Stikkord: Bergen
-
Haldis sin bror, Rasmus Brekke, (hvis det var han, som Pia og jeg møtte), døde visst av kreft, bare to-tre år, etter at Pia og jeg møtte han, (hos Haldis, faren min og Jan), i det nedlagte bedehuset, i Rødgata, på Gulskogen, (i Drammen)
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Rasmus Brekke, (hvis dette er den samme Rasmus Brekke), var visst pølsemaker:
PS 4.
Pia og jeg.
Vi hadde jo hørt det, (under oppveksten), at ‘alle’ folk sa det, at det var farlig, å røyke og drikke.
Og vi venta vel nesten det, at vi kom til å få høre, noen ‘moralistiske’ gloser, (når vi tente oss, en sigarett hver, etter maten), fra disse bergenserne, (som satt like ved oss, under middagsselskapet, i Rødgata, (høsten 1988)).
Men Rasmus Brekke og Aagoth Wille.
(Hvis det var de).
De sa bare til oss til.
At det var bare å røyke og drikke, så mye man ville, hele livet.
(Noe sånt).
Og noe sånt, det hadde vel aldri, Pia og jeg hørt, fra noen ‘voksne’ før, (altså fra folk i foreldregenerasjonen da), for å si det sånn.
Så dette ‘snåle’ ekteparet, fra Bergen.
De hjalp meg vel, til å forstå det, at folk er forskjellige, (for å si det sånn).
Og Rasmus Bakke, røyka og drakk jo så mye.
At han fikk kreft.
(Virker det som).
Men da hadde han kanskje et morsomt liv, ihvertfall.
(Det er mulig).
Selv om det kanskje ikke er å anbefale, å røyke og drikke, så kjempemye, (må jeg vel si).
Alt med måte, er det vel noe som heter.
Men min bror Axel, han spiser gjerne dessert, hvis han er i middagsselskap, osv.
Men han er mer ‘treningsnarkoman’, når han er alene, og spiser da ikke ting som sjokolade, (var det vel, at han sa, hos bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, en gang, rundt årtusenskiftet).
Så man kan kanskje ta en sigarett, i et middagsselskap, for eksempel.
Og en drink, (eller et glass sherry), om kvelden, (som bestemor Ingeborg, pleide å gjøre, mener jeg å huske).
Men så behøver man kanskje ikke å drikke og røyke så mye, på hverdagene.
Det er mange forskjellige meninger, (og ‘livs-filosofi-retninger’, må man vel kalle det), om dette.
Så her må man være litt forsiktig, med å dømme folk, (vil jeg si).
Hva som er viktigst.
Å ha et langt og ‘kjedelig’ liv.
Eller et kortere og mer ‘morsomt’ liv.
Det må vel folk, få lov til, å bestemme litt over selv, (må man vel si).
(Noe sånt).
Det er min mening, ihvertfall, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Så dette ekteparet, (Rasmus Brekke og Aagoth Wille), de var kanskje litt dekadente, da.
(Det er mulig).
Men det er kanskje sånn, som folk ofte er, i Bergen, (for alt hva jeg vet).
Hva vet jeg.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Fra dødsannonsen, øverst i denne bloggposten.
Så virker det som, at Rasmus Humblen, (og Aagoth Wille), hadde en datter, som het Elin, (og en svigersønn, som het Jarle).
Jeg lurer på om det kan ha vært disse to, som lagde hull, i vannsenga mi.
(Natta før det middagsselskapet, (på Gulskogen), som Pia og jeg, ble ‘dratt til’, (må man vel si), av faren vår.
Hm.
For disse to.
(Som jeg aldri hadde møtt før.
Og som jeg ikke visste, hvem var).
De skulle plutselig ligge, i ‘min’ vannseng, en natt, (fikk jeg høre, av faren min).
Og da måtte jeg selv sove, på det minste soverommet mitt, (i Leirfaret 4B), en natt til lørdag.
Og på det rommet, (som jeg da ikke hadde sovet i, på flere år), så var det vel ganske kaldt, (for Haldis hadde satt en fryser inn der, (foran varmovnen vel)), blant annet.
(Noe sånt).
Så jeg sov dårlig.
Og da jeg våknet, så fikk jeg høre den nyheten, (av Elin og Jarle, hvis det var dem), at de hadde klart å lage hull, i vannsenga mi, (på det største soverommet mitt).
Så jeg ble så uggen og stressa av dette paret og dette middagsselskapet, (som jeg måtte være med på).
(Og Haldis, (som jeg ikke gikk bra sammen med), og faren min, de gjorde meg også stressa.
Dagen før, var det vel muligens.
For de dreiv og gikk gjennom stua ‘mi’, ‘hele tida’, mens de dreiv og lagde noe suppe, som stod og putret, på komfyren ‘min’, hele dagen.
Noe sånt).
Så jeg klarte ikke å samle meg nok, til å dra på jobben, (på CC Storkjøp), denne dagen.
Men jeg ringte til CC Storkjøp, (fra Haldis sitt hus), og sa det, at jeg hadde blitt sjuk, (og ikke kunne jobbe), da.
(Noe jeg vel også hadde blitt.
Av å sove, på det kalde soverommet, (som var mitt første og minste soverom, i Leirfaret 4B, må jeg si)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Hu som var med på å lage hull i vannsenga, (Elin Brekke, (hvis det var henne)), er vel isåfall Christell sin kusine, da.
Det var jeg ikke klar over, (fra før).
Og de to, (som lagde hull i vannsenga), var vel heller ikke, (som Christell), i dette nevnte middagsselskapet, (i Rødgata, på Gulskogen), hvis jeg husker det riktig.
Så det er mulig, at det også ble arrangert, en annen, (og muligens morsommere fest), som Pia og jeg, ikke fikk lov til, å være med på, (av en eller annen grunn).
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 5 – Kapittel 263: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXVI
På den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003).
Så var det sånn, (husker jeg).
At en gang, som Songül Özgyr, Matias, (som holdt med Lillestrøm), og jeg.
Var inne på kontoret, på Rimi Bjørndal.
(Av en eller annen grunn).
Så sa han Matias, (om Songül Özgyr), husker jeg.
At: ‘Songül har hår’.
(Noe sånt).
Før han liksom tok en slags kunstpause, da.
(Før han så liksom ikke sa noe likevel, da.
Så det ble vel liksom som at han sa ‘A’, men ikke ‘B’, da.
Noe sånt).
Og da svarte hu Songül Özgyr det, (husker jeg).
At: ‘Alle jenter har hår’.
(Noe sånt).
Dette var en rimelig rar samtale da, (husker jeg, at jeg syntes).
Jeg må si at det virka litt som, (for meg), at han Matias, (som holdt med Lillestrøm), mobba hu Songül Özgyr, (på en eller annen måte), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jo jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).
Så var det sånn, (husker jeg).
En gang, etter at jeg hadde skrota HiAce-en min, (må vel dette ha vært).
(Noe jeg vel gjorde, i februar 1997, hvis jeg husker det riktig).
At jeg satt på en buss, på vei ned til sentrum, etter jobben, (en dag), da.
Og da var det sånn, (husker jeg).
At det satt en gjeng, bestående av 3-4 innvandrergutter og en nordmann, på bussen, da.
Og de kalte meg ‘potet’, (seg imellom).
Virka det som for meg, ihvertfall.
(Hva de nå egentlig mente, med dette skjellsordet.
Som jeg ikke hadde hørt, før denne gjengen nevnte det, tror jeg).
Og denne gjengen skrøyt også av, hvor høflige, som innvandrere var, sammenlignet med nordmenn, da.
For de skrøyt av hvor mange dyner, som familien deres hadde, i ‘heimen’ sin, da.
(Husker jeg).
Og så gjorde de narr av nordmenn, som pleide å si ‘ta med sovepose’, hvis det var snakk om overnattingsbesøk, da.
For det mente denne ‘buss-gjengen’, at var uhøflig, da.
(Noe sånt).
For de mente at alle burde ha masse dyner, i ‘heimen’ sin, som de kunne låne bort, til eventuelle overnattingsgjester, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, (på den her tida), som jeg også satt på en buss, på vei ned til sentrum, etter å ha jobbet en vakt, på Rimi Bjørndal.
Så var det sånn, (husker jeg).
At det satt ei Bergenser-dame, og en eller flere ungdommer, som var lokale Oslo-folk vel, og prata ganske høyt sammen, på bussen, da.
(Sånn at jeg lett kunne høre, hva de prata om, da.
For å si det sånn).
Og hu Bergenser-jenta.
Hu sa det, da.
(Husker jeg).
At ei venninne av henne, hu hadde sitti på do, på skolen deres.
(Sikker i Bergen, da).
Og disse jentene, de hadde for vane, å stappe en brusflaske, oppi fitta, mens de satt og prata sammen, inne på do, i storefri, (eller noe sånt), da.
Og da hadde det blitt vakum, i flaska, til venninna hennes da, (sa hu Bergenser-dama).
Og så hadde en lærer, bært henne ut, av doen.
Med brusflaska stikkende ut av fitta, da.
Sånn at alle de andre elevene, i skolegården, kunne se hu jenta naken, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og nå, så lurer jeg på om hu Bergenser-jenta, eventuelt kan ha vært hu Cilla, (eller Janniche Fjellhaug, som hu egentlig heter).
(Fra tiden før jeg ble kjent med henne, mener jeg)
Hu som jo etterhvert, ble mer eller mindre fast, på min chattekanal #blablabla, (på ef-net), på irc.
For hu var jo en del i Oslo, da.
På besøk, hos forskjellige Oslo-folk.
(Av en eller annen grunn).
I ferier osv. da, (husker jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter.
(Noe jeg jo jobba som, fra høsten år 2000, til høsten 2002).
Så var det sånn, en gang, (husker jeg).
At assisterende butikksjef Stian Eriksen.
Han stod i kassa, til Linn Korneliussen, (husker jeg).
Med en stor bunke, med tusenlapper.
Og det var penger, som Stian Eriksen, hadde tatt opp i lån da, (sa han).
For å låne videre, til foreldra sine, som var i økonomiske problemer da, (sa han).
(Noe sånt).
Men hvorfor Stian Eriksen, absolutt måtte ta med seg, alle disse tusenlappene, på jobben.
For så å stå og vifte med dem, foran hu kassadama, (fra Vestlandet), da.
Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).
Men det veit han vel muligens selv.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.















