johncons

Stikkord: Arne Mogan Olsen

  • Mer fra 80-tallet

    Det var forresten sånn, (husker jeg).

    At da jeg var på språkreise, til Brighton, sommeren 1985.

    Så venta vi norske tenåringene, ved en fotballbane, (hvor noen finske ungdommer blant annet drev med friidrett), på å møte våre engelske vertsfamilier.

    Og ved den fotballbanen, så var det en kiosk, (husker jeg).

    Og da kjøpte jeg noe der, (husker jeg).

    Og jeg betalte med Shilling-mynter, (husker jeg).

    For min far hadde vært på ferie i England, (da onkel Håkon kjøre inn i en bil).

    Og så hadde min far hatt med seg, en del mynter, tilbake fra England-ferien.

    Og disse myntene hadde jeg med meg, til Brighton, sommeren 1985, (husker jeg).

    (I tillegg til en del reisesjekker).

    Og Shilling-mynter gikk visst ut av produksjon, (det var jo ikke som med kroner og ører, så man ble jo ør i huet, av å prøve å huske, hva disse myntene var verdt, (i Pence), når man skulle kjøpe noe).

    I 1971.

    Så da onkel Håkon kræsja i England.

    Det må ha vært før 1971, (for å si det sånn).

    (Selv om man vel også kunne risikere, å vinne sånne Shilling-mynter, i spillehaller, i England, på midten av 80-tallet, (sånn som jeg husker det).

    Men blant min fars engelske mynter, (som han oppbevarte i et sortmalt treskrin, (uten lokk), som han hadde laget selv vel).

    Så var det så mange Shilling-mynter, (og muligens halv-Shilling-mynter).

    At man nok må si, at de stammet, fra en ferie, en gang på 60-tallet, (før britene slutta med Shilling-myntenheten, i 1971).

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Min filletante Tone, (som var femten og et halvt, sommeren 1970).

    Hu var nok med, min far og de, til England.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Det kan kanskje være derfor, at min kusine Lene, (Håkon og Tone sin datter), er døv.

    Hu ble født på nyåret i 1971, vel.

    Så da var denne ferien i 1970, muligens.

    (Noe sånt).

    Kanskje noen uker før jeg ble født, (25. juli 1970).

    (Noe sånt).

    Min yngre søster Pia har sagt, at Lene ble døv, fordi at onkel Håkon satt henne foran stereoanlegget, som barn.

    Men Håkon kjørte inn i en bil, på den nevnte England-ferien, (til min far og de).

    (Han hadde visst tråkka på gassen istedet for bremsen, (ble det sagt, på Roksvollshøgda).

    Han ble kanskje surrete av å kjøre på venstre side av veien.

    Noe sånt).

    Og hvis det smalt fælt, og Tone satt foran, (X antall måneder på vei).

    Så kan kanskje den smellen ha gjort Lene, (som da var inni magen til Tone), døv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg vet ikke om min far, hadde sin egen bil, med på England-ferien.

    Eller om han satt bak i bilen til Håkon.

    (Eller om det var min fars bil, og Håkon kjørte.

    For ofte så pleide Håkon å kjøre min fars bil, (sa min far engang på Roksvollshøgda).

    Og hvis politiet kom etter de, (av en eller annen grunn), så pleide de å bytte plass, mens de kjørte, (sa min far).

    Noe sånt).

    Det er mulig at min far og de, skulle hente min mor, i Surrey, hvor hu var au-pair, på den tida.

    Hvis min mor var hjemme i jula, (i 1969).

    Så kan jeg ha blitt unnfanget da.

    Og så ble jeg født to måneder for tidlig.

    Og det kan ha vært på grunn av, at min mor ikke tålte å sitte på, da Håkon kræsja.

    Selv om jeg vel da ville ha blitt født i England.

    (For å si det sånn).

    Og det ble jeg jo ikke.

    Jeg ble jo født i Drammen.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Britene slutta med Shilling-myntenheten i 1971, (de fikk da en verdi på fem New Pence (‘p’), og de skulle byttes ut av butikkene, når noen betalte med de):

    https://en.wikipedia.org/wiki/Decimal_Day

    PS 4.

    Det står i Wikipedia-artikkelen ovenfor.

    At et pund var verdt 20 shilling.

    Så de myntene jeg hadde.

    Det var antagelig 2 shilling-mynter, (som hadde samme form som nye 10 pence-mynter).

    Og shilling-mynter, (som hadde samme form som nye 5 pence-mynter).

    (Noe sånt).

    Eller de 10 pence-myntene som var på den tida.

    De var noen slags ‘kumlokk’, (må man vel si).

    Så antagelig så hadde jeg, en del shilling-mynter, (som var verdt 5 pence hver, (eller cirka 50 øre)).

    Og så kjøpte jeg kanskje en brus, (eller noe sånt), for de myntene, da.

    (Etter å ha spurt noen kiosk-folk, om det gikk an å bruke, min fars gamle shilling-mynter.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Shilling#/media/File:BritishShilling.jpeg

    PS 6.

    Det svarte skrinet og de britiske myntene.

    De kan også ha vært min mor sine ting, forresten.

    For hu rømte jo fra min far, (våren 1973, var det vel), uten å få med seg så mye ting, (for min mor ville vel ikke vekke min far, som lå og sov, (så hu fikk vel bare med seg Pia og meg, for det meste)).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var også sånn.

    At en gang mens jeg bodde, i Jegersborggate, (i Larvik).

    (Hvor jeg bodde fra våren 1978 til høsten 1979).

    Så gikk jeg i banken.

    (Det var vel antagelig DNC, like ved Larvik torg).

    Og da ville jeg veksle, en 100 Franc-mynt, (var det vel), som jeg hadde.

    Og da trodde jeg, at den mynten, var verdt cirka 100 kroner.

    (For franske franc var vel verdt en drøy krone, på den tida.

    Noe sånt).

    Men, nei.

    Den mynten fikk jeg ikke noe for.

    For Frankrike hadde devaluert.

    Og de vekslet ikke mynter.

    (Noe sånt).

    Og den Franc-mynten, må jeg vel ha funnet, hos min far, (en gang jeg var aleine i min fars leilighet, når jeg var der, på ferie, (for eksempel sommeren 1979)).

    Så min far var muligens i Frankrike, (han og onkel Runar tok engang fly til Nice), før Frankrike devaluerte.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    https://en.wikipedia.org/wiki/French_franc

    PS 9.

    I 1960, så fylte min far seksten år.

    (Og onkel Runar fylte ni år).

    Så det var nok seinere på 60/70-tallet, at min far og onkel Runar, var i Nice/Frankrike.

    Men det kan ha vært sånn, at franskmenna, fortsatte å bruke de gamle myntene, samtidig med de nye.

    Og at de forstod, (blant annet ved å se på formen/størrelse på mynten), at hundre gamle franc, kun var verdt en ny franc.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det kan ha vært en sånn mynt, som jeg hadde:

    https://coinquest.com/cgi-bin/cq/coins.pl?coin=12196

  • Etter andre verdenskrig, så jaktet jødene på nazistene, (i Argentina osv.), for å få de fengslet, i Europa. Men denne IS-kvinnen, vil visst ikke FRP fengsle

    PS.

    Etter andre verdenskrig, så var det vel sånn, at de som var gode nordmenn, (såkalte jøssinger), passet på nazistene.

    (Faren til Richard og Lisbeth er tyskerunge.

    Sa min far på 80-tallet.

    For eksempel).

    Men vi kan kanskje ikke kalle oss gode nordmenn lenger.

    Da blir kanskje europeerne (les: Tyskerne) sure på oss.

    (Noe sånt).

    Så vi klarer kanskje ikke å passe på ‘våre’ jihadister, på den samme måten, som vi passet på, våre nazister, etter andre verdenskrig.

    (For å si det sånn).

    For det leste jeg på Wikipedia, at det er vanskelig å tømme den leiren, som IS-kvinnen var i.

    For de vestlige landene, er redde, for de radikaliserte islamistene.

    Men var vi ikke redde, for nazistene også, etter andre verdenskrig.

    Men den redselen overvant vi, og vi bygget opp landet, etter andre verdenskrig, og nazistene ble dømt i landsviker-oppgjøret, osv.

    Da nazistene, (fra Tyskland), rømte til Argentina, osv.

    Så kunne ikke jødene/sionistene få de tilbake raskt nok, for å straffe de.

    Så mener FRP at vi ikke klarer å passe på jihadister, her i landet?

    Mener de at norske fengsler er for ‘luksus-aktige’, for jihadister?

    Når Vesten har klart å passe på nazistene, (for noen tiår siden), så må vi vel også klare å passe på noen jihadister, (i våre dager).

    (Skulle man vel tro).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Hu Nina, (fra Åmot), het visst Gundersen, da hu var sammen med Jan:

    PS 4.

    Hu Nina Djærff, er visst født, rundt 1970, (som meg), men hu Nina fra Åmot, som jeg husker, var født rundt 1965, (eller noe lignende), så det er mulig at Jan har vært sammen med to Nina-er fra Åmot:

    https://www.aftenposten.no/norge/i/qL6qL/det-virker-som-om-kjoennene-er-i-en-konstant-krig

    PS 5.

    Det med ‘Tootsie’ på Snorre kino, (i Drammen), må ha vært våren 1983.

    Da Christell, Pia, Nina og jeg, var framme i Drammen.

    (Nina fra Åmot kjørte).

    Så dro jeg heller på ACB, og spilte på spilleautomater, (et eller annet skytespill vel).

    For jeg syntes, at det var, så lite karslig, å se på en film, om en transvestitt, (for meg som ikke hadde hår på tissen engang), sammen med tre jenter/damer.

    (For å si det sånn).

    Og disse damene/jentene, hadde også prata om, (i bilen), om hvor kjekk min klassekamerat Ole Christian Skjelsbek, (som vi kjørte forbi, mens han stod og venta på bussen i retning Svelvik/Drammen), var.

    Så det kino-turen var noe slags ‘kvinnfolk-greier’, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Mer om ACB, (hvor det jobba noen skumle pakistanere, (eller om det var albanere)):

    PS 8.

    De skumlingene, som drev ACB, var visst indere:

  • I dette uværet forsvant båten til min onde stemor Haldis, (en femten fots Askeladden vel). Noe jeg fikk skylda for, (av min far), for jeg hadde sist brukt båten. Men det var jo mange båter som forsvant, i dette uværet, (blant annet så lå det en havseiler, på et jorde, like ved Sande videregående, husker jeg). Så det var litt urettferdig, (må man vel si), at jeg skulle få kjeft, når det var et fælt uvær, som hadde skylda, (for å si det sånn)

    https://www.svelviksposten.no/nyheter/drammen/var/storflommen-i-1987-skader-for-flere-100-millioner-og-en-kvinne-druknet/s/5-57-1301617

    PS.

    Man må vel si, at min far, enten er nazist eller ‘mongo’.

    Siden at han kjefta på meg, for at båten til Haldis, ble borte, i dette uværet.

    (Noe som nok skjedde, med mange hundre/tusen båter.

    Eller, de fleste hadde muligens tatt inn båten sin, for sesongen.

    Og det var ikke min arbeidsoppgave, sånn som jeg husker det.

    Ulf Havmo og jeg, måtte en gang, (dette kan kanskje ha vært våren 1986), pusse båten, (og muligens ha på noe grunnstoff), på vårparten.

    Men å ta inn båten om høsten.

    Det ble jeg/vi aldri satt til.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Den siste gang jeg var ute med den båten.

    Det kan ha vært, da uværet ovenfor begynte.

    For det blåste plutselig opp.

    Og det var veldig store bølger.

    Og Kai Andersen, (som eide båtplassen), og en gubbe, (kan det ha vært min grandonkel Idar Sandersen, som var på besøk, fra Hurumsida?).

    De stod på brygga, når jeg skulle inn med båten.

    (Disse dreiv ikke med noe spesielt.

    De visste kanskje, at jeg var ute med båten.

    Og så var de kanskje nysgjerrige på, om jeg ville klare å få båten i land.

    Hva vet jeg).

    Og det var så mye bølger, at jeg måtte svømme, (selv om båten hadde en 7.5 hesters Mercury motor, som min far vel hadde hatt liggende på trevarefabrikken), de siste meterne, inn til brygga, (med tauet).

    (Dette var bare snakk om de aller siste meterne, (inne på grunna).

    Etter at jeg hadde festa et annet tau, (som hang på en påle), bak på båten, som vanlig.

    For å si det sånn).

    Og da ble jeg litt kald.

    Så det kan ha vært derfor, at båten forsvant.

    For da fortøyde jeg nok ikke båten, like hardt, som vanlig.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Denne Askeladden-båten, (som forsvant høsten 1987).

    (Den forsvant muligens til Danmark eller til Oslo.

    For i Oslofjorden så går strømmen, (eller ihvertfall vinden), noen ganger innover i fjorden, har min onkel Håkon en gang vist meg, på midten av 80-tallet.

    For da min far og onkel Håkon jobba med å bygge hus for onkel Runar i Son.

    Så pleide de om sommeren heller å kjøre båt enn bil, (etter at Håkon hadde kjørt ut på Mosseveien, en del måneder tidligere).

    Og de fikk meg til å lage noen små seilbåter av isopor, osv.

    (Mens jeg hang på byggeplassen, (i Isdamveien), i Son.

    Mens min far og onkel Håkon dreiv med byggearbeider, da.

    Jeg pleide også å gå ned til Son sentrum en del, og handle godteri, osv.

    For å si det sånn.

    Min far tvang meg til å bo aleine fra jeg var ni år.

    Men til byggeplassen i Son måtte jeg være med, (selv om jeg ikke fikk noen arbeidsoppgaver der).

    Forstå det den som kan)).

    Den Askeladden-båten hadde visst liggi, i Rødtangen, (på den andre sida av fjorden), i en del år.

    Haldis sine to sønner Viggo og Jan Snoghøj, (født i 1961 og i 1962).

    De hadde seilt til Rødtangen.

    (En gang på 70-tallet, vel).

    Men de klarte ikke å seile tilbake.

    (På grunn av strømmen, muligens).

    Men min far hadde tilfeldigvis en påhengsmotor liggende.

    (Min far bygde en del båter, på 60/70-tallet, osv.).

    Og han kjørte vel da muligens til Rødtangen, (eller om Haldis kjørte).

    Og så festa han motoren på båten.

    (Eller om han fikk noen til å taue båten tilbake til Berger).

    Og så leide han en båtplass, av sin kusine Reidun Andersen f. Zachariassen sin ektemann Kai.

    (Hvis ikke det var Haldis som leide denne båtplassen.

    Selv om hu hadde båten liggende i Rødtangen.

    Hm.

    For min far pleide å ha sine båter, i Krok-bukta.

    (Det hørte vel med en båtplass, med mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollshøgda.

    Selv om det bare var en bøye, liksom.

    Og ikke en brygge.

    For å si det sånn.

    Og man måtte gå kanskje 100 meter utover, på en veldig langgrunn strand, for å komme fram til båten.

    Og da kunne man få sandflyndrer under føttene.

    Noe min lillesøster Pia klagde på, (som lita jente, på midten av 70-tallet), husker jeg.

    Så min far kjøpte seg etterhvert en oppblåsbar gummibåt, (som det gikk hull på).

    Før han støpte en jolle, på verkstedet, i en slags ‘skjelett-gul’ farge.

    Og den ‘skjelett-glassfiber-jolla’, pleide vel å ligge, i Baskomti-havna, (som det står på Gule Sider sitt kart, at den delen av Krok heter nå).

    Noe sånt.

    Selv om den jolla, seinere fløyt avgårde, til Mølen, (på midten av 80-tallet).

    Og da fikk min far, noen ungdommer, (muligens Erik Furuheim), til å taue jolla, tilbake igjen til Berger/Sand.

    Selv om jeg ikke husker, om de faktisk gjorde det.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det står i Oslo Adressebok 1991/92, at min onde stemor Haldis, og hennes datter Christell, bodde i Uelands gate. Men det skjemaet er det nok min far som har levert, for Christell sitt navn er feilstavet. Det som var, var at i Ila-komplekset, så var det strenge regler, for å leie ut, (ifølge min far, høsten 1989), og derfor måtte nok Haldis og Christell, ha denne adressen, hos folkeregisteret. Men egentlig var det nok noen andre damer som bodde der, (for å si det sånn)

    PS.

    Christell bodde faktisk, i Oslo, skoleåret 1991/92.

    Men da bodde hu på Fredensborg.

    I et bofellesskap sammen med sin venninne Hege Lund, (som gifta seg med Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj sommeren 2000).

    (Dette var en leilighet, i andre eller tredje etasje.

    I strøket Deichmans gate/Iduns gate.

    Christell bodde der, mens hu tok opp fag, (fra allmenn), på Bjørknes.

    Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå hadde forresten ikke jeg, noe oversikt, over hvor Christell bodde, på den tida.

    (Hu var i vannsengbutikken i Drammen, og i huset deres på Bergeråsen, det første året jeg bodde i Oslo.

    Hu ville at jeg skulle skrive en jobbsøknad for henne, for en McDonalds-jobb, husker jeg.

    Det må vel ha vært høsten 1989, eller noe sånt.

    Og noen uker/måneder seinere, så sa min søster Pia, (på mitt gromgutt-sted Roksvollshøgda), at Christell ville at jeg skulle besøke henne, (og ‘stretchbukse-gjengen’), i Havnehagen.

    Og i jula så var Christell på Highland Hotel på Geilo, (hvor jeg også ble dratt med), husker jeg.

    Men jula 1990, så var vel Pia og jeg, hos Mette Holter, (og min yngre halvbror Axel sin far Arne Thomassen), i Høybråtenveien, (i Oslo).

    Og jula 1991, så var vel Pia og jeg, hos bestemor Ågot, på Sand.

    Først jula 1992, så var Pia og jeg, i Havnehagen, (sammen med Haldis, min far og Christell).

    Så det kan godt være, at Christell bodde X antall måneder/år, i Uelands gate, (på begynnelsen av 90-tallet).

    Uten at jeg, (som bodde i Uelands gate, et par uker, i august 1989, (noe jeg har skrevet om i Min Bok 2)), har visst om det.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Eller, Christell, (og Pia), var vel Russ 91.

    (De gikk i samme klasse, på ungdomsskolen, (og de siste par årene på barneskolen).

    Og de var derfor begge oransjeruss 88.

    Og de begynte begge, på allmenn-fag, høsten 1988, (Pia i Sande og Christell i Holmestrand, (for Christell hadde muligens litt dårligere karakterer enn Pia, og kravet, (eller hva det kalles), var muligens litt lavere, i Holmestrand).

    Noe sånt.

    Både Sande og Holmestrand lå på den tida, (i 1988), i Vestfold.

    Og skoleveien til Holmestrand, var cirka dobbelt så lang, (fra Berger), som den til Sande.

    Så man var liksom litt dum, hvis man måtte gå på skole, i Holmestrand.

    Det er mulig at Christell slapp å bytte buss i Sande.

    Men hu måtte muligens stå opp, litt tidligere, enn Pia, da.

    Og hu måtte vel bruke vanlige rutebusser, (istedet for skolebuss), til Holmestrand.

    Og hvor den videregående-skolen i Holmestrand ligger.

    Det er jeg ikke helt sikker på.

    Men jeg mener vagt å huske, at den ligger et stykke unna sentrum, (som døveskolen, hvor min kusine Lene gikk/bodde).

    Så Christell måtte muligens bytte buss, i Holmestrand.

    Noe sånt.

    Og når hu skulle hjem, så pleide hu, å dra til Drammen, (istedet for å dra til Berger).

    Sånn som jeg skjønte det.

    Og så bodde hu heller en del, hos sin eldre halvbror Jan, på Gulskogen, (hvor jeg møtte henne noen ganger, for min far ønsket at jeg skulle ligger over der, (av en eller annen grunn), på fredager, før jeg skulle jobbe lørdagsvakter, på CC Storkjøp, skoleåret 1988/89, (jeg gikk på skole i Drammen, for jeg hadde så gode karakterer, (fra økonomilinja), at jeg hadde fått en av ti skoleplasser, som Vestfold kjøpte, i Buskerud, for utdanning, (som datalinja), som de ikke hadde på Sande videregående).

    For å si det sånn).

    Men Christell begynte å ta opp fag, (på Bjørknes), høsten 92.

    (Sånn som jeg har forstått det, på min søster Pia).

    Så man kan kanskje lure på, hva Christell dreiv med, skoleåret 1991/92.

    Det har ikke jeg oversikt over.

    (Må jeg innrømme).

    For når jeg skulle slappe av, fra storbyens mas og kjas.

    Så dro jeg til mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollshøgda, (på Sand).

    Og der bodde min farmor Ågot, og min lillesøster Pia.

    Men min ‘bonus-søster’ Christell bodde aldri der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om min fars stesønn, (eller om man skal si min bonusbror), Jan Snoghøj. (Fra Drammens Tidende 20. februar 2007)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Man kan kanskje si, at min fars stesønn Jan, har blitt litt sjamansk, (nesten som sjaman Durek), de siste tiårene.

    (Da jeg ble dratt med, på bryllup, i min fars samboer Haldis sin slekt, i Kristiansand, våren 1989.

    Så prøvde Jan å liksom hypnotisere, ei jente, på fortauet, (like ved Start-banen), da vi ble kjørt tilbake til hotellet, (husker jeg).

    På dagtid, den samme dagen som bryllupet var.

    Var det vel).

    Så Jan kan kanskje kalle seg sjam-Jan.

    (Eller sjaman Durex.

    Siden at han pleide å ha så mange kondomer under senga si, på begynnelsen av 80-tallet.

    Noe hans yngre halvsøster Christell viste meg.

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Mer om min mormors grandonkel Didrik Galtrup Gjedde Nyholm (som døde barnløs), som jeg fikk de håndskrevne memoarene etter (levert meg av min lillesøster Pia, på oppdrag av min mormor Ingeborg), før disse forsvant, fra mitt gromgutt-sted Roksvollshøgda (min farmors hus), på begynnelsen av 90-tallet (etter at min far hadde ‘babla’ om, at Ingeborg ville ha de tilbake)

    https://www.gravsted.dk/person.php?navn=didriknyholm

    PS.

    Hu som min mormors grandonkel er begravet sammen med, er forresten ei av søstrene hans, (de var visst femten søsken tilsammen, og en del av søstrene var visst nonner, mener jeg å lest et sted):

    https://www.gravsted.dk/person.php?navn=didriknyholm

  • En slektning av Kjetil Holshagen, har visst bodd i Leirfaret, (hvor jeg bodde fra 1981 til 1989), på Bergeråsen, (hvor jeg bodde fra 1979 til 1989, og hvor jeg også bodde, da min mor rømte fra min far, (med min lillesøster Pia og meg), i 1973)

    https://www.svelviksposten.no/vis/eiendomsoverdragelser/#lat=59.6175529&lon=10.4103253&transactionId=PS25305022

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2013/06/enda-mer-fra-facebook_26.html

    PS 2.

    Jeg bodde jo aleine, i Leirfaret 4B.

    Men Kjetil Holshagen var ofte på besøk der.

    (Han var min eneste kamerat, (muligens ved siden av Ulf Havmo), i mange år, (rundt midten av 80-tallet), må man vel si.

    Han hadde elektronikk som hobby.

    Og jeg hadde programmering som hobby.

    Så vi prøvde å lage et dataprogram, som kunne ringe nærradioene, (når det var konkurranse), automatisk.

    (Sånn at man kom fram før de andre/oftere enn de andre.

    For å si det sånn).

    For jeg hørte mye på nærradio, (mens jeg gikk de siste årene på ungdomsskolen).

    Og vi var begge ‘tech-friker’ da, (må man vel si).

    Det var min tidligere klassekamerat, (og kamerat), Tom-Ivar Myrberg, som flytta, (med sine foreldre og tre søsken), til sin bestemor på Åskollen, (i skam siden at huset ble solgt på tvangsauksjon), som sa, (som det siste han sa til meg), at jeg burde bli kamerat med Kjetil Holshagen istedet.

    (Noe sånt).

    Så Kjetil Holshagen hang en del, hos meg, i Leirfaret, (gjerne til langt ut på natta, selv om han gikk hjem, når han skulle legge seg), på 80-tallet, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • De rekkehusene er min fars livsverk nesten, (må man vel si). Og han dro meg med, for å hjelpe til, med å spikre panel, (med spikerpistol), på veggene, i stua, i et av husene, (muligens det minste), uten lønn, sommeren 1991

    https://www.svelviksposten.no/vis/eiendomsoverdragelser/?access=granted#lat=59.5560033&lon=10.3902805&transactionId=PS25288945

    PS.

    Jeg bodde jo i Oslo, (for å studere osv.), fra høsten 1989.

    Så jeg hadde ikke så mye oversikt, over min fars byggeprosjekt, i Sandsveien.

    (Som visst gikk konkurs, ifølge min søster Pia).

    Når jeg var ‘hjemme’, (på Roksvollhøgda/Sand), i helger/ferier, fra Oslo.

    Så var det mer sånn, at jeg måtte ta meg av, min farmor Ågot, min lillesøster Pia og min fetter Ove.

    (Må man vel nesten si).

    Og min far hadde jo tvunget meg, til å bo aleine, fra jeg var ni år, (våren 1980).

    (Jeg har omsorgssvikt-sak).

    Så derfor var det ikke sånn, at jeg var så opptatt, av dette byggeprosjektet.

    (Unntatt at jeg prøvde å finne tingene mine, fra Leirfaret/Bergeråsen.

    Som visstnok skulle befinne seg, (våren/sommeren 1989), i en rønne, som stod på byggetomta, før min far begynte å bygge der.

    Men disse tingene, (som var uerstattelige ‘minne/hobby/scrap-book-ting’, fra 70/80-tallet), fant jeg aldri.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Vanligvis så hadde min far, sin arbeider Erik Thorhallsson, (som var et par år eldre enn meg), til å hjelpe seg.

    Men Erik Thorhallsson var kanskje på ferie, sommeren 1991, da.

    (Siden at min far dro med meg).

    Eller så var det kanskje sånn, at min far var blakk, og ikke hadde penger til å betale lønn til Erik Thorhallsson.

    (Hvem vet).

    Men planen min, var egentlig, å ha ferie, (og forklare min yngre halvbror Axel, om Roksvollhøgda, trevarefabrikken til min farfar og Berger).

    (Jeg hadde en eller to uker ferie, fra min jobb, på OBS Triaden, i Lørenskog.

    For å si det sånn).

    Men siden at jeg måtte jobbe hele tida.

    (Noe jeg ikke hadde planlagt).

    Så var det sånn, at min yngre søster Pia, tok seg Axel.

    Og han ble da litt ‘fordervet’, (må man vel muligens si).

    For han begynte da å tigge til seg, (kommandert av Pia), en myntsamling, som jeg hadde fått av min farmor Ågot, 10-12 år tidligere, (og som lå i en ‘leke-safe’, fra Thors Bokhandel, i Svelvik, i en av ‘mine’ skuffer, i stuereolen).

    Og da ble min farmor lei seg, (husker jeg).

    (Selv om jeg tenkte, at da ville kanskje Axel bli snill og grei.

    Hvis han fikk alle de utgåtte/gamle myntene, til min farmor.

    Som hu hadde samla på, (noe som hu kanskje fikk hjelp av nærbutikk-damene med), på 60/70-tallet.

    Må det vel ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Den ‘leke-safen’, (fra Thors Bokhandel), var forresten rød.

    (Jeg fikk en rød og en svart.

    Den svarte lå kanskje blant tingene mine, som ble borte, da min far og Erik Thorhallsson, gjorde leiligheten ‘min’, (i Leirfaret 4B), klar til å bli solgt.

    Våren 1989).

    De ‘leke-safene’ var noe av de første tingene, som jeg fikk, (av min far), da jeg flytta tilbake til Berger, (høsten 1979), husker jeg.

    Og jeg fikk også seinere, (av min far), en safe, som ikke var et leketøy.

    (Og som lå, i reol-skuffene ‘mine’, på Roksvollhøgda, i alle år).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Like etter at jeg fikk den myntsamlingen, av min farmor.

    (Det må vel ha vært høsten 1979).

    Så pleide jeg å spørre, i butikken, på Sand.

    (Når jeg handla godteri.

    Jeg fikk litt penger, (akkord som min far kalte det), for å pakke skruer, til sengene, som min farfars møbelfabrikk produserte).

    Om de hadde noen penger med høl i, (eller om jeg sa mynter med høl i), når jeg skulle få tilbake vekslepenger.

    (Dette var det vel min farmor og farfar, som hadde rådet meg til, å begynne å spørre om.

    Noe sånt).

    For på den tida, så var det fortsatt, en del, av de gamle myntene, med høl i, (fra mellomkrigstiden/etterkrigstiden), i sirkulasjon.

    (Før vi vel fikk kronestykker, (og femmere), med hull i igjen.

    Rundt årtusenskiftet).

    Så det var også sånn, at jeg selv hadde bidratt en del, (med hjelp av butikken til Oddmund Larsen, på Sand), til den myntsamlingen, som min yngre halvbror Axel fikk/tagg til seg, (sommeren 1991).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.