Stikkord: Arne Thormod Thomassen

PS.

Her er det noen som sier, at det er lov å tulle, når jeg sjekker søk slik.

Jo, det må man vel si at det er.

Det er vel ikke noen lov som sier at det ikke er lov å tulle, når man søker på Google, det er det selvfølgelig ikke.

Og disse StatCounter-postene, de er mest ment som en slags ‘gimmic’, på bloggen.

Det er lett å få inspirasjon, til å skrive om hva som har skjedd i gamle dager osv., når man ser hva folk søker på, på Google da.

For da er folk tydeligvis opptatt av disse temaene da.

Og noen er kanskje seriøse enn andre, det er mulig.

Men jeg skal kanskje gjøre det litt enklere å kommentere på bloggen.

Sånn at man ikke må ha Blogger-konto, men også kan være anonym.

Det skal jeg se om jeg får ordna.

Så jeg synes det er bra hvis folk er seriøse, og prøver å forklare hva som foregår i Norge, for jeg får jo ikke rettighetene mine der, så det er tydelig at noe er galt da.

Og det er jo egentlig hovedtemaet, på denne bloggen, ‘hva er galt i Norge’.

Så hvis noen ikke tuller, så er det kjempefint.

Men men, vi får se.

Noen sier at jeg giftet meg med Christell i 2004, men det er ikke sant dessverre.

Jeg har aldri vært gift med noen.

Og hun Christell gifta seg med en svenske, Mathias fra Stockholm, ifjor.

Han driver et hagefirma, i Stockholm, hvis jeg har forstått det riktig.

Og kjører grønn BMW, mener jeg å huske, fra jeg kjørte opp til bryllupet til broren til Christell, Jan Snoghøj, (eller Snoghoj som han kaller seg på Facebook), på Geilo, i år 2000, var det vel

Så sånn var det.

Mer da.

Jo, noen sier at jeg har vært tigger i Oslo.

Men det er ikke riktig dessverre.

Jeg har alltid jobba, mens jeg har bodd i Oslo, bortsett fra det første året, men da fikk jeg studielån, for da studerte jeg på Norges Høyskole for Informasjonsteknologi.

Og jeg var mye på byen, på torsdagskvelder og i helgene, og også på hverdager, for jeg måtte bytte buss, ved Oslo City, for å komme meg til skolen, fra Abildsø.

Og der jeg bodde, så tålte ikke kona, i etasjen over, matlukt, så jeg spiste på Burger King og Maliks og sånn.

Så jeg ble ganske ofte utsatt for tiggere.

Så jeg lærte at jeg bare måtte overse de.

For det er så mange tiggere i Oslo.

(I Drammen, (hvor jeg gikk på skole året før jeg flytta til Oslo), der var det ingen tiggere, som jeg kan huske ihvertfall.

Så det var en stor overgang for meg, å flytte til Oslo, med tiggere, sprøytenarkomane, innvandrergjenger og alkoholikere omtrent overalt, må jeg si).

Så sånn var det.

Jeg, var jo fra et lite sted, Bergeråsen.

Og der var det sånn, at hvis man gjorde noe galt, så viste nok farmora mi det, før middagstid, dagen etter, omtrent.

For det var et nettverk av såkalte ‘sladrekjærringer’ da, som opererte, på det stedet.

Så jeg var vant til det, at jeg alltid måtte tenke meg om, før jeg gjorde noe.

En gang dro jeg og Christell og Gry Stenberg og Tom-Ivar i klassen, til Svelvik.

Og da måtte Tom-Ivar låne penger av Christell og Gry og søstra mi.

Og da fikk jeg høre det av farmora mi dagen etter, at det var helt fælt, så jeg fikk kjeft for det.

For da hadde det sitti ei ‘sladrekjærring’ på bussen da.

Så sånn var det.

Men, jeg var litt fæl til å rappe i butikker.

I Larvik og Oslo og sånn.

For jeg hadde ganske mye innestengte aggresjoner og sånn, siden jeg måtte bo aleine og sånn, på Bergeråsen.

Så jeg rappa ting i matbutikker og bokhandlere og sånn, og skøyt fugler med luftgevær, for å avreagere på at jeg ble mobbet og måtte bo alene og sånn da.

Men, da jeg flytta til Oslo, som 19-åring, så tenkte jeg, at nå er jeg såpass gammel, så nå må jeg slutte med sånn stjæling, og sånn.

Så da slutta jeg med det, og jeg slutta omtrent helt med å snike på trikken osv., da jeg var sånn 20 år.

Så etter det, så har jeg prøvd å oppføre meg voksent.

Så tigging, det var omtrent det siste jeg ville ha funnet på å gjøre, da jeg bodde i Oslo.

Jeg kunne nesten ikke gå ut på byen, uten å treffe tidligere matvareforretning-kolleger, fra OBS eller Rimi.

Så jeg måtte alltid tenkte på hvordan jeg oppførte, og ikke bli for full og sånn, spesielt etter at jeg begynte som butikksjef.

Så det var litt døvt, husker jeg, jeg husker jeg savnet sånn det var, det første året jeg bodde i Oslo, at jeg ikke kjente noen i byen.

Det var en fordel, syntes jeg, hvis jeg gikk på byen for å prøve å treffe damer f.eks.

Etterhvert, så turte jeg nesten ikke gå på byen for å sjekke damer, for det var så flaut hvis jeg ble ferska av kolleger i Rimi osv.

Så derfor prøvde jeg ofte å få med broren min på byen, for da syntes jeg ikke det var så flaut, hvis jeg var på byen sammen med han, for det var liksom greit å gå på byen sammen med broren sin, tenkte jeg da.

Men han saboterte meg litt, hvis jeg prøvde å sjekke damer, så det var heller ikke noen suksessfull løsning.

Så sånn var det.

Men det kan være at noen sier at Erik, broren til Axel, tigger i Oslo.

Det kan være.

For Axel har også en stebror, som heter Erik Ancona Holter, tror jeg.

Men det er altså ikke meg.

Han er et par år eldre enn meg, og han har jeg sett tigge i Karl Johan.

Det er den yngste sønnen til Mette, ste-moren til Axel.

Men han kjenner ikke jeg så bra.

Og jeg er altså ikke Erik Ancona Holter, jeg er Erik Ribsskog.

Og jeg kjente ikke halvbroren min Axel, så bra, før jeg flytta til Oslo.

Jeg bodde jo hos mora mi, i Larvik, da han ble født, i 1978.

Men jeg flytta til faren min, i Svelvik, i 1979.

Så jeg traff omtrent bare Axel, i ferier osv., før jeg leide et rom hos dem, Arne (faren til Axel), Mette og Axel, på Furuset, i skoleåret 1990/91, da jeg jobbet på OBS Triaden, i Lørenskog.

Men selv om sønnen til Mette, som er stemoren til Axel, men ikke i familie med meg.

Selv om han, Erik Anonca Holter, tigger i Karl Johan, så betyr ikke det at jeg har gjort det.

Det har jeg nemlig aldri gjort.

Jeg har aldri tigget der, eller noen andre steder.

Det ville vært under min verdighet, for å si det sånn.

Og jeg har heller aldri vært blakk.

Jeg passer på, at lønninga rekker, fra en lønningsdag, til neste, så det aldri vært aktuelt, for å si det sånn.

Men jeg har ikke bare sett Erik Ancona Holter tiggende i Karl Johan.

(Jeg ga han til og med en tier).

Neida, jeg har også sett søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, tiggende i Karl Johan.

Det var i bursdagen til Magne Winnem, da han bodde i en Rimi-leilighet, ovenfor Rimi Nylænde, på Lambertseter.

Det var året før jeg dro i militæret, mener jeg å huske.

Altså skoleåret før jeg dro i militæret.

Jeg tenkte i skoleår da, siden jeg studerte, og førstegangstjenesten min fulgte også skoleåret, fra juli 1992, til juni 1993.

Så sånn var det.

Så det her var nok i januar 1992.

Da var det bursdagfest hos Magne Winnem, i Nylænde, på Lambertseter.

Det var meg, og Tim Jonassen og Andre Willassen, fra skolen i Drammen.

Gjerde videregående, 3. året.

Vi var russ sammen da.

Også var det en fra Oslo Unge Høyre, en litt snobbete/sossete kar, som Magne kjente, for han var en del på Unge Høyre-møter osv.

Også var det en distriktsjef, eller noe, fra Rimi.

Pluss Magnes da ganske nye dame, Elin Winnem, heter hun nå, fra et sted like ved Kongsvinger der, som heter.

Hm., noe på S.

Samme det.

De hadde vel nettopp flyttet sammen, mener jeg å huske, og flyttet like etter til en større leilighet i General Ruges vei, eller noe, på Nordstrand, var det vel.

Men men.

Så tok vi t-banen ned til byen da.

Søstra mi hadde da bodd i Oslo, to år mindre enn meg.

For hun flytta også til Oslo etter videregående.

Men ikke for å studere.

Neida, hun skulle bo i kollektiv, sammen med noen jenter og gutter fra Røyken, i Gamlebyen.

Og farmora vår, Ågot, hadde sagt at hu var sliten av Pia.

Så jeg syntes det var greit.

For hu fikk visst ikke lov å bo hos Haldis og dem heller, etter den aborten hun hadde, eller hva det var.

Eller om det var søstra mi som ville flytte.

Så jeg skjønte det sånn, at søstra mi hadde ikke så mange andre steder å bo.

Så sånn var det.

Så søstra mi flytta altså til Oslo, sommeren 1991.

Og dette her var ca. et halvt år seinere da.

Jeg pleide å dra å besøke søstra mi, i kolletivet, i Gamlebyen.

Men en gang jeg dro dit, så var de så rare.

Jeg måtte stå på gangen der, i 10-15 minutter.

Jeg ringte på.

Så sa de, Pia det er broren din.

Også skjønte jeg at de gjorde noe, også måtte jeg vente i 10-15 minutter, til de var ferdig med noe greier da.

Og ingen forklarte noe om det.

Så det var litt rart.

Så om det var noe narkotia-orgie de hadde,

(for hun Monica, eller Monika, Lyngstad, som også bodde der, hun viste meg seinere en vekt hun hadde, som hun brukte når hun solgte hasj.

Og da de flytta fra Christies gate, i 1993, så viste de meg også en vannpipe, som de hadde lagd av en 2.5 liters saftflaske vel, som de hadde dryppet stearin på osv.).

Så det kunne ha vært noe hasj-greier.

Hvis det ikke var noe slags sex-orgie, eller noe, som de hadde da.

Hva vet jeg.

Men det ble litt rart da.

Etter den episoden der, så dro jeg ikke så ofte, å besøkte søstra mi der nede, i kollektivet til de Røyken-folka, i Gamlebyen, for jeg følte meg litt uønsket da.

Og jeg hadde også studier på datahøyskole og butikkjobb på OBS Triaden, å passe på.

Men på bursdagen til Magne, så møtte jeg og resten av bursdagsselskapet, som skulle ut på byen for å feire bursdagen til Magne da.

Vi møtte Pia, og Glenn tror jeg, en lyshåret gutt fra Røyken, som tagg i Karl Johan.

Og da ga jeg han gutten fra Røyken noen mynter da.

Pia var aggresiv, og ‘slavedrev’, han Glenn, eller hva han het.

Så hun hadde en streng og truende tone, som jeg husker det, overfor han gutten fra Røyken.

Som jeg overhørte at hun Monica Lyngstad sa, at også hadde måttet begynne å selge platesamlingen sin, for å få penger.

Så det virket nesten om at Pia kontrollerte han lyshårede gutten fra Røyken.

Så om Pia var Illuminati-sjefen hans(?)

Kan det ha vært sånn.

Hun hadde ikke så fin tone mot meg heller.

Og de andre folka i selskapet, de bare sa ‘fy faen’, eller noe sånt, og forsvant vekk.

Men jeg tenkte jo først at dette var bare noe fylle-tulling, fra Pia og han kollektiv-samboeren hennes, fra Røyken.

Men de andre i følget, de reagerte sånn at de bare forsvant, fort som fy.

Og ingen ville vente på meg, sa Elin Winnem seinere.

Bare Magne, og ikke Tim og ikke Andre og ikke unge-høyre lederen eller Rimi-distriktsjefen.

Ingen av de andre brydde seg om meg, men de ville gå til et annet sted, uten å vente på meg da.

Så kanskje de skjønte mer, av hva som foregikk, rundt den tigginga til søstra mi, og han gutten fra Røyken, enn jeg gjorde.

Det er mulig.

Så sånn er det.

Så stebroren til halv-broren min Axel, Erik Ancona Holter, eller Erik Holter, eller Erik Ancona, eller hva han heter.

Han har tigget i Oslo.

Og søstra mi har vært noe slags slavedriver for en gutt fra Røyken, i 18-19 års alderen, som har tigget i Oslo.

Men jeg har altså aldri tigget i Oslo, eller vært fristet til å gjøre noe sånt.

Sånt tullball, har jeg nok alltid holdt meg for god til.

Det er kanskje fordi, at jeg var så mye hos farmora mi, Ågot Mogan Olsen, på Sand, under oppveksten.

Mens søstra mi, hun var mest i huset til Haldis, og nesten aldri borte hos Ågot, før hun flyttet dit som 17-18 årig.

Så jeg har nok fått en mye mer gammeldags oppdragelse.

Eller jeg var jo ganske selvstendig, da jeg flytta til Berger, som niåring.

Jeg var vant til å handle for mora mi, i hele Larvik, etter at broren min, Axel, ble født, i 1978.

Så, jeg var ganske selvstendig og voksen for alderen, vil jeg si.

Men jeg fikk jo mye innflytelse fra farmora mi da.

At hun sa hva som var rett og galt og sånn da, og vi prata om alt mulig da, for jeg spiste jo middag der på Sand, etter skolen osv.

Så da prata vi om tilstanden i familien osv. da.

Og om ting som skjedde på skolen noen ganger osv.

Selv om jeg holdt mesteparten av de problemene for meg selv, for jeg syntes det var dumt å bry andre med de tulleproblemene der.

Så sånn var det.

Men da fikk nok jeg en mye mer gammeldags oppdragelse, eller oppvekst da, enn søstra min, som vel gjorde som hun ville kanskje, i huset til Haldis, uten at noen fortalte henne, at det var litt galt og det var litt mindre galt og sånn da.

Så derfor tenker jeg nok mer sånn, at det er galt å tigge i Karl Johan, enn det søstra mi gjør.

Eller om jeg bare tenker sånn automatisk, jeg tenker nå ihvertfall på sånne ting.

Men jeg skjønner det hvis noen vet hvem halvbroren min Axel er.

Og bare har hørt noen rykter, om at jeg ikke får rettighetene mine, av politiet i Oslo da.

Så har de hørt at en som heter Erik Ancona, og er stebroren til Axel, er en litt rabagast, som har vært omtrent i miljøet på plata der vel, ihvertfall ikke langt unna, tror jeg.

Også har de trodd at jeg, halv-broren til Axel, også med navn Erik, var han andre Erik, når de hørte at jeg ble tulla med av politiet, som bare brukte meg som ‘target guy’, rundt halve Europa.

Jeg skjønner jo at folk kan ta feil sånn.

Men jeg har altså jobbet, fra 1990 til 2004, da jeg bodde i Oslo, og så flyttet til Sunderland.

1990: Norsk Hagetidend, Oslo.
1990-1992: OBS Triaden, Lørenskog.
1992-2004: Rimi Munkelia, Nylænde, Bjørndal, Kalbakken og Langhus.

(Og jeg jobba også en del på andre Rimi-er, som Karlsrud osv).

Så jeg har altså ikke tigget i Oslo dessverre.

Så sånn er det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog