Stikkord: Basel
-
Jeg sendte en ny e-post til Rigsarkivet i Danmark
Gmail – Askimske fruktfat?
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Askimske fruktfat?
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, Nov 28, 2011 at 5:54 PM
To:
"Nils G. Bartholdy" <ngb@ra.sa.dk>
Cc:
hofmarskallatet@kongehuset.dk
Hei Hr. Bartholdy,noen i Sveits søker visst på at du har vært i Askim og muligens forsynt deg av det øst-norske fruktfat.Har du noen kommentar til dette?Der bor jo Ingeborg Ribsskog sin sønn Martin sin dame og stedøtre, mm.Erik Ribsskog
askim bartholdy.JPG
118K
PS.
Her er vedlegget:
-
Jeg sendte en ny e-post til EFTA
Gmail – Efta-court case/Fwd: Complaint about Police/Fwd: Complaint about the Police in the UK
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Efta-court case/Fwd: Complaint about Police/Fwd: Complaint about the Police in the UK
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Mar 24, 2011 at 11:18 AM
To:
mail.gva@efta.int
Cc:
"general.queries@justice.gsi.gov.uk" <general.queries@justice.gsi.gov.uk>, inquiries2@un.org, emb.london@mfa.no
Hi,now I tried to get some sleep, after last nights commotion with the four police-men with stun-guns etc. here.But I thought about this case, so I went up from bed again to write this e-mail.This is really an old case.I complained about the ipcc-case that stalled, (about the Merseyside Police calling me 'Miss Erik Ribsskog', and around 18 other complaints against that Police-area).I complained to the EU-commission after advice by EFTA and Solvit Norway, I think it was.I sent it to the Danish EU-commission since my mothers mother, Ingeborg Ribsskog b. Heegaard, was Danish born, (even if she married my mothers father, Johannes Ribsskog, and lived most of her life in Norway after the war, and was a Norwegian citizen).I have a blog, and on the blog I have tracking-cookie-programme, named 'StatCounter', on which I then saw that the Danish EU-commission searched about me and the Norwegian Crown-Princess, Mette-Marit, in the same search.So this was maybe the Danes who also wanted to demasculate me, like the Merseyside Police?
Anyhow, I haven't really got the EU-commission to look at the IPCC-complain in a proper way, even if some Brit there wrote me an e-mail about a 'sweaty gym', where a Liverpool City Council-complaint was suggested solved by the Council, a complaint which later got to the Local Government Ombudsman, who didn't solve it I think, and I sent also this case on to the EU-commission.The Swedish EU-commission looked at my Ombudsmen-cases, from the UK, but didn't really process these complaints, just wrote a greeting of some kind almost, without really looking at it.So I wonder if the only place this IPCC-case now could be solved is in the EFTA-court.Hope to hear back from you about my suggestion.Because this case continue to cause hassle for me, in my daily life, since I'm being so much harassed and followed, (by I don't know who), and I think it's to degrading to me, to contact my local police, about the crimes against me now, since they haven't been told off, for calling me 'Miss Erik Ribsskog', by the IPCC, so I think it's to degrading for me, to use that Police area now, when they've insulted me like this.And the Norwegian police just refuse to accept it when I try to report crime to them from the UK, by letter or e-mail.I'm really a refugee here in the UK, so I'm stuck here, also since I'm without fonds, so I'm stuck at Merseyside.I think I can send to EFTA even if I'm a refugee from Norway.I'm also a little bit Swizz, since I was in Switzerland, visiting my mothers younger sister Ellen there, with my sister Pia, in the summer of 1987, in Aech outside of Basel, (where my sister got me to start smoking, etc).Or do I have to deal with the UN about this?The UN don't reply to my correspondence.
I'm writing in English since you don't reply when I write in Norwegian, if I remember right.Hope we can take this to the EFTA-court, so that this case can be solved!Hope this is alright!Mvh.Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: Wed, Mar 23, 2011 at 10:23 PM
Subject: Complaint about Police/Fwd: Complaint about the Police in the UK
To: "general.queries@justice.gsi.gov.uk " <general.queries@justice.gsi.gov.uk >Cc: inquiries2@un.org, emb.london@mfa.no, mail.gva@efta.int
Hi,
is it right that one can't have an axe, in ones flat, for self-defence, in the UK?I think this sounds strange.How are one supposed to protect oneselves from burglars etc?
My landlord, (Imperial Properties), wants to throw me out, on the street, without a possessoning-order.I think I have the right to defend myself.Thanks in advance for any help!Yours sincerely,Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: Wed, Mar 23, 2011 at 10:09 PM
Subject: Complaint about the Police in the UK
To: inquiries2@un.org
Cc: emb.london@mfa.no, mail.gva@efta.intHi,
the Police in the UK, (four police-men), just now threatend to break down my door, and go through my house, and takes an axe, that I have in self-defence, after over-hearing I'm followed by the 'mafian'.They must have been spying on me.I'm really refugee from Norway.My landlord threaten to throw me out.I can't live on the street.Can you please tell the UK, to stop mess with me?Yours sincerely,Erik RibsskogPS.I attach a picture of the Police going through my kitchen.PS 2.I'm not sending this to the IPCC, since they are just messing with me.
Photo 3167.jpg
158K
PS.
Her er vedlegget:
-
Jeg sendte en Facebook-melding til Reto Savoldelli
Guten tag
PS.
Her er det bildet jeg sendte med:
PS 2.
Her er forresten hva han Reto sier.
Det er jo ikke så mange som lærer seg tysk på skolen i Norge lengre, (jeg gjorde heller ikke det, jeg hadde en tøff oppvekst, hvor jeg bodde alene, fra jeg var ni år, så jeg syntes at sjakk og bordtennis hørtes artigere ut. Men jeg har plukket opp noen tyske ord, fra da jeg har vært i Aesch ved Basel, (på besøk hos tante Ellen da), og i Brighton, (fra tyske språkelever som bodde hos samme vertsfamilie som meg), og fra da jeg studerte ved University of Sunderland, hvor jeg måtte dele leilighet med mange tyske ‘study-abroad’ studenter. Så sånn var det).
Så det er kanskje greit å ta med en oversettelse, fra Google Oversetter.
Det er mulig.
Her er mer om dette:
PS 3.
Vi ser også at Reto Savoldelli skriver, at hans nåværende kone, eller samboer.
At hun er fra Bayern.
Og der er jo også illuminati egentlig fra.
Dette litt vel diffuse nettverket, som det blir skrevet mye om, på blogger og debattforum osv., rundt omkring.
Dette nettverket ble jo kalt for det bayeriske illuminati, i begynnelsen.
Så om dette er et hint om, at de er illuminister?
Jeg søkte jo i noen dager, om illuminati på nettet, like etter at jeg hørte om de, første gangen, på Veggavisen, dvs. Nettavisen sitt tidligere debattforum.
I 2008, eller noe.
Og da husker jeg det, at jeg leste, at Basel-området, skal være et ‘illuminati stronghold’.
Og Reto Savoldelli, bodde også på et herregård-lignende sted, oppå noen ås-topper osv.
Hvis jeg husker riktig.
Og det krydde av kvinner og barn der.
Men om alle var hans, det vet jeg ikke.
Noen engelske folk, var det der også.
Jeg og søsteren min, vi var der i 2-3-4 timer kanskje.
Det var den sommeren jeg fylte 17, i 1987.
Og søsteren min, Pia, var 15 og et halvt da, og hørte på Madonna, og hadde nettopp begynt å røyke.
(Ihvertfall var det første gangen jeg fikk vite det, at Pia hadde begynt å røyke, på Fornebu.
Da vi skulle ned dit, til Sveits.
For Pia ville sitte på ‘smoking’, på flyet.
Så sånn var det).
Men vi fikk ikke bli med inn, og se på herregården, (eller hva det var).
Og vi fikk ikke mat.
Og jeg snakka nesten ikke med noen der.
Jeg bare hang med søstera mi og Rahel.
For jeg snakka ikke tysk da.
Så sånn var det.
Reto hadde sagt til Ellen, at vi var for unge til å dra til Basel alene, for å se i butikker.
Men da hadde Ellen forklart til Reto, at jeg var 17 år da.
Men da var jeg visst gammel nok likevel, hadde visst Reto sagt.
Jeg så nok litt yngre ut, enn det jeg var.
Jeg var så sent i puberteten.
At på skolen, på første året videregående, på Sande VGS., (det skoleåret som jeg nettopp var ferdig med, i Norge, før vi dro ned til Sveits).
Det skoleåret, så var jeg så flau, for jeg gikk første året, på videregående.
Og jeg hadde ikke fått hår på tissen ennå.
Så jeg skulka alltid unna dusjinga, etter gym-timene, det første året på Sande Videregående.
Men den sommeren her, som jeg og søstera mi var i Sveits.
Da fikk jeg faktisk litt hår på tissen.
Så det andre året, på Sande VGS., da turte jeg å dusje etter gymmen da.
Så da forrandra jeg meg sånn sett.
Det var kanskje fordi at tante Ellen lot meg bo på et loft, sammen med søstera mi og kusina vår Rahel.
Og at det å bo så nærme kusina mi og søstera mi, (som bodde i ‘Haldis-huset’, i Norge), at det satt i gang noen hormoner hos meg, eller noe?
Tante Ellen hadde også ei venninne, (von der Lippe?), som klengte på meg, når vi kjørte karusell, på et marked, i en nabolandsby, til Aesch.
Så kanskje det var det som satt i gang noen hormoner hos meg?
Hvem vet.
Men det var nok ihvertfall derfor at Reto syntes at vi var for unge til å dra til Basel alene.
Fordi jeg så så ung for alderen, i 17-års alderen, ihvertfall.
Men, vi hadde jo flydd ned til Sveits, alene, jeg og søstera mi.
Og bytta fly to ganger, i København og Zurich.
Så da kunne vi vel ta toget til Basel og, skulle man vel tro?
Så jeg vet ikke om han Reto skapte seg litt, da han sa det, med at vi var for unge til å dra til Basel.
Han burde vel også ha huska meg og søstera mi, fra da han møtte oss, hos min mors foreldre, Ingeborg og Johannes, i Nevlunghavn, på midten av 70-tallet.
Da hadde han stort skjegg, sånn som jeg husker det.
Og jeg og søstera mi, vi var litt redd for han vel.
Men bestemor Ingeborg, eller mora vår, dro oss med bort til Reto da.
Som hadde trylleshow, ved kortsida, av huset til bestefar Johannes i Nevlunghavn da.
Og han trylla to kronestykker, (mener jeg å huske, at det var), ut av øra, eller noe da, som jeg og søstera mi vel fikk.
Hvis jeg ikke husker feil.
Så sånn var det.
Så han burde vel vite hvor gamle vi var, mener jeg.
Da var vi vel sånn 4-5-6 år, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Men, det er jo også en sang, (eller et stykke), av Grieg, som heter ‘Solveigs sang’.
Så kanskje Reto Savoldelli, har kalt opp datteren sin, etter det stykket?
Det var også sånn, da mora mi døde, i 1999.
Så var jeg i begravelsen hennes, i Moss krematorium.
Og da hadde tante Ellen Ribsskog Savoldelli, (som jo var gift med Reto Savoldelli, på 70-tallet).
Hun hadde da plukket ut musikken, (fortalte søstera mi meg, da jeg spurte), til min mors begravelse, eller minne-seremoni, i krematoriumet da, (ikke vet jeg hvorfor mora mi ikke fikk en vanlig grav), som krematoriums-organisten spilte da, innimellom at presten prata.
Og den sangen husker jeg enda da, at jeg syntes var fin.
Så det sa jeg til tante Ellen, etter seremonien, at jeg syntes at hun hadde valgt fin musikk.
Og da svarte ikke tante Ellen meg noe.
Men hun henvendte seg istedet til bestemor Ingeborg.
Og sa noe sånt som:
‘Var det ikke det jeg sa, vi velger noe av Grieg, så blir de norske fornøyde’.
Noe sånt.
(Jeg vet ikke om tante Ellen da så på seg selv som sveitsisk, siden hun da hadde bodd i 30 år ca. i Sveits.
Eller om hun så på seg selv som dansk, siden mora hennes, (bestemor Ingeborg), var dansk?
Men norsk så hun nok da ikke på seg selv som, vil jeg gjette på, fra hva hun sa til bestemor Ingeborg, da jeg sa til tante Ellen, at jeg syntes at hun hadde valgt fin musikk, til min mors begravelse.
Men men).
Så da virka det plutselig litt tilfeldig igjen, hvilken musikk som ble valgt, i min mors begravelse da.
Men men, jeg var veldig travel butikksjef, i Rimi.
Og jeg hadde nettopp fått en god del dager fri, fra Rimi, for å være med på en rep-øvelse, med støtte-området, i HV, (som jeg var i), oppe i Hurdal.
(Hvor jeg først jobba på Rimi, på mandagen.
Og så kjørte opp til Hurdal, fra Oslo, grytidlig tirsdag morgen.
Og så ned til Oslo igjen, tirsdag kveld.
For så å jobbe på Rimi på onsdagen.
(Og så var jeg tilfeldigvis på date, med ei jeg tilfeldigvis hadde chatta med på nettet, og som ville møte meg på Kjøkkenhagen vel, på Grunerløkka, på kvelden den onsdagen.
For vi leste begge bøker, og jeg skulle ta med noen norske bøker dit, osv., som hu skulle låne da.
Som jeg aldri fikk tilbake, forresten.
Men det var vel bare to paperback-bøker, som jeg nok hadde kjøpt i en eller annen bokhandel i Oslo da.
Men men.
Det samme stedet forøvrig, som søstera mi og kusina mi Rahel Savoldelli, ville møte meg på, etter at mora mi døde, en uke eller to seinere vel.
(Av en eller annen grunn).
Hm).
Og så opp til Hurdal igjen, grytidlig torsdag morgen.
Og så ned til Oslo igjen, torsdag kveld.
For så å jobbe på Rimi igjen, på fredagen.
For jeg fikk ikke fri fra HV, enda jeg forklarte dem det, at jeg hadde en ny assistent, (dvs. han Stian Eriksen da, som bare hadde vært leder i Rimi, noen uker vel, for han var nettopp ferdig med militæret).
Men men).
Så assistenten min Stian, han var rimelig slitt ut allerede, da mora mi døde.
Så det var ikke sånn, at jeg kunne ta meg noe fri, for å velge musikk til begravelsen til mora mi, eller noe sånt noe.
Sånn var det ikke, dessverre.
For butikken var jo da også litt nedkjørt da, etter HV-øvelsen.
(Dette husker jeg ikke nøyaktig hvordan var.
Men jeg regner med at det nok var sånn, ihvertfall.
Hvis jeg skulle gjette).
Så sånn var det.
Så kanskje Reto Savoldelli har oppkalt datteren sin Solveig, etter sangen av Grieg?
Det er mulig.
Jeg bare lurte, for det er jo et veldig norsk navn, vil jeg si.
Så at noen fra Basel og Bayern, skal velge det navnet, det er vel kanskje litt snodig.
Men kanskje det er tante Ellen, som har fått Reto Savoldelli, til å like den sangen, av Grieg, som heter noe med Solveig.
Men da er det vel nesten sånn, at Reto Savoldelli, har med tante Ellen, inn i sitt nye forhold.
Så da er vel kanskje det litt snodig.
Men men.
Jeg skal kanskje ikke grave for mye i det her.
For det er her er vel kanskje ikke min business.
Men der her jo slekta mi da, må jeg vel si.
Han Reto, han var jo da min onkel, (eller fille-onkel), på 70-tallet, (da han var gift med tante Ellen).
Så da kan man vel kanskje lure om sånne ting?
Det er mulig
Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.
Vi får se.
PS 5.
Her er mer om dette:
-
Det her mener jeg må være faren til min kusine Rahel Savoldelli, nemlig Reto Savoldelli. Er han i noe Malteserordenen tro? Hm
http://das-seminar.ch/Reto%20Andrea%20Savoldelli/
PS.
Nå sendte jeg en veldig fin Facebook-melding, på mitt veldige fine tysk, til han faren til min kusine Rahel Savoldelli, som heter Reto Savoldelli da.
Her er mer om dette:
Guten tag
-
Her er det noen som veit at Rahel Savoldelli, er kusina mi, fra Sveits, (som jeg har kutta ut da), og at hun har laget en video om penger, på tysk
Gmail – [johncons] New comment on Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har….
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
[johncons] New comment on Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har….
Olav
<noreply-comment@blogger.com>
Sun, Sep 19, 2010 at 4:48 AM
To:
eribsskog@gmail.com
Olav has left a new comment on your post "Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har…":Rahel snakker om penger: http://www.youtube.com/watch?
v=gW4Z2vCDSqg Moderate comments for this blog.
Posted by Olav to johncons at 19 September 2010 04:48
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg har lurt litt på, om Rahel er lesbisk.
Men men.
Hun har en ektemann, fra Argentina, eller noe, som jeg synes virka litt homo, fra det jeg har sett av bilder, osv.
Men men.
Og da mora vår, Karen Ribsskog, tok med meg og søstera mi, og hennes sønn Daniel, (som da bare var et eller to år vel), på bestemor Ingeborgs 75-års dag, i 1997, i Nevlunghavn.
(Mora vår leide rom til oss, på Nevlunghavn Gjestgiveri, for en natt da, var det vel.
70-års dagen, til bestemor Ingeborg, den ble jeg ikke invitert på, av en eller annen grunn).
Og da syntes jeg at Rahel og hennes venninner, fra Tyskland, at de var litt som om de var lesbiske.
De svømte ut til en øy, for å sole seg alene der, osv.
Så jeg lurer på om det er noe slags bekvemelighets-ekteskap, som dem har, (Rahel og ektemannen), uten at jeg skal si noe sikkert om det da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Vi var jo nede og besøkte Ellen og Rahel, jeg og søstera mi, i Sveits, sommeren 1987.
Og da var ikke Rahel gammel.
Hun er vel født i 1978, som broren min Axel.
Men Axel bodde hos faren sin i Oslo da, så det var ikke snakk om at han skulle være med til Sveits.
For vi hadde nesten ikke noe kontakt.
Så sånn var det.
Det var vel faren vår som fikk igang den reisen, tror jeg.
Det var ikke meg ihvertfall, som ville ned dit.
Og da, så måtte jeg og søstera mi og Rahel, vi måtte bo sammen, på loftet der, i ca. to uker da.
De bodde like ved Basel, så jeg pleide ofte å ta toget inn til Basel da, som var en storby, for å se i butikker, osv.
Ellen fikk en geitost, fra Pia og ‘Haldis-familien’ da.
Det var på denne flyturen ned til Sveits, at jeg fant ut at søstera mi hadde begynt å røyke.
Så jeg ville ikke være pysete da, så jeg begynte å røyke litt jeg og.
Siden søstera mi var et og et halvt år yngre, enn meg.
Søstera mi fikk også Rahel til å begynne å røyke, og hu var bare ni år da.
Ellen fortalte at hun dyrka noen fuglefrø i hagen, som ble til en slags mild marijuana, som hun blant annet sendte i posten til venner i Danmark, og skrev på pakken at det var urtete.
Men men.
Jeg lurer på om den geitosten stod for djeveldyrkere, siden geita har horn?
Naboen dems hadde også en geit, som gressa i hagen, hvis jeg husker riktig.
Ellen hadde en afrikansk kavaler, som het Dieter, som likte å spille badminton, mot meg, og som sa det, at han kunne spille like godt med venstre som med høyre.
Men men.
Rahel, hu gikk jo rundt i bare underbuksa, der vi sov, og spurte meg en gang, om hvordan skjæring, som jeg syntes var penest, på jentetruser.
Og viste med trusa da.
Men da svarte jeg ikke noe gitt, det syntes jeg ble litt for dumt.
Vi burde vel egentlig hatt et jente og et gutterom.
Men men.
Vi besøkte også faren til Rahel, som bodde på en slags herregård nesten vel, i en landsby, ca. en halvtime opp i noen åser, fra Aesch, hvor Ellen bodde da.
På vei tilbake, så kjørte han Reto Savoldelli, som faren til Rahel het, meg og søstera mi, tilbake til Aesch.
Da satt det en transvestitt på foran.
Med blondt hår vel.
Men søstera mi trodde visst bare at det var en vanlig dame.
Så fikk vi middag hos Ellen da.
Mens Rahel ble igjen.
Så jeg og søstera mi, vi fikk ikke mat hos Reto og dem, og var bare ute der vel.
Det var noen engelske unger der og.
Så jeg tror at han Reto hadde mange koner, muligens.
Men men.
Så det er mye rart.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
De hadde forresten ikke TV, hos Ellen og dem i Sveits.
Og jeg var ganske TV-slave fra Bergeråsen, så jeg sleit litt.
Jeg var også litt prega av en tøff oppvekst, på den tiden, så jeg var litt sånn kleptoman-aktig, ihvertfall i butikker, f.eks. i Larvik, når jeg besøkte mora mi der.
Så jeg rappa en sånn lomme-TV, fra en elektro-butikk, i Basel da.
Men men.
Det her var sommeren jeg fylte 17 år da.
Og høsten etter, så hørte jeg at Geir Arne Jørgensen, fra Sand, snakka om at jeg hadde rappa en TV der nede.
Så det tror jeg det antagelig må ha vært søstera mi, Pia Ribsskog, som har fortalt.
For jeg kan ikke huske at jeg fortalte om det til noen andre selv.
Jeg fikk ikke lyden til å virke, på den lomme TV-en, så det ble ikke så mindre kjedelig der, selv med den.
Jeg husker jeg så såvidt litt av en episode av en serie med Tom Selleck vel.
En amerikansk skuespiller med bart.
Magnum, het kanskje den serien.
Men lyden funka ikke, så det var ikke mye jeg så på det programmet.
Men det var nesten litt som en befrielse likevel, å se på TV der, på det loftet.
Jeg var også coca-coliker, men jeg fikk ikke lov av tante Ellen, til å gå i butikken og kjøpe cola, hvis ikke hun betalte.
Men hun var jo aldri der, når jeg var i butikken.
Så da ble det til, at jeg ikke kunne kjøpe noe cola da.
Så det var litt spesielt, husker jeg.
Vi fikk flaskevann, av tante Ellen.
2-liters flasker, var det vel.
Først fikk vi flasker uten kullsyre.
Og så fikk vi flasker med kullsyre.
Snodig.
Så de hadde kanskje ikke så mye rutiner der, det er mulig.
Men men.
Ellen hørte mye på Bob Dylan, og det hendte hu hadde besøk om kveldene.
Vi grillet også ute.
Og de hadde en hund, som het Moses, som jeg pleide å sykle eller gå tur med, langs en elv de hadde der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Her er mer fra Rahel, hvis noen vil se det:
PS 6.
Enda mer fra Rahel:
PS 7.
Og enda mer:
PS 8.
Og mer:
PS 9.
Og enda mer:
PS 10.
Og hvorfor jeg har kutta ut Rahel (Savoldelli)?
Jo, det er fordi at jeg skrev til henne, på Facebook, om problemene med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles ‘mafian’, i Oslo, osv.
Og i forbindelse med at vår onkel, Martin Ribsskog, ikke sender meg tingene mine, som ligger igjen, etter drapsforsøket mot meg, på gården han bor på, i 2005.
Men da begynte bare godeste Rahel, å prate om ‘bad rays’, eller noe sånt noe.
Så hun lever tydeligvis i en slags hippie-verden, sånn som jeg tolker det.
Så hun klare ikke å bare diskutere noe vanlig, for da begynner hun plutselig å føle ‘dårlige bølger’.
Og det er såpass lite konkret for meg, så da synes jeg det er bedre å bare kutte kontakten.
Jeg synes at hun mangler litt bakkekontakt, for å si det sånn.
Men men.
Så sånn er det.
Og hun snakker ikke bra norsk, og jeg snakker ikke bra tysk.
Og henne engelsk, vet jeg ikke helt hva jeg skal synes om.
Hun har også en litt spesiell personlighet, mistenker jeg.
Og er sjelden åpen og direkte vel, i sin kommunikasjon.
Så å snakke, eller skrive, med henne, på engelsk, det synes jeg ikke er noe særlig smart heller.
Så siden det er problemer med ‘bad rays’, og litt med kommunikasjonen også, vil jeg si.
Og siden hun ikke ville hjelpe meg, å få mora si, (min tante Ellen), og onkel Martin, til å sende meg tingene mine, som ligger på gården til hun tidligere samboeren til onkel Martin, i Kvelde, i Larvik.
Så bestemte jeg meg for, at det var like greit å kutte ut hun Rahel.
Som jeg nesten ikke har hatt noe med å gjøre, i livet mitt, uansett.
For hun har bare bodd i Sveits og i Berlin.
Og hun har aldri bodd i Norge.
Hun har bare vært i Norge, i enkelte ferier, osv.
Så jeg kjenner ikke egentlig henne så bra heller, hvis jeg skal være ærlig.
Så når det blir sånn ‘hippie-tull’ og kommunikasjons-tull, og det som er.
Og hun ikke gidder å hjelpe meg, å få de tinga mine, fra slekta, i Larvik-området.
Da er det ikke verdt det, synes jeg, å ha noe kontakt, i det hele tatt.
Så da bare kutta jeg like godt ut den kontakten, må jeg innrømme.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Problemer på Rimi Bjørndal
Nå tenker jeg på det, at jeg vokste jo opp, hos mora mi i Larvik, på 70-tallet.
Og hu fortalte meg og søstra mi, om hottentotter i Afrika, og om tre små kinesere på Højbro-plass, osv.
Dette var vel både norsk og dansk vel.
Som mora mi, hu var halvt norsk og halvt dansk.
Men, jeg husker at dette, at man hadde foreldre som fortalte om sånne ting, ikke var populært, på Rimi Bjørndal, i Oslo, da jeg jobbet der, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998.
Det som mora ens prater til en om, det blir jo morsmålet ens, mener jeg.
Og hvis man slapper av, som nordmann, i Oslo, og prater morsmålet sitt, da kan det bli rabalder.
Jeg husker det var ei fra Filipinene der vel, som het Diana.
Og mora mi pleide ofte å si ‘du store kineser’, hvis noe var rart.
(Sikkert fordi kinesere gikk for å være små).
Og det sa jeg en gang, jeg satt i kassa, på Rimi Bjørndal, og noe rart skjedde.
Og da sa hu Diana, ‘du store kineser’, er det meg eller?
Så da kan det bli problemer, hvis man oppfører som den man er, og bruker uttrykk man har lært av mora si, uten å tenke seg om.
Men men.
Ei som het Therese der, som bodde på Bjørndal, hadde nok også det samme problemet.
En gang kom hun ganske fortvilet bort til kassa jeg satt i, (jeg avløste sikkert pause).
Og så sa hun, som om hun var redd, at ‘Erik, du har hørt hottentotter, ikke sant’.
Jeg måtte innrømme at mora mi pleide noen ganger å snakke om hottentotter, da jeg og søstra mi var små.
(Hu hadde kanskje lært om det på skolen).
Men da var hu Therese under press der, skjønte jeg.
Siden hu da nok hadde prata om hottentotter, til noen utlendinger, som også jobba der.
For da skulle de sikkert ha det til at hun Therese var rasist, og dårlig da, siden hu hadde hørt om hottentotter.
Så de var nok litt i krig, og respekterte nok ikke norske, de utlendingene som jobba på Rimi Bjørndal.
En gang, den andre perioden jeg jobba der.
Så måtte jeg jobbe i posten.
For hu Songül, som jobba både i posten og i butikken, hu sa jeg måtte hjelpe en i posten.
Og det var en tysker, som ikke snakka engelsk eller norsk.
Og som hadde tatt med cola-bokser fra Tyskland.
Og de er det ikke pant på i Norge, kun norske bokser gir pant, i Norge.
Og jeg måtte tenke så det knakte, tilbake til sommerferien 1987, da jeg og søstra mi besøkte tante Ellen og kusina vår Rahel, i Aesch, ved Basel, i den tysktalende delen av Sveits.
Og tilslutt så klarte jeg å stamme fram ‘keine kroner’.
Til han tyskeren, som var sinna, siden han ikke fikk pant for de tyske colaboksene sine.
Men hva gjorde en tysk bobilturist, oppe ved Rimi Bjørndal.
Han må ha forvilla seg kraftig.
Hvorfor sa hun Songül at jeg måtte hjelpe han, før hun forsvant?
Holdningen hennes var ikke så bra, hun pleide å sitte på gulvet i posten, noen ganger.
(Som også noen av de andre utenlandske jentene som jobba der gjorde, hun Anica f.eks., fra Pakistan vel, hvis jeg husker riktig).
Og hun Songül mente også at hun hadde lov å behandle noen av kundene dårlig, hvis hun ikke likte dem.
Det var ei dame, som handla der, med mørkt, krøllete hår, og ei blond datter, og som pleide å drikke mye lettøl, husker jeg noen sa, på et møte vel, (at hu var alkoholiker på lettøl, mer eller mindre).
Og da var det ingen som ba hun Songül om å behandle kundene bra, (selv om hun ikke likte dem).
(Det var vel han Johan som var butikksjef der da, og han Ivan som var assistent, i 2003, var vel antagelig det her).
Men det var liksom sånn, at det var greit å behandle enkelte kunder dårlig der.
Og det mener jeg, som har gått handel og kontor f.eks., at det skal ikke være lov å behandle kunder dårlig, når man jobber innen service, da skal det være sånn, at kunden alltid har rett.
Ihvertfall bør man behandle kunden ordentlig, for det er kundene man lever av.
Men jeg tror det kan være sånn, at noen muslimer, (og også fetteren min Øystein, i Son, husker jeg, som mora til er i Jehovas Vitner).
At disse ikke skjønner, at man spiller en rolle på jobb.
Men tar alt som skjer på jobb, og i kontakten med kundene, personlig.
Så kunder kan bli forfulgt av muslimer, vil jeg tro, hvis muslimene som jobber i butikken, ikke liker dem.
Og dette er så fjernt fra vår vestlige tankegang, som man kan komme, vil jeg si.
Så her har Norge forrandra seg kjempemye, på de siste 30-40 åra.
Det er som at vi er tilbake i middelalderen igjen.
Og da hjelper det ikke å krige mot Taliban i Afganistan.
Da må politiet skjerpe seg, og andre i Norge, og sørge for at det er norske lover og regler som gjelder, i Norge, og ikke muslimsk sharia.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg trodde det kanskje var fordi hun Songül skjønte at jeg nok kanskje var den smarteste som jobba der, og den eneste som det kanskje kunne være håp om, at skjønte noen få ord tysk.
(Siden hu selv og de andre som jobba der kanskje ikke engang skjønte at språket han prata var tysk).
Hva vet jeg.
Men er det sånn, at jeg blir forfulgt av muslimer, siden jeg skjønte et ord tysk, og visste hva hottentotter var, som man lærte om i norske skoler, på 50-tallet, (og som mora mi fortalte meg om som barn)?
I Norge nå, så blir man forfulgt for å være norsk, virker det som.
Det er trakassering, mener jeg, at voksne folk, ikke får lov å si ‘neger’ lenger, for eksempel.
Et land burde la folka som bor i det, få nok tid til å venne seg til ting.
Og folk burde få lov å si de tingene man lærte som barn av foreldrene sine og av kamerater og i skolen osv.
Hvis noe var lov å si i 1970, så burde det være lov å si, (av de samme folka), i 2010, mener jeg.
Hvis ikke så blir de folka mobba, av sine egne myndigheter, mener jeg.
Her har Norge forrandret seg totalt, fra 1970, (da jeg ble født), til i dag.
Og jeg er ikke 40 år enda.
Så her har Norge blitt ødelagt, vil jeg si.
Av landsvikende kommunister som har sluppet inn aggressive og intolerante muslimer, som ødelegger landet, vil jeg si.
Og som ikke har noen respekt for at nordmenn bodde i landet før dem.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Ved å se på bestemor Ingeborgs testamente, i den forrige bloggposten, så fant jeg faktisk det huset hvor tante Ellen bodde, i Sveits
PS.
Det stedet der er faktisk nesten som en slags hjemby for meg, enda vi var der mindre enn to uker.
Man kan se at huset lå like ved en ganske rolig, liten elv.
Der pleide jeg å sykle langs, med en hund som het Moses.
Man kan se tennisklubben, øverst på bildet.
Der jobba tante Ellen, og lagde iste, til meg og Pia.
Jeg mener det var svømmebasseng der, men det er det ikke nå.
De hadde vel bordtennis, tror jeg, men Pia ville ikke spille.
(Som vanlig).
Pia ville bare ligge og slappe av i en solseng, eller noe.
Så sånn var det.
Man kan se togstasjonen, hvor de hadde røykautomat.
Jeg betalte for Marlboro, og vi røyka, jeg og søstra mi og visstnok kusina vår Rahel, som var alt for ung til å røyke.
Vi ble plassert på loftet sammen der, i samme rom.
Jeg hadde aldri røyka før, men søstra mi røyka, (uten at jeg visste om det), og ville sitte på røykeplass, på flya til Basel.
Så jeg måtte liksom være voksen da, og røyke jeg og.
Men det var Pia som fikk Rahel til å røyke, siden de var jenter.
Men Rahel hadde visst rappa av Ellens indiske sigaretter tidligere.
Enda Rahel var vel bare 9-10 år.
Men men.
Derfra tok jeg og Pia også toget til Basel, og jeg dro aleine noen ganger til Basel.
For å se etter videofilmer til min tremenning, Øystein Andersen.
Jeg fant ‘Big trouble in little China’, som han ville ha, men den var for dyr, over tusen norske vel.
Noe sånt.
Men men.
Hvis man følger veien nordover, forbi tennisklubben og videre en kilometer, eller noe, så kommer man til nabolandsbyen(e), hvor det var marked, dvs. tivoli med salgsboder, karuseller og skytebane osv.
Rahel sin far, bodde sørover fra bildet, mener jeg.
(Eller sørvestover muligens, opp noen dalsider og noe sånn vel).
Og jeg hadde med hunden Moses, og gikk tur i byen.
Og slakteren prata til meg.
Og ei dame som var ute med hunden prata med meg, når jeg gikk tur langs elva.
Og da jeg skøyt på skytebanen, på tivoli, så prata en kar til meg.
Men jeg skjønte ikke så mye, skal jeg være ærlig, siden jeg ikke hadde hatt tysk på skolen.
Så jeg så bare litt rart på dem, for det meste.
Så sånn var det.
Men det var en fin ferie, det er helt sikkert.
Så sånn var det.
Sommeren 1987, var det her forresten.
Bare noe jeg kom på nå.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
De hadde ikke hele huset.
Naboen hadde en geit, tror jeg det var, forresten.
Og Rahel, hun gikk rundt og sa ‘saly’, til alle naboer osv., når jeg og Pia dukket opp der.
Noe som jeg tror var det franske ‘salut’.
Så det var kanskje litt uhøflig av Rahel, å bruke et latinsk hilseord, når hennes nordiske fetter og kusine kom på besøk.
Det er mulig.
Hun kunne kanskje ha sagt noe tysk da.
Eller det hadde kanskje vært feil det og.
Hvem vet.
PS 3.
Her spilte vi badminton da.
Tante Ellen hadde en afrikansk venn.
Han forkarte at han spilte like bra med venstre som med høyre.
Han hadde trent på strender i Brasil osv., tror jeg det var, og vært strandløve der da.
Men det skjønte jeg ikke, den sommeren jeg fylte 17, at han da kanskje mente at han var bifil.
Men det mistenker jeg nå da.
Så det var kanskje også et sånt Johanitterorden setup, at jeg skulle spille badminton med han afrikaneren, for å tenne han, siden han var bifil, eller noe.
Hvem vet.
Så det er mye rart.
Vi får se hva som skjer.
Og sånn er hun tante Inger til onkel Runar og, mistenker jeg nå.
Hu skal plutselig ha meg med å spille badminton og sånn.
Hm.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Basel ligger midt mellom Frankrike og Tyskland.
Tante Ellen skulle absolutt ha oss med på en sånn elvebåt.
Det hadde nok blitt krøll å finne oss, hvis vi hadde falt i vannet, siden flere land har grense midt i elva.
Jeg hadde ihvertfall ikke noe lyst til å kjøre den gammeldagse elvebåten, men det var vel noe tante Ellen syntes var hyggelig da.
Hvem vet.
Men men.
