johncons

Stikkord: Arne Mogan Olsen

  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog voldelig mot geir arne’ mm., på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog voldelig mot geir arne’ mm., på Google. (In Norwegian).

    PS.

    Nei, jeg kan ikke si at jeg har vært voldelig mot Geir Arne.

    Vi var uvenner rett og slett.

    Jeg får forklare det fra starten.

    Jeg bodde jo i Larvik, på 70-tallet, men om sommerne, og i de andre feriene, så pleide jeg å være på Sand og på Bergeråsen da.

    Besteforeldre min, Ågot Mogan Olsen og Øivind Olsen, bodde på Sand.

    Og firmaet til farfaren min, Strømm Trevare A/S, det lå like ved huset dems da.

    Og der jobba faren min, Arne Mogan Olsen, og onkelen min, Håkon Mogan Olsen.

    Både faren min og onkelen min bodde på Bergeråsen, ca. en kilometer fra Sand.

    Bergeråsen er et byggefelt, som ble bygget på begynnelsen av 70-tallet.

    Både Sand og Bergeråsen ligger i Svelvik kommune, nord i Vestfold og ca. tre mil sør for Drammen, langs Drammensfjorden.

    Så sånn er det.

    Det som skjedde, var at jeg var jo en del hos farmora mi, på Sand, i sommerferiene på 70-tallet da, siden faren min jobba der.

    Og faren min var ikke gift, så de første åra, så bodde han også i huset på Sand der.

    Han var skilt fra moren vår, Karen Ribsskog, som nå er død, men hun har også bodd på Bergeråsen faktisk.

    Frem til 1973, var det vel, da tok hun med meg og søstra mi, og flytta først til foreldrene sine på Klokkarstua i Hurum, på andre siden av fjorden, og etter det til Larvik.

    Men vi var på Sand og Bergeråsen i feriene da, jeg og søstra mi, bortsett fra et år eller to, midt på 70-tallet, da mora vår nekta faren vår, å noe med oss å gjøre.

    Helt til 1976, må det vel ha vært, da faren min og broren hans Runar, kidnappa meg og søstra mi, da vi bodde på Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Så det kan kanskje ha vært i 1977, som jeg var på Sand.

    Og da leika jeg med Geir Arne da.

    Og da ville han ikke komme i bursdagen min.

    Så da blei vi litt uvenner.

    Familien hans bodde i ei hytte, i veien ned til Snippen der, noen hundre meter fra der farmora mi og farfaren min bodde da.

    Så flytta jeg til Berger, i 1979, og bodde hos faren min.

    Og da advarte faren min meg mot Geir Arne.

    Han sa at Jørgensen, de var det et eller annet med, til farmora mi, så de burde man ikke ha noe med å gjøre.

    Så jeg gadd ikke å ha noe med Geir Arne å gjøre.

    Så vi var uvenner da.

    Han hadde oftest to-tre stykker med seg.

    Jan, som bodde like ved butikken, med lys afrosveis, og Jan-Rune, sønnen til Havre, som eide Sandbu Tepper.

    De var liksom gjengen på Sand.

    Seinere, så flytta Ditlev Castelan, eller Castellan, også til Sand, fra Nesodden, tror jeg.

    (Han har nå bytta navn til ‘Don Ditlev Castelan’).

    Men men.

    Så da ble det en enda større gjeng på Sand.

    Men, jeg var aldri med i den gjengen.

    For faren min advarte meg mot Geir Arne.

    Men vi var uvenner.

    Men jeg var ganske tynn, og dårlig til å slåss.

    Så jeg har aldri slått Geir Arne, for eksempel.

    For jeg hadde aldri lært å slå ordentlig.

    Men, jeg fikk en på tryne av han en gang, som jeg jagde han.

    Så jeg har nok prøvd å jage han, og skremme han, noen ganger, under oppveksten.

    Men oftest så har han hatt en hel gjeng rundt seg.

    Så vi bare unngikk hverandre, for det meste.

    Men jeg ville at han skulle ha litt respekt, sånn at han ikke begynte å tulle med eiendommen til besteforeldra mine på Sand, for eksempel.

    Eller tulla med verkstedet der.

    For han Geir Arne hadde visst rappa noe sprengtråd, som lå like ved verkstedet da.

    Og da mente Geir Arne, at han hadde lov til det, siden det var Lersbryggen som eide eiendommen, eller noe sånt.

    Og en gang så var det noen som hadde driti, inne på et lager, som faren min hadde, borte ved et sted som het Saga.

    Der hvor Jensen Møbler er nå.

    Og da trodde faren min at det var Geir Arne, som hadde bryti seg inn og driti der da.

    Og det var vel da jeg gikk i fjerde eller femte klasse.

    Så da sa jeg det til Geir Arne da, på skolen, i gangen på Berger skole der, at faren min skulle arrestere han, siden han hadde driti på lageret.

    (Men jeg mente ‘anmelde’).

    Men jeg var ikke så god på sånne politi-utrykk.

    Men men.

    Så dette foregikk, i mange år.

    Jeg bodde på Berger fra 1979, til jeg flytta til Oslo, i 1989.

    Og vi var vel stort sett uvenner hele tida.

    Untatt de siste par åra kanskje, da krangla vi ikke noe og sånn.

    Da var dem, Ditlev og Geir Arne til og med på besøk hos meg, et par ganger.

    Selv om jeg fulgte med skikkelig på dem.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, en gang, da jeg gikk i 7. klasse for eksempel.

    Da syntes jeg og søstra mi og Christell, og kanskje Gry Stenberg.

    Vi syntes det var artig å leike butikk.

    Så vi solgte noen gamle leker og sånn, på et bord, utafor huset, der hvor jeg bodde aleine.

    Så kom de andre ungene på Bergeråsen, og kjøpte tinga våre da.

    Noe sånt.

    Så det gjorde vi et par-tre ganger kanskje.

    Vi kjeda vårs da.

    Det var nesten som loppemarked, eller garasjesalg da.

    Men da, så kom jeg på skolen, i 7. klasse, tror jeg det må ha vært.

    Og da spredde Geir Arne rykter, foran de jentene i klasse fra Svelvik osv.

    At jeg og søstra mi og Christell, at vi hadde solgt tinga våre, for at faren min skulle få råd til bensin.

    Men, det var ikke sant i det hele tatt.

    Vi hadde masse ting, selv om jeg ikke hadde så kule klær.

    (Jeg var mer opptatt av ting).

    Og, faren min hadde ikke noe med det her å gjøre.

    Vi bare solgte noen av de gamle tinga våre, for moro skyld, for vi syntes det var morsomt.

    Jeg hadde nok av penger og ting, det hadde jeg alltid, så det var ingen fare.

    Men da skulle han Geir Arne og vel også Ditlev, ha det til, at det var for at vi skulle få penger til bensin til bilen til faren vår.

    Det var så bak mål, så jeg gadd ikke å kommentere det engang.

    Så det er vel litt sånn mafia-aktig juging, vil jeg si.

    Så om Geir Arne og Ditlev var noe mafia-greier.

    Og at det var derfor jeg ikke fikk lov til å ha noe med han Geir Arne å gjøre?

    Hva vet jeg, det er mulig.

    Geir Arne hadde vel tre yngre søsken, tror jeg.

    Så de bodde vel seks stykker, i ei lita hytte, så det ut som for meg, på veien ned til Snippen.

    Så hvis det var noen som hadde dårlig råd, så var det vel dem.

    Bare for å mobbe litt tilbake.

    Men men.

    Og sånn var det ofte, at dem holdt på, Ditlev og Geir Arne.

    Jeg har skrevet om mer av de tingene de gjorde, på bloggen tidligere, så det er bare å trykke på de ‘label’-ene, med navnene dems, så burde det eventuelt være mulig å lese mer om det.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og jeg har heller aldri vært nazist nei, siden det er noen som søker på det.

    Og kommer heller aldri til å bli det.

    Så sånn er det.

  • Familien min er også Viceguys. Faren min og Christell f.eks. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback, til 90-tallet en gang.

    Det må ha vært siste halvdel av 90-tallet.

    Jeg jobba på Rimi, og var overarbeida.

    Jeg hadde en Toyota HiAce.

    Jeg bodde på St. Hanshaugen.

    Og det her var i desember eller januar tror jeg.

    Det kan ha vært desember 1996 eller januar 1997.

    Noe sånt.

    Jeg var ihvertfall overarbeida.

    Og jeg var invitert, til Runar og dem, broren til faren min, i Son.

    Og da skjedde det mye Viceguy-greier.

    De hadde parkert bilene sine, sånn at det gikk akkurat ann å parkere mellom dem, men det var dårlig plass.

    Men det var ikke noen andre steder jeg kunne parkere.

    Men jeg tror det var noe Viceguy-greier.

    Bare at folka i familien min er litt dumme, så de gjorde Viceguy-greiene feil.

    For da jeg kom inn, så spurte Christell om jeg parkerte mellom bilene deres, eller borti der.

    (Og jeg visste jo ikke at det gikk ann å parkere borti der).

    Så jeg var da noe pervo-greier fordi jeg parkerte bilen så trangt, ifølge Viceguy-teoriene deres da.

    Men det var mørkt, og jeg viste ikke om det lure stedet dems.

    Så har disse Viceguys-folka i familien min, sagt fra til politiet, at jeg er pervo, (siden jeg parkerte trangt), og derfor har politiet brukt som noe target-guy osv., mot noe ‘mafian’, og sånn.

    Sånn funker, (eller funker ikke), det her ‘mafian’-greiene.

    Og da dreiv de å kødda med meg, med meg, med massa Viceguys-plott, hele kvelden, den her ‘idiot-versjonen av Sopranos’-familien min.

    Og politiet er like idioter.

    Fy faen for noen fitter.

    Kødder med folk pga. at de mislykka hjernene deres gjør Viceguy-greiene gæernt.

    Og politi durer med på samme måte.

    Det er helt latterlig.

    De kan holde disse smarting-lekene sine for seg selv.

    ‘Mafian’ og politiet, de kan leke disse spillene sine selv.

    De trenger ikke dra voksne og ansvarlige folk inn i disse lekene sine.

    Voks opp jævla umodne politi-tosker, vil jeg kalle de.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog,det med nina stemmer.’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog,det med nina stemmer.’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.com/search?hl=en&q=erik%20ribsskog,det%20med%20nina%20stemmer.&btnG=Google%20Search&aq=f&oq=

    PS.

    Det er sikkert noen på Bergeråsen, eller noe, som skriver det her da.

    Det var jo trist det da, at hun skulle ta selvmord, når hun var i slutten av 20-åra.

    Det var sikkert folk som kjente hun bedre enn meg, hun Nina Monsen.

    Men, de første par åra, som faren min bodde nede hos Haldis.

    Før søstra mi flytta til Bergeråsen.

    Da pleide jeg å være en del nede hos Christell og dem.

    Og også sammen med en i klassen som het Tom-Ivar, som bodde nede i Havnehagen der han og.

    Og da pleide det å være en jente, som nesten bodde hos Christell og Haldis, som Christell kalte ‘Nasse Nøff’ da, og det var hun Nina Monsen.

    Så da ble jeg jo kjent med henne og, siden hun var så mye nede hos Christell, hvor jeg var ganske ofte, siden faren min bodde der.

    Så sånn var det.

    Men jeg vil sette et spørsmålstegn ved det selvmordet.

    Uten at jeg vet så mye om det.

    Men hvorfor vil en jente i slutten av 20-årene ta selvmord.

    Hun hadde jo barn å ta vare på også.

    Så det syntes jeg var litt rart.

    Jeg har aldri skjønt det sånn, at hun hadde noe psykiske problemer, eller lignende.

    Så det syntes jeg var litt rart.

    Jeg var jo en del nede hos Christell og Haldis og faren min og dem, i 1980 og 1981 og sånn.

    Og da var hun Nina der ofte da.

    Og vi var jo sånn 8-10 år da, Christell var vel 8 år da, Nina 9 år, og jeg 10 år da.

    Så vi leika jo som unger pleide ihvertfall å gjøre da, på begynnelsen av 80-tallet.

    Det var ikke så mye data og sånn, så vi løp etter hverandre inne i huset, og bare prøvde å finne på noe å gjøre da.

    For det var ikke så mye å finne på da, når det ikke var internett og playstation og sånn.

    Men men.

    Men en gang, så løp jeg etter dem, for moro skyld, og jagde dem inn på dassen til Haldis osv.

    Og da åpna dem opp døra etterhvert.

    Det var bare for moro skyld da, det var ikke noe at jeg skulle banke dem opp, eller noe, vi bare måtte finne på noe, for å ikke dø av kjedsomhet da.

    Vi leika, som vi kalte det da.

    Så sier plutselig Christell, at onkelen til Nina, hadde sagt, at Nina skulle få 100 eller 200, hvis hun sugde tissen hans.

    Og da var som sagt Nina ni år, og Christell åtte år.

    Så jeg sladra til faren min, og Haldis, som var på kjøkkenet, ikke langt unna dassen dems.

    Og Haldis bare skreik ‘nei’.

    Og faren min sa ikke noe.

    Så jeg veit ikke hva dem gjorde med det her.

    Og det ble litt anspent stemning da, så jeg bare dro hjem, ganske raskt etter dette.

    For jeg syntes ikke det var riktig da, av onkelen til Nina, at han skulle legge press på henne, at hun skulle få penger for å suge tissen hans osv.

    Så jeg lurer litt på hva som foregikk oppe der hvor Nina bodde osv., i Ulvikveien, hos onkelen sin, var det vel.

    Jeg veit ikke hvorfor hun ikke bodde hos mora si, på Romsås.

    Men hu flytta dit, da hu var sånn 10-11 år vel.

    Så etter det så ble hu litt sånn rølpete og litt sånn vill, vil jeg si.

    Når hun var sånn 13 år og sånn, så hadde hun med ei venninne, fra Oslo da, og de var jo mye villere, enn jentene på Bergeråsen var, husker jeg.

    Men det kan være, at det var fordi de var på ferie, det er mulig.

    Men men.

    Men da hu var 17 år, i 1988, husker jeg.

    Da fortalte hu meg, at hu hadde blitt voldtatt osv.

    Så jeg vet ikke helt hvor bra den settingen, rundt hun Nina Monsen var.

    Da jeg flytta til Oslo, i 1989, så ringte jeg Christell.

    For jeg visste jo at Nina bodde i Oslo.

    Og jeg kjente ingen folk i Oslo omtrent.

    Bortsett fra halvbroren min Axel, men han viste jeg ikke hvor bodde da.

    Og bortsett fra tremenningen min, Øystein Andersen, som bodde på Lørenskog.

    Men han var litt spesiell noen ganger, så den første tida jeg bodde i Oslo, så hadde jeg ikke så mye med han å gjøre.

    Han var ikke med til Brighton, sommeren 1989, for eksempel, husker jeg.

    Han oppførte seg så rart, på EF-språkreiser festen, på Sjølyst, høsten 1988.

    Han skulle slåss mot kursleder Paul Wilkie, en norsk-amerikaner, som var 2-3 ganger større enn Øystein.

    Så det opplegget der var litt rart.

    Så jeg holdt meg kanskje litt mer unna Øystein, etter det, selv om jeg jo begynte å jobbe ute i Lørenskog, i 1990, på OBS Triaden, så da begynte jeg å vanke mer sammen med han igjen.

    Men da hadde Nina flytta til Lillehammer, sa Christell på telefon fra Bergeråsen vel.

    På noe institusjon(?)

    Hva vet jeg.

    Jeg tror det kan ha vært noe sånt.

    Så etter det, så møtte jeg vel henne bare en gang, mens jeg var i militæret, tror jeg det var, i 1993.

    Så sånn var det.

    Så jeg sier ikke at noe var galt med det selvmordet.

    For jeg traff henne bare en gang på 90-tallet vel.

    Men, jeg ville ikke sett helt bort fra det da, med det jeg fikk høre, om hva som foregikk på 80-tallet, så hørtes ikke det alltid helt sunt ut.

    Så jeg personlig synes det hørtes litt rart ut det som skjedde der da.

    Men nå er det nok som sagt folk som veit mye mer om det, siden jeg bare prata med hun Nina Monsen en gang på de siste ti årene hun levde.

    Så da er nok ikke jeg den som først burde uttale meg om det.

    Men jeg har vel lov å si det jeg vet da.

    Så da sier jeg det.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen i Danmark søker på ‘klaget til politiet “mind control” tortur’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen i Danmark søker på ‘klaget til politiet “mind control” tortur’, på Google. (In Norwegian).

    PS.

    Dette tror jeg at kan være det jeg har blitt utsatt for og, mind control, fra politiet da antagelig.

    Her i Liverpool, og da jeg prøvde å få meg jobb i London i 2005, og andre steder jeg dro til etter London.

    Og også på internett, etter at jeg sluttet på Arvatos Microsoft-aktivering, i 2006.

    Det er litt vanskelig å forklare hva det mind control-greiene er.

    Men for å forklare, så tror jeg det er sånn, at de bruker folk, til å si noe, bak ryggen din, sånn at du hører det.

    For å påvirke deg, eller for å prøve å bryte deg ned for eksempel.

    For å gjøre deg mer motagelig for mer mind control da.

    Sånn at de bruker deg som en fjernstyrt bil nesten.

    Som de styrer med mind control da.

    Noe sånt.

    Sånn tror jeg at jeg har blitt utsatt for, og fortsatt blir utsatt for.

    I forbindelse med ‘Gang stalking’, osv.

    For eksempel kan også det at faren min, ringer meg, til alle døgnets tider, og prater om døde katter i Drammen osv.

    Det kan være at det er i samarbeid, med politiet, eller hvem det er, som prøver å bruke ‘mind control’, på meg.

    For å bryte meg ned da, og gjøre meg mer motagelig for slik ‘fjernstyring’.

    De som søker i Danmark, de kaller det tortur, og det er jeg enig i, for man skjønner ikke hva som foregår.

    Alle av ens familie og venner, begynner plutselig å tulle med en.

    Men dette er nok organisert, fra politiet, eller andre.

    Og man har bare seg selv å stole på, alt av myndigheter og skoler og alt mulig, begynner å tulle med en.

    Antagelig etter kontakt fra politiet da, vil jeg tippe.

    Så det er som et mareritt.

    Eller som tortur, som de danskene søker på.

    Og jeg lurer på om det er i forbindelse med New World Order.

    At jeg er i ‘the Slaughterhouse’, som de kaller det.

    New World Order, hvis man kan bruke det uttrykket, de utnytter de som ikke er i eliten.

    Og meg utnytter de ved å fjernstyre meg rundt, for å bruke meg som noe ‘target guy’, mot noe ‘mafian’, eller noe da.

    Så sånn er nok det.

    Så folks rettigheter er ikke no verdt, hvis man ikke er i eliten.

    Da kan man risikere å bli tullet med sånn.

    Så det er nok ikke bare sånn at politiet fanger tyver, hvis det er sånn det virker for meg.

    Nei, man burde nok også passe seg litt for dem, for de er vel mer New World Orders lange arm, enn de er lovens lange arm, virker det som for meg.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Faren min driver med telefonterror igjen. Enda jeg har anmeldt han. Jeg får få meg nytt sim-kort eller kjøpe ny mobil eller noe. Vi får se. (N).

    Faren min driver med telefonterror igjen. Enda jeg har anmeldt han. Jeg får få meg nytt sim-kort eller kjøpe ny mobil eller noe. Vi får se. (N).

  • Og enda mer fra Nevlunghavn. (In Norwegian).

    Photos
    from Costa del Nevlunghavn

    Photo
    1 of 19    |Back
    to Group    |See
    All Photos

    Drag
    the corners of the transparent box below to crop this photo into your
    profile picture.

    Click
    on people’s faces in the photo to tag them.

    Added
    by you
    to the group "    Costa
    del Nevlunghavn    "

    Share

    Tag
    This Photo    Edit
    This Photo    Remove
    This Photo

    Added
    24 minutes ago
    –     Comment

     Erik
    Ribsskog
    at
    12:13am January 17

    Her
    er meg og min morfar, Johannes Ribsskog, i Nevlunghavn, sommeren
    1983, mener jeg det var.

    Samt et brev fra bestemor Ingeborg,
    som bor i Nevlunghavn ennå, fra 2005.

    Hun skriver at
    lege Ness i Nevlunghavn sa jeg avsluttet behandlingen.

    Men,
    jeg har ikke vært til noe behandling, jeg var bare noen timer
    hos psykolog i Larvik, for å prøve å roe ned
    onkelen min, i Kvelde, Martin Ribsskog, i 2005.

    Men det var
    bare timer for å prøve å roe ned onkelen min, hvor
    jeg snakket med psykologen om hva som hadde skjedd, sånn at
    onkelen min skulle skjønne at det ikke var noe jeg hadde
    funnet på.

    Så det var ikke snakk om noe
    behandling, bare samtaler med psykolog, for å roe ned onkelen
    min.

    Bare for å gjøre det klart, jeg har ikke
    vært noe sinnsyk, eller noe, som man kanskje kan tro på
    brevet fra bestemor.

     Erik
    Ribsskog
    at
    12:18am January 17

    Dette
    bildet er fra sommer 1983.

    Jeg flyttet til faren min, Arne
    Mogan Olsen, på Bergeråsen, i 1979.

    I 1980, så
    flyttet han til en dame, Haldis, også på Bergeråsen,
    og jeg ble boende i en leilighet alene.

    Jeg var ikke så
    flink til å få nye klær hver sommer, fra Arne og
    Haldis osv.

    Så jeg tror de klærna her var fra
    70-tallet, da jeg bodde hos moren min.

    Det bildet er vel fra
    sommeren jeg fyllte 13 år.

    Men jeg tror klærne var
    fra jeg var 8-9 år og bodde hos moren min i Larvik.

    De
    er nok ihvertfall fra 70-tallet, siden det er cord-fløyel
    bukse osv., og jeg mener å huske at den genseren var for kort
    på armene, men at jeg ikke fant noen andre klær i skapet,
    før vi skulle på ferie til Nevlunghavn, den
    sommeren.

    Og når jeg ser meg i speilet nå.

    Så
    har jeg gule tenner ennå.

    Og det er fra oppveksten
    aleine, hos faren min, på Berger.

    For jeg tror ikke jeg
    hadde gule tenner, da jeg flytta dit, i 1979.

     Erik
    Ribsskog
    at
    12:22am January 17

    Men
    da faren min flytta til Haldis, også på bergeråsen,
    da jeg var ni år.

    Da ble jeg litt sånn giddalaus,
    som det vel heter, når det gjaldt forskjellige ting.

    Jeg
    ble litt sånn utafor, av å bo aleine.

    Så jeg
    orka ikke pusse tenna, noe regelmessig.

    Og faren min kjøpte
    alltid cola, så jeg ble avhengig av det.

    Og jeg var også
    giddaløs, når det gjaldt å gå på
    skolen og sånn, en dag uke kanksje, så orka jeg ikke å
    gå ut av senga, før i 10-11 tida kanskje.

    Og
    da satt jeg og så på skole-tv, på TV-en, før
    jeg gikk bort til farmora mi, på ettermiddagen, for å
    spise middag da.

    Sånn ca. en dag i uka, skjedde det.

    Så
    jeg var nok litt i sjokk, etter at faren min flytta til Haldis.

    Og
    mormora mi, Nevlunghavn, hun ble jeg også litt sånn
    nedbrutt av.

    Da hun tok det bildet, mener jeg å huske,
    så hadde hun kjefta og kommandert, i noen dager alt vel, så
    da begynte nervene mine å rakne, som var ganske greie før
    jeg dro ned dit.

     Erik
    Ribsskog
    at
    12:26am January 17

    Og
    katta jeg hadde med, den ble også nervøs, mener jeg å
    huske.

    Jeg ville ikke at katta skulle bli borte, så den
    lot jeg bo på samme rommet som meg.

    Det gamle rommet til
    onkel Martin.

    Og der ble det luktende kattepiss, tilslutt, for
    jeg bare gleda meg til å komme tilbake til Bergeråsen da,
    for hun bestemor Ingeborg var så slitsom.

    Og jeg tror
    katta ble litt nervøs av henne og.

    Og jeg ble sånn
    giddalaus, at jeg ikke orka å bytte kattesand, eller noe, men
    bare leste bøker der da.

    Og det var derfor jeg fant de
    russiske kameraene på loftet der, for jeg og søstra mi
    hadde lest ut alle bøkene, så jeg skulle opp på
    loftet for å finne nye bøker.

    Men det var etter
    planen til bestemor og bestefar da.

    Jeg kunne ikke finne på
    sånt selv, i det huset, for de hadde så bra kontroll.

     Erik
    Ribsskog
    at
    12:27am January 17

    Sånt
    kunne jeg ha gjort på eget initiativ, i huset til farmora og
    farfaren min, men ikke i huset til mormora og morfaren min, for de
    var veldig kontrollerende og påpasselige og sånn,
    ihvertfall bestemor Ingeborg.

    Så det var omtrent som å
    bo i en militærleir, å være på besøk
    der, med bestemor Ingeborg som inspiserende og kommanderende general
    da.

    Noe sånt.

    Hun er jo fra en dansk
    militærfamilie, med mange kjente danske generaler osv., så
    det er kanskje derfor det ble sånn.

    Det
    er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

     Erik
    Ribsskog
    at
    12:31am January 17

    Og
    det med at jeg gikk til psykologen, det var fordi at jeg hadde
    overhørt i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe
    ‘mafian’.

    Men så fortalte jeg det til søsknene
    mine, og onkelen min Martin Ribsskog, i 2005.

    Og det står
    jo ikke noe i avisene, om noe ‘mafian’.

    Så da trodde han
    onkel Martin, at jeg var blitt sinnsyk, og inbilte meg dette.

    Så
    han ville at jeg skulle gå til lege og psykolog.

    Og jeg
    sa det var greit, for å roe ned han onkel Martin, sånn at
    skulle skjønne at jeg ikke tullet, med det ‘mafian’-greiene,
    men jeg ville at han skulle ta det alvorlig da.

    Det var derfor
    jeg gikk med på det.

    For jeg regnet med at da ville
    onkelen min kunne bli forklart, at det ikke var jeg som hadde klikka,
    av psykologen da.

    Mer om det ‘mafian’-greiene i denne linken
    forresten:

    https://johncons-blogg.net/2009/01/jeg-sendte-en-ny-anmeldelse-til-oslo.html

  • Flashback til 1980. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback til 1980 her.

    Jeg tror det var det året ihvertfall, det kan ha vært 1981 også.

    Det var ihvertfall om våren, og vi skulle ha idrettsmerke med Berger skole, nede ved banen til Berger IL.

    Da var det vel 60 meter osv.

    Og vi skulle også ha noe kulekasting, eller noe sånt.

    Og jeg var ganske tynn fra å ha bodd hos mora mi i Larvik på 70-tallet, for hu var ikke så flink til å lage mat.

    Så jeg havna vel sånn midt på treet på 60-metern.

    Men jeg forklarte om det her idrettsmerke, til besteforeldra mine på Sand da.

    Og da råda han farfaren min, Øivind Olsen, han råda meg da, til at jeg burde kaste kula i en bestemt vinkel, ikke for høyt men ca. 70 grader kanskje, da ville kula gå lengst.

    Så han var egentlig ganske smart.

    Jeg var jo vant til fra skolen i Larvik, på Østre Halsen og Torstrand skole, at jeg var den som var først ferdig med matteboka og fikk minst feil på norskprøvene osv.

    Så jeg hadde litt konkurranseinstinkt da.

    Så da ville jeg jo gjerne klare det her idrettsmerke da, selv om jeg var en av de mest pinglete folka i klassen.

    Men jeg tror ikke jeg klarte det, men jeg prøvde ihvertfall å hive kula sånn som han bestefar Øivind sa da.

    Og da klarte jeg nesten kravet ihvertfall.

    Noe sånt.

    Det var nok i fjerde klasse det her, altså i 1981, for jeg mener å huske at vi hadde Allum som lærer da.

    Så han farfaren min, han var altså klar i huet fremdeles da, i 1981.

    For faren min var sånn, at da jeg skulle konfirmeres, i 1984, var det vel.

    Da gadd han såvidt å kjøre meg ned til kjerka, og han gadd ikke å sitte i kjerka, og han gadd ikke å være med på konfirmasjonsmiddagen.

    Så han ga mer eller mindre faen.

    Men han faren hans, han Øivind, han ga ikke så faen.

    Han kunne gi råd og sånn, om skolegreier osv., så han må nok sies å ha vært rimelig ansvarlig.

    Men han fikk jo slag etterhvert da.

    Og da ble han jo ikke helt klar i hue lengre, og ble upopulær blant oss barnebarna da.

    Men han var nok upopulær i familien før det og, han satt bare i sofaen sin og leste kryssord og sånn.

    Og dem andre pleide å skjenne på han noen ganger.

    Så her var det noe rart.

    Men han var mer ansvarlig enn f.eks. faren min da.

    Selv om han også kunne være grei noen ganger han og.

    Men han var kanskje mye under pisken til Haldis.

    Det er mulig.

    Og mulig under pisken til onkel Håkon og, som jeg tror må ha vært noe mafia, eller noe.

    Hm.

    Ja, så det er mye rart.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg skreiv at faren min ikke kom i konfirmasjon min, og det stemte nok.

    Det var jeg og farmora mi som ordna med konfirmasjon.

    Farmora mi var kristen, og stemte kristelig folkeparti osv.

    Men jeg var ikke så kristen, men alle de andre skulle konfirmere seg, og jeg hørte dem andre fortalte, at når man konfirmerte seg, så fikk man mye penger da.

    Og jeg var ganske glad i penger.

    Men men.

    Vi kjøpte ikke sanger til konfirmasjon.

    Nei, farmora mi fant fram sangene fra konfirmasjon til den yngste sønnen sin, Runar, som da var tannlege i Ås.

    Og så skreiv jeg sangene på skrivemaskinen, på kontoret, som var i huset til Ågot, for det hørte til snekkerverkstedet til familien da, Strømm Trevare, selv om det var kontor nede på verkstedet og, men det var vel mest for å svare på telefonen og pakke skruer til sengene osv.

    Men men.

    Så skreiv jeg de sangene på nytt på skrivemaskinen da, på kontoret der, og bytta til mitt navn i sangene osv. da.

    Også var det kopimaskin der og, så vi bare kjøpte noen ark som var farget da, så ble det sanghefte da.

    Men jeg har ikke noe fra konfirmasjon lenger, for det ble vel borte da faren min solgte leiligheten jeg bodde i, i Leirfaret, for han og Eirik Thorhaldsson, de bare tømte leiligheten, og heiv en del sånne ting som gamle konfirmasjonssanger osv.

    Så sånn var det.

    Det var ikke så mange folk som kom i konfirmasjon min.

    Det holdt med spisestuebordet til Ågot.

    Så det var kanskje 10-12 folk, eller noe.

    Mora mi dukka vel opp, fra Tønsberg mener jeg at hu bodde da.

    Søstra mi var vel der.

    Fetterne mine Ove og Tommy var nok der, for vi spillte fotball husker jeg, for jeg fikk grønske på konfirmasjonsklærna.

    Vanligvis hadde jeg veldig kjedelige klær, og ikke så mange av de.

    Men før konfirmasjon, så tok Haldis med meg til en klesbutikk på Bragernes, like ved kinoen i Drammen, og kjøpte hvit jakke og sikkert skjorte da, og rosa skinnslips(!), som var moderne da, i 1984, eller om det var i 85.

    Så da hadde jeg plutselig kule klær da, i konfirmasjon.

    Men men.

    Men Haldis var nok ikke i konfirmasjon.

    (Og heller ikke sønnene hennes Jan og Viggo, naturlig nok, for de hadde jeg enda mindre med å gjøre enn med Haldis).

    Men det er mulig onkel Runar og kona hans Inger var der.

    Ruth Furuheim var der, som kjente faren min osv.

    Om onkel Håkon var der, det husker jeg ikke.

    Men det er mulig kona hans Tone var der.

    Jeg husker ikke om Christell var der.

    Men jeg husker at hun var med, ihvertfall en gang, å spilte fotball i hagen til Ågot, sammen med meg og Ove blant annet.

    Men det kan ha vært en annen gang.

    Det her var kanskje siste gangen omtrent som vi spilte fotball i hagen til huset til Ågot, som vi pleide å gjøre ganske ofte da vi søskenbarna vokste opp osv.

    Vi fikk lov til det, men jeg tror ikke sønnene til Ågot fikk lov til det, men dem var nok ikke så glad i å spille fotball heller tror jeg.

    Men jeg hadde begynt å spille fotball, på 70-tallet, da jeg bodde på Mellomhagen på Østre Halsen, i Larvik, og fikk en fotball til bursdagen min, da jeg var sånn seks år kanskje, fra morfaren min, Johannes.

    Og i hagen til Ågot så var det noen sånne tre-lignende høye busker osv., som egnet seg veldig bra til målstenger.

    Og det var en høy og tett hekk, så ballen gikk ikke så langt, hvis vi bomma på målet f.eks.

    Så det egna seg veldig bra til å spille fotball der, selv om det var noe blomsterbed og sånn da, midt i hagen, nesten i en halvmåne.

    Men der kutta vel Ågot ut å plante for mye blomster etterhvert, så vi fikk lov å spille fotball der noen år ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Jeg konfirmerte meg fordi de andre folka i klassen skulle det.

    Og det var konfirmasjonsundervisning, i bomberommet på Berger skole, en gang i uka vel.

    Og vi måtte blant annet gå på møte hos Ole Skjellsbekk i klassen, i forbindelse med konfirmasjonsundervisninga.

    I hvertfall en gruppe skulle møte der.

    Og da ga Ole streng beskjed, om at alle måtte ta med kake, i konfirmasjonsmøte.

    Så da fikk jeg penger av faren min, til å kjøpe mat, til leiligheten i Leirfaret, som jeg fikk et par-tre ganger i uka, så jeg var heldig sånn, jeg fikk hundre kroner hver gang jeg skulle handle, så det ble mye godteri og cola og tegneserier og aviser og sånn.

    Men men.

    Og da kjøpte jeg sånn sitronkake, i butikken på Sand.

    Men den dagen, så kasta Ditlev og Geir Arne en isklump etter meg, som dem gjorde noen få ganger, hvis dem var to.

    (Dem turte ikke å kødde så mye hvis dem bare var en, dem var nesten aldri aleine, dem var alltid minst to folk, mener jeg å huske

    Men men).

    Så da traff den handleposen, så da var det merke etter isklumpen i sitronkaka da, som jeg tok med på konfirmasjonsmøte.

    Men isklumpen gikk ikke gjennom plasten som var rundt sitronkaka da.

    Så det gikk ann å spise kaka likevel.

    Så sånn var det.

    Og den kaka tror jeg det gikk såvidt ann å spise.

    De var ikke så gode de kakene de solgte i butikken der tror jeg

    Men hvis man kikka på datoen, så gikk det ann å spise dem som ikke hadde gått ut på dato, ihvertfall noen slag, mener jeg noen hadde sagt da.

    For det var ikke sånn at jeg kjøpte sitronkake i butikken, når jeg gikk å handla for de pengene jeg fikk av faren min til mat.

    Jeg pleide å kjøpe potetskruer med paprika, det syntes jeg var veldig godt.

    Og meierienes milkshake med sjokoladesmak.

    Og coca cola da, det var jeg avhengig av omtrent, så det drakk jeg hver dag.

    Og brød da, mest for syns skyld.

    Og aviser og tegneserier, og sånn.

    Og Pizza Grandiosa i helgene, når jeg ikke spiste borte hos farmora mi på Sand.

    Det er stort sett ting som finnes i matbutikkene enda, så det var nok mye av de samme varene som var i butikkene på 80-tallet, som er i butikkene fremdeles.

    Så det var en moderne butikk, det var ikke sånn at det her var rett etter krigen og man ikke hadde merkevarer, det var det ikke.

    Og sånn var det også på 70-tallet, at man hadde coca cola og donald duck og sånn i de norske butikkene.

    Så sånn som det er i dag, med merkevarer i butikkene, det har det vel vært i Norge så lenge jeg har levd, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg skreiv at faren min og Haldis og sønnene hennes Jan og Viggo, ikke kom i konfirmasjonen min.

    Og heller ikke Christell, tror jeg.

    Så de her er egentlig ikke som i familien min.

    I tilfelle de driver å forteller noen løgner om meg i Norge nå, siden jeg ikke får rettighetene mine.

    Bestemor Ingeborg og onkel Martin kom heller ikke i konfirmasjonen min.

    Og heller ikke tante Ellen i Sveits da.

    Så disse er nok heller ikke å regne som i min familie, ordentlig.

    For da hadde de nok dukket opp i konfirmasjonen min.

    Mer da.

    Jo, Pia og Christell, de ble konfirmert to år etter meg, samtidig.

    Og da leide Haldis og faren min forsamlingslokalet Snippen, på Sand.

    Og da dukket alle disse opp, blant annet Ingeborg og Martin da.

    Og hele slekta til Christell.

    Så 2. etasjen på Snippen var nesten like full som når det var bingo der.

    Så jeg vil tippe at i konfirmasjonen til Christell og Pia, så dukket det opp kanskje 10 eller 20 ganger så mange folk, som i min konfirmasjon.

    Så det var en slags apartheid i familien vår.

    Jeg ble stuet bort i en leilighet for meg selv, mens Christell og Pia, ble gjort mer stas av da.

    I hvertfall Christell, datteren til Haldis.

    Men om det var ‘apartheid’ mellom Pia og Christell og, det får man nesten spørre dem om, for dem bodde jo i et annet hus enn meg, i Havnehagen.

    Men men.

    Men hvorfor de behandlet meg så dårlig, det var aldri noen som forklarte meg.

    Og enda jeg gikk for å være intelligent og flink på skolen.

    Jeg var alltid en av de flinkeste i klassen.

    Og jeg flyttet til Bergeråsen da jeg var ni år, så hvis jeg sa noe galt, eller noe, så burde jeg vel ikke blitt dømt så strengt, siden jeg jo bare var ni år osv., da jeg flyttet dit, og avgjørelsene om hvem som skulle bo hvor, ble tatt.

    Så det her virker litt uforståelig for meg nå, sånn sett i ettertid.

    Hva var det Haldis og faren min og de andre hadde mot meg?

    Jeg vet ikke helt, for jeg kjenner de ikke så bra, for de bodde jo i Havnehagen, og vi pratet aldri om sånne ting.

    Så dette er fortsatt litt som et mysterium for meg.

    Men jeg var alltid en av de flinkeste på skolen, og jeg var mye i Larvik og, hvor moren min bodde.

    Så det var ikke sånn, at jeg selv så på meg selv som mindreverdig, i forhold til de andre i familien.

    Selv om jeg forstår at nok Haldis og faren min og Jan og Viggo og Christell og Pia, nok må ha sett på meg som mindreverdig, iforhold til dem.

    Men de har altså aldri forklart meg hvorfor det ble sånn, at jeg måtte bo alene i Leirfaret, og hvorfor de ikke dukket opp i konfirmasjonen min og sånn.

    Så sånn var det.

    Søstra mi var vel i konfirmasjonen min, men hun gjør så mye rare ting for tida.

    Det er omtrent som at hun vil at jeg skal være som en slags slave for henne.

    Så hun har jeg også kuttet ut nå.

    Og de andre folk jeg nevnte ovenfor.

    Jeg har satt et spørsmålstegn ved Christell.

    Jeg har aldri klart å prate ut med henne om det som har foregått, så jeg vet ikke hvor jeg har henne.

    Men hun har gjort mye rare ting opp gjennom årene hun også, så jeg burde vel kanskje egentlig kutte ut henne også.

    Det er ikke så lett det her.

    Jeg burde egentlig hatt noe sånn kartotekkort, for hver person omtrent, og skrevet opp hva dem har gjort galt.

    For jeg glemmer det, nøyaktig hva dem har gjort, innimellom.

    For det er så mange ‘tullebukker’ og ‘bukkinner’ i familien min, så det er ikke så lett å huske på alt sammen samtidig.

    Så jeg får prøve å bli flinkere med det.

    Det enkleste hadde kanskje vært å kutte ut alle sammen.

    Vi får se hva som skjer.

    Det er jo sånn det er i praksis nå omtrent så.

    Vi får se.

  • Noen skrev kommentar om forholdene nede hos Haldis osv. (In Norwegian).

    Pink said…
    Kanskje de hadde det så varmt for at de skulle kunne gå rundt nakne uten å fryse. Skrev ikke du en gang at du ringte på for å få tak i faren din eller noe og så åpnet Christell naken i vinduet eller noe?

    Sikkert en gigantisk sex-orgie i hele huset der. Og du var ikke invitert fordi du var gutt.

    Eller noe sånt, kanskje? Jeg bare gjetter altså, men det høres litt mystisk ut.

    31 December 2008 16:54

    johncons said…
    Nei,

    jeg har ikke hørt noe om at de gikk rundt nakne der.

    Christell var vel på badet den gangen som jeg banka på eller ringte på, og da var det mørkt på rommet hennes, og hun prøvde å skjule seg, men annet enn det så tror jeg de for det meste hadde klær på seg der, av det jeg har skjønt ihvertfall.

    Jeg tror ikke de hadde sex på tvers av generasjonene der nede.

    Ihvertfall ikke orgier.

    Men Christell tok engang faren min på skulderne, ved en julemiddag, på 90-tallet, som om hun var elskerinna hans, eller hva det skulle bety.

    Da fikk jeg litt sjokk.

    En kamerat av meg, Glenn Hesler, i Norbyveien på Skjetten, han hadde det sånn at foreldra pleide å sitte i nettoen.

    Han likte ikke at jeg dro på besøk der, for foreldra pleide å sitte nakne sa han.

    Så der var det sånn, sa han Glenn ihvertfall, men jeg har ikke hørt at det var sånn hos Haldis og dem.

    Men når dem hadde fester, så var restene av potetgullet helt ekkelt, dagen etter.

    Men da var vi 9-10 år og sånn, og potetgullet var fullt av fuktighet fra festen da.

    Det var litt ekkelt, synes jeg nå, men da, så synes vi jo det var artig med potetgull, så da gomla vi vel det ekle potetgullet.

    Så hva dem hadde drivi med på festen for å få potetgullet så ekkelt, det vet ikke jeg.

    Sexorgier har aldri vært min ting, hvis jeg skulle hatt sex med noen av dem så kunne jeg kanskje hatt sex med Christell i en privat sammenheng.

    Siden hun ikke egentlig var søsteren min, men stesøsteren min, eller egentlig bare datteren til Haldis.

    Det er det lengste jeg ville ha strukket meg, hvis jeg måtte.

    Noen av de andre der nede ville jeg nok ikke hatt sex med, eller hatt sex i samme rom som, eller noe sånt.

    Så det er ikke fordi jeg er misunnelig, at jeg skriver om dette.

    Jeg ble utsatt for en følelskald mor, uten noe særlig morskjærlighet, til jeg var ni år.

    Og så flyttet faren min ned til Haldis.

    Jeg hadde nok trengt et par stabile år, etter at jeg flyttet til Bergeråsen, for å komme meg over hvordan det var å bo hos moren min i Larvik, som var litt forstryrret, og jeg tror søsteren min Pia, antagelig har traumer fra oppveksten ennå.

    Så det er på det planet at min misnøye med at jeg måtte bo alene på Bergeråsen ligger.

    Og ikke noe annet.

    Jeg kom ikke i puberteten før i 17 års alderen.

    (Antagelig fordi jeg bodde alene, at sånt kanskje tar lenger tid da).

    Så sånn sex og sexorgier osv, var nok ikke det som var lengst fremme i bevisstheten min, som 9-10 åring.

    Jeg var nok mer uskyldig på den tiden.

    Og jeg har fremdeles til gode å være med på eventuelle sex-orgier f.eks.

    Jeg synes sex må være noe privat, så sånne ting ville jeg nok heller stått over, hvis jeg hadde kjent folk innenfor slike miljøer som eventuellt hadde bedt kjente med på sånt.

    Da tror jeg nok heller jeg ville søkt venner og kjente i andre miljøer.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    31 December 2008 20:00

    johncons said…
    Jeg kom på mer om dette.

    Altså, da jeg var ni år, og flyttet til faren min, så satt jeg hver dag etter skolen, i et halvt eller et års tid, og løste kryssord, og leste Aftenposten og sånn, sammen med farmora mi og farfaren min.

    Så jeg fikk roet meg litt da, i de månendene, etter oppveksten min, sammen med moren min.

    For moren min var så intens og så hysterisk, så man ble sjokkskadet, er vel det rette ordet, av å bo hos henne.

    Så dukket moren min opp, på Sand, i huset til Ågot og Øivind, etter noen måneder kanskje, og sa at jeg ikke fikk lov til å bare sitte å løse kryssord.

    Men jeg synes det var kjempefint, for jeg trengte å få litt ro, etter den traumatiske oppveksten hos moren min.

    Men moren min sa at jeg måtte begynne å spille fotball, eller noe, og da ordna farfaren min og farmora mi og faren min det sånn da, at jeg begynte å spille fotball på Berger IL.

    For mora mi hadde klagd på at jeg bare satt inne som en gammel gubbe og løste kryssord.

    Noe sånt.

    Men jeg fikk ihvertfall noe av roen tilbake, og oversikten over livet mitt, av å være hos besteforeldrene mine på Sand.

    For de var rolige og ansvarlige, og hvis jeg lurte på hva som var normalt, så kunne jeg spørre de da.

    For å si det sånn.

    Mens mora mi var ikke så normal vel, så hun kunne man ikke spørre om sånn.

    Og faren min jobba min jobba mye.

    Så jeg skylder besteforeldra mine på Sand at jeg fikk litt struktur i tilværelsen, etter at jeg flytta til Berger i 1979.

    Mens søstra mi, hun var ikke på Sand noe særlig.

    Og farfaren min fikk hjerneslag, så han var ikke noe sånn ansvarlig person for henne, (han ble upopulær blandt oss barnebarna, men det er mulig at var mest etter at han fikk slag, det er mulig.).

    Men søstra mi, hun hadde ikke mye med Ågot å gjøre heller.

    Hun flytta ned til Haldis, som 11 åring, eller noe.

    Og der var det nok ikke så rolige forhold, som borte på Sand.

    Men jeg var ikke nede hos Haldis noe særlig på den tiden, så jeg kan ikke si akkurat hvordan det var.

    Men jeg fikk liksom kontrollen og roen, i livet mitt, da jeg flyttet til Berger i 1979, selv om jeg var forbanna på faren min som flytta til Haldis, og var trist fordi jeg bodde alene.

    Men søstra mi tror jeg aldri fikk noe særlig ro på seg, på sinnet sitt, hun er så oppfarende osv., noen ganger, men hun er veldig innesluttet.

    Hun er sånn, at hvis du sier noe personlig til henne, noe spørsmål, så begynner hun å gråte, og vil ikke snakke med deg.

    Så jeg lurer på om sånne ting, som er ved henne, er noe slags traumer fra oppveksten.

    At hun er litt sånn sårbar og litt urolig.

    Men hun er som sagt vanskelig å komme inn på.

    Hun bare begynner å gråte, og vil ikke si noe, hvis det er noe personlig.

    Så hun er ikke så lett å skjønne seg på liksom.

    Så det er mulig jeg tar feil når det gjelder søsteren min.

    Det skal jeg ikke si for sikkert.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    https://johncons-blogg.net/2008/12/statcounter-noen-sker-p-arne-mogan.html

  • StatCounter: Noen søker på ‘arne mogan olsen drikker og drikker’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘arne mogan olsen drikker og drikker’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?hl=no&q=arne%20morgan%20olsen%20drikker%20og%20drikker&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=&aq=f&oq=

    PS.

    Det er de her folka som har sitti på Fornebu med en Mac og søkt på Google, på ting de vet at jeg vil få inn på tracking-cookie programmet som er på bloggen.

    Jeg vet ikke helt hvorfor dem driver med det.

    Men det virker som at det må være jobben dems eller noe.

    Men men.

    Men det er også mulig å sende e-post til eribsskog@gmail.com, istedet for å søke på navnet til f.eks. faren min, på Google, og dermed vite at jeg vil få det opp på tracking-cookie programmet.

    Så hilser de godt nyttår fra alle på StatCounter.

    Jeg vet ikke om de da tror at jeg faktisk tror at de er inne i StatCounter-programmet.

    Jeg skjønner ikke helt opplegget dems.

    Men, jeg bruker noen ganger det som blir søkt på, på Google, for å forklare om ting som har skjedd, fordi at disse søkene, de trigger noen ganger ting fra hukommelsen, som jeg da tenker at jeg kan skrive om på bloggen, siden jeg skriver om alt mulig, siden det er noe tull som foregår i Norge siden jeg ikke får rettighetene mine, og familien min, som jeg ikke er så nære fra før, driver også å tuller med meg.

    Her søkes det på at faren min drikker og drikker.

    Vel, han drikker når han kjører, og drikker vel når han jobber, og drikker vel når han spiser og ser på TV og prater.

    Men at han drikker når han drikker.

    Tja.

    Han gjør vel kanskje det og.

    Men men.

    Men han er ganske herda, etter å ha drikki hver dag i 30-40 år, så jeg tror ikke folk flest alltid kunne se på han at han hadde drukket da.

    Det gikk mest i øl, og Haldis har bodd i Danmark, og er vant til å skjenke øl.

    En gang skjenka hun øl til meg en kveld, i Drammen, rundt 1990, og da skjenka hun sånn, at hun skjenka før glasset ble tomt, så man mista oversikten over hvor mye man drakk.

    Og det sa farmora mi en gang også, at Haldis skjenka sånn.

    Så om det var noe hu hadde med fra da hu bodde i Danmark.

    Hu stekte også knakkpølser, sånn at dem svømte i fett, antagelig smør da.

    Så dem var ganske danske nesten, med at dem drakk hele tida, og var også frigjorte når det gjaldt sex og sånn, tror jeg.

    Det var vel ikke en eneste ferie vi var på, som dem ikke holdt på i mange timer på hotellrommet.

    Men det nytta ikke å ha prate med dem om sånne ting, dem gjorde som dem ville, og vrei seg unna samtaler om sånt.

    Men men.

    Så man bare ignorerte dem stort sett.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så Haldis oppfører seg som om hun har jobba på noe dansk vertshus, vil jeg si.

    Kanskje hun har vært noe mafia-hore, eller noe, i Danmark på 60 og 70-tallet?

    Hvem vet.

    Jeg tror det var han danske ektemannen hennes, som heiv henne ut av vinduet sånn at hu blei lam i den ene armen en gang.

    Så at hun kan ha omgåtts noe folk som ikke var så sunne i hue, det tror jeg nok.

    Sannsynligvis noe mafia-folk, vil jeg tro.

    At det er der hun har disse pubvertinne-vanene sine fra.

    Noe sånt.

    Så sånn er det.

    Antagelig noe Illuminati-hore, tror jeg at Haldis må ha vært i Danmark.

    Kanskje det er derfor at hun er så kåt at faren min må sleike fitta hennes i timesvis, sånn som det var, da Christell ferska dem på hotellet i Køge, og de lå med døra til hotellrommet åpent, da vi var der, i forbindelse med bryllupet til Viggo og Gretha, på midten av 80-tallet.

    Og sønnen til Haldis, med mørkt hår, Jan.

    Jan Snoghøj.

    Han virker som å være noe Illuminati-medlem, for meg.

    Så om Haldis og muligens Christell er noe Illuminati-horer.

    Og at eks-mannen til Haldis fra Danmark og Jan, er noe Illuminati-medlemer.

    Og at den eldste sønnen til Haldis, Viggo, er noe Illuminati-offer nå, siden han da ikke har mørkt hår, men lyst hår.

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    PS 3.

    Og Haldis skulle alltid ha det så varmt i huset dems, i Havnehagen.

    Gjerne over 30 grader, vil jeg tro.

    Det var ihvertfall som en badstu der nede, de ganske få gangene jeg var der, og så på TV osv.

    Og om sommeren, så la Haldis seg oppå sølvpapir, aluminiumsfolie, på verandaen nede hos Haldis.

    Sånn at hun ble ekstra brun og varm da.

    Hun lå å steika seg i sola mest mulig om sommeren.

    Kanskje det var fordi hun var så kåt, av å ha vært hore i Danmark, sånn at hvis hun hadde det varmt, så klarte hun å beholde kontrollen da.

    Mens hvis hun dro på hotellrom, særlig i Danmark kanskje, så var det ikke så varmt der, så da måtte faren min trå til i flere timer osv., for å roe ned Haldis da.

    Noe sånt.

    Så sånn var nok det.

    PS 4.

    Haldis reagerte nok også litt på meg, da jeg var barn, mener jeg å skjønne, når jeg tenker etter nå.

    Så hun er nok litt mer eller mindre pervers.

    For jeg huska, da jeg og Christell og Annika Horten.

    Vi satt på med Haldis til jobben hennes, på CC, eller om det var etter at hun hadde begynt på Cubus, i Drammen.

    Noe sånt.

    Og da satt jeg og pelte meg i nesa.

    I bilen på vei tilbake til Bergeråsen.

    For ingen av dem prata med meg så mye.

    Men da begynte hun Annika å kjefte da, at jeg ikke skulle pelle meg i nesa.

    Så begynte jeg å sende noen meldinger tilbake til henne, for det var jo ikke hennes bil, eller familie, eller noe.

    Så jeg lo litt av henne og spurte hvor hun pellte seg i nesa.

    Og da begynte Haldis å stønne omtrent, foran der.

    Hun hørte på at vi prata da.

    Så hva den stønninga til Haldis var om.

    Kanskje hun ble så kåt av å være hore i Danmark, at hun reagerte på meg til og med, enda jeg bare var guttunge.

    Hvem vet, det kunne nesten virke sånn.

    Så sånn var det.

  • Flashback til 70-tallet. (In Norwegian).

    Nå har jeg liggi i senga i hele dag og prøvd å svette ut noe feber som henger igjen en del enda.

    Men det har blitt litt bedre ihvertfall.

    Men da kom jeg på hvordan det var, på 70-tallet, i 76 eller 77 vel, da jeg hadde feber da jeg bodde i Mellomhagen i Larvik.

    Da hadde jeg så mye feber at jeg lå i 2. etasjen av huset, på rommet mitt, og ropte på mora mi, som var i 1. etasje da.

    Og da kunne jeg høre at mora mi prata med ei venninne osv., og lurte på hvorfor jeg ropte på henne.

    Så mora mi var nok ganske følelseskald, og uten noe særlig morsfølelse ovenfor meg.

    Så det var stefaren min, Arne Thormod Thomassen, som måtte dukke opp med noen håndklær med kaldt vann, som jeg kunne ta på panna da, siden jeg var så varm på panna.

    Og jeg klarte ikke å spise og sånn.

    Og det samme var da jeg var sånn tre år, og bodde på Bergeråsen, på Toppen der.

    Når muttern oppførste seg på en lignende måte da, så måtte faren min kjøre meg bort på Sand, sånn at farmora mi Ågot, kunne trøste meg.

    Og mora mi gikk for å være litt forvirra da.

    Og han stefaren min, Arne Thormod, var også ganske streng.

    Så det var derfor jeg ville flytte til faren min på Bergeråsen da.

    For han var ikke så streng, og farmora mi, Ågot, hun gikk også for å være veldig snill.

    Men jeg hadde ikke regna med, at faren min ville flytte ned til Haldis, etter at jeg hadde på Bergeråsen i et halvt år.

    Så da var det omtrent som at et mareritt, det å bo hos moren min i Larvik, ble avløst av et nytt mareritt.

    Men da hjalp det nok litt av jeg var borte på Sand hver dag da, hos farmora mi Ågot da, som var ansvarlig og ordenlig og sånn da.

    Siden mora mi vel må sies å ha vært nokså følelseskald, uansvarlig og forvirra, selv om hun også hadde dager da hun var litt bedre, så var det vel sånn hun var vanligvis.

    Og faren min var også uansvarlig, han lot meg bo aleine på Bergeråsen der, og må vel også sies å være alkoholiker da, siden han drakk hver dag, noe han sikkert gjør enda.

    Så det var litt hell i uhell da, at ihvertfall farmora mi Ågot, og også farfaren min, Øivind, de var gammeldagse folk, som var ansvarlige, og tenkte på å oppføre seg ordenlig osv.

    Så de var ikke bitt av den her ‘hippie-basillen’, som generasjonen etter dem nok led en del av, eller hva man skal kalle det.

    Så det var vel egentlig ganske flaks må man si.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så etter at morfaren min Johannes døde, og farfaren min Øivind og farmora mi Ågot.

    Og også etter at moren min Karen døde, som vel ble litt bedre etterhvert.

    Så har resten av familien, som er sånne hippie-hasjiser nærmest og alkoholikere osv., de har da begynt å kødde mer og mer med meg.

    Og det rare er at politiet også kødder med meg.

    Så om de her hasjisene har fortalt løgner til politiet, eller om politiet også har blitt helt hippier etterhvert og driter i hva som er rett eller galt, og bare gjør hva de har lyst til.

    Noe sånt kan det virke for meg.

    Så sånn er det.