Noen uker etter det igjen da.
Så fikk Margrethe over en venninne fra Gulskogen i Drammen.
Som het Hege eller noe vel.
Jeg spurte om de kjente sønnen til dama til fattern, Jan, som bodde i Rødgata på Gulskogen osv., i det gamle bedehuset.
Men da sa dem ikke så mye.
Men vi tok en taxi til en fest hos hun Charlotte, og søstrene hennes Elisabeth, og ei med lyst hår.
Og der bodde vel også Malin tror jeg, i hvertfall var hun på festen.
Og også en svensk jente, som så som hun var fra India, eller Bangladesh eller noe sånt kanskje.
Hun og Elisabeth, starta også på Arvato seinere, hvor Charlotte allerede jobba da.
Og Margrethe, hadde en Britisk venn, som dukka opp der.
Jeg pleide å drikke mye de første månedene i Mandeville St.
Fordi hun Melissa som bodde der ville ha det til at jeg var homo eller noe, synes jeg det virka som.
Siden jeg ikke likte henne, jeg mistenkte at det var noe mafia greier med henne.
Men jeg ville ikke ha det på meg, at hu skulle si det.
Så jeg passa på å drikke en del øl osv.
Og det hadde jeg gjort den dagen også.
Det var en lørdag, så jeg var jo rimelig full, når jeg møtte Margrethe og hun Hege, eller hva hun het da.
Så mine manerer, var nok ikke så særlig bra sammenligna med han Britiske vennen til Margrethe.
Om han het James eller noe tror jeg.
Han satt der i hvertfall og oppførte seg veldig bra, mot de norske damene da.
Meg boikotta dem, mer eller mindre.
Og jeg var full og trøtt.
Så bare satt sånn halvveis oppreist i sofaen, og kjeda meg.
Og drakk mer øl da.
Så dukka hun lyshåra søsteren til Charlotte opp der.
Og da begynte jeg å prate med henne da, siden Margrethe og de ikke ville prate med meg.
Så var det noen som bestilte mere øl med en bil.
Så bestilte jeg mer øl da.
Margrethe og de stakk, og de spurte ikke om jeg skulle være med.
Til slutt, så ble klokka mye, så dukka det opp en gjeng med briter rundt 20-åra kanskje.
Og da ble vel stemningen litt mer anspent, virka det som.
Jeg sa hadet, og dro hjem da.
Så måtte jeg hoppe over porten, fordi man måtte ha nøkkel, for å komme ut.
Så det var ikke lett å komme ut fra boområdet der, for de bygningene som var innenfor den porten da.
Det var sånne blokker av noe slag vel.
Så jeg måtte hoppe over en ganske høy port, med sånne spidd på, eller hva det heter.
Så man måtte trå forsiktig da.
Men det gikk greit selv om jeg var full.
Jeg pleide å trene noe klatring osv., på Tøyen der, i 93 eller noe.
Sammen med en fra jobben som het Magne.
Bare noen få ganger, men det var bedre enn ikke noe.
Det før jeg ødela kneet da, så etter det var det ikke så smart å trene klatring.
Og utenfor porten, så stod den en kar, som det så ut som spanet eller spionerte på meg, eller noe annet da.
Jeg var litt irritert, fordi de ikke hadde forklart meg om porten.
Så jeg så vel litt irritert ut da, så da stakk han karen da, i en taxi eller noe, var det vel.
Men poenget da.
Dagen etter, klokka 10 om morgenen, eller noe.
Så skulle hun Janine, som bodde i Mandeville St.
Hun skulle ha meg med på en ‘fry in’ da, som hun kalte det da.
Det er sånn stekt engelsk frokost da, med pølser og bacon og alt mulig da.
Jeg skjønte ikke hvorfor hun skulle ha meg med på det.
Men hun dreiv å maste om det, så jeg fikk ikke noe fred uansett skjønte jeg.
Så da skulle hun til en sånn resturant, eller diner, eller hva det heter, i County Rd. da.
Det het noe med County Rd, i navnet, det stedet.
Og der, så begynte hun å spørre masse spørsmål.
Om hva som hadde skjedd hos de svenske damene, kvelden før osv. da.
Så da begynte jeg å lure på om det var noe mafia-greier med hu og.
Jeg ville ikke si hvem som var der osv.
Så jeg bare returnerte spørsmålene, ved å spørre om hvordan det gikk med jobbsøkingen hennes.
Fordi hun hadde nettopp mista jobben.
Så da ble hun stille da.
Da spurte hun ikke så mye.
Men det kan jo ha vært noe som har skjedd, i forbindelse med det at hun mista jobben da.
Men etter denne episoden da.
Så begynte jeg å bekymre meg, for at jeg skulle dra inn noen folk i det mafia-greiene fra Norge osv. da.
Så etter det, så begynte jeg bare å være hjemme.
Og jeg ble ikke med på jobb-fester osv. lengre.
Og jeg slutta, mer eller mindre, å prate med folka på jobben.
Untatt ting som var nødvendig for aktiveringene osv. da.
Og sånn fortsatte det helt til våren 06 da.
Da begynte hun Emelie der.
Og hun fortalte jo at begge foreldrene jobba i politiet osv.
Og jeg holdt jo på å turne helt, av å ikke ha noen å prate med i det hele tatt.
Man kunne vel ikke forvente, at man skulle gå gjennom hele livet og ikke prate med noen.
Så da veksla jeg et par ord med henne da.
Men jeg prata nesten ikke med henne heller.
Og heller ikke de andre på jobben, Marianne og Lise osv.
Og heller ikke med Maija og Katarina og Anna osv.
Bare hvis det var noe med jobben, eller hvis dem spurte om noe da.
Så det var ikke så artig antagelig.
Men jeg fikk ikke noe hjelp, når jeg ringte og sendte e-poster til politiet i Norge, angående det mafia-greiene fra Rimi Bjørndal osv.
Så det var ikke så enkelt å vite hva man skulle gjøre osv.
Så det var dårlig synes jeg, at dem ikke kunne gi noe råd eller informasjon om hva som foregikk osv.
Så det synes jeg vel egentlig enda.
