johncons

Stikkord: Arne Thormod Thomassen

  • Gåten bestemor Ingeborg. (In Norwegian)

    Hvorfor er bestemor Ingeborg, (som er fra Danmark), så glad i å bade, i sjøen ved Nevlunghavn, om vinteren?

    Er bestemor Ingeborg egentlig en russisk spion?

    Bestemor Ingeborg sa også at de russiske kameraene, som jeg fant på loftet, i huset til hun og bestefar Johannes.

    Bestemor Ingeborg sa på telefon ifjor, at de russiske kameraene, tilhørte en fyrvokter, som bodde i huset i Nevlunghavn før dem.

    (De flyttet vel inn rundt 1975, hvis jeg husker riktig).

    Moren min flyttet, med meg og søstra mi, til Larvik, i 1973 vel.

    Og så ble hun sammen med Arne Thormod Thomassen, fra Nord-Norge, som holdt til i Larvik.

    De traff hverandre på utestedet Hansemann, i Larvik, tror jeg.

    Noe sånt.

    Og så flyttet bestemor Ingeborg og bestefar Johannes også ned til Larviksområdet, dvs. til Nevlunghavn da, i 1974 eller 1975.

    Og Arne Thomassen pussa opp huset dems, like etter at dem hadde flytta inn.

    Bare noe jeg kom på.

    Men han fyrvokteren så jeg aldri noe til.

    Men huset trengtes altså å pusses opp da.

    Jeg husker Arne Thormod dreiv og bytta ut gulvet, i første etasje, sommeren 1974, kan det vel ha vært, og la sånn glava-isolasjon osv.

    Sånne gule ruller.

    Hvis det ikke var sommeren 1975.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg synes man kan ane korrekturene av et russisk mafia-nettverk i Norge. (In Norwegian)

    Jeg synes man kan ane korrekturene av et russisk mafia-nettverk i Norge. (In Norwegian)

    Og da er det en åpenbar kandidat.

    Min gamle stefar, i Larvik, Arne Thormod Thomassen.

    Han kalte sønnen sin, min halvbror, for Axel Nicolay Thomassen.

    Han var også fra Nord-Norge, og var visst også delvis svensk, husker jeg dem prata om i Larvik.

    Og, han ga meg et par gule langrennski, da jeg flytta til faren min, som jeg mistenker kan ha vært tulla med.

    For de var så vanskelig å gå på.

    Det var noe glassfiberski.

    (Sikkert med mønsteret under, trykket feil vei).

    Så etter det, så gikk jeg nesten aldri på ski.

    Så sånn var det.

    Så han har prøvd å få meg til å bli som en danske.

    Han Arne Thormod Thomsassen.

    For noen år etter det med skia, så ga han meg også noen danske bøker om Napoleon.

    Da faren min var med, til Tagvedt, i Larvik, for å hente meg, hos mora mi.

    (Noe han sjelden gjorde. Jeg og søstra mi tok nesten alltid toget).

    Og de bøkene, om Napoleon, sa faren min at jeg skulle lese.

    (Det var derfor jeg syntes det virka artig å se Napoleons grav, da jeg var i Paris, for jeg huska jo enda noe av det som stod i de bøkene da).

    Det var da jeg bodde i Leirfaret, det med bøkene.

    Så det var etter 1981 da.

    Så sånn var det.

    Jeg kommer nok på mer og.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og da er nok søstra mi i den her russiske mafian og da.

    Sånn blir det nok.

    Vi får se.

    PS 2.

    I telefonkatalogen, så står det at broren min heter Axel Nicolay J Thomassen:

    Da heter han nok antagelig Axel Nicolay Johannes Thomassen da.

    Johannes etter morfaren vår, Johannes Ribsskog.

    Noe sånt.

    Men da jeg og Axel og søstra mi, og mora vår og Arne Thormod.

    Da vi bodde i Jegersborggate i Larvik, da sa dem at han het Axel Nicolay da.

    Eller Axel da.

    Jeg kan ikke huske at dem sa Axel Nicolay Johannes akkurat.

    Men men.

    Dem spurte meg, hva jeg ville at Axel skulle hete, før han ble døpt, hos mora mi sin danske familie.

    (Jeg var ikke med, da Axel ble døpt, for da hadde jeg flytta til faren min).

    Mer da.

    Jo, jeg sa at han burde hete Atle, etter Atle Farmen i klassen, for han var så god i fotball, så da tenkte jeg at Axel ville bli god i fotball og da.

    Men det ble ikke Atle da, det ble Axel Nicolay.

    Eller Axel Nicolay Johannes.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Og onkelen min, Runar, er nok kanskje også i noe russisk mafia, tenker jeg nå.

    Det samme med hun Solveig, venninna til Haldis, dama til faren min, som bor på Holmen i Oslo.

    Som Christell sa at hadde tannpasta på badet som hadde ligget der i flere år.

    Så sånn var det.

    Og hun Solveig var telegrafist, på Scandinavian Star.

    Og onkelen min, Runar, som var raddis, i hippie-tida.

    Han bodde i Son, hvor de vitsa om Scandinavian Star ulykken, husker jeg.

    Og han Runar skulle også på møte, for å se på tenna til de som hadde vært i Scandinavian Star-ulykken.

    (Han er tannlege).

    Så nå lurer jeg på om den russiske mafiaen stod bak Scandinavian Star-ulykken.

    Så får vi se om jeg kommer på noe mer her.

    Vi får se.

    PS 4.

    Da jeg bodde på gården til onkelen min og dem, i Kvelde, i 2005.

    Da prøvde broren min, Axel Thomassen, å få meg til å virke forrvirra.

    Han sa sånn, du gjentar deg selv hele tiden osv.

    Enda jeg bare sa det samme, som jeg sa på telefonen til han, til han og søstra mi, samtidig.

    Så sånn er det.

    Så Axel var nok med på det som skjedde.

    Onkelen min, Martin, overhørte jeg sa, til dama si Grethe, at jeg ikke hadde noe mulighet til å komme unna.

    Så om det var noe sånne Spetznas-aktige folk, som angrep meg, på gården, 25. juli 2005, i Kvelde?

    Da jeg var i infanteriet, på Terningmoen, da lærte vi, at Spetznas, de hadde sko, hvor mønsteret var trykket bak fram, på skoa, for å lage avtrykk i snøen, som forrvirra fienden.

    Så derfor tenkte jeg på det, at de gule skia jeg fikk av Arne Thormod, de hadde nok mønsteret trykket bak-fram, på samme måte som Spetznas-skoa, som vi lærte om i militæret.

    Så da har nok han stefaren min, Arne Thormod, og Spetznas, de har nok linker til det samme miljøet, hvis jeg skulle gjette.

    Og det er nok den russiske mafiaen da, vil jeg tippe.

    Noe sånt.

    Så sånn er det.

    PS 5.

    Det var vel da vi var på øvelse, i Trøndelag.

    Da var vårt lag, med to sersjanter, hvorav en hadde et russisk-lydende navn.

    På noe sånn spesiell tjeneste.

    Jeg tror han med det russiske navnet, var fra Sandefjord, eller noe.

    Her var det et plott, mener jeg nå.

    Troppsjefen vår, Frøshaug.

    Han sa, at vi skulle tulle med rep-soldatene, og rappe cola-en dems osv.

    Så vi var gira på å rappe ting fra rep-soldatene på øvelsen da.

    Så da jeg og han med det russiske navnet, var det vel.

    Jeg måtte være med han på patrulje.

    Og da tok vi noen til fange.

    Så skulle jeg gå gjennom tinga dems.

    Og da glemte jeg at det var øvelse.

    Så rappa jeg snusen til en rep-soldat da.

    Men da ble han skikkelig sinna.

    (For det var jo bare øvelse).

    Og man kunne ikke rappe snusen dems, foran tryne på dem osv.

    For da ble dem sure.

    Så det Frøshaug sa, det var litt dumt.

    Så det var like før han rep-soldaten angrep meg på ordentlig.

    Men det gikk såvidt ann å roe det ned, jeg la tilbake snusen da, og tulla ikke, sånn som Frøshaug sa vi skulle gjøre.

    Så jeg aner konturene av en russisk spion, Frøshaug, i militæret.

    At dette var et russisk plott, med Frøshaug, og han russiske sersjanten fra Sandefjord osv.

    Noe sånt.

  • Flashback til 1978. (In Norwegian)

    Det her tror jeg må ha vært på slutten av 1978, eller på begynnelsen av 1979.

    Da jeg bodde i Jegersborggate, i Larvik, sammen med søstra mi og mora mi og stefaren min Arne Thormod.

    Dette var nok før broren min Axel ble født.

    Så det her var nok på høsten 1978.

    Og da ringte det plutselig på døra.

    Det var bare meg og søstra mi, Pia, som var hjemme.

    Vi pleide å se på TV.

    Vi så på alt mulig, om kvelden, hvis vi var aleine hjemme.

    Den høsten var det også valg, mener jeg å huske.

    Eller det var kanskje i 1979 det.

    Og da holdt jeg med Høyre, husker jeg.

    De var bra synes jeg, for blå var favorittfaren min da.

    Så det fortalte jeg til søstra mi.

    Men jeg holdt også med ‘R’, tror jeg det var, for det stod for Regjeringen.

    Og regjeringen, ja, det trodde vi var bra.

    Så vi holdt med ‘H’ og ‘R’.

    Så sånn var det.

    Og Begin og Sadat.

    Det var statsministre fra Israel og Egypt.

    Men vi kalte dem for Begin og Salat.

    Sånne dumme ting.

    Så ringte det på døra da.

    Så var det Larvik-politiet.

    Vi bodde midt i Larvik, i Jegersborggate.

    Politistasjonen var rett ned en sidegate til Jegersborggate.

    Det var kanskje 200 meter dit, eller noe.

    Noe sånt.

    Man måtte gå forbi Frelsesarmeen, på veien.

    (Larvik er full av forskjellige rare kirker og menighetssamfunn og bedehus osv., må man si.

    Så sånn er det).

    Men men.

    Mer da.

    Vi hadde en stor hage, så eiendommen vår grensa til Frelsesarmeen.

    Og det var noen karer, som så ganske alvorlige ut, som jeg noen ganger kunne se holde på, på Frelsesarmeen der da.

    (Eller om det var huset ved siden av).

    Så jeg pleide å tulle, og si at de begravde folk under taket, eller noe der.

    Og tulla med søstra mi, og Petter og Christian og sånn, fra Berger, som var med dit, en gang på beynnelsen av 80-tallet, da jeg bodde hos faren min.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, politiet lurte på noe med en boble, som var vår, som stod utafor døra vår, i Jegersborggate da, parkert ved fortauet.

    Jeg forklarte at det var vår bil da.

    Så måtte politiet forklare at de hadde sett bilen der så ofte, eller noe.

    Jeg skjønte ikke helt hva det var, som gjorde at dem lurte på bilen.

    Men den bobla var gammel og skrøpelig, tror jeg nok, for dem hadde dårlig råd, på den tida her.

    Så det var stadig nye bobler og mini-morriser osv.

    Som var vanlige biler på 70-tallet.

    Så akkurat hva det var, som Larvik-politiet lurte på, med bobla til Arne-Thormod og mora vår, det veit jeg ikke.

    Men dem nesten unnskyldte seg da, at de hadde sett den bilen stå uten å bli flytta på, var det kanskje, en god stund da.

    Så det var kanskje noe gæernt med bilen, det er mulig.

    Så forklarte jeg det her til søstra mi da, at det var polti som lurte på bilen.

    Jeg kunne ikke helt skjønne at vi hadde gjort noe galt men.

    Men men, man kan ikke skjønne alt.

    Så forklarte jeg det, til mora mi og Arne Thormod da, at polti hadde vært der og spurt om bilen.

    Så det er mye rart.

    Man burde være forsiktig med å parkere langs Jegersborggate, kan det virke som, ellers så kan man få polti på døra.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og Frode (som gikk i parallell-klassen min) og dem, hadde også boble.

    Dem bodde i Trygves gate, som var kanskje 200-300 meter, oppafor huset vårt, den andre veien enn der politistasjonen var da.

    Like ved sykehuset bodde dem.

    Så vi bodde nesten midt mellom sykehuset og den gamle politistasjonen, kan man si da.

    Men litt nærmere politistasjonen enn sykehuset.

    Så sånn var det.

    Larvik var omtrent som en sånn by, som det er bilde av i skolebøkene, på barneskolen.

    Det er en sånn helt standard by, som har sykehus og politistasjon og brannstasjon sikkert og, uten at jeg husker hvor dem holdt til.

    Og en kino og et bibliotek, og et vinmonopol (var det ihvertfall), osv, osv.

    Så sånn var det.

    Så skulle vi til Gurvika da.

    Jeg og Frode, og faren til Frode da.

    Og faren min, på Berger, han pleide jo noen ganger å ha Mercedeser.

    (Som han en gang kræsja i fjellveggen, husker jeg).

    Og stefaren vår, Arne-Thormod, han hadde jo en gang, på 70-tallet, Rover.

    Og mora mi fikk en gang en rød sportsbil, med kalesje, av Arne-Thormod, husker jeg, rundt 1975 kanskje(?)

    Som hun ikke hadde så lenge.

    Så jeg begynte å klage da, og sa ‘boble’ da og skar kanskje en grimase, eller noe.

    For vi hadde noen ganger boble vi og.

    Og mini-morriser, men vi syntes ikke de var så gjeve biler da, de gangene som mora vår hadde sånne biler.

    Siden hun noen ganger kjørte Rover osv., litt avhengig av hva Arne-Thormod dreiv med osv.

    Så sånn var det.

    Så jeg klagde litt på bobla til Frode og dem da.

    Da vi skulle til Gurvika, i Nevlunghavn, for å hilse på søstra til faren til Frode, som var, hva heter det, sånn hjerneskada da.

    Så sånn var det.

    Men da forklarte Frode, at den bobla til faren til Frode, ‘det er jubilumsmodell altså’.

    Så da var det egentlig bra bil, alikevel da, forstod jeg.

    Så da måtte jeg være enig i det da, at da var det veldig bra bil alikevel da, siden det var jubileumsmodell-boble da, og hadde noe ekstra skilt eller noe sånt, og noe sånn da.

    Så sånn var det.

  • Da jeg og Christell og Pia dro inn til Oslo, en gang på 80-tallet. (In Norwegian)

    En gang, så skulle jeg og søstra mi, besøke broren vår, Axel, i Oslo.

    Det her var mens vi gikk på ungdomsskolen, må det ha vært.

    Jeg husker jeg var en stor fan av Oslo-nærradioene.

    Og jeg syntes at Spaceworld var en kul butikk, men jeg visste vel ikke helt hvor i Oslo det var.

    Dette tror jeg må ha vært før jeg kom hjem fra Språkreisen til Weymouth, etter niende klasse, da jeg tok toget hjem fra Vestbanen vel.

    Det må det nok ha vært.

    Kanskje dette var mens jeg gikk i åttende klasse?

    Enten det, eller niende klasse.

    Da gikk i såfall Christell og Pia enten i sjette eller syvende klasse.

    Vi satt på et lokaltog fra Drammen til Oslo.

    Jeg og søstra mi hadde vært og besøkt Axel og dem, en dag bare vel, da de bodde i Parkveien i Oslo.

    Og vi var ute og gikk en tur med Kirsten da, tror jeg, Axels stesøster, og fant en lekebutikk, eller noe, tror jeg.

    Så da var vi nok ikke så gamle.

    Kanskje 11-12 år.

    Det var kanskje i 1982, eller noe.

    Hvem vet.

    Eller 1983, kanskje.

    Men da kjørte faren våres oss.

    Mens da vi skulle ta toget, et par år seinere, da var vi aleine, jeg og Pia og Christell da.

    Men jeg var jo vant med å ta toget selv, til Larvik, fra jeg var ni år vel.

    Så å ta lokaltoget, til Oslo fra Drammen, som 14-15 åring, det var liksom ikke så spennende.

    Jeg tror det her må ha vært før jeg dro til Brighton, sommeren 1985.

    Så kanskje våren 1985?

    Hvem vet.

    Eller våren 1984.

    Tja.

    Noe sånt.

    Men Christell skulle ikke være med til Axel og dem.

    Neida, Christell skulle på besøk til Solveig, hun som var telegrafist, på Holger Danske og Scandinavian Star.

    Så vi gikk av toget på Oslo S, må det ha vært.

    Pia hadde babla noe om, at vi skulle til Grorud.

    Men jeg trodde vi måtte ta t-banen til Grorud.

    Noe som seinere ikke viste seg å være riktig, for vi skulle egentlig ha tatt det samme toget til Grorud.

    Men det ble litt for kjedelig, syntes jeg.

    For jeg var så glad i å dra på klasseturer til Oslo osv.

    Så jeg ville se på Spaceworld og sånn jeg.

    Så vi gikk av toget på Oslo S. vi og, sammen med Christell.

    Så fant Solveig Christell da, og dem begynte å gå et eller annet sted.

    Jeg vet ikke om dem skulle rett hjem til Solveig på Holmen, eller hva dem skulle.

    (Jeg trodde Solveig var som en slags bestemor for Christell.

    Men Christell sa seinere at hun ikke likte å dra til Solveig, for tannpastaen på badet hennes var flere år gammel, så hu var ikke så flink til å pusse tenna.

    Så da gjorde Christell litt opprør mot Haldis, fikk jeg inntrykk av).

    Men jeg fikk ikke med alle detaljene.

    Var Christell vanskelig, eller var Solveig ille?

    Jeg vet ikke jeg, jeg likte ikke hun Solveig, jeg sa at hun hadde ikke noe hake, for hun hadde noe sånn heng under haka da, så det så ut som at hun ikke hadde noe hake, syntes jeg da.

    Så sånn var det.

    Jeg sa ikke det når hun hørte det da, men alikevel.

    (En gang da faren min og Haldis hadde stand på Drammensmessa.

    Da vannsenger var på sitt mest populære.

    Så dukka Eli Rygg opp, og prata med Haldis og faren min.

    Så sa jeg til Christell og Pia, ‘det er hun feite dama fra portveien 2’.

    Og da tror jeg hun Eli Rygg hørte det, det er mulig.

    Så jeg var litt slem som ungdom.

    Ikke bra.

    Det likte ikke Christell, men jeg tror hun smilte mer da jeg sa at Solveig ikke hadde noe hake.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men Solveig sa at for å komme til Grorud, så måtte man ta t-banen, trodde hun.

    Så da gjorde vi det, etterhvert.

    Etter at vi hadde gått litt rundt i Oslo og funnet Spaceworld osv.

    Og da klarte jeg å finne Oslo S., fra Spaceworld, i Storgata, som egentlig ikke var så langt unna.

    Så sånn var det.

    Det her var før Oslo City ble bygget.

    Tenk det(!)

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så tok vi t-banen til Grorud.

    Og stod der og venta på Arne Thormod.

    Men nei.

    Ingen Arne Thormod å se.

    Men men.

    Så ringte søstra mi, for hun hadde telefonnummeret vel.

    Og da kjørte han dit da, i en liten fiat, eller noe?

    Og var sur, fordi vi ikke hadde dratt til Grorud togstasjon.

    Men jeg bodde jo for meg selv, i Leirfaret.

    Så jeg hadde ikke hatt noe med planleggingen av denne togturen å gjøre.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så kom vi til Vestre Haugen, der de bodde da.

    (Så vi burde vel egentlig ha gått av på Haugenstua togstasjon?)

    Men men, vi kom da fram da.

    Axel forklarte at noen naboer, hadde skryti av at de hadde finere bil, enn dem.

    Så var det firmabil(!)

    Det her var kanskje i 1985.

    Så Axel var sånn 6-7 år kanskje.

    Noe sånt.

    Men han hadde nok hørt på stemora si og sånn, om det her med firmabil osv.

    I en bod hos dem, som Axel viste oss, så var boden ulåst og det lå et pornoblad.

    Jeg prøvde å skjønne sammenhengen, men jeg klarte det ikke.

    Hvorfor ville noen ha et pornoblad der.

    En mann som ikke fikk noe sex av kona?

    Hva vet jeg.

    Noe ‘mafian’ som hadde kontroll på ei jente, lurer jeg på nå.

    Men samme det.

    Mer da.

    Jo, sønnen til Mette, Erik.

    Som Axel sa var ‘gæern’.

    Han lurte på om jeg skulle være med å gå tur.

    For jeg kjeda meg.

    Han hadde en sånn schafer, mener jeg å huske.

    Så gikk vi tur opp til Ellingsrudåsen der, til der bussen går til Skårer osv., husker jeg.

    (Der hvor jeg pleide å ta bussen fra, da jeg bodde på Ellingsrudåsen og jobba på OBS Triaden, i 1991 og 92 da, altså en 6-7 år seinere da).

    Erik Ancona Holter, heter han vel kanskje, han er vel fra en mafia-familie i USA, mener jeg Axel har sagt, hvor mora hans, Mette Holter var under hotpants-tia, mener jeg hun sa.

    Det var vel på 60 og 70-tallet da.

    Noe sånt.

    Han sa at Hitler hadde ei bikkje som han hadde sett på bilder, og han så øya på bikkja, så han trodde bikkja til Hitler var gæern.

    Så sånn var det.

    Og på lørdagen, så gikk vi tur til Furusetsenteret, og spiste burger i burgerresturanten der, og handla på Mega vel.

    Noe sånt.

    Så det var kanskje ikke så morsomt.

    Men men.

    Så vi hadde vært i Oslo før vi flytta inn til Oslo, jeg og søstra mi.

    Haldis hadde også en leilighet i Uelandsgate, som hun kjøpte billig.

    Vi var på Stovner-senteret en gang.

    På gymet der, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og da holdt den eldste sønnen til Haldis, Viggo Snoghøj, (eller Viggo Snowhill), som han noen ganger kaller seg nå.

    Han holdt foredrag, om kosthold osv., på Stovner Senter da.

    På treningsstudioet der.

    Så da var jeg og Christell med, mener jeg å huske, ihvertfall meg da.

    Og da prata Haldis til faren min, at noen skulle selge en leilighet.

    Og det var den i Uelandsgate da.

    Der bodde jeg i to uker i august 1989, for jeg leide en hybel på Abildsø, fra september måned.

    Og leiligheten til Haldis stod tom da.

    Og da dukka det opp en sinna nabo.

    Han brøyt opp døra, så sikkerhetslåsen gikk i stykker.

    Og sa at han lurte på hvem som bodde der.

    (Antagelig så hadde det foregått noe rart der).

    Jeg sa jeg het Erik ‘Humblen’ Ribsskog.

    For det var bare lov for folk i familie med eier av leiligheten å bo der.

    (Men de hadde visst hatt ei dame boende der, tror jeg).

    Jan, den nest eldste sønnen til Haldis, bodde der, i et par år vel, på midten av 80-tallet.

    Jeg var der et par ganger, og var fascinert av at de hadde Sky-channel, var det vel, som ennå var veldig uvanlig å ha, på Bergeråsen, hvor jeg bodde da, og fortsatte å være det, i flere år.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, Jan hadde en mann fra USA boende hos seg, i leiligheten i Uelandsgate.

    Cecilie Hyde, fra Svelvik, kom å besøkte meg, en helg der.

    Men da dukka også Magne Winnem opp fra ingensteder.

    Så det ble ikke noe på meg.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, Jan og han amerikaneren, Kerry, tror jeg.

    (Kerry hadde helskjegg tror jeg, og var muligens fra Arizona?).

    Jeg mener å minnes noe bipollen-piller, eller bivoks-piller fra Arizona.

    Det er mulig at det var Snakehill trading.

    Det er mulig.

    De hadde et firma, (eller om det var kun Jans), ‘Snakehill Trading’.

    Jeg husker at Jan hadde en artig plakat, på doen, da han bodde i Uelandsgate.

    Hvem som er sjefen i kroppen.

    Er det hodet?

    Nei.

    Er det hjertet?

    Nei.

    Det er rasshølet.

    For hvis det streiker, så virker ikke hue, og de andre kroppsdelene da, dess lenger tid det er streik.

    Så det kunne man lese om på doen der.

    Jeg vet ikke hvorfor begge de bodde i samme to-roms leilighet i Uelandsgate.

    (Det er det store bygget rett ovenfor Statoil Kiellands Plass, med to ulve-statuer vel, på hver sin side av trappa opp til leilighetene).

    Jeg vet det er en Oslo-roman som heter Ulvehiet, (hadde vi om i norsken på ungdomsskolen), men jeg vet ikke om den er med handlingen derfra, men jeg har tenkt på det.

    Hva skulle jeg skrive nå.

    Jo, vi var også hos Solveig noen ganger, på Holmen, hun som var venn av Haldis, og telegrafist på Holder Danske og Scandinavian Star.

    Også var vi hos Axel og dem i Parkveien og på Vestre Haugen da.

    Og onkelen min Runar, var vi hos, noen ganger, på begynnelsen av 80-tallet vel.

    Og jeg husker også at vi var og besøkte dem, mens jeg egentlig bodde i Larvik, men var på besøk hos faren min.

    Og da bodde de et annet sted i Oslo, tror jeg.

    (Kringsjå)?

    Hvem vet.

    Jeg husker også at jeg var med faren min og leverte køyesenger i Oslo.

    Og da pleide vi å spise på kinaresturanter, i Oslo, noen ganger.

    En gang spiste vi på Peppes, på Solli Plass, på 70-tallet vel, for faren min skulle møte Runar.

    Faren min pleide å dra på en nattklubb, i Stortingsgata, husker jeg.

    Hva het den da.

    Han hadde Baracuda, aftershave, husker jeg.

    Leoparden nattklubb, jeg husker ikke helt.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, så vi var ganske ofte i Oslo, selv om vi bodde på Berger.

    Berger sogner egentlig til både Oslo og Drammen, vil jeg si.

    Selv om det er mer prosjekt å dra til Oslo.

    Men hvis du bor på Berger, så kan du kanskje dra til Holmestrand.

    Det er ganske vanlig.

    Og også å dra til Drammen.

    Og Oslo er omtrent, eller nesten, like vanlig å dra til, som Holmestrand, vil jeg si, hvis du bor på Berger.

    Noe sånt.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nå kom jeg på noe.

    Og det var, at da jeg gikk på ungdomsskolen osv., så var jeg en rabagast til å gå inn i huset til Haldis, som alltid stod åpent, og spionere på rommene til søstra mi og Christell da.

    (Jeg var litt irritert, fordi jeg måtte bo aleine, i Leirfaret da, så jeg var ofte veldig sinna, i begynnelsen av tenårene, før det ble for mye med all mobbingen på skolen mm).

    Og en gang, så husker jeg at jeg fant et brev til Christell, fra ei jente fra Stovner, som likte Duran-Duran.

    Og som lurte på om Christell likte Duran-Duran da.

    Dette tror jeg må ha vært før vi dro og besøkte Axel på Vestre Haugen, i 1985, eller noe.

    Kan hun jenta som skrev brev til Christell ha vært niesa til Sylvia, fra Bergeråsen, som var på språkreise med Christell og Pia, i 1988, og som ba tanta si, Sylvia, hilse til meg, en gang jeg var i butikken på Sand, en av de siste månedene i 1988.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på nå.

  • Hvorfor jeg ikke ville bo hos mora mi i Larvik. (In Norwegian)

    Det var fordi, at jeg gikk jo første klasse på Østre Halsen skole.

    Og da hadde vi gym, så da fikk jeg Halsen I.F. gymbag.

    Noe sånt.

    Også flytta vi til Larvik, på slutten av første klasse.

    Og da jeg begynte i andre klasse, på Torstrand skole, så spurte jeg om jeg kunne få Fram bag da.

    For i Larvik så var det enten Fram eller Larvik Turn.

    Jeg hadde vært på kamper med både Larvik Turn og Fram faktisk.

    Men skolen lå på Torstrand, og det var mye nærmere Fram-banen, enn Turn-banen.

    Så da ble det til at jeg holdt med Fram da, og spilte en kamp for tredjelaget til Fram, knøttelaget, eller noe.

    Men så glemte jeg når treninga var og sånn.

    Jeg kjente ikke de i klassen som jeg var med på treninga så bra, så jeg glemte det.

    Men men.

    Men jeg fikk ikke Fram-bag da.

    Jeg måtte gå med Halsen-bag i Larvik.

    Så det sier litt om hvordan mora mi og stefaren min, Arne Thormod, behandla meg.

    Det var som at dem ville at jeg skulle havne i problemer.

    Det må vel nesten være som å gå med Vålerenga-skjorte i Lillestrøm, f.eks.

    Noe sånt.

    Så sånn tulla de meg meg, hele tida.

    Så jeg hadde ikke lyst til å bo sammen med dem.

    Mens farmora mi, på Sand, på Berger da, hu var bare grei, og tulla ikke med barnebarna sine sånn.

    Og faren min var også mer tilbakelent, enn mora mi og stefaren min.

    Så jeg ble sliten av å bo sammen med mora mi og søstra mi og stefaren min, så jeg ville heller bo på Berger da.

    Så sånn var det.

  • StatCounter: Her er det noen tullebukker i Oslo, som tullesøker, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Her er det noen tullebukker i Oslo, som tullesøker, på Google. (In Norwegian).

    PS.

    Her er det noen som sier, at det er lov å tulle, når jeg sjekker søk slik.

    Jo, det må man vel si at det er.

    Det er vel ikke noen lov som sier at det ikke er lov å tulle, når man søker på Google, det er det selvfølgelig ikke.

    Og disse StatCounter-postene, de er mest ment som en slags ‘gimmic’, på bloggen.

    Det er lett å få inspirasjon, til å skrive om hva som har skjedd i gamle dager osv., når man ser hva folk søker på, på Google da.

    For da er folk tydeligvis opptatt av disse temaene da.

    Og noen er kanskje seriøse enn andre, det er mulig.

    Men jeg skal kanskje gjøre det litt enklere å kommentere på bloggen.

    Sånn at man ikke må ha Blogger-konto, men også kan være anonym.

    Det skal jeg se om jeg får ordna.

    Så jeg synes det er bra hvis folk er seriøse, og prøver å forklare hva som foregår i Norge, for jeg får jo ikke rettighetene mine der, så det er tydelig at noe er galt da.

    Og det er jo egentlig hovedtemaet, på denne bloggen, ‘hva er galt i Norge’.

    Så hvis noen ikke tuller, så er det kjempefint.

    Men men, vi får se.

    Noen sier at jeg giftet meg med Christell i 2004, men det er ikke sant dessverre.

    Jeg har aldri vært gift med noen.

    Og hun Christell gifta seg med en svenske, Mathias fra Stockholm, ifjor.

    Han driver et hagefirma, i Stockholm, hvis jeg har forstått det riktig.

    Og kjører grønn BMW, mener jeg å huske, fra jeg kjørte opp til bryllupet til broren til Christell, Jan Snoghøj, (eller Snoghoj som han kaller seg på Facebook), på Geilo, i år 2000, var det vel

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, noen sier at jeg har vært tigger i Oslo.

    Men det er ikke riktig dessverre.

    Jeg har alltid jobba, mens jeg har bodd i Oslo, bortsett fra det første året, men da fikk jeg studielån, for da studerte jeg på Norges Høyskole for Informasjonsteknologi.

    Og jeg var mye på byen, på torsdagskvelder og i helgene, og også på hverdager, for jeg måtte bytte buss, ved Oslo City, for å komme meg til skolen, fra Abildsø.

    Og der jeg bodde, så tålte ikke kona, i etasjen over, matlukt, så jeg spiste på Burger King og Maliks og sånn.

    Så jeg ble ganske ofte utsatt for tiggere.

    Så jeg lærte at jeg bare måtte overse de.

    For det er så mange tiggere i Oslo.

    (I Drammen, (hvor jeg gikk på skole året før jeg flytta til Oslo), der var det ingen tiggere, som jeg kan huske ihvertfall.

    Så det var en stor overgang for meg, å flytte til Oslo, med tiggere, sprøytenarkomane, innvandrergjenger og alkoholikere omtrent overalt, må jeg si).

    Så sånn var det.

    Jeg, var jo fra et lite sted, Bergeråsen.

    Og der var det sånn, at hvis man gjorde noe galt, så viste nok farmora mi det, før middagstid, dagen etter, omtrent.

    For det var et nettverk av såkalte ‘sladrekjærringer’ da, som opererte, på det stedet.

    Så jeg var vant til det, at jeg alltid måtte tenke meg om, før jeg gjorde noe.

    En gang dro jeg og Christell og Gry Stenberg og Tom-Ivar i klassen, til Svelvik.

    Og da måtte Tom-Ivar låne penger av Christell og Gry og søstra mi.

    Og da fikk jeg høre det av farmora mi dagen etter, at det var helt fælt, så jeg fikk kjeft for det.

    For da hadde det sitti ei ‘sladrekjærring’ på bussen da.

    Så sånn var det.

    Men, jeg var litt fæl til å rappe i butikker.

    I Larvik og Oslo og sånn.

    For jeg hadde ganske mye innestengte aggresjoner og sånn, siden jeg måtte bo aleine og sånn, på Bergeråsen.

    Så jeg rappa ting i matbutikker og bokhandlere og sånn, og skøyt fugler med luftgevær, for å avreagere på at jeg ble mobbet og måtte bo alene og sånn da.

    Men, da jeg flytta til Oslo, som 19-åring, så tenkte jeg, at nå er jeg såpass gammel, så nå må jeg slutte med sånn stjæling, og sånn.

    Så da slutta jeg med det, og jeg slutta omtrent helt med å snike på trikken osv., da jeg var sånn 20 år.

    Så etter det, så har jeg prøvd å oppføre meg voksent.

    Så tigging, det var omtrent det siste jeg ville ha funnet på å gjøre, da jeg bodde i Oslo.

    Jeg kunne nesten ikke gå ut på byen, uten å treffe tidligere matvareforretning-kolleger, fra OBS eller Rimi.

    Så jeg måtte alltid tenkte på hvordan jeg oppførte, og ikke bli for full og sånn, spesielt etter at jeg begynte som butikksjef.

    Så det var litt døvt, husker jeg, jeg husker jeg savnet sånn det var, det første året jeg bodde i Oslo, at jeg ikke kjente noen i byen.

    Det var en fordel, syntes jeg, hvis jeg gikk på byen for å prøve å treffe damer f.eks.

    Etterhvert, så turte jeg nesten ikke gå på byen for å sjekke damer, for det var så flaut hvis jeg ble ferska av kolleger i Rimi osv.

    Så derfor prøvde jeg ofte å få med broren min på byen, for da syntes jeg ikke det var så flaut, hvis jeg var på byen sammen med han, for det var liksom greit å gå på byen sammen med broren sin, tenkte jeg da.

    Men han saboterte meg litt, hvis jeg prøvde å sjekke damer, så det var heller ikke noen suksessfull løsning.

    Så sånn var det.

    Men det kan være at noen sier at Erik, broren til Axel, tigger i Oslo.

    Det kan være.

    For Axel har også en stebror, som heter Erik Ancona Holter, tror jeg.

    Men det er altså ikke meg.

    Han er et par år eldre enn meg, og han har jeg sett tigge i Karl Johan.

    Det er den yngste sønnen til Mette, ste-moren til Axel.

    Men han kjenner ikke jeg så bra.

    Og jeg er altså ikke Erik Ancona Holter, jeg er Erik Ribsskog.

    Og jeg kjente ikke halvbroren min Axel, så bra, før jeg flytta til Oslo.

    Jeg bodde jo hos mora mi, i Larvik, da han ble født, i 1978.

    Men jeg flytta til faren min, i Svelvik, i 1979.

    Så jeg traff omtrent bare Axel, i ferier osv., før jeg leide et rom hos dem, Arne (faren til Axel), Mette og Axel, på Furuset, i skoleåret 1990/91, da jeg jobbet på OBS Triaden, i Lørenskog.

    Men selv om sønnen til Mette, som er stemoren til Axel, men ikke i familie med meg.

    Selv om han, Erik Anonca Holter, tigger i Karl Johan, så betyr ikke det at jeg har gjort det.

    Det har jeg nemlig aldri gjort.

    Jeg har aldri tigget der, eller noen andre steder.

    Det ville vært under min verdighet, for å si det sånn.

    Og jeg har heller aldri vært blakk.

    Jeg passer på, at lønninga rekker, fra en lønningsdag, til neste, så det aldri vært aktuelt, for å si det sånn.

    Men jeg har ikke bare sett Erik Ancona Holter tiggende i Karl Johan.

    (Jeg ga han til og med en tier).

    Neida, jeg har også sett søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, tiggende i Karl Johan.

    Det var i bursdagen til Magne Winnem, da han bodde i en Rimi-leilighet, ovenfor Rimi Nylænde, på Lambertseter.

    Det var året før jeg dro i militæret, mener jeg å huske.

    Altså skoleåret før jeg dro i militæret.

    Jeg tenkte i skoleår da, siden jeg studerte, og førstegangstjenesten min fulgte også skoleåret, fra juli 1992, til juni 1993.

    Så sånn var det.

    Så det her var nok i januar 1992.

    Da var det bursdagfest hos Magne Winnem, i Nylænde, på Lambertseter.

    Det var meg, og Tim Jonassen og Andre Willassen, fra skolen i Drammen.

    Gjerde videregående, 3. året.

    Vi var russ sammen da.

    Også var det en fra Oslo Unge Høyre, en litt snobbete/sossete kar, som Magne kjente, for han var en del på Unge Høyre-møter osv.

    Også var det en distriktsjef, eller noe, fra Rimi.

    Pluss Magnes da ganske nye dame, Elin Winnem, heter hun nå, fra et sted like ved Kongsvinger der, som heter.

    Hm., noe på S.

    Samme det.

    De hadde vel nettopp flyttet sammen, mener jeg å huske, og flyttet like etter til en større leilighet i General Ruges vei, eller noe, på Nordstrand, var det vel.

    Men men.

    Så tok vi t-banen ned til byen da.

    Søstra mi hadde da bodd i Oslo, to år mindre enn meg.

    For hun flytta også til Oslo etter videregående.

    Men ikke for å studere.

    Neida, hun skulle bo i kollektiv, sammen med noen jenter og gutter fra Røyken, i Gamlebyen.

    Og farmora vår, Ågot, hadde sagt at hu var sliten av Pia.

    Så jeg syntes det var greit.

    For hu fikk visst ikke lov å bo hos Haldis og dem heller, etter den aborten hun hadde, eller hva det var.

    Eller om det var søstra mi som ville flytte.

    Så jeg skjønte det sånn, at søstra mi hadde ikke så mange andre steder å bo.

    Så sånn var det.

    Så søstra mi flytta altså til Oslo, sommeren 1991.

    Og dette her var ca. et halvt år seinere da.

    Jeg pleide å dra å besøke søstra mi, i kolletivet, i Gamlebyen.

    Men en gang jeg dro dit, så var de så rare.

    Jeg måtte stå på gangen der, i 10-15 minutter.

    Jeg ringte på.

    Så sa de, Pia det er broren din.

    Også skjønte jeg at de gjorde noe, også måtte jeg vente i 10-15 minutter, til de var ferdig med noe greier da.

    Og ingen forklarte noe om det.

    Så det var litt rart.

    Så om det var noe narkotia-orgie de hadde,

    (for hun Monica, eller Monika, Lyngstad, som også bodde der, hun viste meg seinere en vekt hun hadde, som hun brukte når hun solgte hasj.

    Og da de flytta fra Christies gate, i 1993, så viste de meg også en vannpipe, som de hadde lagd av en 2.5 liters saftflaske vel, som de hadde dryppet stearin på osv.).

    Så det kunne ha vært noe hasj-greier.

    Hvis det ikke var noe slags sex-orgie, eller noe, som de hadde da.

    Hva vet jeg.

    Men det ble litt rart da.

    Etter den episoden der, så dro jeg ikke så ofte, å besøkte søstra mi der nede, i kollektivet til de Røyken-folka, i Gamlebyen, for jeg følte meg litt uønsket da.

    Og jeg hadde også studier på datahøyskole og butikkjobb på OBS Triaden, å passe på.

    Men på bursdagen til Magne, så møtte jeg og resten av bursdagsselskapet, som skulle ut på byen for å feire bursdagen til Magne da.

    Vi møtte Pia, og Glenn tror jeg, en lyshåret gutt fra Røyken, som tagg i Karl Johan.

    Og da ga jeg han gutten fra Røyken noen mynter da.

    Pia var aggresiv, og ‘slavedrev’, han Glenn, eller hva han het.

    Så hun hadde en streng og truende tone, som jeg husker det, overfor han gutten fra Røyken.

    Som jeg overhørte at hun Monica Lyngstad sa, at også hadde måttet begynne å selge platesamlingen sin, for å få penger.

    Så det virket nesten om at Pia kontrollerte han lyshårede gutten fra Røyken.

    Så om Pia var Illuminati-sjefen hans(?)

    Kan det ha vært sånn.

    Hun hadde ikke så fin tone mot meg heller.

    Og de andre folka i selskapet, de bare sa ‘fy faen’, eller noe sånt, og forsvant vekk.

    Men jeg tenkte jo først at dette var bare noe fylle-tulling, fra Pia og han kollektiv-samboeren hennes, fra Røyken.

    Men de andre i følget, de reagerte sånn at de bare forsvant, fort som fy.

    Og ingen ville vente på meg, sa Elin Winnem seinere.

    Bare Magne, og ikke Tim og ikke Andre og ikke unge-høyre lederen eller Rimi-distriktsjefen.

    Ingen av de andre brydde seg om meg, men de ville gå til et annet sted, uten å vente på meg da.

    Så kanskje de skjønte mer, av hva som foregikk, rundt den tigginga til søstra mi, og han gutten fra Røyken, enn jeg gjorde.

    Det er mulig.

    Så sånn er det.

    Så stebroren til halv-broren min Axel, Erik Ancona Holter, eller Erik Holter, eller Erik Ancona, eller hva han heter.

    Han har tigget i Oslo.

    Og søstra mi har vært noe slags slavedriver for en gutt fra Røyken, i 18-19 års alderen, som har tigget i Oslo.

    Men jeg har altså aldri tigget i Oslo, eller vært fristet til å gjøre noe sånt.

    Sånt tullball, har jeg nok alltid holdt meg for god til.

    Det er kanskje fordi, at jeg var så mye hos farmora mi, Ågot Mogan Olsen, på Sand, under oppveksten.

    Mens søstra mi, hun var mest i huset til Haldis, og nesten aldri borte hos Ågot, før hun flyttet dit som 17-18 årig.

    Så jeg har nok fått en mye mer gammeldags oppdragelse.

    Eller jeg var jo ganske selvstendig, da jeg flytta til Berger, som niåring.

    Jeg var vant til å handle for mora mi, i hele Larvik, etter at broren min, Axel, ble født, i 1978.

    Så, jeg var ganske selvstendig og voksen for alderen, vil jeg si.

    Men jeg fikk jo mye innflytelse fra farmora mi da.

    At hun sa hva som var rett og galt og sånn da, og vi prata om alt mulig da, for jeg spiste jo middag der på Sand, etter skolen osv.

    Så da prata vi om tilstanden i familien osv. da.

    Og om ting som skjedde på skolen noen ganger osv.

    Selv om jeg holdt mesteparten av de problemene for meg selv, for jeg syntes det var dumt å bry andre med de tulleproblemene der.

    Så sånn var det.

    Men da fikk nok jeg en mye mer gammeldags oppdragelse, eller oppvekst da, enn søstra min, som vel gjorde som hun ville kanskje, i huset til Haldis, uten at noen fortalte henne, at det var litt galt og det var litt mindre galt og sånn da.

    Så derfor tenker jeg nok mer sånn, at det er galt å tigge i Karl Johan, enn det søstra mi gjør.

    Eller om jeg bare tenker sånn automatisk, jeg tenker nå ihvertfall på sånne ting.

    Men jeg skjønner det hvis noen vet hvem halvbroren min Axel er.

    Og bare har hørt noen rykter, om at jeg ikke får rettighetene mine, av politiet i Oslo da.

    Så har de hørt at en som heter Erik Ancona, og er stebroren til Axel, er en litt rabagast, som har vært omtrent i miljøet på plata der vel, ihvertfall ikke langt unna, tror jeg.

    Også har de trodd at jeg, halv-broren til Axel, også med navn Erik, var han andre Erik, når de hørte at jeg ble tulla med av politiet, som bare brukte meg som ‘target guy’, rundt halve Europa.

    Jeg skjønner jo at folk kan ta feil sånn.

    Men jeg har altså jobbet, fra 1990 til 2004, da jeg bodde i Oslo, og så flyttet til Sunderland.

    1990: Norsk Hagetidend, Oslo.
    1990-1992: OBS Triaden, Lørenskog.
    1992-2004: Rimi Munkelia, Nylænde, Bjørndal, Kalbakken og Langhus.

    (Og jeg jobba også en del på andre Rimi-er, som Karlsrud osv).

    Så jeg har altså ikke tigget i Oslo dessverre.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Danmark Vs. Norge. (In Norwegian).

    Det jeg egentlig skulle skrive om på bloggen nå, før jeg fant de søkene på StatCounter osv., i de to forrige postene.

    Det var, at det er litt mye tulling, fra Danmark, mot Norge, noen ganger, kan det virke som.

    Kan nordmenn ha vært folkeslaget Ham, fra ‘the Lost Tribes of Israel’?

    Og danskene være noen andre folkestammer fra de samme folkestammene?

    Jeg flyttet til Oslo, i 1989, for å studere.

    Jeg valgte en privat høyskole, NHI, som kanskje ikke var så smart, siden det kostet mer å studere der, enn man fikk i ekstra lån fra lånekassa.

    Så jeg tok et friår, fra studiene, i 1990.

    Og da hadde jeg vært og besøkt familien til halvbroren min, Axel, som driver resturant Oskar Bråten, på Torshov, i Oslo.

    Og stemoren hans, Mette Holter, hadde vært hos en mafia-familie i USA, Ancona-familien.

    Og faren hans, min gamle stefar, Arne Thormod Thomassen, han var en sånn kar som fløy mye på travbanen i dress osv.

    Så om disse var med i noe norsk avdeling av (den italienske) mafian?

    Hvem vet.

    Men la oss si at disse da, Mette, Arne og kanskje også Axel, som bare var 11 år, eller noe da.

    Men jeg fikk bo der billig, mot å passe på Axel noen ganger, som var hyperaktiv, og hadde MBD, mens Mette og Arne var på bingo osv. da.

    Så sånn var det.

    Men Axel var bortimot umulig å passe på.

    For han fikk sånne MBD og hyperaktive anfall osv.

    Så begynte han å hive appelsiner gjennom lufta osv.

    Så det var umulig å få noe ro.

    Så jeg måtte omtrent gi opp og etterhvert så begynte jeg å vanke mye med tremenningen min Øystein Andersen, og kameraten hans Glenn Hesler, etter jobben, på OBS Triaden, i Lørenskog.

    Som var ti minutter med buss fra Furuset, hvor Arne og Mette og dem bodde, og hvor også jeg leide et rom av dem, i et år da, fra høsten 1990.

    Så sånn var det.

    Men Axel sa en dag, at ‘dansker er Nordens jøder’, til meg.

    Uten noen sammenheng.

    Det ligna ikke Axel å si sånne ting, for han var ikke så skoleflink og sånn.

    Så dette må han nok ha plukket opp fra Arne og Mette, eller noen av vennene deres, eller de voksne barna til Mette muligens.

    Så om det, om at ‘dansker er Nordens jøder’, er noe ‘vice-guy’-greier.

    Altså noe sånn, som de som er ‘in the know’, vet om?

    Kan det være sånn?

    At norske folk er folkeslaget Ham, som er forbannet, ved Hams forbannelse.

    Og derfor flyktet så langt bort de kunne komme, fra Israel.

    Og danskene er et annet folkeslag, som fulgte etter Ham, fra Israel, for å tulle med Ham.

    Kan det være sånn det henger sammen muligen?

    Er det derfor vi blir kalt ‘fjellaber’, og skriver med danske ord, siden vi ikke hadde noe eget skriftspråk, mellom runene og nynorsk, siden vi var den mindreverdige parten, i en union med Danmark, i 400 år, hvor vi vel omtrent var som slaver(?) for danskene, med at vi måtte betale skatt osv. dit(?)

    Det kalles jo ‘firehundreårs-natten’.

    Og det er vel ikke uten grunn(?)

    Og normannerne, som slaktet etterkommerne av vikingene, (mye fra Østlandet?), i Nord-England, på slutten av 1000-tallet, de var også etterkommer av danske vikinger, som hadde bodd i Nord-England, men dratt derfra til Normandie, i Frankrike, for så å vende tilbake, et par generasjoner senere, og drepe deres viking-fettere der, som vel mye var fra Østlandet, synes jeg det kan virke som, fra å ha lest historie osv., for de kunne også bli kalt ‘daner’, virker det som for meg.

    https://johncons-blogg.net/2009/01/i-tilfelle-noen-trodde-jeg-sneik-meg.html

    Men men.

    Jeg sier ikke at det er sånn, men noe er det nok.

    Jeg tror ikke Axel sier at dansker er Nordens jøder, sånn helt uten grunn.

    Så får man kanskje spørre Axel hva han mente med det.

    Hvis han husker det, det var noe han dreiv å prata om i 1990, eller noe.

    Men det er mulig han har det fra Arne og Mette.

    Det er mulig.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 2003 ca. (In Norwegian).

    Jeg husker en gang jeg var innom søstra mi i Tromsøgata før jeg flytta til Sunderland i 2004.

    Da skulle søstra mi absolutt ha meg til å sprenge noen kinaputter, sammen med sønnen hennes Daniell.

    Fordi jeg var så glad i fyrverkeri da jeg var barn eller ungdom da.

    Men det var jo 20 år siden da.

    Så jeg husket omtrent ikke hvordan jeg pleide å gjøre det da jeg sprengte kinaputter.

    Jeg fikk bare noen kinaputter jeg måtte sprenge.

    Hva var det med søstra mi, hun fortalte ikke hvor hun hadde fått de kinaputtene fra.

    Og hvorfor måtte jeg gjøre det her.

    Hun var jo samboende med Negib, i tilfelle hun ikke klarte å sprenge kinaputter selv.

    Så det her husker jeg var merkelig oppførsel fra søstra mi.

    En gang sommeren 2004, før jeg dro til Sunderland, så skulle hun ha meg til å fiske krabber, i Nevlunghavn, sammen med sønnen hennes Daniell.

    Hvorfor skulle hun ha meg til å fiske krabber da?

    Hun skulle til og med ha meg til å fiske krabber to steder, først ved havna i Nevlunghavn og senere borte på en strand bortover mot Helgeroa.

    Uten at jeg husker hva den stranda heter, for bestemor Ingeborg er ikke så flink til å forklare på en normal måte, uten å virke litt skrullete kanskje.

    Eller hvordan man skal forklare det.

    Men men.

    Så søstra mi oppfører seg i beste fall merkelig.

    Jeg husker i 2005, da jeg bodde på gården til eksdama til onkelen min Martin, i Kvelde.

    Da husker jeg hun eksdama til onkelen min, Grethe, hun sa til Martin, mens jeg overhørte det, at hun ikke tålte søstra mi.

    Så det er mulig at søstra mi, etterhvert har blitt mer og mer noe mafiagreier.

    Men at jeg har vært blind for det, siden det er snakk om lillesøstra mi, fra da vi bodde hos moren vår i Larvik på 70-tallet osv.

    Så har jeg hatt litt dårlig samvittighet, ovenfor søstra mi, siden 70-tallet, siden jeg flytta til Berger, i 1979, og lot søstra mi fortsatt bo sammen med mora mi, i Larvik og Solbergelva, fram til ca. 1982.

    Så det har jeg hatt litt dårlig samvittighet for, for det var ikke bare bare å bo sammen med mora vår.

    Hun var veldig slitsom og intensiv og hysterisk.

    Hun sa til søstra mi, sånne ting som at, ‘I det huset der, så bor tante Ellen (som egentlig bodde i Sveits og ikke i Larvik), og da måtte vi være forsiktig, for hun maner dere’.

    (Sa søstra mi, i 1980 eller 1981, eller noe, at mora vår hadde sagt da, en gang jeg var på helgebesøk i Larvik).

    Så det var noe sånne sinnsyke greier.

    Men det er mulig at moren min var spesiellt slitsom ovenfor meg, for søstra mi sa at det ble roligere å bo der, i Larvik, etter at jeg flytta.

    Enda jeg så vel på meg selv som ganske rolig, i forhold til de andre som bodde der.

    Og jeg husker da de bodde på Stenseth Terrasse, da var det i hvertfall alt annet enn rolig, hos dem, med mye skriking og spetakkel, og katta var skikkelig stressa husker jeg, så jeg syntes ikke det var noe sted for dyr å bo, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Så at jeg har hatt litt dårlig samvittighet ovenfor søstra mi, og vært litt blind for hvordan hun egentlig har vært.

    Da tenker jeg på at da jeg hørte at hun Grethe ikke tålte søstra mi, da skjønte jeg ikke hvorfor hun ikke gjorde det.

    Men da er det mulig at jeg har vært litt blind for hvordan søstra mi egentlig har vært, siden jeg har hatt litt dårlig samvittighet siden jeg flytter fra Larvik og moren vår, noe år før søstra mi.

    Men da var jeg ganske nedslitt, i 1979, så det hadde nok tæra ganske mye på meg, å blitt boende i Larvik med mora mi og dem.

    Og søstra mi, var også sånn i Larvik faktisk, i 1978 og 1979, at hun begynte å angripe meg hun og.

    Og sa ting som at ‘du er stygg’.

    Og sånne ting.

    Ting som jeg ikke brydde meg så mye om, annet enn at jeg var vant til å ha søstra mi som venn, nesten som kamerat, at hun ble med og leika og sånn.

    Så da såra det litt, å høre sånne ting fra søstra si, at hun ikke likte meg mer.

    Da jeg var sånn åtte-ni år og sånn.

    Og søstra mi var et og et halvt år yngre da.

    For da vi flytta til Jegersborggate, et års tid før det her.

    Da var det sånn at søstra mi var med meg og sykla overalt i Larvik.

    For det var midt i sentrum da, så mora vår var litt bekymra for søstra mi, for det her var vel omtrent da jeg fyllte åtte år, og søstra mi var et og et halvt år yngre da.

    Så da måtte søstra mi sykle sammen med meg i Larvik, de første ukene og sånn da.

    På grunn av trafikken og sånn da.

    Så da ble hun kjent med kameratene mine, Frode og sånn.

    Hun pleide å være med opp til Frode og dem, og faren til Frode kallte søstra mi for Pipa og ikke Pia.

    Han sa sånn, der er Pipa jo, når hu var med dit da.

    Og søstra mi var med å leke cowboy og indianer og politi og røver og alt sånn, som vi leika, inne i kjellern i noen blokker osv., like ved sykehuset i Larvik.

    Og vi spillte fotball og sånn da.

    Og i Larvik så hadde dem fylliker, og da trodde dem at jeg og søstra mi var to gutter, da sa dem ‘guttær’ til vårs, at dem trodde vi var to kamerater, eller noe.

    For det må ha vært om vinteren, og folk var gammeldags kledd på den her tida, på 70-tallet osv., så det var kanskje ikke så lett å se om Pia var gutt eller jente.

    Men men.

    Og søstra mi ble venninne etterhvert med Sølvi, som gikk i klassen min, og som hadde en bror som het Jarle, som var litt villstyrlig, som fløy i gatene og slo på bilene som kjørte forbi huset dems osv.

    For der pleide vi å leike i gata, noen ganger, utafor der Jarle og Sølvi og dem bodde.

    Så da var det litt rart å flytte fra søstra mi, og la henne bo med mora mi, og Axel og stefaren vår i Larvik da.

    Selv om stefaren vår også bodde i Oslo en del da vel.

    Og jeg fikk noen gule ski av han, langrennski, som var veldig tråe å gå på, da jeg flytta til faren min.

    Så de skia, som var smørefrie, mistenkte jeg at det noe galt med, at de rillene under skia, som skulle gi feste, var støpt på feil, eller noe, for de skia var skikkelig tråe å gå med.

    Så om han Arne Thormod var noe mafia, det tror jeg nok.

    Og mora vi var kanskje noe illuminati, eller noe.

    Så søstra mi ble vel programmert av noen av dem antagelig.

    Det er nok mulig.

    Men men, det er mye rart.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Søstra mi skulle egentlig begynt i første klasse på Torstrand skole, det året jeg begynte i andre klasse på samme skolen.

    (Jeg gikk første klasse på Østre Halsen skole, men vi flytta til Larvik på slutten av det skoleåret, så jeg tok bussen til Østre Halsen, fra Larvik, i en måned eller to, på slutten av første klasse).

    Og stod ofte og venta lenge etter skolen på at mora mi og Arne Thormod skulle hente meg da.

    Men men.

    Men søstra mi, hu måtte vente et år til, før hu begynte i første klasse.

    Så hu gikk vel bare hjemme hos mora mi tror jeg, det året som jeg gikk i andre klasse.

    Jeg tror ikke Pia gikk i noe barnehage da.

    Så kanskje de programerte søstra mi med noe mafia-greier det året da, når hu ikke gikk på skole eller barnehage f.eks.

    Det er mulig.

    Hva vet jeg.

    Noe sånt.

    Bare noe jeg kom på nå.

    PS 2.

    Og de siste ukene jeg gikk på Østre Halsen i skoleåret 77/78 da.

    Det var rimelig stress.

    For noen ganger så satt dem meg på bussen til Tjølling, tror jeg det var, og da måtte jeg gå av på et sted.

    En grønn og gul buss, tror jeg.

    Og andre ganger så satt jeg på bussen til Østre Halsen.

    Og da måtte jeg gå av ved skolen der da.

    Og jeg skjønte jo ikke helt hvordan det var med at man skulle dra i snora osv.

    Når man skulle av bussen.

    Og at det skiltet lyste rødt og sånn.

    For de første månedene, så hadde jeg jo gått til skolen.

    Og det var ingen andre på skolen som tok bussen dit fra Larvik, for det var egne skoler i Larvik.

    Men men.

    Så det var litt stressende.

    Og noen ganger så sa mora mi at jeg måtte ta drosje.

    Hvis vi kom for seint til bussen da.

    Som gikk fra busstasjonen i Larvik sentrum da.

    Så det var stressende greier husker jeg.

    Og etter skolen så måtte jeg vente i en time kanskje noen ganger, på at dem skulle dukke opp med bilen og hente meg da.

    For det var ikke meninga at jeg skulle ta bussen tilbake til Larvik, av en eller annen grunn.

    Så det var litt merkelig opplegg.

    Men jeg pleide å få noen penger, når jeg var på besøk hos faren min og farmora mi osv, på Berger.

    Og da hadde sikkert vært der i påsken.

    For da hadde jeg en del mynter.

    Så da gikk jeg i butikkene på Østre Halsen.

    Det var vel en kiosk der da tror jeg, eller en dyrebutikk, eller noe, og samvirkelaget og en eller to butikker til da.

    Så da ble det ikke så kjedelig å vente da.

    Som kunne være lenge å vente noen ganger etter skolen.

    Så det var litt sånn halvveis opplegg det, med at vi flytta til Jegersborggate i begynnelsen av mai, tror jeg det var.

    For vi gikk i 17. mai toget til Larvik, fra Østre Halsen, og da gikk vi forbi huset vårt i Jegersborggate.

    Og da bytta mora mi flagget jeg gikk med.

    For jeg hadde et sånt flagg man kunne bruke til å blåse i, og da kom det en sånn trompetaktig lyd ut av flagget da.

    Tro det eller ei.

    Selv om det kanskje høres litt rart ut.

    Men sånn var det.

    Og da bytta mora mi flagget mitt, til et vanlig flagg da, da 17-mai toget gikk forbi huset vårt i Jegersborggate da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Og bussen den kom til Østre Halsen omtrent akkurat da det ringte inn da.

    Så jeg måtte stresse fra bussen og til skolen og inn i klasserommet da.

    For frøken, som egentlig var hyggelig, hun begynte da å kjefte på meg, husker jeg, hvis jeg kom et eller to minutter for seint, pga. bussen.

    Så da ble det enda mer stress med bussen.

    Så det husker jeg enda.

    Enda det er over 30 år siden, at det var mye stress med bussen det året.

    Så sånn var det.

  • Flashback til 70-tallet. (In Norwegian).

    Nå har jeg liggi i senga i hele dag og prøvd å svette ut noe feber som henger igjen en del enda.

    Men det har blitt litt bedre ihvertfall.

    Men da kom jeg på hvordan det var, på 70-tallet, i 76 eller 77 vel, da jeg hadde feber da jeg bodde i Mellomhagen i Larvik.

    Da hadde jeg så mye feber at jeg lå i 2. etasjen av huset, på rommet mitt, og ropte på mora mi, som var i 1. etasje da.

    Og da kunne jeg høre at mora mi prata med ei venninne osv., og lurte på hvorfor jeg ropte på henne.

    Så mora mi var nok ganske følelseskald, og uten noe særlig morsfølelse ovenfor meg.

    Så det var stefaren min, Arne Thormod Thomassen, som måtte dukke opp med noen håndklær med kaldt vann, som jeg kunne ta på panna da, siden jeg var så varm på panna.

    Og jeg klarte ikke å spise og sånn.

    Og det samme var da jeg var sånn tre år, og bodde på Bergeråsen, på Toppen der.

    Når muttern oppførste seg på en lignende måte da, så måtte faren min kjøre meg bort på Sand, sånn at farmora mi Ågot, kunne trøste meg.

    Og mora mi gikk for å være litt forvirra da.

    Og han stefaren min, Arne Thormod, var også ganske streng.

    Så det var derfor jeg ville flytte til faren min på Bergeråsen da.

    For han var ikke så streng, og farmora mi, Ågot, hun gikk også for å være veldig snill.

    Men jeg hadde ikke regna med, at faren min ville flytte ned til Haldis, etter at jeg hadde på Bergeråsen i et halvt år.

    Så da var det omtrent som at et mareritt, det å bo hos moren min i Larvik, ble avløst av et nytt mareritt.

    Men da hjalp det nok litt av jeg var borte på Sand hver dag da, hos farmora mi Ågot da, som var ansvarlig og ordenlig og sånn da.

    Siden mora mi vel må sies å ha vært nokså følelseskald, uansvarlig og forvirra, selv om hun også hadde dager da hun var litt bedre, så var det vel sånn hun var vanligvis.

    Og faren min var også uansvarlig, han lot meg bo aleine på Bergeråsen der, og må vel også sies å være alkoholiker da, siden han drakk hver dag, noe han sikkert gjør enda.

    Så det var litt hell i uhell da, at ihvertfall farmora mi Ågot, og også farfaren min, Øivind, de var gammeldagse folk, som var ansvarlige, og tenkte på å oppføre seg ordenlig osv.

    Så de var ikke bitt av den her ‘hippie-basillen’, som generasjonen etter dem nok led en del av, eller hva man skal kalle det.

    Så det var vel egentlig ganske flaks må man si.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så etter at morfaren min Johannes døde, og farfaren min Øivind og farmora mi Ågot.

    Og også etter at moren min Karen døde, som vel ble litt bedre etterhvert.

    Så har resten av familien, som er sånne hippie-hasjiser nærmest og alkoholikere osv., de har da begynt å kødde mer og mer med meg.

    Og det rare er at politiet også kødder med meg.

    Så om de her hasjisene har fortalt løgner til politiet, eller om politiet også har blitt helt hippier etterhvert og driter i hva som er rett eller galt, og bare gjør hva de har lyst til.

    Noe sånt kan det virke for meg.

    Så sånn er det.

  • Mer matlaging osv. (In Norwegian).

    Mer matlaging osv. (In Norwegian).



    Det her er en rett som stemora til halvbroren min, Mette Holter, pleide å lage, det året jeg leide et rom hos dem på Furuset, i Høybråtenveien, det andre året jeg bodde i Oslo, i 1990-91, var det.

    Hun brukte sånn frossen kjøttdeig da, fra Norsk Mat, var det vel.

    For den var billigst, var det vel på grunn av.

    Det her var rett etter jappetida, og faren til halvbroren min, Arne Thormod Thomassen, han hadde gått konkurs.

    Han hadde en kakefabrikk, eller noe sånt, ikke langt fra Triaden-senteret på Lørenskog.

    Men han ble lurt av noen med noe kontrakt, så han mista det firmaet.

    Om det var kakefabrikk, eller hva det var, det husker jeg ikke helt nøyaktig, for det her var før jeg flytta til Oslo vel.

    Det er altså spagetti eller pasta og kjøttdeig eller karbonadedeig, i hermetiske tomater da.

    Jeg hiver de tomatene oppi steikepanna etter at kjøttdeigen er ferdig stekt, og steiker det til vannet som var i tomatboksen er kokt bort i panna.

    Men men.

    Det var søstra mi som lærte meg å steike kjøttdeig og sånt, et par år etter det at jeg bodde hos Axel og Mette og Arne og dem.

    Det var mens jeg bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, at søstra mi lærte meg å steike kjøttdeig og sånn.

    Før det så lagde jeg nesten bare Pizza Grandiosa.

    Men men.

    Men søstra mi bodde et år eller to sammen med venninner fra Røyken, i et par bokollektiv i Oslo, før hun flytta opp til Ellingsrudåsen, for hun hadde ikke noe sted å bo da, ettersom jeg skjønte, og ville derfor bo hos meg.

    Men men.

    Men, søstra mi hadde da somalisk kjæreste, Keyton, og flere somaliske venner da, som hun sikkert hadde møtt på Jollys, en stort sett afrikansk pub, som lå i Storgata i Oslo, på 90-tallet.

    Men men.

    Men da skulle søstra mi lære meg hvordan den sjekka i Somalia, at spagettien var ferdig kokt.

    ‘Al dente’, som dem vel sier i Italia.

    Fordi Somalia pleide å være italiensk koloni, mener jeg søstra mi sa, og derfor så pleide dem å spise mye spagetti også i Somalia.

    Men men.

    Men det man skulle gjøre da.

    Det var at man skulle fiske opp en spagetti fra gryta, og kaste den på kjøkkenskapet.

    Og hvis spagiettien ble hengende fast i skapdøra, så var spagettien ferdig.

    Men hvis spagettien datt ned, da måtte man koke lenger da.

    Hverken moren vår, Karen, eller stemora til søstra mi, Haldis, var vel noe særlig mesterkokker.

    Haldis jobba mye, så hun kjøpte hun kjøpte mye sånn halvferdig mat, som Pia og Christell lagde etter skolen, hvis jeg skjønte riktig.

    Det gikk visst mye i kyllingboller, fra CC tror jeg.

    Og det var bare å varme opp i ei gryte.

    Jeg tror ikke Pia og Christell lagde sånn mat som å steike kyllingfilet f.eks.

    Jeg tror ikke Haldis lærte dem det.

    Uten at jeg skal si det for sikkert.

    Men Pia lærte ihvertfall å lage mat av somalierne, når ikke Haldis lærte dem det.

    Så jeg lærte litt somalisk matlaging av søstra mi faktisk, siden jeg ikke skjønte noe av hvordan man steika mat og sånn.

    Ikke kjøttdeig i hvertfall.

    Selv om jeg skjønte hvordan man lagde omelett, det hadde jeg lagd et par ganger.

    Men kjøttdeig og biff og sånn, det skjønte jeg ikke så mye av, hvordan man lagde.

    Men, man sparer jo mye penger hvis man kjøper ordentlig mat i butikken og lager det selv.

    Fremfor å kjøpe ferdig mat på resturanter, eller alt mulig.

    Og hvis man bare spiser Pizza Grandiosa, så tror jeg ikke det er så bra heller.

    Med tanke på at man våkner litt mer opp kanskje, hvis man spiser mat som er sunn, iforhold til hvis man bare spiser Pizza Grandiosa.

    Selv om det nok finnes sunnere mat enn det jeg prøver å lage og.

    Men men.

    Sånn her spagetti, med tomater og kjøttdeig eller karbondadedeig, kan man jo lage for 10 kroner, og sikker fem kroner også, hvis man ikke er så nøye med hvor bra kjøttdeig det er osv.

    Men jeg kjøpte sånn ganske bra karbonadedeig, på tilbud, og fryste det.

    Og da koster det ikke så mye mer enn kjøttdeig.

    Men, det er mindre fettslintrer og alt mulig sånt i da.

    Og det er jo ikke alltid man vel kan stole så mye på maten, i Storbritannia osv., så da kjøper jeg heller den karbonadedeigen som jeg vet fra før, at er bra.

    Så sånn er det.

    Hun Mette Holter forresten, hun stemora til halvbroren min, Axel Thomassen.

    Hun har bodd hos Ancona mafiafamilien i USA.

    Sammen med en amerikansk dame som snakker norsk og bor i Trondheim, Victoria.

    En ganske stor dame med mørkt hår.

    Og Mette har vel også tre barn, fra den her mafia-familien, tror jeg.

    Erik, Kirsten og Bjørn, tror jeg.

    Bjørn er eldst da, så Kirsten og så Erik.

    Han Erik er 2-3 år eldre enn meg tror jeg.

    Og han møtte jeg en del ganger i Oslo Sentrum og.

    En gang tagg han i Karl Johan.

    Men men.

    Så om det at jeg er forfulgt av mafian, som jeg har overhørt, kanskje har noe med Mette og Arne og Axel og de å gjøre.

    Det er vel kanskje ikke umulig nei.

    Siden Mette hadde vært hos en mafia-familie i USA osv.

    Selv om det vel er litt dumt, hvis det er sånn det henger sammen.

    Men men, man kan ikke vite alt.

    Og jeg husker også en gang jeg var hos dem, i Høybråtenveien der, det første året jeg bodde i Oslo, da jeg bodde på Abildsø.

    Da dro jeg for å besøke lillebroren min Axel da.

    Som er åtte år yngre enn meg, tror jeg.

    Men jeg syntes jeg måtte holde kontakten da, når jeg hadde en bror som bodde i Oslo.

    Og en av de første gangene jeg dro dit.

    Det første året jeg bodde i Oslo.

    Så kjørte det en politibil, forbi blokkene, i Høybråtenveien da.

    På gangveien der, eller hva man skal kalle det.

    Og da ble Mette litt forferda husker jeg, og spurte om jeg hadde politiet etter meg, eller noe.

    Men da bare lo jeg, for jeg var sånn, at jeg ikke gadd å gjøre noe ulovlig.

    Som å snike på t-banen, eller noe.

    For jeg var liksom over sånn butikktyveri og sånn, som jeg dreiv litt med, da jeg var sånn 13-14 år.

    Det var liksom noe ungdomsgreier.

    Etter at jeg flytta til Oslo for å studere, som 19-åring, så tenkte jeg, at nå måtte jeg prøve å oppføre meg voksent, og ikke tulle med sånne ting, som butikktyveri f.eks.

    Eller å snike på t-banen.

    Og det gjorde jeg heller ikke.

    Så da Mette spurte om jeg hadde problemer med politiet, da bare lo jeg vel, for det gadd jeg ikke å ha.

    Så sånn var det.

    Men Axel, halvbroren min, han lurer jeg på om er noe Illuminati-slave.

    At han danske sjefen hans, Peter, er noe Illuminati-medlem.

    Det er bare noen sånne tanker som jeg har drevet å syslet litt med i bakhodet, i de siste månedene vel.

    For Axel han måtte jobbe så hardt, på kjøkkenet, på resturant Oskar Bråten, på Torshov der, husker jeg.

    Og Axel har også sagt til meg et par ganger, at han ikke trivdes i Oslo, og ville bort fra det livet han hadde.

    Men, Axel er så underfundig, noen ganger.

    Han har vel lært litt av hun Mette Holter, vil jeg si.

    At han er så utspekulert.

    Så det er nesten umulig å vite om han er oppriktig, eller ikke.

    Så jeg veit ikke om han kødda, eller ikke, da han sa det.

    Men man kan vel ikke skjønne alt.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog