johncons

Stikkord: Arne Mogan Olsen

  • Og enda enda mer fra Facebook

    https://www.facebook.com/groups/holmsbubilder/

    PS.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som overfor).

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    (Samme link som overfor).

  • Og enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Tittelen såpekoker, (noe min far jobbet som, på 70-tallet), er også et skjellsord, som betyr noe av det samme som tomsing. Noe sånt

    https://www.ordetbetyr.com/synonym/sapekoker

    PS.

    Jeg vet ikke hvorfor såpekokere har så dårlig rykte.

    Men dette, (at ordet såpekoker er et skjellsord).

    Det nevnte vel forresten lærer Tore Allum, (min klasseforstander fra fjerde til sjette klasse på Berger skole), i en eller annen time.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå var det jo sånn, at min far, kalte opp sin såpekoke-geskjeft, (Charlotte Cosmetic), etter min lillesøster Pia Charlotte.

    Og jeg har jo tidligere blogget om.

    At min lillesøster har veldig mange negative sider.

    (For å si det sånn).

    Og at jeg har lurt på, om hu muligens, kan være, litt autistisk.

    Og det at min far, kalte opp, en såpekoke-geskjeft, etter min lillesøster.

    Det kan muligens ha vært min fars måte, å forklare om, min lillesøsters autisme på, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Hvis ikke det var sånn, at det var lite å gjøre, på verkstedet, til min farfar, på begynnelsen av 70-tallet.

    (Min far jobbet også på en marina, (muligens på Oksenøya, eller en av nabo-marinaene), om sommerene, på første halvdel av 70-tallet, husker jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Noe annet som er feil, i Svelvik-boka. Det er at det står, at det ble bygget et nytt hus, med både bolig og trevarefabrikk. Men det er feil. Det ble først bygget et bolighus, (på begynnelsen/midten av 60-tallet). Og så ble det bygget et fabrikk-bygg, (som var plassert, som en låve liksom, på tunet, utenfor bolighuset), på slutten av 60-tallet

    https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=255&searchText=”micro%201000″

    PS.

    Dette bildet, tror jeg at må være, fra cirka 1970, (når jeg blant annet ser på bilene og hvordan de er parkert), og her ser man bolighuset i grønt og fabrikkbygget i hvitt:

    https://johncons-blogg.net/2013/04/her-kaller-de-farfaren-min-for-yvind.html

    PS 2.

    Sånn som jeg husker det, (fra seinere på 70-tallet), så parkerte min far og onkel Håkon, med fronten i retning verkstedet.

    Og på utsida av hekken til min farmor Ågot, (i veien ned mot verkstedet, liksom).

    (Og ikke på singelen til min farmor.

    Som på bildet overfor).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    På den tida, som bildet øverst i bloggposten, ble tatt.

    Så holdt Jensen Møbler til, ved Svelvik Kroa, (i Svelvik sentrum).

    Men i våre dager, så er nesten hele området, (på det nevnte bildet), i bakkant av riksveien, dominert av et kjempebygg, fra Jensen Møbler, (som har solgt til Anders Hilding), som ble bygget ut, i flere etapper, fra begynnelsen av 80-tallet.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Så det har ikke vært noe trevarefabrikk, i det grønne huset.

    (Kun såpekokinga til min far.

    Og hjemmebrenninga til min far og onkel Håkon.

    I kjelleren der.

    På 70/80-tallet).

    Før de begynte å bruke, det hvite fabrikk-bygget.

    Så brukte de, et lokale, som ble kalt ‘Saga’.

    Og det lå, nedafor huet liksom, til Bodil Haavik, i det øverste PS-et.

    Og der begynte Jensen å bygge ut, noen år etter Sandbu Tepper, (som bygde der kiosken ‘Simbo’ lå i 1970), på begynnelsen av 80-tallet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Min far har hatt vond rygg, siden 70-tallet.

    Og det kan muligens ha vært på grunn av, at han bar mye såpe opp, fra kjelleren til Ågot, (tenker jeg nå).

    For det var snakk om, en veldig bratt og skummel kjellertrapp, (som min farfar Øivind, advarte oss barnebarna om), husker jeg.

    Og de hadde ikke noe heis der, (eller noe lignende), for å si det sånn.

    (Ikke engang en liten småvareheis.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn, at min far, kjørte inn i fjellveggen, (mellom Strømm Gamlehjem og Berger skole), på midten av 70-tallet, (i en rød Mercedes bruktbil).

    (Noe som muligens kan ha vært, et slags selvmordsforsøk.

    Tenker jeg nå).

    Så det er muligens derfor, at min far, fikk vondt i ryggen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Møbelfabrikken lå forresten, lenger ned, i terrenget, i forhold til bolighuset.

    Så min far kunne ha tatt en hageslange, (for eksempel), fra en tønne med såpe, som stod i kjelleren til Ågot.

    (Og så lagt den hageslangen, ut av et av kjellervinduene).

    Og så stått nede på verkstedet, og sugd ut lufta, av slangen.

    Helt til det kom ut såpe.

    (For å si det sånn).

    Og så lagt hageslangen, oppi en annen tønne, nede på verkstedet, (hvor man hadde masse jekketraller og lagerdører osv., for å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg fikk bare klinkekulene, når min far og onkel Håkon lagde hjemmebrent, (i kjelleren til Ågot), på 80-tallet, (husker jeg).

    (For klinkekuler brukes i produksjonen av sprit.

    Av en eller annen grunn.

    Og de byttes visst også ut, nå og da.

    For å si det sånn).

    Men jeg kjøpte en gang, (på midten/slutten av 80-tallet), en liter hjemmebrent, (eller om det var en halvliter), av Kjetil og Bjørn Arild Holshagen.

    (Husker jeg).

    Og det er mulig, at de hadde kjøpt den hjemmebrenten, av Erik Furuheim, (for eksempel).

    Som så hadde kjøpt den, av min far og/eller onkel Håkon.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Man kan se, (på bildet i det øverste PS-et).

    At bolighuset hadde en slags ‘lagerrampe-veranda’.

    Men møbelfabrikken hadde ikke noe lignende.

    Så å få senge-eskene over, i van-en til min fars kamerat Atle, (for eksempel).

    Det var ikke så lett/praktisk, (for å si det sånn).

    Så de kunne kanskje ha bygget, en slags lagerrampe der, (i forbindelse med fabrikken), må man vel si.

    Så mangelen på dette, var kanskje noe slags tull, fra min farfar Øivind.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Den plassen, hvor min farmor og farfar, bygde hus og møbelfabrikk.

    Det var visst forresten, et sted, hvor taterne/sigøynerne, fikk lov til å slå opp teltene sine.

    I gamle dager.

    (Av bøndene, som holdt til, langt nedi ‘lia’ der, på Søndre Høyen.

    Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det nevnte bildet, (fra det første PS-et), er visst fra 1975, (fra Svelviksposten 11. januar 2018):

    PS 12.

    Tore Nerdrum kaller visst Strømm Trevareindustri, for eplekassefabrikken.

    Hvis ikke han mener det bygget, som ligger, cirka 20 meter, fra riksveien, (i bakkant), der hvor bilen kjører, (på riksveien).

    Det er mulig, at det min farmor kalte ‘Saga’, var eplekassefabrikken.

    (Noe sånt).

    Men Tore Nerdrum skrive noe sprøyt, om Sandbu Tepper.

    På midten av 70-tallet, så holdt Sandbu Tepper til ved/i brusfabrikken, (på Berger), et par kilometer lenger sør.

    (For å si det sånn).

    Og så ble det industriområde, på Nordre Sand, på begynnelsen av 80-tallet.

    (Dette husker jeg at min farfar leste høyt om, fra avisa.

    En gang jeg var der, (på Roksvollshøgda), etter skolen.

    Og jeg flytta til Berger/Sand, fra min mor, (i Larvik), høsten 1979.

    Så dette må ha vært etter høsten 1979.

    For å si det sånn).

    Og da reiv Bjørn Havre ned kiosken Simbo, (som er det lille/lyse bygget, (i bakkant av riksveien), rett foran bilen som kjører på riksveien).

    (Fargen på kiosken, (som var drevet av min farmors venninne/bekjente Liv), var cyan, husker jeg.

    På den tida, som kiosken ble revet.

    Cirka fem år etter at bildet overfor ble tatt.

    Og den kiosken, var konkurs, da jeg flytta til min far, høsten 1979.

    Husker jeg.

    Men sommeren 1974, (var det vel muligens), så husker jeg, at min farmor Ågot, dro med min lillesøster Pia og meg, til kiosken til Liv.

    Og da hadde Pia og jeg fått hver vår brødpose, (av Ågot), med mynter i, (en femtiøring på den tida, fikk man en del godteri for, og jeg hadde kanskje 5-10 kroner, i femøringer, tiøringer og femtiøringer osv., da).

    Og da satt/hang det masse ungdommer, (som kunne virke litt skremmende på oss smårollingene), fra Birkebeinerhytta osv., (som en papirfabrikk i Krokstad ga til en lokal idrettsforening vel), på en slags veranda, som var, utafor kiosk-vinduet, til Liv.

    Noe sånt).

    Og så bygde Bjørn Havre Sandbu Tepper der hvor kiosken hadde stått cirka, (i grå betong/stein-plater).

    Og så gikk det kanskje et år.

    Og så bygde Jensen Møbler, bak Sandbu Tepper igjen.

    Og så utvidet Sandbu Tepper, (på midten av 80-tallet).

    Og så gikk Sandbu Tepper konkurs.

    Og så skjøtet Jensen sammen sitt fabrikkbygg med Sandbu Tepper.

    (Begge bygde i grå ‘østblokk/betong-stil’.

    Så det var kanskje ikke så lett å skjønne, for innflyttere osv., hvordan dette hadde vært, noen år tidligere).

    Og så har Jensen bygget ut, en eller to ganger til, etter dette igjen.

    Og han bygde også muligens ut, en gang, like før han ‘skjøtet seg sammen’, med Sandbu Tepper.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Mer om at Sandbu Tepper holdt til i den gamle brusfabrikken, (på Berger), før de flytta til Nordre Sand:

    PS 14.

    Nå er kanskje ikke den DT/BB-artikkelen i PS-et overfor, så informativ, for folk, som ikke er fra Berger.

    (For de skriver at Sandbu Tepper har flytta fra Berger til Berger, liksom.

    For å si det sånn).

    Men brusfabrikken, den lå, (et par kilometer sørover langs riksveien), ved Dyrdal gård.

    Like ved der Berger Kafeen lå.

    (Samt Berger postkontor).

    Et steinkast unna der Berger-drapet fant sted.

    (Rundt årtusenskiftet).

    Omtrent på kommunegrensa, (nå også fylkesgrense), til Sande, (nå Holmestrand).

    Brusfabrikken, (hvor min tidligere klassekamerat Ulf Havmo visst bodde, for noen år tilbake).

    Den ligger også, i den ‘tulle-sonen’, hvor man ikke har hatt buss, (noe Bård Tufte Johansen har tulla om på TV), siden at Svelvik kommune ble en del av Drammen kommune, ved nyttår, (var det vel).

    Etter det, så har det en periode, vært få busser, mellom Berger skole og Selvik skole.

    Men Sand, ligger på den andre sida, (nordsida), av Berger skole.

    Så der har de hatt plenty av busser, også etter nyttår.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette er min fars såpekoke-geskjeft. (Fra Lofotposten 23. februar 1973)

    https://www.nb.no/items/ba255cf118cb42b96612c1ce369c3ffa?page=15&searchText=”charlotte%20cosmetic”

    PS.

    Da jeg flytta, til min far, (fra min mor i Larvik), høsten 1979.

    Så fikk jeg alle klistremerkene, som min far hadde, for denne geskjeften, (husker jeg).

    Det var enkle klistremerker, (røde med svart skrift), som det stod: ‘Øl-shampo’, ‘Egg-shampo’ og ‘Bygg-shampo’ osv. på.

    (Disse klistremerkene var på ruller.

    Husker jeg).

    Og det var også mer sofistikerte klistremerker, (røde og blå med et komplisert sølv-mønster på vel).

    (Dette kan muligens ha vært klistremerker for vaskemiddelet.

    Hm).

    Og det var en kamerat, av min far, som lagde sånne klistremerker, (mener jeg at han sa).

    Og denne såpa, kokte min far, i kjelleren, på Roksvollshøgda, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Der hadde de ikke innredet noe særlig.

    Og det var et egnet rom, med sluk i gulvet, osv.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Vin-laging, kan jeg ikke huske, at min far, har sagt noe om.

    (Annet enn at han satt noe vin, (i Leirfaret), på begynnelsen av 80-tallet.

    Men det var snakk om vin-sett, som han da ganske nylig hadde kjøpt, (i Danmark), hvis jeg ikke tar helt feil.

    Noe sånt).

    Men de, (min far og onkel Håkon), pleide å lage hjemmebrent, i kjelleren, til Ågot, (på begynnelsen av 80-tallet).

    (Den samme kjelleren som min far kokte såpe i, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Telefonnummeret, (02/84 38 38), kan muligens være, til min fars kusine, (blir det vel), Marit Olsen.

    Som bodde, på Rosenhoff, (ved Carl Berner), i en liten leilighet.

    (For hu sa en gang, (rundt 1980), at hu hadde vært telefondame, for min far.

    Hvis jeg ikke blander, med ei annen dame, (for eksempel mora til min fars kamerat Atle).

    Noe sånt).

    Eller om det er onkel Runar sitt telefonnummer, (han bodde på Kolbotn, på den tida).

    Eller om det er min fars kamerat Atle sitt telefonnummer, (han bodde visst på Skillebekk/Skarpsno).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Dette må nok være Toppen 4, (på Bergeråsen), hvor min mor, min far, min lillesøster Pia og jeg bodde, fram til min mor rømte fra min far, (våren 1973), og dro med seg Pia og meg, (fra Aftenposten 27. juni 1973):

    PS 5.

    Det var også en terrasse, (hvor min far noen ganger lå og solte seg, på en solseng, (og det var vel også sånn, at min mor også hadde plass til, en solseng der, sånn som jeg husker det)), ut mot fjorden, i Toppen 4.

    (Mener jeg å huske).

    Og det burde kanskje også ha stått, at dette var snakk om, et slags rekkehus.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Marit var også telefondame, for onkel Runar, kan det virke som, (fra Aftenposten 27. juni 1977):

    PS 7.

    Jeg kan også ta med om, at min fars geskjeft Charlotte Cosmetic.

    Nok er oppkalt, etter min lillesøster Pia Charlotte.

    (Hu kaller seg nesten aldri Charlotte selv.

    Sånn som jeg husker det).

    Og min far uttalte det, som om det het: Charlotte Kosmetikk, (husker jeg).

    Det er derfor jeg ikke har funnet noe om denne virksomheten før, (på ‘Bokhylla’).

    Charlotte Cosmetics, (eller Charlotte Kosmetikk), hadde kanskje vært bedre språk.

    Men så har min far, kun noe slags ungdomsskole, (som de kalte realskole og framhaldskole).

    Men han har jo etterhvert, drevet med mange virksomheter.

    Og han har lest mange ‘jappe-bøker’, av folk som Ellos-gründeren, osv.

    (For å si det sånn).

    Så han har muligens fått mer taket på det etterhvert.

    (Noe sånt).

    Min far sa også ‘hayak’, (husker jeg), om Toyota HiAce.

    (Til min onkel Runar, på 80/90-tallet.

    Uten at jeg veit, om min far tulla).

    Og han sa også, (på 80-tallet), at det stod: ‘Long vihaykel’, på trailerne, i USA.

    (Han uttalte: ‘Vehicle’ feil.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Annonsen øverst i bloggposten, er fra før min mor rømte, fra min far, (med Pia og meg).

    Jeg har sett et brev, (som min far viste meg, på 80-tallet).

    Og det var fra min mormor Ingeborg, til min mor.

    På omtrent denne tida, (årsskiftet 1972/1973, (eller noe i den duren)).

    Og det fremgikk av Ingeborg sitt brev.

    At min mor mistenkte, at min far, hadde kvinnfolk på si, inne i Oslo.

    Og det er mulig, at min mor, tenkte på min fars kusine Marit.

    (Jeg lurer på om min far og Marit forsvant, bak et forheng en gang, (muligens en sovealkove, eller hva det heter).

    Rundt 1980.

    Når min far besøkte Marit, på Rosenhoff.

    For å si det sånn).

    Og min far hadde vel også hu Margrete, (som muligens het Margrete Surlien har jeg seinere funnet ut, og isåfall var søster av minister Rakel Surlien), på Bislett.

    Så at min far stod i med andre kvinnfolk.

    Det kan muligens ha vært riktig.

    (For å si det sånn).

    Og det var grunnen til at min mor rømte.

    For Ingeborg mente, at hvis min far, var utro.

    Så burde min mor skille seg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Min far og onkel Runar, skulle til Stavanger, i onkel Runar sin oransje Mercedes, eller noe i den duren, (fra Aftenposten 12. mars 1975):

    PS 10.

    Denne båten har jeg blogget om.

    Det var vel den sommeren, som min far og onkel Runar, kidnappa min lillesøster Pia og meg, fra vår mor, (i Mellomhagen, på Gloppe/Halsen).

    Og så dro vår far med Pia og meg, på båtferie.

    Vi kjørte til Holmestrand.

    (Hvor det var båtfestival, vel.

    Eller om det kanskje var St. Hans.

    For det var veldig mange båter på fjorden.

    Husker jeg).

    Og min far sa, (på en marina vel), at vår båt, var den raskeste båten på fjorden, (det var tjukt av båter på fjorden, av en eller annen grunn).

    Og ei ung tenåringsjente, (det kan muligens ha vært Tove Tjernet fra Sande, (eller tanta hennes), tenker jeg nå), avbrøt da min far og marina-mannen.

    Og sa, at det var ‘de’, som hadde den raskeste båten.

    (Noe sånt).

    Disse ungdommene kjørte vel like fort som oss cirka, (men litt nærmere land).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og så dro min far på fylla.

    Mens Pia og jeg, ikke fikk sove, i båten.

    Og en mann, (det kan kanskje ha vært en purk/lensmann), gikk og henta min far.

    (Etter å ha ‘forhørt’ Pia og meg).

    Og min far kom og sutra, for mannen hadde kalt min far, for en tosk eller idiot.

    (Da mannen til slutt fant min far, på en pub/kro/restaurant).

    Og min far spurte da Pia og meg, (i fylla): ‘Synes dere at pappa er dum?’.

    (Noe sånt).

    Så min far truet oss nesten, da.

    (Må man vel kanskje si).

    Og han skjerpa seg ikke.

    (For å si det sånn).

    Han gikk bare tilbake, til puben, osv.

    (Istedet for å passe på Pia og meg).

    Og dagen etter, (eller om det var to dager etter), så møtte vi Eastwood-familien, (Ernest Eastwood og hans to unger Frank og Anne), ikke langt fra Tjøme.

    Og vi hang sammen med de, i en eller to dager, vel.

    (Dette var muligens sommeren 1976.

    Siden at annonsen er fra høsten 1976.

    Noe sånt).

    Og tilbake på Sand, (etter å ha vært noen dager på sjøen).

    Så ville min far gå bort til Oddbjørn Larsen sin kolonial, (som lå kanskje 500 meter unna min farmors hus, (hvor vel min far bodde, på den tida)).

    Og vi møtte en lensmann/purk, på veien.

    (Vi gikk langs riksveien).

    Og jeg ble redd for, at min far, ville havne i fengsel, (siden at han hadde kidnappa Pia og meg).

    Og jeg ville derfor tilbake igjen, til min mor, (som jeg også var litt bekymret for, for å si det sånn).

    Og da sa min farfar Øivind, (seinere den dagen): ‘Se på guttungen da’, (om meg).

    (Så jeg var tydeligvis preget, av situasjonen.

    For å si det sånn).

    Og så ble det bestemt, at jeg skulle dra, tilbake til min mor, (i Larvik), dagen etter.

    (Noe sånt).

    Og jeg trodde jo da selvfølgelig, at de også gjaldt min lillesøster Pia.

    Men morgenen etter, så var det bare meg, som skulle dra.

    (Viste det seg).

    Så jeg fikk litt sjokk.

    Og det fikk min mor også, (sånn som jeg husker det), når hu så, at det kun var meg, som min far returnerte.

    Og min søster ble så returnert, noen uker seinere.

    Og da ligna hu ikke helt på seg selv, (sånn som jeg husker det).

    (Min mor sa at hu skulle ta seg av det, når Pia kom tilbake.

    Så jeg så da bare Pia, på litt avstand.

    Husker jeg).

    Men det kan ha vært, på grunn av, at Pia har krøller.

    Og at min mor, pleide å bruke hårspenner, på Pia, sånn at håret hennes, ble rettet ut.

    Men det gjorde ikke min far, (tror jeg).

    Så et slags ‘kruse-hue’ kom tilbake da, istedet for hu som ble kidnappa.

    (For å si det sånn).

    Så det var muligens derfor, at jeg ikke helt kjente igjen, min lillesøster, med en gang.

    (Når hu returnerte, fra min far).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette, (fra Aftenposten 9. september 1976):

    PS 12.

    Det kan jo også ha vært sånn.

    At min far, (og hans telefondame-kusine Marit Olsen), ikke fikk solgt den cabin-cruiseren, høsten 1976.

    Og at det derfor, muligens var sommeren 1977, som min far, dro med Pia og meg, på den nevnte båt-ferien, (nedover mot Tjøme).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Den cabin-cruiseren, til min far.

    Det var forresten, en båt, som min far, hadde bygget, på/ved snekkerverkstedet, (Strømm Trevareindustri), til min farfar.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Pia ble forresten kalt ‘Pipa’, (i Larvik sentrum), etter at vi flytta fra Mellomhagen/Gloppe, (våren 1978).

    Og Dag Furuheim, (var det vel), klagde over, at ‘vi’, (altså min farmor og farfar og deres etterkommere), fyrte så mye, om sommeren, borte på Sand.

    (Noe sånt).

    Der hadde dem, en kombinert ved/olje-sentralfyrings-ovn, i kjelleren.

    (Som i PS 2, i den forrige bloggposten).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her står det ikke noe om vin, (fra Sandefjords Blad 16. oktober 1972):

    https://www.nb.no/items/b4d747bfb037a066e775e7418f880a6b?page=11&searchText=”84%2038%2038″

    PS 16.

    Året etter, så er det også vin, som skal selges, (fra Tønsbergs Blad 20. mars 1973):

    https://www.nb.no/items/1e5a75a3b3146102c72ccf079dc33d95?page=0&searchText=”84%2038%2038″

    PS 17.

    Min fars kusine Marit, må antagelig ha hatt en deltidsjobb, ved siden av å være telefondame, for min far og hans brødre, (fra Aftenposten 21. november 1972):

    PS 18.

    Her nevnes også de shampo-varene, som jeg fikk klistremerkene til, høsten 1979, (fra Aftenposten 13. desember 1972):

    PS 19.

    Den gamle høvelen, (til Strømm Trevareindustri), ble avertert for salg, etter at den dyre super-høvel-maskinen fra Sverige, (som jeg blogget om i en av de forrige bloggpostene), dukket opp:

    PS 20.

    Det er mulig, at min far og de, ikke fikk solgt, disse walkie talkiene, for da jeg flytta fra min mor til min far, høsten 1979, så hadde både min far og onkel Håkon, hver sin ‘hjemme-walkie talkie’, (noe de pleide å kjøpe i Svinesund), husker jeg, (fra Aftenposten 8. oktober 1975):

    PS 21.

    Da min far drev med såpekoking, så gikk det visst en del, i fem liters såpekanner, (fra Aftenposten 23. april 1975):

    PS 22.

    Som jeg har skrevet om, i memoarer/på blogg.

    Så var det sånn, at etter at min mor flytta til Stenseth Terrasse.

    (Noe som vel var høsten 1979.

    Noen måneder etter at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger.

    Noe sånt).

    Og etter en mislykket jul der, (jeg ville heller være på Sand/Berger), så var det vel sånn, at jeg en dag.

    (Dette kan kanskje ha vært våren/sommeren 1980).

    Spurte min far, om vi ikke skulle besøke min yngre søster Pia, (på Stenseth Terrasse), snart.

    (Jeg likte å bo hos min far på Sand/Berger, (det var drømmen min, på hele midten/slutten av 70-tallet).

    Men kronen på verket, (eller toppen av kransekaka), var liksom, å også besøke min søster Pia Charlotte litt, (i Krokstadelva), da.

    (For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at onkel Runar var der, (på Roksvollshøgda), da jeg kom med denne forespørselen.

    Og det var vel sånn at det ble begravelses-stemning, (må jeg si).

    Og så dro min far, onkel Runar, min yngre fetter Ove og min enda yngre fetter Tommy og meg, til Hokksund, (kan det vel kanskje ha vært).

    Og vi stoppa, (etter å ha kjørt hardt, (muligens i Runar sin Gelendewagen), på en svingete vei), utafor en landhandel.

    (Dette kan også ha vært i Kongsberg, (eller videre opp i Numedalen, hvor min farmor var fra), for eksempel.

    For veien dit, (fra Svelvik/Sand/Drammen), går vel også forbi Krokstadelva.

    For å si det sånn).

    Og da viste min far meg, at det var noen plastkanner med såpe der, (til å vaske gulv med vel), som han hadde kokt, (av merket Charlotte Kosmetikk, (eller om han skrev det på engelsk liksom, (‘Charlotte Cosmetic’), også på varene)).

    (Disse plastkannene var hvite, (med et litt kjedelig klistremerke på).

    Sånn som jeg husker det).

    Og så gikk min far ut i bilen.

    Og jeg ble stående der, (i butikken), og glane litt på kannene aleine.

    (For det ville min far at jeg skulle gjøre.

    Virka det som).

    Og så kjørte vi vel tilbake igjen, (uten å kjøpe noe muligens).

    (Jeg husker en middelaldrende butikkmann bak disken.

    Noe sånt.

    Men han butikkmannen sa ikke noe, (da jeg så over hyllene, (noe min far ville at jeg skulle gjøre)).

    Sånn som jeg husker det).

    Og vi stoppa så, hos min mor, i Merkurveien, på Stenseth Terrasse.

    (På tilbakeveien).

    Og jeg var bilsjuk, (for Runar kjørte hardt, på noen svingete veier), og spøy, i badekaret, (var det vel), hos min mor.

    Det tålte min mor såvidt, vel.

    Jeg burde kanskje ha spydd i doen.

    Men jeg var så bilsjuk.

    Og min mor var vel ikke så nøye på sånt.

    (Hu kunne tørke seg bak, med et håndkle, (mens vi bodde i Jegersborggate, hvor jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979).

    Hvis vi gikk tom for dopapir, for eksempel.

    Og da vi bodde i Brunlanes, (fra sommeren 1975), så gikk vi på do, i skogen, utafor hytta, (som vår stefar Arne Thomassen hadde bygget), og tørket oss bak, med noe løv osv., husker jeg.

    For det var ikke do i hytta.

    Men vi fikk noen uker seinere, et forbrenningstoalett, (heter det kanskje).

    Og det var lite vanntrykk der, (vi bodde der i et snaut år).

    Og ikke noe bad/dusj vel, (min lillesøster Pia og jeg, bada noen ganger, (på søndagene), hos min mors foreldre, i Nevlunghavn, cirka et kvarters kjøretur unna).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Min farfar Øivind, fortalte forresten, på cirka den samme tida.

    (Dette var vel noe han leste, enten i DT/BB eller i Aftenposten.

    Eller om det var i et av min farmors ukeblader.

    Eller i Det Beste, (som min farmor vel lånte, av en venninne).

    Noe sånt).

    At noen jøder, hadde gått inn, i en matbutikk, (på 70/80-tallet).

    Og så hadde dem solgt såpe fra nazistene sine konsentrasjonsleire der.

    (Såpe som var laget, av likene, til jødiske gasskammer-ofre, da.

    For å si det sånn).

    Og disse som fant denne såpa, hadde slektninger, som hadde dødd, i de samme konsentrasjonsleirene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Det kan virke som, at min far og de, (på Strømm Trevareindustri), også lagde hytte og peisestue-møbler, (men det var kanskje før de fikk den nye høvelen):

    PS 25.

    Jeg husker da jeg flytta, fra min mor, (i Larvik), til min far, (på Berger), høsten 1979.

    Da hadde min far, en svær sofa, (en slags vinkel-sofa, som var kanskje en sju-seter, eller noe).

    Denne sofaen hadde grønne puter, som Petter Grønli, Christian Grønli og jeg, ikke klarte å ødelegge/løsne, uansett hvor vilt vi lekte, i denne leiligheten.

    Bunnen var i sponplater, med mørk ‘mahogni-teip/film’ på.

    (Noe sånt).

    Og våre dagers Ikea-sofaer, osv.

    De blir jo som tortur-instrumenter, i forhold.

    (For å si det sånn).

    Den sofaen, (som min far lagde selv), hadde ingen armlener, på endene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så man kunne strekke seg ut skikkelig, (og slappe av), i den, da.

    Og man kunne også legge seg til å sove, på den sofaen.

    (For å si det sånn).

    Og de skinn-sofaene, som Neptun Trading/Neptun Vannsenger, (på Billingstadsletta), solgte, (som min far bare tok med seg et par av, (antagelig demonstrasjonsmodeller), for å få erstattet sin aksjekapital, (eller om det var snakk om å få dekket en vannseng-faktura), like før de gikk konkurs, og han kjøpte opp konkursboet vel).

    De var også mye mer komfortable, enn våre dager sofaer, (fra Ikea osv.), vil jeg si.

    De skinn-sofaene, (som ble plassert, nede hos min fars samboer Haldis Humblen), hadde avrundede hjørner, (og ingen spise/harde kanter).

    Så man kunne slappe av skikkelig i de, (mens man så på TV osv.), da.

    (For å si det sånn).

    Og det samme med en blå sofa-gruppe, som min far kjøpte, da jeg bodde, i Leirfaret, (til ‘min’ leilighet).

    (Min far hadde truffet en dansk fabrikkeier på en møbel-messe, på Info-Rama, på første halvdel av 80-tallet.

    Og min far kjøpte en tre-seter, og tre en-setere, (i samme stil).

    (Noe sånt).

    Og så tok han med en stol, til Danmark, (dette kan muligens ha vært i romjula 1982, hvis jeg skulle tippe).

    (Pia og jeg ble dratt med.

    Dette var en møbelfabrikk, beliggende cirka midt på Jylland.

    Noe sånt).

    For danskene skulle kopiere denne sofaen, (som noen nordmenn eller svensker, antagelig hadde laget da)).

    Og den sofaen, var også veldig komfortabel, (uten noen harde/spisse kanter), husker jeg.

    Selv om den grønne sofaen, (fra Hellinga), var den mest komfortable.

    (For den kunne man strekke seg ut ordentlig på).

    Men den sofaen, kjøpte onkel Runar, for noen få hundrelapper, (til å ha i ungene sin kjellerstue, i Son), da min far skaffet den lyseblå sofaen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her kan man se, at min far og Haldis Humblen, hadde to vannseng-butikker samtidig, etter at de kjøpte opp Neptun Trading sitt konkursbo, (fra Aftenposten 25. februar 1987):

    PS 27.

    Skumplast-Senteret, (som har annonsen under Norske Vannsenger sin annonse).

    De var forresten, en kunde, av Strømm Trevareindustri/Strømm Trevare, (husker jeg).

    De kjøpte ‘våre’ køyesenger, (på 70/80-tallet).

    Og jeg var med dit, kanskje 10-20 ganger, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet, for å levere køyesenger.

    Og det var så trangt, i den butikken, at jeg ofte lekte utafor, (jeg balanserte på et lavt gjerde, etter en litt lang biltur), eller satt i bilen.

    (Jeg fant aldri noe kiosk, å gå til, i nærheten av den skumplast/senge-butikken.

    Ellers hadde jeg kanskje gått og kjøpt noe cola, eller lignende.

    (For å si det sånn).

    Men jeg var ikke så kjent der, (ved Carl Berner).

    Og det hendte at jeg kikket innom skumplast/senge-butikken, hvis jeg syntes, at min far, brukte lang tid.

    Sønnen til Skumplast-Senteret-eieren, hadde forresten, en fæl brannskade, i ansiktet, husker jeg.

    Og jeg hørte at min far spurte eieren, hva som hadde skjedd.

    Og sønnen hadde vært inne, i en sju-duker, som hadde begynt å brenne, under førstegangstjenesten, (svarte butikk-eieren).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se bilen til min fars samboer Haldis, (som hu visst en gang, hadde kjørt ihjel noen med). Fra DT/BB 16. august 1985

    https://www.nb.no/items/3670f29c99286b89719add9fd7eb7a16?page=25&searchText=”77%2056%2072″

    PS.

    Nå skjønner jeg hvorfor Haldis sin sønn Jan Snoghøj og hans ‘forfatterinne-nabo’, gikk sammen, forbi grillfesten til onkel Håkon, mange ganger, (sånn at onkel Håkon begynte å skrike ‘kjærestepar’ etter dem), sommeren 1979, det var visst sånn, at Jan, hadde mista lommeboka si, (fra DT/BB 17. juli 1979):

    https://www.nb.no/items/903eb7cf47755d8aa99b903ccae82ac8?page=5&searchText=”77%2056%2072″

    PS 2.

    Det kan ha vært Haldis sin datter Christell, som rappa lommeboka til Jan, (tenker jeg).

    For jeg husker, at Christell et par år seinere, viste meg, at Jan, hadde bortimot hundre kondomer, i en skuff, under senga si.

    (For å si det sånn).

    Så Christell mente kanskje, at dette var noe slags styggdom.

    (Noe sånt).

    Og hu tok da kanskje lommebok til Jan.

    (Sommeren 1979).

    Siden at han på den tida, hadde kondomene sine, i lommeboka.

    Og Christell ville ikke, at Jan, skulle dyppe’n, (som de sier), hos hu ‘forfatter-dama’, (Anita Berglund).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Jan, (som jeg ikke visste om, at hadde så små føtter), måtte selge slalomutstyret sitt, (kan det virke som), muligens fordi at han trengte penger, til lappen/bil, (fra DT/BB 29. mars 1980):

    https://www.nb.no/items/78b79515a9f3cac4ff6362e7f93a1029?page=7&searchText=”77%2056%2072″

    PS 4.

    Dette kan muligens være noe arvegods, som min mormor arvet, etter Adeler, (hennes tante baronesse Magna Adeler f. Nyholm som var gift med baron Holger Adeler), og som min far, har fått tak i, på en eller annen måte, (fra DT/BB 4. mars 1980):

    https://www.nb.no/items/16e2cf695cab5afe2d046f5522e73e0e?page=11&searchText=”77%2056%2072″

    PS 5.

    Dette kan muligens være min fars stesønner Jan og Viggo Snoghøj, like før Viggo flytta til Køge, (fra DT/BB 4. juni 1981):

    https://www.nb.no/items/2db96d022971c8c7651a4608347b8d44?page=33&searchText=”77%2056%2072″

    PS 6.

    Nå har jeg forresten søkt litt, på nettet, om Datsun-biler.

    Og ‘CC-bilen’ til Haldis, (som jeg pleide å sitte på med, til CC Drammen, på enkelte lørdager, på begynnelsen av 80-tallet).

    Det var en Datsun Cherry, (og ikke en Datsun 180 B, som i annonsen øverst i bloggposten), vil jeg nesten si.

    (Etter å ha søkt litt på nettet nå).

    Og denne ‘CC-bilen’ til Haldis, (som muligens bare hadde to dører).

    (Og som var på størrelse med en Mini-Morris, kanskje.

    Eller en Folkevognboble).

    Den var mørkeblå, (på grensen til lilla).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg var mest nede hos Haldis og de, (hvor min far og etterhvert også min lillesøster bodde), på begynnelsen av 80-tallet.

    Jeg var daglig borte på Sand, (hvor min fars foreldre bodde, og vi hadde trevarefabrikk).

    Men nede hos Haldis var jeg tilslutt, bare en gang hvert skuddår, liksom.

    For min farmor Ågot og jeg, hata Haldis, siden at hu hadde stjålet/adoptert min far, da.

    (Ågot mente at min fars eks Margrete (Surlien?) ville vært en bedre kone/samboer/partner/livsledsagerske, for min far.

    Husker jeg at hu sa en gang.

    Og hu sa/klagde ofte: ‘Å hu Haldis’.

    Når jeg sturer over, (inne på kjøkkenet), at Haldis og de, hadde stjålet, min far.

    For å si det sånn).

    Så det kan godt være, at Haldis hadde en ny Datsun, (som hu kjøpte brukt), i 1985.

    (Jeg var på språkreise til Brighton, den sommeren.

    Og det var kanskje mer spennende enn Bergeråsen-ting.

    For å si det sånn).

    Jeg ser på det andre telefonnummeret, (81 09 55), at det er Haldis sin annonse.

    For det telefonnummeret er til vannsengbutikken i Drammen.

    (Den første, som lå litt etter Rundtom, hvis man kjører, fra Svelvik til Drammen sentrum/Bybrua).

    Og man kan se, at de stengte, klokka 17.

    For så å handle mat, og kjøre, til Bergeråsen.

    Hvor de igjen var klart til å svare telefonen, klokka 19.

    Min far var en gammel raggar, og har alltid hatt, diverse biler.

    Så det er mulig at det var min far, som skulle selge denne bilen.

    Som kanskje min fars stesønner Jan og/eller Viggo brukte, (for eksempel).

    Hm.

    Og slalom-utstyret, (fra PS 3), kan godt ha vært Viggo sitt forresten.

    (For drev også med alpint, (mener jeg å ha lest, på ‘Bokhylla’).

    Han drev med all mulig slags idrett.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Den Datsun-bilen, (fra annonsen øverst i bloggposten).

    Den kan forresten ha vært Jan sin eks Nina, (fra Åmot), sin bil.

    (Jeg lurer på om hu heter Nina Djærff f. Gundersen, (etter å ha sett på Jan sin Facebook-side, blant annet).

    Eventuelt Nina Mikkelsen, (som var mor til Jan sin datter Tiril).

    Hu Nina jeg tenker på, var ihvertfall fra Åmot, (og sammen med Jan), på første halvdel av 80-tallet.

    For å si det sånn).

    Hu kjørte en gang, (våren/sommeren 1983), Pia, Christell og meg, inn til Drammen, for å se filmen Tootsie, på Snorre Kino.

    (Noe jeg ikke var så klar for, (siden at å se en film om en transe, (sammen med tre jenter/damer), virka litt ‘ladet’, syntes jeg).

    Så jeg dro heller på ACB, (American Chicken and Burger), for å spille på spilleautomater, (‘video-games’).

    For å si det sånn).

    Og Nina sin bil, var vel en slags ‘halv-trang’, (og firkanta), japsebil, (av noe slag), sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Så det kan muligens ha vært den bilen, som det var snakk om, i annonsen øverst i bloggposten.

    Hm.

    Og at min far, (og/eller Haldis), hadde tatt på seg oppdraget, å selge denne bilen, for Nina, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Haldis sin bil, (fra første halvdel av 80-tallet), ligna på denne, (vil jeg si), selv om Haldis sin bil, var i en slags mørkeblå, (og velholdt), farge:

    https://www.engine-specs.net/datsun/100a.html

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    http://100a.blogspot.com/2006/06/passed-yearly-apk-test.html

    PS 11.

    Det kan forresten muligens, ha vært Viggo, (eller Anita Berglund), som rappa lommeboka til Jan, (hvis ikke han mista den).

    (Selv om det blir spekulasjoner.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Denne butikken var alltid ryddig og ordentlig, (selv om min far en gang klagde på kvaliteten på frukta, husker jeg)

    https://www.nb.no/items/cb821c57f9061cccc4cba5faa91ce9e4?page=9&searchText=”berger”

    PS.

    Det kan forresten ha vært på Prima, (eller Micro 1000), at min far klagde, på frukta.

    En som het Kaalen, tok over butikken, etter Oddmund Larsen, et stykke ut på 80-tallet.

    (Og omprofilerte/gjorde om, til diverse konsepter der.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Denne ulykken gjorde min far litt arg, (borte på Roksvollshøgda), husker jeg, (fra min fars samtale med bestemor Ågot, (inne på kjøkkenet hennes), om dette). Min far mente, at de to lekekameratene, (den ene var muligens Halvor Tuv, hvis jeg ikke tar helt feil), skulle ha prøvd å redde gutten, (som døde noen uker seinere). Noe sånt. (Fra DT/BB 19. juni 1980)

    https://www.nb.no/items/6ed0f06d9546233e91b51cba25d762ea?page=0&searchText=”berger”

    PS.

    Dagen etter, (må det vel ha vært), så gikk jeg til skolen.

    Og da møtte jeg Halvor Tuv, (som vel da egentlig gikk en omvei), på skoleveien, (like nedenfor Berger skole).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg lurte på det, som min far hadde ‘babla’ om, (på kjøkkenet til Ågot, dagen før), om at lekekameratene burde ha klart, å redde gutten.

    Men det hadde ikke vært mulig, (å redde gutten), mener jeg at Halvor svarte.

    (Noe sånt).

    For gutten hadde falt for langt ned, (i vannet).

    (Var det vel).

    Det var mer snakk om en høy fjellhylle, (enn et svaberg), sånn som jeg forstod det, på Halvor.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette, (fra Fremover 18. august 1980):

    https://www.nb.no/items/ab2bbb7b5d5780ce4fecb7fd2946b580?page=9&searchText=”kjell%20bingen”