når jeg var med, dvs. ut forbi Oddane Sand der, når vi var på søndagsbesøk da, mor bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, den tiden jeg bodde hos mora mi i Larvik, på 70-tallet, fram til jeg var ni år da).

    Så var det en sjelden blomst der, som var fredet.

    En gul blomst tror jeg.

    Og jeg lurer på om det var sånn, at vår morfar, sa at vi ikke fikk lov å plukke den.

    Men at mora mi plukka den, en annen gang?

    Hvem vet.

    Hva vet jeg.

    Dette å gå søndagstur, gjerne i et par timer kanskje, virka det som ihvertfall.

    Det var nesten noe sermonielt, når vi besøkte besteforeldrene våre, i Nevlunghavn.

    Det var en mer eller mindre sermoniell søndagsmiddag, (som var like formell nesten, som om det hadde vært en middag på Slottet kanskje. Hvem vet).

    Fulgt av en nesten like sermoniell søndagstur.

    Og barn liker jo ikke sånne sermonielle søndagsturer så godt.

    Ihvertfall likte ikke jeg det.

    Så jeg måtte mobilisere alt jeg hadde av viljestyrke, og gjerne mer til, for å prøve å komme meg gjennom disse søndagene i Nevlunghavn, med noe av sjelen min inntakt.

    Nesten så ille var det, for bestemor Ingeborg, kunne være veldig slem, på en utspekulert måte, på sitt dansk, eller veldig danskpregede norsk, vil jeg si.

    (Og mora mi kunne også være utspekulert slem og sarkastisk, på en kanskje enda mer underfundig måte, enn bestemor Ingeborg.

    Selv om mora mi kanskje hadde mer humor i det, men bestemor Ingeborg, hun hadde ikke humor, som jeg klarte å merke, men hun var mer streng, som om hun var fra en militærfamlilie kanskje, som hun jo også var, fra et par danske militærfamilier, og en politiker og hofjægermester-familie, og en industriherre-familie).

    Så sånn var det.

    Veldig streng var ihverfall bestemor Ingeborg.

    Det virka som at de prata mye sammen, om meg og søstra mi, bak ryggen på oss, og så gjorde ting som å lese eventyret ‘den grimme ælling’, eller ‘den stygge andunge’, som det heter på norsk, som mormora vår leste.

    Det var vel den eneste gangen hun kom ut av kjøkkenet, for å lese for oss.

    (Det var et åpent kjøkken, så vi kunne noen ganger gå inn dit og.

    Og bestemor satt vel mer i peisestua, for å drikke te og spise horn, som hun pleide å lage, med brunost vel, som var gode de, eller i spisestua, (under middagen selvfølgelig, hvor nok hun var mest hjemme, og skjennet på meg og søsteren min, hvis vi gjorde et eller annet kryptisk, som hun syntes var galt), mens TV-stua liksom var Johannes sin stue, mener jeg å huske, ihvertfall.

    Det var også en fjerde stue, i rommet mellom spisestua og TV-stua, men i den stua, så var møblene så fine og antikke, så vi fikk ikke lov å sitte der.

    Så den stua var kanskje mer som et museum, kanskje.

    Jeg kan aldri huske at noen noengang satt der ihvertfall.

    Og TV-stua var også fin, for der var det også f.eks. et kanskje antikk sjakkbord, eller hva man skal kalle det.

    TV-stua var en stor stue, hvor vi kunne spille kinasjakk på gulvet f.eks., jeg og søstra mi.

    Og morfaren min og mora vår, kunne også bare sette eller legge seg ned på gulvet, (det var masse fine tepper der, husker jeg, og farfaren og farmora vår hadde også fine tepper, (som nok ikke var antikke, eller like fine som de som mora mi sine foreldre hadde, men dog), men de hadde det ihverfall veldig reint, men de var ikke så sermonielle, f.eks. rundt måltidene, og de gikk ikke søndagstur, det huset til min fars foreldre så ut som om det var fra en amerikansk 50 eller 60-talls reklame, omtrent. Og de hadde ikke kunst på veggen, men trykkede bilder da. De hadde det kjente amerikanske bildet, husker jeg, på veggen, av en mann og en dame vel, jeg skal se om jeg finner det. Min fars foreldre, de hadde ikke fine antikviteter og sølv, som min mors foreldre, men min fars foreldre hadde istedet kitsch da. Så de var nok ikke så fine, og snobbete, sånn sett, men de var kanskje mer som amerikanere da, så hvis min mors og fars familie møttes, så ville nok begge familier syntes at de var finest, hvis jeg skulle tippe. Noe sånt.), hvis jeg husker riktig, og spille kinasjakk.

    En gang skulle søstra mi ha meg og broren min Axel til å spille kinasjakk, en gang vi var i 20-årene, og på besøk hos bestemor Ingeborg.

    Så søstra mi kan noen ganger være litt spesiell.

    Så hva søstra mi tenkte på da, det veit jeg ikke.

    Men men).

    Hun spilte aldri spill, som jeg kan huske.

    Men bestefar Johannes, han likte å spille kinasjakk og å lære oss å spille sjakk, f.eks.

    Og han leste også fra en bok han skrev, som var en bok for barn eller ungdom, som het ‘Mannen i skogen’, som var om noen røvere, eller noe som foregikk inni skogen da, av forskjellige farer og sånn.

    Som var artig for oss å høre på, husker jeg, da vi var sånn 4-5 år vel, jeg og søstra mi.

    Bestefar Johannes var også veldig flink til å lese det han hadde skrevet, så det var veldig morsomt, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Så bestefar Johannes, han tror jeg brydde seg om meg og søstra mi.

    Men han var to generasjoner over oss, og noe foregikk nok, siden jeg måtte flytte til faren min.

    Så jeg vet ikke om han var involvert i det.

    Hvem vet.

    Men han kunne være en veldig mild person da, til tider ihvertfall, synes jeg det kan virke som.

    Onkel Martin, (hans sønn), sier at han var en djevel, eller noe sånt.

    Men jeg kan ikke huske han sånn.

    Han var en mild person, sånn som jeg forstod det.

    Og høflig og korrekt, osv.

    Men han kunne være litt fjern, og også nedfor, husker jeg, at han var en gang.

    Han kledde seg veldig fint, og var nesten litt som en engelsk lord kanskje, noen ganger, når han gikk søndagstur, osv.

    Og da stoppet han gjerne, for å snakke litt med folk vi møtte på turen da.

    Så sånn var det.

    Men han døde, mens jeg bodde hos faren min.

    Og da så jeg bare han, en gang.

    For farfaren min, kunne ikke gå god for morfaren min, husker jeg, helt.

    (For det var noe med at han hadde stemt mot sitt eget forslag, som lokalpolitiker i Hurum, eller noe sånt, for Arbeiderpartiet).

    Så de var ikke helt på bølgelengde, tror jeg.

    Men da farfaren min døde, da jeg var 13 år vel, eller noe.

    Da ringte jeg morfaren min, bestefar Johannes, fra huset til farmora mi.

    Og da sa han kondolerer.

    Jeg bare sa at Øivind var død.

    For jeg ble litt deppa da, så fikk jeg lyst til å ringe han bestefar Johannes da.

    Som jeg da ikke hadde prata med på lenge vel.

    Og hva skjedde så.

    Jo, da ba bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, meg og søstra mi, (som da bodde hos faren vår), ned til dem, en drøy uke vel, i sommerferien.

    Mora vår var vel da på hjem tror jeg, etter at min morfar hadde satt annonse i Aftenposten, for mora vår var forsvunnet til København, eller hvordan det var.

    Så da ble vi visst bedt til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes da.

    Men hva som foregikk da, siden mora mi rømte/forsvant.

    Hvem vet.

    Det var jo det som han ‘Nick Ewans’, om han var virkelig, eller ikke, tok opp.

    Hm.

    Men hva mora mi dreiv med da, det kan man lure på.

    En gang, så ba mora mi meg dra inn til Drammen, (fra der jeg bodde da, på Bergeråsen, nord i Vestfold).

    Og da ville hu møte meg på Globus-gården kafeteria, i 2. etasje der.

    Dette var da jeg var tenåring, kanskje siste året på ungdomsskolen, eller første året på videregående, eller noe sånt.

    Eller andre året på videregående.

    Hvem vet.

    Og da var hu visst sammen med en pakistansk innvandrer.

    Og hele kafeterian omtrent, var ganske full av pakistanske innvandrere da.

    At det var deres ‘hang-out’ i Drammen?

    Hvem vet.

    Jeg hadde vel vært på den kafeteriaen tidligere, med farmora mi, på 70-tallet.

    Men da var det vel bare norske folk der vel.

    Så jeg syntes det var litt rart, at det bare var pakistanske menn der, mer eller mindre.

    Hu som stod i kassa der, var kanskje den samme dama, men.

    Men det var litt rart at mora mi var der sammen med bare pakistanere, syntes jeg.

    Hva hadde hu havna oppi da, tro?

    Det fikk jeg vel aldri noe klart svar på.

    Så det kan man lure på.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til Terje Dørumsgaard, (som er sønn av komponisten Arne Dørumsgaard, som var min morfars fetter)




    (uten emne)

    Terje Dørumsgaard 21. april kl. 11:04

    Hei!
    Kunne vært artig å sett hva de skriver om far. Han hadde vel ingen fiender, men mange som mente noe om bøkene, fordi de ikke passet inn i deres verden. Stort sett svært teoretiske forståsegpåere.

    Terje

    Erik Ribsskog 21. april kl. 19:03

    Hei,

    ja, jeg skal prøve å finne det igjen, så kan jeg sende deg en link til det.

    Jeg synes det så ut, på bilder, som at han ligna litt på Noah.

    Kan det funnet, av de første menneksene i Norge, i Ytre Enebakk, der hun Karen Pedersdatter, fra Fladeby, (som var mormora til faren din vel), var fra, at det var et sted hvor Noahs ark strandet?

    Din far var så flink med dyr, (så det ut som), og jeg husker at min morfar, (din fars fetter Johannes Ribsskog), han pratet om et hus, i Nevlunghavn, hvor det bodde en mann eller dame, som hadde mange katter, (når vi gikk søndagstur, i Nevlunghavn ut forbi Oddane Sand).

    http://www.enebakkhistorielag.no/kulturminne_durud.htm

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    Funnsted og mulig boplass ved Durud, Ytre Enebakk Arkeologiske undersøkelser i området i 1999 resulterte i bemerkelsesverdige funn i dette området. Disse funnene har imidlertid aldri blitt særlig kjent, utover de arkeologiske kretser. …








  • Her kan man se det, at Espen Tokerud, kaptein/trener IT-akademiet, (og kamerat av Magne Winnem fra Gjerde VGS.), også er noe innen japansk litteratur

    espen tokerud it akademiet

    http://www.facebook.com/profile.php?id=717330147&ref=search&sid=1059338080.2805613946..1

    PS.

    Det blir litt som min morfars fetter, komponisten Arne Dørmusgaard, vil jeg si.

    Han drev også mye med østlig litteratur, og oversatte østlig litteratur til norsk.

    Er dette snakk om taoister, lurer jeg.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg sendte en Facebook-melding til Espen Tokerud:

    espen tokerud facebook melding

    PS 3.

    Her ser man at Espen Tokerud kjenner en Erik Andersen.

    Er det han Erik Andersen som var troppsjefen min i HV tro, og som ringte meg og nesten mobba meg, da han skulle invitere meg til HV julebordet?

    Mens det regna noe fryktelig, mens jeg kjørte.

    Hm.

    Mordførsøk?

    Her er mer om dette:

    espen tokerud kjenner espen andersen

    PS 4.

    Her ser man at Espen Tokerud også kjenner Kjetil Furuseth, som jobba som låseansvarlig under meg, på Rimi Langhus, da jeg var butikksjef der, i 2001 og 2002.

    Det var jeg som fikk de til å bli kjent, for jeg spurte Kjetil om han ville bli med å spille, for IT-akademiet.

    For Magne Winnem hadde fortalt meg at IT-akademiet, (hvor han jobbet da), mangla folk.

    Så sånn er det.

    Kjetil Furuseth jobba også på KRIK, på Langhus, en kristen organisasjon, hvor han var som en fritidsklubb-leder, eller noe, vel.

    Noe sånt.

    Da Kjetil jobba på Rimi Langhus, var han glattbarbert og ‘streit’, men nå har han noen dagers skjegg osv.

    Men men.

    Kjetil er visst butikksjef i Rimi nå, i Pilestredet, tror jeg.

    Det var det noen felles kollegaer av oss, fra Rimi Langhus, som sa på Facebook, for et par år siden.

    Så sånn var det.

    Her er mer om dette:

    espen tokerud kjenner kjetil furuseth fra rimi langhus

    PS 5.

    Fra Rimis julebord, på Youngstorget, i 2001, som vi på Rimi Langhus ble invitert til å være med på.

    Av noen jeg ikke husker hvem var.

    Så husker jeg det, at Kjetil Furuseth, han kjenner Kenneth, som var butikksjef før meg, på Rimi Kalbakken, i år 2000.

    Jeg tror at han Kenneth kanskje kan være fra Kolbotn, (for han jobba vel der tror jeg), som er ut mot Langhus og Ski da, langs Mosseveien.

    Og han Kenneth, han ble jeg forskjellsbehandla fra, i Rimi.

    For han fikk mye mer lønn enn meg, enda han var yngre og hadde jobba færre år i Rimi.

    Men Kenneth hadde en spesialavtale, med regionsjef Jon Bekkevoll, som nå jobber som distriktsjef i Binders.

    Dette sa Anne Neteland, mens jeg jobbet på Rimi Kalbakken.

    Og han Kenneth, han fikk også dekket room-service regninga, av Rimi, fra Rimi-seminaret, som var hver høst, oppe på fjellet ved Geilo, Storefjell vel.

    Så det var tydelig at det var et slags apartheid, i Rimi.

    Noen butikksjefer, var ‘likere’ enn andre, vil jeg si.

    Så sånn var nok det

    For jeg kunne bare drømme om det samme, jeg hadde nok fått sparken da, hvis jeg hadde gitt en room-service regning, fra seminar på Storefjell, til min distriktsjef.

    Så sånn er nok det.

    PS 6.

    Kan dette være noe japansk nettverk, som tulla med meg i Rimi og i HV, og på nettet?

    Er de kanskje sure på min slektning Arne Dørumsgaard, som var min morfars fetter?

    For jeg har lest det, at noen norske japan-fan, ikke likte hans oversettelser av østlig litteratur.

    Kan det være at noen har lagt meg for hat, fordi han oversatte japansk og østlig litteratur til norsk.

    Også har de funnet ut at jeg er i slekta hans, også tar de hevn mot meg, fordi de ikke likte Arne Dørumgsaards oversettelser?

    Er det dette som foregår?

    Enda jeg aldri har møtt, (og nesten aldri tidligere hørt om), Arne Dørumsgaard.

    Hvem vet.

    Noe er det nok ihvertfall.

    Er dette den japanske yakuzaens norske utgave?

    Magne Winnem, lånte meg flere bøker om blant annet en Sony-sjef osv.

    Og om en Pepsi-sjef.

    Er Winnem, Tokerud og Erik Andersen fra HV osv.

    Er disse i den norske utgaven av den japanske yakuzaen?

    Dette kan isåfall stemme med at jeg husker at Winnem hadde mange tøffe kamerater.

    Som satt opp plott mot meg, den nyttårsaftenen jeg var i militæret, på the Scotsman i Oslo vel.

    Jeg lurer fælt ihverfall.

    Vi får se.

    Det kan forresten også stemme med at det virker som at det er masse japanske jenter som ser på Facebook-sida mi hele tida.

    Jeg skal finne en link.

    Her er den linken:

    https://johncons-blogg.net/2010/03/jeg-lurer-pa-om-de-her-er-folk-som-har.html

    PS 7.

    Jeg sendte en ny Facebook-melding, til han slektningen min, Terje Dørumsgaard, om dette:

    facebook melding terje dørumsgaard

  • Min morfar Johannes Ribsskog sin mor, het Helga Dørumsgaard

    Hun var søster av den kjente dikteren, redaktøren og ordføreren i Fet og Rælingen, Asbjørn Dørumsgaard.

    Og hun var også søster av Peder Dørumsgaard, (virker det som for meg), og han var far til den kjente komponisten, Arne Dørumsgaard.

    Så min morfar Johannes Ribsskog, var fetter av komponisten Arne Dørumsgaard, og nevø av forfatter, komponist og redaktør Asbjørn Dørumsgaard.

    Så det var ikke bare min mormor, Ingeborg Ribsskog, som var fra en fin familie, men min morfar Johannes Ribsskog, var også fra en kjent familie/slekt, dvs. en kjent dikter/kunstner/politiker-slekt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg spilte jo fotball med en del Skedsmo-folk, da jeg bodde i Oslo.

    For tremenningen min, Øystein Andersen, var fra Lørenskog, og jeg ble også kamerat med Glenn Hesler, som var kameraten til Øystein.

    Det er mulig at folk ute i der, visste at jeg var i slekt med Asbjørn og Arne Dørumsgaard.

    For dem kalte meg giraffen osv., noe som jeg aldri skjønte noe av da.

    Jeg trodde ikke at folk ute i der, skulle vite noe om slekta mi, som jeg knapt visste om selv, for morfaren min Johannes Ribsskog, døde tidlig, og jeg flytta til faren min, i 1979.

    Men det kan jo ha blitt snakka bak min rygg da, det er mulig.

    Men men.

    Men de ga meg tyn, fordi jeg holdt med Vålerenga.

    Men nå var jo jeg vokst opp 70-tallet, og da var det bare engelsk fotball, som telte omtrent.

    Norsk fotball, hadde ikke Apeberget, og Klanen, og alt det der, på den tida jeg vokste opp, (såvidt jeg kan huske).

    Det var noe som kom til seinere.

    Så hvilket norsk lag du holdt med, det var det ingen som brydde seg om, på Berger.

    (Alle holdt bare med Norge der).

    Og alle visste at Berger-folk holdt med Berger.

    Og i Larvik, så holdt jeg med Fram, selv om jeg først var og så Larvik Turn, for vi var innlosjert hos en familie, i et par uker vel, på den andre sida av byen, (i eller rundt Kongegata vel), før vi flytta til Jegersborggate, og jeg begynte på Torstrand skole, som er i Fram-delen av Larvik da, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Så om jeg holdt med Vålerenga eller Lillestrøm, inne i Oslo der, det var bare helt tilfeldig omtrent, vil jeg si.

    Men jeg begynte å holde med Vålerenga, siden jeg som tippeansvarlig på Rimi Bjørndal, på slutten av 90-tallet, fikk gratisbilletter, til Tippeligakampene.

    Så da så jeg noen Vålerenga-kamper, på Bislett.

    (Blant annet den første kampen til Drillo, da Klanen kasta gummistøvler på banen).

    Men jeg stod ikke sammen med Klanen, eller noe, det kortet jeg hadde, ga de billigste billettene.

    Så jeg satt der nesten som en nøytral tilskuer.

    Det var ikke sånn at jeg hadde lyst til å løpe bort til Klanen, og stå og synge, sammen med de.

    Sånn var det ikke.

    Så sånn var det.

    Så det var ikke noe sånn jeg tok så seriøst det, hvilket norsk lag, i den øverste divisjonen jeg holdt med.

    Jeg holdt ikke med Strømsgodset, for det var liksom laget til stesøstra mi Christell, og noen ‘rakkere’ som var med på språkreise til Brighton, i 1988, med EF Språkreiser, og som ble kalt ‘Eggemølleren’ osv.

    De holdt med Strømsgodset.

    Så da de kom opp i førstedivisjon, så begynte ikke jeg å holde med dem.

    Selv om jeg var på en Strømsgodset-kamp, som Drammensruss, våren 1989, husker jeg, på Marienlyst vel, som det vel heter der.

    Like ved der Drammensmessa pleier å være.

    Men Strømsgodset, det ble for mye Christell og Jan Snoghøj og idioter på språkreise, i 1988, til at jeg kunne holde med de, syntes jeg.

    (Det ville nok ha blitt for ‘svett’, eller hvordan jeg skal forklare det, for meg å holde med Strømsgodset, for Christell og Jan og de, de bodde i Rødgata osv., som er ute på Gulskogen, hvor vel Strømsgodset er fra, tror jeg).

    Så jeg holdt vel med Fram og Berger og Everton da.

    Eller Berger og Everton, må jeg vel si.

    Men jeg sjekka resultatene for Fram og Larvik Turn, i Aftenposten, huska jeg.

    Så jeg syntes det var artig å følge med på de og, selv om jeg bodde på Berger.

    Men ingen av de spilte jo i toppen av norsk fotball.

    Så jeg holdt med Vålerenga, for jeg husker at de var gode, da Jørn Andersen osv., spilte der.

    Pluss at vi fra Berger, vi var og spilte mot Vålerenga, (deres tredje, eller fjerdelag, eller noe), en gang.

    (I en eller annen cup, som smågutter, eller noe, vel).

    Og da hadde de ikke engang merka opp banen, inne i Oslo da.

    Så lagleder Skjellsbekk, og nestleder Røkås vel, måtte merke opp banen.

    Så de trengte litt støtte, virka det kanskje som for meg, Vålerenga.

    Eller hvordan det hang sammen igjen, at jeg begynte å holde med de.

    Men det var ikke så seriøst som at jeg holdt med Everton, f.eks., som jeg holdt med, siden jeg var syv år.

    Og Fram som jeg holdt med fra omtrent den samme tida vel.

    Og Berger som jeg holdt med, fra jeg begynte å spille der, da jeg var sånn 9-10 år da.

    Men Vålerenga, de begynte jeg kanskje å holde litt med, da jeg var sånn 10-11 år osv.

    Og så på Sportsrevyen osv.

    Men aldri noe sånn kjempeseriøst da.

    Det var liksom Berger og Fram og Everton som kom først da.

    Men så var Vålerenga kanskje det fjerde laget jeg holdt med da.

    Så når de spilte på Bislett, som var like ved St. Hanshaugen, hvor jeg bodde, og jeg hadde frikort fra Norsk Tipping, da syntes jeg at jeg måtte gå å se de spille da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Men det var ikke sånn, at jeg hadde noe imot å trene fotball, (løkkefotball nærmest), med Glenn Hesler og Tom, butikksjef i Kiwi, og de.

    Selv om det var på Åråsen.

    For den rivaliseringa, mellom Lillestrøm og Vålerenga, den var jeg aldri noe aktiv i.

    Da var jeg egentlig som nøytral, vil jeg si.

    Men Hesler fortalte de andre Skedsmo-folka, at jeg holdt med Vålerenga.

    Så da skulle de liksom mobbe meg da.

    Men jeg holdt bare med Vålerenga, for å ha et bra norsk lag, å holde med.

    Så når de Lillestrøm-folka, skulle mobbe meg, for å holde med Vålerenga, så stakk ikek det i det hele tatt faktisk.

    Jeg var jo fra Larvik og Berger, i Vestfold.

    Så det Lillestrøm – Vålerenga greiene, det brydde ikke meg noe særlig, skal jeg være ærlig.

    Det skjønte jeg ikke noe særlig av, hvis jeg skal være ærlig.

    Det skjønte jeg ikke hva gikk ut på.

    Og det gjør jeg vel heller ikke helt.

    Noe by og land greier?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Jeg var jo fra en by selv, Larvik, og fra et tettsted, Berger, så noe by mot land-greier, det var det vanskelig for meg å ta side i, vil jeg si.

    Da ble jeg som nøytral, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og i klassen min, på Østre Halsen, i Larvik.

    Så det var det ei jente vel, som hadde besteforeldre, som bodde i Lillestrøm.

    Og de kunne se kampene på Åråsen, ut av stuevinduet sitt.

    Husker jeg at hu jenta i klassen min, fortalte til lærerinna.

    Og da var Lillestrøm gode, med Tom Lund, osv.

    Men da kunne ikke jeg holde med Lillestrøm, seinere, syntes jeg.

    Da måtte jeg liksom finne meg mitt eget lag, syntes jeg.

    For da var liksom Lillestrøm opptatt, av hu jenta i klassen min, som hadde besteforeldre, uti der, syntes jeg.

    Så da kunne jeg liksom ikke holde med det laget, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Og da vi bodde i Larvik, så gikk jeg med Halsen gymbag.

    Og det var fordi vi bodde på Halsen før vi flytta til Larvik.

    Men det var ikke fordi jeg spilte på Halsen.

    For jeg var på Halsen-banen, en gang, og spurte de på min alder, om jeg kunne være med.

    Men det fikk jeg ikke lov til, sa en på min alder.

    Så hvordan man fikk spille fotball på Halsen, det veit jeg ikke.

    Men men.

    Jeg hadde jo ikke drakt, eller noe, så.

    Men det var vel trening, og ikke kamp.

    Men men.

    Men Halsen-bag, det ville jeg ha, da jeg bodde på Halsen, siden jeg var fra Halsen da.

    Men det var ikke sånn at jeg spurte om å få Halsen-bag, som jeg kan huske det.

    Det var vel mer sånn, at mora mi kjøpte en Halsen-bag, og at jeg aksepterte å gå med den, (siden jeg bodde på Halsen).

    Det var ikke sånn at jeg spurte om å få en Halsen-bag.

    Det tror jeg at jeg ville ha huska.

    Så sånn var det.

    Så man kan kanskje si at jeg er fra Halsen, i gamle Tjølling da.

    Enten det, ellers så er jeg fra Berger.

    Eller Vestmarka, ved Nanset, hvor jeg bodde før jeg flytta til Halsen, (og så Brunlanes, og så Halsen igjen, og så Larvik, og så Berger).

    En av de.

    Så sånn er nok det.