johncons

Stikkord: Arvato

  • Min Bok 10 – Kapittel 19

    Det var også sånn, på Arvato.

    At den første dagen, som jeg jobba der, (var det vel).

    Så hang hu Katarina Murie, (som var svensk-amerikansk vel), seg opp i, at jeg hadde bodd, på Ungbo.

    (Noe jeg nevnte, av en eller annen grunn).

    Hu lurte på, om det var et slags 70-talls-kollektiv.

    (Noe sånt).

    Hu trodde kanskje, at Ungbo var sånn, at man delte på all maten, og at alle hadde sex med alle, liksom.

    (Noe sånt).

    Men sånn var det ikke, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, (på Ellingsrudåsen), da jeg bodde der, ihvertfall.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    Men prøv å forklare, om hva Ungbo er, til ei svensk-amerikansk dame, (som også er litt skrålete, (eller noe i den duren), liksom).

    Nei, det er ikke så lett, (vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Katarina Murie hadde en del, til felles, med Marianne Høksaas.

    De var naboer, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og de var begge slanke, veldreide, pene og ganske langbeinte damer, (må man vel si), i begynnelsen av 20-åra.

    Men Marianne Høksaas var blond, da.

    Mens Katarina Murie var brunette.

    Og Katarina Murie manglet også Marianne Høksaas sine ‘attributter’, (for å si det sånn).

    For Katarina Murie, hadde ikke, på langt nær, så store pupper, som Marianne Høksaas, (sånn som jeg husker det).

    Katarina Murie var nesten, helt flatbrystet, (sånn som jeg husker det).

    Og det synes jeg nesten, at jeg kan forklare om.

    For ofte, når jeg kom på jobb.

    (Når jeg hadde seinvakt).

    Så ville Katarina Murie, reise seg opp, og begynne å ‘svirre rundt’, foran meg.

    Mens hu smilte til meg og var ‘flørtete’ liksom, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og dette var, mens hu hadde på seg, veldig tynne/trange klær.

    (Det må vel ha vært hennes ‘dress down Friday’-klær.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så det var som, at hu nesten ønsket, å vise fram, at hu var helt flatbrystet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det var vel sånn, at Katarina Murie, kledde seg, litt mer elegant muligens, enn Marianne Høksaas.

    (Hvis man skal sammenligne disse to).

    For Marianne Høksaas begynte, (etter at hu ble Team Leader), å kle seg, i noen slags ‘bestemor-kjoler’, (eller hva man skal kalle det).

    Mens hu også pleide å ha, en slags rød strikk, nokså langt bak, i det lyse håret sitt, (av en eller annen grunn).

    (Noe som så, rimelig dumt/rart ut da, (må man vel si).

    Siden at Marianne Høksaas, hadde ganske kort hår, (cirka som Goldie Hawn, med ganske kort hår, i nakken), til å være dame.

    Og hu hadde også, litt krøllete hår, (sånn som jeg husker det).

    Så noen hestehale-frisyre, kan man vel ikke si, at Marianne Høksaas hadde, (på Arvato), da hu gikk, med den røde strikken, i håret sitt.

    Hu hadde bare, en liten hårlokk, (som kanskje var tre-fire centimeter lang), i strikken sin, da.

    (Noe sånt).

    Så det var kanskje verdens rareste hestehale-frisyre, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Katarina Murie, var muligens, litt lavere, enn Marianne Høksaas.

    For jeg husker, at noen ganger, som jeg gikk hjem, fra Arvato, (om kvelden).

    Så gikk jeg, gjennom Matthew Street.

    (For jeg begynte, å isolere meg litt, på jobben også.

    For jeg syntes at det virka som, at hu Janine England, hadde prøvd, å spionere på meg.

    Etter at jeg var, på den festen, hos de svenske ‘Abba-damene’.

    Så etter det, så isolerte jeg meg, ganske mye, både i Mandeville Street og på jobb, da.

    For jeg var redd for, at de andre nordiske folka, som jeg ble kjent med, kunne få problemer, hvis jeg hang for mye, sammen med dem.

    (Noe sånt).

    På grunn av det, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, (i Norge, i 2003).

    (Noe jeg ganske ofte, var i kontakt, med politiet om, på den her tida).

    Og også på grunn av, den ‘spioneringa’, til hu Janine England, da.

    Som jeg mistenkte, at muligens jobba, for en lokal gjeng, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Og da pleide jeg noen ganger, å komme ut, av Matthew Street, (ved McDonalds der).

    Cirka samtidig, med Katarina Murie.

    (Som da hadde gått, gjennom hovedgaten, (som het Church Street/Lord Street vel)).

    Dette var, mens det var, ganske mørkt, (høsten 2005), sånn som jeg husker det.

    Men jeg forstod likevel, at hu som gikk, like ved meg, foran McDonalds, var Katarina Murie.

    (Hu gikk da ganske elegant kledd, i en mørk jakke, blant annet, vel).

    Og jeg la merke til, at hu var, en god del lavere enn meg.

    (Muligens cirka et halvt hode lavere, eller noe i den duren).

    Og at hu var, en god del tynnere, (eller spinklere), enn meg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Min første dag, på Arvato, må vel forresten ha vært, en fredag, (tenker jeg nå).

    For jeg husker, at Marianne Høksaas, hadde på seg, en bukse.

    Og viste fram ‘rørlegger-sprekken’ sin, liksom.

    Så det, må ha vært: ‘Dress-down Friday’-klær, (vil jeg tippe på).

    (Noe sånt).

    Og i tida etter, den første dagen min, (på Arvato).

    (Da Marianne Høksaas, Katarina Murie og meg.

    Liksom satt, i en gruppe sammen.

    Mens Marianne Høksaas, dreiv og lærte meg opp, i å svare, på Microsoft-telefonene).

    Så var det sånn, at Marianne Høksaas og Katarina Murie.

    De ville en gang i mellom, liksom spøke, med hverandre, da.

    Og liksom ‘kringkaste’ underfundige kommentarer, (til hverandre), over/mellom skrivebordene, på Arvato, da.

    (Spesielt Marianne Høksaas, var vel fæl, til å tulle/mobbe sånn.

    Hvis jeg forstod det riktig).

    Så det var liksom, som at de to damene, (Marianne Høksaas og Katarina Murie).

    Hadde begynt, noe slags rivaleri, (eller konkurranse), etter den første dagen min der.

    (Da vi tre, satt ganske tett sammen, i en del timer.

    Og dreiv og chatta, om en del forskjellig.

    Mens jeg fikk opplæring der, da).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

    PS.

    Det var også sånn, at Marianne Høksaas, (den siste tida, som hu jobba, på Arvato).

    En del ganger, gikk trippende forbi, oss ‘agentene’, (inne i the Cunard Building der).

    Mens hu gikk, med ‘muse-små’ skritt, liksom.

    (Noe sånt).

    Så det var som, at hu hadde blitt omskåret, (eller noe i den duren), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 18

    Anna Riski, (fra Arvato MSPA), som jeg skrev om, i det forrige kapittelet.

    Kunne noen ganger være, litt tøysete, (må man vel si).

    Blant annet, så gikk hu en gang rundt, og sa en slags finsk hilsen vel, (jeg tror at det var: ‘Moi-moi’), til alle ‘ikke-finnene’, (inkludert meg), på Arvato MSPA.

    En gang, som hu skulle, hjem fra jobb.

    Etter å ha jobbet tidlig-skift, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det jobbet også, ei annen Anna, (nemlig Anna Nordmark), på Arvato MSPA, (sånn som jeg husker det).

    Og en gang, (etter at jeg hadde søkt på, (og blitt lovet), en Team Leader-stilling vel, noe jeg gjorde, våren/sommeren 2006).

    Så spurte jeg, ei da ganske ny norsk Team Leader, ved navn Vivian Steinsland, (fra Bergen).

    Om hvem hu Anna Nordmark var.

    (Siden at hu alltid stod oppført, på alle skift-planene, (som heltids-ansatt vel).

    Men aldri jobba der, liksom).

    Og da, så dukka Anna Nordmark, (som var ei ung svensk dame, viste det seg), opp på Arvato, (uka etter, var det vel muligens), og jobba et skift, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var muligens, den dagen, som hu Anna Nordmark, jobba der.

    At jeg overhørte, at hu, (hvis ikke det var en annen svensk ‘agent-dame’), og Team Leader Jill Hjälte, (fra Sverige), prata om, hvordan det hadde vært der, (på Arvato MSPA), i ‘gamle dager’.

    (For ihvertfall Jill Hjälte, hadde jobba der, en god del lenger, enn meg, da).

    Og da hadde det visst vært sånn, (ifølge Jill Hjälte).

    At ei finsk ‘agent-dame’, (som jeg ikke fikk med meg, hvem var), hadde kalt en leder, for: ‘Vittu’, (eller noe i den duren).

    Og ‘vittu’ skjønte visst også svenske damer, hva betydde, (sa Jill Hjälte).

    Jeg så en gang, en paperback-bok, (som jeg også hadde lest om, i en avis eller et magasin vel), i en Narvesen-kiosk, på Grünerløkka.

    Og den boken het: ‘Populærmusikk fra Vittula’, (eller noe i den duren, husker jeg).

    Og det betydde visst: ‘Populærmusikk fra fitte-myra’, (stod det, bak på boka, var det vel).

    Så det finske ordet, (som hu Jill Hjälte sa), det betydde nok: ‘Fitte’, da.

    (Noe sånt).

    Og hu finske ‘agent-dama’, (som hadde sagt ‘vittu’, (eller hvordan det skrives)).

    Hu hadde visst flytta, til London, for å bli porno-modell, (eller noe i den duren), sa Jill Hjälte.

    (Mens jeg satt, like ved, og venta telefoner, (fra Microsoft-kunder, som skulle aktivere Windows osv.), da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den svenske ‘agent-dama’, som Jill Hjälte prata med, om hu finske dama, som hadde sagt: ‘Vittu’.

    Det kan også ha vært Charlotte Liljegren, (som Margrethe Augestad, dro meg med, på fest hos, høsten 2005), tenker jeg nå.

    For Charlotte Liljegren og hennes ‘Abba-show-søster’ Elisabeth ‘Anni-Frid Lyngstad’ Liljegren.

    De begynte også, å jobbe, på Arvato, en gang, rundt begynnelsen av 2006, (sammen med deres asiatisk-svenske venninne, som også hadde vært, på den nevnte festen, som Margrethe Augestad, dro meg med på).

    Mens deres søster Ellinor ‘Agneta Fältskog’ Liljegren.

    Ikke begynte, på Arvato, (av en eller annen grunn).

    Selv om jeg mener at jeg så, at hu gikk sammen med søstrene sine, (i en trang bukse), hjem fra jobb.

    En gang, (våren 2006), som jeg gikk til buss-stasjonen, etter at den ble flyttet, fra Paradise Street, (til det nye kjøpesenteret Liverpool One, (før det var helt ferdig), og fikk egen politistasjon vel, blant annet).

    (Hvis ikke det var hu Malin, (også fra den nevnte festen), som jeg så, at gikk sammen med disse søstrene, da.

    Hm).

    Så hva hu Ellinor ‘Agneta Fältskog’ Liljegren, (som hadde spilt, en ‘trubadur-sang’, (langt ut på kvelden/natta), mens hu satt, ved siden av meg, (i en sofa), på den nevnte festen), egentlig dreiv med, (mens søstrene hennes jobba, på Arvato), det veit jeg ikke.

    Men hu var kanskje, en slags husmor da, (for en av deres mange britiske ‘herre-venner’).

    Hva vet jeg.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en gang, iløpet av den siste tida, som jeg jobba, for Arvato MSPA.

    (Jeg jobba der, fram til november/desember, i 2006.

    Da jeg starta, en arbeidssak).

    Så begynte det, ei ‘ny’ finsk dame der, (husker jeg).

    (Dette var ei, som fikk opplæring, av Katri Mannola, (som jobba der deltid), vel.

    Noe sånt).

    Og hu ‘nye’ finska.

    Hu flytta til Liverpool, fra London, husker jeg.

    Og hu hadde også en veldig hes, (og muligens ‘kaut’), stemme, (husker jeg).

    Så det er mulig, at dette var, den samme finska, som hadde jobba der tidligere.

    Og som kom tilbake igjen, etter en periode, som porno-modell, (i den britiske hovedstaden), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Marianne Høksaas, (som lyn fra klar himmel liksom), en gang sa til meg, (på Arvato), at hu syntes, at det britiske sukkertøyet/godteriet, ikke var like godt, som det norske.

    (Noe sånt).

    Men at britene, var bedre, på salte produkter, som potetgull osv., da.

    (Noe sånt).

    Jeg mener også, å huske, at jeg trodde, (rundt 2006 vel), at Marianne Høksaas, var fra Grimstad.

    Så det er mulig, at Marianne Høksaas har sagt, at hu var derfra.

    Men så har jeg seinere lest, (på nettet), at hu var, fra Risør.

    (Noe sånt).

    Hvis ikke det var sånn, at jeg en gang, fortalte om, (til Marianne Høksaas, på Arvato), at mora mi, stefaren min, søstera mi, halvbroren min og meg, en gang, (sommeren 1979 vel), hadde kjørt innom Grimstad, (og en del andre sørlandsbyer), på vei, til Kristiansand, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Margrethe Augestad, en gang, (før julen 2005 muligens), spurte meg, (på jobb, på Arvato), om det var noen norske varer, som jeg ville, at hu skulle kjøpe med for meg, når hu var hjemme, på ferie, i Norge.

    Men da sa jeg bare: ‘Pizza Grandiosa’, (husker jeg).

    Og så sa jeg, at: ‘Jeg bare fleiper’.

    (For en frossenpizza, ville nok ha smeltet, på veien over nordsjøen, osv.

    Så det ville jo vært litt spesielt, å dra på, en sånn Pizza Grandiosa, så langt.

    Og jeg var ikke så utrolig glad, i Pizza Grandiosa heller, liksom.

    Jeg likte egentlig best Pizza Mexicana, (før den ble del, av Big One-serien, og så seinere forsvant), fra den tida, som jeg bodde, i Norge.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men da jeg var, på språkreise, i Brighton, den sommeren jeg fylte femten, (sommeren 1985).

    Så savnet jeg Maarud Potetskruer med paprika, (som jeg pleide å kjøpe, nesten hver dag, (i den tidligere butikken til Oddmund Larsen, på Sand), på den tida.

    (For jeg fikk penger av min far, til å handle dagligvarer.

    Siden at jeg bodde aleiene, (i Leirfaret 4B), da).

    Men etterhvert, så fikk jeg dilla på tortilla chips, istedet.

    Så jeg savnet ikke potetskruer, noe særlig, (i England), må jeg innrømme.

    Og heller ikke noen andre norske varer, savnet jeg noe særlig, på den tida, som jeg jobba, for Arvato.

    Jeg hadde jo blitt dratt med, av en svensk gjeng, (han Fredrik Axelsson, som jeg delte rom med, blant annet), til en McDonalds-restaurant, i Brighton sentrum, sommeren 1985.

    Og etter det, så har jeg syntes, at Bic Mac og McDonalds sin sjokolade-milkshake, (samt Chicken McNuggets med barbeque-saus), har vært veldig god mat.

    Så sålenge jeg bodde, et sted, hvor de hadde McDonalds og Doritos, så var det ikke sånn, at jeg klagde så mye, må jeg innrømme.

    Men etterhvert, (etter at jeg hadde bodd, i England, i 5-10 år), så var det en del, som jeg savnet, fra Norge.

    Som for eksempel norsk iskrem, som jeg syntes, at var mye bedre, enn den ‘vanlige’ engelske iskremen, (som var laget, med noe, som ikke var fløte ihvertfall, for å si det sånn).

    (Selv om britene hadde dyr iskrem, som var god.

    Som for eksempel Ben & Jerry-is, (eller hva det merket heter igjen)).

    Og jeg savnet også etterhvert, norsk kjøttdeig, (for de britiske kjøtt-rettene, kunne noen ganger, være av dårlig kvalitet, (sånn at man fant sener og ‘ekle’ ting, oppi middagen sin, da).

    Og i England, så hadde de nesten bare søtt godteri.

    Og ikke surt/salt og sterkt godteri, (som i Norden).

    (Jeg var jo vant til, å spise dunder-salt-godteri, (og lignende godteri).

    Allerede fra da jeg bodde, i Jegersborggate, hvor jeg bodde, fra 1978 til 1979).

    Og jeg var også vant med, å spise Bon Bon sitt søppeldynga-godteri, (i Norge, på 90/00-tallet).

    Men lignende godteri, hadde de ikke, i England.

    Så jeg savna sånn tyrkisk pepper og salmiakk-godteri, en del, etterhvert, da.

    (Selv om de hadde, Fishermans Friend.

    Så det pleide jeg, noen ganger, å kjøpe.

    Selv om det ikke ble det samme, som Søppeldynga liksom, må jeg si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.    

    PS.

    Når det gjaldt grunnen til, at hu Anna Nordmark, kun jobba et skift, (selv om hu stod oppført, på skiftplanen, hver uke/måned), iløpet av det drøye året, som jeg jobba, for Arvato.

    Så fant jeg ikke ut årsaken til det.

    Jeg spurte jo Team Leader Vivian Steinsland, om dette.

    Men hu sa ikke hva årsaken var, til at hu Anna Nordmark, kun jobbet, når noen nevnte navnet hennes, (eller noe i den duren), liksom.

    Så om det var sånn, at hu Anna Nordmark, muligens hadde, noen personlige problemer.

    Som gjorde, at hu bare satt hjemme, (et eller annet sted i Liverpool).

    Det er mulig.

    Jeg fikk ikke noe ordentlig forklaring, fra Vivian Steinsland, om dette.

    Så det er mulig, at hu bare, har ringt hu Anna Nordmark, og sagt, at jeg ville, at hu skulle jobbe.

    (Noe sånt).

    Men det var ihvertfall ikke sånn, som jeg mente det.

    Så da må det isåfall, ha vært en misforståelse, et eller annet sted.

    Nå var det sånn, at hu Team Leader Vivian Steinsland, var rimelig ung og umoden da, (må man vel si).

    Jobb-e-postene hennes, (som hu sendte, til alle på Arvato MSPA), var så fulle, av smileys og ikoner, at de så mer ut som, reklame-e-poster, for noen slags leketøysforretninger, (eller noe i den duren), må man vel si.

    Så hu Vivian Steinsland, var nok rimelig umoden da, (for å si det sånn).

    Og det var kanskje grunnen til, at jeg ikke fikk noe forklaring på, dette rare arbeidsforholdet, (til hu Anna Nordmark), da.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Selv om Team Leader Vivian Steinsland, kunne virke rimelig barnslig.

    (Ihvertfall hvis man skulle dømme, fra hvordan e-postene hennes, så ut).

    Så var det tydeligvis ikke alle, som syntes, at hu var, like umoden.

    For ‘plutselig’, så ble hu Vivian Steinsland, på ‘tjukka’ da, (husker jeg).

    Og hu var samboer/kjæreste, med en blond britisk musiker.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Og jeg har også sett seinere, (på YouTube, var det vel), at hu Vivian Steinsland, driver og opptrer, som en slags ‘trubadur’.

    Så det er mulig, at hu gikk, på LIPA, (før hu begynte, på Arvato), da.

    (LIPA står for Liverpool Institue for Performing Arts, (eller noe i den duren).

    Og den skolen, er eiet, av Paul McCartney, da.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mer om Vivian Steinsland:

    PS 4.

    Mer om Anna Nordmark:

    mer om anna nordmark

    http://search.whitepages.co.uk/atoz/nordmark/anna

  • Min Bok 10 – Kapittel 17

    Det var også sånn, den første tida, på Arvato.

    (På den tida, som jeg pleide, å sitte, ved siden av, hu svenske Sophie Linvall Johnsson, på jobben.

    Siden at vi begge, begynte der, på cirka den samme tida, da.

    Må det vel ha vært).

    At ‘plutselig’, så dukka det opp, ei finsk dame der, (med lyst hår), som så ut som, at hu var 13-14 år gammel, (eller noe sånt), kanskje.

    Og etter at hu, (som het Anna Riski), hadde bøyd seg forover, (av en eller annen grunn), mens rumpa hennes pekte, mot Sophie Linvall Johnsson og meg.

    Så spurte Sophie Linvall Johnsson, hu Anna Riski, om hu gikk på universitet, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Og det sa hu Anna Riski, at hu gjorde, da.

    (Noe sånt).

    Mens hu Sophie Linvall Johnsson, vel ble litt irritert, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Anna Riski hadde visst jobba, for en PC-produsent, (muligens Dell eller Compaq), i/ved Speke, (utafor Liverpool).

    (Noe sånt).

    Men så hadde hu visst heller, ønsket å jobbe, for Arvato, da.

    (Noe sånt).

    Og da Sophie Linvall Johnsson, slutta å jobbe, på vegne av Arvato, mot slutten, av 2005, (var det vel).

    Så begynte hu, å jobbe for, det samme firmaet, som Anna Riski, hadde jobba for, et snaut halvår tidligere, vel.

    (Noe sånt).

    Og Sophie Linvall Johnsson, bodde vel også, i Speke, (hvor dette firmaet holdt til), hvis jeg ikke husker helt feil.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Anna Riski, studerte forresten dans, (var det vel), ved John Moores University, (i Liverpool), hvis jeg ikke tar helt feil.

    (Noe sånt).

    Og hu pleide noen ganger, å sitte, og spise druer, (der vi satt og jobba), sånn som jeg husker det.

    (Dette var vel drue-pakker, fra Marks and Spencers, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Og det var vel, noen sånne pakker, som det var både blå og grønne druer i, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Anna Riski sa en gang til meg, (på jobb), at hu hadde internett/bredbånd-linje, (eller noe i den duren), der hu bodde, (i Liverpool).

    (Noe sånt).

    Men hvorfor hu nevnte det, det veit jeg ikke.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Anna Riski, var veldig liten.

    (Hu veide kanskje 30-40 kilo.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Men det var også, ei veldig stor dame, på Arvato MSPA.

    Nemlig Judith Godwin.

    Hu veide kanskje 200 kilo, (eller noe i den duren).

    Og hu lukta noen ganger, litt surt, (omtrent som elefantene i Frederiksberg have, i/ved København).

    Og disse to, var venninner, (eller noe sånt), da.

    Og jeg pleide noen ganger, å gå sammen med dem, gjennom Liverpool sentrum, (etter jobben), husker jeg.

    Helt til en kveld, som jeg hørte, at noen unge britiske menn, (som muligens også jobba, på Arvato), sa om oss, at: ‘They’re freaks’.

    (Noe sånt).

    Og da mente de vel, at Anna Riski og Judith Godwin, var noen ‘raringer’, da.

    Siden at de var, som en slags ‘absurd’ versjon, av Helan og Halvan.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.       

  • Min Bok 10 – Kapittel 16

    Det var forresten sånn, på Arvato.

    At vi ‘agentene’, en periode, ble bedt om, å ‘samle inn’, e-post-adresser, fra folk som ringte, på den danske linjen, og som hadde, en fullversjon, av Windows.

    (Hvis ikke det var, en full-versjon, av Word/Office).

    Noe sånt.

    Og dette var muligens, etter at Team Leader Marianne Høksaas, flyttet tilbake, til Norge/Oslo, (sammen med Kjell Ove Knutsen vel), våren 2006.

    (Noe sånt).

    Og i forbindelse med, at vi ‘agentene’, ble bedt om, å samle inn, de nevnte danske e-post-adressene.

    (Som muligens, kun skulle være, fra kvinner.

    Hvis jeg husker riktig.

    Noe sånt).

    Så ble det også sagt, (mener jeg å huske).

    (Fra lederne, på Arvato MSPA).

    At de kun ønsket, e-post-adresser, som var ‘ordentlige’.

    Så hvis de danske kundene, (som ringte inn, for å aktivere), etterhvert oppga å ha, for eksempel en Hotmail e-post-adresse.

    Så ønsket ikke Team Leader-ne, å bli gitt, denne e-post-adressen.

    De ønsket bare å bli gitt e-post-adresser, som var, fra danske tele-selskaper/ISP-er, (som for eksempel Tele2, eller hva de danske internett-leverandørene heter igjen), sånn som jeg husker det.

    Og det vi ‘agentene’, da skulle si, til de danskene, som hadde disse full-versjonene.

    Det var, at de kunne få være med, på en spørre-undersøkelse, per e-post, da.

    (Noe sånt).

    Og dette strider vel egentlig, litt imot, et av ‘mantra-ene’, til Microsoft sin produkt-aktivering.

    For det het seg vel, at den produktaktiveringen, skulle være, helt anonym.

    (Noe sånt).

    Men hvis man samlet inn e-post-adresser.

    (På den måten, om jeg har forklart om, ovenfor).

    Så brøt vel egentlig det, (en del), mot Microsoft sin ‘policy’, om at produktaktiveringen, skulle være, helt anonym.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at noen av mine ‘agent-kolleger’, på Arvato MSPA.

    (Som Stinne Ingersvang, (fra Danmark), vel).

    De ville noen ganger, (kanskje en gang, per uke, eller noe i den duren), ‘løpe rundt’, med små, håndskrevne lapper.

    Og det var da, deler av et installasjons-ID.

    Og så ville da, disse damene si, at vi ikke, skulle la, den personen, (som hadde det spesielle installasjons ID-et), få aktivere, da.

    (Noe sånt).

    Men dette gikk da ikke, gjennom Team Leader.

    (Og dette var muligens, noe disse kvinnfolkene, (for det var vel bare kvinnfolk, som liksom fløy rundt sånn, vel), bare drev med, når det ikke var, en Team Leader, på jobb.

    Noe som var, nokså ofte, (spesielt om kveldene vel).

    Av en eller annen grunn).

    Og dette brøt nok også, mot Micosoft sin policy, om at produktaktivering, skulle være, helt anonym.

    For da ble jo installasjons-ID-et brukt, som en slags måte, å identifisere, en bestemt kunde på.

    Og vi andre ‘agentene’, kunne jo ikke vite, nøyaktig hva som hadde skjedd, når denne kunden ringte, til hu Stinne Ingersvang, (for eksempel).

    Jeg husker ihvertfall det, at jeg ikke tok, disse ‘kvinnfolk-lappene’, (med installasjons-ID-deler på), helt på alvor.

    Jeg ville ofte, bare ignorere, disse lappene, (sånn som jeg husker det).

    For sånn som jeg forstod det, (på den tida, som jeg jobba, på Arvato), så var det ikke meningen, at folk skulle fly rundt, med sånne små lapper, (og dele ut de, til kollegene sine).

    For det var ikke i tråd, med Microsoft sine prinsipper, for etisk/anonym produktakivering.

    (Sånn som jeg forstod det, (på den tida), ihvertfall).

    Dette var jo, i 2005/2006.

    Så det er jo nå, cirka ti år siden.

    Så det er ikke sånn, at jeg husker, Microsoft sin etikk-regler, på rams lenger, liksom.

    Men jeg kunne nok, disse reglene, en del bedre, på den tida, som jeg jobba, for Arvato.

    Og jeg husker, at jeg da reagerte, på disse ‘lappe-damene’, (og lurte på, om det de drev med, (når de fløy rundt, med disse små lappene sine), liksom var ‘kosher’, innenfor feltet produktaktivering, da).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at disse ‘lappe-damene’, (som Stinne Ingersvang vel), også ville ‘fly rundt’, og følge med på, hvem som til slutt, fikk en ny telefon, fra disse ‘lappe-kundene’.

    Og hvis jeg da, (i mellomtiden), hadde glemt bort, denne ‘jukse-lappen’.

    Så ville jeg kanskje, få et stygt blikk, (og muligens en liten klage), fra hu Stinne Ingersvang, (var det vel), sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sånn som jeg husker det.

    Så ble heller ikke disse ‘jukse-lappene’ nevnt, under min opplæring, på Arvato.

    (Og heller ikke i møter, med Team Leader, for eksempel).

    Så jeg må si, at disse ‘jukse-lappene’, nok var noe tull, som enkelte ‘agenter’ drev med, (av en eller annen grunn), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men disse ‘jukse-lapp-damene’, (på Arvato), de lo jeg nok litt av, (inni meg).

    Og så trodde jeg nok, at disse, var over-ivrige og/eller barnslige.

    Og at de derfor, begynte å finne på, noen sånne ‘ekstra-regler’, for produkt-aktiveringa, da.

    Men vi var egentlig ikke drillet, i å ha, sånne ‘jukse-lapper’, liggende foran oss, mens vi svarte, på Microsoft-telefoner.

    Og for meg, (som nordmann), å svare, på danske telefoner.

    Det var nok, en større utfordring.

    Enn det var, for danskene.

    (Siden at jeg ikke, var så vant, med å prate dansk).

    Så derfor, så var det nok lettere, for meg, (som nordmann), å glemme, en sånn dansk ‘jukse-lapp’.

    Enn det var, for en danske, da.

    Så hva disse danskene drev med.

    De var kanskje moralistiske, (eller noe sånt), da.

    Og ville liksom, være strengere, (eller noe i den duren), enn det Microsoft var.

    Men da tenkte vel jeg sånn, at de underminerte de jo Microsoft, som firma.

    For hvis det ble kjent, at Microsoft sin produktaktivering, ikke var så etisk, som Microsoft liksom skrøyt av, at den var.

    Så ville Microsoft kunne risikere, negativ omtale, i pressen, osv.

    (Og få dårligere renome, liksom).

    Men det resultatet, at Microsoft sine aksjer, kunne falle i kurs, (for eksempel).

    Men så langt, tenkte tydeligvis ikke, disse danske ‘jentungene’.

    Så derfor tenkte nok jeg det, at disse ‘lappe-damene’, var noen slags umodne mennesker, da.

    (Noe sånt).

    Og så tenkte jeg nok, på disse ‘jukselappene’ deres, som en slags tøysete distraksjon, fra noen enkle og muligens litt ‘uforstandige’/’kort-tenkte’, (eller ‘snusfornuftige’), sjeler, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjaldt, hvor ivrige, som folk var, (på Arvato).

    Så var det sånn, at jeg en gang.

    (Den første uka, som jeg jobba, på Arvato.

    Eller noe i den duren).

    Spurte hu Margrethe Augestad, (og hennes norske venninne/kollega, som var litt lubben, og muligens het Synnøve, eller noe lignende).

    Om hvordan de gjorde det, når noen ringte, om den og den typen aktivering, da.

    (Noe sånt).

    Og da svarte Margrethe Augestad, (husker jeg), at: ‘Vi bare lar alle aktivere, vi’.

    (Noe sånt).

    Og det tror jeg, at mange av kvinnfolka der, muligens gjorde.

    For en gang i time kanskje, (hvis ikke oftere), så fikk jeg, en samtale, hvor jeg måtte nekte noen, å aktivere.

    Og da måtte jeg noen ganger krangle nesten, for å forklare personen, om hvorfor han/hun, ikke fikk aktivere.

    (Dette var ofte folk som prøvde å aktivere OEM-lisenser, på en ny maskin.

    Og en OEM-lisens, var bare gyldig, på den maskinen, som den først ble installert på, da.

    Men hvis kunden hadde en fullversjon, (av Windows), så fikk de lov til, å installere den versjonen, på inntil ti PC-er etter hverandre, (var det vel).

    Noe sånt).

    Men jeg satt jo, i samme kontorlandskap, som masse kvinnfolk, (for det meste, må man vel si), som også aktiverte.

    Og jeg hørte sjelden, at de liksom, måtte krangle, med kundene, (og at de nektet folk, å aktivere), da.

    Så det er mulig, at det omtrent bare var meg, som nekta folk, å aktivere der.

    (Hva vet jeg).

    Og isåfall, så blir vel, den ‘plutselige’ iveren, til Stinne Ingersvang, litt merkelig.

    Men det er mulig, at det kanskje kan ha vært sånn, at hu Stine Ingersvang, liksom skulle tulle, med folk, fra andre deler, av Danmark, da.

    Hu var kanskje, en slags lokal-patriot.

    For i Norge, så er det jo sånn, at det er rivaleri, mellom Bergen og Trondheim, (i fotball), for eksempel.

    (Og mellom sunnmøringer og romsdalinger).

    Så det kan jo ha vært, at hu Stinne Ingersvang, ikke likte folk, som snakket Odense-dialekt, (for eksempel).

    Og så ville hun kanskje, nekte disse, å aktivere, (siden at hu var, fra en annen del, av Danmark, eller noe i den duren), da.

    Noe sånt, kan det jo ha vært.

    Men det kan jeg ikke, si sikkert.

    For jeg var ikke Team Leader, (på Arvato).

    Så jeg fikk ikke høre, noen av mine kolleger, sine samtaler, (som ble tatt opp, av Arvato da), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.      

  • Min Bok 10 – Kapittel 15: Arvato-Team Leader Marianne Høksaas, var høy og slank, men hu hadde også, store ‘fordeler’/’frontlykter’, (sånn som jeg husker det)

    arvato team leader marianne høksaas

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2009/04/far-tulle-litt-siden-det-er-kvelden-ny.html

    PS.

    Det var nemlig sånn, (på Arvato), at en gang, som kampanjen/avdelingen ‘vår’, (nemlig Arvato MSPA), holdt til, like ved spiserommet, (på ‘the first floor’, i ‘the Cunard building’).

    Så var det sånn, at Marianne Høksaas, hadde plassert seg, (virka det som), rett foran, et stort vindu.

    Sånn at jeg liksom, kunne se, hele figuren hennes, da.

    (Da jeg gikk ut, av spiserommet, (etter at jeg var ferdig, med lunsjen)).

    Og Marianne Høksaas, poserte også, (foran meg), en annen gang, (i the Cunard Building), husker jeg.

    Da var det sånn, at Marianne Høksaas bøyde seg, over et skrivebord.

    Mens hu ville, at jeg skulle stå, like ved/bak henne, (av en eller annen grunn da), husker jeg.

    Men hvorfor Marianne Høksaas dreiv med, den her poseringa si.

    (Som Team Leader osv., på Arvato).

    Det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 10 – Kapittel 13

    Det var også sånn, (på Arvato), at Michael O’Shaugnessy, pleide å gå rundt, med timelistene, på slutten, av sein-vaktene.

    (Noe sånt).

    For da var det ganske ofte, ikke noen Team Leader-e der.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg hadde jo jobbet, i mange år, i Rimi, (i Norge).

    Så jeg var rimelig vant til, å fylle ut timelistene mine selv.

    (For å si det sånn).

    Og jeg hadde jo også jobbet, i mange år, som butikksjef.

    (Så jeg var også vant med, å regne lønninger, (for de andre ansatte, i butikken), for eksempel).

    Så det var vel sånn, at jeg syntes, at han Michael O’Shaugnessy, (som jeg trodde, at likte nordiske menn, som het Erik liksom, for å si det sånn), hadde vært, litt vel nærgående, på et skift.

    Og så spurte jeg, (den neste dagen vel), hu Jill Hjälte, om Michael O’Shaugnessy, var leder, (på Arvato MSPA), eller ikke.

    (For jeg syntes ikke, at det, var helt klart, da.

    For å si det sånn).

    Og Jill Hjälte sa da, at Michael O’Shaugnessy,  _ikke_ var leder, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at den skandinaviske kirken.

    (Der hvor han Michael O’Shaugnessy visstnok jobbet.

    Før noen vel sa, at han ikke jobbet der (lenger).

    Noe sånt).

    Den kirken ble kalt, forskjellige navn.

    Noen ganger, så ble den kalt: ‘Nordic Church’.

    Mens andre ganger, så ble den kalt: ‘Scandinavian Church’.

    Og den ble vel også kalt: ‘Swedish Church’.

    (Noe sånt).

    Men denne kirken, hadde vel forresten, i gamle dager, vært en norsk sjømannskirke.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men så hadde vel antagelig, den norske stat, (må det vel ha vært), etterhvert solgt denne kirken, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas sa en gang til meg, (på jobb), husker jeg.

    (Dette må vel ha vært etter, at hu ble Team Leader der).

    At jeg ikke skulle nevne, (for de som ringte inn, for å aktivere Windows), at Microsoft-produktaktiveringen holdt til, i Liverpool.

    For da kunne kundene angripe/forfølge/plage de som aktiverte, sa Marianne Høksaas.

    (Noe sånt).

    Hu mente kanskje, at folk, som ble nektet, å aktivere, (over telefonen), muligens ville prøve, å hevne seg liksom, (på den ‘agenten’, som hadde nektet dem, å aktivere), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at Marianne Høksaas, ble forfremmet, til Team Leader, (på Arvato).

    Så begynte hu også, å rette på, hvordan jeg pratet, (når jeg svarte, på Microsoft-telefonene), husker jeg.

    Marianne Høksaas sa, (ihvertfall en gang), at jeg/vi, ikke skulle si, for eksempel: ‘Mail’, (som jeg hadde for vane å si, på den tida).

    Man skulle si: ‘E-post’, (når man jobbet, på vegne av Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation-kampanje), sa Marianne Høksaas.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Marianne Høksaas, en gang ringte, og vekte meg, (på den tida, som jeg bodde, i Mandeville Street), husker jeg.

    (En gang, som jeg egentlig, skulle jobbe seinvakt.

    Og begynte, klokka 12, var det vel).

    Og da, så sa Marianne Høksaas, at de hadde mangelvare, på folk, (på tidligskiftet), på Arvato.

    Så hu lurte på, om jeg kunne komme, litt tidligere, på jobb, da.

    (Noe sånt).

    Og da, så huska jeg det, som hu Gunn, (het hu vel), en gang hadde sagt, på spiserommet, på Matland/OBS Triaden.

    Hu sa, (til vår kollega Kenneth og meg vel), at hu alltid, tok seg en dusj, før hu dro, på jobb.

    Til og med, hvis hu hadde, forsovet seg.

    (Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).

    Så jeg tok meg en dusj da, før jeg tok bussen, ned til sentrum.

    (For å si det sånn).

    Så det er mulig, at Marianne Høksaas, ble litt sur, (når jeg etterhvert dukket opp der).

    (Siden at det tok meg, godt over en time, vel.

    Å våkne, pusse tenna, barbere meg, dusje, gå til bussen, vente på bussen, reise med bussen, og så gå fra buss-holdeplassen og til Arvato.

    Noe sånt).

    Men Marianne Høksaas kunne vel ikke, bli for blid heller, liksom.

    For hu hadde jo ansatt, sin kjæreste Kjell Ove Knutsen der, (for å si det sånn).

    (Hvis ikke det var, en annen/høyere Arvato-leder, som hadde ansatt han, da.

    Hva vet jeg).

    Og de to, (Marianne Høksaas og Kjell Ove Knutsen), var aleine på jobb, (da jeg etterhvert dukka opp der), da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at det en gang, (muligens den samme dagen), var en episode, på Arvato.

    (Dette var vel, ikke så lenge, etter nyttår, i 2006.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og da, så var det sånn, at Marianne Høksaas, Jill Hjälte, Kjell Ove Knutsen og jeg.

    Jobbet sammen, på Arvato MSPA.

    (Dette var vel, en av de gangene, som kampanjen/avdelingen vår, holdt til, i andre etasje, (i the Cunard Building), mener jeg å huske).

    Og da, så sa ‘plutselig’ Kjell Ove Knutsen, (til meg), at: ‘Er vi ikke heldige, som har så pene sjefsdamer, på Arvato’, (om sin kjæreste Marianne Høksaas og den svenske Team Leader-en Jill Hjälte), da.

    (Noe sånt).

    Men da svarte jeg ikke noe, (må jeg innrømme).

    For hu Jill Hjälte, dreiv noen ganger, og kilte meg, (mens jeg satt, og aktiverte Windows), osv.

    Så jeg ville vel ikke, at hu, skulle bli for innbilsk, liksom.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at jeg syntes, at det var veldig uprofessjonelt, (av han Kjell Ove Knutsen), å begynne, å diskutere utseendet, til de kvinnelige sjefene/ansatte der.

    For jeg hadde jo jobbet, i mange år, som butikkleder, (i Norge).

    Så jeg skjønte vel, at det, ikke var riktig liksom, å fokusere, på kjønn/utseende liksom, da.

    (For å si det sånn).

    For det tok liksom fokuset, vekk fra jobben, da.

    (Må man vel si).

    Og dette, kunne kanskje kalles, seksuell trakassering, (fra han Kjell Ove Knutsen), ovenfor Marianne Høksaas og Jill Hjälte, (tenkte nok jeg), da.

    (Noe sånt).

    Og det ville jeg ikke, være med på da, (for å si det sånn).

    Så da bare holdt jeg kjeft, (husker jeg).

    (For jeg ville ikke risikere, å få sparken, (for å ha drevet, med seksuell trakassering liksom), for å si det sånn).

    Og det ville forresten også, ha vært vanskelig, for meg, å si noe, om utseendet, til Marianne Høksaas.

    Siden at hu jo, var sammen, med nettopp Kjell Ove Knutsen, da.

    Så dette, var nesten som, at han Kjell Ove Knutsen, begynte å bråke, med meg da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at jeg kanskje, var litt sliten, i januar 2006.

    Det var, at det hadde vært helt kaos, (på Arvato MSPA), i jule/nyttårs-ferien, på slutten av 2005/begynnelsen av 2006.

    For alle sjefene, dro på ferie.

    Og ei som skulle jobbe mye, i jula, (nemlig Judith Godwin, heter hu vel), ble sjuk.

    Så det endte med, at jeg, måtte jobbe aleine, på flere skift, den ferien, da.

    Og jeg måtte også jobbe, på flere av de skiftene, som Judith Godwin, (som var sjuk), var ført opp på.

    (For alle de andre, dro på ferie, da).

    Så flere dager, så måtte jeg jobbe, doble skift osv., (mer eller mindre aleine), da.

    (Noe sånt).

    Så det var sånn, at jeg liksom dreiv Arvato MSPA aleine, (må jeg si), rundt årsskiftet 2005/2006, da.

    (For å si det sånn).

    Og da, så var det sånn, (da disse lederne, kom tilbake igjen, fra ferie), at Marianne Høksaas sa, at Jill Hjälte, hadde sletta, mange av de timene, som jeg hadde ført opp, (etter å ha jobbet ekstra), fra timelista mi.

    (Noe sånt).

    Så det var, et eller annet rart der, (på Arvato), på den tida, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen måneder, ut i 2006, så fortalte Marianne Høksaas meg, at hu og Kjell Ove Knutsen, skulle flytte, til Oslo.

    (Noe sånt).

    Og så lurte hu på, om det ikke var der, som jeg hadde bodd.

    (Noe sånt).

    Og jeg hadde tidligere forklart henne, (da hu spurte).

    At jeg var, fra Larvik og Svelvik, da.

    (Det var vel sånn, at jeg noen ganger sa: ‘Larvik og Svelvik’, (når Marianne Høksaas, spurte meg, om hvor jeg var fra).

    Og andre ganger, så svarte jeg vel, at jeg var, fra: ‘Svelvik’, (når Marianne Høksaas spurte meg, om det ikke var sånn, at jeg var, fra Larvik).

    Noe sånt.

    For Marianne Høksaas, spurte meg vel, flere ganger, om hvor jeg var fra, (sånn som jeg husker det).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en gang, (etter at Marianne Høksaas, hadde blitt Team Leader).

    Så kom hun bort, til der jeg satt, (og aktiverte Windows).

    Og så spurte hu meg, om hu kunne få lov til, å sende, en e-post, fra min e-post-konto.

    For hu hadde selv, (ved en feil, sånn som jeg forstod det), slettet en e-post, (fra sin e-post-konto), som hu ønsket å sende, til noen andre Arvato-ledere, (må det vel ha vært), da.

    (Noe sånt).

    Og da lot jeg, Marianne Høksaas, få lov til, å sende, (den e-posten), fra min e-post-konto, (mens jeg selv satt, og ventet på, at folk skulle ringe, for å aktivere Windows), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.     

    PS.

    Det at Marianne Høksaas, hadde slettet, en e-post, (ved en feil), på Arvato.

    Det høres kanskje, litt dumt ut.

    Men det var ikke, så dumt, som det hørtes ut som, (vil jeg si).

    For det var sånn, at vi Arvato-ansatte, (ihvertfall en gang).

    Fikk beskjed, fra Arvato sin IT-avdeling.
     
    Om at vi måtte være flinke, til å slette e-poster, fra våre e-post-kontoer.

    (Noe sånt).

    For det var mangelvare liksom, når det gjaldt, hvor mye plass, som vi fikk lov til, å bruke, (for e-postene våre), på Arvato, sine servere, da.

    (Noe som også da, hørtes litt dumt ut, (må må man vel si).

    For jeg hadde jo allerede, på den tida, flere G-mail-kontoer.
     
    Og der hadde man, kanskje tusen ganger, mer plass, (eller noe i den duren), til e-poster, (enn det Arvato, lot sine ansatte, fikk lov til, å ha), da.
     
    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men om denne ‘masinga’, fra Arvato sin IT-avdeling, (om at folk, måtte slette e-poster).

    Var før eller etter, at Marianne Høksaas slutta, (på Arvato).

    Det husker jeg ikke, helt sikkert, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var også sånn, at han Kjell Ove Knutsen, var fra Vestlandet, (sånn som jeg husker det).

    Hans samboer og kjæreste, (må man vel kalle henne), Marianne Høksaas, var fra Sørlandet.

    (Hun var vel, fra Risør, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Noe sånt).

    Så dette var nok ikke, et par, som hadde kjent hverandre, siden de var små, liksom.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Men de hadde kanskje møtt hverandre, i Liverpool, da.

    (Noe sånt).

    Marianne Høksaas, var forresten, halvt dansk, (mener jeg å huske).
     
    Hu hadde, en dansk mor, (var det vel).

    Og hu sa vel, (til Karianne Kynbråten, eller om det var, til en annen, av våre kolleger), at hennes foreldre, hadde møtt hverandre, siden at de begge, drev med friidrett.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas studerte, ved University of Liverpool, (mener jeg å huske).

    Og mens hu studerte der, så har hun nok begynt, å jobbe deltid, på Arvato.

    (Noe sånt).

    Og så har hu muligens, begynt å jobbe heltid, (på Arvato), fra den høsten, som jeg begynte der, da.

    (Det vil si høsten 2005).

    Noe sånt.

    Og det var kanskje fordi, at hennes samboer Kjell Ove Knutsen, gikk på LIPA, (hvis jeg skulle tippe).

    Og at han derfor, skulle oppholde seg lenger, i Liverpool, da.

    (Noe sånt).

    Eller, Marianne Høksaas sa vel, (på Arvato), om Kjell Ove Knutsen, at han bare, var hjemme, (og slappet av, (eller spilte TV-spill/Playstation)).
     
    (Eller noe i den duren).

    Så han var kanskje, en arbeidsledig musiker, da.

    (Noe sånt).

    Før han selv også, begynte på Arvato, mot slutten, av 2005.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Marianne Høksaas og Kjell Ove Knutsen kom forresten, en søndag, (må det vel ha vært), på begynnelsen av 2006, (var det vel), på jobb, (på Arvato), i helt like t-skjorter.

    (Mener jeg å huske).

    Og da, så hadde Marianne Høksaas og Kjell Ove Knutsen, vært på en slags sammenkomst/fest, i en slags norsk/nordisk forening/samfunn, i Manchester, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 11

    Siden at the Cunard Building, (hvor Arvato holdt hus), lå nede, ved the Mersey.

    Så gikk stort sett alle, i samme retning, (vekk fra elven), hjem fra jobb.

    Så det var ganske ofte sånn, (ihvertfall i begynnelsen, da buss-stasjonen, fremdeles holdt til, i Paradise Street), at jeg gikk sammen med kolleger, gjennom Liverpool sentrum, etter jobb.

    Jeg husker at Sophie Linvall Johnsson, Marianne Høksaas og meg, gikk sammen, hjem fra jobb, en gang.

    Og Marianne Høksaas, gikk da, opp mot Hardman Street/universitets-området, (hvor hu vel bodde), mener jeg å huske.

    (Hu og kjæresten hennes Kjell, var vel nabo, med Katarina Murie, og hennes kjæreste.

    Noe sånt).

    Og så var det sånn, at Sophie Linvall Johnsson, ble med meg, på Tesco.

    (For jeg sa vel, (til Marianne Høksaas), at jeg skulle, på Tesco, da).

    Men da gikk jeg fra henne, (Sophie Linvall Johnsson), inne på Tesco, (med vilje), husker jeg.

    For jeg hadde jo overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Og jeg prøvde å ringe Kripos, ‘hele tida’.

    Og jeg gikk også til Merseyside-politiet, ‘hele tida’.

    For å prøve, å få noen, til å etterforske, angående det jeg hadde overhørt, (at jeg var forfulgt, av ‘mafian’), og at jeg ble utsatt, for et mordforsøk, på Løvås, (i juli 2005), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sophie Linvall Johnsson, sa en gang, (som vi vel gikk sammen, til den nye buss-stasjonen, som lå oppover langs eleven liksom), at vi to, kunne ha et slags ‘jobb-forhold’, (eller noe sånt), var det vel muligens, at hu mente.

    (Hu kom med noen slags ‘halvkjedede viser’, da.

    Noe sånt.

    For hu var jo egentlig sammen, med en brite, (som jobba for Telewest Broadband, og som muligens het Craig, eller noe sånt), og som hu bodde sammen med, da).

    Og da svarte vel jeg bare, (muligens for å ha noe å si, siden at det ble litt pinlig, kanskje).

    At vi ikke, burde jobbe, på Arvato, resten av livet.

    (For jeg hadde overhørt, at Katarina Murie, liksom ‘dreit ut’ Michael O’Shaughnessy, (en ire i 50-åra vel, som også var svensktalende), for at han, (som var en voksen mann), bare jobbet, i en ‘vanlig’ jobb, på et call-center, liksom.

    Eller, det var sånn, at Katarina Murie, sa til, noen andre damer, som jobba, på Arvato sin MSPA-kampanje/avdeling, at jeg, mer eller mindre, ble som Michael.

    Siden at jeg bare jobbet, i en vanlig stilling der liksom, (på Arvato), og ikke var leder, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg var mest fokusert, på å få, mine rettigheter, fra politiet, på den her tida.

    Så jeg syntes, at det var greit, å bare ha, en ‘vanlig’ jobb, på den her tida.

    Bare jeg fikk nok penger, til mat og husleie, (mens jeg prøvde, å liksom få politiet, til å liksom etterforske, disse sakene), liksom.

    Noe sånt).

    Så jeg sa, (til Sophie Linvall Johnsson), at det var smartere, å satse på utdannelse, og heller få seg, en bedre betalt jobb, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg fortalte, (husker jeg), til Sophie Linvall Johnsson.

    Om den festen, som jeg hadde vært på, hos de Abba-søstrene, ved ‘universitets-området’.

    Men da jeg snakket med hu Sophie, om dette, (etter jobben, en gang).

    Så glemte jeg vel, at hu Sophie faktisk, hadde møtt, hu ene Abba-søstra, (nemlig Charlotte Liljegren), på puben Queens, (hvor Margrethe Augestad, dro med oss, (og den britiske kjæresten til Sophie), noen uker tidligere, (var det vel)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Marianne Høksaas, sa til meg.

    (På vei hjem fra jobb, kan det vel ha vært).

    At hu syntes, at den lokale ‘scouser-dialekten’, hørtes litt ut, som norsk.

    (Noe sånt).

    Og hu sa også, (muligens en annen gang), at hu syntes, at de lokale folka, (altså ‘scouserne’), var så barnslige.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas og jeg, snakket også, om litteratur, (en gang, den første tida vel, som jeg jobba, på Arvato), husker jeg.

    Og om forfatteren Paulo Coelho, (som vel er mest kjent, for å ha skrevet, boken: ‘Alkymisten’).


    Så sa jeg, at jeg hadde lest, 3-4 bøker, av han.

    (For min søster Pia, pleide å gi meg bøkene hans, i julegave.

    Blant annet da jeg bodde, på the Forge, (i Sunderland).

    Og det var noe hu begynte med, da den ‘Alkymisten’-boka, var ganske ny, vel.
     
    Et eller to år, før jeg flytta, til Sunderland).

    Og så sa jeg, (til Marianne Høksaas), at den eneste boka, som jeg likte, av de bøkene, som jeg hadde lest, av Paulo Coelho, var en bok, som het: ‘Djevelen og frøken Prym’, (eller noe sånt).

    Og det var Marianne Høksaas enig i, (husker jeg).

    For hu syntes også, at de andre Paulo Coelho-bøkene, var litt, som noe slags ‘smørje’, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Høsten 2005, så var det valg, (det må vel ha vært stortingsvalg), i Norge, (husker jeg).

    Og i den forbindelse, så sa engang, Margrethe Augestad til meg, (mens vi gikk samme, gjennom Liverpool sentrum, etter jobben en gang, må det vel ha vært).

    At det var mulig, å gå, til det norske konsulatet, (som lå, et steinkast, unna the Cunard Building), for å stemme, (husker jeg).

    Men jeg hadde ikke stemt, siden EU-valget, i 1994.

    Så det var ikke sånn, at jeg ‘plutselig’ dro, til konsulatet, for å stemme liksom, (selv om Margrethe Augestad, hadde prata om det), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Marianne Høksaas lurte også på, om jeg likte, TV-serien: ‘Lost’, (husker jeg).

    For hu trodde, at jeg hadde skjegg, fordi at en i den TV-serien, hadde skjegg, (må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    Men det var jo sånn, at jeg hadde begynt med, å ha skjegg, da jeg bodde, på gården Løvås, (som jeg har skrevet om, i Min Bok 7).

    Men det er mulig, at Marianne Høksaas, ikke la merke til, at jeg hadde skjegg, allerede den første dagen, på Arvato.

    (Siden at hu spurte, om det ‘Lost-greiene’, seinere).

    Jeg hadde skjegg, helt fram til januar 2006, (var det vel).

    Da begynte jeg, å barbere meg, hver dag igjen, (omtrent på samme tida, som jeg begynte, å trene, på Lifestyles Millenium Building, i Victoria Street).

    Og grunnen til at jeg hadde skjegg, (så lenge), var at jeg fikk skada trynet, på St. Hanshaugen hudpleiesenter, (i 2003), som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.

    Men trynet ble litt bedre, (sånn som jeg husker det), utover i 2005, da.

    Så jeg begynte etterhvert, å kutte ut igjen, å ha skjegg, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Melissa M’Betsa, en gang sa til meg, (i Mandeville Street).

    At hu Taru Ojala, (som jeg overtok rommet til).

    Var sånn, at hu ofte drakk og festa, osv.

    (Sånn at hu ofte, kom for seint, på jobb osv., da).

    Men Arvato, hadde visst ikke brydd seg, om dette.

    (Ifølge Melissa).

    For det var så vanskelig, å få tak i, finsk-talende medarbeidere, (i England), sa Melissa M’Betsa.

    At Arvato, bare hadde latt, Taru Ojala, få komme og gå, (på jobb), som hu ville cirka, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.   

  • Min Bok 10 – Kapittel 11

    Når det gjelder hu Janine England.

    Så jobba hu, i en periode, på Arvato, (som meg), husker jeg.

    Men hu jobba vel, på Arvato sin kampanje/avdeling, for mobilfirmaet ‘3’.

    (Noe sånt).

    Og ikke, på Arvato sin kampaje/avdeling, for Microsoft Scandinavian Product Activation, (som meg).

    (For å si det sånn).

    Og hu Janine, jobba også, (noe seinere vel), på en DIY-store, (altså en Do It Yourself/gjør det selv-butikk).

    (Mener jeg å huske, at hu sa, en morgen, (var det vel), som vi gikk, cirka samtidig, mot bussholdeplassene, i County Road.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Melissa M’Betsa, hu jobba, på et inkassobyrå, som lå, rett rundt hjørnet, for Cavern Club, (i/ved Mathew Street).

    (Og der hadde hu, en slags mellomleder-jobb, sånn som jeg forstod det.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Steven Norris jobba, på en flyfabrikk, (et stykka utafor Liverpool), hvis jeg forstod det riktig.

    Og Sarah jobba, på reise/turist-informasjonen, like ved St. Johns-kjøpesenteret.

    (Sa hu selv, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg begynte, å isolere meg, en del, (i Mandeville Street), etter at Melissa sa, at hu kjente, masse Everton-spillere.

    (For jeg ville liksom ikke, stå for mye i gjeld, til Melissa, da.

    For å si det sånn).

    Så hva han polske Daniel, (som flytta inn, noen måneder før, at jeg flytta derfra), jobba med.

    Det fikk jeg vel ikke med meg, (vil jeg si).

    Men jeg husker, at jeg en dag, lå på rommet mitt, og prøvde å sove ut litt, (på en fridag, fra Arvato).

    Og da, så banka det plutselig, på døra mi.

    Og det var han Daniel og en kamerat av han, (som vel også var polsk), da.

    (Noe sånt).

    Og de klarte da ikke, å gjøre rede for, hvorfor de banka, på døra mi, (må jeg si).

    Så jeg lurer på, om de kan ha trodd, at jeg var på jobb, og at det var dama mi, (eller noe sånt), som de hørte, inne på rommet mitt.

    Og så skulle de liksom prøve, å stjele, det som de trodde, at var dama mi, (mens jeg var på jobb), da.

    (Noe sånt).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.
     
    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.  

    PS.

    Det er også mulig, at hu Janine England, kan ha jobba, på Arvato sin kampanje/avdeling, for Carphone Warehouse.

    Men mest sannsynlig, var det, at hu jobba, på vegne av ‘3’, (på Arvato), vil jeg si.

    For ‘plutselig’, så ble ‘3’-kampanjen lagt ned.

    Og flere hundre, (var det vel), lokale folk, mista jobben, da.

    (Noe sånt).

    Og det forklarer jo, isåfall, hvorfor hu Janine England, etterhvert begynte å jobbe, i en DIY/hardware-store.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 10 – Kapittel 10

    Det var også sånn, at Margrethe Augestad, (fra Arvato, Ica og Gullskogen/Drammen), en gang, (høsten 2005, var det vel), inviterte meg, på en fest, hos noen svenske søstre, som jobbet, med å ha ‘Abba-show’, (på puber), osv.

    Disse ‘Abba-søstrene’, het Charlotte, Ellinor og Elisabeth Liljegren, (mener jeg å huske).

    Og de bodde vel også sammen, med ei Malin, (som jeg vel såvidt nevnte, i Min Bok 9).

    Og muligens også sammen, med ei svensk dame, som var adoptert, fra Asia, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Margrethe Augestad skulle dra på denne festen, sammen med ei Hege, (het hu vel), fra Gulskogen/Drammen.

    (Noe sånt).

    Og dette var ei høy Hege, (som hadde brunt hår, vel).

    (Og hu visste vel ikke engang, hvem hu blonde Hege Snoghøj f. Lund var, (som giftet seg, med min fars stesønn Jan Snoghøj, på Geilo, sommeren år 2000), hvis jeg forstod det riktig.

    Selv om Hege Snoghøj f. Lund, også er, fra Gulskogen/Drammen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Margrethe ville, at jeg skulle møte henne og Hege, på et lite torg, som lå, cirka midt i, en gate, (i/ved ‘party-distriktet’, i Liverpool).

    Og så gikk vi derfra, til Bargain Booze, (en ‘alkohol-butikk’), nederst i Hardman Street, (var det vel).

    (Noe som var, en ganske kort vei).

    Og der, så møtte vi Hege Blomli Johnsen, (vår Arvato-kollega), som lurte på, hva vi skulle, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og jeg kjøpte vel med meg, en six-pack, (med øl), selv om jeg hadde drukket, i mange timer allerede, foran TV-en, (i Mandeville Street), sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi tok en drosje, til de svenske Abba-damene.

    Og Margrethe viste drosjesjåføren adressen, (som hu hadde skrevet ned, vel).

    Og disse Abba-søstrene, bodde ikke så langt unna, University of Liverpool, (og den katolske katedralen), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På festen, (var det vel), så møtte Margrethe igjen, en brite, ved navn James, (som hu hadde blitt kjent med, et eller annet sted).

    Og de skulle, på tur, til Snowdonia, i Wales, (var det vel).

    (Hvis det ikke var sånn, at de allerede, hadde vært der.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Margrethe og Hege pratet mest, med han James, (sånn som jeg husker det).

    Så jeg ble litt fryst ut der, (må man vel si).

    Og jeg ble heller ikke invitert, til å bli med de tre, (Margrethe, Hege og James), på nachspiel, (eller hvor de skulle), da de forlot festen, (etter noen få timer), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Charlotte Liljegren, (som var den eldste ‘Abba-søstra’).

    Fortalte meg, (på festen), at de til og med, hadde en bil, (i England), som de kjørte rundt med.

    (Noe sånt).

    Og hu fortalte også, at de pleide, å opptre ganske ofte, (på puber), i Walton, (som var den bydelen, som jeg bodde i).

    Så vi avtalte vel, sånn halvveis, at jeg skulle dra, og se på, deres Abba-show, en gang, som de skulle opptre, i Walton.

    (Noe sånt).

    Men hu Charlotte, visste vel ikke, når det var, (og på hvilken pub), som de skulle opptre, (med deres Abba-show), neste gang, (i Walton).

    Så det ble ikke til, at jeg avtalte, (på en konkret måte), å se dem, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at en slank brite, (med mørkt hår vel), i 20-åra, var på denne festen, (husker jeg).

    Og da han fikk vite, at jeg jobba, på Arvato.

    Så spurte han meg, om jeg trodde, at det var mye å gjøre, som Team Leader, på Arvato.

    Og det sa jeg vel, at jeg trodde, at det var.

    (For jeg hadde jo jobba, i mange år, som butikkleder/sjef, i Rimi/Hakon-gruppen.

    Så jeg visste, at det var en del å gjøre, (som leder), i det firmaet, da).

    Men det var det visst ikke, sa han unge briten.

    For han hadde jobbet, som Team Leader, på Arvato, (og muligens også, på den samme avdelingen, som meg, nemlig Microsoft Scandinavian Product Activation), fortalte han.

    Og det var visst veldig lite, å gjøre, i den jobben, (som Arvato-Team Leader), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, (på rundt den tida, som Margrethe og de dro, vel).

    Så begynte hu mellomste ‘Abba-søstra’, (nemlig Ellinor, som var ei blondinne), å prate med meg, (husker jeg).

    Og også hu asiatisk-svenske, begynte å prate, med meg.

    (Mens hu satt, på gulvet vel, foran meg, (som satt i en sofa).

    Noe sånt).

    Og disse to, var en del hyggeligere, enn Margrethe og dem, (som var ganske kjølige da), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten, kjempemange britiske menn, på denne festen, (sånn som jeg husker det).

    Og jeg hadde vel ikke, sett noen av de, fra før.

    Men en av de spurte, om jeg skulle ha noen øl, når de ringte, etter en slags bil, som leverte øl, om natta.

    (Noe sånt).

    Og da bestilte jeg, en six-pack, (var det vel), siden at jeg gikk ganske raskt tom, for øl, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at hu Malin, (som vel jobba, på Cavern Club eller Cavern Pub), satte på noe U2-musikk, (som hu på en eller annen måte visste, at jeg likte, muligens).

    (Arvato-damene skjønte kanskje, at jeg likte U2.

    For den første helgen, som jeg jobba der.

    Så hadde et ‘U2-kopi-band’, hatt konsert, rett utenfor Cunard Building, (hvor vi satt, og svarte telefoner, på vegne av Microsoft).

    Siden at det var Mathew Street Festival, (en gratis musikk-festival), den helgen, da).

    Og det var også sånn, at hu yngste Liljegren-søstra, (nemlig Elisabeth), begynte å flytte rundt, på noen bord osv., i stua der.

    For hu ville, at hun selv, Ellinor og meg.

    Skulle sitte, på en bestemt måte, (litt trangt vel), rundt et stuebord da, (mens vi chatta).

    (Noe sånt).

    Og Ellinor viste seg forresten, å være, en flink musiker.

    For mens vi egentlig satt, og chattet, (var det vel).

    Så ble hu enig, med noen andre folk der, (noen briter og/eller svensker vel).

    Om at hu skulle spille, en låt, på gitar.

    (Noe sånt).

    Og det var en sang, som het: ‘Herr Fredrik Åkare och den söta fröken Cecilia Lind’, av Cornelis Vreeswijk, (som forresten, er en av min halvbror Axel, sine favoritt-artister), fant jeg seinere ut, (ved å søke, på sang-teksten, (eller det jeg husket av den), på Google, var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg etterhvert, skulle gå hjem, fra denne festen.

    Så gikk jeg ut, til porten.

    (Disse svenske damene bodde, i et slags boligkompleks, i rød murstein, var det vel).

    Og ingen hadde fortalt meg, hvordan jeg åpna porten.

    Og jeg hadde ikke lyst til, å gå inn igjen, til alle de svenske damene og britiske menna.

    Så det endte meg, at jeg klatra, over porten, da.

    Og den porten, hadde en sånn slags rulle, på toppen.

    (Nettopp for at folk ikke, skulle klatre over, vel.

    Noe sånt).

    Og til sammen, så hadde jeg nok drukket, minst fire six-packer, med øl, denne dagen.

    Så at jeg kom meg over den porten, uten å skade meg.

    Det var bare flaks, (må jeg si).

    Så jeg synes vel fortsatt, at disse svenske ‘Abba-damene’, skulle ha forklart meg, hvordan jeg kom meg ut, (på en vanlig/ordentlig måte), da jeg gikk, fra festen deres.

    (En gang på morgenkvisten, må man vel si, at det var).

    Så det var litt dårlig gjort, at de ikke gjorde dette, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten, en brite, (med svarte klær vel), på fortauet.

    Da jeg hoppet ned, fra den nevnte porten.

    (Så han skjønte nok, at jeg hadde klatret over, da.

    Noe sånt).

    Og så tok jeg vel etterhvert, en taxi hjem.

    Og jeg fikk ikke sove ut, dagen etter.

    For hu Janine England, kom på døra mi, (og vekte meg), når jeg hadde sovet, i noen få timer.

    Og hu ville absolutt, at jeg skulle ta henne med, for å spise, en: ‘Fry-up’.

    (Noe sånt).

    Og det viste seg, å være, en engelsk frokost, (altså stekte egg og stekte pølser osv.).

    (Noe sånt).

    Og på veien, til County Cafe, (het vel den kafeen, som Janine ville på, (i County Road)).

    Så møtte Janine og jeg, en søppelplukker, (husker jeg).

    Og han glemte, å ta med seg, en røyksneip, (husker jeg).

    Og da sa jeg, til Janine, (for å tulle), at hu skulle si til mannen, at han glemte, å ta med, den sigarettsneipen.

    Men det ville ikke Janine da, (husker jeg).

    Så hu var ikke _så_ barnslig da, (må man vel si).

    Og på den kafeen, så orka ikke jeg, å spise noe.

    For jeg var så fyllesyk, da.

    (Etter å ha drukket mye, dagen før.

    Og uten å ha fått sove noe særlig, (for å si det sånn)).

    Og hu Janine, spurte meg, om hva som hadde skjedd, på den festen jeg var på, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg svarte vel ikke, så mye.

    (For jeg mistenkte vel, at hu Janine, spionerte for noen, (eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Og hu Janine, spurte meg, om hvor jeg hadde funnet, et magasin, (eller om det var en avis), som jeg leste i, mens hu bestilte, (og spiste), da.

    (Noe sånt).

    Og det viste jeg henne, på vei ut, at var en hylle, på veggen.

    Og Janine, (som var så liten, av vekst), spiste ikke hele ‘menyen’ sin, (husker jeg).

    Men siden, at hu var så lav/petite, så ble vel dette likevel, som et stort måltid, (for henne), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.    

  • Min Bok 10 – Kapittel 9

    Steven hadde også, en ‘snickers-pistol’, liggende oppå kjøleskapet, (i Mandeville Street), husker jeg.

    Steven fortalte, at dette var et plombert våpen.

    Som han hadde fått noen, til å borre ut, (eller hva det heter), for han.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Steven pleide også, å stå, på kjøkkenet, i mange timer, (må man vel si), på søndagene, (husker jeg).

    Da pleide han, å lage, en slags suppe, (hvis jeg forstod det riktig), som bestod, av mange forskjellige grønnsaker.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som jeg tok bussen, (en dag, som jeg hadde fri, fra Arvato), til Everton Valley, (heter det vel), for å begynne, å trene, (på Lifestyles Gym der).

    (For jeg var så anspent, (på den her tida).

    Like før jul, i 2005, var det vel.

    At jeg ønsket, å begynne, å trene igjen da, (husker jeg)).

    Så møtte jeg Steven og Janine, som var ute, og handla mat, på en matbutikk, (muligens Iceland), like ved Lifestyles.

    (Så de gikk, rimelig langt, for å handle, da.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Lifestyles, (i/ved Everton Valley), så var det sånn, at jeg måtte ha, en ‘induction’, (sa de vel), for å begynne, å trene.

    Så derfor, så dro jeg heller, til et hotell, (like ved the Mersey), som samarbeidet, med Arvato, om trening.

    For på Arvato, så hadde vi fått en brosjyre, fra dette hotellet.

    Og de hadde rabatt, for Arvato-folk, da.

    Men da jeg henvendte meg, i resepsjonen, (til dette hotellet, som holdt til, i et høyt bygg, må man vel kalle det).

    Så svarte de bare, at det ikke var mulig for meg, å trene der.

    (Noe sånt).

    Så det var ikke så lett, å begynne å trene, (i Liverpool), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dette, (angående å begynne trene), chattet jeg også, med ei Karianne Kynbråten om, på jobben.

    Hu Karianne, var fra Hedmark.

    Og hu nevnte, at man kunne trene, på et treningsstudio, i Victoria Street.

    (Og også, på Adelphi Hotel, blant annet).

    Så jeg gikk, til Lifestyles Gym, i Victoria Street.

    Like etter nyttår, (var det vel), i 2006.

    (Etter at jeg hadde barbert av meg helskjegget, (som jeg hadde fått meg, mens jeg bodde, på Løvås), var det vel).

    Og der, (ved resepsjonen), så møtte jeg Arvato-Team Leader Marianne Høksaas.

    Som var der, sammen med sin kjæreste/samboer/Arvato-kollega Kjell, (et navn hu uttalte: ‘Shell’), husker jeg.

    (Disse to gikk inn der, mens jeg stod og venta, (nesten forgjeves), på å bli betjent, da.

    Noe sånt).

    Og Marianne Høksaas fortalte, at hu likte best, å trene aerobic, (var det vel), og ikke styrke.

    (Noe sånt).

    Men jeg tror ikke, at de to, begynte å trene der.

    Men jeg selv, begynte å trene der, noen dager seinere da, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.