johncons

Stikkord: Axel Nicolay Thomassen

  • Min Bok 5 – Kapittel 191: Mer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen

    Jeg jobba jo som butikkleder, i Rimi, fra 1994 til 2004.


    Altså i ti år, da.


    Og en viktig del av jobben, det var å bekjempe svinn, da.


    Svinnet burde ikke være på mer enn en prosent av omsetningen.


    For hvis svinnet var noe særlig høyere, så var det ikke så enkelt, å få butikken, til å gå med overskudd, da.


    (Selv om det vel kunne hende.


    Det var ikke umulig å få butikken til å gå med overskudd, selv om man hadde to prosent svinn, (for eksempel).


    Men da burde ting som utgifter til lønninger og reparasjoner og så videre, ligge lavt, da.


    For å si det sånn.


    Selv om det også var disse hemmelige rabattene, som for eksempel butikksjef Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, nevnte, (på den tida, som jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra våren 1996 til høsten 1998), da.


    Så egentlig, så var budsjett-møtene, (i Rimi), mellom butikksjefene og distriktsjefen, som noe tullball, (mer eller mindre, ihvertfall).


    For Rimi, de fikk jo rabatter, fra leverandørene, siden det var et så stort firma.


    Men disse rabattene, de ble holdt skjult, for butikksjefene, da.


    Så da ble det vel kanskje litt vanskelig, (må man vel si), å ta disse budsjett-møtene helt på alvor, da.

    For å si det sånn).



    Så sånn var det.


    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.


    Broren min Axel, han gikk jo på kokkeskole, på den tida, som jeg flytta, til St. Hanshaugen.


    (Og han hjalp meg jo til og med med flyttinga.


    Som jeg har skrevet om, i et av de første kapitlene, av denne boken).


    Og etterhvert, (når det begynte å nærme seg årtusenskiftet, må det vel ha vært), så begynte jo Axel, å jobbe som kokk, på restauranten Oskar Braaten, på Torshov.


    Under sin danske sjef, (som han også delte leilighet med, de føste årene, etter at han flytta hjemmefra, var det vel), Peter Mejlhus, (som var restaurantsjef), da.


    Og som kokk, på restauranten Oskar Braaten.


    Så hadde Axel ansvaret for regnskapet, for kjøkkenet, på utestedet, da.


    (Fortalte han meg en gang.


    Rundt årtusenskiftet, en gang, må det vel ha vært).


    Og det som jeg husker best, fra det Axel fortalte.


    Det var at han aldri hadde noe svinn.


    (Forklarte han, da).


    Og dette undret meg litt, husker jeg.


    For hvordan kunne dette være mulig, liksom?


    Havnet for eksempel alle matrestene oppi en slags ragu-rett, (en type rett, som vi noen ganger fikk servert, under førstegangstjenesten, på Terningmoen, husker jeg), som ble solgt som dagens rett?


    Med både fiskerester og kjøttrester, (og så videre), oppi gryta?


    Hm.


    Hva vet jeg.


    Dette lurer jeg vel litt på enda, hvis jeg skal være ærlig.


    Men nå har jo ikke jeg jobbet noe, i restaurant-bransjen, da.


    Jeg har jo bare jobbet, i matbutikker, for det meste.


    Så jeg kan ikke si noe om, hva som er vanlig å ha, av svinn, i kroer og sånt, da.


    Det har jeg ikke noe særlig kunnskaper om, dessverre.


    For å si det sånn.


    Så sånn er det.


    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.


    En annen ting som jeg kom på nå.

    Når det gjaldt Axel.

    Det var at en jul, da jeg hadde den svarte Sierra-en min, (mener jeg å huske).

    (En bil som jeg jo hadde, fra slutten av 1998 og som jeg avskiltet, like etter at jeg begynte å studere igjen, høsten 2002, var det vel).

    Så fikk Axel meg, til å kjøre oppom restauranten Oskar Braaten, på Torshov, (husker jeg), på et tidspunkt, som denne restauranten, var stengt, vel.

    (Så dette kan vel kanskje ha vært om kvelden.

    På enten en hverdag eller en søndag.

    Noe sånt).

    Axel fikk meg til å parkere, like ved restauranten han jobba, (på Torshov), da.

    Og så låste han seg inn, i restauranten.

    (Mener jeg at det må ha vært, ihvertfall).

    Og så henta Axel et kniv-sett, (som bestod av ganske store kjøttkniver og sånn), da.

    Som han ville gi i julegave, til søstera vår Pia, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg vet ikke om det ble noe av, at Axel ga dette kniv-settet, i julegave, til Pia.

    Men jeg mener ihvertfall å huske, at Axel visste meg et sånt kniv-sett, da.

    (Og prata om å gi dette kniv-settet, i julegave, til Pia.

    Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Etter at han fikk meg til å kjøre han opp, til restauranten han jobba på, (på Torshov), da.

    En gang, som han var på besøk hos meg, på St. Hanshaugen, (må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten også sånn, at Axel sin danske sjef Peter.

    Han pleide å gå ut en del, på utestedet Belfry, i Lille Grensen, (husker jeg).

    Og en eller to ganger.

    Så dro Axel meg med, for å drikke sammen med Peter, på Belfry, da.

    (Dette må vel ha vært rundt årtusenskiftet, vil jeg tippe på.

    Noe sånt.

    Og på en, (eller om det var flere), lørdagskvelder, vel.

    Siden jeg jo jobba som butikksjef, på den her tida.

    Så var lørdagene omtrent den eneste dagen, som jeg kunne drikke og feste, da.

    Siden jeg hadde fri på søndagene, da).

    Og Peter, (som vel heter Mejlhus, til etternavn, mener jeg å ha sett, på nettet).

    Han husker jeg at stod og spilte biljard, i et rom ganske langt inne, (i kjelleren), på Belfry, da.

    (En eller annen lørdagskveld, vel).

    Og Peter han hadde også ei dame der, (husker jeg).

    Og hu var vel muligens engelsk, (hvis jeg skjønte det riktig).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var ikke bare Axel, som dro meg med, til Belfry.

    (Som forresten er en pub, som vel nesten kunne ha vært i England, og hvor mange av stamgjestene vel er britiske).

    David Hjort, han dro meg også med, til Belfry, en gang.

    En sommer, rundt årtusenskiftet, (må det vel ha vært), da hans lillebror, fra Danmark, var på besøk, i Norge, (husker jeg).

    David Hjort, han gjorde et poeng av det, at damene i kjelleren på Belfry, hadde kikket beundrende, på hans unge lillebror, (husker jeg).

    Som på den her tida, bare var 15-16 år, (eller noe sånt), vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og grunnen til at jeg husker, hvor gammel som David Hjort sin lillebror var.

    Det var fordi, at David Hjort spurte meg, (før lillebroren dro på ferie, til Norge, da).

    Om lillebroren hans, kunne få jobbe litt, (med å stable varer og sånn), på Rimi Nylænde, (hvor jeg jo jobbet som butikksjef, på den her tida).

    Jeg sa at det var greit.

    For dette var jo i sommerferien.

    Og da ville det vel vært greit, å hatt en ekstra ferie-vikar, (tenkte vel jeg).

    Men når det gjaldt medarbeidere.

    Så var det forskjell, på om de var over eller under atten år, da.

    For de som var over atten år, de måtte også lære å sitte i kassa, da.

    Men de som var under atten år, de fikk ikke opplæring, i kassa, da.

    Siden at medarbeiderne, måtte være over atten år, for å ha lov til å sitte i kassa, og selge øl, da.

    Og at David Hjort sin danske lillebror.

    (På 15-16 år).

    Jobba noen vakter, med å stable varer, en sommer rundt årtusenskiftet.

    Det ble vel bare som noe morsomt, tenkte vel jeg.

    Så jeg sa at det var greit, da.

    Men da denne ‘drengen’ dukket opp, i Norge.

    Så hørte jeg ikke noe mer, om at denne ‘danske dreng’, ønsket å jobbe noe, (på Rimi Nylænde), da.

    Så hva som egentlig skjedde, siden broren til David Hjort ikke skulle jobbe, på Rimi Nylænde, likevel.

    Det veit jeg ikke.

    Men det vet vel antagelig David Hjort.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette med at lillebroren til David Hjort skulle jobbe.

    Det ble vel kanskje litt rart.

    Siden jeg jo hadde spurt min egen lillebror, (nemlig Axel).

    Om han hadde mulighet til å jobbe noe, på Rimi Nylænde, sommeren før, (var det vel).

    Men det ville ikke Axel, da.

    Siden han ikke hadde lyst til å sitte i kassa, (men bare ønsket å jobbe med å stable varer), da.

    (Noe jeg vel muligens har skrevet om tidligere, i denne boken).

    Så jeg turte ikke å ansette Axel, på Rimi Nylænde, da.

    Siden han ikke ville sitte i kassa, (enda han var over atten år), da.

    (Sommeren 1999, må vel det her ha vært.

    Og Axel ble jo født høsten 1978.

    Så han var vel 20 år gammel, sommeren 1999, da.

    Noe sånt).

    Og jeg forestilte meg vel det, (på den her tida), at Axel muligens ville ta det ille opp.

    Hvis David Hjort sin lillebror, hadde fått lov til å jobbe, på Rimi Nylænde.

    Og sluppet å sitte i kassa, da.

    (Siden han var under atten år.

    Og ikke hadde lov, til å sitte, i kassa, da.

    Men jeg var ikke sikker på, om Axel kom til å skjønne dette.

    Eller om han kanskje ikke ønsket å skjønne det.

    At folk som er under atten år, ikke har lov, til å sitte, i kassa).

    Men jeg syntes ikke at jeg kunne styre Rimi Nylænde, etter hva Axel syntes, liksom.

    For Magne Winnem, han sa jo det, (like etter at han ansatte meg, på Rimi Munkelia, i jule-permen min, fra førstegangstjenesten, i 1992).

    At i Rimi, så skulle alle liksom kunne jobbe med alt, da.

    Så jeg kunne nesten ikke ha en 20-åring, (nemlig Axel), i butikken, som ikke ville sitte i kassa da, (syntes jeg).

    Selv om det var snakk om broren min, da.

    For da hadde jeg nok muligens fått sparken, (av sjefene oppover i systemet, i Rimi), mistenkte jeg.

    Noe sånt).

    Så jeg sa at det var greit, at David Hjort sin lillebror, jobba litt, med å stable varer, sommeren år 2000 da, (må det vel ha vært).

    Men David Hjort sin lillebror, han dukka altså ikke opp, på Rimi Nylænde, for å jobbe, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Som jeg skrev om ovenfor, så hendte det, noen ganger, at folk som Axel og David Hjort, dro meg med, til puben Belfry, (i Lille Grensen), rundt årtusenskiftet.

    Men Belfry, det var egentlig ‘mitt’ utested, da.

    (Syntes jeg, ihvertfall).

    For jeg holdt jo med Everton.

    Og jeg hadde ikke så mye penger, de årene som jeg bodde, i Oslo.

    (Før mora mi døde, i 1999, og jeg fikk drøye hundre tusen, etter henne.

    Siden hu hadde hatt en slags livsforsikring, da.

    Og da kjøpte jeg meg blant annet parabolantenne, husker jeg).

    For der jeg bodde, (i Rimi-bygget, på St. Hanshaugen), så var det et litt gammeldags antenneanlegg.

    (Av en eller annen grunn).

    Så jeg fikk vel bare inn cirka 8-10 TV-kanaler der.

    (Noe sånt).

    Så før jeg fikk meg parabolantenne, så hadde jeg altså ikke mulighet, til å få inn kanaler, som viste engelsk fotball, da.

    Så det hendte en gang i blant.

    Hvis Everton sine kamper, ble visst, på Sky Channel, (eller Canal+, for eksempel).

    (På søndager oftest, vel.

    Siden jeg jo hadde fri, fra jobben min, på søndager, da).

    At jeg dro til puben Belfry, (og seinere også til Sportsbaren, i Rosenkrantzgata vel, da dette utestedet dukket opp, seinere på 90-tallet), da.

    For å se på disse TV-sendte Everton-kampene, da.

    Jeg husker for eksempel at jeg så en kamp, mellom Everton og Manchester United, på Belfry.

    Og det var etter at Everton hadde kjøpt spillere, som Dacourt og Materazzi, og så videre, da.

    (Dette var vel muligens en av Walter Smith sine første kamper, som Everton-manager.

    Hvis jeg husker det riktig.

    Og han hadde brukt cirka 20 millioner pund, (var det vel), på spillere.

    Før denne sesongen, da.

    Så det var en litt optimistisk stemning, (vil jeg tippe på i hvertfall), blant de som holdt med Everton, på den her tiden, da.

    Siden Walter Smith liksom drev og bygget opp et nytt og spennende lag, (med en del nye profiler da), må man vel si.

    Og jeg sjekket på Wikipedia nå.

    Og Materazzi, han spilte visst bare i Everton, sesongen 1998/99.

    Så denne nevnte Everton-kampen, den var vel antagelig en av de første kampene, i den sesongen, som startet høsten 1998, da.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Og jeg husker at jeg sa, på #quiz-show, (på irc), etter å ha sett denne nevnte kampen, på Belfry, at jeg trodde det, at dette Everton-llaget, (som var et relativt nytt lag, må man vel si, på den her tiden), kom til å bli bedre, når de ble litt mer samspilte.

    Men da lo #quiz-show-op SirSirSir av meg, (husker jeg).

    Og syntes at dette, som jeg hadde sagt, var ustyrtelig morsomt, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg hadde kanskje drukket noen halvlitere, mens jeg så på, denne fotballkampen.

    Det er mulig.

    Og det var kanskje en stund, (før det her), siden jeg hadde sett Everton spille, på TV.

    Det var kanskje ikke siden Everton vant FA-cupen, året 1995.

    (Mens jeg fortsatt bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen.

    En tid som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).

    For da husker jeg at jeg så Everton-spilleren Daniel Amokachi score to mål, mot Tottenham.

    Og at Paul Rideout, (var det vel), scorte vinnermålet, mot Manchester United, i finalen.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så jeg var kanskje litt oppglødd, da.

    Over å ha endelig få sett Everton spille, i en TV-kamp, igjen.

    For da jeg vokste opp, på 70- og 80-tallet.

    Så ble jo de TV-sendte Everton-kampene som oftest visst på NRK.

    Som jo er en kanal, som omtrent alle, i Norge, har.

    Så jeg savnet det litt, på 90-tallet.

    (For å være ærlig).

    At NRK, slutta å vise tippekamper, fra den øverste divisjonen, i England, da.

    Jeg fikk jo Canal+ etterhvert.

    (Etter at jeg fikk de pengene, fra livsforsikringen til mora mi).

    Men jeg husker det, at jeg syntes, at det ble noe litt sterilt over å se disse fotballkampene, i digitalt format, (hjemme i den ganske lille Rimi-leiligheten min), da.

    Og jeg syntes også at fotballkommentatorene, på Canal+, var litt kjedelige, (å høre på), husker jeg.

    Hvis ikke det bare var meg, som var mer stressa, rundt årtusenskiftet, enn det jeg hadde vært, på 70- og 80-tallet, da.

    Det er mulig.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 188: Enda mer fra da jeg bodde på St. Hanshaugen

    En gang utpå 2000-tallet, så kom Glenn Hesler på besøk hos meg, på St. Hanshaugen.

    Og det var fordi at jeg hadde bedt Glenn Hesler om å heller kjøpe hasj, direkte av søstera mi Pia.

    (Istedet for å la det gå gjennom meg, da).

    For jeg hadde bestemt meg for, at jeg klarte meg, med alkohol og sigaretter, da.

    Og noe hasj hadde jo forsvunnet, fra den bilen. som jeg hadde leiet, da Pia, Axel, Daniel og jeg, dro ned til bestemor Ingeborg sin 85-års dag, (var det vel), i Nevlunghavn, i 2002, (mener jeg å huske at det var).

    Så etter det, så sa jeg til Glenn Hesler, (på irc), at han måtte kjøpe hasjen sin, direkte av Pia.

    For jeg tapte jo fem hundre kroner, på dette.

    For jeg måtte jo betale Pia fem hundre kroner, for Glenn Hesler sine fem gram med hasj.

    Og jeg fikk ikke et øre, av Glenn Hesler, for denne hasjen.

    Siden den forsvant, fra hanskerommet, i bilen jeg hadde leiet, (på en Statoil-stasjon, på Majorstua), da.

    (Mens den bilen stod parkert ved Gurvika, (i Nevlunghavn), da.

    Som var et feriested for utviklingshemmede.

    Hvor bestemor Ingeborg et par ganger feiret sine runde fødselsdager.

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så det må vel ha vært seinere i år 2002, da.

    At Glenn Hesler kom på besøk hos meg, fordi at han ville det, at jeg skulle sitte på med han, når han dro til søstera mi, for å kjøpe den nevnte hasjen, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og under dette korte besøket.

    Så hadde Glenn Hesler med seg ei dame, (husker jeg).

    Og dette var som en overraskelse for meg, (husker jeg).

    For jeg hadde aldri hørt om, at Glenn Hesler engang hadde kyssa ei dame, før det her.

    Og Glenn Hesler, han er vel født i 1971, (eller noe sånt).

    Så han var bare et år yngre, enn meg, da.

    (Hvis det ikke var to år yngre, da.

    Noe sånt).

    Og jeg var jo over tredve år, på den her tida.

    Og det må vel Glenn Hesler ha vært og, (tror jeg).

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Så det at han plutselig fikk seg ei pen dame, da han passerte tredve år.

    (Når han aldri hadde kyssa ei dame, før det her, engang.

    Såvidt jeg visste, ihvertfall).

    Det kom som en overraskelse for meg da, (må jeg nok si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og ikke nok med at Glenn Hesler hadde fått seg dame, forresten.

    Dette var også ei pen blondinne, (husker jeg).

    ‘Deilig’, er kanskje et ord, som hadde passa, på hu dama, til Glenn Hesler, (må jeg vel nesten si).

    (Noe sånt).

    Og dette var forresten ei dame, som hadde gått i klassen hans, en gang i tida, (eller noe sånt).

    Mener jeg at Glenn Hesler sa.

    Da jeg spurte han, om hvor han hadde fått hu dama fra, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kom fram til Pia, (det andre stedet hu bodde, i Tromsøgata).

    Så mener jeg å huske det, at Glenn Hesler, så rart på meg.

    Fordi at jeg ble igjen en stund, hos Pia, når jeg først var der, da.

    (Og så gikk jeg heller hjem igjen, da).

    For Glenn Hesler, (og dama hans), de skulle kjøre igjen, med en gang, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen år før det her.

    (På slutten av 90-tallet, må det vel ha vært.

    Muligens da jeg hadde HiAce-en.

    Altså i 1996 eller 1997 da, isåfall).

    Så sa Glenn Hesler til meg, en gang, (husker jeg).

    At han ikke likte det.

    At jeg besøkte han.

    I Nordbyveien, på Skjetten.

    For mora og stefaren hans.

    De pleide noen ganger å sitte i nettoen, (altså kliss nakne), i stua deres der, da.

    (Sa Glenn Hesler).

    For Glenn Hesler flytta tilbake til gutterommet sitt, da.

    Etter at han, (av en eller annen grunn), ville flytte ut, fra Ungbo, da.

    (Hvor jeg hadde skaffa han et rom, (ved å prate for han, med Ungbo-dama), på begynnelsen av 1994 en gang, var det vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og denne naken-pratinga, til Glenn Hesler, den husker jeg at jeg undret meg over, forresten.

    For jeg hadde jo vært hos Glenn Hesler og dem, og lånt PC-en hans.

    I påskeferien, i 1992.

    Mens jeg gikk det siste året, ved NHI.

    For å få ferdig det kryssordprogrammet, som jeg dreiv på med, studieåret 1991/92, da.

    Og fra disse ‘påske-besøkene’.

    (Som vel må ha vært en 4-5 besøk.

    Eller noe sånt).

    Så kan jeg ikke huske det.

    At foreldre hans satt nakne i stua liksom, da.

    Og det tror jeg nok at jeg ville ha huska, hvis jeg hadde sett det, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også en annen ting, som jeg undret meg over, en gang, da jeg besøkte Glenn Hesler, i Nordbyveien, (på Skjetten), husker jeg.

    Og det var da jeg så PC-en hans.

    (Rundt årtusenskiftet en gang, kan det vel ha vært).

    At han liksom hadde skrudd meg av, på ICQ, da.

    (Eller om det kan ha vært, på MSN).

    Sånn at han ikke kunne se det, (med en gang), hvis jeg for eksempe sendte en melding, da.

    Mens han vel ikke hadde gjort det samme, med for eksempel Alex fra Torshov aka. Darkdog da, (virka det som for meg, ihvertfall).

    (Hvis jeg husker det riktig, da).

    For jeg hadde vel latt PC-en min stå på.

    Med ICQ, (eller om det var MSN), på da.

    Mens jeg var og besøkte Glenn Hesler.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    For jeg dreiv antagelig å lasta ned noen filmer eller noe musikk, (eller noe sånt), da.

    Siden jeg vel hadde fått meg bredbånd, (på den her tida), antagelig.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Og da ble jeg nesten litt såra, (husker jeg).

    For jeg hadde vel innbilt meg det, (på rundt den her tida), at Glenn Hesler liksom var kameraten min, da.

    Men etter disse to episodene.

    (Det at han sa at foreldra hans pleide å sitte nakne i stua.

    Og det med at han hadde slått meg av, på ICQ, (eller om det var MSN)).

    Så var jeg nok ikke helt sikker på det, om Glenn Hesler egentlig var kameraten min, da.

    (Eller om han bare lot som).

    Og da han plutselig fikk seg en deilig blondinne-kjæreste og.

    Så lurte jeg vel litt på det.

    Om hvordan Glenn Hesler, hadde klart å få tak i, hu pene dama, da.

    Om dette kunne ha vært, fordi at han var noe slags kriminell, (eller noe sånt), da. .

    (Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 187: Mer fra da jeg bodde på St. Hanshaugen

    I dag, (lørdag 30. mars 2013), så var jeg på kino, her i England, og så en film, som het ‘Trance’.

    Som var laget av samme regisør, (sjekka jeg nå på Wikipedia), som i sin tid lagde filmen ‘Trainspotting’.

    Som min fetter Ove, dro meg med for å se, på kinoen, på Aker Brygge, (som jeg vel har skrevet om, tidligere i denne boken).

    Og i den filmen Trance, så la jeg merke til det, at hovedpersonen hadde samme type genser, som Axel gikk med, en gang, som han var på besøk hos meg, på St. Hanshaugen.

    Og da skjønte jeg ikke helt hvordan genser det var, som Axel hadde.

    Men etter å ha vært på vikingutstilling, på museet, i Chester.

    (For et par år siden).

    Så skjønner jeg det, at det mønsteret, (som Axel hadde på genseren sin), det er noe slags norrønt ‘orme-mønster’.

    Eller, det er som tre tråder, som liksom blir vevet eller flettet sammen, da.

    Et mønster som gjentar seg, på genseren.

    (Og som går ovenfra og ned, på genseren, med noen centimeters mellomrom.

    Både foran og bak på genseren, vel).

    Jeg lurte på om dette kan ha vært noe slags Islandsgenser, (eller noe).

    Men det var det tydeligvis ikke, så jeg tidligere i dag, på Google.

    Men forskjellen, på Axel og han i Trance.

    Det var at han i Trance, han hadde en blå sånn genser.

    Og Axel hadde en hvit-farget genser, med samme mønster, da.

    Og da Axel hadde på seg den genseren, hjemme hos meg.

    (Mens muligens Pia var der og, vel).

    Så spurte Axel hva jeg syntes, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Men jeg klarte ikke å se noe symbolsk, med Axels genser.

    (Som jeg vel syntes at det virka som, at Axel liksom ‘fiska’ etter).

    Men den genser-typen, den så kjent ut, (syntes jeg).

    Så jeg tenkte vel på den genseren som norsk, muligens.

    Men jeg selv hadde aldri hatt en sånn genser, da.

    Og jeg tenkte vel ikke på det mønsteret som norrønt, på den tida.

    Men det gjør jeg vel nå, må jeg si.

    (Etter å ha vært på viking-konferanse, osv).

    Uten at jeg vet hva sånne gensere egentlig kalles.

    Og uten at jeg vet hva de liksom skal symbolisere, (hvis noe).

    (For det virka kanskje litt på Axel, som at en sånn gensere, liksom skulle symbolisere noe, da.

    Men da skjønte jeg veldig lite, da Axel spurte meg hva jeg syntes, om genseren hans, (var det vel), mener jeg å huske.

    Rundt årtusenskiftet, må det vel ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også en annen episode, da Axel hadde hatt på seg en slags bestefar-skjorte, (eller noe), på byen.

    Og på utestedet Studenten, så sa Axel til en vakt, (var det vel).

    På slutten av kvelden.

    At han likte ikke den skjorta, så han lurte på om vakta, (en albaner vel), ville ha den skjorta, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Når det gjelder nyttårsaftenene.

    Så var jeg jo hos Axel sin kamerat, Lars Petter, på Helsfyr, på nyttårsaften 1999.

    (Som jeg har skrevet om tidligere, vel.

    Der hvor Axel lagde maten, for et middagsselskap, med han og Lars Petter sine kjente.

    (Var det vel).

    Som skulle feire årtusenskiftet, da).

    Og da hadde jeg tatt på meg dress, (eller ihvertfall jakke, buske, skjorte og slips), siden det var årtusenskifte, da.

    Men på den neste nyttårsaftenen.

    Så tok jeg ikke på meg dress, (husker jeg).

    Siden det bare ble år 2001 da, liksom.

    Og dette var en fest, som David Hjort hadde invitert meg på, (husker jeg).

    Så jeg dukka opp på en fest, i Oslo sentrum et sted, (som jeg ikke husker helt hvor var nå, for jeg jobba jo som butikksjef, på den ganske store butikken Rimi Kalbakken, på den her tida, så jeg hadde vel kanskje mye å gjøre på jobben, da).

    (Og Axel, han bodde forresten på den her tida, hos sin far, Arne Thomassen, i Spania.

    Og Axel sendte ikke engang et postkort derfra, for å fortelle hvor lenge han skulle bli der.

    Og jeg hadde jo problemer på jobben, på den her tida.

    Nemlig den såkalte ‘Rimi-fella’, som jeg jo har skrevet om tidligere.

    Så hvor den festen her var igjen, det husker jeg ikke.

    Men jeg mener å huske at jeg måtte dra vestover, i Oslo sentrum, for å komme meg, til den her festen.

    Noe sånt).

    Og fra den festen, så husker jeg det, at alle de andre kara der, (mer eller mindre ihvertfall), hadde på seg dress, da.

    (Sikkert den samme dressen, som de hadde brukt, på nyttårsaften, år 1999).

    Så jeg bomma litt på antrekket, da.

    Men jeg husker at på den nyttårsaftenen, hos David Hjort sin kamerat Roger, (på Sagene), år 1998.

    (For å feire at det skulle bli år 1999, da

    På den tida som David Hjort vel fortsatt var sammen med Heidi fra Nord-Norge, mener jeg å huske).

    Så hadde ingen på seg dress, vel.

    (Unntatt kanskje faren til Roger fra Sagene, da.

    Det er mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Fra den festen, nyttårsaftenen år 2000.

    (For å feire at det nye året 2001, da).

    Så husker jeg det, at praten gikk i, at David Hjort sin kamerat Bjørn Erik, (som jobba på Elkjøp, på Storo Senter vel), skulle gifte seg.

    (Med hu dama, som var med Rimi Kalbakken, på Danmarkstur, med Stena Saga.

    Den turen som ble arrangert, av Kjetil Prestegarden, på nyåret, år 2001, (var det vel).

    Etter at Kjetil Prestegarden hadde mast på meg, om å få tak i folk, som kunne være med, på denne Danmarksturen, for å trekke opp snittalderen, (må det vel ha vært), og jeg ringte David Hjort da, fra mobilen min, (må det vel ha vært), en dag jeg kom på jobb, (og hadde seinvakt vel), på den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Noe sånt).

    Og Bjørn Erik, (som forresten var en kar, som hadde ganske lite hår igjen, på hue sitt, enda han bare var i 20-årene vel, sånn som jeg husker det, ihvertfall), han hadde spurt David Hjort, om han ville være forlover for han, da.

    (Mener jeg å huske, at praten gikk i, denne nevnte nyttårsaftenen, 31. desember, i år 2000, da).

    Men iløpet av de ganske få timene, (mener jeg å huske at det var), som jeg satt og drakk øl, (var det vel), på denne festen.

    Så spurte Bjørn Erik meg.

    (I f ylla, må det vel ha vært).

    Om jeg ville være forlover, for han, i bryllupet hans da, (husker jeg).

    Men så stoppa han liksom opp med pratinga si, da.

    (Noe sånt).

    For da hadde han nok kommet på det, at han allerede hadde spurt David Hjort, om han ville være forlover, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg kjente jo ikke David Hjort så bra.

    Vi var jo egentlig bare gamle ‘Rimi Bjørndal-kamerater’, liksom.

    Og enda dårligere kjente jeg jo kameratene til David Hjort.

    Nemlig Roger fra Sagene.

    Erik Dahl fra Bjørndal.

    ‘Narko-Jens’ som vel var på et narko-avvenningsprogram, i Florø, i alle de årene, som jeg kjente David Hjort.

    (Noe sånt).

    Alex fra Rimi Sinsen og Ullevål.

    Og Bjørn Erik fra Elkjøp Storo Senter.

    (Og Bjørn Erik var vel også fra Ila vel, muligens.

    Noe sånt.

    For han kjente de to sytten år gamle modell-pene damene.

    (Ei norsk og ei afrikansk).

    Som jeg tilfeldigvis hadde møtt, på en fest, som David Hjort arrangerte, i huset til mora si, på Grünerløkka, på begynnelsen av år 2000, (var det vel).

    (Noe sånt).

    For de to pene tenåringsjentene, de bodde jo på Ila.

    (For jeg delte jo drosje med dem, hjem fra den nevnte festen, hos mora til David Hjort.

    Og da gikk de av drosjen, cirka utafor utestedet Tranen der, på Ila, husker jeg).

    Og jeg tror at det ble sagt, (på den nevnte festen, hos mora til David Hjort), at Bjørn Erik kjente disse, siden de bodde i den samme bydelen, som han bodde, (eller noe sånt).

    Noe sånt).

    Og disse kameratene, til David Hjort.

    De var jo ikke mine kamerater, liksom.

    Men de var mine bekjente, (må man vel si).

    Og David Hjort kan jeg vel heller ikke si om, at egentlig var min kamerat.

    Han var egentlig en ‘butikkjobb-bekjent’ da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så at en bekjent, (Bjørn Erik), av en annen bekjent, (nemlig David Hjort), ber en om å være forlover.

    Nei, det blir vel som noe litt rart.

    Så da må man nok si det, at det her nyttårspartyet, som David Hjort dro meg med på, i år 2000, var en skikkelig fyllefest, da.

    Hvor folk som Bjørn Erik, (David Hjort sin kamerat), drakk seg så dritings, at de omtrent ikke visste hvor de var, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok muligens det.

    bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå har jeg skrevet om nyttårsaften 1999 og nyttårsaften 2000.

    Når det gjelder nyttårsaften 2001 og nyttårsaften 2002.

    Så mener jeg at jeg var hos Alex fra Rimi Sinsen, (som bodde på Ullevål), begge disse kveldene.

    (Etter å ha blitt invitert dit, av David Hjort, da).

    Og jeg tror det må ha vært nyttårsaften 2001, at en kar i ‘Alex-gjengen’.

    (Antagelig den samme karen, som et drøyt år seinere, spurte meg om jobb, på Rimi Bjørndal.

    Da Johan fra Telemark var butikksjef der.

    Og jeg sa at jeg ikke var den rette personen å spørre om jobb, (siden jeg gikk så dårlig overens med han butikksjef Johan), da.

    Og dette var muligens også den samme karen, som på en fest, hadde sagt til David Hjort, at jeg stjal dama hans.

    Bare fordi jeg prata litt med min tidligere Rimi Nylænde-kollega Linn Korneliussen, (som da vel også var singel), der.

    Dette var den festen, på Bjørndal, (som jeg har skrevet om tidligere), hvor David Hjort, (av en eller annen grunn), hang ut et norsk flagg, fra terrassen sin, høsten år 2000, vel).

    Han nevnte karen, som jeg kanskje kan kalle ‘Rimi Bjørndal-jobbsøkeren’.

    Han sa, (på den festen, nyttårsaften 2001, hos Alex fra Rimi Sinsen).

    (Etter at vi hadde vært ute for å sende opp raketter, (må det vel ha vært), da.

    Noe sånt.

    Og så gikk tilbake til der Alex fra Rimi Sinsen bodde, da).

    At han jobba med å ‘deale’ litt.

    (Noe sånt).

    Da jeg tilfeldigvis preika litt med han.

    Ettersom de andre folka gikk i par, (eller noe sånt), vel.

    (På veien tilbake til leiligheten til Alex, da).

    Så han ‘Rimi Bjørndal-jobbsøkeren’, det var en narko-langer da, (kunne det virke som, ettersom hva han sa selv, ihvertfall).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og han ‘Rimi Bjørndal-jobbsøkeren’, han spurte også om noen ville bli med å ta taxi, tilbake til leiligheten til Alex fra Rimi Sinsen, (husker jeg).

    (Mens vi spaserte, på vei tilbake, til leiligheten til Alex fra Rimi Sinsen, da).

    Men det gadd jeg ikke, husker jeg.

    For at kun deler av et følge, skulle ta taxi.

    Det ble vel litt rart, vel.

    (Tenkte vel jeg, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 185: Mer fra festingen med David Hjort

    Som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken, så kjente jeg David Hjort, fra vi jobbet sammen, på Rimi Bjørndal, i 1997.

    Og jeg flytta til England, i 2004.

    Og i løpet av disse årene, så mista jeg aldri kontakten, med David Hjort, da.

    (For å si det sånn).

    For David Hjort, han ville flere ganger i året, (de fleste av de her årene, ihvertfall), invitere meg med, på fester, både her og der, da.

    Og jeg hadde jo ikke så mange andre, å gå ut med.

    (For Magne Winnem, han ble jo etterhvert ‘tøffel’, (må man vel si), etter at han gifta seg.

    Og Axel, han var jo broren min.

    Og han syntes nok kanskje det, at det var mest gjevt, å feste sammen med storebroren sin, (nemlig meg), når han var i 17-18 års-alderen.

    Og han var kanskje litt lei av, å feste sammen med meg, når han begynte å komme opp i 20-åra, da.

    Virka det litt som, for meg, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For eksempel, så var det sånn, (husker jeg).

    At da Danmark vant Melodi Grand Prix, med Olsen-brothers.

    Så var jeg på en fest, (som David Hjort hadde dratt meg med på), i Rimi-bygget, på Sagene, da.

    Muligens hjemme hos hu svenske Linda, fra Rimi Bjørndal.

    (Hvis ikke det var hos en av naboene hennes, da).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og dette sjekket jeg på Wikipedia nå.

    Og det var 13. mai 2000, at denne festen ble arrangert, av noen Rimi-folk, på Sagene, da.

    Og grunnen til at jeg husker det, at Danmark vant Melodi Grand Prix, denne lørdagskvelden.

    Det er fordi, at David Hjort, han gikk da rundt, og fortalte alle, at Danmark hadde vunnet Melodi Grand Prix, da.

    Men jeg, jeg hadde jo nesten vært i Lyche-gjengen, i Drammen, skoleåret 1988/89.

    (Siden søstera mi Pia var i den gjengen.

    Og jeg selv gikk på skole, i Drammen, det året).

    Og den gjengen, de likte ikke Kjetil Stokkan og sånn, da.

    (Han som sang sangen ‘Romeo’).

    Pias nazistvenn Kjetil, (kameraten til Noah), han skulle ikke se på Kjetil Stokkan, husker jeg, (for jeg hang ganske mye, på Drammensmessa, siden faren min og Haldis, pleide å ha vannseng-stand, på den messa , så jeg kom vel inn gratis der, mener jeg litt vagt å huske, ihvertfall).

    Så jeg var vant til det, at Grand Prix, det var ikke noe kult, da.

    (For folka i den Lyche-gjengen, til Pia, de så vel ned, på Grand Prix, da.

    Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Men David Hjort, han digga Grand Prix da, (skjønte jeg).

    Så da syntes jeg at David Hjort var litt døv, (husker jeg), siden han gikk rundt og spredde det, (på lørdagskvelden), at Danmark hadde vunnet Grand Prix, liksom.

    Men da tenkte jeg vel forresten også det, at David Hjort da visste det, at han egentlig er dansk.

    Jeg selv, jeg ble ikke noe glad over, at Danmark hadde vunnet Eurovision Song Contest, med Olsen Brothers, (husker jeg).

    For jeg ser på meg selv som norsk da, (og ikke dansk), for å si det sånn.

    (For jeg er jo bare kvart dansk, (etter min mormor, som flytta til Norge, før jeg ble født).

    Og jeg har aldri bodd i Danmark, (for å si det sånn)).

    Men David Hjort, han ser nok muligens på seg selv, som mer dansk, enn norsk, (tror jeg).

    Hvis jeg skulle dømme, av den måten, som han fløy rundt, på den nevnte festen, i Rimi-bygget, på Sagene, for å fortelle alle det, (hvis det ikke var bare meg han fortalte om dette til da), at Danmark hadde vunnet Melodi Grand Prix.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg var vel på kanskje tre-fire fester, tilsammen, i Rimi-bygget, på Sagene.

    Og alle disse gangene, så var det vel David Hjort, som dro meg med dit.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og på en av disse festene, så hadde hu svenske Linda fra Rimi Bjørndal, (må det vel ha vært).

    Hu hadde et slags tre stående, i en potte, akkurat der hvor David Hjort og jeg, vel såvidt fikk plass vel, i stua hennes, (som var rimelig full av folk), da.

    (For det var ganske mange folk, på den her festen, da.

    Husker jeg).

    Og dette treet, det var det nok, at man såvidt kom borti, da.

    Og så falt det ned, da.

    For det her treet, det var veldig ustøtt, da.

    Så jeg måtte jo nesten sitte hele kvelden, og holde fast, det her treet, da

    For at det ikke skulle velte, da.

    Eller, nå overdriver jeg litt.

    For jeg fikk vel plassert dette treet, sånn at det stod lent, inntil veggen, (eller noe sånt), må det vel ha vært.

    Og selv om jeg var, på fest, i Rimi-bygget, på Sagene der.

    Så betydde ikke det, at det var sånn, at jeg ble der her kvelden og natta, liksom.

    Nei, jeg havna ofte på et utested, i Oslo sentrum, når jeg var ute på fest, her og der, da.

    Så det var ikke sånn, at David Hjort og meg, pleide å sitte og kjede oss, hvis vi var på en fest, liksom.

    Nei, vi var begge ganske rastløse, av natur da, (må man vel si).

    Så vi stakk ganske ofte ut på byen, for å kjøpe oss noe mat eller drikke noen halvlitere, da.

    (Istedet for å sitte å kjede oss, på en ‘døv’ fest, liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også på en fest, i Rimi-bygget, på Sagene, at jeg tok et sånt nærkamp-triks, (som jeg hadde lært i militæret), på Jan Henrik, assistenten min, fra Rimi Nylænde, (som også var på den samme festen da, mens som hadde blitt dratt med dit, av noen andre folk, enn David Hjort, vel).

    Og det kan ha vært sånn, at jeg ble så lei, av å sitte å holde, på det ‘dumme’ treet, (til hu svenske Linda, fra Rimi Bjørndal).

    (Og at jeg følte meg litt dum, på grunn av den ‘tre-holdinga’, da).

    Og at jeg derfor, liksom måtte tulle litt, med Jan Henrik aka. Jan-ern, (i fylla), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og David Hjort, han fortalte også det, en gang.

    På en fest, i Rimi-leilighetene, på Sagene, (var det vel).

    At hans far, jobbet som fengselsprest, i Danmark.

    Og at det i det fengselet, som hans far jobbet.

    Hadde skjedd en fæl avstraffelse da, (ifølge David  Hjort).

    En upopulær fange hadde nemlig fått kokende olje, (eller noe lignende), slengt opp i ansiktet sitt, mens han hadde hatt kjøkkentjeneste, da.

    (Noe sånt).

    Og dette var det noen medfanger, som stod bak da, (forklarte David Hjort).

    Og både fangene og de som jobbet, i dette fengselet, hadde visst vært svært preget, av denne avstraffelsen, da.

    (Hvis jeg forstod det riktig).

    Men hvorfor David Hjort, begynte å fortelle om noe sånt her, på en fest.

    Det veit jeg ikke.

    Men det veit han vel kanskje selv.

    Det er mulig.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker også ei annen dame, som bodde, i Rimi-leilighetene, på Sagene der.

    (Det var jo forresten også, (som jeg jo har skrevet om tidligere), Rimi-leiligheter, på St. Hanshaugen.

    (Hvor jeg jo selv bodde).

    Og også på Carl Berner/Tøyen.

    Hvor jo Fredrik og Toro, (som begge jobbet på Rimi Bjørndal), bodde.

    Og også på Billingstad, (ved IKEA der).

     (Hvor jo David Hjort og Linn Korneliussen bodde, i en periode, i år 2000, vel).

    Så det var Rimi-leligheter, (altså leiligheter for folk, som jobba, i Rimi), på ihvertfall fire steder, i Oslo-området, da.

    Som jeg veit om, da.

    Men det kan jo ha vært Rimi-leiligheter, på enda fler steder og, som jeg ikke har fått med meg.

    Det er mulig).

    Og hu dama, hu var i begynnelsen av 20-årene og hadde lyst hår, vel.

    (Muligens med et slags midtskill).

    Og hu var en bekjent, av David Hjort, da.

    Og hu var med, på den dansketuren, som Kjetil Prestegarden, (fra Rimi Kalbakken), arrangerte, på begynnelsen av år 2001, da.

    Men jeg tror at hu, (og ei venninne av henne, som også bodde, i Rimi-lelighetene, på Sagene, vel), muligens dro på denne dansketuren, som vanlige passasjerer, og at de altså ikke, hadde ordnet billett, gjennom han Kjetil Prestegarden, da.

    Det var sånn det virka som, for meg, ihvertfall.

    For David Hjort, han pekte på hu lyshåra ‘Rimi-bygget på Sagene-dama’, gjennom et vindu, (eller noe sånt), på den her dansketuren da, (mener jeg å huske).

    Så jeg lurer på om hu lyshåra dama, (med midtskill), var dratt med dit, av David Hjort, (på en eller annen måte), og ikke av Kjetil Prestegarden, da.

    Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Forresten, så kom jeg på nå, at det ikke var Kjetil Stokkan, som han Kjetil, (nazist-vennen til Pia), fra Drammen, ikke ville se.

    Det var Dan Børge Akerø, (huska jeg nå), som han ‘nazi-Kjetil’, ikke hadde tenkt til å se på, på Drammensmessa.

    Men det var sånn, i Lyche-gjengen da, (husker jeg).

    At de ikke likte Grand Prix.

    Spesielt Cecilie Hyde, var det vel, som ikke likte Grand Prix.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    For de i Lyche-gjengen, de likte liksom mye mer sofistikert musikk, enn den musikken, som var med, i Grand Prix, da.

    For Lyche-gjengen, de likte ikke kommersiell musikk, da.

    (Men for det meste alternativ musikk da, må man vel si.

    Selv om denne gjengen, (som søstera mi var i), også ble kalt for ‘Depeche-gjengen’.

    Og Depeche Mode, de var vel egentlig ganske kommersielle, vel.

    Så Lyche-gjengen, de var kanskje litt dobbeltmoralske, da.

    Når de sa at de ikke likte kommersiell musikk, samtidig med at de hørte på Depeche Mode, liksom.

    Men det de i Depeche-gjengen kan ha ment, var at de ikke likte ‘hyper-kommersiell’ musikk, liksom.

    Som Grand Prix, da.

    Og jeg selv, jeg hadde jo hørt mye på nærradio, i de årene, som jeg bodde alene, på Bergeråsen, (på 80-tallet)..

    Så jeg var lei av en type musikk, som ble kalt for ‘SAW’, etter produsentene Stock, Aitken and Waterman.

    Så jeg fikk litt sansen, for noe av musikken, som den her gjengen, hørte på, da.

    For disse folka, de dukka etterhvert opp, i stua mi, på Bergeråsen.

    Siden at søstera mi Pia, flytta inn hos meg der, og arrangerte fester der, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 183: Mer fra da jeg bodde på St. Hanshaugen

    Jeg kan jo ta med, i denne boken, om det jeg har skrevet om, på bloggen min, tidligere i dag, (23. mars 2013).

    Nemlig at jeg tilfeldigvis surfet på en nettside, om Breivik, siden det stod i nettavisene, at moren hans var død, i dag.

    Og da så jeg det, at Breivik jo hadde jobbet, som telefonselger, i det samme firmaet, (i Klingenberggata), som Axel jobbet i, på midten av 90-tallet.

    Jeg selv, jeg jobbet jo noen få måneder, med telefonsalg, (for å spare opp penger, til å ta lappen), våren og sommeren 1995.

    Og på den tida, så jobba Axel også med telefonsalg, (husker jeg).

    Jeg husker at Axel en gang viste meg, hvor han jobbet, en gang, i 1995, (må det vel ha vært).

    Og på det nevnte Breivik-nettstedet, (https://sites.google.com/site/breiviktimeline/locations/oslo/klingenberggata-5), så var det et bilde, av den samme inngangsdøra, som Axel viste meg, i 1995.

    (Jeg mener ihvertfall, at jeg kjente igjen den døra, da.

    For å si det sånn).

    Så jeg er nesten hundre prosent sikker på, at Axel og Breivik, jobba i det samme firmaet, da.

    (Nemlig Direkte Respons).

    Og etter at jeg flytta, til St. Hanshaugen, i 1996.

    Så husker jeg det, at en gang Axel var på besøk hos meg der, (må det vel ha vært).

    Så nevnte Axel det, at en kar, på jobben hans, sa ‘hytten’, (istedet for ‘hytta’).

    (Noe sånt).

    Og Axel forklarte at han da hadde rettet på vedkommende, da.

    Så jeg har i dag lurt litt på, om denne kollegaen, av Axel, kan ha vært Breivik, da.

    For Axel jobbet vel, med telefonsalg, i 2-3 år, (eller noe sånt), vel.

    (Noe sånt).

    Så jeg ser ikke på det som helt usannsynlig ihvertfall, at Axel og Breivik, kan ha jobbet sammen, i dette firmaet, (Direkte Respons), rundt 1997, da.

    Hvem vet.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå tenkte jeg litt mer på det her.

    Og det var ikke ‘hytten’, som Axel sin kollega sa.

    Det var ‘fyllen’.

    Axel sin kollega sa ‘fyllen’ istedet for ‘fylla’, husker jeg, at Axel sa, i 1997 en gang, (kan det vel ha vært).

    Dette var en som var fra vestkanten, da.

    (Mener jeg at Axel sa).

    Og Axel sa at vedkommende hadde sagt, noe sånt som, at: ‘Jeg vært på fyllen i helgen’, (eller noe sånt).

    Og da hadde Axel retta på vedkommende da, (sa han), og forklart at det het ‘fylla’, (og ikke ‘fyllen’), da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes at det kunne være vanskelig å forstå Axel.

    Det var nesten som at vi var to forskjellige generasjoner, (som jeg vel har skrevet om tidligere).

    Axel var oppvokst på 80-tallet, i Oslo, med Sky Channel, osv.

    Og jeg vokste opp, på 70-tallet, i Vestfold, med kun norsk og svensk TV da, (unntatt de siste par årene, på Bergeråsen, når vi også fikk Super Channel der).

    Og Axel hadde jo sagt ting, som at: ‘Dansker er Nordens jøder’ osv., da jeg leide et rom, av faren, (Arne Thomassen), og stemora, (Mette Holter), til Axel, studieåret 1990/91.

    Ting som jeg ikke skjønte noe av, selv om Axel jo var født i 1978, og kun var 11-12 år, dette året, som jeg leide et rom, av foreldrene hans, på Furuset, (eller Høybråten, som Mette Holter vel etterhvert istedet begynte å kalle det, en eller annen gang, iløpet av de månedene, som jeg bodde der).

    Så da Axel, på sine besøk hos meg, på St. Hanshaugen, på slutten av 90-tallet.

    Kunne si ting som at han ville at han og jeg, skulle flytte fra Oslo.

    Mens han så ut som at han var i sjokk, da.

    (Eller om han bare lot som om han var i sjokk, eventuelt).

    Da skjønte jeg ikke så mye, (må jeg innrømme).

    Er Axel oppriktig nå?

    Eller bare fleiper han?

    Noe sånt tenkte jeg nok.

    Og når Axel oppførte seg sånn, så oppførte han seg vel cirka, som om jeg var faren hans, (må man vel si).

    Men jeg var jo bare broren hans, (for å si det sånn).

    Og faktisk bare halvbroren.

    Så dette ble jo litt rart, da.

    (Når Axel oppførte seg på den her måten, (mener jeg).

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som Axel, var på besøk, hos meg, på St. Hanshaugen.

    Så sa Axel det, at jeg burde kontakte faren min.

    Enda jeg hadde kutta ut faren min, på den her tida.

    Det var for eksempel sånn, at faren min ikke besøkte meg en eneste gang, på de 8-9 årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette var fordi at jeg hadde kutta kontakten, med faren min, da.

    Siden at faren min, hadde latt meg bo aleine, som barn, da.

    Og derfor, så begynte jeg å feire jul, hos Pia.

    Istedet for å feire jul, hos faren min, i Drammen.

    I årene etter at jeg flytta, til St. Hanshaugen.

    Så iløpet av de 8-9 årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Så så jeg kun faren min, fire-fem ganger kanskje, da.

    (Noe sånt).

    Nemlig i begravelser, (og sånn), da.

    Og det samme var det med Christell og Haldis.

    Og Christells brødre Jan og Viggo Snoghøj.

    Ingen av de, hadde jeg noe kontakt med, iløpet av de 8-9 årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Så ingen av de, var på besøk hos meg der, da.

    (Og heller ikke min fetter Tommy.

    Og ikke min tremenning Øystein Andersen.

    Var på besøk hos meg, på St. Hanshaugen.

    For disse hadde jeg liten eller ingen kontakt med da.

    Og heller ingen av mine kusiner, var på besøk der.

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Bare for å ta med om det og.

    Søstera mi og mora mi, de var på noen få besøk hos meg, på St. Hanshaugen.

    Men bestemor Ingeborg, hu var ikke på besøk der.

    Og bestemor Ågot, hu besøkte meg heller aldri, i Oslo.

    Men Ågot, hu begynte vel muligens å bli senil, på rundt den tida, som jeg flytta, til Oslo.

    (Siden hu kalte meg for Runar, osv).

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og Axel, han gliste vel, mens han sa det, at jeg burde kontakte faren min.

    Men jeg forstod meg ikke så mye, på Axel.

    Så jeg tok ikke Axel så alvorlig da, (må jeg innrømme).

    Så jeg hørte ikke på Axel.

    Så det ble ikke til at jeg kontakta faren min, etter at Axel hadde rådet meg, til å kontakte han.

    Og Axel, han gliste vel stygt, (må man vel si), mens han sa dette.

    (At jeg burde kontakte faren min).

    Men jeg hadde jo kutta ut faren min.

    Så det skulle jo litt til, at jeg kontakta faren min, igjen.

    (For å si det sånn).

    Og jeg forstod meg heller ikke på Axel, (som sagt).

    Så jeg var ikke helt sikker på, hvor seriøst jeg skulle ta, den ‘bablinga’ hans da, (om å kontakte faren min), for å være ærlig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som Axel var på besøk hos meg.

    Så spurte Axel om planene mine framover da, (eller noe lignende).

    Ihvertfall så husker jeg det, at jeg svarte Axel, noe sånt som, at: ‘Jeg må vel finne på noe mer å gjøre, [med livet mitt]. Jeg er jo 33 år nå. Se bare på Jesus, hvor mye han fikk gjort, iløpet av livet sitt, og han ble bare 33 år. Når jeg tenker sånn, så synes jeg ikke at jeg har fått til så mye, liksom’.

    Noe sånt var det vel, at jeg prøvde å si, til Axel, da.

    Før han sa noe sånt, som at: ‘Hva sa du?’.

    (Eller noe).

    Og så avsluttet besøk sitt hos meg, vel.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Men da, så mente jeg vel bare det.

    At jeg hadde ikke lyst til å hvile på laubærene mine, liksom.

    Jeg hadde jo blitt butikksjef, og vunnet Rimi Gullårer, osv.

    Og jeg hadde blitt op på #quiz-show.

    Og jeg hadde fått meg lappen og klart å komme meg gjennom en tøff førstegangstjeneste.

    Og nedlagt masse damer, (og sånn), da.

    Og stått på gjestelistene, på masse kule fester, overalt i Oslo sentrum, sammen med David Hjort og Toro, (fra Rimi Bjørndal).

    Og jeg hadde jo blitt invitert til å spille, for fire bedriftsfotball-lag, i Oslo og omegn.

    Og jeg hadde jo til og med startet opp et bedriftsfotball-lag, (som butikksjef, på Rimi Langhus).

    Og jeg hadde hatt min egen chattekanal, (på irc), nemlig #blablabla.

    Og jeg var også blitt valgt ut, til å være med, i Heimevernet.

    (Og mye mer, som jeg har skrevet om, i Min Bok-bøkene).

    Men jeg hadde fortsatt ambisjoner, i livet, da.

    Og jeg ville fortsatt prøve å komme meg videre fram, i livet mitt, liksom.

    Det var nok dette, som jeg prøvde å forklare, til Axel, da.

    (Selv om jeg ikke er sikker, på om Axel skjønte dette.

    Eller om han trodde at jeg hadde religiøs, kanskje.

    Siden Axel har gått på spesialskole, mener jeg.

    Så er det kanskje ikke alltid, at han skjønner, hva jeg mener, da.

    Hva vet jeg).

    Ved å begynne å prate om, hvor mye Jesus hadde fått gjort, i livet sitt, da.

    Siden jeg jo var nettopp 33 år.

    Som jo var  nettopp den alderen, som Jesus klarte å oppnå, (før han døde), da.

    Så denne ‘Jesus-preikinga’ mi.

    Den kom ikke av at jeg hadde blitt religiøs, (eller noe sånt).

    (For å si det sånn).

    Men jeg var kanskje litt inne i en slags 33-års krise, (eller noe sånt), da.

    Og jeg hadde kanskje sett meg litt bakover, på hva jeg hadde fått ut, av livet mitt, da.

    Og tenkt at nå var ‘prøvetida’ mi over, liksom.

    Og nå skulle jeg skikkelig prøve å få suksess, i livet, her.

    Noe sånt, var det vel, at jeg hadde tenkt.

    (Noe sånt).

    At nå skulle jeg liksom prøve skikkelig, å få noe ut av livet mitt, da.

    Istedet for å bare konkurrere mot Magne Winnem, liksom.

    Som jeg vel delvis hadde drevet litt med, fram til da.

    (Siden jeg ofte vel sammenlignet meg, med nettopp Magne Winnem.

    Når jeg prøvde å prestere, på jobb og i idrett osv., da.

    Og jeg slo jo Magne Winnem, i de fleste idretter, (må jeg vel si).

    (Som i fotball og 800 meter-løping, osv).

    Og jeg klarte også å bli butikksjef, som jo Magne Winnem ble før meg.

    Så jeg følte at jeg klarte meg brukbart da, sammenlignet med Magne Winnem.

    Selv om jeg ikke hadde fått meg en kone, som han.

    Men jeg syntes ikke at kona til Magne Winnem, (nemlig Elin fra Skarnes), var noe særlig fin, da.

    (For å være ærlig).

    Og Magne Winnem, han hadde jo villa.

    Men han bodde jo ute på landet, da.

    (Og jeg bodde jo i byen, da).

    Og jeg var jo i Heimevernet osv. også, da.

    Så jeg syntes at jeg gjorde det ganske greit, sammenlignet med Magne Winnem, da.

    Men jeg hadde jo ikke så mange andre, å sammenligne meg med.

    (For å si det sånn).

    Axel, han hadde jo ikke artium engang.

    Og Glenn Hesler, han hadde jo ikke noe høyere utdannelse.

    Og det hadde jo heller ikke Pia.

    Så jeg brukte nok Magne Winnem litt, som målestokk, på om jeg gjorde det greit, i livet, da.

    Men Axel, han presset meg litt videre da, (må jeg nok si).

    (Av en eller annen grunn).

    For Axel, han sa en gang til meg det.

    (Under enda et av sine mange besøk, hos meg, på St. Hanshaugen).

    At jeg burde få meg en jobb, hvor jeg tjente, cirka 600-700.000, i året, (eller noe sånt).

    (Dette må vel ha vært på begynnelsen av 2000-tallet, en gang.

    Noe sånt).

    Og dette var vanskelig, å få til, i Rimi.

    (Sånn som det virka som, for meg, ihvertfall).

    Så det var en av grunnene, til at jeg slutta, i Rimi, da.

    Men en sånn lønn, det kunne jeg nok ha tjent, etter tre år, ved ingeniørhøyskolen.

    Men så overhørte jeg det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, det andre året, som jeg gikk, på ingeniørhøyskolen, da.

    Så derfor flykta jeg til England, da.

    Istedet for å fullføre utdannelsen min, (ved ingeniørhøyskolen), liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, de årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.