Stikkord: Arvato
-
Noen i Antarktis søker på meg, (med en trussel vel). Det var veldig spesielt. Der bor det vel ikke eskimoer engang. Men men. Hm
PS.
De skriver etternavnet mitt, med to ‘b’-er.
Så dette er antagelig noe med arbeidssaken jeg har mot Bertelsmann Arvato.
For der skreiv de også navnet mitt, med den samme skrivefeilen.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her kan man se det, at da jeg bodde på gården til min onkel Martin sin samboer, Grete, i 2005, så drømte jeg om å leie hybel, på Østre Halsen
Nå leita jeg egentlig etter noen batterier til en sånn elektrisk tannbørste jeg har kjøpt, (som er ganske billige her), fra Colgate.
For jeg merker at jeg har ganske mye belegg på tenna mine nå, merker jeg.
Så fant jeg ikke det.
Men jeg fant en annonse, fra Østlands-Posten, fra 2005, fra da jeg bodde på gården til onkel Martin, og samboerdama hans da.
Jeg skal se om jeg klarer å få lastet opp den på Flickr.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Den annonsen lå i lommeboka mi da, mens jeg flykta til England, i slutten av juli 2005.
(Så fant jeg den tilfeldigvis igjen nå da).
Og der, i de hyblene, så hadde dem jo ADSL og alt mulig.
Mens på den gården, til Martin og Grete, så hadde de bare vanlig modem.
Det gikk ikke ann å få bredbånd der.
For det var for langt inne i skogen, i Kvelde, (det var nesten så langt som til Farris-vannet).
For den tida jeg var på gården til Martin og dem.
Så hadde jeg egentlig tenkt meg, å søke på internett, og finne ut om hvordan man kom seg til Canada osv.
Og kontakte Politiet osv.
For jeg ville egentlig prøve å komme meg unna Norge, for jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av noe som ble kalt ‘mafian’, i Oslo, i 2003, (altså ca. 1-2 år tidligere).
Så sånn var det.
Så jeg planla nesten å lage johncons-blogg, allerede på den tida.
Ihvertfall å sitte mye foran internett, og søke meg til fram til riktige folk å kontakte innen politiet osv. da.
Sånne ting.
Men istedet, så ble jeg satt til å gjøre mye ryddearbeid på gården, og grøftegraving og skogsarbeid, osv.
Så jeg ble bare utnytta av onkelen min og samboer-dama hans.
Avtalen var bare at jeg skulle betale for mat, først 500 i uka, så 1000 kroner i uka.
Og så 500 i uka, igjen.
Og bare ta i et tak, hvis det var noe spesielt, som dem trengte en person til, til å få ordna da.
Det var ikke meninga, at jeg skulle fly rundt som en slave, på gården der, og rydde hele innmarka, eller hva det heter, på den gården.
Men det var sånn det endte opp da, selvfølgelig.
For onkelen min, Martin, han sa han ikke klarte å jobbe mer enn en time om dagen, grunnet en motorsykkel-ulykke da.
Men da jeg dro til den gården, like før påske 2005, var det vel.
Så var ikke det, fordi at jeg hadde noe avtale om å jobbe der, eller noe.
I tilfelle noen tror det.
Det var fordi jeg tenkte jeg skulle dra tilbake til Norge, og si fra til slekta mi, hva som foregikk.
For jeg syntes jeg overhørte bak min rygg, i utlandet, på engelsk, folk som gjorde et nummer av, at jeg ikke hadde kontakta familien min enda.
Men men.
Så jeg tenkte jeg måtte gjøre det.
Men men.
Men jeg hadde ikke noe privatliv, på den gården.
Jeg sov i en slags uisolert hytte.
(Som kanskje var ulovlig oppført).
Det var en veldig liten hytte, med kun et lite rom.
Så det var kanskje som en brakke da, men uten innlagt vann.
Det var bare en skjøteledning, fra låven, med strøm da.
Så sånn var det.
Men jeg lengtet meg bort, til å få noe eget.
For det var f.eks. ikke engang gardiner foran vinduet, der jeg sov.
Og det var veldig lytt der.
Så jeg fikk jo helt noia, for jeg hadde jo ikke noe privatliv.
Og jeg overhørte at Martin sa til Grete, at jeg ‘ikke fikk lov å runke’, før jeg stod opp en morgen.
Så jeg fikk jo helt noia.
Og det var unger på gården og.
Så det var veldig upraktisk.
Og onkel Martin, han var veldig sånn sjefete og dominerende da.
Så han detaljstyrte meg da.
Gjør det og det sånn og sånn.
Jeg måtte gjøre ‘idiot-ting’, som å kveile sammen et kjempelangt tau, som lå på låven, ordentlig.
Den hadde vært som spagetti ca. da.
Et tau med stålwaier inni, så det var tungt arbeid.
Samt å grave dreneringsgrøfter.
Og rydde skog, og legge i hauger da, som Martin hadde hogd ned, med motorsag.
Det gjaldt kvist da.
Trærna, de måtte jeg sage opp til vedkubber da.
Mens ungene leika med moped og hest.
Og bare klagde på grøfta på enga, til Martin, husker jeg.
For da gikk det ikke ann å kjøre moped der, eller noe.
Og mens mora, Grete, stod på låven og malte da.
Så sånn var det.
Og Martin satt stort sett på låven og drakk kaffe.
Og så i Østlands-Posten da, etter ting som folk ga bort gratis.
Av kjøkkenting og sånn da.
Eller hva det nå var.
Hvis han ikke satt hos naboen Thor, som var kirkegraver, og tidligere fallskjermhopper, som ble skadet.
Og prata piss der, sammen med kriminelle vel, fra andre steder i Larviksområdet.
Mens dem røyka hasj som han Thor hadde dyrka da, (ifølge Martin).
Eller drakk øl da.
Dem satt ihvertfall der og hørte på at jeg jobba.
Og klagde hvis jeg la meg noen minutter i sola, (for jeg var så bleik, husker jeg, det året).
Men egentlig så skulle jeg bare drive med data og sånn der, sånn som jeg så det for meg.
Og jeg avtalte aldri at jeg skulle jobbe der.
Det var bare hvis dem trengte spesielt hjelp liksom.
Men det bli liksom sånn, at dem så stygt på meg, syntes jeg, hvis jeg satt foran dataen.
Så det ble ikke så mye konstruktivt jeg fikk gjort der.
Hvis jeg hadde prøvd å lage johncons-blogg derfra så hadde det kanskje blitt noe sånt:
‘Jeg blir forfulgt av mafian.
Hjelp.
Oj, nå må jeg visst ut og grave noen grøfter igjen og hogge noe ved.
Det kommer foran å få kontroll fra å bli forfulgt av mafian.
Og onkel Martin sier at han skal ta meg med til lege og psykolog etterpå’.
Så det hadde nok blitt hele johncons-blogg da, er jeg redd.
Men men.
PS 3.
Grunnen til at jeg syntes det så fint ut å bo på Østre Halsen.
Det var jo fordi jeg hadde bodd der tidligere, da jeg var 3-4 år.
Og huska fremdeles tilbake på den tiden som ganske harmonisk vel.
Ihvertfall den tida vi bodde i Storgata der.
Vi bodde jo i Mellomhagen der seinere.
Og da hadde vi noen nabogutter, som jeg ikke likte så bra, for dem skulle slåss og sånn da.
Og de var tre stykker, og jeg var bare en.
Men jeg tenkte ikke på Mellomhagen akkurat, da jeg leste Østre Halsen, i den annonsen.
Da tenkte jeg på Storgata, må jeg innrømme.
Men det kan jo være at det var i Mellomhagen likevel, for alt jeg vet.
Men men.
Men jeg droppa å ringe.
For det ville vel hs vært litt uhøflig kanskje, ovenfor Martin og Grete vel, å flytte til Østre Halsen.
(Når dem lot meg bo på gården deres, i Kvelde, som også var i Larvik-området, som Østre Halsen da).
Og, jeg hadde jo egentlig planlagt å dra til utlandet.
(For å komme meg bort fra det her ‘mafian’-greiene da).
Men jeg kunne også ha flytta til Østre Halsen da.
For jeg hadde en god del penger igjen av det studielånet, som jeg fikk da jeg studerte i Sunderland, noen få måneder før det her da.
Så jeg hadde vel kanskje noe sånt som 50.000-60.000, eller noe, da jeg dukka opp på gården til Martin og dem.
Og kanskje ca. 30.000, da jeg dro derfra.
Noe sånt.
(Ihvertfall en god del mindre.
Enda søstera mi gjorde noe ‘kommunist-greier’, med selvangivelsen min, sånn at jeg fikk igjen mye penger der og.
Så det gikk en del tusen, de månedene jeg bodde hos Martin og dem, det er helt sikkert.
Og søstera mi, hu fikk også overtalt meg, til å få oppbevare, noen av pengene jeg hadde i utenlandsk valuta.
Ca. 12.000-14.000 i norske kanskje?
For hu mente at jeg ikke kunne ha så mye penger i lommeboka.
Men jeg ga henne kanskje bare halvparten, av de kontantene jeg hadde i lommeboka da.
Men men.
Og som hu da sendte tilbake, (minus 3-4.000 vel, som hu hadde brukt opp kanskje?), til den engelske kontoen min, etter at jeg hadde flykta hit, til Liverpool.
For det kom et jaktlag, til den gården, som prøvde å drepe meg, i juli 2005 da.
Så fikk jeg de pengene tilbake, fra søstera mi, akkurat like etter at jeg hadde fått meg jobb på Arvato, her i Liverpool, husker jeg.
Men men).
Jeg hadde jo dårlig samvittighet, må jeg vel si.
Eller var nedtrykt.
Siden jeg kom med dårlige nyheter.
Om at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ osv.
Så derfor ble det sånn, at jeg ofte kjøpte en god del øl, osv.
Sånn at jeg og Martin drakk litt da.
Siden jeg syntes jeg kunne betale det, siden jeg kom med så dårlige nyheter da.
Men egentlig, så var det ikke sånn, at jeg hadde planlagt å bo på den gården.
Jeg hadde tenkt å dra inn til Oslo.
Og bestilte rom på Perminalen der, fra gården dems da, den første dagen der vel.
(For det var billigere enn hotell da).
Men, jeg ville gjerne låne et våpen av onkel Martin da.
Som hadde den våpensamlingen.
Men det ville ikke Martin låne meg da.
Og hu Grete, som var samboer-dama hans, (og som eide gården).
Hu sa at hennes kvinnelige intuisjon, fortalte henne, at jeg burde bli på gården.
Så da sa jeg det var greit.
Og vi ble enige om at jeg skulle betale 500 kroner i uka, til mat da.
Så sånn var det.
Så det var ikke noe sånn arbeidskontrakt, eller noe, som jeg hadde der.
Det var vel bare et besøk, vil jeg si.
Eller, at jeg fikk lov å bo der, (på ubestemt tid), av hu Grete Ingebrigtsen da.
Så jeg mener at jeg egentlig da har lov å bo der enda.
Og har hevd på den gården da.
Siden den avtalen da vel må sies å gjelde enda, mener jeg.
Men men.
Det får tiden vise eventuelt, om advokater osv. også er enige i det.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Her kan man se det, at et av stedene jeg vokste opp, på 70-tallet, var Storgata, på Østre Halsen, (som da lå i Tjølling kommune):
-
Nå var jeg på et møte, på the Jobcentre
PS.
Grunnen til at jeg måtte dra på the Jobcentre, på en mandag, og ikke på en torsdag, som disse møtene vanligvis er, det var fordi jeg fikk et brev fra Mr. Winter, (sjefen på the Jobcentre, Williamson Sq.), som jeg også har postet om, på bloggen tidligere:
PS 2.
Her er notatene mine, fra det møtet, som var i første etasjen, (og ikke i andre etasjen, som vanligvis), på the Jobcentre:
PS 3.
Jeg hadde tatt med to ark, for å notere på.
Men det var ikke nok, for det første møtet, var et langt møte.
Så det holdt ikke med fire sider.
Så jeg måtte også skrive en femte side, fra det møtet, (på baksiden av et annet ark, som jeg hadde i arkivmappa mi tilfeldigvis, angående noe andre Jobcentre-greier da):
PS 4.
Og etter dette møtet, hvor jeg forklarte ting som at:
– Jeg syntes jeg ble patronisert og latterliggjort, av medarbeider Jenny, da hun ba meg skrive om mine ‘feelings’, på appell-skjemaet.
Jeg syntes ikke dette var om ‘følelser’.
Det er liksom sånn latterliggjøring, synes jeg.
Jeg syntes dette var om fakta, og om mine tanker og meninger.
Og ikke om følelser.
Så jeg syntes at hun Jenny, liksom tulla litt med meg der, med vilje, virka det som for meg.
Men men.
Jeg forklarte også, at jeg ikke hadde sett noen vifte der.
Jeg så bare den søppelkassa.
Og jeg var ikke sikkert på det, at jeg hadde gjort noe ‘vold’.
For det var jo ikke mot noen mennesker, (eller noe levende).
Det var jo bare mot en ting, altså en søppelkasse.
Så jeg var ikke sikkert på om det da skulle bli kalt ‘vold’.
Men jeg forklarte også det, at jeg ikke var noe ekspert på vold.
Jeg forklarte at jeg hadde gått der i to år nå, og at det ikke hadde skjedd noe lignende, som dette, tidligere.
(Og at jeg ikke pleide å gjøre sånne ting, som å sparke søppelbøtter, osv).
Jeg forklarte også at jeg ikke var så helt sikker på hva forskjellen på ‘appeal’ og ‘complaint’ var, for jeg hadde ikke jobbet i myndighetene, eller lignende.
Men men.
Så han sjefen på the Jobcentre, Mr. Winter, prøvde å forklare meg det da.
Men men.
Jeg sa også det, at jeg skulle bestemme meg, når jeg kom hjem, om jeg skulle eskalere klagen på hun Jenny der da.
For den kom ikke han sjefen på the Jobcentre, Mr. Winter, til å gå videre med, sa han.
Men men.
PS 5.
Så skjedde det noe rart.
For da skulle jeg bare sitte ned, og vente på, at en Jobcentre-medarbeider, skulle dukke opp der.
For de ville at jeg skulle signere, på et skjema, for at jeg hadde møtt der, på torsdag.
(Enda jeg signerte på et sånt skjema, på torsdag, husker jeg.
Men det må ha skjedd noe med det skjemaet da).
Men det som skjedde, var at da, så dukka politiet opp der, på the Jobcentre.
Og så måtte jeg følge etter Mr. Winter, med to politibetjenter bak meg, (som hadde hvite skjorter og svarte vester, var det vel), opp på et annet kontor, i første etasje der, (av en eller annen grunn).
Jeg skal se om jeg finner notatet fra det møtet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 6.
Her er først en sånn ‘appeal’-brosjyre, som jeg fikk av Mr. Winter, i det første møtet der:
PS 7.
Her er det notatet jeg skrev, fra møtet med Politiet, i første etasjen, hos the Jobcentre der.
(Et møte som fulgte kanskje fem minutter, (eller noe), etter det første møtet.
Og jeg ble ikke forberedt på det, at jeg skulle ha noe møte med politiet der, idag.
Men men).
Her er mer om dette:
PS 8.
Grunnen til at det ikke står så mye, på det notatet, fra møtet, som jeg hadde med politiet, på the Jobcentre idag.
Det var fordi, at han politibetjenten, (en med brune øyne, som ligna litt på sersjant O’Brian kanskje, selv om jeg ikke la merke til, at de politifolka, sa noen navn der, idag).
Det var fordi, at han O’Brian, eller ‘O’Brian’.
Han beordret meg, til å ikke skrive notater.
(Han ville at jeg ikke skulle skrive noe, men kun se han i øynene, mens vi pratet.
For ellers var jeg uhøflig, sa han.
Men men.
Og man må vel nesten gjøre som politiet sier, så derfor skrev jeg ikke noe mer da.
Når han kom med det utbruddet, eller hva man skal kalle det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 9.
O’Brian, eller ‘O’Brian’, sa at jeg hadde ødelagt en vifte, og at det var ‘criminal damage’.
Jeg sa det, at jeg ikke hadde sett noen vifte.
Og at det var en overraskelse for meg, da jeg leste om at en vifte skulle ha blitt ødelagt der, i det brevet til Mr. Winter, som jeg fikk i posten her, i forrige uke, var det vel.
Så da sa O’Brian, at det med vifta, det var en ‘accident’.
Så sånn var det.
Han sa også at noen av damene, på the Jobcentre, hadde sagt det, at de følte seg ‘intimidated’, altså ‘truet’, av meg, (til politiet da).
Men det har ingen sagt noe om til meg før, ihvertfall.
Og det syntes jeg også hørtes rart ut.
Så jeg bare forklarte det, at jeg hadde gått der i to år nå, og at noe lignende, (av at jeg hadde sparka ned en søppelbøtte), ikke hadde skjedd der før.
(Så det skjønte jeg ikke helt, skal jeg være ærlig, det med ‘intimidated’.
Men men).
Han sa, at han skjønte det sånn, at jeg hadde ‘lost my temper’.
Jeg sa at det stemte.
Jeg viste han den lappen, hvor det stod at jeg hadde fått en ‘sanction’, på min arbeidsledighetstrygd.
Jeg forklarte det, at jeg var avhengig av de pengene, for å ha penger til regninger og mat.
O’Brian, sa det, at de ville ikke gjøre noen stor sak av dette.
For jeg virka som en grei kar, sa han.
Noe sånt.
Og han mente det, at det fantes så mye annet, der ute, som politiet kunne bruke pengene sine på.
Så han ville ikke gjøre noen sak ut av dette, som hadde skjedd på the Jobcentre.
Så han lurte på om jeg var ferdig med saken selv da.
Jeg fortalte det, at jeg hadde sagt ‘unnskyld’, til the Jobcentre, og til Mr. Winter.
Og jeg sa ‘unnskyld’, en tredje gang, mens politiet var der.
Jeg fortalte også det, at jeg syntes jeg hadde blitt latterliggjort og patronisert, av Jenny der, når hu ba meg skrive, om mine ‘feelings’, (og ikke tanker/meninger eller fakta), på det appel-skjemaet da.
Og da sa O’Brian, (hvis det var han), at hvis jeg klagde på hun Jenny der, så ville han arrestere meg.
Så da sa jeg det, at da droppet jeg den klagen.
For jeg skjønte jo det, at det var andre ting som var viktigere, enn det med at politiet skulle bruke tid på det med den søppelbøtta osv.
(Jeg hadde ikke noe lyst til å bli arrestert, for å si det sånn).
De spurte om jeg hadde hatt problemer med politiet tidligere.
Og forklarte det, at jeg hadde vært på St. Ann’s Street politistasjon, og den i Walton, hele tida.
Ettersom at jeg hadde overhørt, i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe mafia.
Og ettersom at jeg hadde hatt en arbeids/mafia-sak, mot Arvato.
(Jeg glemte å fortelle om det, at jeg hadde ødelagt på det monumentet, nede ved the Cunard Building der, i 2007, ved der Arvato holdt til, i anfall av sjokk og desperasjon, fordi jeg ikke får rettighetene mine, hverken her i England, eller Norge da.
Noe sånt).
Men det er vel over tre år siden nå og da, at det skjedde, det med det monumentet, utafor the Cunard Building.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 10.
Og ikke nok med at det var sikkerhets-møte og politi-møte.
Neida.
Så skulle det være ‘sign on’-møte.
Enda jeg signerte, på torsdag, for en og en halv uke siden da.
(Det husker jeg i hue enda).
Så hva som har skjedd med det dokumentet jeg skrev under på, det vet jeg ikke.
Men jeg la merke til det, at det dokumentet jeg skrev under på idag.
Det var et helt nytt sånn skjema.
Mens det på torsdag, for en og en halv uke siden.
Det hadde jeg skrevet under, en sånn 5-6-7 ganger på, fra tidligere ‘sign on’-møter da, mener jeg.
Så sånn var det.
Jeg hadde heller ikke det skjemaet, hvor jeg har skrevet på, hvilke jobber jeg har søkt på, osv.
Det tror jeg, at muligens har ligget igjen, på the Jobcentre, den dagen, som jeg sparka søppelkassa da.
Så sånn var kanskje det.
Det var en kar i 20-30 årene vel, som hadde det ‘sign on’-møtet.
Han spurte om jeg ville ha et nytt sånn skjema, å skrive på.
(Jeg vet ikke om jeg egentlig må ha med det skjemaet.
Jeg har ikke sett det, at andre folk har med et sånn skjema, på the Jobcentre.
Men men).
Men jeg sa at jeg trengte ikke det, for jeg gikk gjennom papirene mine, og viste at jeg hadde et sånt ark da.
Så sånn var det.
Han puncha også inn to jobber, som jeg fant på maskinen dems, på torsdag for en og en halv uke siden da.
Jeg hadde en kladd bare, over ting jeg gjorde, før det møtet, for en og en halv uke siden.
Jeg skal se om jeg finner de papirene.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
PS 11.
Her er de papirene, fra the ‘sign on’-møtet, på the Jobcentre, idag, (som var etter sikkerhets-møte og etter politi-møte):
PS 12.
Og som om det ikke var nok, med tre møter.
Så var det også et fjerde møte, nemlig et slags ‘avslutningsmøte’, med Mr. Winter.
Her er mer om dette:
PS 13.
The Jobcentre, vil at jeg skal betale, for å reparere en vifte.
Som de mener befant seg under, den søppelkassa, som jeg sparka til da, sånn at den velta.
(Da jeg ikke fikk arbeidsledighetstrygden min, og etter at jeg ble latterliggjort/trakassert/provosert der da, av medarbeider Jenny.
Men men).
Jobcentre-sjefen, Mr. Winter, ville også at jeg skulle ta med et brev, som jeg fikk fra Mr. Rimmer, på the Jobcentre, i Birkenhead.
Når jeg skal dit neste gang, på torsdag.
Vi får se om jeg husker det.
Jeg sa også det, at jeg skulle prøve å klare det, å få skrevet ferdig den ‘appeal’-en, ettersom jeg mister arbeidsledighetstrygden, for to uker nå da, grunnet det rotet, med det Sencia-møtet, tidligere i sommer.
Så sånn var det.
Her er mer om dette:
PS 14.
Her er en link, til det brevet, fra Mr. Rimmer, (fra the Jobcentre, Birkenhead), som Mr. Winter, vil at jeg skal ta med, til the Jobcentre, på torsdag.
Selv om jeg ikke vet helt hva Mr. Winter skal med det brevet.
Men jeg får vel ta det med da.
Siden jeg har avtalt det, mener jeg.
(Det ble kanskje litt mange møter idag.
Det var en del ting, som jeg ikke fikk ordna, på den måten jeg helst skulle.
Når jeg tenker tilbake på det nå, mener jeg.
Men men).
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/09/jeg-fikk-et-brev-fra-jobcentre.html
PS 15.
En ting til, som jeg kom på.
Og det var det, at Mr. Winter, (leder for the Jobcenter, Williamson Sq).
Han spurte politiet, som han skulle være med, på politi-delen av møtet.
Og det sa politiet at han kunne da.
(Selv om jeg ikke hørte hva som ble svart, nøyaktig).
Så på ‘politi-delen’, av det møtet, så var det to politifolk, meg og Mr. Winter da.
Så sånn var det.
Så det var vel kanskje litt spesielt, at politiet kom for å møte meg, på the Jobcentre.
Det er jo ikke akkurat adressen min men.
Men men.
Jeg kan vel kanskje ikke skjønne alt her borte.
Men vi får se hva jeg gjør med alt det her.
Vi får se.
Men jeg må innrømme at jeg ‘brygger på’ en klage, (eller fler), i huet mitt nå.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 16.
Og i ‘sign-on’ delen, av møtet.
Så mener jeg at det ble sagt, enten fra Mr. Winter, (like før den delen, av møtet), eller i ‘sign-on’ delen av møtet, (av han 20-30 år gamle karen).
At det er det samme, for the Jobcentre, om jeg skriver hva jeg har gjort.
På et A4-ark, eller på et sånt Jobcentre ‘booklet’-skjema.
Så da tror jeg bare at jeg kutter ut de skjemaene.
For da sparer jeg litt tid på det.
Sånn at jeg ikke behøver å føre inn på et sånt skjema, før hvert ‘sign-on’ møte, på the Jobcentre.
Så sparer jeg litt tid på det, ihvertfall.
For jeg har jo egentlig nok av andre ting jeg skulle ha gjort, også.
Så vi får se om dette er mulig å få til.
Vi får se.
-
Jeg fikk en Facebook friend-requst, fra en ‘slabbedask’, fra Grimstad
PS.
Han her har visst noe med Scream Magazine å gjøre, som jeg har sett på StatCounter, at forumet til, sender mange lesere, til bloggen min:
PS 2.
Kanskje han kjenner hun Marianne Høksaas, som var ‘sjefern’ min, på Arvato, og som er fra nede i Grimstad-området der?
Hvem vet.
Hun er jo den eneste jeg kjenner, fra Sørlandet så.
Men men.
Jeg får ganske mange sånne tulle-friend requests, på Facebook, og det beste er nok bare å ignorere dem.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her kan man se at Scream Magazine, sender lesere til bloggen min:
PS 4.
Men Scream Magazine-forumet, det er et lukket forum, for heavy-folk, ettersom jeg har skjønt.
Og jeg er jo ikke heavy-fan.
Så jeg har vel ikke noe der å gjøre, tenker jeg.
Jeg får vel bare la de heavy-frikene skrive hva de vil der, tenker jeg nå.
Så lenge det er på et lukka forum, for bare heavy-friker, så blir vel ikke det noen vanlig del av samfunnet, akkurat, (skulle man vel tro)?
Dette er vel snakk om en sub-kultur.
Må det vel bli.
(Med sin egen kultur, og sine egne regler.
Så jeg kommer nok bare til å bli tulla med, hvis jeg skriver der.
Som en nybegynner der.
Og det orker jeg ikke.
Det høres ikke så artig ut, akkurat.
Selv om jeg har kjent flere heavy-folk før, Øystein Andersen, og hans kamerat, Glenn Hesler.
Men det var fordi at Øystein Andersen, var min tremenning.
Så når vi omgikks, så var liksom vi i den virkelige verden, og ikke i noen heavy-verden.
Selv om to av oss, var heavy fans.
Det er ihvertfall sånn jeg så det.
Og sånn håper jeg at Øystein og Glenn også så det.
Jeg tror de klarte å gå inn og ut av den heavy-verdenen sin.
Hvis de i det hele tatt var i en sånn verden.
Det håper jeg i hvertfall.
Det var sånn jeg regna med at det var, på den tiden, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på).
Mens jeg er gammeldags kar, som ikke er sånn, som de mer nymoderne folka, at jeg er en del av en sub-kultur.
Neida, jeg lever i den vanlige verden, og er en ‘old school’, (eller 80-talls, heter det kanskje), generalist.
Så sånn er det.
Bare for å forklare om dette.
Så hvis det er sånn, som jeg mener å huske, at dette Scream Magazine-forumet, er et lukket forum.
Så tror jeg nok at det er best, å bare la de heavy-frikene få være i fred der.
I sin egen heavy-verden.
Så jeg får vel heller ta det, hvis de kryper fram, fra under steinen sin, (som folk kaller det), og begynner å skrive om meg i den vanlige/virkelige verden.
Hvor jeg selv oppholder meg.
Dette kan være et forsøk, fra politiet, på å få lurt meg inn i en sub-kultur.
Og å bruke dette som unnskyldning, for å ikke gi meg rettighetene mine.
‘Nei, Ribsskog, han er i en sub-kultur han, så han er ikke en vanlig kar, så han kan ikke få rettighetene sine’.
Kan man forestille seg at en politifullmektig sier dette?
Jeg vet ikke jeg altså.
Det politiet vi har, kjenner jeg ikke så godt.
Men helt gode er de nok ikke, vil jeg si, fra det lille jeg kjenner de, fra jobb som butikksjef i Rimi, og fra å ha bodd i mange Oslo, som bileier, med innbrudd i bilen, osv.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
