På lørdag 1. juli, så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På Meny Bekkestua (på Bekkestua Senter) så var det rot:
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Enda mer om dette:
PS 4.
Og enda mer om dette:
PS 5.
Meny hadde stikkprøve-kontroll i selvbetjenings-kassa.
Og jeg har bodd mange år i England.
(Fra 2004 til 2014.
Og i 2017).
Og jeg husker første gang jeg så en selvbetjeningskasse.
Det var på Sainsburys sitt hypermarked i Kensington (i London).
(Det som tidligere hadde døgnåpent mandag til søndag).
Dette var vinteren 2005.
Og da jeg flytta til Liverpool, sommeren 2005.
Så fikk de etterhvert (mens jeg bodde i Liverpool sentrum, hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) en butikk, som heter Tesco Superstore Liverpool One.
Og der handla jeg fast (mer eller mindre hver dag) i en del år.
Og der handla jeg som regel alltid i selvbetjeningskassene.
Og der var det aldri stikkprøve-kontroll.
(Sånn som jeg husker det).
Og når jeg seinere bodde i Keith Court (i Walton, også i Liverpool) hvor jeg bodde fra 2012 til 2014.
Så handla jeg mye, på Sainsburys sitt hypermarked, i Rice Lane.
Og der pleide jeg også å handle i selvbetjeningskassene (flere ganger i uka, i et par år) husker jeg.
Og det var aldri stikkprøve-kontroll der.
Og jeg handla, på den tida, også en god del, på Asda Walton Superstore (da eiet av Walmart).
Og der var det heller aldri stikkprøve-kontroll.
(Sånn som jeg husker det).
Og da jeg bodde i Tuebrook (hvor jeg bodde i cirka tre måneder, høsten 2017).
Så handla jeg annenhver dag, på Asda Walton.
Og annenhver dag på Tesco Superstore Old Swan.
Og jeg handla så godt som alltid, i selvbetjeningskassene.
(Sånn som jeg husker det).
Og det var aldri stikkprøve-kontroll.
(For å si det sånn).
Og jeg har også handla en del, i selvbetjeningskasser, i Danmark, Sverige og Tyskland.
Og i Tyskland, så er det som i England.
(Vil jeg si).
Det står ofte noen voksne/veloppdratte/observante kvinnfolk, og følger med, på de som handler.
Og noe stikkprøve-kontroll, trenger nok ikke disse.
Men de er veldig sikre, på hvordan de oppfører seg (og fører seg) osv., da.
(Da jeg handla i selvbetjeningskassa, på Coop i Stockholm sentrum, i forkant av pandemien.
Så var det ei åndssvak butikkdame der, som bare så på, at noen stjal.
Husker jeg.
Så de i Sverige, er ikke så flinke.
Må man vel muligens si).
Og jeg har aldri opplevd noe stikkprøve-kontroll, i Sverige, Danmark, Tyskland eller England.
Men i Norge, så har butikkene dette, hele tida nå.
Og hvordan fungerer denne stikkprøve-kontrollen.
Det kan man kanskje lure på.
Da jeg jobba på Rimi Nylænde (hvor jeg jobba, fra 1993 til 1996 og så igjen (som butikksjef) fra 1998 til 2000).
Så hadde de en knapp, som de ansatte skulle trykke på, før de gikk hjem.
Og hvis det lyste rødt, så skulle butikksjefen (eller en assistent) se gjennom handleposene, til kassadama.
Men dette ble sett på, som noen snodige greier, fra dinosaurenes tid (mer eller mindre).
(Sånn som jeg husker det).
Så dette (at man skulle trykke på en sånn ’tilfeldighets-knapp’) var ikke noe som fortsatt ble gjort.
(De hadde gått over til vektere (fra Skan Kontroll eller SES) som stod utafor butikken, ved stengetid (såkalt utpasseringskontroll).
Og når jeg fikk leder-opplæring der (våren/sommeren 1994) så fikk jeg ikke noen instruks (må jeg si) om at den ’tilfeldighets-knappen’ skulle brukes.
Den knappen ble bare ledd av (av hu Hilde fra Rimi Hellerud).
Sånn som jeg husker det).
Denne maskinen fungerte bare, som en slags icebreaker (eller som noe slags underholdning) hvis noen måtte vente litt, når de skulle hjem (ved stengetid) siden at Rimi hadde felles utpassering (av sikkerhets-grunner).
Så at noe som tydeligvis ble skrotet som umoderne/gammeldags/for autoritært på 70/80-tallet.
At vi nå har fått det tilbake.
Det er kanskje litt rart.
Og nå er det kundene (som liksom skal bli behandlet som konger) som blir utsatt for dette.
Det henger vel ikke helt på greip.
Man må vel si, at dette er noe slags ‘russisk’/fremmedkulturelt tull (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS 7.
På Extra Bekkestua (i Bekkestua Handelshus) så var det rot:
PS 8.
Som er kjent fra media, osv.
Så har Extra en tilbuds-ordning som heter: ‘2 for’.
(Som noen politikere har kritisert.
For de mener at denne tilbuds-ordningen diskriminerer single/enslige.
Noe sånt).
Siden pandemien (eller noe i den duren) så har jeg pleid å kjøpe to pepperoni-pizzaer hos dem.
Og de to pizzaene kosta først 40 kroner cirka.
Og så 50 kroner cirka.
Og nå koster de 60 kroner cirka.
(Noe sånt).
Noe av dette, er muligens, på grunn av den såkalte dyrtiden.
Men likevel, så er det sånn, at denne varen har gått mye opp i pris.
Jeg har faktisk tenkt, at noen, kanskje burde startet, en portal.
Hvor folk kunne registrert hva de betalte, for den og den varen, hos den og den butikk-kjeden, den og den dagen.
Da kunne man sett, hvor mye, som en vare, gikk opp og ned i pris.
I gamle dager, så justerte de kanskje prisene, en gang i året.
Men i våre dager, så settere kjedene prisene opp og ned (mest opp) hele tida.
(Av en eller annen grunn).
Og når det gjelder Meny, så kan man da sjekke prisene på nettet (hvis man har dårlig råd, dagen før man får lønning, for eksempel).
Men det kan man ikke, når det gjelder Extra/Coop.
Så det er vanskelig å vite (på forhånd) hvor mye man kan handle, for en hundrelapp (for eksempel) hos Extra/Coop.
(Vil jeg si).
Og sånn var det ikke, i gamle dager.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Extra var (denne dagen) utsolgt for de nevnte pepperoni-pizzaene.
Noe de ganske ofte er.
Og de andre ‘2 for’-pizzaene er ikke så gode (vil jeg si).
Den med taco, er sånn, at kjøttdeigen smaker døden (som de sier).
Og de har også en med hvit saus.
Men den pizzaen er muligens noe fremmekulturelt tull (mistenker jeg) for å få nordmenn sin spising til å se ut som noe fra en porno-film (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Og vegetar-varianten frister heller ikke (må jeg si).
(Da ville vel Bærums-klysene/naziene forresten ha sagt, at jeg var muslim.
Hvis jeg hadde kjøpt en sær pizza uten kjøtt/svinekjøtt.
For så si det sånn).
Og når de er utsolgt for disse pepperoni-pizzaene.
Så blir det ofte sånn, at jeg da (siden at jeg sjelden har kjempegod råd) må kjøpe en italiensk pizza, som Coop/Extra selger (for en billig penge).
Og den pizzaen er god.
Men den er veldig ekkel/klam/’russisk’ (synes jeg).
For de skryter av, på esken, at denne pizzaen er håndbakt.
(Nå i det siste har de endret det.
Sånn at det istedet står at deigen er: ‘Hånd-strukket’.
Noe sånt).
Og hvem er det som synes, at det er så kult, med en deig, som en italiener, har ‘grisa’ med.
Nei, det må være russere (eller noe lignende).
(Må man vel si).
Så den pizzaen er muligens for russere.
(Noe sånt).
Så det er kanskje en ting, at den pizzaen, delvis er håndbakt.
Men det synes jeg, at blir som noe negtivt (noe som gjør meg litt kvalm) og ikke som et salgstriks.
Så her lurer jeg litt.
Her er folka på Coop sitt hovedkontor ekle (må man vel si).
Siden at de absolutt skal ha med om, at denne pizzaen, er sånn, at en italiener, har tatt på varen (før den ble stekt).
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
PS 11.
Her kan man se at Coop skryter av ‘2 for’-tilbudene i media, men butikksjefene behandler disse varene, på en stemoderlig måte (må man vel si) for de glemmer visst ofte å bestille (selv om disse pizzaene har vært på tilbud, i år og dag):
Coop/Extra sin klammeste pizza er: ‘Formet i hånden’:
PS 14.
Denne butikken sprer varene, før de setter dem opp (noe vi nok ikke kunne ha gjort på Rimi Nylænde (hvor jeg var butikksjef fra 1998 til 2000) for eksempel, for da ville nok kundene ha klaget fælt):
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Bekkestua Handelshus har noen tranga/klamme doer (som det koster ti kroner å bruke (man må betale med kort)).
Men det var sånn, at det var noe feil med vasken der.
Sånn at man ikke fikk vaska henda ordentlig.
(For å si det sånn).
Så da er det kanskje mer fristende, å heller bruke gratis-doene, på Bekkestua Senter (eller Coop-Torget).
Og så har jeg mer eller mindre forvilla meg inn på området til universitetet (de gamle bygningene i Karl Johan, som nå for det meste blir brukt som juss-fakultet (og hvor min morfar Johannes (som døde i 1985) studerte, i sin tid)).
(Det var også sånn, at jeg tok et juss-fag her (JUR 1630 Privacy and Data Protection) som jeg ikke fikk sjansen til å fullføre.
Vår-semesteret 2015).
Dette var på vei tilbake til t-banen, etter at jeg hadde handla, på Extra Pilestredet Park.
Og det kommer en skildring etterhvert, om denne handleturen.
(Selv om skildringene er noen måneder på etterskudd.
Men jeg skal prøve å få opp farten på de, etterhvert.
Sånn at de er en del mindre på etterskudd, på slutten av dette året.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
‘Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> Evaluation survey of JUR1630/JUS5630 – Privacy and Data Protection Morten Slind Olsen <m.s.olsen@jus.uio.no> 26. mai 2015 kl. 14:44 Svar til: Morten Slind Olsen <m.s.olsen@jus.uio.no> Til: eribsskog@gmail.com
Dear student,
The following is an evaluation survey for the course you have been completing this session (JUR1630/JUS5630 – Privacy and Data Protection). In order to improve the quality of the class and provide a better learning experience for future students, we would like to ask that you please take some time to complete the following survey.
The survey itself is voluntary. Your choice to participate or not participate can in no way effect your grade and/or your standing in the class. We ask for your participation for evaluation purposes only. Your participation in the survey will be kept anonymous from the instructor and staff.
We take what you have to say very seriously and will use your constructive criticisms to improve the course for future sections. Please click on the link below to start the survey.
Best regards,
Prof. Lee Bygrave Responsible lecturer
Click here to participate Click here if you do not want to participate:
Service provided by www.questback.com – Questback Essentials’.
PS 3.
Jeg er egentlig NHI og HiO IU-student, så det har litt blitt tull med UIO og University of Sunderland (noe jeg har skrevet mer om, i mine memoar-bøker og på blogg):
PS 4.
Jeg gikk jo på NHI.
(På slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet).
Så jeg trengte egentlig ikke ex-phil (i det hele tatt).
Men det første året jeg bodde i Oslo (studieåret 1989/90).
Så pleide jeg noen ganger å besøke noen Svelvik-damer (venninner av min lillesøster Pia) som også bodde i Oslo (i Wahls gate på Grønland).
(På søndagene.
Var vel dette for det meste).
Disse (Lill og Pia fra Korea) hadde liksom et slags ‘bonde-ungdomslag’, for Svelvik/Berger/Sande-folk.
(Må man vel nesten si).
Og noen av de som pleide å vanke der (Elin Jensen og Torunn Pettersen).
De begynte en gang (som jeg besøkte Lill og Pia fra Korea, og vi spilte Geni, eller noe) å chatte, om UIO og ex-phil.
Og da ble jeg litt nysgjerring, på hva det var.
Og så ble det til, at jeg fikk låne en ex-phil-bok, av hu Torunn (som er død nå vel).
Sånn at jeg slapp å bli mobba mer, av NHI-folk, som stakk innom Matland/OBS Triaden, det året jeg jobba der, i et friår fra NHI, studieåret 1990/91 (for å spare opp penger til videre studier, siden at NHI ikke var full-finansiert fra Lånekassa, for det var sånn at sosialistene ikke likte private høyskoler/akademier noe særlig, på den tida).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
I PS 3 så står det om, at jeg prøvde å ta ex-phil (som privatist) våren 1991.
(Jeg fikk låne en bok av hu Torunn Pettersen.
Og så dro jeg til en bokhandel, som de hadde i kjelleren, i et av byggene, i videoen øverst.
Og så kjøpte jeg minst en bok til (som var pensum).
Husker jeg).
Og så leste jeg disse bøkene, i stua til min tidligere stefar Arne Thomassen og hans partner Mette Holter (på Furuset).
(Jeg leide et rom av disse, mens jeg jobba på Matland/OBS Triaden.
Og der fikk jeg meg et halvt års vikariat, høsten 1990.
Og våren 1991, så begynte jeg istedet, å jobbe deltid (kvelder og helger) der (noe som ikke var et så stort problem, for jeg betalte bare 1.000 kroner i husleie (hver måned) og de kvelds/helge-vaktene beholdt jeg, mens jeg gikk det andre året på NHI (studieåret 1991/92)).
Så da passa det bra, å også lese/studere litt, på fridagene).
Og siden at jeg var privatist, så dro jeg ikke på forelesninger.
(Det er mulig at jeg kunne ha dratt på forelesninger.
Men det å være privatist, betyr (sånn som jeg husker det) at man for det meste leste hjemme.
Noe sånt).
Og så dro jeg, ned til Blindern (var det vel) for å ta eksamen (våren 1991).
Og da var det sånn, at en av eksamens-vaktene (ei gammel dame) sa at det nå ikke var lov å snakke sammen lenger.
(Dette var da oppgavene ble delt ut.
Noe sånt).
Og så var det sånn, at ei ung student-dame der, spurte meg (om det og det, angående noe hu ‘hoved-eksamensvakten’ hadde sagt, eller noe).
Og jeg (som satt i kassa, på et stort hypermarked, og var vant til å yte kundeservice, siden at vi konkurrerte mot den enda større butikken Maxi Skårer, like ved).
Jeg svarte hu da hu blonde student-dama (som spurte meg om noe).
(Dette var muligens ‘street theater/gang stalking’.
Har jeg tenkt seinere).
Og derfor ble muligens min besvarelse strøket.
(For å si det sånn).
Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så kontakta jeg UIO.
For å prøve å få en kopi, av min besvarelse.
Sånn at jeg kunne ha postet den på bloggen (og folk kunne se, at denne besvarelsen muligens fortjente stå-karakter).
Men da begynte UIO å ro til fiskeskjær.
(Som de sier).
Og de fant ikke denne oppgaven, noen steder.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det at jeg begynte på UIO (som privatist) våren 1991.
Det var også litt, for å vise.
At selv om jeg gikk (økonomilinja) på handel og kontor.
Så fikk jeg meg likevel artium (generell studiekompetanse) derfra.
(Siden at jeg hadde matte valgfag (russe-året på Gjerde).
For å si det sånn).
Så jeg kunne ha gått på UIO, fra høsten 1989 (istedet for NHI) hvis jeg hadde villet.
Men jeg valgte å gå på NHI (som ikke var full-finanisert, fra Lånekassa, som nevnt overfor).
Og det var på grunn av min klamme tremenning Øystein ‘Adopert fra Korea’ Andersen.
At jeg valgte bort informatikk-studiet på UIO.
For Øystein (som vel var litt som edderkopp, som folk/journalister sier, siden at han også var videofilm/dataspill-pirat osv.) kjente liksom alle der (gjennom de ‘nerde-aktige’ Arcon-rollespill-kongressene osv., husker jeg at han fortalte meg (i stua ‘mi’ på Bergeråsen) i 1986 eller 1987).
Og Øystein kunne nok (gjennom sine kontakter blant ‘UIO-nerdene’) mer eller mindre ha lekt seg med meg.
Hvis jeg hadde valgt datastudier på UIO (istedet for NHI).
(Husker jeg at jeg tenkte).
Så derfor valgte jeg bort UIO (høsten 1989).
Da jeg flytta til Oslo, for å studere.
Så fikk jeg heller ende opp, på sosialkontoret, våren 1990 (på grunn av at NHI var en privat høyskole, som sosialister/woke-folk ikke likte, og derfor ga ikke Lånekassa studiestøtte, for NHI sine skolepenger, kun for cirka en tredel av skolepengene (det var vel snakk om 15.000 som Låsekassa dekte årlig (når det gjaldt NHI-skolepenger) men problemet var, at det årlige skolepenge-gebyret til NHI, var på cirka 39.000)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Hu student-dama som ba meg om hjelp (på ex-phil-examen, våren 1991).
Hu minna kanskje litt, om min stesøster Christell.
Men hu var jo russ, på den tida.
Så mens jeg satt og hadde ex-phil-eksamen (på Blindern).
Så lå nok hu (som vel var Holmestrand-russ, hu gikk ihvertfall på skole der, det første året på videregående).
Hu lå nok drita full, og spøy, i en åker (eller en grøft) et sted, i Indre Vestfold.
Mens hu hadde på seg, en kjempe-møkkete rødruss-dress.
Og muligens hadde masse sperm i håret og sånn (for det gikk vel ganske hardt for seg, under russetida på 90-tallet, hvis jeg ikke tar helt feil).
Og hu lå muligens og spøy, i lag med min lillesøster Pia.
Som var Drammens-russ (fra Drammen Gym) på den samme tida.
(Selv om Pia muligens bare hadde råd til russekort.
Og ikke til russedress.
Hm).
Og det er også mulig, at de da lå med rumpa i været liksom (i den møkkete åkern).
Og med russedressen langt nede på knærna.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det var nemlig sånn (som jeg har skrevet om i ‘Min Bok’).
At når jeg var på russedåp (i Sande) som Gjerde-blåruss, i mai 1989.
Så var (av en eller annen grunn) Christell sin eldre halvbror Jan Snoghøj der.
(Jan er åtte år eldre enn meg.
Og han stjal min far, våren 1980.
Noe jeg har blogget om tidligere).
Jan (som vel var rødruss 81 og oransje-russ 1978) var på Gjerde sin russedåp (som tilskuer, må man vel si).
Og han klagde på, at jeg (som var nattklubb-russ i Oslo liksom, må man vel si (dratt med av min medruss Magne Winnem og noen russedamer fra Gjerde, som min klassekamerat Tim Jonassen kjente)).
Jan klagde på, at russedressen min (som jeg for det meste hadde brukt på nattklubber i Oslo) ikke var noe særlig møkkete.
Så jeg regner med, at Christell var møkka/bonde-russ, liksom.
Som sin eldre halvbror Jan, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det var også sånn.
At siden at Jan (året før han ble russ) stjal min far (våren 1980).
Så ble jeg boende aleine (i en leilighet som tilhørte min slekt sitt firma) fra 1980 til jeg ble russ (i 1989).
Og så solgte min slekt ‘min’ leilighet (som jeg liksom hadde fått hevd på) mens jeg var russ.
Og på grunn av det, så regna jeg litt med, at min slekt kanskje ville støtte meg, med husleie (for eksempel) mens jeg studerte i Oslo.
(Dette snakka Jan, Pia, Christell og jeg om (på en restaurant).
Våren 1989, i Kristiansand (hvor jeg ble dratt med, på et bryllup, i slekta til Jans mor Haldis).
Og dette var samme helg som Hillsborough-tragedien (husker jeg).
(Som var 15. april 1989.
Sjekka jeg nå på Wikipedia).
Så dette var noen dager/uker før jeg begynte å gå med russedress (noe Gjerde-russ vel begynte med begynnelsen av mai-måned).
(Noe sånt).
For da sa Christell og Pia, at min far hadde misbrukt Pia (disse ‘møkka-folka’ bodde nede hos Haldis, i Havnehagen 32).
Og da måtte jo jeg si noe.
Så jeg sa at da kan jeg/vi kutte ut min far, annet enn når det gjelder det økonomiske.
(Noe måtte jeg jo nesten si.
For å si det sånn).
Og da svarte ikke Jan, Pia og Christell noe.
Sånn som jeg husker det.
Dette restaurant-besøket var antagelig mens Pia og meg sin far, og Christell og Jan sin mor, dreiv og pulte, på hotellet.
For Jan og Christell sin mor (Haldis) ble så kåt av, å bo på hotell.
Så som jeg husker det, fra en hotell-ferie til Gøteborg, sommeren 1983 (eller noe i den duren, da min far kjørte dit og min far og Haldis hadde en sex-orgie, etter å ha sendt Pia og meg til Liseberg, med taxi/billett-penger osv.).
Og en hotell-ferie til Køge (da Haldis sin eldste sønn Viggo gifta seg) muligens våren 1985, eller når det var igjen).
Og jeg fikk til husleie (jeg leide en hybel, av Jorås-familien, på Abildsø) de første månedene, av min studietid.
Men så skjedde det (en gang studieåret 1989/90) at min lillesøster Pia, kom rekende inn til Oslo (fra Strømm/Drammen) og besøkte meg (på min hybel) på Abildsø.
(Dette var året før hu ble russ.
For å si det sånn).
Og da sa Pia, at min far hadde sagt (enten på Sand/Roksvold (hvor min slekt (hvor jeg var eldste sønn av eldste sønn) hadde møbelfabrikk) eller i Haldis sin vannseng-butikk Drammen) at det ikke var meningen, at jeg skulle få til husleie, hver måned.
(Noe sånt).
Så etter det, så fikk jeg aldri mer til husleie (av mine industri-herre-slektninger i Strømm).
(Sånn som jeg husker det).
Jeg fikk meg ikke til å spørre om det mer (og jeg kontakta også Folkeregisteret, og fikk meg mitt eget familie-nummer osv., som det vel kalles, sånn at jeg ikke behøvde å ha noe mer med min far og Haldis å gjøre, for studenter blir automatisk registrert på sine foreldre sin adresse (selv om de bor i annen by/kommune) hvis jeg har forstått det riktig).
(For å si det sånn).
Ellers hadde jeg nok ikke trengt, å gått på sosialen (på Ryen) våren 1990.
(Noe det endte med.
På grunn av den dårlige studie-finansieringa, fra Lånekassa.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det er mulig at den mobbinga fra Jan, under min russedåp (i Sande).
På at jeg hadde en russedress, som det var lite møkk på.
Da kan Jan ha ment, at jeg brukte for mye penger, som nattklubb-russ i Oslo.
(Noe sånt).
Men jeg hadde jo kommet inn, på en samarbeids-avtale, mellom Sande videregående og Gjerdes videregående.
Og det ble sett på, som veldig fint.
(Sånn som jeg husker det).
For da måtte man ha gode karakterer (for det var bare ti sånne Gjerde-utveksling-elev-plasser, som Sande-elevene kjempa om, sånn som jeg husker det).
Så jeg representerte liksom Sande (og Berger/Bergeråsen) litt, i Drammen.
Så jeg måtte neste henge litt med, på russetida og (syntes jeg).
Og jeg fikk ikke et øre av min far (eller Haldis) det året jeg var russ.
Jeg tok opp fullt studielån (det året jeg var russ) husker jeg.
(Det var også sånn, at jeg delvis forsørget min lillesøster Pia.
Som rømte (opp til meg) fra min far, Jan, Haldis og Christell.
Det året jeg var russ).
Og jeg fikk meg også en deltids-jobb, på CC Storkjøp (det året jeg var russ i Drammen).
Men CC Storkjøp hadde en tradisjon angående, at russ fikk fri i mai-måned.
Så jeg kunne velge mellom å ha fri i mai-måned og ha fri i mai-måned.
(For å si det sånn).
Ellers så hadde jeg nok jobba mer, i mai-måned.
For jeg var ikke så besatt av russe-feiring, liksom.
Selv om Jan (som hadde forvilla seg, til min russedåp-sermoni ved Sandebukta, åtte år etter at han selv var russ) muligens mente det.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Alt dette, har jeg forresten skrevet om, i Min Bok og Min Bok 2.
Men det skjerm-bildet overfor osv. (om min ex-phil-eskamen i 1991) er liksom bonus-materiale, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Hva Jan gjorde på min russe-dåp-sermoni.
Det kan man kanskje lure på.
Men Jan dreiv kanskje, med noe slags råning.
(Som han vel noen ganger dreiv med.
Fra begynnelsen av 80-tallet).
Og så har han tilfeldigvis sett meg (blant all Gjerde-russen) da.
Og så tenkte han vel, at han skulle hakke litt på meg.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Etter å ha bodd i Danmark, i noen måneder, våren/sommeren 2015.
Så lurer jeg forresten på, om Jan (som stjal min far i 1980 og min lillesøster Pia i 1982) sitt etternavn Snoghøj, egentlig betyr: ‘Slangehaug’ (eller noe i den duren).
Da blir det Jan Slangehaug (eller Jan Christian Slangehaug).
(Noe sånt).
Så Jan kunne muligens ha vært med, i Harry Potter-filmene, med det navnet.
(For å si det sånn).
Det var ihvertfall sånn, at danskene (i København/Frederiksberg) hadde noe de kalte: ‘Ønskehøj’ (husker jeg).
Og en ønskehøj, det var en slags haug, som man kunne klatre opp på, og så liksom ønske seg noe (fra sine bekjente/slektninger).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Det er forresten sånn.
At Jan (og hans storebror Viggo, den kjente bodybuilderen) noen ganger oversetter etternavnet sitt, til Snakehill.
Hvis jeg husker riktig, fra da jeg bodde i Danmark, i 2015.
(Jeg pleide å samle tomflasker, i denne delen av København/Frederiksberg.
For jeg ble tulla med, på Sovjetstat-vis, av norske og danske myndigheter.
Så jeg fikk ikke noe sosial-støtte (eller noe lignende) den våren/sommeren.
For å si det sånn).
Så var det sånn, at de syntes (i København/Frederiksberg, i gamle dager) at det var så morsomt, med gravhauger, fra vikingtiden.
Og så lagde de en kunstig gravhaug, inne i en park (Frederiksberg Have) da.
(Noe sånt).
Og den keltiske sten-dyssen (som nevnes i PS-et overfor) er muligens også falsk.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og så har etterhvert København/Frederiksberg-folk (Frederiksberg er liksom Danmark sitt svar på Bærum, siden at kommunen grenser til hovedstaden) etterhvert begynt å kalle den kunstige gravhaugen for: ‘Ønskehøj’ da.
Det at jeg klagde på, at Nav skylder meg, en hundrelapp (cirka) i renter.
Det er fordi, at det var sånn, at det stod her og der på nettet, i fjor sommer, at sosialklienter skulle få 700 mer per måned.
Og jeg venta da hele sommeren på det.
(Det var snakk om 700 for juni, 700 for juli og 700 for august).
For som sosialklient i Bærum, så får man et par tusen mindre, enn sosialklienter i Oslo (noe som er nevnt i en av de andre klagene).
Og jeg er vant til å jobbe som butikksjef, osv.
Så derfor er det ikke så kult alltid, å klare seg, på livsopphold-støtte.
Så det ble sånn, at jeg etterhvert ringte til Nav (og jeg prøvde også deres ubrukelige chat, må jeg kalle den).
Og ringte de meg tilbake.
(Så dette tok mye tid.
For man måtte da nærmest sitte stand by, ved telefonen).
Og så løy de til meg.
Jeg skulle få et brev, angående disse 700 per måned (sa en Tom, hos Nav Bærum).
Men det kom aldri noe brev.
Men på det neste vedtaket (man må søke, hver sjette måned).
Så var det forkart om, at de skyldte meg disse pengene (et par tusen).
Men da kom de pengene, til jul.
Istedet for i sommerferien.
(Når de var lovet).
Og det er det samme nå.
I år, så bestemte politikerne, at livsopphold-støtten skulle øke med 300 (i takt med inflasjonen).
(Det med de 700 var på grunn av at det var dyrtid.
Så det må vel sies, at det var slemt av Nav, å drøye, med å betale ut disse ‘dyrtid-feriepengene’).
Men hvis jeg ikke tar helt feil, så har jeg kun fått de 300, for mars og april.
Men ikke for januar og februar.
Så de skylder meg ikke bare 100 i rente.
Men de skylder meg 300 for januar og 300 for februar og.
Så hvis dere skal kontakte Nav Bærum igjen.
Så kan dere kanskje høre om de 600, for januar og februar og.
Det virker kanskje litt smålig, å purre på noen hundrelapper.
Men jeg har vært arbeidsledig (først i England) siden 2008 (under finanskrisen).
Så jeg har kanskje blitt litt nøyere, enn jeg var før (når jeg jobba som butikksjef osv.).
Men når de juger folk opp i trynet (på telefonen) så er jo ikke det noe artig heller.
Så derfor tok jeg med det om rentene, som en fjerde klage.
For makan til dårlig kundeservice, som Nav Bærum har det, det skal man leite lenge etter (vil jeg si).
Jeg er fra Berger, og Bærums-klysene har det morsomt, og tuller fælt med meg, må jeg si.
Og tidligere om årene, så var det vel sånn, at Nav sendte sånne ‘inflasjons-hundrelapper’ med en gang, når politikerne vedtok, at sosial-klienter skulle få mer støtte.
Så her har det skjedd en utglidning (hos Nav Bærum) i feil retning, må jeg si.
Så dette må jeg klage på.
Og det at dere hos Sivilombudet (som har vært vanskelige mot meg, i alle år, i forbindelse med andre klager).
At dere leser klagen min, som fanden leser bibelen.
Det ligner ikke grisen.
(Må jeg si).
Så det må jeg klage på.
Ettersom jeg har forstått det, så er det vel hu lillesøstera til Gro Harlem Brundtland (Hanne Harlem) som er sjefen deres.
(Jeg mener å huske at jeg liksom krangla litt med henne, før pandemien (angående en annen ‘Sovjetstat-klage’) ettersom at min yngre halvbror Axel sin stemor (som også har vært min husvertinne) Mette Holter, vokste opp sammen med Gro (i/ved Parkveien) og ikke tålte å høre et stygt ord om henne, fra Høyre-folk, som meg, på 90-tallet).
Men dere får sende det hu søstera til Gro da.
Og la hu se på det.
Kanskje hu har blitt litt mer vettug, etter pandemien (hadde jeg nær sagt).
(Det er også det med pensjonsbeholdningen min, som jeg klage på (at Nav spiller dumme, og later som at de ikke skjønte hva jeg mente, når jeg bestilte de pengene, når jeg bodde i Liverpool sentrum, hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Og et par klager til (som er nevnt i vedleggene, som dere fikk sammen med den forrige mailen).
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Dere skriver også at den ene klagen ikke skulle til Nav sin klageinstans.
Denne skulle til Statsforvalteren (skriver dere).
Det blir jo som noe i en Kafka-bok.
At dere (i staten) har gjort det så komplisert.
Det burde være sånn at det er mulig for folk å skjønne.
Jeg har lest på Wikipedia (var det vel) at en del politikere mente, at det var en feil, at man slo sammen Arbeidsformidlingen, trygdekontoret og sosialen, til en etat (Nav).
Men der stopper det.
Det er ingen som jobber for å omgjøre dette igjen (sånn at ‘Kafka-tullet’ tar slutt) virker det som.
For det er vel også sånn, at dette, at alt samles i en ‘black box’.
Det er noe som ville fått Orwell til å snu seg i graven.
Og også han Knut Sejersted Selmer, som fant opp reglene for personvernet (som han visst først kalte: ‘Personlighetsvern’).
Han ville vel også ha snudd seg i graven, over Nav (som vel må sies å være nesten som noe lignende av Stasi, med all den informasjonen de etterhvert har tilgang til om folk).
De het seg så fint (når vi fikk Nav) at da kan de se på helheten (hvis de vet alt om folk).
Men det gjør de ikke (tørr jeg å påstå).
Det er nemlig sånn, at jeg (som søker butikksjef-jobber og IT-leder-jobber).
Meg ønsker ikke Nav, å gi ordentlig tann-behandling.
De har noen ‘ekspert-tannleger’ som visst er lært opp i Nord-Korea (eller et annet u-land/kommunist-land).
Og disse vil alltid trekke tennene mine (framfor å spandere på en krone).
(Min raggar-far lot meg kanskje få litt mye cola, under oppveksten.
Så jeg har litt dårlige tenner).
Men en IT-leder/butikksjef bør vel ikke ha for mange hull i tann-garden.
Men dette tenker ikke Nav på.
Men de årene jeg var arbeidsledig i England (etter finanskrisen) fra 2008 til 2014.
Så fant jeg ut, at arbeidsledige/sosialklienter, fikk gratis tannlege-behandling i England.
Og disse spanderte også kroner, på tennene/jekslene (framfor å trekke de).
Så Norge er et uland, på dette området, må jeg si.
Og det at vi har slått sammen arbeidsformidlingen og sosialkontoret (og trygdekontoret) til Nav.
Det har ikke hjulpet noe, i Norge, vil jeg si.
De som jobber hos Nav, spiller bare dumme, og kødder/tuller med folk (som om de var i kommunist-mafiaen eller noe) vil jeg si.
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: søn. 17. mars 2024 kl. 15:39
Subject: Klage
To: <postmottak@sivilombudet.no>
Cc: amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, Lisa Eian <eian@eianadvokat.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>
Hei,
det er sånn (se vedlegg) at jeg kontaktet Nav sitt klageorgan, i september, per brev.
(Jeg fant forresten ikke noe mail-adresse til denne etaten på nettet.
Så det kan jeg også klage på, at man visst må sende brev til de).
Og ikke noe svar.
Så sendte jeg en påminnelse i desember.
Men fremdeles ikke noe svar.
Så dette er en skandale (må jeg si).
Det er ikke bare at jeg ikke har fått noe svar.
Men jeg har heller ikke fått noe standard-brev, hvor de skriver, at de har mottatt min klage.
har dere (Sykehuset i Østfold) prøvd å sende meg noe?
(Se vedlegg).
Som jeg har rapportert om, til Datatilsynet, i mer enn ti år nå.
Så er det sånn, at det er noen nett-troll, som bestiller masse ‘dritt’, i mitt navn (eller i tulle-versjoner av mitt navn) på nettet, fra firmaer med dårlige rutiner.
Så jeg lurer på om det er det som har skjedd her og.
(Jeg ber Sykehuset i Vestfold om å sende min mors papirer/journaler (omhandlende at hu fikk for mye LSD, av den og den lege-slektningen).
Og så kommer det noe fra Sykehuset i Østfold istedet.
Det får være måte på tull og tøys, fra Sovjetstaten.
Hadde jeg nær sagt).
Hva skal dette bety?
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Det er også sånn, at under pandemien, så gikk de bort fra post-levering hver dag (her i Bærum, hvor Nav mente at jeg burde bo, etter å ha bodd ti år i England).
Og nå er det bare post-levering annenhver dag.
Så dette brevet/varselet, så jeg samme dagen, som utleverings-fristen.
Så de burde kanskje ha lenger utleverings-frist, nå som det er sjeldnere post-ombæring.
Jeg husker at min farmor på Sand (3075 Berger) pleide å stå å vente på post-dama, nå og da (post-damene hadde kanskje for vane å gjøre noen uskikkelige feil, hva vet jeg).
Men jeg må innrømme at jeg ikke gjør det.
Så det burde kanskje vært lengre hente-frister.
Men jeg går ut fra at dette må ha vært noe som noen nett-troll har bestilt.
Så jeg har ikke kontaktet Rema om dette.
Men om dere kan forklare hva dette skal bety.
Skjerpings!
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: man. 22. apr. 2024 kl. 08:45
Subject: Klage/Fwd: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Deres brev fra 7. februar/Fwd: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Forespørsel slektskapsforhold
Jeg ønsker å klage, på dette avslaget, til sjølve statsforvalteren.
For det første så har dere ikke fått med dere, en mail, som jeg sendte 1. april, til Sykehuset i Vestfold.
Der kan man se, at Sykehuset i Østfold, sendte meg min mors dødsattest, mens jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så hvorfor skal da Sykehuset i Vestfold tulle.
Vestfold (Larvik tingrett) har også nekta meg offentlig skifte, i arve-oppgjøret etter min danskfødte mormor (som bodde i Nevlunghavn).
Hu døde i 2009, og jeg har fortsatt ikke fått min arv (selv om min mor døde i 1999).
Og det på tross av, at min mor var eldste avkom.
Og jeg er min mors eldste avkom.
Så Vestfold driver med noe dritt, må jeg si.
De har også ei gal tysk psykolog-dame som forfulgte meg, da jeg bodde i England (etter at min mors yngre bror Martin lurte meg til å gå til lege/psykolog, etter at jeg måtte avbryte studier i Sunderland, i 2005, etter at Lånekassa og HiO IU tulla med meg).
Og Larvik-politiet nekter å etterforske et mordforsøk mot meg, som skjedde 25. juli 2005, på min onkel Martin sin samboer Grethe Ingebrigtsen sin gård Løvås, i Kvelde.
Så her er det bare tull og tøys, fra Vestfold, må jeg si.
Og dere har visst oppløst Vestfold og Telemark felles-fylke.
Men dere har fortsatt felles statsfovalter/fylkesmann.
Dere burde kanskje heller kalt dere opp etter en kommune (Nissedal) som ligger ganske sentralt i regionen.
Så hadde det blitt Statsforvalteren i Nissefylke eller Nisseland.
Det hadde kanskje passa bedre.
Dette må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
At min mor (som forresten ble kremert) skal være så opptatt av dette, der hu ligger (som aske) flere meter under jorda (i Drøbak).
Det synes jeg at høres rart ut.
Der har hu liggi i bortimot 25 år.
De som fortsatt lever, burde settes i høysetet, mener jeg.
Så dette må jeg klage på.
Dette er for å beskytte Robak-familien (og min tremenning Espen Robak, som er en anerkjent/’professor Baltazar-aktig’ finans-takserer i New York) kan det virke som.
Og eventuelt andre psykologer, som har delt ut LSD i hytt og pine, til min mor (og andre) på 70/80/90-tallet.
Og det er også sånn, at disse ‘krokodille-tårer-psykologene’ fikk politiet til å tvangsinnlegge meg, på urettmessig vis, i 2015.
Og ei som er datter av ei venninne av Larvik-gategutt/by-original Egil ‘Tin-Tin’ Hansen, har fått godkjent et besøksforbud mot meg, selv om hu er ei jeg aldri har møtt, og ikke har noen interesse for (Larvik-jentene (hvor min mor bodde) var ikke så pene som Berger-jentene (hvor min far bodde) synes jeg, så jeg aldri vært gæern etter noen Larvik-jenter egentlig.
Så dette er bare tull fra politiet, osv.
Og jeg er heller ikke typen, til å banke opp/plage damer.
Så dette er bare tull og tøys fra Larvik-nisser (som er sure fordi at jeg flytta til min mor i Larvik til min far på Berger i 1979, og fordi at jeg/vi bodde på Østre Halsen, fram til 1978, så jeg bodde bare et drøyt år, i det samme nabolaget, som han Tin-Tin (som jeg mistenker at voldtok/misbrukte min lillesøster Pia, under hans politi/røver-lek, på 70-tallet) i Larvik sentrum).
Så dette må jeg klage på.
Skjerpings!
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: man. 1. apr. 2024 kl. 21:35
Subject: Oppdatering/Fwd: Deres brev fra 7. februar/Fwd: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Forespørsel slektskapsforhold
jeg har i dag fått noen anonyme mailer, hvor det står, at min mor bodde på Bjønnesåsen sinnssykehus (på Nøtterøy/Borgheim) etter at hu flytta fra Granli sinnssykehus, i 1987 eller 1988).
Min lillesøster Pia og jeg besøkte vår mor der, i 1988.
Men det gikk gjennom min lillesøster Pia (som bodde hos en slags tater-familie (Humblen/Snoghøj/Brekke-familien) som hadde stjålet min far og lillesøster, på begynnelsen av 80-tallet, der de bodde, i Havnehagen 32, på Bergeråsen, i daværende Svelvik kommune).
Så jeg var ikke helt med på hva dette stedet het.
(Pia mente, at det var morsomt å dra til dette stedet (på Nøtterøy/Borgheim) siden at det var nær Tønsberg sentrum (og at vi kunne ta bussen inn dit, hver dag).
Og siden at Pia bodde, hos de nevnte taterne, så var dette også noe sosialt, på den måten at jeg fikk tilbringe noe slags kvalitets-tid (som de sier nå) i lag med min lillesøster, som jeg ikke så ofte, siden at jeg ikke var så veldig velkommen, nede hos min fars samboer Haldis Humblen og de, i Havnehagen 32, på Bergeråsen).
Så jeg har seinere lurt på om det på Borgheim/Nøtterøy var et krisesenter (som lå like ved der min mor fikk seg leilighet (i Lysakerveien) også på Borgheim, seinere i 1988).
Men det var visst et sinnssykehus, som lå en kilometer eller to unna Lysakerveien (hvor min mor bodde, i bortimot ti år, etter å ha vært, på de nevnte sinnssykehusene).
Så det er litt dumt, å få vite om sånt her, i anonyme mailer.
Så jeg gjentar igjen mitt krav, om å få kopi av min avdøde mors papirer, i forbindelse med hennes tvangsinnleggelser, osv.
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011) så fikk jeg min mors dødsattest tilsendt (se vedlegg) fra Moss sykehus (hvor min mor døde, i 1999).
Så de er mye greiere, på den andre sida av Viken/fjorden, virker det som.
Selv om de vel snakker like bredt/rart der (i Østfold) som dere gjør (i Vestfold).
Skjerpings!
PS 2.
Her kan dere se, de rare mailene som jeg får, på grunn av dette tullet deres (at dere nekter å sende meg, de aktuelle papirene/dokumentene, om dette):
‘Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Institusjonen på Borgheim
Anonymousemail <noreply@anonymousemail.me> 1. april 2024 kl. 15:09
Til: eribsskog@gmail.com
Powered by Anonymousemail → Join Us!
het Bjønnessåsen sinnsykehus. Kanskje like brutalt der som på Granli sinnsykehus. Ole Herman “LSD” Robak styrte også dette stedet med jernhånd.’.
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: tor. 15. feb. 2024 kl. 06:24
Subject: Deres brev fra 7. februar/Fwd: Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Forespørsel slektskapsforhold
Jeg synes at dere ‘sørlendinger’ gjør dere så ekle/vrange/klamme her.
Jeg ønsker å få svar fra sykehus-direktøren om dette.
For å ta med om det klamme, så døde min mor, da hu var i begynnelsen av 50-åra.
Hu skilte seg fra min far (Arne Mogan Olsen) da hu var i midten av 20-åra.
Hu flytta da ned til Larvik/Vestmarka (hu kidnappa/dro med min lillesøster Pia og meg) via sine foreldre i Sætre/Hurum.
Og der begynte hu å gå på nattklubber, i helgene (etter å ha lagt Pia og meg).
Og hu møtte Arne Thormod Thomassen, på Grand hotell (muligens på nattklubben Camel Club).
Men da hu var i midten av 30-åra så flytta Arne Thomassen fra henne, og han ble istedet samboer med Mette Holter i Oslo (dette var visstnok snakk om samme Holter, som i Holterveien (i Drøbak) hvor min mor bodde, da hu døde)).
Etter dette igjen, så hadde ikke min mor noen fler samboere (tørr jeg å påstå).
Hu hadde muligens noen kjærester/elskere.
Men ikke noe sånn ‘heavy-e’ greier.
(Såvidt meg bekjent).
Det var blant annet sånn, at jeg det var jeg som kjørte henne, til visningen, i Holterveien (i Drøbak) i 1996.
Og så sier kanskje en annen slektning, det og det.
Så jeg synes det blir som noe latterlig, med denne diskusjonen.
Det kan jo være, at min mor, ble kjent med en alkis kanskje, da hu bodde/levde, som en gammel tante, i Drøbak (fra 1996).
Men at det skal være noe relevant, angående hvem som får vite, hva min mor led av.
Det synes jeg at blir som noe dumt/idiotisk.
Jeg kjente jo min mor, i 30-40 år.
Men så ble hu kanskje kjent med, en alkis (eller noe) den siste uka (eller måneden) som hu levde.
Og så sier den og den myndigheten, at da er det snakk om en nærmeste pårørende.
Det blir som noe idioti, synes jeg.
Dere burde heller legge vekt på, at jeg er min mors eldste sønn/avkom, vil jeg si.
jeg har bestilt min mors journal (hennes ‘sinnsykehus-historie’) fra Sykehuset i Vestfold.
(Se vedlegg).
Men det står ingenting, om min mors opphold på Grani sinnsykehus (i Sem) hvor hu var tvangsinnlagt, i et par år vel, fra vinteren/våren 1986 (kan det vel ha vært).
Og hu var også tvangsinnlagt, et par ganger, på 70-tallet (i en uke eller to av gangen) sånn som jeg husker det.
Samt at det var sånn, at min mor var på en institusjon på Borgheim (et steinkast unna der hu bodde i 1995) rett etter det med Granli sinnsykehus.
Dette (på Borgheim) er visst et krise-senter, virker det som, på nettet.
Men min lillesøster Pia (hu som var grunnen til at min mor prøvde å ta selvmord, siden at hu absolutt ville ha en negerunge) hu sa, på 80-tallet, at den institusjonen på Borgheim, var et nytt sinnsykehus (husker jeg).
Så jeg skulle gjerne hatt alt av journal-greier, etter min mor, og ikke bare noe rask.
(For å si det sånn).
Dette må jeg klage på.
Skjerpings!
Erik Ribsskog
PS.
Det står heller ikke noen underskrift/navn, på det brevet som jeg fikk, fra Sykehuset i Vestfold.
Så det tyder vel på at det er noen ugler i mosen.
(Må man vel si).
Her er det snakk om noen som skammer seg så mye (over det de gjør) at de ikke tørr å skrive navnet sitt.
for noen dager siden, så fikk jeg noen anonyme mailer, som ga inntrykk av at min mor (Karen Ribsskog) fikk LSD-behandling, av sin lege-slektning Ole Herman Robak.
(Min mors kusine (Liv-Karin) på Vestlandet, er gift med Robak sin fetter.
Noe sånt).
Så jeg lurer igjen på dette, om jeg kan få kikke på min mors journal.
Med hilsen
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———
Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: ons. 13. jan. 2010 kl. 08:17
Subject: Re: Forespørsel slektskapsforhold
To: <firmapost@siv.no>
Hei,
takk for svar!
Min mor het Karen Ribsskog og fødselsnummeret er 140648 38807.
Jeg sender med kopi av fødselsattest, som viser at jeg er hennes sønn, og kopi av testament fra min mormor Ingeborg Ribsskog, som viser at jeg er min mors eldste barn.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Hvis dere fortsatt har en sjef som heter Ek, fra Drammen, så hils han Kenneth Ek, som flytta til Tønsberg, fra Drammen, som jeg såvidt kjente, gjennom søstra mi, og fra en gang jeg besøkte mora mi på Nøtterøy, og møtte han i Tønsberg sentrum da, på slutten av 80-tallet.
Søstra hans hadde visst tatt selvmord sa søstra mi.
Men det har jeg ikke tenkt å spørre mer om, det var bare noe jeg kom på, selv om jeg syntes det hørtes litt rart ut.
Men men.
2010/1/13 <firmapost@siv.no>
Vedrørende innsyn i pasientjournal
Vi har mottatt e-post fra deg hvor du ber om innsyn i opplysninger i din mors pasientjournal.
En pasient kan be om innsyn i egen journal. Det følger av pasientrettighetsloven
§ 5-1. Det samme gjelder den som representerer pasienten gjennom en skriftlig fullmakt. Det er ikke dokumentert at du representerer din mor i saken og du kan derfor ikke få innsyn i hennes journal.
Dersom pasienten er død har nærmeste pårørende rett til innsyn i journal, om ikke særlige grunner taler mot dette. Det vises til pasientrettighetsloven § 5-1 femte ledd.
Dersom det er tilfelle i din sak, ber vi deg ta ny kontakt hit hvor du også oppgir din mors navn og fødselsnummmer og godtgjør at du er nærmeste pårørende
Vår avgjørelse kan påklages hit innen fire uker jf pasientrettighetsloven § 7-4 jf § 7-1.
Fredag 23. juni (som visst var sankthansaften) så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg ble nesten kjørt ned, av to sparkesyklister, på veien til butikkene:
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Bekken Kolonial sin innehaver (som visst heter Shatiei Bahram, ifølge Budstikka) var endelig ferdig med sommerferien sin (eller om moren hadde dødd) og jeg fikk bagen min (som av en eller annen grunn var plassert i en kjempestor eske, sånn at Aftenposten-budet (Helthjem) nektet å levere den):
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Enda mer om dette:
PS 6.
Det var forresten sånn, at dette var den andre bagen, som jeg kjøpte, fra Boozt (på avbetaling).
Den første bagen (av merket Reebok) var et bomkjøp.
Da jeg fikk bagen (med Helthjem) så la jeg merke til, at den ikke hadde skulder-beskyttelse.
Så den bagen gnagde seg inn i skulderen, hvis det var noen litt tunge ting (som tax free-varer) i den.
Og denne nye bagen (av merket Adidas) var også et bomkjøp.
(Må jeg si).
For den var mye større, enn jeg trodde (når jeg bestilte).
(Og den hadde også et slags ‘hemmelig’ rom nederst, til sko, osv.
Noe sånt).
Så denne bagen har jeg ikke brukt noe særlig.
(Må jeg innrømme).
Unntatt når jeg henta en billig varmovn, på Rema Signaturgården (post i butikk) i høst.
(Var det vel).
Noe jeg skal blogge mer om seinere.
(For å si det sånn).
Så å handle klær og bager osv., på nettet, er nok enklere sagt enn gjort.
(Vil jeg si).
Man får jo ikke prøvd/sett varen, før man bestiller.
Og når det gjelder Boozt, så er den nettbutikken litt lunefull.
De godkjenner at man handler på avbetaling, nå og da.
(Jeg fikk en mail av de, her om dagen).
Men man får ikke vite sin kredittgrense.
Så det blir ofte sånn, at å handle fra de, er noe man gjør, hvis man kjeder seg (på slutten av måneden for eksempel, før man får mer penger inn på kontoen).
Og da kan lett handlinga bli litt uinspirert.
(Må man vel si).
Det er egentlig sånn (vil jeg si) at man burde sjekke alt nøye (angående hver enkelt vare).
(Før man bestiller).
For eksempel når det gjelder matriale, størrelse, osv.
Og også om varen er økonomisk (sammenlignet med de andre Boozt-varene og andre butikker/nettbutikker).
Så hvis det er sånn, at man trenger både bag og en ny bukse (for eksempel).
Så blir kanskje det ene kjøpet (buksa) bra.
Men så glemmer man kanskje noe, når det gjeder de andre varene, da.
Og når det også er sånn, at man blir angrepet av nett-troll, sånn at man må ha kreditt-sperre.
Så må man også (ihvertfall i andre nettbutikker) drive og styre, med å slå av og på kredittsperren (hos Experian og/eller Dun & Bradstreet).
(Hvis man skal handle på kreditt.
Noe som vel kan være greit, hvis man er blakk og der er noe man trenger).
Så det er lettere sagt enn gjort, å handle på nett (noen ganger).
(Vil jeg si).
Ihvertfall når det gjelder klær, osv.
(For å si det sånn).
Man må nesten fram med målebånd (og måle den gamle bagen) før man bestiller.
Og det er det samme, når det gjelder belter, osv.
(Ellers så kan man også sjekke de små lappene, som kles/bag-fabrikantene syr fast, på et lite synlig sted, på varen.
For eksempel så står det, på en veldig lapp, inni min forrige bag (fra Dakine) at den er på 31 liter.
Og så kan man ha det som utgangspunkt, når man prøver å finne en ny bag, da.
For å drive og styre for mye, med returer, osv.
Det blir som noe herk (må man vel si).
Og det er visst også noe med det, å ha masse ‘ræl’ i boden (eller garasjen).
Jeg husker at min tidligere butikksjef (Elisabeth Falchenberg) på Rimi Nylænde, var veldig imponert, over min tidligere klassekamerat Magne Winnem (fra Gjerdes videregående) fordi at han hadde så mye rart, i heimen sin (i Spikkestad).
(Dette var etter at Magne aka. ‘Mags’ hadde lånt meg/butikken, en drill.
For jeg flytta et sånt sladrespeil.
For det var noen (jeg ferska seinere (mer eller mindre) en maskulin transe med klengenavnet ‘Han-hun’) som stjal så mye dameundertøy osv., oppå på et platå, som var litt gjemt, innerst i butikken.
Og da trengte jeg en sånn drill, da.
Og så diskuterte jeg problemet, med Magne Winnem.
For han ville ganske ofte møte meg, for å mimre om gamle dager (russetida) og diskutere fremtids-planer osv., da.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Det er også sånn, at Boozt sin nettbutikk, har noe sånt som 10-20 forskjellige rabatt-ordninger (inkludert noe de kaller boozters, som gjør at man kan få billigere/prioritert frakt/ekspedering, osv.).
Så man kan bli litt surrete, av å bestille.
(For selv om man handler på avbetaling/kreditt.
Så prøver man likvel gjerne, å være litt økonomisk.
Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det er forresten sånn (kan det virke som) at siden juni, så har Bekken Kolonial gått konkurs.
For hvis jeg ikke blingsa (på en av de forrige handlturene mine) så ligger det nå en ny butikk/virksomhet, der Bekken Kolonial pleide å holde til.
(Ved siden av puben (Onkel Blaa) i Fastvoldgården (ved Coop Torget).
For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Meny (på Bekkestua Senter) hadde ikke tømt søpla si (ved flaskeautomaten):
PS 11.
På Extra Bekkestua (den i Bekkestua Handelshus) så hadde de stikkprøve-kontroll i selvbetjeningskassa.
Og som jeg har blogget om tidligere.
Så har jeg handla en god del i selvbetjeningskasser, i England.
(På Tesco, Asda og Sainsburys, osv.
For å si det sånn).
Men jeg kan ikke huske, å ha blitt utsatt for noe lignende der.
(Selv om jeg bodde i England, i cirka ti år.
Var det vel.
Og jeg har også handla en del, i selvbetjeningskasser, i Danmark (på Føtex og Netto) i Sverige (på Coop og Ica) og i Tyskland (på Rewe og Edeka).
Og det har aldri hendt meg noe lignende der.
(Sånn som jeg husker det).
Men også Meny (i Norge) har dette ‘fenomenet’ (stikkprøve-kontroll).
Og når dette skjer på Meny, så har de noen ganger (like ved selvbetjenings-kassene) en ekstra medarbeider der (som kunne ha gått rett inn i Taliban liksom) med et nettbrett.
Så man kan jo kanskje lure på, hvor tilfeldig, som disse stikkprøve-kontrollene er.
Det kan noen ganger virke som, at det er sånn, at butikkfolka liksom trykker, på en knapp.
Og så får man ikke betalt i kassa (før en ‘pakkis’ (som de sier) har sjekka/analysert, alt man har kjøpt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Extra var utsolgt for printer-ark.
Så jeg måtte innom Rema Signaturgården.
(Det var sånn, at jeg brant meg, et par ganger, i denne butikken, før pandemien.
For jeg kjøpte ferdige kjøttkaker, osv.
Og de hadde ligget for varmt.
Så når jeg kom hjem, så så jeg, at den maten, ikke var spiselig.
Og etter dette, så har jeg slutta å handle der (mer eller mindre).
Og det er også sånn, at jeg ofte ble gått ned (av ungdoms-gjenger osv.) i denne trange/’jævlige’ butikken.
For å si det sånn).
Og printer-ark-pakkene var ikke tatt ut av esken.
Og jeg har jobba mye, med å setter opp varer, i Rimi-kjeden (og også på Matland/OBS Triaden og CC Storkjøp i Drammen).
Men likevel, så klarte jeg, å kutte/skjære meg, når jeg skulle ta printer-ark-pakken ut av esken.
Så her selger Rema en vare, som ikke har ordentlig emballasje.
(Må jeg nesten si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette:
PS 15.
Når jeg ser på bildet overfor.
Så kan det se ut som, at Rema har kuttet til esken, på en slags ‘geni-aktig’/skummel måte.
Sånn at man nesten er nødt til å skjære seg.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Når Extra og Meny osv., har tilbud, på krone-is.
Så prøver Rema (som er eiet av noe sure trøndere, med etternavn Reitan) å følge opp.
Og så har de også tilbud på krone-is (av merket Isbjørn-is (som visst nå er eiet av et firma fra Latvia)).
Men de begynner muligens å furte, når de må selge varene billige (for å liksom konkurrere).
(Rema kunne kanskje heller ha funnet noen egne varer, som de solgte billig.
Det er kanskje dumt, at de på død og liv, absolutt skal ha de samme tilbudene, som Norgesgruppen og Coop.
Må man vel si.
For eksempel så selger Rema Isbjørn-krone-is med pistasj-smak.
Men pistasj-krone-is (fra Isbjørn-is) er ikke på tilbud (selv om jordbær-krone-is og sjokolade-krone-is er på tilbud).
For å si det sånn).
Og jeg er ikke så glad i jordbær-smak (muligens fordi at forspiste meg litt på jordbær, da jeg plukka jordbær, et par somre (på 80-tallet) på Sand gård, ved Svelvik).
Men de var utsolgt for sjokolade-smak.
Og da kikka jeg vel litt rundt (i isdisken).
Og så lurte jeg vel på, om de hadde noen andre ‘røver-kjøp’ der.
(Noe sånt).
Og da skjedde det en ubehagelig episode.
(Husker jeg).
En svær feiting (må man vel si) som minna litt om butikksjef Johan Christian Brendmoe, fra Rimi Bjørndal (i 2003).
Han dukka opp der, i lag med en kollega.
Og disse begynte å overvåke meg (eller noe lignende).
(Mens de stod så nærme, at det ble ubehagelig.
Må jeg si).
Og så sa de et eller annet (som hørtes litt rart ut) til kassadama (før de forsvant igjen).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her er mer om dette:
PS 18.
Enda mer om dette:
PS 19.
Selv om jeg sjelden har handlet i denne butikken, etter pandemien.
Så har jeg handla der, nå og da.
(Blant annet en gang, da jeg prøvde å finne en avis/’bokhylla’-artikkel om min lillesøster Pia (fra da hu var med i Drammen SU) på biblioteket, like ved).
Og denne butikken har ikke selvbetjenings-kasser.
Og det er en ting.
Men de pleier som regel, å ha en slibrig/ekkel homse (eller noe lignende) i kassa.
Og han homsen pleier alltid å si: ‘Du får ha det godt da’ (med trykk på ‘godt’).
(Noe sånt).
Så han homsen prater litt som min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen sin kamerat Glenn Hesler.
(Må man vel si).
Så det var artig, at de hadde ei dame i kassa der (for en gang skyld) må man vel si.
(Dette var forresten ei som minna litt om ei blondine, som jobba deltid på Rimi Bjørndal i 1996 og 1997.
For å si det sånn).
Men mens hu slo inn varene mine.
Så dukka han homsen (eller om det er flere homser der) opp.
Og han skulle absolutt sitte i kassa (istedet for blondina) og si noe klamt/slibrig (som vanlig) da.
På fredag 9. juni, så gikk jeg ned til Bekkestua sentrum, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På Extra Bekkestua (i Bekkestua Handelshus) så var det mange folk, i inngangs-partiet:
PS 2.
Her lå det litt papp i hylla:
PS 3.
På Bekkestua Senter, så kunne det virke som, at gamlehjemmet hadde handledag (eller noe lignende):
PS 4.
Når det gjelder Meny Bekkestua, så kan det virke som, at de har fått nye handlevogner (på et tidspunkt) men at de så har fortsatt med, å også bruke de gamle/kasserte:
PS 5.
Det er ihvertfall sånn, at Meny Bekkestua burde tatt service på handlevognene sine.
(Vil jeg si).
Man kan se, at de som driver butikken, ikke kommer helt rundt.
For noen handlevogner har reklame-skilt, mens andre ikke det.
Og det er bare toppen av isfjellet.
(For mange av handlevognene, har dårlige hjul/trekker.
Vil jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her var det rot (Meny burde kanskje satt all frukta, på ordentlige display-er/disker/sjokk-selgere, sånn at det ikke ser ut som, at varene står rett på gulvet, for å si det sånn):
PS 7.
Men var utsolgt for billige pastaskruer (fusilli) av merket First Price:
PS 8.
Jeg mener forresten å huske, fra da jeg jobba som Rimi-leder.
(Noe jeg jobba som fra 1994 til 2004).
At Rimi sine hyller, var sånn, at varene kom litt opp, fra gulvet.
Det stod enten en pall, eller en slags ‘forhøyning’, under varene.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
I England og Tyskland, så har supermarkedene som regel kvinnfolk, i selvbetjeningsavdelingene.
(Vil jeg si).
Men i Norge, så er det visst Pride (og politisk korrekthet) for alle penga.
(For å si det sånn).
Så det kan nesten virke som, at de prøver å gjøre det ekkelt, for folk, å handle.
(Noe sånt).
For disse ‘demon-aktige’ eklingene (hvis det er lov å si) klarer som regel ikke å føre seg heller.
(Må man vel si).
Og i selvbetjeningsavdelingene, så er det sånn, at det ikke er en disk, mellom kunden og den ansatte.
Så man må vel muligens si, at disse selvbetjeningsavdelingene, er ekle.
Jeg hjalp min far (et par ganger i måneden, kan det vel ha vært) med å levere vannsenger og køyesenger (fra vårt firma Strømm Trevare) i Oslo, Bærum og Drammen osv., på 70/80-tallet.
Og min fars stesønn Jan, bodde da (i noen av disse årene) i Uelands gate, i Oslo.
(I en leilighet, som stod i navnet, på min fars samboer Haldis Humblen.
Og jeg bodde faktisk selv litt i denne leiligheten, den første tida jeg studerte på NHI Frysja, høsten 1989.
Noe jeg har skrevet om, i ‘Min Bok 2’.
For å si det sånn).
Og i denne leiligheten så bodde visst også Kerry (selv om han gifta seg med hu Ingunn, som er nevnt på skjermbildet overfor).
Men hvordan Jan traff Kerry, det veit jeg ikke.
(Jeg lurer på om det kan ha vært på homse-bar.
Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
For disse (Jan og Kerry) var ikke åpent homofile, ihvertfall.
Sånn som jeg husker det).
Og det var sånn, at min far og jeg, noen ganger pleide å ha pause, hjemme hos Jan (og Kerry).
Og da så vi på Sky Channel (som var noe av det kuleste man kunne gjøre på den tida) husker jeg.
Så det var ikke sånn at jeg chatta noe med Kerry.
Dette var muligens før jeg dro på språkreise til England, første gang.
(Noe som var sommeren 1985 (da jeg dro med STS til Brighton).
For å si det sånn).
Og jeg var vant til, at alt amerikansk, var imponerende.
(For min far hadde vært i USA, et par ganger.
Og skrøyt veldig, av hvordan det var der, da.
For å si det sånn).
Men jeg ble ikke så imponert av Kerry.
Han så ikke ut som de i Dynastiet eller Dallas (med sitt helskjegg).
(Vil seg si).
Og ingen har seinere fortalte meg, at Kerry er død.
De ‘sluskene’ som min far bodde hos (Haldis og Jan og de) på Bergeråsen.
De tvang jo meg, til å bo aleine (i en leilighet eiet av Strømm Trevare).
(Under oppveksten).
Så jeg kjenner ikke Kerry sin historie.
Men han er en slags anonym bi-person, i mitt liv, da.
(Må man vel si).
Og man kanskje lure på hvordan/hvorfor Kerry døde.
Han og Jan solgte bi-pollen (propolis) fra Arizona.
Og det var visst stor konkurranse, om å klare seg, når det gjaldt dette markedet.
Så om Kerry muligens ble drept, av en propolis-mafia.
Hm.
Eller om han tok selvmord, ettersom at han ikke klarte å selge nok propolis.
Hm.
Eller om han ble så lei av Jan og min far (som er/var litt overfladiske/sjel-løse/åndssvake) at Kerry bestemte seg for å ta selvmord.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Kerry døde visst (kun 23 år gammel) i mai 1986 (så det kan ha vært sånn, at Kerry tok selvmord, fordi at han syntes, at Ingunn var så slem, siden at hu hadde satt advokat på han):
