Stikkord: Arvato

Nå kom jeg på noe som hendte, for litt over et år siden.

Og det, var at, jeg dro til det norske konsulatet, her i Liverpool, angående det, bl.a., at det engelske politiet, ikke svarte på telefonene mine, osv., saksbehandleren der.

Uten å forklare, så ga hun konsul-dama, eller hvordan man skriver det, hun ga meg telefonen, for å prate med ‘Vermer’, som jeg skjønte det.

Hun var jo britisk, hun norske konsul-dama.

Det hun prøvde å uttale, var ‘Øvermo’.

Så jeg var veldig forrvirret, så jeg svarte på engelsk, for jeg trodde jeg skulle prate med konsulen kanskje, som het ‘Vermer’, eller ‘Wermer’, eller noe utenlandsk noe.

Noe sånt.

Jeg klarte ikke helt å skjønne på hun konsul-dama, hva som egentlig skjedde.

Dette var vel i mars, eller april, i fjor.

Og jeg hadde nettopp begynt å jobbe, som Company Researcher, for et britisk firma.

Jeg hadde ikke så mye kontakt med familie, venner, eller bekjente på den tiden, for jeg hadde hørt i Norge, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, osv i 2003.

Og i 2005, så var det noen som skulle myrde meg, men jeg kom såvidt unna, på gården til onkelen min, i Larvik.

Jeg hadde kontaktet politiet, for å høre med de, hvordan man burde gå frem, hvis man mistenkte at noen i familien, var under kontroll av kriminelle, som jeg mistenkte.

Siden, at jeg tenkte, at i sånne tilfeller, når man var forfulgt av noe mafia, og forsøkt drept, og når man mistenkte, at familien var under kontroll av kriminelle.

I sånne tilfeller, så tenkte jeg, at det var smartest å få politiet involvert, sånn at dette ikke bare foregikk i år etter år, denne trusselen, fra kriminelle osv., som det virket som, for meg, at foregikk.

Det eneste holdbare, syntes jeg, var å få politiet involvert, og ordne dette, på en åpen måte da, sånn at man fortalte åpent hva som foregikk osv., sånn at det ble kjent, hvis ikke, så ville det bare fortsette, tenkte jeg.

Og det var vel ikke noe artig.

Så jeg prøvde å få hjelp/råd fra politiet da, om hva man skulle gjøre, i sånne situasjoner.

Politiet svarte ikke.

Så da ventet jeg, på at de skulle svare, og gi råd, om hvordan man skulle takle sånne situasjoner.

For det mente jeg, at man hadde rett til å få hjelp til.

Og jeg mente også, at det ville være det eneste holdbare.

Så da ventet jeg på råd fra politiet da.

Kripos, that is.

Men tiden gikk, og det drøyde og drøyde, uten at man fikk noe svar.

Men jeg fikk meg nå en ny jobb da.

Så vanligvis, så var jeg litt skeptisk, for det her mafia-greiene, da jeg svarte telefonen, og hadde hemmelig telefonnummer vel, hvis jeg husker riktig.

Men nå begynte jo hun sjefen min, i det britiske firmaet, å ringe hjem til meg.

Så da måtte jeg slutte, å si ‘hello’.

Da måtte jeg si, ‘Yes hello, this is Erik speaking’.

Så det sa jeg, da hun konsulat-dama, satt meg til å snakke med Vermer da, eller Wermer.

Som senere i samtalen, viste seg å være en norsk dame, ved den norske ambassaden i London, som het Øvermo.

Jeg forklarte hva det gjaldt.

Det var problemene hos Aravato.

Hvor skandinaviske folk, ble brukt som slaver, vil jeg si, og jeg også tror, at nordiske damer ble utnyttet.

Det var ulovlige ledelsesmetoder, og organisert trakassering osv.

Og jeg var bekymret, for en kollega, som plutselig ble ‘home sick’, i et par måneder.

Men dette tok jeg ikke opp direkte, for det kunne jo være at hun bare var sykmeldt og.

Hvem vet.

Jeg holdt meg til fakta, det jeg visste sikkert.

Og jeg forklarte, at det engelske politiet, tullet med meg, og sendte meg til Citizens Advice Buraux, enda det var lovbrudd, som jeg hadde dokumenter om.

Continous Harassment, (og også ulovlige ledelsesmetoder, straff/negativ forsterking).

Så spurte Øvermo da, hvem som eide dette firmaet, Arvato da.

Jeg forklarte at det var Bertelsmann.

Så spurte Øvermo, hvilket land Bertelsmann, var fra.

Jeg forklarte, at de var fra Tyskland.

Og da, merket jeg, at Øvermo, reagerte.

Da hadde hun fått nok tror jeg.

Ikke nok, med at det var briter involvert. (Arvato Services Ltd., det engelske politiet, og de engelske vikarbyråene Randstad og Gap osv., som mange skandinaver var ansatt gjennom der).

Og amerikanere. (Det var Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, drevet av Arvato).

Og også tyskere. (Det tyske konsernet, Bertelsmann, eier Arvato).

Og da skjønte jeg, at hun liksom gulpa, og sa inni seg, oj, og ble litt redd da, virket det som, for meg.

At da ble det for mange land.

Og det var etter at jeg sa Tyskland, at hun Øvermo reagerte.

Så jeg lurer på, om norske myndigheter, er redde for Tyskland?

Ennå?

Det er jo over 60 år siden, at Tyskland har gått til krig, sist.

Så hva det er som foregår, det vet ikke jeg.

Men vi har jo noe som heter det bayeriske Illuminati da.

Om det kan være de som har så stor innflytelse?

De virker det som, at leser på bloggen min og.

Hvis man kikker på en av postene, fra i går, eller forgårs.

Men hva nøyaktig som foregår, det vet ikke jeg.

Men det vet kanskje hun Øvermo.

Det får man vel håpe.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Hvis jeg skulle forklare, hvordan hun britiske dama, på det norske konsulatet i Liverpool, sa det navnet, Øvermo.

Så vil jeg si, at hun sa, Vø-mø.

Så da skjønte jo ikke jeg så mye.

Hun sa ikke at jeg skulle få prate med ambassaden.

Hun sa bare at jeg skulle få prate med Vø-mø.

Også ga hun meg telefonen.

Så skrev jeg opp navnet også da, ‘Wermer’, skrev jeg vel, for jeg trodde det var noe sånt hun britiske dama ved det norske konsulatet sa da.

(Jeg ringte forøvrig mange ganger, til konsulatet, før jeg fikk avtalt time.

De ba meg hele tiden ringe tilbake, fordi jeg ringte før kl. 15, og fordi hun ikke var på jobb osv.

Hun het vel, ja hva het hun da.

Det samme som en kjent britisk skuespillerinne.

Liz Hurley.

Så om det var noe tullenavn.

Hvem vet.

Kanskje det var et tullenavn, som det var meningen, at jeg skulle reagere på?

Nå har vel ikke jeg, som nordmann, navnet Elisabeth Hurley, eller Liz Hurley, like langt fremme i bevisstheten, som en brite ville ha hatt det.

Og for alt hva jeg vet, så kan vel Hurley, være et vanlig britisk navn.

Og det samme har skjedd, med IPCC, som sender e-poster, fra Peter Crouch, osv.

Men jeg kan jo ikke vite, om det er flere ved samme navn, eller om det er lure-navn.

En advokat, fra Morecrofts, som var min Duty Solicitor, via CAB, i februar i fjor.

Hun het Elly Pool.

Og det blir nesten som L-pool.

Liverpool, that is.

Altså byen Morecrofts er i.

Så jeg lurer litt på de navna, men jeg skjønner ikke helt hva man er ment å gjøre, når man hører sånne rare navn, man må vel bare gå ut fra, at det er flere som heter det samme, jeg vet ikke helt hva man eller skulle gjøre.

Men om hun konsulat-dama, var selve konsulen, eller hva hun var.

Det skal jeg ikke si.

Jeg er ikke så vant til å ha med konsulater, eller ambassader, å gjøre, og jeg fikk ikke oppgitt noe tittel, kun navn.).

Så jeg var litt stresset, under samtalen, med Øvermo, må jeg vel si.

Siden Hurley, hadde sagt, at hun het Vø-mø.

Så skulle jeg skrive ned navnet da.

Så sa hun jo Øvermo.

Men dette språktullet, hadde gjort meg litt stressa osv.

Så jeg skrev vel da først, Øvermø, siden hun Hurley, sa Vø, og så _mø_.

Men det ble jo litt feil på norsk.

Mø, that is.

Så da ble vel ikke Øvermo, så glad, når jeg sa navnet hennes som Øvermø.

Men Øvermo, det høres litt tungt ut på norsk, synes jeg.

Øver, høres noe byråkratisk ut, synes jeg.

Jeg synes ikke det navnet høres ordentlig ut.

Jeg synes det høres litt kunstig ut.

Men det er mulig det er jeg som roter.

Det er mulig.

Vi får se.