Stikkord: Axel Nicolay Thomassen
-
Bernhof Ribsskog sine organer, var visst utslitt, da han døde. Han fikk heller ingen etterkommere. Kanskje det er dette som menes med ‘Ask og Embla’, at det er noen slags form for utnyttelse? Jeg selv ble også utnyttet i Oslo, (vil jeg si), og måtte ofte jobbe veldig hardt, og ble overarbeidet, til slutt, enda jeg var ung og i grei form, da jeg flytta, til Oslo. Så Bernhof Ribsskog ofret seg, for landet, vil jeg si. Men han blir ikke husket, når landets viktigste personer, blir nevnt, i en kåring, på VG.no, (selv om det riktignok har blitt skrevet denne biografien nå)
PS.
Min yngre halvbror Axel, jobber også veldig hardt, i Oslo, (sånn som det virket som, for meg, ihvertfall).
Hans livsmotto er, (sånn som jeg husker det): ‘Helt om dagen, helt om natta’.
Men det kan jo ikke være sunt, å slite seg ut, så mye.
Dette blir vel som noe filosofisk, men man kan vel lure ihvertfall, om det er noen slags form for systematisk utnyttelse, av folk, i Norge.
Hvem vet.
Hm.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er vedlegget:
-
Her kan man se det, at mora mi, (Karen Ribsskog), jobba deltid, som serveringsdame, like etter at vi flytta, til Jegersborggate, (i Larvik sentrum), sommeren 1978. Dette var på kroa Ferdinand, (nede ved fjorden/jernbanestasjonen), mener jeg å huske. Det var ikke så mange vakter, som mora mi jobba, på Ferdinand, (sånn som jeg husker det). Mora mi kom hjem, en kveld, (må det vel ha vært), og var opprørt, (mener jeg å huske). Hu klagde til Arne Thomassen, over noe, som hadde skjedd, på jobben, da. Og etter det, så slutta hu vel, å jobbe der. Noe sånt
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/01/jeg-fikk-et-brev-fra_31.html
PS.
På den tida, som mora mi jobba, på Ferdinand.
(Det vil si sommeren/høsten 1978).
Så var hu gravid, og bar på Axel, da.
(Som jo ble født, i november 1978, var det vel).
Men jeg husker det.
At ei venninne, av mora mi.
Hu sa det en gang, (under et besøk hos oss, i Jegersborggate).
At mora mi ikke så gravid ut, på bilder fra vår ferie, til Danmark, sommeren 1978.
Så hu så nok ikke gravid ut, mens hu jobba på Ferdinand heller, (hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man se det, at Axel er født, i november 1978:
http://johncons.angelfire.com/om.html
PS 3.
Her var det kroa Ferdinand lå, (på den tida som mora mi jobba der), mener jeg å huske:
PS 4.
Noe annet, som var spesielt, denne sommeren, (sommeren 1978), som vi flytta, til Jegersborggate.
(Eller om det var høsten 1978).
Og det var det, at mora mi noen ganger, (denne sommeren/høsten), kjørte rundt i en liten, rød sportsbil, (var det vel), med svart kalesje, (mener jeg å huske).
(En bil som hu sleit litt med å kjøre, vel.
Noe sånt).
Og det var nok ikke et vanlig syn, i Larvik, på 70-tallet.
Mora mi pleide vanligvis å kjøre rundt, i folkevognbobler eller Mini Morris-er.
(Selv om Arne Thomassen en stund hadde en ganske ny Rover.
Som mora mi noen ganger lånte).
Det var visst Arne Thomassen sin bil, den røde sportsbilen.
Eller, mora mi sin bil, ble det vel sagt, at det var, (forresten).
(Noe sånt).
Men vi hadde ikke den bilen lenge.
Og jeg kan ikke huske, at den bilen stod parkert, utafor huset vårt, (i Jegersborggate), noen gang.
(Selv om dette er lenge siden, så det er selvfølgelig mulig, at jeg husker feil).
Så jeg syntes at det var litt som noe tull, med den lille sportsbilen, (husker jeg).
Og Rover-en, den hadde vi, når vi bodde, i den hytta, i Brunlanes, (i 1974 og 75, var det vel, altså 3-4 år tidligere).
Men jeg kan ikke huske den bilen, fra Jegersborggate.
(Men det er mulig at vi hadde den, i Mellomhagen.
Hm).
Det er mulig at Arne Thomassen gikk konkurs, mens vi bodde, i Mellomhagen.
Huset i Jegersborggate var ihvertfall eiet, av min morfar, (Johannes Ribsskog), har jeg seinere fått greie på.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 6 – Kapittel 73: Fler erindringer fra Sunderland III
Federica fikk en stor eske, med ‘tørrmat’, sendt fra familien sin, like etter nyttår, (var det vel), i Sunderland.
Det var mye ‘pulver-retter’ fra Knorr, (husker jeg).
Varene lå liksom hulter til bulter, oppi den store esken da, (mener jeg å huske).
(For jeg var vel inne på rommet, til Federica, med en CD, (eller noe sånt), etter at hu hadde fått den store pakken.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var ikke sånn at jeg bare hadde kontakt med Pia, (av de i slekta), mens jeg bodde, i Sunderland.
Jeg ringte også Axel, en gang, fra Metro-en, (på vei hjem fra St. Peter’s Campus), mener jeg å huske.
Og det var meninga, at Axel også skulle besøke meg, i Sunderland, (husker jeg).
Litt utpå nyåret, i 2005, (var det vel).
Men dette ble ikke noe av, da.
Ettersom jeg jo flytta, til London, i februar, det året.
Men dette var ikke heller så bestemt avtalt liksom, da.
Det var ikke sånn at datoen, for når Axel skulle dukke opp, i Sunderland, var bestemt, liksom.
Dette var mest noe løst prat, må man vel si.
(Noe sånt).
For Axel ville vel drøye det litt, før han besøkte meg, i Sunderland, (mener jeg å huske).
(I motsetning til Pia, da.
Som ville besøke meg, i Sunderland, allerede i desember, i 2004).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg prata med Pia, på telefonen, på rundt den tida, som faren min fylte 60 år, (husker jeg).
(Noe han gjorde, 15. oktober 2004, da).
For Pia ga meg et telefonnummer, som var til et hotellrom, på Park Hotell, i Drammen, (husker jeg).
For faren min skulle feire 60 års-dagen sin, på Park Hotell da, (av en eller annen grunn).
(Et hotell som forresten Pia, Christell, faren min, Haldis og meg, en gang bodde på, en helg, på midten 80-tallet, (som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok).
Av en eller annen rar grunn, (må man vel si).
For vi bodde jo da egentlig på Bergeråsen, bare noen få mil unna).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg syntes vel at jeg måtte ringe, siden det var faren min sin 60 års-dag, da.
(Selv om jeg ikke hadde pleid å ha så mye kontakt med han).
Og Haldis svarte telefonen, når jeg ringte da, (husker jeg).
Og jeg husker at Haldis også prata med noen, i bakgrunnen, mens faren min og jeg, prata noe tørrprat da, (må man vel kalle det).
(Haldis prata noe om at jeg aldri pleide å ringe, (hvis jeg hørte det riktig).
Og så ringte jeg ‘nå’.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Når jeg tenker mer på det.
Så er det forresten mulig, at den esken med tørrmat, som Federica hadde, på rommet sitt.
Var noe, som faren hennes hadde tatt med dit, da han var på besøk der, like etter nyttår, (var det vel).
For han kjørte vel til Sunderland, (fra Italia), i sin egen bil.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
