johncons

Stikkord: Axel Nicolay Thomassen

  • Enda mer fra Facebook

    dritt prupp

    PS.

    Her er mer om dette:

    Hei,

    takk for invitasjon til Facebook-gruppa di, tidligere i år, (eller om det var i fjor).

    Jeg leste på Berger-Facebook-gruppa til Tomas Jebsen, at dem pleide å leike så mye ‘drittprupp’, på Berger, i gamle dager.

    Jeg kom da på det, at min onkel Runar, en julekveld, på Sand, hadde fortalt meg det, på 80-tallet, at hans klengenavn, pleide å være ‘Pruppen’.

    Så han måtte vel alltid være dritt-prupp da sikkert, tenker jeg nå.

    Var det sånn, at faren din Ernest, (som min far vel så opp til), brukte onkel Runar, som ‘dritt-prupp’?

    Jeg trodde at onkel Runar mista prompe-lyden sin på Tannlegehøyskolen.

    Men det kan jo ha vært under ‘dritt-prupp-tida’, (på Berger), og.

    Jeg hadde forresten min egen dritt-prupp, inne i Oslo.

    Hu het Ragnhild fra Stovner.

    Jeg møtte henne på Radio 1 Club, like etter at jeg begynte å jobbe på Matland/OBS Triaden, høsten 1990.

    Hu tok meg på ‘kølla’ mye, inne på diskoteket, (under et bord), og vi endte opp med å ta nattbussen, til hennes ‘kåk’, på Stovner, (som var etter hennes nylig avdøde bestefar).

    Hu var datter av en tysk cruiseskip-kaptein, og litt brei.

    Jeg hadde vært sammen med ei finere dame, tidligere det året, (nemlig Laila Johansen fra Skøyen, som bestemora til, var statue av, på samme brua som Sinnataggen).

    Og jeg hadde også blant annet pult Nina Monsen, på Bergeråsen, på slutten av 1988.

    Så jeg sovna jo, i senga til hu ‘dritt-prupp-dama’, med underbuksa nede på knea mine, vel.

    (Siden jeg var full, og litt overarbeida, og hadde sett finere damer i nettoen tidligere, da).

    Og så våkna jeg av at hu ‘Dritt-prupp-Ragnhild’, sugde meg, på pikken, da.

    Og da våkna jeg skikkelig, og vi pulte, omtrent hele natta.

    Og på et tidspunkt, (i fylla, må jeg si), så datt pikken min ut av fitta hennes.

    Og jeg prøvde å stappe den inn igjen, men den gikk ikke inn, da.

    Og så ropte hu Ragnhild: ‘Feil hull’.

    Så det var ‘dritt-pruppen’ hennes, da.

    Og det så jo ikke jeg, for vi lå jo under ei dyne, eller noe sånt.

    Men der hadde det ikke vært noe inni før, tror jeg.

    For den fiseringen var stram og fin, (for å si det sånn), så pikken gikk ikke inn, uansett hvor hardt jeg stanga, (for jeg trodde det var fitta, i fylla, og jeg var også trøtt og hadde nesten nådd ekstase vel, på grunn av den her suge-vekkinga til dritt-prupp-dama, da).

    Hu Ragnhild var fra ‘Dalom’, men jeg husker ikke nøyaktig hvor.

    Men jeg har også en halv-bror i Oslo, ved navn Axel, som har Aspergers syndrom, og som en gang solgte seg på Skøyen, (eller noe sånt), har han fortalt meg.

    Så kanskje han vil være dritt-prupp?

    Hvem vet.

    Han er en bastard, (må man vel si), siden hans far, (Arne Thomassen), og min mor, (Karen Ribsskog), ikke var gift, da Axel ble født.

    Men men.

    Takk igjen for invitasjon, til Facebook-gruppe.

    Du får hilse hu Dritt-prupp-dama, hvis du treffer henne, i Norge.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Min far har sagt at hans far, var etter Iver Huitfeldt.

    Isåfall så er vel onkel Runar etter farao og Karl den store, osv.

    For Iver Huitfeldt var gift med en Gyldenløve-frøken da, (og Gyldenløve var lausungene til danskekongene. Noe sånt).

  • Mer fra Facebook

    • I dag
    • Lillann Fjeldbo

      Sittet å leser hva du har skrevet. Noe har jeg vist om..husker lille broren din godt.han fikk alltid sukker vann på flaska. Søt var han. Min eldste sønn har vært hos Din mormor og malt før hun døde.han var med ellen og ste sønnen hennes.kanskje 4,5, år siden.hun kopierte opp bildet til min sønn og gjorde det om til julekort.
    • Erik Ribsskog

      Hei,
      jeg flytta jo til faren min, på rundt den tida, som Axel var et år.
      Så jeg visste ikke at han fikk sukkervann.
      Jeg husker fra et helgebesøk hos mora mi, at hu sa at jeg ikke kunne drikke colaen i kjøleskapet, for den skulle Axel ha, for legen hadde sagt at Axel måtte drikke cola eller blåbærsaft, siden han hadde hatt forstoppelse, (eller noe sånt), da han var 1-2 år gammel, da.
      Hvordan ble du kjent med Ellen og bestemor Ingeborg da?
      De var ikke så ofte på besøk i Jegersborggate, da jeg bodde der.
      Husker at bestefar Johannes var der en del, men.
      Det var vel egentlig han som eide huset.
      En gang som jeg var på helgebesøk hos mora mi, (våren 1980 kanskje), så måtte jeg passe Axel.
      Med en gang jeg kom fra toget, fra Drammen.
      Jeg skjønte ikke hva jeg skulle gjøre, men jeg hadde vugga Axel før, da jeg bodde hos mora mi, (for han grein mye, da han var nyfødt).
      Så jeg tenkte at jeg måtte liksom rulle vogna ned den ‘portrom-bakken’, som du pleide å sitte i, da.
      Men da velta vogna til Axel, husker jeg.
      Så hu fru Gundersen(?), kom ut, og jeg løp og henta mora mi.
      I tilfelle Axel hadde blitt skada.
      Så det var nok ikke noen god ide, at jeg skulle passe Axel.
      For jeg bodde jo hos faren min, og skjønte ikke hva mora mi mente at jeg skulle gjøre.
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Lillann Fjeldbo

      Ellen hadde jo en ste sønn i stavern som var kamereten til min sønn joakim..men hun har vell flyttet til sveits etter det jeg har skjønt. . Jeg husker moren din veldig Godt. .
    • Lillann Fjeldbo

      Når døde din mor? Bodde hun i Larvik da?
    • Erik Ribsskog

      Ok,
      jeg har ikke bodde i Norge siden 2005.
      Og da bodde Ellen i Sveits.
      Så flytta hu til Norge, i 2006 eller 2007, og hadde hippie-bryllup med Didrik Beichmann, (skrev bestemor Ingeborg).
      Så døde bestemor Ingeborg i 2009.
      Og jeg er jo mora mi, (som døde i 1999), sitt elste avkom, og mora mi var Ingeborg sitt eldste avkom.
      Så jeg burde ha delt arven, mener jeg.
      Ingeborg var jo etter adelige og kongelige i Danmark.
      Og jeg har bare fått 3000 kroner cirka etter at hu døde.
      Jeg lurer på om Ellen, Martin og Pia har solgt tingene etter Ingeborg, og bare tatt pengene selv.
      Martin og dem prøvde å myrde meg på gården til Grete Ingebrigtsen i Kvelde, i 2005, så derfor jeg flykta fra Norge.
      Faren min pleide å si at mora mi var ‘gæern’, på den tida, som Pia og meg, bodde hos mora vår.
      Jeg synes det er vanskelig å forklare hvordan mora mi var.
      Synes du at hu var gæern?
      Hu døde i 1999, på Moss sykehus, mens hu bodde i Drøbak.
      Hu hadde brystkreft og satt i rullestol, og jeg så henne som død, og da så hun plutselig ut som at hu var cirka 100 år.
      Så det var ikke så artig.
      Mvh.
      Erik Ribsskog
    • Erik Ribsskog

      En gang rundt årtusenskiftet, (etter at mora vår døde), så dro jeg Axel for å besøke bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.
      (Før hu også døde, tenkte jeg).
      Og da tok vi toget.
      Og jeg viste Axel hvor vi hadde bodd, da.
      Tenkte jeg skulle se om det store morell-treet, (som lå delvis på bakken, for det hadde blitt slått ned av lynet, i gamle dager, var det vel), var der.
      Og vi gikk inn i det portrommet, hvor du pleide å sitte, da.

      Men da kom det en sint ‘gubbe’ ut fra det huset som vi hadde bodd i.

      Så jeg fikk ikke sett om det største morelltreet var der enda.
      Det var så gode moreller, fra det treet, husker jeg.
      Mvh.
      Erik Ribsskog
  • Min Bok 5 – Kapittel 256: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXIX

    Jeg kan også ta med noe, som jeg ganske nylig kom på, fra ‘Min Bok-tida’.

    Og det var at min søster Pia.

    Hu spilte trompet, (var det vel).

    På den tida, som hu bodde hos mora vår.

    Altså en gang etter at jeg flytta til faren vår.

    Men før Pia selv flytta til faren vår, (eller egentlig Haldis), da.

    (Altså mellom 1979 og 1982 en gang, må det vel bli.

    Enten så var dette vel mens Pia bodde på Stenseth Terrasse, utafor Drammen.

    Ellers så var det mens hu bodde på Tagtved, (som er en bydel, (må man vel si), i Larvik).

    Men dette husker jeg veldig vagt.

    Men jeg mener å huske at Pia hadde et slags blåseinstrument, i metall, med tre ‘ventil-knapper’ på.

    Og at hu viste meg det her instrumentet, (som jeg syntes at virka litt kjedelig), på et av mine helgebesøk, hos mora mi, på begynnelsen av 80-tallet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noe jeg har kommet på, fra Min Bok/Min Bok 2-tida.

    Det er det.

    At Magne Winnem, (fra Gjerdes videregående).

    Han kalte seg ‘Mags’, (husker jeg).

    Altså som han i Aha, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (i ‘Høyres Hus-senteret’, i Groruddalen).

    (Noe jeg jo gjorde, fra høsten år 2000 til våren 2001).

    Så hendte det et par ganger, at kunder ble dårlige, i butikken, (husker jeg).

    (For det var mye eldre kunder, som handla der, av en eller annen grunn).

    En gang, så måtte jeg finne en stol og et glass vann, (eller noe sånt), til ei eldre kunde-dame, (mener jeg å huske).

    (Hvis ikke dette var mens jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (en del år tidligere), da.

    Eller, det er mulig at noe lignende hendte, mens jeg jobba, i begge disse butikkene.

    Noe sånt).

    Og en annen gang, på Rimi Kalbakken.

    Så måtte jeg ringe etter ambulanse, (husker jeg).

    For en eldre kar, som hadde mistet bevisstheten, (eller noe sånt), vel.

    (Og dette måtte jeg jo også gjøre en gang, på den tida jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.

    (Noe jeg jo jobba som, i et par år, før jeg begynte, på Rimi Kalbakken).

    Som jeg vel har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, da jeg tok drosje, (hjem fra byen, eller noe sånt), i Oslo.

    Så begynte plutselig den pakistanske drosjesjåføren, å ‘bable’ om.

    At jenter/damer, i byen, de fant seg alltid en sex-partner, hvis de ville ha det.

    (Noe sånt).

    Men at de ikke alltid gjorde det på landet.

    (Noe sånt).

    Uten at jeg vet hvorfor han pakistanske drosjesjåføren plutselig begynte å bable, om det her.

    (Og hvor han liksom ville hen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, i 1996 eller 1997, (må det vel ha vært).

    Så dro Axel og jeg, på en slags pub til pub-runde, da.

    (Noe vi noen ganger gjorde, på rundt den tida, som Axel fylte atten år.

    For Axel syntes at det var litt kult, å ha en storebror, (nemlig meg), som bodde i indre by, (i Oslo), da.

    (Siden han selv bodde på Vestre Haugen, som lå en mil eller to, utafor sentrum).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at vi dro på et utested, i Kirkegata.

    (Green Apple, (eller noe sånt), kan det vel muligens ha vært).

    Og i andre etasjen der, så var det et diskotek, (husker jeg).

    Og der var det omtrent bare pakistanske gutter, i slutten av tenårene, (hvis jeg husker riktig).

    Og en av de pakistanske guttene, sa til Axel, (husker jeg).

    (Mens jeg stod ved siden av han).

    At Axel kunne få lov til å feste der.

    (Eller om han sa at Axel var kul, eller noe sånt).

    Noe sånt.

    (Og uten at jeg veit hvem disse pakistanske ungdommene var).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 254: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXVII

    Den siste våren/sommeren, som jeg bodde, i Oslo.

    (Det vil si våren/sommeren 2004).

    Så var det en helg, som jeg plutselig ble så lei av, å bare sitte hjemme.

    (Noe jeg da hadde gjort, i cirka et halvt år.

    Etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    Og fått skada trynet).

    Så jeg gikk ut på byen da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg dro på Horgans.

    Som var et sted i Hegdehaugsveien/Bogstadveien.

    En sportsbar, er det vel kanskje.

    Et sted som vanligvis er fullt, i helgene.

    Og hvor jeg pleide å dra, kanskje en gang i året, (eller noe sånt), da.

    (De årene, som jeg bodde, på St. Hanshaugen).

    Oftest aleine.

    Men også en eller to ganger sammen med Axel, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at dette var den siste kvelden, før røykeloven begynte, i Norge.

    (Det hadde jeg vel lest i en eller annen nettavis, tror jeg).

    Og jeg husker at jeg ble rimelig full.

    Og at jeg gikk rundt på Horgans der, og røyka og drakk, (en god del), da.

    Og at jeg var omtrent den eneste som røyka der, vel.

    (Ihvertfall etter midnatt, da).

    Sånn som jeg hadde forstått det, så var det lov å røyke, helt til utestedet stengte, den kvelden.

    Men nå når jeg skriver om dette, så lurer jeg på om det kanskje ikke var lov å røyke, etter midnatt?

    Eller var de andre vestkant-folka som gikk der, så politisk korrekte, liksom.

    (Jeg bodde jo på St. Hanshaugen.

    Så jeg må vel si at jeg liksom gikk inn under gruppen ‘vestkant-folk’, jeg og.

    Selv om Majorstua/Homansbyen nok er en del mer vestkant liksom, enn St. Hanshaugen, da.

    Ihvertfall mer vestkant enn Ila, (som lå like ved St. Hanshaugen), da.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    At de liksom måtte begynne med røykeloven på forskudd.

    Hva vet jeg.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg hadde vært på Horgans, til like før stengetid, (eller noe sånt), var det vel.

    Så mener jeg vagt å huske, at jeg gikk innom et slags student-utested, (jeg var jo student på HiO IU), eller noe i den duren, på Bislett.

    Der skjedde det ikke så mye.

    Så jeg gikk videre hjem, til St. Hanshaugen, da.

    Og i krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate.

    (Bare et kvartal, (eller noe), fra der jeg bodde).

    Så stod det to sexy, unge damer, i slutten av tenårene, (husker jeg).

    (De hadde på seg trange, sexy-e jeans, mener jeg å huske).

    Og jeg spurte de om de skulle bli med opp til meg, for å ta en øl, da.

    (Som jeg jo i sin tid hadde spurt Nina Monsen om, høsten 1988.

    Da hu ble med hjem til meg, og vi hadde sex i mange timer, da.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok).

    Men det ville ikke disse unge damene da, (husker jeg), av en eller annen grunn.

    Selv om hu ene takket høflig for at jeg spurte, (eller noe lignende), husker jeg.

    Så hvorfor hu da ikke ville bli med opp til meg.

    Det veit jeg ikke.

    Men det veit hu vel kanskje selv.

    Dette virka kanskje litt rart, må man vel si.

    Men folk i våre dager er kanskje litt nerdete.

    Enn det folk var på for eksempel 80-tallet.

    Hva vet jeg.

    (Og jeg var jo rimelig full, da.

    For å si det sånn.

    Så det kan jo ha vært derfor at dem ikke ville bli med meg, og).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg syntes ikke at jeg hadde hatt det så utrolig morsomt, på byen.

    Så jeg gikk ned til sentrum, da.

    Og klarte der å finne ei syd-amerikansk hore, (eller noe sånt), som stod i horestrøket, og som dro meg med, inn på hybelen sin, på et slags bordell, (eller hva man skal kalle det), som hadde dukka opp der, da.

    Jeg husker at jeg lå oppå hu mørkhudede dama, (i 20-årene vel), og knulla med henne, (i senga hennes), da.

    (Hu hadde vel ganske tjukke lår, mener jeg å huske.

    Noe sånt.

    Og hu var forresten ganske avslappa.

    Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Da vi gikk ut igjen, og ned trappa.

    (Må det vel ha vært).

    Så hørte jeg det, at noen andre knulla, i en annen leilighet der, da.

    Og de fikk senga si til å lage mye mer bråk da, (husker jeg).

    (Enn det jeg selv hadde klart å lage, like før).

    Så jeg lurte på om jeg hadde gjort det feil da, (husker jeg).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg etter dette, skulle gå hjemover igjen, til St. Hanshaugen.

    Så gikk jeg forbi Glassmagasinet, (ovenfor Stortovet der), på veien da, (husker jeg).

    Og hvem stod der, om ikke de samme to unge damene, som jeg jo hadde møtt, like nedenfor krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate der, en time tidligere, (eller noe i den duren).

    Men jeg sa ikke noe til disse damene, da jeg gikk forbi dem da, (husker jeg).

    For jeg var fortsatt litt sur, siden at de ikke hadde villet bli med meg hjem, og drikke noe øl eller sprit, da.

    Og jeg lurte forresten litt på, om disse to unge damene forstod hvor gæern jeg liksom hadde vært, da.

    (Siden jeg hadde vært på horehus osv., mener jeg).

    Mens jeg gikk forbi dem, da.

    (Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 253: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXVI

    Våren 2004, (var det vel), så fulgte jeg med på Idol, (husker jeg).


    Jeg hadde jo overhørt at jeg var forulgt av ‘mafian’ og fått skada trynet.

    Og jeg skulle jo flytte, til England, noen måneder seinere.

    Så jeg satt mest hjemme for meg selv, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, da.
    Og Idol det året, hadde et høyt nivå, husker jeg, at jeg syntes.
    (Muligens fordi at Kurt Nilsen hadde vunnet World Idol, året før, vel).

    Jeg husker Sandra Lyng Haugen som var som et slags sjarm-troll, og som fremførte fine sanger, som ‘My Immortal’, av Evanescence, (som jeg ikke hadde hørt før vel).
    Og ‘Mysteriet Deg’, av Bjørn Eidsvåg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ei fra Vestlandet, (må det vel ha vært), fremførte en annen fin sang, som jeg ikke hadde hørt før.

    Nemlig ‘Tir n’a Noir’, (av Vamp).

    (Hvis ikke det var året før, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ei annen fra Vestlandet, (var det vel), hu fremførte en sang av Mods da, (husker jeg).

    Og da ble hu liksom ‘driti ut’, av en av dommerne, (husker jeg).

    (En mann i 30-årene, som var skalla og var jovial, vel).

    For Mods, hvem var det liksom, mente han dommeren, da.

    Mods var jo helt ukjente, virka det som for meg, at han dommeren mente.

    Men jeg hadde jo en slags stesøster, ved navn Christell, (på Bergeråsen), som kom hjem fra Stavanger, på 80-tallet, og sang på sangen ‘Tore Tang’, (av Mods), husker jeg.

    Og den første gangen, som Axel og jeg, var ute og drakk sammen, på Studenten.

    (I 1996, må det vel ha vært.

    Ikke så lenge før Axel fylte atten år, vel.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så var det ei syngedame der, fra Nederland og Stavanger vel, som spilte et par sanger av Mods, da.

    (Mens hu satt ved pianoet i piano-baren).

    Og det er vel litt kjent, at popstjernen Morten Abel, var vokalist i Mods.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så selv om jeg ikke er fra Vestlandet, så ble jeg litt irritert, av han unge Idol-dommeren, (fra Østlandet), da.

    Som ikke hadde hørt om Mods, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også en ung mann, i dette programmet, som sang en fin sang av Muse, (som jeg ikke hadde hørt før), som het ‘Unintended’, (husker jeg).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Idol ble vel sendt på fredags-kveldene, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og på den her tida, så jobba jeg jo, på Rimi Langhus, som låseansvarlig, på sein-ledervaktene, på fredagene.

    Så jeg måtte betalte noen penger, over nettet, (kanskje 10-20 kroner, eller noe sånt), på TV2.no, (må det vel ha vært), for å få sett dette TV-programmet etterhvert, (i 22/23-tiden, på fredagene, når jeg hadde kommet hjem fra jobb da), mener jeg å huske.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg mener også at jeg overhørte det.

    (Gjennom en av veggene, i leiligheten.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    At hu nordlandske nabodama, (som jobba som assistent, på Rimi Ringen), ‘babla’ om det, (med ei venninne vel), at jeg fulgte med på Idol, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg var nok ganske deprimert, på den her tida.

    Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Og siden jeg hadde fått skada trynet.

    Så noen fredager, så så jeg meg selv i speilet, (når jeg barberte meg og dusja osv. før jeg skulle på jobb), og syntes at trynet mitt så for jævlig ut, da.

    Så da orka jeg noen ganger ikke å gå på jobb.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så jeg ringte Rimi Langhus og sa at jeg syk, og at jeg skulle skrive egenmelding-skjema, da.

    (For jeg pleide omtrent aldri å behøve å bruke de egenmeldings-skjemaene, (iløpet av de 12-13 årene, som jeg jobbet, i Rimi).

    Så jeg hadde noen av de til gode liksom, da).

    Og det kan kanskje ha vært på en sånn dag, at jeg begynte å følge med, på Idol, da.

    Hvem vet.

    Og da sommeren kom.

    Så begynte jeg jo å følge med på fotball-EM.

    Og jeg vedda en del, på de forskjellige kampene.

    (Når jeg fant et bra medlemstilbud, hos et nytt spilleselskap.

    Noe jeg leste om på VGD, eller andre nettfora og nettsteder, da).

    Og jeg skrev også en del på VGD, på den her tida, (under nicket ‘cons’), da.

    Mest på forumet for engelsk fotball.

    Siden jeg holder med Everton, da.

    Og siden SirSirSir, (fra #quiz-show), hadde anbefalt meg det, å gå over fra irc, til debattforum, da.

    (Hvis ikke det var hele quizzen, som han prata til liksom, da han anbefalte dette, da.

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå).

    Så jeg var både på irc og på VGD/debattforum, på den her tida da, (husker jeg).

    For jeg hadde bredbånd, da.

    (Og det hadde jeg vel hatt i tre-fire år allerede vel, på den her tida.

    Noe sånt).

    Så jeg kunne for eksempel se TV-programmer, over internett, (siden jeg hadde en ADSL bredbånd-linje, fra Nextgentel), da.

    Hvis jeg for eksempel gikk glipp av et program, på TV.

    (Noe som ikke var så ofte, riktignok.

    For jeg var liksom ikke noen TV-slave heller, på den her tida.

    For jeg brukte nok en del mer tid, foran PC-en, enn foran TV-en, for å si det sånn.

    Men jeg var musikk- og fotball-interessert, da.

    Så derfor så fulgte jeg med på ting som Idol og fotball-EM, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 247: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XX

    Det var også sånn, de siste månedene jeg bodde, i Oslo.

    At jeg overhørte det, at noen ‘kule karer’, på St. Hanshaugen, sa det, at jeg vel kunne ha bodd i en hvilken som helst europeisk storby.

    Noe sånt.

    Men hvorfor disse kara, som jeg ikke visste hvem var, sa det her, om meg, (virka det som ihvertfall).

    Det veit jeg ikke.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, på min chatte-kanal #blablabla, rundt årtusenskiftet en gang, vel.

    At Tosh, (også kjent som Torstein Bjørnstad), fra Trondheim, som pleide å henge en del der.

    Han sa det en gang, (om et eller annet som jeg ikke husker hva var nå), at: ‘Det er B’.

    Og uten at jeg forstod hva Torstein Bjørnstad mente med ‘B’, da.

    Men jeg begynte å herme etter TV-programmet ‘Bit for bit’, som var på NRK, på 70/80-tallet, vel.

    For det TV-programmet hadde med en sånn ‘datastemme’, som sa enten A eller B, når deltager A eller B, trykket på en knapp, (for å si riktig svar, på et eller annet spørsmål), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, like etter at jeg hadde begynt å studere, ved ingeniørhøyskolen.

    (Noe jeg jo begynte med, høsten 2002).

    Så la jeg merke til det, (husker jeg).

    En gang som jeg skulle ta bussen ned til sentrum, (var det vel).

    (Før det gikk opp for meg, at 21-bussen til Aker Brygge, vel var en mye smartere buss å ta, (for å komme seg HiO IU, fra der jeg bodde)).

    Så husker jeg at jeg la merke til det.

    At det satt en ung ortodoks jøde, (må det vel ha vært).

    Med noe svart hodeplagg av noe slag vel, på en benk, på St. Hanshaugen.

    Han venta på 37-bussen i retning av Ullevål, (tror jeg at det må ha vært).

    (Noe som kanskje var litt rart, siden de fleste vel skulle ned til sentrum, for å dra på jobb, eller noe lignende, på den her tiden av døgnet).

    Men jeg stusset ikke så mye over dette, (husker jeg).

    For jeg husket jo da de to unge St. Hanshaugen-damene, som jeg hadde møtt, seint en natt til søndag, en gang, (et par år før det her, mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Lambertseter, var det vel), utafor Rimi-bygget, i Waldemar Thranes gate 5.

    (De som hadde sagt at de bodde like ved synagogen.

    Som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel).

    Så jeg var jo klar over det, at det fantes en synagoge, (og sikkert også en del jødisk kultur), på St. Hanshaugen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hvis det ikke var kronprins Haakon som satt der, da.

    (På den benken).

    Og skulle på noe sermonielle greier, (eller noe sånt).

    For han bodde jo like ved der, (hvis jeg har forstått det riktig).

    Så det kan vel kanskje ha vært han og.

    Hvem vet.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Der man stod og venta på 37-bussen, (ned mot sentrum), på St. Hanshaugen, forresten.

    Så står man utenfor en kirke, husker jeg.

    Det er en stenkirke.

    Og jeg husker at jeg noen ganger stod og kikket litt, på noe informasjon og sånn, for den kirken, den første tiden, mens jeg studerte, ved ingeniørhøyskolen.

    (Mens jeg stod og venta på bussen, om morgenen, da.

    Og nok var litt trøtt, tror jeg.

    Siden jeg er rimelig b-menneske, da.

    Må man vel si).

    Tidligere, når jeg skulle på jobb, på Rimi, (mens jeg jobba heltid der).

    (I de periodene som jeg ikke hadde bil, da).

    Så hadde jeg pleid å ta bussen fra en holdeplass lenger ned mot sentrum, (husker jeg).

    (Av en eller annen grunn).

    Men når jeg gikk på HiO IU, så pleide jeg å ta bussen fra ved selve St. Hanshaugen der da, (husker jeg).

    (Det var bare sånn det ble, liksom.

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men den nevnte kirken, på St. Hanshaugen.

    Den har jeg aldri vært og sett på, hvordan ser ut, fra innsiden, (må jeg innrømme).

    Men en gang, mens jeg stod der, (på St. Hanshaugen), og venta på bussen, (ned mot sentrum), når jeg skulle til HiO IU, (i Vika), da.

    Så var det ei sør-europeisk dame, (eller noe sånt), som spurte meg, (på engelsk vel), om den bygningen bak meg, var kirken da, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Og jeg mente vel å ha forstått det, at den bygningen, var en kirke, da.

    Så jeg svarte at det var kirken, da.

    Men hva den kirken het igjen.

    Det husker jeg ikke.

    Og om det var statskirken eller en katolsk kirke.

    (Siden det var ei sør-europeisk dame, (eller noe sånt), som skulle på besøk der, mener jeg).

    Det vet jeg ikke.

    Men det må vel ha vært statskirken, tror jeg.

    For det ligger jo en katolsk kirke lenger ned i Ullevålsveien/Akersgata der.

    Nesten nede ved regjeringskvartalet.

    (Mener jeg å huske.

    For det var jo like ved den katolske kirken der, så gikk jo Axel på Steinerskole, (i et år eller to), mener jeg å huske, at Axel viste meg en gang, på begynnelsen av 90-tallet, vel.

    Axel gikk jo på skole der, i et år eller to.

    Før han begynte på Bogstadveien spesialskole, da).

    Så det må vel ha vært statskirken, som holdt til, i den nevnte kirken, på St. Hanshaugen.

    Det var en stor kirke, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Men den skilte seg liksom ikke så mye ut, fra nabobygningene, syntes jeg.

    (Ihvertfall ikke sånn jeg husker det nå).

    Så det var ikke sånn at jeg pleide å tenke så mye på den kirken.

    Men jeg mener å huske at noen ganger hørte kirkeklokker, når jeg var fyllesyk, enkelte søndager.

    (Etter at jeg hadde vært ute på byen, da.

    Jeg var jo bare 25 år, da jeg fikk meg den Rimi-leiligheten, i 1996.

    Så var ikke fritt for at det ble en del byturer.

    For å si det sånn).

    Og jeg husker også det, at hvis jeg stod på Rimi-hybelleiligheten min sin ganske lille terrasse.

    (Eller hvis jeg så ut av vinduene, fra Rimi-leligheten min, da).

    Så kunne jeg se noen slags grønne metal-løk-kupler, på taket, av den nevnte kirken, (i Ullevålsveien), da.

    Så dette var kanskje en russisk-ortodoks kirke.

    Siden den hadde nok slags løk-kupler, mener jeg.

    (For å tulle litt).

    Hm.

    Hvorfor hadde denne kirken noen slags løk-kupler?

    Det kan man vel kanskje lure på.

    Det var jo nesten som at man ventet på at Marit Christensen skulle dukke opp, ute i krysset Waldemar Thranes gate/Ullevålsveien der, med noen nyheter fra Moskva, (eller noe lignende).

    Når man så de løk-kuplene, (eller hva man skal kalle dem), på taket, av den kirken, på St. Hanshaugen der da, (vil jeg si).

    (For å overdrive litt, men likevel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Jeg sjekka på Google Maps nå.

    Og den kirken, som jeg skriver om ovenfor.

    Den heter Markus kirke, så jeg nå.

    Og hovedinngangen var visst fra en annen gate, stod det vel, på Wikipedia.

    Så jeg sa kanskje feil, til hu utenlandske dama, da.

    Det er mulig.

    (Hvem vet).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og når man ser på den Wikipedia-siden, for Markus kirke.

    Så virker det som at det bare er en løk-aktig kuppel, som man kan se.

    Hvis man ser opp mot nord-vest, (mot Ullevål cirka), fra Rimi-leilighetene, (i Waldemar Thranes gate).

    Men jeg mener å huske det, at det var ihvertfall to sånne løk-aktige kupler, som man kunne se da.

    Så det er mulig at det finnes enda en kirke, (eller noe lignende), ‘gjemt’ inni de første par kvartalene.

    Som går fra Waldemar Thranes gate og opp mot Ullevål.

    På den vestre siden av Ullevålsveien, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg sjekka Google Maps nå.

    Og der ser det ut som at det er to ‘løkaktige’ kupler, på Markus kirke, da.

    Men på Wikipedia på norsk sin side, for denne kirken.

    Så klarte jeg bare å se en sånn kuppel, da.

    Men det virker som at den kirken faktisk har to ‘løkaktige’ kupler, da.

    (På Google Maps).

    Og det stemmer også ganske bra, med sånn jeg mener å huske at det var.

    Fra utsikten min, fra Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, da.

    (Hvor jeg bodde fra januar/februar 1996 til september 2004, da).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det står forresten også på Wikipedia.

    At Markus kirke er en mur-kirke.

    Og ikke en sten-kirke, (som jeg skrev ovenfor).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 5 – Kapittel 245: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XVIII

    Det var også sånn, den tida som jeg jobba, som butikksjef, i Rimi.

    (I tilfelle jeg har glemt å skrive det tidligere).

    At folk som regionsjef Jon Bekkevoll og vel også distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, (hvis jeg husker det riktig).

    De sa det, at å jobbe som butikksjef, i Rimi, det var som å jobbe som administrerende direktør, (var det vel de sa), i et mellomstort norsk firma.

    Siden man hadde ansvaret for å motivere et team, (må man vel kalle dem), på opptill 20-30 ansatte, da.

    Og også hadde ansvaret for at alle budsjettene, for butikken, ble overholdt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå var det jo selvfølgelig sånn, at en Rimi-butikksjef, kun fikk en brøkdel av den lønnen, som en administrerende direktør, i næringslivet, fikk.

    Men Rimi-butikksjefer, de ble det nok til en viss grad forventet av, at de skulle ha en garderobe, noe lignende av en administrerende direktør, i næringslivet.

    Og også en bil, i nærheten av hva en næringslivsleder har.

    Ihvertfall så merka jeg dette, en gang, da jeg gikk ut på byen, i genser.

    (Mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken).

    Da overhørte jeg det, at Anne Neteland sin ambulerende, Idar, (het han vel muligens), liksom tiska om, med min assistent Kjetil Prestegarden, (var det vel), om at jeg som butikksjef, burde gå med skjorte, på byen.

    (Noe sånt).

    Så man ble liksom forventet å ha en fasade, som en næringslivs-leder.

    Men man fikk kun en lønn som var som en vanlig norsk gjennomsnittslønn, liksom.

    Man fikk vel en del mindre betalt, (som butikksjef), enn en platearbeider, fra Mo i Rana, fikk i lønn, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Og mye mindre betalt, enn en som jobba, i Nordsjøen, (for eksempel).

    Og sikkert mye mindre betalt enn en rørlegger, (hvis jeg skulle tippe).

    Og Rimi var også dårligere på lønn, enn alle de andre kjedene, (husker jeg å ha lest, i aviser og bransjeblader).

    Butikksjef Tom, fra ‘Tom-gjengen’, i Lørenskog.

    Han var butikksjef i Kiwi, like ved der jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og de leste jeg om, i nyhetene, (var det vel), at fikk grovt regnet cirka det dobbelte i lønn, (når man tok med bonus, var det vel), enn butikksjefene, som jobbet i Rimi, da.

    Så egentlig, så var det lite som var noe særlig gjevt, i Rimi, da.

    Ihvertfall når det gjaldt lønn.

    Og hvorfor Rimi lønnet sine butikksjefer lavere enn for eksempel Rema og Kiwi.

    Det veit jeg ikke.

    Men jeg hadde litt flaks, siden jeg fikk lov til å leie, en ganske billig hybel-leilighet, av Rimi.

    En hybel-leilighet som lå ganske sentralt, i Oslo indre by, da.

    Så dette veiet nok litt opp, for den relativt lave lønnen, som jeg fikk, som Rimi-butikksjef.

    Men det kostet jo penger, å prøve å holde oppe fasaden, (som butikksjef/toppleder).

    Så det var ikke sånn at jeg klarte å spare opp noe særlig med penger, i løpet av disse snaue fire årene, som jeg jobbet, som butikksjef.

    Mye penger gikk til klær og bil osv., på disse årene, da.

    Og jeg hadde jo en halvbror, (nemlig Axel), som jobbet, i utelivsbransjen.

    Og når han ba meg med ut på byen.

    Så handlet jo det litt om å liksom holde fasaden da og, (må man vel si).

    Så da måtte jeg liksom være kar da, og ha en bunke hundrelapper, i lommeboka, sånn at jeg kunne betale for minst min del, av halvliterne, da.

    Siden jeg var butikksjef, osv.

    Så var det vanskelig å si nei, til å være med ut, på byen.

    Jeg kunne ikke skylde på at jeg ikke hadde råd ihvertfall, syntes jeg.

    For det ville vel vært nesten som en skandale.

    Hvis en butikksjef hadde vært blakk, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang Axel dro meg med på Studenten, (må det vel ha vært), rundt årtusenskiftet en gang, (eller noe sånt), så skjedde det noe rart, husker jeg.

    Jeg satt på en stol, (eller om det var en barkrakk), nede i kjelleren, på Studenten der, (husker jeg).

    (Nedenfor en vindeltrapp, vel.

    Noe sånt).

    Og plutselig, (mens Axel var på do, vel).

    Så satt det seg ei pen dame, (i 18-20 års alderen kanskje), på fanget mitt, (uten å si noe), husker jeg.

    Hu var der sammen med minst ei venninne, (husker jeg).

    Og etter at hu dama hadde sitti på fanget mitt, i et visst antall minutter.

    (Mens jeg var ganske full, da.

    For dette var vel ganske seint, en natt til søndag, tror jeg).

    Og mens hu venninna, liksom ‘scannet’ trynet mitt, da.

    Så forsvant disse to-tre damene.

    Like raskt som de hadde dukket opp der, da.

    Og Axel dukket opp igjen, fra doen, (elller hvor han hadde vært), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg var jo rimelig full.

    Og det var vel muligens en stund siden, at jeg hadde vært sammen med, en sexy dame.

    (Det må vel ha vært ti år før det her, eller noe.

    Da jeg var sammen med hu Laila Johansen, fra Skøyen).

    Så jeg ble litt kåt og jentegæren da, (må man vel si).

    Av å ha hu unge og slanke dama, på fanget, i fylla, da.

    Så da jeg gikk oppover Karl Johan.

    (I retning av Oslo S.).

    Etter at jeg hadde kommet meg ut av Studenten, og fått sagt ‘hadet’, til Axel, da.

    Da var jeg rimelig full og kåt, (husker jeg).

    Og det her var om vinteren, (mener jeg å huske).

    Så damene i Karl Johan hadde en del klær på seg da, (mener jeg å huske).

    Men plutselig så så jeg ei ung dame, som gikk rett mot meg, med jakka åpen.

    Og med en gjennomsiktig, hvit topp under, da.

    Og dette var bare ei fjortiss-dame.

    (Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Men dette var cirka klokka fire, en natt til søndag, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og dette var også midt i gågate-delen av Karl Johan, da.

    Så jeg reagerte, på hu unge dama, med den gjennomsiktige toppen da, (husker jeg).

    Siden at de Studenten-damene hadde gjort meg så kåt, da.

    (Og siden at jeg hadde drukket rimelig mange halvlitere også, da).

    Og jeg kom i snakk med hu unge dama da. (husker jeg).

    Og hu så etter en utlending, (husker jeg).

    Og da ble jeg litt bekymra for hu unge dama, (husker jeg).

    For hvorfor leita ei norsk fjortiss-dame.

    (Som ikke hadde fått pupper engang).

    Etter en utlending, i Karl Johan, seint en natt til søndag.

    Nei, det endte med at jeg sa at hu unge jenta, at hu kunne få sitte på hjem med meg, i en taxi.

    For hu bodde i Tromsøgata, sa hu.

    Og den gata visste jeg jo godt hvor var.

    For der bodde jo søstera mi Pia.

    (Og hu hadde bodd der, i 5-6 år vel, på den her tida.

    I to forskjellige leiligheter.

    Som begge lå, (litt fra hverandre), i Tromsøgata, da).

    Og da taxien kom fram, til Tromsøgata.

    (Som ikke var en så utrolig stor omvei, fra der jeg selv bodde).

    Så var jeg fortsatt rimelig full og kåt da, (husker jeg).

    Og syntes nok at det var litt kjedelig, å måtte dra hjem alene, fra byen, etter å liksom ha hatt draget, på ei fin dame, på Studenten der, (en time eller noe sånt tidligere), da.

    Så jeg prøvde å overtale hu unge dama, til å bli med hjem til meg, til St. Hanshaugen da, (husker jeg).

    Men hu ville ikke det da, (husker jeg).

    Så jeg sa til slutt til hu dama, at det var greit, at hu bare gikk ut av drosjen, (uten å betale noe på drosjeregninga), da.

    For hu dama var jo rimelig ung, når jeg tenker på det.

    Selv om jeg jo var rimelig full, denne kvelden.

    Og hu dama jo hadde på seg en gjennomsiktig topp.

    Som jeg reagerte litt på, (husker jeg), siden alle de andre damene, på byen, gikk med kåper og sånn, da.

    Og siden disse Studenten-damene liksom hadde gjort meg så kåt og gæern da, (for å si det sånn).

    Men jeg kom liksom til fornuften, i taxien der, da.

    (Til slutt ihvertfall).

    Og lot hu unge dama, bare få gå ut av drosjen, da.

    Selv om den pakistanske drosjesjåføren, (som var i 40-åra kanskje vel), av en eller annen grunn begynte å blande seg.

    Og ville at hu unge dama skulle bli med hjem til meg, (på St. Hanshaugen), da.

    (Av en eller annen grunn).

    Men jeg kunne ikke tvinge hu unge dama til det, syntes jeg.

    Så jeg sa at hu bare kunne gå ut av drosjen, da.

    Siden hu var så ung, og ikke ville bli med heller, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Det var vel forresten ikke om vinteren det, at jeg traff hu unge fjortiss-dama, seint en natt til søndag, i Karl Johan.

    For jeg gikk vel selv bare med en tennis-skjorte på meg, mener jeg å huske.

    Men hu fjortiss-dama var ihvertfall mye mer sexy kledd, enn de andre damene, i Karl Johan, den her kvelden da, (mener jeg å huske).