 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Karakterer på ungdomsskolen
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Oct 17, 2009 at 1:10 AM | |
|
To: svelvik.ungdomsskole@svelvik.kommune.no | ||
| ||
Stikkord: Arne Mogan Olsen
-
Jeg sendte en e-post til Svelvik Ungdomsskole, om de kunne sende meg karakterboka mi, siden noen tror at jeg er litt dum og ikke hadde gode karakterer
Google Mail – Karakterer på ungdomsskolen
-
‘Nick Ewans’ hadde rett, faren min er nok i Illuminati, for han er nok sønnen til fabrikkeier Jebsen
Fordi, jeg har jo skrevet om det, at da faren min hadde 60-årsdag, ringte søstra mi og sa fra om det vel, da jeg studerte i Sunderland.
Og det var høsten 2004.
Så da ble han født høsten 1944, vil jeg si.
Og det var egentlig litt for tidlig, for da, på begynnelsen av 1944, så var vel ikke krigen helt avgjort?
Men vi vet også det, at en krigsjul, så fikk farmora mi, Ågot, ei flaske brennevin, på posten, som fabrikkeier Jebsen hadde brukt rasjoneringskortet til hu Ågot, for å få.
Da ble Ågot provosert som rakkern, av fabrikkarbeiderne og mannen på posthuset, osv.
‘Har du bestilt juledram fra polet i Drammen da Ågot’, sa de sikkert.
‘Nei, je har itte bestilt noe dram, je stemmer Kristelig Folkeparti, når det itte er verdenskrig, je’, sa Ågot da.
‘Å ja, det er han sjølveste fabrikkeier Jebsen som har bestilt juledram i ditt navn Ågot, er dere sammen eller?’, sa fabrikkfolket da.
Men da tilta farmora mi Ågot, gitt.
‘Da er det min dram, siden den er kjøpt med mitt navn’, sa Ågot da, og var i flint og sur på fabrikkeier Jebsen, som tulla med rasjoneringskortet.
Så gikk Ågot på posthuset på Berger, (som visstnok er lagt ned nå, sa Frode Holm), og henta juledram-flaska.
Så hu tok hu med den, og gikk bort på Sand, tror jeg, til ‘n Ola.
Og så drakk dem opp juledrammen, Ågot og Ola da, enda Ågot aldri drakk.
Og dette var nok da jula 1943, siden Ågot var så lei av rasjoneringa osv.
Så fikk selvfølgelig fabrikkeier Jebsen, (småkongen på Berger, kunne man sikkert kalle han da), greie på hva som hadde skjedd da.
Og vips, så var Ågot i nettet til Jebsen.
Og måtte være elskerinna til Jebsen.
Ellers så skulle fabrikkeier Jebsen fortelle alle i hjembygda til Ågot, Rollag i Numedalen, at Ågot hadde stjålet og drukket alkohol, som ingen kristelige gjør.
Hvis ikke Ågot ble med på fabrikkeier Jebsens perverse spill, så kom Ågot til å få sparken, for drukkenskap på jobb.
Og da ville hun aldri fått en jobb igjen, i ‘kongeriket’ Berger, eller noen andre steder.
Så da måtte Ågot stille opp for fabrikkeier Jebsen og hans perverse ideer da.
Så gikk det som det måtte gå, og 9-10 måneder seinere, så ble faren min født.
I oktober 1944.
Så han har da arvet dette illumianti-greiene, fra Jebsen-familien, som også kom nordover, fra Tyskland, på samme måte som familien til mormora mi da, Ingeborg.
Det er derfor faren min gikk så bra overens med Ingeborg.
Begge var nok i illuminatiet.
Så sånn var nok det, at faren min, Arne Mogan Olsen, var den uekte sønnen av fabrikkeier Jebsen da.
Så snekra de sammen en familie, etter krigen, for noe hadde skjedd med Øivinds familie, noen hadde stjålet døtrene hans, (for han hadde visst hatt døtre tror jeg, ihvertfall så mistenker jeg det, på hva han sa en gang at morfaren min leita etter Ellen, i Slottsparken, så møtte Johannes en som leita etter to døtre, og det tror jeg var Øivind som mente seg selv).
Noe sånt.
Og jeg har også hørt Øivind klage, for han ville ikke være med ‘gutta på skauen’, for ‘jeg har kone og ungær jeg’, hadde Øivind sagt til gutta på skauen, og da hadde det blitt problemer for Øivind, hvis jeg har forstått det riktig.
Så sånn var det.
Så da, etter krigen, så ble Øivind og Ågot, plassert sammen i en familie da.
Men fabrikkeier Jebsen måtte kjøpe nye malerier til Berger kirke, for å bote på sine synder da, som er skikken i sørlige land, hvor Jebsen-familien er fra.
Så nå begynner det å ligne på et puslespill her, og Ågot la alltid puslespill, så det kan være at det er sånn det henger sammen.
Hvem vet.
Noe er det nok ihvertfall.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her kan man se det, at fabrikkeier Jebsen, måtte kjøpe nye alterdekorasjoner, til Berger kirke, etter krigen, i 1946, (det er nok derfor faren min ikke ville kjøre meg helt fram til Berger kirke, da jeg skulle konfirmeres, i 1984, for faren min tåler ikke synet av de alterdekorasjonene, for da blir han minnet om at han egentlig er den uekte sønnen av fabrikkeier Jürg Jebsen, da):
https://johncons-blogg.net/2009/08/berger-kirke-var-norges-eneste.html
PS 2.
Og jeg husker at farmora mi Ågot sa, etter at Øivind var død, at ‘grunnen til at vi fikk Pia, var at Øivind så gjerne ville ha ei jente’.
Så jeg og søstra mi må vel være ungene til Ågot og Øivind, da.
Som mora mi, Karen, tok til seg, på samme måte som hu tok til seg Axel da, som var bytting da, fra Tønsberg.
Så det er mye rart.
Og jeg tror det må ha foregått noe rart i kjelleren til Ågot og Øivind og, for onkel Håkon, pleide å si på 80-tallet, utenfor noen sammenheng, ting som:
‘Vi pleide å ha potetbinge nede i kjelleren vi’.
og
‘Det pleide å henge skinke nede i kjelleren’.
Sånne ting.
Så her tror jeg kanskje det var noe rart.
Og når jeg spurte om vi kunne besøke søstra mi, jula 1981, var det vel, så kjørte faren min meg til en butikk, forbi Mjøndalen osv., hvor de solgte såpa faren min hadde lagd, med søstra mi sitt navn, ‘Charlotte kosmetikk’, etter søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog.
Så jeg lurer på om søstra mi, også har blitt bytta ut, og at hu egentlige søstra mi havna i såpa til faren min.
Hvem vet.
Noe rart var det nok ihvertfall.
Så sånn var nok det.
En gang fikk faren min fontena på Bragernes Torg, til å skumme over, og det tror jeg kanskje var såpe laga av en purk, som Håkon ble sur på, for han måtte gå ut av bilen, og ta av snøen av bilskiltene.
Og da, så mente Håkon at purken var lat da, som ikke tok av snøen selv.
Så tok de ‘mafia-plott’, på han, og han måtte være i fontena, etter at de hadde lagd såpe av han, og gå rundt og rundt i fontena, så kunne han ikke være lat da.
Noe sånt, tror jeg.
Noe var det nok ihvertfall.
Så det er mye rart, det er helt sikkert.
-
Faren min skylder på mora mi, når det gjaldt at jeg ikke fikk en så bra oppvekst
Men mora mi var jo fra Nord-Norge, har jeg skjønt mer nå.
For de bodde jo der i 11 år, fram til 1965.
Så fra 1954 til 1965.
Og mora mi var vel født i 1949, så hu var fem år, da de flytta til Stokmarknes, og sytten år, da de flytta til Holmsbu, i 1965, hvor hu traff faren min, et par år seinere da.
Noe sånt.
Og jeg ble født i 1970, og mora mi var også et år eller to i England, som au-pair, hos noen slektninger av Ingeborg, eller noe, tror jeg det var.
Noe sånt.
Mens faren min, han hadde jo bodd på Berger, fra han ble født, i 1944, eller om det var 1945.
Og Berger er rett over fjorden, fra Holmsbu.
Så faren min, han var jo mest hjemme, på Bergeråsen.
Så han måtte jo da ta seg av mora mi.
Men hu lå i senga og grein, en gang, husker jeg.
Og faren min hadde visst slått henne, og hatt seg med elskerinner i Oslo, osv.
Han hadde blant annet ei elskerinne i Oslo, veit jeg, som het Margrethe, og bodde på Bislett, og som var fra ei bygd på Vestlandet, tror jeg.
Det vet jeg, for han var også sammen med henne, på en dansketur jeg fikk være med på, på begynnelsen av 80-tallet, mens han var samboer med Haldis.
Så jeg vet at han har vært utro mot Haldis.
Og jeg skjønte at han kjøpte horer i Aalborg, da jeg og søstra mi og faren min var der, på begynnelsen av 80-tallet, og også i Karlstad, syntes jeg det virka som, da jeg og faren min dro dit, et år før vi var i Aalborg, ca. vel, og han sendte meg rundt i byen, på søndagen, for å bruke noen penger, i noen timer, husker jeg.
Så sånn var det.
Så jeg vet at faren min var utro både mot mora mi, (har jeg hørt, jeg leste noen brev fra Ingeborg vel, som faren min viste meg), og mot Haldis, da.
Så faren min var ikke så snill mot mora mi, som han burde ha vært, mot ei dame fra Nord-Norge, synes jeg.
Så jeg synes at faren min nok må ta hovedansvaret, for omsorgssvikten, mot meg, under oppveksten min, siden faren min var mye mer etablert, vil jeg si, på Østlandet, enn mora mi var.
Faren min hadde foreldre og en bror, (Håkon), og mye kamerater, på Berger, så han var bare bajas han, og casanova, i 20 og 30-åra, som ikke tok ansvaret sitt, for mora mi og meg og søstra mi, alvorlig, vil jeg si.
Så han har svikta ansvaret sitt, vil jeg si, faren min som vel fyller 65 år idag.
Men men.
Mer da.
Jo, og av samme grunn, så må vel jeg sies å være fra Berger da, og ikke fra Larvik.
Siden faren min er fra Berger, men mora mi var fra Nord-Norge, og ikke fra Larvik.
Larvik var bare et sted mora mi flytta til, for å komme unna faren min, vil jeg si at det virker som.
Men ingen i Ribsskog-familien hadde bodd i Larvik, før mora mi flytta dit.
Derfor vet jeg ikke om jeg kan sies å være fra Larvik da, siden vi var innflyttere.
Mens min far var fra Berger, og jeg bodde der til jeg var tre år, men gikk jeg vel også for å være innflytter, siden jeg hadde bodd i Larvik, fra jeg var tre år, til jeg var ni år.
Og hvis jeg regner mora mi, for å være fra Stokmarknes, hvor hu bodde fra hu var fem år til hu var sytten år.
Er jeg fra Larvik da, hvor jeg bodde fra jeg var tre år til jeg var ni år?
Tja, nei jeg er vel fra Berger da, tror jeg.
Hvis jeg ikke kan si at jeg er fra både Berger og Larvik, da.
Jeg sliter litt med å bli enig med meg selv, om den, men jeg må nok si at jeg fra Berger, ja, siden jeg bodde der først, og faren mins familie er derfra, og mora mi sin familie, flytta til Hurum, på andre sida av fjorden, når de flytta tilbake til Østlandet, fra Nord-Norge.
Så sånn er nok det.
En annen ting jeg tenker på, er at broren min Axel nok var bytting.
Det var så mye rart rundt fødselen hans.
Mora mi sa til meg og søstra mi, at vi ikke fikk fortelle noen, at mora mi skulle ha unge.
Og selve det som skjedde, den dagen mora mi dro til sykehuset, 10. november 1978, det var som en militæroperasjon, omtrent, som var ‘tima og tilrettelagt’, som Olsenbanden ville ha sagt det.
Jeg hadde klare ordre om hva jeg skulle gjøre, og jeg kan jo prøve å skrive om hva som skjedde.
9.10:
Mora mi sa at jeg skulle ligge i dobbeltsenga, i første etasje, sammen med henne, av en eller annen grunn.
Arne Thormod var ikke hjemme.
10.10:
Arne Thormod vekker meg, og spørr om jeg skjønner hva som skjer.
Og mora mi var ikke i senga, så hu var vel i bilen da.
(Arne Thormod dukka opp fra ingen steder fra, han jobba egentlig i Oslo, på den her tida).
Jeg dro på skolen vel, eller om jeg hadde fri, jeg og søstra mi gikk i kiosken og kjøpte godteri.
Jeg skulle egentlig ha spart penger og kjøpe Nybrott, men jeg kjøpte godteri, for jeg visste om to kroner, som lå i en skuff i stua, antagelig i skrivebordet til Arne Thormod, eller noe.
Så kom nok Johannes og henta meg og søstra mi, og kjørte oss til Nevlunghavn.
11.10.
Ingeborg ‘gura’.
Jeg hadde fortalt henne når jeg slutta på skolen.
Men da jeg kom til bilen, som venta ved Televerket, så sa Ingeborg at de hadde stått der i mange timer.
Så Ingeborg ville ha det til, at jeg hadde sagt feil klokkeslett.
Men jeg husker at jeg sa riktig klokkeslett.
Og jeg gikk i 2. klasse, så skoledagen var ikke så lang.
Så Ingeborg rota, de kunne ikke ha stått der i to-tre timer, tror jeg.
Jeg hadde ihvertfall ikke sagt feil tid, som Ingeborg sa jeg hadde, det husker jeg, at jeg tenkte med meg selv, mens jeg gikk inn i bilen og fikk kjeft.
Ingeborg var nervøs da.
Jeg gikk ikke Herregårdsbakken den dagen, men gikk rundt andre veien, av en eller annen grunn.
Bare noe som falt meg inn.
Men men.
Så kjørte vel Johannes, til sykehuset i Tønsberg.
Mora mi kjefta enten på kvelden den dagen, var det vel, på at jeg ikke hadde kjøpt Nybrott.
Men da henta jeg kronestykkene i skuffen i stua, i Jegersborggate, (for jeg visste hvor det lå penger og sånn, det var kjedelig på 70-tallet, uten tv-spill, internett og video og dvd osv., så det eneste morsomme var å kikke i skuffer og skap, og sånn).
Men men.
Så gikk jeg i kiosken ovenfor busstasjonen, på kvelden da, og kjøpte Nybrott.
Så jeg tror fødselsannonsen til Axel, stod dagen etter han var født(?)
Altså 11. november 1978.
Men vi får se om biblioteket i Larvik klarer å finne den, vi får se.
Men vi fikk streng beskjed, om å ikke si det til noen, at mora vår skulle ha unge.
Ei dame, som var på besøk, sa etter at Axel ble født, at mora mi ikke så gravid ut, på fotografi, fra Danmarksferien, sommeren 1978, altså ca. fire måneder før dette.
Jeg ble litt frika ut av, at vi ikke fikk lov å si til noen, at mora mi skulle ha unge.
Så jeg glemte meg, og sa det til lærerinna i svømming, som vi også hadde i norsk, som vikar.
Og så huska jeg det, og fortalte mora mi.
Og mora mi visste hvem hu var.
Så det her var alvorlig da.
Så jeg tror at mora mi og Arne Thormod må ha vært noe ‘mafian’.
Enten russisk eller kommunist-mafia?
Hvem vet.
Og at et par fra Tønsberg, den dagen, nok fikk høre det, at ungen deres, (Axel), var dødfødt.
Og de fikk ikke se ungen.
For jeg tror ikke mora mi var gravid, egentlig.
Arne Thormod holdt seg i Oslo etter det her.
Så jeg måtte ut og kjøpe Nybrott da.
Arne Thormod var også i Oslo, i månedene før det her, og jobba, det var bare å kjøre mora mi til sykehuset, som han gjorde da.
Eller hvordan det skjedde, men han vekte meg, om morgenen, 10. november 1978, ihvertfall, husker jeg.
Så sånn var det.
Mora mi hadde jo brunt hår, og Arne Thormod hadde vel mørkt hår, tror jeg, selv om det vel var mer grått kanskje.
Men at Axel skulle få helt lyst hår, som han har, og begge foreldra har mørkt hår.
Og hvorfor dro de ikke til Larvik sykehus, 2-300 meter unna?
Og heller til Tønsberg, 3-4 mil unna?
Nei her er det så mye rart, så jeg tror at Axel nok var en bytting, som ble stjålet på sykehuset, av et par som ikke fikk se ungen, men bare ble fortalt at det var dødfødt da.
Og at de så skulle drepe Axel, kanskje, og si at han led krybbedøden, og at det var det de myntene var for, som lå i den skuffen, at de skulle ligge over øynene hans da, som mafia-offer.
Noe sånt.
Så her var det så mye rart, at her var nok Axel bytting, vil jeg tippe på.
Så sånn var nok det.
Så det er mye rart.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Har faren min jugd litt?
Nå begynner visse ting å tyde på, at faren min har jugd litt.
Han sa jo, ved bestemor Ingeborgs 70-årsdag, i juni 1987, at morfaren min Johannes, (som døde noen år før det her), var kommunist.
Og da satt bestemor Ingeborg, i bilen vår, (faren min kjørte henne hjem til Nevlunghavn vel, hvor hun vel bodde da, i det gamle huset. Nei hun bodde vel i Stavern da, så hu satt vel bare på i bilen, når vi skulle kjøre hjem mora mi, eller noe. Hvem vet).
Da sa bestemor Ingeborg også at Johannes var kommunist da, når faren min spurte.
Jeg var litt ‘karusell’, altså full, siden det var fri bar på bursdagen til bestemor Ingeborg, og jeg fikk masse vodka, av dama fra hotellet, selv om jeg enda ikke hadde fylt 17 år.
Søstra mi var mer edru.
Men så sier dama fra Nord-Norge, som skrev melding på Origo, igår, som gikk i klassen til tante Ellen, på 50 og 60-tallet.
Hu sier at bestefar Johannes var en av de få der opp i Hadsel, som hadde seilbåt, og han var også bekjent med prosten.
Og kommunister de har vel ikke egen seilbåt, de ville vel ha sendt alle pengene sine til noe ‘kommunist-greier’, istedet for å kjøpe seilbåt.
Og kommunister, de liker heller ikke religion, så bestefar Johannes, ville nok hatt andre venner enn prosten, hvis han hadde vært kommunist, da ville han nok bare ha hatt han grå kommuneansatte, som han prata om i kåseriet, som kamerat.
Og i det kåseriet, fra NRK, fra 1965, så må jeg si at min morfar Johannes, virker veldig norsk.
Han hadde Nordlandsbåt, som er nesten som et slags vikingskip vel, og han prata om at folk måtte dyrke jorda.
Han siterte, eller nevnte, Hamsun, men det tror jeg ikke en kommunist ville ha gjort, for Hamsun var jo nazist, under krigen.
Men min morfar var jo aktor i landsvikeprosessene, så min morfar var nok ikke nazist heller, for da hadde han nok heller vært på tiltalebenken.
Så jeg tror at bestefar Johannes, bare var en vanlig nordmann.
Faren hans var jo fra Flatanger, i Trøndelag, og Trøndelag er jo et av de norskeste stedene i landet, tror jeg ihvertfall.
Så sånn er nok det.
En annen ting jeg reagerer på, som faren min sa, før han begynte med bølleringinga si, ifjor.
Det var at det var han som skaffa huset, som mora mi, og meg og søstra mi, bodde i, i Larvik, da mora mi flytta dit, i 1973, var det vel.
Men jeg husker det som at mora mi, en tidlig, kald morgen, vekte meg og søstra mi, og satt oss i bilen, og rømte fra faren min, til Ingeborg og Johannes da, som da bodde på Klokkarstua vel, ikke så mange kilometerne unna, på andre sida av Drammensfjorden, så man måtte ta Svelvikferja over fjorden, så var man der, altså bare 7-8 kilometer unna kanskje. Noe sånt.
Så jeg lurer litt på om faren min har fortalt noen røverhistorier, i forbindelse med det her.
Jeg lurer ihvertfall.
Nå er faren min 65 år idag, fikk jeg beskjed om, fra et sikkert amerikansk slektstre-program, myheritage.com, igår.
Så faren min er vel litt gammel, til å lyve slik hele tida.
Så jeg lurer litt på det her.
Men jeg får prøve å finne ut mer om det her, eventuelt seinere.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her kan man se, at faren min, Arne Mogan Olsen, fyller 65 år, i morgen. Men, jeg kommer ikke til å kontakte han, pga. bølleringingen, fra han, i år
Google Mail – Calendar alerts for Ribsskog Web Site, October 15 2009
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Calendar alerts for Ribsskog Web Site, October 15 2009
MyHeritage Notification
<notify2@myheritage.com>
Wed, Oct 14, 2009 at 12:10 PM
Reply-To:
eribsskog@gmail.com
To:
eribsskog@gmail.com
Having problems reading this email? View it in your browser.
Dear Erik Ribsskog, This is an automatic notification from Ribsskog Web Site on MyHeritage.com Here are the upcoming events in your family:
Coming up tomorrow October 15 2009 65th birthday of Arne Mogan Olsen Arne Mogan Olsen is your father
Send Arne a greeting
Buy Arne a giftUpcoming family events in next 30 days November 10 2009 31st birthday of Axel Nicolay Thomassen Axel Nicolay Thomassen is your half-brother (same mother)
Send Axel Nicolay a greeting
Buy Axel Nicolay a giftHave a great day, MyHeritage.com
We have sent you this notification to facilitate your use of your family site on MyHeritage.com.
MyHeritage.com is a registered company based in Israel and the UK.
MyHeritage (UK) Ltd., 1.03 The Tea Building, 56 Shoreditch High Street, London E1 6JJ, United Kingdom
PS.
Men da jeg studerte i Sunderland, så ringte jeg på 60-årsdagen, til faren min.
Så det er altså fem år siden at jeg studerte i Sunderland, så jeg har bodd i Storbritannia, i over fem år. (Minus noen måneder som jeg jobba på gården til onkelen min, Martin Ribsskog, i Kvelde, i Larvik, i 2005, men det kan man vel si var som at jeg dro på ferie, i noen måneder, fra England, så man kan si at jeg har bodd i England, siden september 2004, mener jeg, altså i fem år og en måned, da).
Så jeg kan søke om britisk statsborgerskap, hvis jeg vil det.
Men jeg kommer nok ikke til å søke om britisk statsborgerskap, fordi da mister jeg mitt norske.
Og jeg er bare i England, fordi jeg blir forfulgt i Norge, av noe ‘mafian’, som jeg overhørte, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, i 2003.
Men men.
Og i England, så har man ikke noen konstitusjon, altså en grunnlov.
Så i England, så har vel folk vel egentlig ikke noen rettigheter.
De bare tar det som det kommer, liksom.
Mens i Norge, så har vi en grunnlov da.
Så da vil jeg heller være norsk statsborger, og ha grunnlovsfestede rettigheter, enn å være britisk statsborger, hvor dette er mer vagt da.
Bare noe jeg kom på.
Men i 2004, så feira faren min på Grand Hotell i Drammen.
Da fikk jeg telefonnummeret til hotellrommet deres, av søstra mi.
Så svarte Haldis, og jeg prata med faren min da.
Så hørte jeg Haldis prate i bakgrunnen, og forklarte til noen, at jeg og faren min aldri hadde noen kontakt nesten, men så ringte jeg på 60-årsdagen, da.
Jeg vet ikke om hun mente at det var bra eller dårlig, det var vel Haldis som var mye av grunnen til at jeg og faren min hadde dårlig kontakt, siden de lot meg bo aleine siden jeg var ni år, på Bergeråsen.
Pluss at søstra mi og Christell fortalte meg, i Kristiansand, hvor vi var på bryllup, våren 1989, at faren min hadde misbrukt søstra mi som lita jenta, og det la også en sterk demper på forholdet mellom meg og faren min, så jeg bestemte meg da for å kutte ut faren min, noe jeg gjorde, må jeg vel si, selv om han og Haldis pleide å dukke opp hos søstra mi hver julaften, og jeg også pleide å ende opp hos dem noen julaftener, på 90-tallet, så må jeg si at jeg gradvis kutta ut faren min og Haldis, omtrent helt.
Jeg ga de ikke julegaver, og ringte ikke på bursdager, på slutten av 90-tallet, før i 2004 da, når jeg ringte på faren mins sekstiårsdag.
Men her må faren min og søstra mi bli enige om det misbruk-greiene som søstra mi tok opp i 1989, og jeg tok opp med faren min ifjor, for det er dem ikke enige om.
Og jeg har også anmeldt begge to til politiet, faren min for omsorgssvikt og søstra mi for medvirkning til seksuelt overgrep mot meg, da hun fikk ei venninne av seg, som het Heidi, til å ta meg på mine mest private steder, for å sjekke om jeg ble tent av hu Heidi, som var venninna til søstra mi, og som var tynn og nesten kunne passere som en transseksuell gutt da.
Så her har det være mye tull mot meg fra både faren min og søstra mi, så den kontakten jeg kommer til å ha med de, i fremtiden, den kommer nok til å være gjennom politiet, for det meste.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Haldis og Christell er som vestlendinger, selv om de bor på Østlandet?
Nå leste jeg såvidt om pinnekjøtt osv, i Aftenpostens nettutgave:
http://dinmat.aftenposten.no/content/view/full/5899
Og da kom jeg på det, at på slutten av 80-tallet, så var jeg nede hos Haldis og dem, på et par julemiddager.
Og da var det så stas med pinnekjøtt og kålrabistappe.
Jeg var skeptisk til det her pinnekjøttet, for jeg hadde aldri spist pinner før.
Men Christell hun var fra seg av skryt over pinnekjøttet, og gjorde skikkelig stor stas på denne vestlandske retten da.
Og vel også søstra mi og faren min.
De var så glad i en stappe som bestod av både poteter og kålrabi, tror jeg.
Noe sånt.
Så faren min og Haldis og Christell og Pia, de må betegnes som vestlendinger, vil jeg si.
Selv om Pia også var glad i svoren til Ågot, på ribba.
Så Pia er kanskje østlending da.
Mens Haldis og Christell og faren min, de er vestlendinger, vil jeg si, selv om de bor på Østlandet.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Nå ser jeg på tjenestebeviset mitt, fra Forsvaret igjen
PS.
Og her kan man se det, at jeg tjenestegjorde i infanteriet, som geværsoldat, i Geværkompaniet, på Terningmoen, fra 14. juli 1992 til 25. juni 1993, da vi fikk dimme, ca. 2-3 uker før det hadde gått et år, (det var visst ganske vanlig).
Så selv om det mangler 2-3 uker, fra å være et år, så var dette et år, det gikk for å være et års førstegangstjeneste.
Det var kanskje noe ferie vi hadde til gode, som vi tok ut på slutten av året da.
Hvem vet.
Mer da.
Jo, under dette året, (må jeg vel kalle det), så fikk vi posten utdelt på oppstillingsplassen, hver dag, var det vel.
Og i løpet av det året, så fikk ikke jeg et eneste brev fra familie.
Jeg fikk ikke en eneste telefon.
Og jeg fikk ikke et eneste besøk.
Sånn var det da jeg jobba 12 år i Rimi i Oslo også.
Søstra mi og mora mi og faren min, ingen av de var noen gang på besøk på jobben min.
Og heller ikke mormora mi, eller farmora mi, (selv om hu var senil på slutten da, og bodde på sykehjemmet i Svelvik da).
Broren min Axel, besøkte meg 2-3 ganger da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, det var det eneste.
Og Christell hadde visst prøvd å besøke meg en gang, på jobb, på Lambertseter, men noen hadde sagt at jeg ikke jobba der, (hvis ikke hun gikk til feil butikk da, for det var tre Rimi-butikker på Lambertseter, da jeg jobbet der).
Så når det gjelder familie, så er det et fett for meg, om jeg bor i Norge eller England.
De har aldri gitt meg noe støtte likevel.
Det går bare en vei, spesielt når det gjelder søsteren min, Pia.
Så den eneste forskjellen er at de kan ikke utnytte meg så mye, hvis jeg bor i England.
Så for meg, så er det bare fint å bo i England, for da får jeg mer tid, til å drive med nyttige ting, og jeg slipper å stå på tå hev, og bli utnyttet, av familien, spesielt søstra mi da, men også onkelen min Martin, som brukte meg som noe slave på gården hans, og også broren min Axel, som ofte driver å tuller med et eller annet da, og spionerer, må man vel kalle det.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på, da jeg leste det tjenestebeviset.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Da farfaren min Øivind Olsen døde, så ringte jeg og sa fra, til morfaren min, Johannes Ribsskog
Nå har jeg jo skrevet om det på bloggen, at jeg ikke hadde noe med morfaren min å gjøre, etter at jeg flytta til faren min, da jeg var ni år.
Untatt en ferie jeg var der, hos morfaren og mormora mi, i Nevlunghavn.
Men da var jeg ikke helt på bølgelengde med morfaren min, såvidt jeg kan huske, jeg og søstra mi bare dreiv å leste noen bøker der, og var ikke helt på bølgelengde med morfaren og mormora mi vel.
Men jeg husker da farfaren min, Øivind Olsen døde, i 1983 kanskje.
Noe sånt.
http://www.blogger.com/post-edit.g?blogID=407973739067553285&postID=3316446661049807557#
Etter lengre tids sykdom, dvs. hjerneslag, så han ble værre og værre de siste årene han levde.Så alle skjønte at han kom til å dø, for han kunne ikke gå på do selv engang, på slutten, så Ågot måtte hjelpe han med sånt da, og da kunne han nesten ikke prate.
En gang Ågot hadde ei dame på besøk så måtte Øivind si fra til meg da, at han måtte på do, men da bare grynta han da da, eller prata eller ropte sånn halvveis utydelig da, så måtte jeg hente Ågot da.
Så Øivind trengte stell som et spedbarn, den siste tida han levde.
For han hadde ihvertfall to hjerneslag, så han ble mer og mer redusert da.
Så sånn var det.
Så han var ikke noe selskap den siste tida han levde, han kunne ikke prate og sånn, og bare satt der i sofaen da, de siste månedene han levde vel.
Og han var på sykehus, ihverfall to ganger vel, før han døde, mener jeg å huske.
Tønsberg sykehus, tror jeg, og han døde på Horten sykehus da.
Så sånn var det.
Og da kom jeg hjem fra skolen, eller om det var om sommeren, og jeg gikk bort og besøkte Ågot.
Noe sånt.
Og da sa Ågot at Øivind var død.
Og da gjorde jeg noe som jeg sjelden, eller aldri, gjorde, og det var at jeg så i telefonkatalogen, og fant telefonnummeret til morfaren min, Johannes Ribsskog, i Nevlunghavn.
For han var liksom litt høytidelig, og siden jeg bodde hos faren min, så kunne jeg liksom ikke bare kontakte han, da måtte jeg liksom ha noe å si da, syntes jeg.
Men da kunne jeg ringe han, for da hadde jeg liksom noe å si da, at han farfaren min var død, så da ringte jeg og sa fra om det.
Og da sa bestefar Johannes ‘kondolerer’, osv.
Bestemor Ågot ville egentlig ikke at jeg skulle ringe han, men jeg syntes at jeg måtte gjøre noe, når jeg hørte at han farfaren min var død.
Jeg ringte ikke mora mi, av en eller annen anledning.
Men jeg husker ikke hvorfor.
Men men.
Men jeg visste jo at Øivind og Johannes hadde kjent hverandre da, for jeg hadde prata med Øivind såvidt om morfaren min Johannes, før farfaren min Øivind fikk hjerneslag da.
Så derfor syntes jeg at jeg kunne ringe morfaren min å si fra da, men jeg var vel litt i sjokk da, for Øivind, var jo den første av besteforeldrene mine som døde da, og jeg var bare helt i begynnelsen av tenårene vel, hvis jeg ikke var tolv år, det er mulig.
(Og Johannes, han døde et eller to år seinere selv, nede i Spania, en vinter, på midten av 80-tallet vel).
Så sånn var det.
Så jeg hadde ikke egentlig noe mot han morfaren min Johannes.
Neida, det var kona hans, bestemor Ingeborg, som jeg ikke likte, husker jeg.
Jeg husker for eksempel vinteren 1974, tror jeg det var, da jeg var fire år.
Da skulle mora mi, og stefaren min i Larvik, Arne Thomassen.
De skulle til Mallorca.
Og da skulle vi være hos besteforeldrene våre da.
Men vi skulle ikke være hos samme besteforeldre, fant jeg ut.
Neida, søstra mi skulle være hos Ågot.
Og jeg måtte være hos Ingeborg og Johannes, på Sætre, i Hurum.
Og det likte jeg ikke, husker jeg.
Jeg syntes at jeg skulle være hos Ågot da, så kunne søstra mi være hos Ingeborg.
Og det var fordi, at da jeg og mora mi og faren min, og søstra mi, bodde på Bergeråsen, på Toppen der, i 1973, kan det vel ha vært.
Da var søstra mi kanskje et år da, eller et halvt år kanskje, eller hvor gamle unger er når de begynner å sykle på sånne plast-traktorer, som jeg fikk.
For da var søstra mi den yngste ungen til mora mi da, så det var Pia her og Pia der, da.
Og det var greit, syntes jeg, helt til mora mi skulle la søstra mi få den traktoren min og, som jeg hadde fått et år eller to før da.
Så skulle søstra mi sykle på den da.
Jeg rørte aldri den traktoren, men jeg huska at jeg hadde vært stolt da jeg fikk den traktoren da.
Så det ble litt mye for meg, når mora mi skulle la søstra mi få traktoren min og.
Så jeg sa nei da, når jeg så traktoren.
Så brydde ikke mora mi seg noe om hva jeg sa.
Så da begynte jeg å grine da.
Jeg begynte å hylgrine da, siden mora mi ikke hørte på meg.
Mora mi bare leika med søstra mi, enda jeg stod på trappa, på Toppen der, og hylgrein nesten, for jeg var lei meg da, siden mora mi ikke brydde seg noe om meg, virka det som.
Men mora mi ga faen i meg, hu brydde seg bare om søstra mi.
Så mora mi og søstra mi, de smilte og leika med traktoren, mens jeg stod og så på, og grein.
Så de hadde ingen følelser ovenfor meg da.
De var bare kalde ovenfor meg.
Så sånn var det.
Så faren min måtte kjøre meg bort til mora si, Ågot, på Sand, sånn at hu kunne trøste meg da.
Hu bare spurte hva som hadde foregått, men da hadde jeg slutta å grine da, mens vi kjørte til Sand.
For faren min ville ikke trøste meg, men han kjørte meg bort til mora si på Sand da.
Og der var onkel Håkon og, som begynte å tulle da, for da han hørt om det her.
Men han skjønte ikke helt, han skulle ha det til at jeg var slem, som ikke ville la søstra mi låne traktoren, men jeg syntes at den traktoren var min da, jeg syntes det ble litt mye Pia, jeg fikk liksom ikke noe oppmerksomhet, og mora mi brydde seg liksom ikke om meg lengre da, etter at hu fikk Pia.
Noe sånt.
Så, etter det, så syntes nesten jeg at Ågot var som mora mi.
Og at mora mi var som mora til Pia.
Noe sånt.
Så derfor syntes jeg det da, at jeg kunne ha fått være hos Ågot, mens mora var i Syden.
Så kunne søstra mi ha vært hos Ingeborg.
Men når jeg ikke fikk lov til det, så ble jeg sur på mora mi da.
Så bestemor Ingeborg, hun pleide alltid å gjøre et poeng av, at jeg var så knytta til henne, for da mora mi kom hjem fra Mallorca, så så jeg ikke på henne engang, pleide Ingeborg å si, hvis jeg var sur på henne.
Men det var altså fordi at jeg var sur på mora mi, da jeg var sånn tre-fire år, fordi jeg ikke fikk være hos Ågot da, men måtte være hos Ingeborg, (som jeg ikke syntes var så snill som Ågot), mens mora mi og stefaren min var i Syden da.
Så jeg likte egentlig ikke Ingeborg.
Men det var ikke så ille, at jeg da sa tilbake til Ingeborg, når hun sa at jeg ikke så opp på mora mi, etter at hu kom tilbake fra Syden.
Da var det ikke sånn at jeg sa, da jeg var sånn i 20-30 åra, at ‘det var fordi at du var litt som en heks og jeg var sur på mora mi, fordi jeg måtte være hos deg, og ikke fikk være hos Ågot’.
Nei, det fikk jeg meg ikke til å si til bestemor Ingeborg, gitt.
Men det var kanskje det jeg mente da.
For jeg likte altså egentlig ikke hverken mora mi eller mormora mi, da jeg var unge, men farmora mi Ågot var liksom nesten som mora mi da, eller det nærmeste man kom kanskje, for jeg syntes at mora og mormora mi var så kalde da og litt sånn dårlige med mennesker eller unger da.
Eller om det bare var meg.
Noe var det nok, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en påklagelse til Riksadvokaten, på at Spesialenheten henla anmeldelsen min, av Lensmannen i Svelvik
Google Mail – Påklagelse til Riksadvokaten, av Spesialenhetens henleggelse av min anmeldelse av Lensmannen i Svelvik
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Påklagelse til Riksadvokaten, av Spesialenhetens henleggelse av min anmeldelse av Lensmannen i Svelvik
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Oct 6, 2009 at 3:44 PM
To:
post@spesialenheten.no
Hei,jeg viser til Deres brev fra 2. oktober, som jeg mottok i dag, angående at dere har henlagt min anmeldelse av Lensmannen i Svelvik, som jeg anmeldte til dere, siden han ikke ville ta imot en anmeldelse fra meg, av min far, for omsorgssvikt, siden min far lot meg bo alene, i en leilighet, på Bergeråsen, i Svelvik, fra jeg var ni år, mens han selv bodde med sin nye samboer, Haldis Humblen, i en annen leilighet på Bergeråsen.Det er en del ting, som jeg ikke forstår, vedrørende deres henleggelse, så jeg vil klage til Riksadvokaten på henleggelsen.Punkt 1:Det jeg ikke forstår, er at dere sier at Lennsmannen i Svelvik, har rett når han ber meg dra til Svelvik, eller Drammen, for å anmelde dette.Det som er, er at jeg har overhørt i Oslo, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, som låseansvarlig, ved siden av en annen slik jobb på Rimi Langhus, og studier på ingeniørhøyskolen, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian', i 2003, og jeg ble også forsøkt drept på min onkels gård, i Larvik, i 2005, av noe slags 'jaktlag'.Så jeg lever i asyl i Storbritannia, og jeg kan ikke dra tilbake til Norge, før jeg får vite av politiet i Norge, hva som foregår, noe både politiet og Kripos, nekter å forklare meg, for jeg vet ikke hvem denne 'mafian' er, det står ikke om sånt i avisene, som jeg har lest daglig, fra jeg var ungdom.Så jeg skjønner ikke at jeg ikke kan da levere en anmeldelse fra utlandet, det synes jeg virker urimelig.Tenk bare på at jeg jeg jo kunne levere en anmeldelse til Spesialenheten fra utlandet, (denne som dere nå henla, på Lensmannen i Svelvik), hvorfor kan jeg ikke da levere en anmeldelse av faren min for omsorgssvikt, fra utlandet.Dette gir ingen mening, at man kan levere alt av anmeldelser og slikt, pr. telefon, e-post og brev, med unntak av anmeldelser, da må man reise med fly til Norge.Hvorfor er dette så tungvint?Dette er politiet som gjør seg vanskelige, og politiet i Drammen, de har fortalt meg det, at det er greit å anmelde pr. e-post, (fra utlandet), men da må jeg skrive en påtalebegjering i e-posten.
Hvordan kan da Lensmannen i Svelvik, si noe annet, enn sine kolleger i Drammen?De er i samme politidistrikt, Søndre Buskerud.Dette om man kan anmelde fra utlandet, eller ikke, pr. e-post, dette temaet er et slag 'tullball'-tema, som politiet vrir og vrenger på, for å åle seg ut av situasjoner de ikke liker.I det ene øyeblikket så godtar de slike anmeldelser, og i den andre øyeblikket, så er de sleipe og åler seg ut, ved å nekte å motta de.Her burde Riksadvokaten satt ned foten, og bedt politiet å slutte å være urimelige, og la folk anmelde pr. e-post og fra utlandet, for på dette området, så bruker ikke politiet fornuften sin.Men nordmenn som bor i utlandet, de burde få lov å anmelde ting de og, til norsk politi.Jeg har ikke nåla i veggen, jeg er arbeidsledig i England, jeg har heller ikke råd å dra til Norge, hele tiden, eller i det hele tatt, bare for å levere en anmeldelse.Dette er borti natta, mener jeg.Så dette gjør meg sint, når Spesialenheten sier at slikt tull fra politiet er greit.Politiet vet nok dette, at jeg er forfulgt i Norge, (for det har jeg sagt fra til de om), og utnytter dette, ved å si at jeg må dra til Norge, for å anmelde, for de vet at jeg ikke har råd til å dra til Norge, og de vet at jeg er forfulgt i Norge, så jeg kommer ikke til å dra til Norge, før de i politiet gjør jobben sin.Så her sitter politiet med bukten og begge endene.Jeg kan ikke dra til Norge, siden politiet ikke gjør jobben sin, og gir meg mine rettigheter, i forbindelse med at jeg er forfulgt.Og så, utnytter politiet seg av dette, og sier at jeg ikke kan anmelde fra utlandet.Dette er toppen av kransekaka, av sleiphet, fra politiet.Dette må kalles paragrafrytteri, istedet for å bruke hue, og det er en uting i samfunnet, så dette vil jeg at Riksadvokaten skal slå hardt ned på.Punkt 2:Spesialenheten sier at det mangler dokumentasjon, men jeg har jo sendt en e-post til Spesialenheten, fra en klassekamerat, fra Sande Videregående, Jan-Ivar Lindseth, fra nabobygda Sande, som driver med boligprosjekter for eldre, i Svelvik, og han skriver der, at han husker det, at jeg sa at jeg bodde alene, da jeg var 17 år, og vi gikk på markedsføringslinja, andre året på Handel og Kontor, på Sande Videregående.Så det er jo dokumentasjon her.Dessuten, så har jeg oppgitt navn, på Kristin Sola og Monika Johansen, (som jobber på Rema 1000, i Sande, som butikksjef vel). Disse to gikk i klassen min, i to år på Sande Videregående, og i 1, klasse, så tok de meg til side, i et friminutt, og fortalte det, at de hadde hørt, at jeg bodde aleine, på Bergeråsen, og hadde gjort det lenge.Dette var det året vi var 16 år.Og en annen ting, en gang fotballtreneren min, Skjellsbekk, kjørte meg hjem, etter en bortekamp, så sa sønnen hans Ole, som gikk i klassen min, til meg, da jeg gikk ut av bilen deres, som stod utafor huset mitt, eller leiligheten min, at 'er det ikke fælt å bo alene da', mens faren hans hørte det.Og dette må ha vært da jeg var sånn 13-14 år, for fotballaget vårt, det slutta vel da vi var sånn 15 år, for da ble det ikke nok spillere, til å ha et lag, for Berger var ikke et så stort sted.Så treneren på fotballaget, Skjellsbekk, han visste om dette, og sønnen Ole.Og Karl Frederik Fallan i klassen, Ulf Havmo i klassen, Espen Melheim i klassen.Ole-Tonny Bergum må ha visst dette, Geir Arne Jørgensen.Alle naboene, i Leirfaret, må ha visst dette.Gry Johansen, i en av sidegatene.Altså, til og med folk i Sande, altså i nabokommunen, de visste om dette, at jeg måtte bo aleine fra jeg var ni år.Hva er det politiet venter på liksom?Hvordan dokumentasjon er det de vil ha, i tillegg til denne nevnte e-posten fra Lindseth, og disse navnene?Punkt 3:Lennsmannen sier at denne saken kan være foreldet.Men i slike omsorgssvikt-saken, så må man jo ta hensyn til det, at det tar litt tid, for de som blir utsatt for slik omsorgssvikt, å komme seg opp på beina.Nå var det sånn, at da jeg var 19 år, og flyttet til Oslo for å studere, så solgte faren min denne leiligheten i Leirfaret.Og da hadde jeg jo ikke noe hjem.Og jeg fikk ikke noe mer støtte, annet enn helt i begynnelsen, da jeg flyttet til Oslo.Og jeg har ikke hatt noen foreldre å dra til, (for moren min har vært på institusjon osv., så jeg mer som faren til moren min, enn moren min var som min foreldre).Så jeg har liksom måttet kjempe for å ha råd til mat, hver måned, helt siden jeg flyttet fra Berger.Så jeg har jo ikke hatt mulighet til å bruke tid på rettsaker og slikt, jeg har hatt nok med å komme meg over personlige problemer og økonomiske problemer, som jeg har hatt, etter denne omsorgssvikten.F.eks. så fikk jeg jo mye lommepenger da, for at jeg ikke skulle klage, siden jeg måtte bo alene.
Men kunne trøstespise godteri og potetgull og cola da.Og jeg kjøpte tegneserier og aviser, nesten hver dag.Så jeg hadde et høyt personlig forbruk, allerede som 12-13 åring.For at jeg ikke skulle begynne å klage på skolen da kanskje, for å holde meg fornøyd, eller 'tam'.For jeg ble også skremt med, hvor fæle Barnevernet var, så jeg ville jo ikke dit.Så jeg hadde jo problem, når jeg skulle studere, å klare meg på studielånet, for jeg var også gjort veldig bortskjemt, som guttunge.Og jeg var vant til å kjøpe omtrent alt jeg så, for jeg fikk alltid masse penger, da jeg vokste opp alene.Så her har det tatt år og dag, for meg, å få kontroll på meg selv, etter denne tiden, hvor jeg vokste opp alene.Så her må man ta høyde for det, at ofre for omsorgssvikt, de trenger tid, for å få livet sitt på rett kjøl, så man kan ikke bare si at foreldelsestiden er ditt og datt, for da kutter man i rettighetene til disse som har hatt en slik forsømt oppvekst, for disse vil trenge tid, for å komme seg over komplekser og problemer, som skyldes denne omsorgssvikten da.Så i omsorgssviktsaker som dette, hvor barn har måttet bo alene, fra de er ni år osv., så må man ha en lang foreldelsesfrist, så dette Lennsmannen kommer med, det synes jeg høres tullete ut og det gjør meg irritert og sint, å få det tullet der i trynet, det virker ugjennomtenkt fra Lennsmannen, det virker som at de ikke her en 'hjerne i hue sitt', for å si det litt rett ut.Ja, det er dette jeg kommer på nå, når jeg leser brevet fra Spesialenheten.Så dette vil jeg gjerne klage på, for jeg synes at disse tre punktene er helt urimelige, så jeg synes Riksadvokaten burde be Lensmannen i Svelvik/Spesialenheten, om å iverksette etterforskning, av faren min, for omsorgssvikt.Det er ikke noe å vente på dette.Det er bare unnskyldinger dette, sånn som jeg ser det.Faren min kidnappa forresten meg og søstra mi, fra mora vår, sommeren 1976, mener jeg det var.
Dette har sikkert politiet i sine arkiver, for jeg husker at jeg og faren min, møtte da en politimann, da vi gikk til butikken på Sand, etter at faren min og onkelen min, dro oss med, inn i bilen til onkelen min, og kjørte oss til foreldra til faren min.
Så at det er ting som har foregått her, det burde være velkjent, og Lennsmannen i Svelvik, burde ikke ha noe grunn til å ikke stole på meg, jeg burde ha navnet og ryktet mitt i orden, hvis han spurte noen av mine jevnaldrenede i Svelvik, Berger eller Sande, så ville vel de sagt at jeg var en oppegående og skoleflink fyr som også spilte fotball, men som nok var litt tynn og underernært, og som ofte forsov seg til skolen, og noen ganger var litt vel deppa og ble hjemme, men som alikevel fikk gode karakterer, men som kanskje ikke hadde så fine klær, og som noen ganger slurva med å pusse tenna, så de var gule fra all colaen, så folk skjønte vel det, at det var et eller annet, som ikke var riktig.Så jeg skjønner ikke det, at ikke Lennsmannen i Svelvik, ikke vil motta anmeldelse fra meg, på faren min.Jeg skjønner ikke at han skal ha noe grunn, til ikke å stole på meg, dette burde hvem som helst klare å finne ut, i Svelvik, Berger eller Sande, at det stemmer det jeg sier.Så man behøver strengt tatt ikke være Lensmann for å finne ut av dette, så dette synes jeg er merkelig fra Lensmannen, så jeg vil at Riksadvokaten, skal be Spesialenheten, om å be Lennsmannen i Svelvik, om å registrere anmeldelsen min, av faren min, for omsorgssvikt.Håper dere kan ordne opp i dette!Mvh.
Erik Ribsskog
