 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fwd: oo
|
Arne Mogan Olsen <arnemogan@gmail.com> |
Thu, Feb 12, 2009 at 5:50 PM | |
|
To: eribsskog@gmail.com | ||
| ||
Stikkord: Arne Mogan Olsen
-
Faren min sendte meg en rar e-post. Jeg har jo måttet kjøpe meg ny mobil. pga. telefonsjikane fra faren min, så han vil ikke jeg ha noe med å gjøre
Google Mail – Fwd: oo
-
Farfaren min trodde ikke på hydrogenbomba. (In Norwegian)
Jeg flytta fra mora mi i Larvik til faren min på Berger i 1979.
Og i begynnelsen, så var det veldig kult.
Jeg bodde hos faren min og var hos farmora mi og farfaren min, etter skolen, og spiste middag og leste aviser og donald og sånn.
Men en dag, så skjedde det noe rart.
På slutten av 70-tallet, da var det ikke noen som hadde hørt om Loose Change og sånn.
Nei, ingen ville finne på å tvile på det som ble sagt på dagsrevyen på TV, for eksempel.
Jeg sier TV, for ingen sa NRK på den tiden, for det var bare en norsk TV-kanal.
Hvis vi sa noe annet enn TV, så sa vi ‘på Norge’, imotsetning til ‘Sverige 1’ og ‘Sverige 2’.
Men men.
Men farfaren min, han sa plutselig en dag, til faren min, mens jeg hørte det, at han ikke trodde på hydrogenbomba.
Han hadde vel leksikon der, eller om det var synonymordboka.
Og prata til faren min, mens jeg hørte på da, på en måte som at han prøvde å komme på bølgelengde med faren min, men skjønte at vi mest sannsynlig kom til å tro at han var rimelig rar, siden han ikke trodde på TV, hydrogenbomba og amerikanerne.
Det var som å banne i kjerka det, på den tida der, og vel så det.
Så til og meg jeg, som var 9-10 år syntes det her var veldig merkelig.
Og farfaren min gikk for å være smart, og han visste om mye forskjellig.
Han løste mye kryssord, og leste ‘Det Beste’, og så på program på TV og hadde leksikon og sånn.
Leksikon i 18-20 bind fra Aschehoug, eller noe vel.
Noe sånt.
Som nok må ha kostet en halv formue på 60-tallet, eller noe, vil jeg gjette.
Så det huset til besteforeldrene mine gikk for å være et ganske sivilisert hjem vel.
Han sa at han skjønte atombomba, som drepte både menneskene og raste ned husa.
Men han skjønte ikke hydrogenbomba, som drepte menneskene, men som lot husa stå igjen.
Det var noe dem prata om etter krigen og på 70-tallet da antagelig, hydrogenbomba.
Farfaren min sa at han var skeptisk til den bomba.
Men han hadde ikke noe annet enn sin egen logikk å støtte seg til.
På den tida så var det jo som sagt ikke internett og loose change osv.
Så han så egentlig ganske stakkarslig ut.
For faren min sa vel ikke noe.
Faren min sa ikke sånn, ‘ja det høres fornuftig ut, eller noe’.
Neida, han tenkte vel kanskje mer enn at han prata.
Kanskje det var derfor at han farfaren min, Øivind Olsen, så så skuffa eller stakkarslig ut da.
Siden faren min ikke ga han noe rett.
Men men.
Etter det her, så fikk han Øivind flere hjerneslag da.
(Om det kan ha vært noe greier som var i for eksempel spriten hans, fra Vinmonopolet, 60%?).
Og faren min flytta ned til Haldis, våren 1980, var det vel, mens jeg fortsatt bare var ni år da.
For jeg har vel skrevet før, at faren min dro til USA, aleine, bare for å kjøre rundt der, et par ganger.
På begynnelsen av 80-tallet.
Og da var det ikke sånn at det kosta 5000 å dra til New York.
Nei, det kosta vel minst 15.000, tror jeg.
Og det var i 1981-kroner, hvis jeg husker riktig om den første reisen.
Så det vil vel kanskje være 30-40.000 idag da.
Noe sånt.
Og pga. andre ting, som jeg har skrevet om på bloggen før, (faren min hadde en amerikansk venn, i ungdommen, som han fikk peanøttsmør på brødskiva av familien til, på Berger, etter krigen da, når sånt var mangelvare).
Men men.
Så jeg mistenker litt at faren min kan jobbe for noe ‘mafian’ eller CIA, eller gudene vet hva.
Kan det ha vært pga. dette med hydrogenbomba, at farfaren min fikk flere hjerneslag, og ble mer og mer redusert, og at jeg måtte bo aleine, i en leilighet i Hellinga, på Bergeråsen fra jeg var ni år?
Hvem vet.
Det er vel lov å lure ihvertfall.
Det får man håpe på.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Det kan ha vært onkel Håkon og, som var noe ‘mafian’.
For faren min trygla en gang Håkon om å lære meg elektronikk osv.
For faren min skjønte at jeg kunne litt om det, for jeg hadde kobla en fjernkontroll, til TV-en, til en transformator, som hørte til et togsett da, siden batteriet til fjernkontrollen hadde slutta å virke da.
Så sånn var det.
Men men.
Men det kan ha vært etter det her, at faren min begynte å drikke.
Han drikker hver dag, siden 1980 ca.
Kanskje 3-4 hele øl, 0.7 liter, er det vel.
Men men.
Mer da.
Jo, Haldis hadde noe veldig bra sovepiller, i veska, som jeg mistenker nå kan ha vært noe selvmordspiller(?)
At hun var noe spion hun og(?)
Men hun gikk dårlig overens med Håkon da, så det kan ha vært to forskjellige grupperinger.
Men men.
For jeg var irritert fordi jeg bodde aleine.
Og jeg gikk gjennom veska til Haldis en gang, og da fant jeg noen piller jeg trodde var sovepiller.
Og jeg hadde veldig søvnvansker, på den her tida.
Jeg forsov meg flere ganger i uka på skolen, og kunne ligge i timesvis uten å få sove da.
Men jeg rappa en sånn sovepille, eller hva det var, av Haldis, men jeg gikk gjennom leiligheten dems, en dag jeg hadde tatt meg fri fra skolen vel.
For noen dager orka jeg ikke å gå på skolen, det var en vane jeg hadde fra barneskolen, at jeg bare ble hjemme sånn en gang i uka, eller en gang hver fjortende dag.
Så sånn var det.
Jeg hadde ikke problemer med å henge med på skolen uansett, for jeg var ganske skoleflink da, og fulgte med i timen, når jeg først var på skolen.
Så sånn var det.
Og da sov jeg som en stein, i 12 timer, eller noe vel.
Jeg hørte ikke klokka, eller noe.
Så da kom jeg mange timer for seint på skolen.
Men så godt har jeg aldri sovet før, tror jeg.
Så da var jeg skikkelig uthvilt.
Men det kan jo ha vært noe sovepiller og da, selv om de sovepillene jeg har prøvd seinere, har vært mye svakere, de få gangene jeg har prøvd sånne.
Men men.
Så det kan være Håkon som kødder med faren min og da, det er mulig.
Hm.
Men Haldis sin rolle, det er vanskelig å si.
Men men.
Håkon bygde også et sånt elektronikk-skjul, med osciloskop osv, på 80-tallet.
Men en kamerat av meg, Kjetil Holshagen, sa at onkelen min ikke hadde så snøring.
Men men.
Og en gang, så hadde dem et slags mafian-møte, hos onkelen min.
Christell lurte meg med til Fremad, i Selvik.
Der fikk jeg vite at jeg måtte få hjem kusina mi, Lene, som var døv, og ikke kunne snakke da, hjem fra Fremad.
Og da var gardinene dratt for, hjemme hos Håkon, da jeg fikk tak i en taxi, og kjørte hun Lene hjem, etter at diskoteket var ferdig da.
Og der satt Håkon, og faren min og en kar jeg ikke hadde sett før.
Og faren min var skikkelig nervøs da.
Og dette var en fredag kveld.
Men det var masse adrenalin i stua der da.
Så jeg tror dem må ha hatt noe slags set-up, eller noe.
Og at Christell nok var med på det.
Med at de skulle sjekke om jeg begynte å tulle med kusina mi som var døv, eller noe.
Noe sånt.
Det var helt merkelig opplegg.
Så onkelen min, Håkon Mogan Olsen, han er nok noe ‘mafian’, eller lignende, vil jeg tippe.
Så sånn er det.
-
Flashback til 80-tallet. (In Norwegian)
Nå fikk jeg flashback til 80-tallet og også 70-tallet.
Og da tenkte jeg på familien min på Sand og i Larvik da.
Og farmora mi, Ågot, hun var veldig kristen og from og sånn.
Så hun var veldig sånn at hun ikke var så streng og hard og sånn.
Så hun var nok litt redd for menn, tror jeg.
Sånn som da farfaren min, Øivind, døde, så klagde hun, og sa at han hadde vært slem mot henne da.
Men jeg var jo borte hos farmora mi hver dag, og spiste middag da.
Og vi gikk greit sammen.
Jeg var jo bare ni år da jeg flytta dit, og jeg var jo vant til å passe på søstra mi, i Larvik, og sånn.
Så jeg var nok ganske sindig og ansvarsfull for alderen.
Og også ganske rolig vel.
Så farmora var ikke redd for meg da.
Så vi var nesten som et team omtrent.
Hun var vel ikke redd for faren min heller, men han var mer sånn uansvarlig og sånn da, noen ganger, når det gjaldt mennesker da.
Han tenkte mest i penger og sånn vel.
Men men.
Så det var nesten mer som at jeg var faren til faren min omtrent, enn at faren min var faren min.
Noe sånt.
Faren min var heller ikke så streng, som f.eks. stefaren min Arne Thormod i Larvik.
Faren min var mer rund og medgjørlig vel.
Så hvis jeg og faren min krangla, så vant oftest jeg, for jeg var ganske sterk, mens faren min var vel litt mer som farmora mi, så han ga seg når vi krangla, enda jeg bare var 9-10 år osv.
Så sånn var det.
Bare noe flashback jeg fikk nå.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
StatCounter: Noen søker på ‘midgardsormen of kabbalah’, på Google. (In Norwegian)
PS.
Nå tenkte jeg, at det her var interessant, det viser nok at det er en link mellom Norrøn mytologi og jødisk mystisisme.
(Og at de nordiske folka kanskje opprinnelig var ‘the lost tribes of Israel’, eller noe).
Men så viser det seg at de folka, som var i Slovakia, bare har lest noe tull på bloggen min:
Og blitt forrvirra av det.
Så hvis de her folka i Slovakia, søker på ‘midgardsormen of kabbalah’, så behøver ikke det bety at det er noe link mellom norrøn mytologi og kabbalah, nei det er nok bare noen som har lest noe tull på bloggen min dessverre, i dette tilfelle.
Men det behøver jo ikke å utelukke, at det finnes en slik forbindelse da.
Men det er det kanskje noen eksperter, som lettere klarer å finne ut av sånt, enn meg.
Det får man regne med.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Man ser også i det første bilde der, at det er noen som søker på ‘Halvorsen Ribsskog’.
Og det tror jeg må være han Trond Halvorsen.
Og det har jeg sett folk søke om før.
Og da lurte jeg på om det var Kristin Halvorsen, eller noe.
Men det er tydelig at det er noen som ser på meg og han Halvorsen, som et problem da.
Det husker jeg også fra tidligere søk, da noen søkte på meg og Halvorsen og albansk mafia, eller noe sånt, mener jeg å huske.
Så det var også derfor at jeg blanda meg litt opp i det han driver med, på bloggen her i går.
Fordi, at han blir jo kalt ‘Trond jødehater’ og sånn.
Og det synes jeg er litt sterkt, å begynne å blande så sterke følelser og sånn, inn i internett-debatter osv.
(Jeg har kanskje bodd i England for lenge).
Jeg er vel litt for vant til å prøve å være politisk korrekt, tenker jeg, som jeg husker jeg ble av å gå på videregående og sånn, og lese norske aviser og se på norsk TV og sånn husker jeg, fra slutten av 80-tallet.
Og også 90-tallet og vel.
Og jeg tørr ikke å si, at alle problemene kategorisk skyldes jødene f.eks.
Men mye tyder på at det er noe greier som foregår da.
Men hvis man så på en sak, som jeg fant på LiveLeak, her om dagen:
https://johncons-blogg.net/2009/02/from-liveleak-site.html
Den saken synes jeg ser ut som å være fabrikert mot jødene.
Så det gjelder nok å prøve å holde tunga rett i munnen, og ha et balansert syn, eller å prøve å ha beina på jorda da.
Så det får jeg prøve på.
Men jeg ser jo at folk søker på både meg og han Halvorsen, og at vi er som opposisjonelle, eller noe sånn da.
Siden jeg gjerne vil ha rettighetene mine, og sånn da.
Så her er det nok en fare, vil jeg si, at jeg og han Halvorsen.
At en eller begge av oss, kan bli kidnappet av f.eks. Mossad da.
Og de etterettningsorganisasjonene da.
De er ikke så snille.
Jeg har lest om at de parterer folk, og holder bare hodet deres i live, og sånn.
Så de er nok veldig slemme.
Så det er sikkert derfor at avisene og sånn, ikke tørr å skrive om hva den her ‘mafian’ er og sånn.
For de er vel redde for CIA og Mossad, som vel begge er slemme, og vel begge er styrt av sionister (vel jøder da, siden vi er inne på tema).
Så, hvis for eksempel alle mine blogger ble slettet fra internett.
Så kunne de bare fått meg til å forsvinne da.
Og partert meg, og holdt hode mitt i live da, til skrekk og advarsel, og sikkert fordi de folka er ganske perverse osv.
For jeg har lest, at vanlige sivile myndigheter, som politiet, de tørr ikke å gjøre noe mot CIA og Mossad og sånn da.
Og kanskje ‘mafian’ og, kanskje de er styrt av CIA, som jeg vel har lest, eller samarbeider med de.
Så politiet tørr vel kanskje ikke gjøre noe.
Eller vil kanskje ikke gjøre noe.
Og etterettningsorganisasjoner, de driter vel i folks rettigheter.
(Se James Bond som har rett til å drepe osv).
Så det lønner seg nok for meg, å prøve å holde et nettverk av blogger oppe, for eksempel.
Sånn at jeg ikke bare forsvinner, og blir tatt av noe ‘mafian’, eller CIA eller Mossad, eller hvem det er som er etter meg.
Og vel også han Halvorsen.
Men da har kanskje jeg en fordel, framfor de fleste, hvis de havner i en sånn situasjon.
Og det er at jeg har studert datasikkerhet, ved Norges Høyskole for Informasjonsteknologi, på Helsfyr, i Oslo, på begynnelsen av 90-tallet, og også hatt faget E-commerce, ved University of Sunderland, i 2004.
(Selv om jeg måtte dra fra Sunderland før jeg fikk tatt eksamen i det faget, men jeg fikk med meg et par obligatoriske oppgaver, ihvertfall).
Men men.
Så, jeg har ikke installert Windows på nytt, siden våren 2007, tror jeg det var.
Og jeg prøver å ta back-up av bloggen og sånn da, siden jeg har lært et par ting om datasikkerhet, på NHI osv.
At man bør oppbevare en sikkerhetskopi, et annet fysisk sted osv., enn der man har hoved datasystemet.
Dette gjelder mest for bedrifter og sånn, det vi lærte, om datasikkerhet.
Men denne teorien kan jo brukes av meg og, for å prøve å holde kontrollen.
For, han foreleseren vi hadde, i datasikkerhet.
Han var dyktig til å forklare osv.
Så det her sitter litt igjen i hue enda, selv om jeg lærte det på 90-tallet.
Så da, hvis jeg kan klare å holde oppe denne bloggen f.eks.
(Hvis den ikke blir plutselig blir slettet da).
Så kan jo jeg prøve å gi han Halvorsen litt hjelp og, siden han tydeligvis er i samme situasjon.
For hvis de får tak i han, så blir det jo enda tøffere for meg.
Så derfor publiserte jeg en e-post han sendte meg da, om noen problemer, hos SOL debattforum.
Men at moderatorene der, ‘kriget’ mot han Halvorsen da.
Og jeg så også, at de skrev mye stygt, om at de skulle partere han Halvorsen osv.
Jeg skal finne noe av det:
Og det vet alle i hele Norge. Jeg er jøde forresten, og jeg og noen
Mossad-partnere skal partere deg og drepe deg snart. (I den rekkefølgen, ja)http://groups.google.com/group/no.fag.psykologi.generell/browse_thread/thread/1cde87758623e14c#
Og det er vel også av allmenn interesse, hvis det foregår sånn kriging på, man må vel nesten si offentlige debattforum, i Norge.
Så derfor syntes jeg det var greit å publisere om problemene i SOL-debatt da.
Selv om jeg da blandet meg litt inn i den saken til han Trond Halvorsen, og det han driver med.
Men, som jeg har sett på StatCounter, så virker det som at noen, i myndigheter/etterettning/etc, har meg og han Halvorsen som mål da.
Så da syntes jeg det var greit å blande meg litt opp i det han driver med da.
Siden begge tydeligvis er noe ‘horn i siden’, på noen mektige organisasjoner e.l., ifølge søk jeg har sett på StatCounter da.
Så derfor valgte jeg å ta med om det.
Så sånn er det.
PS 2.
Hvorfor amerikanerne vil ha ned en vanlig butikkmedarbeider, som meg?
Fordi faren min har jobbet/jobber for noe ‘mafian’/CIA muligens?
Hva vet jeg.
-
En som kommenterer på bloggen, sier at det har vært mafia i Norge ‘en stund nå’. (In Norwegian).
Anonymous said…
Mafia har det da vært i norge en stund nå.
Har du noen teori om hvorfor de skulle være ute etter deg?05 February 2009 11:22
johncons said…
Hei,nei, men jeg mistenker at det kanskje kan være at familien min er noe mafia, eller noe.
De kan virke som idiot-versjonen av Sopranos noen ganger, ihvertfall.
Enten det, eller at det er gjennom jobb i Rimi, jeg fikk et brev fra Stein Erik Hagen, en gang, da Rimi Langhus vant en driftskonkurranse, da jeg var butikksjef der, i 2001, kallt ‘Rimi Gullårer’.
Da fikk jeg et brev, hvor det var slitt hull i bretten, gjennom konvolutten, hullet som var slitt i brevet, så ut som en vagina omtrent, (hvis man skal tolke det som noe mafia-symbolikk), og en Rimi metall kulepenn.
Rimi Gullårer, var en ganske prestisjefull konkurranse,
(selv om ICAs hovedkontor, nå sier at brevet fra Stein Erik Hagen, var et ‘diplom’, så fikk jeg gratulasjoner av andre butikksjefer, i 2001, og i 2001, så var det snakk om et brev, fra Stein Erik Hagen, underskrevet med penn osv., mens ifjor så kalte ICA det, for et ‘diplom’, men det var altså et brev.).
Og ICA klarte ikke å finne et eneste dokument, fra de 12 årene jeg hadde jobbet i firma, i personalarkivet.
Enda jeg jobbet fire år som butikksjef, og ti år som leder.
Men, men.
Men for å oppsummere, enten er det nok familien min som er noe mafia, (jeg fikk et penn og lighter-sett, til jul, julen 2003, fra faren min og Haldis, og jeg røyka ikke da, så jeg syntes det var rart, kanskje det er noe mafia-symbolikk, har jeg tenkt i ettertid).
Så enten om det er familien min som er noe mafia, eller Stein Erik Hagen, som liker å tulle med butikksjefene i Rimi, som ønsker å slutte.
Men tilbake til din kommentar.
Du sier det har vært mafia i Norge en stund nå.
Kan du forklare mer om dette, hvis det er mafia i Norge, hvordan er de bygget opp, er det samme mafia som i USA/Italia, og hvorfor står det ikke om dette i avisene, som VG og Dagbladet osv?
https://johncons-blogg.net/2009/02/jeg-fikk-litt-raserianfall-her-in.html#comments
-
Verdisyn. (In Norwegian).
Jeg er ikke vant til å tenke så mye og diskutere så mye, om verdier osv.
Men nå tenkte jeg litt på det nå, om hvordan familien min var osv.
Faren min, Arne Mogan Olsen, og stemora mi, Haldis, de var veldig liberale og uansvarlige, må man vel si.
Mens farmora mi, Ågot Mogan Olsen, hun var veldig konservativ, kristen og sånn.
Gammeldags.
Farfaren min, han var nok litt mer moderne enn farmora mi.
Han var nok ikke kristen.
Han stemte Arbeiderpartien og jeg husker han hadde McKinsey-rapporten, tror jeg det heter.
En amerikansk sex-undersøkelse, fra 50-tallet, eller noe, stående i norsk-oversatt utgave, i stue-reolen, ikke langt fra flere bind om 2. verdenskrig osv.
Så han farfaren min, Øivind Olsen, var nok også liberal, sett med amerikanske øyne f.eks.
Han var vel typisk norsk da kanskje.
Noe sånt.
Hm.
Mormora mi er ganske streng og gammeldags på noen felter, hun er fra en gammel dansk militær og adelsfamilie.
Men jeg tror ‘hippie’-barna hennes, kanskje spesielt Ellen og også søstra mi Pia, påvirker henne, til å bli mer som en kunstner.
Vi er en kunstner-familie, sier hun.
Men jeg husker jeg og søstra mi leide en amerikansk film, som het ‘Youngblood’ eller noe, i Stavern, midt på 80-tallet.
Det var en ishockeyfilm, hvor en sånn stjerne, Rob Lowe, eller noe, kanskje, var med, så søstra mi ville også se den.
Og da var det noe sånn kjærlighetscener i den filmen, som fikk mormora mi til å reagere, husker jeg.
Og mora mi var vel ikke så liberal akkurat, som faren min og stemora mi.
Neida, hun var streng og mer gammeldags, vil jeg si, fra det jeg husker fra oppveksten.
Så sånn var det.
Men jeg synes vel stort sett alle i familien.
Onkel Håkon og tante Tone, de er liberale, som noen tenåringer eller hippier, i fylla noen ganger, så jeg så ikke på de som moralske forbilder heller.
Og onkel Runar var litt vel streng og kjefta og sånn, syntes jeg.
Og kona hans Inger er jo i Jehovas Vitner.
Så jeg var litt skeptiske til å se på de som forbilder og.
Og farmora mi Ågot, gikk jo ikke for å være så utrolig utdannet og smart og sånn da.
Hun hadde vel ikke gått mer enn folkeskolen maks, vil jeg tippe, før hun ble tjenestepike, like før krigen vel.
Så hun var ikke sånn at hun kommenterte politikerdebatter på TV så mye og sånn, at hun hadde så mye greie på sånt.
Så hun så jeg ikke på som noe forbilde, for der gikk det vel mer på gudfryktighet og sånt nesten, hun var ikke så opplyst da, for å si det sånn, tror jeg ihvertfall.
Mens farfaren min, Øivind, han var veldig opplyst, men han ble alvorlig syk, på begynnelsen av 80-tallet, før jeg ble så innmari kjent med han, så jeg lærte litt å være skeptisk til nyhetene og sånn, fra han, for det var han, angående hydrogenbomba og politikerne i Norge og sånn.
(Blant annet, så hadde politikerne i Norge, på slutten av 60-tallet, var det vel, da de fant olje i Nordsjøen.
Da hadde politikerne sagt, at ‘Vi får så mye olje, at vi kan gi det bort’.
Men da klagde Øivind på begynnelsen av 80-tallet, for det var ikke så mye olje alikevel.
Norge hadde fortsatt utenlandsgjeld, på den tida, husker jeg dem stadig prata om på nyhetene.
Så sånn er det.
Han klaga også på russere, som gikk og fiska, eller ‘fiska’, på Høyen, like nedafor Sand, mot Grunnane.
Som han farfaren min hadde sett stått nedpå Høyen da, og lata som dem fiska da, for da hadde dem med seg walkie-talkier, eller radioer, med lange antenner, var det vel han sa.
Men, han Øivind ble jo alvorig syk, med hjerneslag osv., på begynnelsen av 80-tallet, så det var vel bare et par år, mens jeg bodde der, som han var ordentlig oppegående da, og da var jeg bare 9-10 selv, så det var ikke så mye jeg prata med han, om politikk og sånn akkurat.
Men jeg hørte noe av det han prata med faren min om da, om hydrogenbomba og russerne på Høyen og sånn da.
Men det med at politikerne hadde sagt at vi kom til å få så mye olje, i Norge, at vi kunne gi det bort, det sa han til meg da, husker jeg, selv om jeg da sikkert bare var 10-11 år.
Men jeg syntes sånt var interessant, så jeg pleide å se på ettermiddagsnytt og sånn.
Og da satt alle klistra til skjermen der, ihvertfall Øivind og ofte faren min og, og vel også Ågot tror jeg.
Så det samme med dagsrevyen da selvfølgelig.
For de hadde bare NRK, dem hadde ikke svenskeantenne.
Og det var sjeldent, på begynnelsen av 80-tallet, husker jeg, at folk ikke hadde det.
Så Øivind, faren til faren min, han tror jeg må ha vært ganske norsk, siden han ikke kjøpte svenskeantenne.
For de var ikke så dyre, nesten alle hadde det.
For da kunne man også se svensk TV1 og TV2 da.
Men det hadde ikke Ågot før langt ut på 90-tallet, i hvertfall, hvis hun hadde det i det hele tatt.
Mens både mora mi, og faren min, og også onkel Håkon og Haldis, og alle på Bergeråsen hadde svensk TV.
Men der var det fellesanlegg da.
Men i Larvik så hadde vi nok svenskeantenne tror jeg, i Jegersborggate, for der tror jeg ikke det var fellesanlegg, eller noe sånt.
Så sånn var det).
Men han var upopulær i familien, så han var ikke akkurat noe forbilde.
Og faren min og Haldis så jeg på som for uansvarlige.
Så ingen i familien var noe moralske forbilder for meg akkurat.
Men jeg lærte jo å se ting fra farmora mi sin konservative/gammeldagse side da, og fra faren min og Haldis sin moderne side kanskje da, gjennom hva de gjorde og sånn.
Så jeg lærte å se ting fra flere sider.
Men mitt verdisyn, angående moral og sånn.
Det var nok det jeg snappet opp fra venner og andre folk på skolen.
Så jeg skjønte hva som var rett og galt, for det var normer og regler på skolen og på stedet da, som jeg snappa opp fra jevnaldrende da, i Larvik vel, men vel mest på Bergeråsen, siden jeg bodde der lengst.
Så mitt verdisyn og moralsyn, det er nok sånn som det var i Norge på 70 og 80-tallet, der jeg vokste opp da.
Sånn som mine jevnaldrende var der.
Pluss at jeg lærte om rettferdighet og sånn da, av mora mi, og sånne ting.
Så jeg lærte nok en del fra mora mi og, gjennom diskusjoner og krangler og sånn, som vi hadde ganske ofte, om hva som var rettferdig osv.
Men det var litt slitsomt å bo der etterhvert da.
Men jeg har nok et vanlig norsk verdi og moralsyn, vil jeg si, siden Bergeråsen må vel sies å være et norskt sted, ihvertfall da jeg bodde der.
Det var ikke som på Vestlandet, at alle var kristne.
Det var som et vanlige norsk sted, på Østlandet, så mye av de verdiene og sånn jeg har, det er nok ting jeg har tatt opp under oppveksten der.
Om hva som er rett og galt og sånn.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Jeg kontakta Lene, kusina mi fra Bergeråsen, som er døv. (In Norwegian).
Hei
Lene,Today
at 00:09hvordan
går det med deg?Husker du meg, fetteren din fra
Bergeråsen?Hilsen Erik
PS.
Jeg flytta til faren min, i 1979, fra mora mi i Larvik.
Og da flytta faren min ned til Haldis, noen måneder seinere, i 1980, må det vel ha vært.
Og sommeren 1981, så flytta jeg til Leirfaret, en gate like ved Hellinga.
Mens faren min fortsatt bodde hos Haldis i Havnehagen.
Så jeg bodde aleine i Hellinga fra jeg var ni år da.
Ni og et halvt da.
Og mens jeg bodde der, jeg tror det må ha vært i 1980 kanskje.
Eller muligens våren 1981.
(For jeg husker jeg flytta til Leirfaret, sommeren 1981).
Men da skulle Håkon og Tone og besteforeldrene mine, Ågot og Øivind, til Rhodos, eller noe sånn.
Så da skulle Lene være hos meg, i Hellinga.
For faren min bodde hos Haldis da.
Det var om sommeren det her, husker jeg.
Så om det var sommeren 1981 kanskje.
Ikke godt å si, men det kan også ha vært høsten 1980 kanskje.
Enten det, eller våren 1981 vel.
Noe sånt.
Og da, så var vel Tommy, broren til Lene, hos mora til mora dems, Tone, eller noe.
Eller hos søstra til Tone.
Noe sånt.
Men Lene var hos meg da.
For faren min bodde jo nede hos Haldis.
Så i en drøy uke, så hadde jeg hun døve Lene boende hos meg, i Hellinga da.
Og da fikk jeg faren min til å kjøpe masse godteri og sånn, i butikken, husker jeg.
Og vi dro på sirkus, tror jeg, i Drammen.
Med faren min da, som skulle noe greier i Drammen.
Og det gikk greit, for hun Lene hun er jo rolig og sånn, og hun klarer ikke å prate, så vi krangla ikke.
Og jeg hadde sånn tegneserie, som het Hakke Hakkespett og lykkevannet, eller noe.
Om noe sånn lykkeserum, som gjorde deg kjempeglad hvis du drakk det da.
Et artig tegneserie-album da.
Og Lene klarte å lese.
Så jeg lot henne lese det albumet.
Også hadde bestefar Øivind sukkersyke.
Så jeg blanda noe sånn suketter, oppi et glass vann.
Også etter at hu kusina mi hadde lest det albumet, mens hu satt på verandaen til Ågot, husker jeg.
Så det var nok sommeren.
Så satt jeg opp plakat.
‘Lykkevann 1 krone’.
Det var bare mest for tull da, for det var ikke så lett å prate med Lene, men da tenkte jeg at hun kanskje skjønte det da.
Og da kjøpte hun et glass ‘lykkevann’ da, eller ‘lykkeserum’, eller hva det het.
Men det virka nok ikke.
Det var bare vann med opphakka suketter i.
Men da lot jeg henne først lese det tegneserie-bladet da.
Så kjøpte hun det glasset med lykkevann da.
Men hun kjefta ikke da det ikke virka.
Så sånn var det.
Og jeg husker fortsatt at jeg faren min til å kjøpe mye godteri da, så jeg bla stappmett av godteri osv.
Det husker jeg enda.
Så jeg tror faren min hadde litt problemer med å kontrollere meg, for han var ikke så streng, som mora mi og stefaren min i Larvik.
Men men.
Og da, den uka der, eller hvor lenge det var.
Så måtte jo jeg prøve å tyde på trynet til hun Lene, hva hun mente om forskjellig da.
For det var først mange år etter, når vi var tenåringer, som jeg og søstra mi og Christell, dro på døvekurs, i Holmestrand og hjemme hos Lene og Tommy og Håkon og Tone og dem da.
Så i 1980, eller 1981, var det kanskje.
Da kunne jeg bare tegnet for ‘mamma’ eller om det var ‘pappa’.
Det er å ta pekefingeren, mot sida av nesa, eller noe.
Eller om det var på tuppen av nesa.
Noe sånt.
Og det betydde da mamma eller pappa.
Det var omtrent det eneste jeg skjønte av døvespråk.
De skulle komme hjem en søndag.
Og da trodde jeg, at Håkon og Tone kom til å være borte hos Ågot, fordi jeg vet ikke hvorfor jeg tenkte det, men jeg bare tenkte det, at da kom dem til å være der, den dagen dem kom hjem.
Så da forklarte jeg det til Lene, med døvespråk og noen tegn og sånn da.
At foreldra hennes var borte på Sand.
(Som jeg trodde da, at dem kom til å være der.
Antagelig fordi jeg og Lene hadde vært så mye på Sand, i huset til Ågot og Øivind, den uka da.
Så jeg tenkte litt feil).
Så når vi dukka opp der da, den søndagen.
Så var ikke Håkon og Tone der.
Så måtte vi gå tilbake til Bergeråsen da.
Så da var jeg litt dum.
Men sånn er det.
Eller så gjorde jeg ikke noe tull den uka.
Jeg prøvde å behandle hun Lene bra og sånn da.
Og det er kanskje derfor, at jeg noen ganger klarer å lese folk litt på trynet og sånn.
Noen ganger ihvertfall.
Fordi jeg er vant til å prøve å tyde hu kusina mi, fra hvordan grimaser hun hadde på tryne osv.
Siden jeg ikke skjønte døvespråk osv.
Så det er mulig at jeg skjønte mer sånt da, av det.
For vi klarte å kommunisere, på en måte da, jeg og Lene, selv om hun var døv da, selv om det ikke var så lett.
Og jeg lot henne mest være i fred.
Selv om jeg syntes det var artig å ha besøk i Hellinga der og.
For jeg bodde der jo aleine og sånn, så det var nesten som å ha en søster, eller noe, det da.
For jeg var jo vant til å bo i Larvik, hvor jeg hadde mor og stefar og søster (Pia) og lillebror
(Axel, selv om han var en del yngre enn meg og Pia, så vi kunne ikke prate med han.
Det var en TV-serie, som var populær, på 70-tallet, som het ‘I ville vesten’, eller noe sånt.
Hvis det ikke var en annen, lignende TV-serie.
Og Axel, han pleide å ligge å grine, på lørdagskveldene.
Så da måtte jeg eller søstra mi, gå inn på soverommet til Arne Thormod, mora mi og Axel, som hadde en vogge der, heter det vel.
En seng som man kunne vugge da, var det vel.
Og da måtte vi, annenhver gang når Axel skreik.
Da måtte vi vugge vogga, i 10-15 minutter, til Axel sovna igjen da, eller holdt kjeft.
Og da måtte vi se på TV, i et speil, som hang i stua, fra soverommet til muttern og Arne Thormod.
Men det var vanskelig å se noe på den TV-en, gjennom det speilet.
For teksten ble speilvendt, naturlig nok.
Og bildet og.
Og jeg og søstra mi, vi var bare 8-9 år da.
Så vi klarte ikke å lese teksten bakvendt, så bra.
Men jeg klarte det nesten, husker jeg.
Så derfor syntes jeg Christell var så dum.
Fem år etter det her, eller noe.
På Bergeråsen, i Havnehagen.
For da klarte hun fortsatt ikke å lese teksten riktig vei.
Hvis det var program med Erik Disen, eller hva han het, fra Disneyworld osv., som vi syntes var så artig da.
For på den tida, på begynnelsen av 80-tallet, så var det ikke sånne parker som Tusenfryd og Badeland og sånn, i Norge.
Nei, så vi hadde aldri sett noe lignende, som var på de TV-programmene fra USA, på NRK da.
Og Christell klarte ikke å lese teksten.
Så hun bare skreik ut, ‘hva stod det nå’.
Hele tida, for annenhver setning omtrent.
På en sur måte.
Og da måtte Arne og Haldis svare da.
Så det var Christell som var sjefen der omtrent, kunne det virke som.
Noe sånt.
Men men, men det var jo sånn jeg og søstra mi klarte, fra vi var mye yngre enn det Christell var da.
Så da syntes jeg Christell var dum, husker jeg.
Samtidig var hun veldig bortskjemt, og litt sånn primadonna der nede hos Haldis og på Bergeråsen da.
Og hun hadde jo Haldis og brødrene sine, Jan og Viggo, og masse slekt på Vestlandet og sånn.
Og hun hadde jo faren min og, må man si.
Så hun var ganske sånn at hun bestemte mye.
Ihvertfall over venninnene sine, Nina Monsen og Gry Stenberg, husker jeg.
For Christell kunne være ganske tøff og.
Men jeg vet ikke hvem som bestemte av henne og søstra mi, Pia.
Christell hadde mye mer ting da, klær og sånn.
Og Christell sitt rom var fint og med mange ting, og ryddig da.
Mens søstra mi sitt rom, var mer sånn spartant, uten så mye ting, og med masse rot på gulvet og sånn da.
Så det var litt urettferdig sånn, at søstra mi nok ikke fikk så mange ting som Christell.
Men jeg var ikke nede hos Haldis og dem så mye, så hvem som bestemte over hvem, av Pia og Christell, det skal jeg ikke si for sikkert.
Men det veit dem kanskje selv.
Søstra mi ble etterhvert en kløpper til å skru sammen vannsenger, og andre senger, i vannsengbutikken i Tordenskioldsgate, i Drammen.
Så søstra mi tok nesten over jobben min, når det gjaldt å bli med å levere senger og sånn, kunne det nesten virke som.
Så søstra mi hadde nok mye mer med faren min å gjøre, etter at hu flytta til Bergeråsen.
Og søstra mi, hun ville ikke, som f.eks. Lene da, når foreldrene hennes, var på ferie i Rhodos.
Søstra mi, hu ville ikke bo sammen med meg, i Leirfaret.
Neida, hun ville bo nede hos faren min og Haldis, i Havnehagen.
Så selv om søstra mi ville bo, i et halvt år, hos meg, i Leirfaret, av en eller annen grunn.
Så bodde hun, fra 1982, eller noe, i Havnehagen, hos Haldis og faren min.
Frem til 1989 da.
Så hun bodde syv år ca., hos faren min og Haldis.
Så søstra mi var nok mye mer faren min sin jente, enn hun var min jente, selv om jeg var storebroren hennes da.
Så jeg lurer på om det at hun flytta opp til meg, i 1989, om det var bare noe påskudd for å spionere på meg, for faren min, eller noe(?)
Og det hun sa, seinere i 1989, da jeg og Pia og Christell og Haldis og faren min og Jan, var på bryllup i Kristiansand.
At faren vår hadde misbrukt henne, som lita jente, mens Jan og Christell også satt der og hørte på.
Og Christell begynte å ta opp dette.
Det kan ha vært noe tull det og, for å få noe å bruke mot meg da, på noen måte.
For da tok jo jeg avstand fra faren min.
Jeg måtte jo det, syntes jeg, siden han hadde misbrukt søstra mi osv., som Pia og Christell sa.
Så etter det, så har nesten ikke jeg vært medlem av familien, i det hele tatt.
Så jeg bodde ti år nesten, for meg selv, på Bergeråsen.
Og så hørte jeg søstra mi sa, at faren min hadde misbrukt henne, som lita jente, for 20 år siden, hørte jeg at hun og Christell sa det.
Så da meldte jeg meg omtrent ut av familien.
Og åra før jeg bodde alene på Bergeråsen, så bodde jeg med mora mi i Larvik da.
Så jeg har egentlig ikke hatt så mye med faren min å gjøre.
Jeg bodde først i ni år i Larvik.
Så i ti år, aleine, på Bergeråsen.
Så 15 år i Oslo.
Så snart 5 år i England.
Så bortsett fra noen få måneder, så har ikke jeg bodd i samme hus som faren min.
Siden han flytta ned til Haldis, like etter at jeg flytta til Berger.
Selv om jeg vet at jeg har skrevet om det her, før, på bloggen.
Men jeg mistenker at faren min er noe mafia, eller noe, så kanskje det er derfor at jeg ikke får rettighetene mine, fordi faren min er noe kjeltring(?)
Hva vet jeg.
Men det vet kanskje myndighetene.
Det får man håpe.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).
Nå fikk jeg flashback til 80-tallet, da Christell fortalte meg at søstra mi hadde tatt abort, og nesten blødd ihjel, i huset til Haldis, i Havnehagen, da hun var sånn 16-17 år kanskje.
Jeg anmeldte jo søstra mi for barnedrap, for jeg lurer på hva det greiene der egentlig var.
For dette er ikke noe som hverken søstra mi, faren min eller Haldis har forklart om.
Så nå dreiv jeg og skulle lage meg noen brødskiver på kjøkkenet.
Med noe ‘Old Polish Ham’, som jeg har i kjøleskapet.
Men men.
Men så lurte jeg på om jeg kanskje skulle kontakte han Ludvig Nessa, eller hva han heter, han presten som er så mye i nyhetene om abort og sånn.
Og høre med han om det var abort eller om det må sies at det også var barnedrap da.
Så jeg får tenke litt mer på det her.
Det var bare noe kom på, så jeg tenkte jeg kunne skrive på bloggen før jeg glemte det.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog voldelig mot geir arne’ mm., på Google. (In Norwegian).
PS.
Nei, jeg kan ikke si at jeg har vært voldelig mot Geir Arne.
Vi var uvenner rett og slett.
Jeg får forklare det fra starten.
Jeg bodde jo i Larvik, på 70-tallet, men om sommerne, og i de andre feriene, så pleide jeg å være på Sand og på Bergeråsen da.
Besteforeldre min, Ågot Mogan Olsen og Øivind Olsen, bodde på Sand.
Og firmaet til farfaren min, Strømm Trevare A/S, det lå like ved huset dems da.
Og der jobba faren min, Arne Mogan Olsen, og onkelen min, Håkon Mogan Olsen.
Både faren min og onkelen min bodde på Bergeråsen, ca. en kilometer fra Sand.
Bergeråsen er et byggefelt, som ble bygget på begynnelsen av 70-tallet.
Både Sand og Bergeråsen ligger i Svelvik kommune, nord i Vestfold og ca. tre mil sør for Drammen, langs Drammensfjorden.
Så sånn er det.
Det som skjedde, var at jeg var jo en del hos farmora mi, på Sand, i sommerferiene på 70-tallet da, siden faren min jobba der.
Og faren min var ikke gift, så de første åra, så bodde han også i huset på Sand der.
Han var skilt fra moren vår, Karen Ribsskog, som nå er død, men hun har også bodd på Bergeråsen faktisk.
Frem til 1973, var det vel, da tok hun med meg og søstra mi, og flytta først til foreldrene sine på Klokkarstua i Hurum, på andre siden av fjorden, og etter det til Larvik.
Men vi var på Sand og Bergeråsen i feriene da, jeg og søstra mi, bortsett fra et år eller to, midt på 70-tallet, da mora vår nekta faren vår, å noe med oss å gjøre.
Helt til 1976, må det vel ha vært, da faren min og broren hans Runar, kidnappa meg og søstra mi, da vi bodde på Mellomhagen, på Østre Halsen.
Så det kan kanskje ha vært i 1977, som jeg var på Sand.
Og da leika jeg med Geir Arne da.
Og da ville han ikke komme i bursdagen min.
Så da blei vi litt uvenner.
Familien hans bodde i ei hytte, i veien ned til Snippen der, noen hundre meter fra der farmora mi og farfaren min bodde da.
Så flytta jeg til Berger, i 1979, og bodde hos faren min.
Og da advarte faren min meg mot Geir Arne.
Han sa at Jørgensen, de var det et eller annet med, til farmora mi, så de burde man ikke ha noe med å gjøre.
Så jeg gadd ikke å ha noe med Geir Arne å gjøre.
Så vi var uvenner da.
Han hadde oftest to-tre stykker med seg.
Jan, som bodde like ved butikken, med lys afrosveis, og Jan-Rune, sønnen til Havre, som eide Sandbu Tepper.
De var liksom gjengen på Sand.
Seinere, så flytta Ditlev Castelan, eller Castellan, også til Sand, fra Nesodden, tror jeg.
(Han har nå bytta navn til ‘Don Ditlev Castelan’).
Men men.
Så da ble det en enda større gjeng på Sand.
Men, jeg var aldri med i den gjengen.
For faren min advarte meg mot Geir Arne.
Men vi var uvenner.
Men jeg var ganske tynn, og dårlig til å slåss.
Så jeg har aldri slått Geir Arne, for eksempel.
For jeg hadde aldri lært å slå ordentlig.
Men, jeg fikk en på tryne av han en gang, som jeg jagde han.
Så jeg har nok prøvd å jage han, og skremme han, noen ganger, under oppveksten.
Men oftest så har han hatt en hel gjeng rundt seg.
Så vi bare unngikk hverandre, for det meste.
Men jeg ville at han skulle ha litt respekt, sånn at han ikke begynte å tulle med eiendommen til besteforeldra mine på Sand, for eksempel.
Eller tulla med verkstedet der.
For han Geir Arne hadde visst rappa noe sprengtråd, som lå like ved verkstedet da.
Og da mente Geir Arne, at han hadde lov til det, siden det var Lersbryggen som eide eiendommen, eller noe sånt.
Og en gang så var det noen som hadde driti, inne på et lager, som faren min hadde, borte ved et sted som het Saga.
Der hvor Jensen Møbler er nå.
Og da trodde faren min at det var Geir Arne, som hadde bryti seg inn og driti der da.
Og det var vel da jeg gikk i fjerde eller femte klasse.
Så da sa jeg det til Geir Arne da, på skolen, i gangen på Berger skole der, at faren min skulle arrestere han, siden han hadde driti på lageret.
(Men jeg mente ‘anmelde’).
Men jeg var ikke så god på sånne politi-utrykk.
Men men.
Så dette foregikk, i mange år.
Jeg bodde på Berger fra 1979, til jeg flytta til Oslo, i 1989.
Og vi var vel stort sett uvenner hele tida.
Untatt de siste par åra kanskje, da krangla vi ikke noe og sånn.
Da var dem, Ditlev og Geir Arne til og med på besøk hos meg, et par ganger.
Selv om jeg fulgte med skikkelig på dem.
Men men.
Mer da.
Jo, en gang, da jeg gikk i 7. klasse for eksempel.
Da syntes jeg og søstra mi og Christell, og kanskje Gry Stenberg.
Vi syntes det var artig å leike butikk.
Så vi solgte noen gamle leker og sånn, på et bord, utafor huset, der hvor jeg bodde aleine.
Så kom de andre ungene på Bergeråsen, og kjøpte tinga våre da.
Noe sånt.
Så det gjorde vi et par-tre ganger kanskje.
Vi kjeda vårs da.
Det var nesten som loppemarked, eller garasjesalg da.
Men da, så kom jeg på skolen, i 7. klasse, tror jeg det må ha vært.
Og da spredde Geir Arne rykter, foran de jentene i klasse fra Svelvik osv.
At jeg og søstra mi og Christell, at vi hadde solgt tinga våre, for at faren min skulle få råd til bensin.
Men, det var ikke sant i det hele tatt.
Vi hadde masse ting, selv om jeg ikke hadde så kule klær.
(Jeg var mer opptatt av ting).
Og, faren min hadde ikke noe med det her å gjøre.
Vi bare solgte noen av de gamle tinga våre, for moro skyld, for vi syntes det var morsomt.
Jeg hadde nok av penger og ting, det hadde jeg alltid, så det var ingen fare.
Men da skulle han Geir Arne og vel også Ditlev, ha det til, at det var for at vi skulle få penger til bensin til bilen til faren vår.
Det var så bak mål, så jeg gadd ikke å kommentere det engang.
Så det er vel litt sånn mafia-aktig juging, vil jeg si.
Så om Geir Arne og Ditlev var noe mafia-greier.
Og at det var derfor jeg ikke fikk lov til å ha noe med han Geir Arne å gjøre?
Hva vet jeg, det er mulig.
Geir Arne hadde vel tre yngre søsken, tror jeg.
Så de bodde vel seks stykker, i ei lita hytte, så det ut som for meg, på veien ned til Snippen.
Så hvis det var noen som hadde dårlig råd, så var det vel dem.
Bare for å mobbe litt tilbake.
Men men.
Og sånn var det ofte, at dem holdt på, Ditlev og Geir Arne.
Jeg har skrevet om mer av de tingene de gjorde, på bloggen tidligere, så det er bare å trykke på de ‘label’-ene, med navnene dems, så burde det eventuelt være mulig å lese mer om det.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Og jeg har heller aldri vært nazist nei, siden det er noen som søker på det.
Og kommer heller aldri til å bli det.
Så sånn er det.
-
Familien min er også Viceguys. Faren min og Christell f.eks. (In Norwegian).
Nå fikk jeg flashback, til 90-tallet en gang.
Det må ha vært siste halvdel av 90-tallet.
Jeg jobba på Rimi, og var overarbeida.
Jeg hadde en Toyota HiAce.
Jeg bodde på St. Hanshaugen.
Og det her var i desember eller januar tror jeg.
Det kan ha vært desember 1996 eller januar 1997.
Noe sånt.
Jeg var ihvertfall overarbeida.
Og jeg var invitert, til Runar og dem, broren til faren min, i Son.
Og da skjedde det mye Viceguy-greier.
De hadde parkert bilene sine, sånn at det gikk akkurat ann å parkere mellom dem, men det var dårlig plass.
Men det var ikke noen andre steder jeg kunne parkere.
Men jeg tror det var noe Viceguy-greier.
Bare at folka i familien min er litt dumme, så de gjorde Viceguy-greiene feil.
For da jeg kom inn, så spurte Christell om jeg parkerte mellom bilene deres, eller borti der.
(Og jeg visste jo ikke at det gikk ann å parkere borti der).
Så jeg var da noe pervo-greier fordi jeg parkerte bilen så trangt, ifølge Viceguy-teoriene deres da.
Men det var mørkt, og jeg viste ikke om det lure stedet dems.
Så har disse Viceguys-folka i familien min, sagt fra til politiet, at jeg er pervo, (siden jeg parkerte trangt), og derfor har politiet brukt som noe target-guy osv., mot noe ‘mafian’, og sånn.
Sånn funker, (eller funker ikke), det her ‘mafian’-greiene.
Og da dreiv de å kødda med meg, med meg, med massa Viceguys-plott, hele kvelden, den her ‘idiot-versjonen av Sopranos’-familien min.
Og politiet er like idioter.
Fy faen for noen fitter.
Kødder med folk pga. at de mislykka hjernene deres gjør Viceguy-greiene gæernt.
Og politi durer med på samme måte.
Det er helt latterlig.
De kan holde disse smarting-lekene sine for seg selv.
‘Mafian’ og politiet, de kan leke disse spillene sine selv.
De trenger ikke dra voksne og ansvarlige folk inn i disse lekene sine.
Voks opp jævla umodne politi-tosker, vil jeg kalle de.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
