Stikkord: Arne Mogan Olsen

https://www.nb.no/items/ba255cf118cb42b96612c1ce369c3ffa?page=15&searchText=”charlotte%20cosmetic”

PS.

Da jeg flytta, til min far, (fra min mor i Larvik), høsten 1979.

Så fikk jeg alle klistremerkene, som min far hadde, for denne geskjeften, (husker jeg).

Det var enkle klistremerker, (røde med svart skrift), som det stod: ‘Øl-shampo’, ‘Egg-shampo’ og ‘Bygg-shampo’ osv. på.

(Disse klistremerkene var på ruller.

Husker jeg).

Og det var også mer sofistikerte klistremerker, (røde og blå med et komplisert sølv-mønster på vel).

(Dette kan muligens ha vært klistremerker for vaskemiddelet.

Hm).

Og det var en kamerat, av min far, som lagde sånne klistremerker, (mener jeg at han sa).

Og denne såpa, kokte min far, i kjelleren, på Roksvollshøgda, (hvis jeg ikke tar helt feil).

(Der hadde de ikke innredet noe særlig.

Og det var et egnet rom, med sluk i gulvet, osv.

Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Vin-laging, kan jeg ikke huske, at min far, har sagt noe om.

(Annet enn at han satt noe vin, (i Leirfaret), på begynnelsen av 80-tallet.

Men det var snakk om vin-sett, som han da ganske nylig hadde kjøpt, (i Danmark), hvis jeg ikke tar helt feil.

Noe sånt).

Men de, (min far og onkel Håkon), pleide å lage hjemmebrent, i kjelleren, til Ågot, (på begynnelsen av 80-tallet).

(Den samme kjelleren som min far kokte såpe i, (hvis jeg ikke tar helt feil).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Telefonnummeret, (02/84 38 38), kan muligens være, til min fars kusine, (blir det vel), Marit Olsen.

Som bodde, på Rosenhoff, (ved Carl Berner), i en liten leilighet.

(For hu sa en gang, (rundt 1980), at hu hadde vært telefondame, for min far.

Hvis jeg ikke blander, med ei annen dame, (for eksempel mora til min fars kamerat Atle).

Noe sånt).

Eller om det er onkel Runar sitt telefonnummer, (han bodde på Kolbotn, på den tida).

Eller om det er min fars kamerat Atle sitt telefonnummer, (han bodde visst på Skillebekk/Skarpsno).

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Dette må nok være Toppen 4, (på Bergeråsen), hvor min mor, min far, min lillesøster Pia og jeg bodde, fram til min mor rømte fra min far, (våren 1973), og dro med seg Pia og meg, (fra Aftenposten 27. juni 1973):

PS 5.

Det var også en terrasse, (hvor min far noen ganger lå og solte seg, på en solseng, (og det var vel også sånn, at min mor også hadde plass til, en solseng der, sånn som jeg husker det)), ut mot fjorden, i Toppen 4.

(Mener jeg å huske).

Og det burde kanskje også ha stått, at dette var snakk om, et slags rekkehus.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Marit var også telefondame, for onkel Runar, kan det virke som, (fra Aftenposten 27. juni 1977):

PS 7.

Jeg kan også ta med om, at min fars geskjeft Charlotte Cosmetic.

Nok er oppkalt, etter min lillesøster Pia Charlotte.

(Hu kaller seg nesten aldri Charlotte selv.

Sånn som jeg husker det).

Og min far uttalte det, som om det het: Charlotte Kosmetikk, (husker jeg).

Det er derfor jeg ikke har funnet noe om denne virksomheten før, (på ‘Bokhylla’).

Charlotte Cosmetics, (eller Charlotte Kosmetikk), hadde kanskje vært bedre språk.

Men så har min far, kun noe slags ungdomsskole, (som de kalte realskole og framhaldskole).

Men han har jo etterhvert, drevet med mange virksomheter.

Og han har lest mange ‘jappe-bøker’, av folk som Ellos-gründeren, osv.

(For å si det sånn).

Så han har muligens fått mer taket på det etterhvert.

(Noe sånt).

Min far sa også ‘hayak’, (husker jeg), om Toyota HiAce.

(Til min onkel Runar, på 80/90-tallet.

Uten at jeg veit, om min far tulla).

Og han sa også, (på 80-tallet), at det stod: ‘Long vihaykel’, på trailerne, i USA.

(Han uttalte: ‘Vehicle’ feil.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Annonsen øverst i bloggposten, er fra før min mor rømte, fra min far, (med Pia og meg).

Jeg har sett et brev, (som min far viste meg, på 80-tallet).

Og det var fra min mormor Ingeborg, til min mor.

På omtrent denne tida, (årsskiftet 1972/1973, (eller noe i den duren)).

Og det fremgikk av Ingeborg sitt brev.

At min mor mistenkte, at min far, hadde kvinnfolk på si, inne i Oslo.

Og det er mulig, at min mor, tenkte på min fars kusine Marit.

(Jeg lurer på om min far og Marit forsvant, bak et forheng en gang, (muligens en sovealkove, eller hva det heter).

Rundt 1980.

Når min far besøkte Marit, på Rosenhoff.

For å si det sånn).

Og min far hadde vel også hu Margrete, (som muligens het Margrete Surlien har jeg seinere funnet ut, og isåfall var søster av minister Rakel Surlien), på Bislett.

Så at min far stod i med andre kvinnfolk.

Det kan muligens ha vært riktig.

(For å si det sånn).

Og det var grunnen til at min mor rømte.

For Ingeborg mente, at hvis min far, var utro.

Så burde min mor skille seg, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Min far og onkel Runar, skulle til Stavanger, i onkel Runar sin oransje Mercedes, eller noe i den duren, (fra Aftenposten 12. mars 1975):

PS 10.

Denne båten har jeg blogget om.

Det var vel den sommeren, som min far og onkel Runar, kidnappa min lillesøster Pia og meg, fra vår mor, (i Mellomhagen, på Gloppe/Halsen).

Og så dro vår far med Pia og meg, på båtferie.

Vi kjørte til Holmestrand.

(Hvor det var båtfestival, vel.

Eller om det kanskje var St. Hans.

For det var veldig mange båter på fjorden.

Husker jeg).

Og min far sa, (på en marina vel), at vår båt, var den raskeste båten på fjorden, (det var tjukt av båter på fjorden, av en eller annen grunn).

Og ei ung tenåringsjente, (det kan muligens ha vært Tove Tjernet fra Sande, (eller tanta hennes), tenker jeg nå), avbrøt da min far og marina-mannen.

Og sa, at det var ‘de’, som hadde den raskeste båten.

(Noe sånt).

Disse ungdommene kjørte vel like fort som oss cirka, (men litt nærmere land).

(Sånn som jeg husker det).

Og så dro min far på fylla.

Mens Pia og jeg, ikke fikk sove, i båten.

Og en mann, (det kan kanskje ha vært en purk/lensmann), gikk og henta min far.

(Etter å ha ‘forhørt’ Pia og meg).

Og min far kom og sutra, for mannen hadde kalt min far, for en tosk eller idiot.

(Da mannen til slutt fant min far, på en pub/kro/restaurant).

Og min far spurte da Pia og meg, (i fylla): ‘Synes dere at pappa er dum?’.

(Noe sånt).

Så min far truet oss nesten, da.

(Må man vel kanskje si).

Og han skjerpa seg ikke.

(For å si det sånn).

Han gikk bare tilbake, til puben, osv.

(Istedet for å passe på Pia og meg).

Og dagen etter, (eller om det var to dager etter), så møtte vi Eastwood-familien, (Ernest Eastwood og hans to unger Frank og Anne), ikke langt fra Tjøme.

Og vi hang sammen med de, i en eller to dager, vel.

(Dette var muligens sommeren 1976.

Siden at annonsen er fra høsten 1976.

Noe sånt).

Og tilbake på Sand, (etter å ha vært noen dager på sjøen).

Så ville min far gå bort til Oddbjørn Larsen sin kolonial, (som lå kanskje 500 meter unna min farmors hus, (hvor vel min far bodde, på den tida)).

Og vi møtte en lensmann/purk, på veien.

(Vi gikk langs riksveien).

Og jeg ble redd for, at min far, ville havne i fengsel, (siden at han hadde kidnappa Pia og meg).

Og jeg ville derfor tilbake igjen, til min mor, (som jeg også var litt bekymret for, for å si det sånn).

Og da sa min farfar Øivind, (seinere den dagen): ‘Se på guttungen da’, (om meg).

(Så jeg var tydeligvis preget, av situasjonen.

For å si det sånn).

Og så ble det bestemt, at jeg skulle dra, tilbake til min mor, (i Larvik), dagen etter.

(Noe sånt).

Og jeg trodde jo da selvfølgelig, at de også gjaldt min lillesøster Pia.

Men morgenen etter, så var det bare meg, som skulle dra.

(Viste det seg).

Så jeg fikk litt sjokk.

Og det fikk min mor også, (sånn som jeg husker det), når hu så, at det kun var meg, som min far returnerte.

Og min søster ble så returnert, noen uker seinere.

Og da ligna hu ikke helt på seg selv, (sånn som jeg husker det).

(Min mor sa at hu skulle ta seg av det, når Pia kom tilbake.

Så jeg så da bare Pia, på litt avstand.

Husker jeg).

Men det kan ha vært, på grunn av, at Pia har krøller.

Og at min mor, pleide å bruke hårspenner, på Pia, sånn at håret hennes, ble rettet ut.

Men det gjorde ikke min far, (tror jeg).

Så et slags ‘kruse-hue’ kom tilbake da, istedet for hu som ble kidnappa.

(For å si det sånn).

Så det var muligens derfor, at jeg ikke helt kjente igjen, min lillesøster, med en gang.

(Når hu returnerte, fra min far).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Her er mer om dette, (fra Aftenposten 9. september 1976):

PS 21.

Da min far drev med såpekoking, så gikk det visst en del, i fem liters såpekanner, (fra Aftenposten 23. april 1975):

PS 22.

Som jeg har skrevet om, i memoarer/på blogg.

Så var det sånn, at etter at min mor flytta til Stenseth Terrasse.

(Noe som vel var høsten 1979.

Noen måneder etter at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger.

Noe sånt).

Og etter en mislykket jul der, (jeg ville heller være på Sand/Berger), så var det vel sånn, at jeg en dag.

(Dette kan kanskje ha vært våren/sommeren 1980).

Spurte min far, om vi ikke skulle besøke min yngre søster Pia, (på Stenseth Terrasse), snart.

(Jeg likte å bo hos min far på Sand/Berger, (det var drømmen min, på hele midten/slutten av 70-tallet).

Men kronen på verket, (eller toppen av kransekaka), var liksom, å også besøke min søster Pia Charlotte litt, (i Krokstadelva), da.

(For å si det sånn).

Og da var det sånn, at onkel Runar var der, (på Roksvollshøgda), da jeg kom med denne forespørselen.

Og det var vel sånn at det ble begravelses-stemning, (må jeg si).

Og så dro min far, onkel Runar, min yngre fetter Ove og min enda yngre fetter Tommy og meg, til Hokksund, (kan det vel kanskje ha vært).

Og vi stoppa, (etter å ha kjørt hardt, (muligens i Runar sin Gelendewagen), på en svingete vei), utafor en landhandel.

(Dette kan også ha vært i Kongsberg, (eller videre opp i Numedalen, hvor min farmor var fra), for eksempel.

For veien dit, (fra Svelvik/Sand/Drammen), går vel også forbi Krokstadelva.

For å si det sånn).

Og da viste min far meg, at det var noen plastkanner med såpe der, (til å vaske gulv med vel), som han hadde kokt, (av merket Charlotte Kosmetikk, (eller om han skrev det på engelsk liksom, (‘Charlotte Cosmetic’), også på varene)).

(Disse plastkannene var hvite, (med et litt kjedelig klistremerke på).

Sånn som jeg husker det).

Og så gikk min far ut i bilen.

Og jeg ble stående der, (i butikken), og glane litt på kannene aleine.

(For det ville min far at jeg skulle gjøre.

Virka det som).

Og så kjørte vi vel tilbake igjen, (uten å kjøpe noe muligens).

(Jeg husker en middelaldrende butikkmann bak disken.

Noe sånt.

Men han butikkmannen sa ikke noe, (da jeg så over hyllene, (noe min far ville at jeg skulle gjøre)).

Sånn som jeg husker det).

Og vi stoppa så, hos min mor, i Merkurveien, på Stenseth Terrasse.

(På tilbakeveien).

Og jeg var bilsjuk, (for Runar kjørte hardt, på noen svingete veier), og spøy, i badekaret, (var det vel), hos min mor.

Det tålte min mor såvidt, vel.

Jeg burde kanskje ha spydd i doen.

Men jeg var så bilsjuk.

Og min mor var vel ikke så nøye på sånt.

(Hu kunne tørke seg bak, med et håndkle, (mens vi bodde i Jegersborggate, hvor jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979).

Hvis vi gikk tom for dopapir, for eksempel.

Og da vi bodde i Brunlanes, (fra sommeren 1975), så gikk vi på do, i skogen, utafor hytta, (som vår stefar Arne Thomassen hadde bygget), og tørket oss bak, med noe løv osv., husker jeg.

For det var ikke do i hytta.

Men vi fikk noen uker seinere, et forbrenningstoalett, (heter det kanskje).

Og det var lite vanntrykk der, (vi bodde der i et snaut år).

Og ikke noe bad/dusj vel, (min lillesøster Pia og jeg, bada noen ganger, (på søndagene), hos min mors foreldre, i Nevlunghavn, cirka et kvarters kjøretur unna).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 23.

Min farfar Øivind, fortalte forresten, på cirka den samme tida.

(Dette var vel noe han leste, enten i DT/BB eller i Aftenposten.

Eller om det var i et av min farmors ukeblader.

Eller i Det Beste, (som min farmor vel lånte, av en venninne).

Noe sånt).

At noen jøder, hadde gått inn, i en matbutikk, (på 70/80-tallet).

Og så hadde dem solgt såpe fra nazistene sine konsentrasjonsleire der.

(Såpe som var laget, av likene, til jødiske gasskammer-ofre, da.

For å si det sånn).

Og disse som fant denne såpa, hadde slektninger, som hadde dødd, i de samme konsentrasjonsleirene, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 24.

Det kan virke som, at min far og de, (på Strømm Trevareindustri), også lagde hytte og peisestue-møbler, (men det var kanskje før de fikk den nye høvelen):

PS 25.

Jeg husker da jeg flytta, fra min mor, (i Larvik), til min far, (på Berger), høsten 1979.

Da hadde min far, en svær sofa, (en slags vinkel-sofa, som var kanskje en sju-seter, eller noe).

Denne sofaen hadde grønne puter, som Petter Grønli, Christian Grønli og jeg, ikke klarte å ødelegge/løsne, uansett hvor vilt vi lekte, i denne leiligheten.

Bunnen var i sponplater, med mørk ‘mahogni-teip/film’ på.

(Noe sånt).

Og våre dagers Ikea-sofaer, osv.

De blir jo som tortur-instrumenter, i forhold.

(For å si det sånn).

Den sofaen, (som min far lagde selv), hadde ingen armlener, på endene.

(Sånn som jeg husker det).

Så man kunne strekke seg ut skikkelig, (og slappe av), i den, da.

Og man kunne også legge seg til å sove, på den sofaen.

(For å si det sånn).

Og de skinn-sofaene, som Neptun Trading/Neptun Vannsenger, (på Billingstadsletta), solgte, (som min far bare tok med seg et par av, (antagelig demonstrasjonsmodeller), for å få erstattet sin aksjekapital, (eller om det var snakk om å få dekket en vannseng-faktura), like før de gikk konkurs, og han kjøpte opp konkursboet vel).

De var også mye mer komfortable, enn våre dager sofaer, (fra Ikea osv.), vil jeg si.

De skinn-sofaene, (som ble plassert, nede hos min fars samboer Haldis Humblen), hadde avrundede hjørner, (og ingen spise/harde kanter).

Så man kunne slappe av skikkelig i de, (mens man så på TV osv.), da.

(For å si det sånn).

Og det samme med en blå sofa-gruppe, som min far kjøpte, da jeg bodde, i Leirfaret, (til ‘min’ leilighet).

(Min far hadde truffet en dansk fabrikkeier på en møbel-messe, på Info-Rama, på første halvdel av 80-tallet.

Og min far kjøpte en tre-seter, og tre en-setere, (i samme stil).

(Noe sånt).

Og så tok han med en stol, til Danmark, (dette kan muligens ha vært i romjula 1982, hvis jeg skulle tippe).

(Pia og jeg ble dratt med.

Dette var en møbelfabrikk, beliggende cirka midt på Jylland.

Noe sånt).

For danskene skulle kopiere denne sofaen, (som noen nordmenn eller svensker, antagelig hadde laget da)).

Og den sofaen, var også veldig komfortabel, (uten noen harde/spisse kanter), husker jeg.

Selv om den grønne sofaen, (fra Hellinga), var den mest komfortable.

(For den kunne man strekke seg ut ordentlig på).

Men den sofaen, kjøpte onkel Runar, for noen få hundrelapper, (til å ha i ungene sin kjellerstue, i Son), da min far skaffet den lyseblå sofaen.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 26.

Her kan man se, at min far og Haldis Humblen, hadde to vannseng-butikker samtidig, etter at de kjøpte opp Neptun Trading sitt konkursbo, (fra Aftenposten 25. februar 1987):

PS 27.

Skumplast-Senteret, (som har annonsen under Norske Vannsenger sin annonse).

De var forresten, en kunde, av Strømm Trevareindustri/Strømm Trevare, (husker jeg).

De kjøpte ‘våre’ køyesenger, (på 70/80-tallet).

Og jeg var med dit, kanskje 10-20 ganger, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet, for å levere køyesenger.

Og det var så trangt, i den butikken, at jeg ofte lekte utafor, (jeg balanserte på et lavt gjerde, etter en litt lang biltur), eller satt i bilen.

(Jeg fant aldri noe kiosk, å gå til, i nærheten av den skumplast/senge-butikken.

Ellers hadde jeg kanskje gått og kjøpt noe cola, eller lignende.

(For å si det sånn).

Men jeg var ikke så kjent der, (ved Carl Berner).

Og det hendte at jeg kikket innom skumplast/senge-butikken, hvis jeg syntes, at min far, brukte lang tid.

Sønnen til Skumplast-Senteret-eieren, hadde forresten, en fæl brannskade, i ansiktet, husker jeg.

Og jeg hørte at min far spurte eieren, hva som hadde skjedd.

Og sønnen hadde vært inne, i en sju-duker, som hadde begynt å brenne, under førstegangstjenesten, (svarte butikk-eieren).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.