johncons

Stikkord: Berger

  • Her kan man se min bonusbror Viggo Snoghøj (den kjente bodybuilderen, som nå bor i USA, og er kamerat med Arnold Schwarzenegger osv.). Fra Fremtiden 13. september 1980

    IMG_20220422_110725

    PS.

    Her er mer om dette:

    IMG_20220422_110823

    PS 2.

    Han til høyre på bildet.

    Det lurer jeg på, om er min far, (Arne Mogan Olsen).

    Hm.

    Han blir kalt: ‘Bergerungdom’.

    Men han ble født, i 1944.

    Så han var bortimot 40 år, på den tida bildet overfor ble tatt.

    Min far minner kanskje litt om Viggo sin yngre bror Jan Snoghøj, i ansikts-uttrykket, på det bildet.

    Så det kan kanskje skapt litt forvirring.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    IMG_20220422_110754

    PS 4.

    Han med singleten, (på bildet øverst).

    Det er muligens Erik Furuheim, forresten.

    Han fikk seinere en hjerneskade, etter å ha kræsja med en bil, (eller om han falt ned fra gangbrua ved Berger skole).

    Og min klassekamerat Carl.

    Han fortalte meg da, (dette var på første halvdel av 80-tallet), at hans storebror Ole Christian, hadde sett rett inn i hjernen til Erik Furuheim, (i forbindelse med at Carl sin storebror, skulle drive med førstehjelp, etter denne ulykken).

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Min far prøvde noen ganger, å få meg til å trene, på Viggo sitt treningsstudio.

    (Dette var etter at min far, (eller egentlig vårt slekts-firma Strømm Trevare), kjøpte en leilighet i Leirfaret, (hvor jeg måtte bo aleine).

    Og der bodde jeg fra våren 1981.

    For å si det sånn).

    Men jeg hadde ikke noe ønske om det.

    Jeg kjente egentlig ikke noen av de som trente der.

    (Og jeg spilte fotball, for Berger IL.

    Og hadde også skole og deltids-jobbing for Strømm Trevare, (og jeg hadde lang skolevei, for jeg måtte gå til min farmor og farfar, hver dag etter skolen, for å spise middag).

    Og jeg besøkte også min mor og de, (i Larvik), en gang per måned, (eller noe i den duren).

    Pluss at jeg måtte gjøre mye husarbeid, handling og hagearbeid.

    Og jeg hadde også Basic-programmering som hobby.

    Osv., osv.).

    Det var egentlig sånn, at min far hadde to familier.

    (Må man vel si).

    Jeg var i hans gamle familie.

    Og Viggo, Jan, Haldis og Christell, (og seinere Pia), var i min fars nye familie.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det med Viggo sin ryggskade, var nytt for meg.

    Jeg har jo blogget om, at Viggo sin stefar Oddbjørn Humblen, mer eller mindre rev av armen, på Viggo sin mor Haldis.

    Så jeg vet ikke om det med Viggo sin rygg, var på grunn av, at han også fikk bank av Oddbjørn, (som var norsk vise-konsul på Madagaskar en tid, blant annet, pluss kaptein på Amerikalinjen, før det igjen).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Min far ble jo sammen, (og etterhvert samboer), med Viggo sin mor Haldis, våren 1980.

    Og den første tida de var sammen.

    Så jobba Viggo en del, for vårt slekts-firma Strømm Trevare, borte på Sand/Roksvoll, (hvor jeg spiste middag hver dag, hos min fars foreldre), husker jeg.

    (Min far sa at Viggo bare hadde fiskeboller, (selv om han trente mye).

    Og min farmor Ågot pleide noen ganger å spørre meg, (når hennes søster Ingeborg var på besøk vel), om Viggo het: ‘Hugo’.

    Av en eller annen grunn).

    Så det kan ha vært sånn, at Viggo tjente en del av de 60.000 kronene, på å jobbe, for min slekt sitt firma.

    Men kjenner jeg Viggo, (og Haldis), rett.

    Så har nok Viggo fått låne, noen av pengene, av Haldis.

    (Som er flink med penger/eiendom, osv.

    Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Han som står bak Viggo, (på bildet øverst).

    Det lurer jeg på om er han Frank.

    Som var i bryllupet, til Viggo sin lillebror Jan Snoghøj, (og Hege Lund), i Hallingdal, sommeren år 2000.

    (Det har jeg vel skrevet om, i Min Bok 5.

    At Frank dukka opp, etter at alle de andre.

    Og at jeg forklarte han, hvor vi holdt til.

    Siden at jeg tilfeldigvis var ved resepsjonen, da han dukka opp.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det er mulig, at det ikke er Frank, som står bak Viggo.

    Det er mulig at det er Viggo sin yngre bror Jan.

    Hm.

    Men han med brillene, synes jeg ikke, at ser noe kjent ut, i det hele tatt.

    (Men så var det som sagt sånn, at jeg ikke trente der, en eneste gang.

    Selv om jeg noen ganger var med min far, for å hente/levere Viggo, (og de), der.

    Og da hadde disse karene, noen slags drikke-flasker, fra SATS, (hvis jeg husker riktig, (dette er jo cirka 40 år siden nå)).

    Og det var mange år, før folk flest, hadde hørt om denne treningsstudio-kjeden, (SATS).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her (på Sand gård) jobba jeg med å plukke jordbær, et par somre, på 80-tallet

    jordbær

    https://digitaltmuseum.no/0211810484854/sand-gard-berger?fbclid=IwAR2VhNMiqHQ0pbqfKRgDDg6zbuTDHtWvJGgvFtKuJQ7MsmcQLkI_UCwX77Y

    PS.

    Jeg jobba jo egentlig, for vår slektsbedrift Strømm Trevare, (også på Sand).

    Men mine klassekamerater Carl og Ulf, (var det vel), kom på døra mi, (i Leirfaret), og tagg meg om, å bli med, på å søke jordbær-plukker-jobb.

    Og min fars yngre bror Håkon, han sa, (da han hørte dette), at de/vi plukka for Jørgensen.

    Men akkurat hvor den gården lå.

    Det visste jeg ikke.

    Og Carl mente at Jørgensen var en gammel gubbe.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det ble til, at jeg plukka jordbær, en sommer, i lag med Carl og Ulf.

    (På Sand gård).

    Og en av de neste somrene, så ville min yngre fetter Ove, (fra Follo), at vi skulle bo i lag, hos min farmor, (på Sand), og så jobbe som jordbær-plukkere, for Sand gård.

    Og dette ville også min far at jeg skulle bli med på.

    (Av en eller annen grunn).

    Så jeg var liksom støttekontakt for Ove.

    (Må man vel si).

    Samtidig med at jeg jeg var jordbær-plukker.

    Dette kan muligens ha vært sommeren 1986.

    (Noe sånt).

    Og den sommeren var det mindre bær, (husker jeg).

    Og det har jeg lurt på grunnen til.

    Men nå har visst ikke denne gården jordbær lenger.

    (De har visst mest epler og plommer).

    Så det er mulig, at de dreiv og trappa ned, (når det gjaldt jordbær), den sommeren, som jeg jobba i lag med Ove.

    (Noe sånt).

    Og før jeg begynte der.

    (Helt på begynnelsen av 80-tallet).

    Så var det ikke jordbær-jenter, som de hadde der.

    En periode.

    (På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

    Så satsa de på polakker, (husker jeg).

    Jeg husker at jeg så en polsk-registrert Lada, like ved butikken på Sand.

    (Muligens på/ved eiendommen til Lærum.

    Noe sånt).
    Denne bilen skulle nok tilbake til Polen, (etter endt sommer-jobbing).

    Og så skulle de handle litt mat, å ha med, på turen, da.

    (Noe sånt).

    Og Håkon sa, at disse polakkene, visst jobba som lærere, i Polen.

    Og at de tjente mer, på å plukke jordbær, på Sand, i noen uker/måneder.

    Enn de tjente, på sin lærer-jobb, i Polen, resten av året.

    Så jordbær-plukker-lønn i Norge, det var direktør-lønn i Polen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hu (Turid Sand) som har skrevet artikkelen overfor.

    (Og som nå heter Turid Sand Borgersen).

    Hu var så ‘kaut’, en periode, på slutten av 80-tallet.

    (Må man vel si).

    Jeg hørte stadig noe om henne.

    (For å si det sånn).

    Skoleåret 1988/89.

    Så flytta min lillesøster Pia opp til meg, (i Leirfaret), etter at jeg hadde bodd aleine, (fordi at min onde stemor Haldis tvang igjennom dette), siden våren 1980.
    Og en gang, (enten sommeren 1988 eller sommeren 1989), så gikk Pia og jeg i lag, til Berger-kafeen, (en søndag, kan det vel ha vært).

    (For å kjøpe røyk og/eller godteri/cola).

    Og når vi hadde gått forbi hovedhuset på Berger gård.

    Så kom Turid Sand opp, fra Berger, (den veien som går opp forbi Fossekleiva Kultursenter der, (den veien heter visst ‘Bergerveien’, ifølge Google Maps)).

    (Så hu var kanskje en kilometer unna gården hu bodde på.

    Noe sånt).

    Og så sier hu, til søstra mi.

    (Hu later som at jeg ikke er der.

    Må man vel si).

    At ei jordbærjente på Dyrdal.

    (Jeg visste ikke at de hadde jordbær der engang).

    Hadde fått vrengt f*tta si, av en kar, som sneik seg inn til henne, (om natta).

    Hu jordbær-jenta hadde visst våkna, mens han karen, hadde hatt hånda inni henne.

    (Noe sånt).

    Men dette har ikke hørt om, fra noen andre.

    Så dette må man kanskje ta, med en klype salt.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at min lillesøster Pia, dro meg over til Hurumlandet/Rødtangen, (hu kjente noen som hadde båt osv., (hu var liksom ei slags flyfille, på den tida, må man vel si)).

    Dette var om kvelden.

    (Dette var den dagen, jeg feira min atten års-dag.

    Og vi møtte Annika Horten (og hennes kjæreste), nede ved fjorden.

    Og Annika klagde, for de hadde tenkt til å dra på fest, hos meg.

    Men den festen ble litt mislykka.

    På grunn av at jeg ikke fikk kjøpt øl.

    På grunn av at min Larvik-kamerat Frode Kølner, (som jeg møtte borte hos min farmor, for han var ikke så kjent der), ikke gadd å stoppe, utafor butikken på Sand.

    For å si det sånn).

    Og da sa Turid Sand, (på Hurumlandet).

    At hu nettopp hadde blitt fingra, av en fra Oslo, som dro for å hente kondom.

    (Turid Sand blåste i, om jeg hørte det.

    Kunne det virke som).

    Og hu mente, (hu skålte i fylla, må man vel si), at min lillesøster Pia, (disse var tidligere klassekamerater), også burde prøve denslags sex.

    (Noe sånt).

    Og min stesøster Christell, fortalte en gang, (noen måneder seinere, i leiligheten til hennes eldre halvbror Jan), at hennes bekjente Tom Bråthen, hadde fått Turid Sand, til å fingre seg.

    Inne i en bil, i Holmestrand.

    I forbindelse med at disse Berger-folka skulle på et utested der.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min søster Pia og stesøster Christell.

    De plukka ikke jordbær, for hverken Jørgensen, Sand eller Dyrdal.

    Men de plukka for Eknes.

    En gård som lå, noen steinkast nord, (nede i en slags li), fra min farmors hus.

    (Dette var muligens sommeren 1987.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det er mulig at det var denne gården, som onkel Håkon mente, (jeg lurer på om det også heter Jørgensen, et par kilometer lenger sør, (de jordene som grenser til Gamlehjemmet/Bergeråsen)):

    jørgensen hm

    https://digitaltmuseum.no/0211810484854/sand-gard-berger?fbclid=IwAR2VhNMiqHQ0pbqfKRgDDg6zbuTDHtWvJGgvFtKuJQ7MsmcQLkI_UCwX77Y

    PS 6.

    I PS-et overfor, så nevnes Tykejordet.

    Og jeg tror det må ha vært der, at Ove og jeg plukka, den sommeren.

    Og at de fra cirka 1986, kun hadde jordbær, på dette jordet.

    (Og at de istedet planta epletrær/plommetrær, i de andre jordbær-åkerne.

    Noe sånt). 

    Og at det derfor ikke, var så stas, å plukke der lenger.

    (For å si det sånn).

    Og det var på dette jordet, at jeg første gang så min tremenning Øystein Andersen, (han fra det oppsamlingshjemmet i Seoul, som min fars kusine Rediun, (og hennes ektemann Kai), hadde adoptert).

    Og han var da, en bajas, (fra Lørenskog), må man vel si, (i den åkeren).

    (Han plukka i lag med min kamerat Kjetil Holshagen, (som ikke hadde sagt fra til meg om, at han skulle plukke jordbær).

    For å si det sånn).

    Og grunnen til at jeg husker Øystein derfra.

    Det er fordi at han, (som forresten var den eneste fargede der), mer eller mindre daglig, reiste seg opp i åkeren, og kasta jordbær, (i låret muligens), på andre folk, som plukka der.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Nå var en voksen/middelaldrende pakistaner (eller noe lignende) på døra, med noen Porterbuddy/Farmasiet-varer

    bekreftet mottak paint

    PS.

    Det at man skal bekrefte, at man har tatt inn varene.

    Det har jeg blogget om tidligere.

    At hva skal det være godt for.

    Hva bryr det Porterbuddy, liksom.

    (Det er vel kunden som eier varene, (og som har ansvaret for de).

    Fra det øyeblikket som budet setter de fra seg.

    Må man vel si).

    Det er sikkert greit å bekrefte noe sånt.

    Men _hva er poenget_, liksom.

    Det har de ikke klart å forklare meg.

    Det virker som at noen russiske ingeniører bare har satt på noe kødd/faenskap, (på Porterbuddy sitt interface).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nesten det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg skulle klage.

    For tannpasta-esken var ikke ordentlig lukket.

    Tannpasta-tuben hadde glidd ut av esken sin, (mens den lå inni konvolutten/pakken).

    (For å si det sånn).

    Men Porterbuddy har ikke noen klage-melding-funksjon.

    (Kan det virke som).

    De har bare smile-ansikt, osv.

    (For å si det sånn).

    Så det blir som noe fjortiss-greier, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    IMG_20220319_182734

    IMG_20220319_182844

    PS 4.

    Når det gjelder Oda.

    Så fikk jeg ikke bestilt frysevarer som iskrem og karbonader denne uka.

    For Oda har visst hatt frysehavari, (eller noe lignende).

    Og de bruker lang tid på å bestille nye varer.

    (Kan det virke som).

    Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken, (noe jeg gjorde fra høsten 2000 til våren 2001).

    Så hadde vi en ekstra PC stående på kontoret.

    Og det var en kuldevakt-PC.

    Og det var noe fra ICA Kalbakken sin tid, (eller noe), på første halvdel av 90-tallet, (må det vel ha vært).

    Men det funka som bare det.

    (Selv om det kanskje var litt rart, at vi muligens var den eneste Rimi-butikken med kuldevakt-PC.

    Men det kan jo hende at det også fantes en annen Rimi-butikk, (oppi lia et sted), som hadde noe lignende.

    Hva vet jeg).

    Lederne fikk en telefon, (var det vel), hvis fryserne/kjølediskene ble for varme.

    (Det var vel sånn at kuldevakt-systemet varslet en alarmsentral, (som så ringte butikk-lederne).

    Noe sånt).

    Men denne teknologien, (fra 90-tallet), er visst som noe gresk, for Oda.

    (Kan det virke som).

    Det virker litt ‘merksnodig’.

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg har forresten lest, at norske Verdane, (som jeg tidligere har blogget om), nylig har solgt Porterbuddy, til svenske Instabox, (av en eller annen litt uklar grunn, må man vel si):

    instabox

    https://www.mtlogistikk.no/3pl-hjemlevering-instabox/instabox-kjoper-porterbuddy/631843

    PS 6.

    Som jeg har blogget om tidligere, så jobbet begge min fars foreldre, (på Berger), for Jebsen-slekten, (med en del klabb og babb, blant annet så hadde visst en Jebsen-patriark misbrukt min farmors sprit-rasjoneringskort), før, under og etter krigen, (og Verdane har visst en Jebsen-leder ansatt, selv om jeg ikke har hørt om akkurat denne ‘Jebsen-figuren’ tidligere):

    misbrukt rasjoneringskort folk

  • Dette er nok den vugga, som min yngre halvbror Axel hadde, da han var baby

    pia nazi

    PS.

    At den vugga (som jeg muligens har nevnt i Min Bok) var som ny.

    Det er kanskje en liten overdrivelse.

    For (som jeg vel skrev om i Min Bok) så var det sånn at min lillesøster Pia, en gang gikk berserk, på den vugga, mens vi bodde i Larvik.

    (Før jeg flytta til min far på Berger.

    Høsten 1979).

    Og så ripte hu inn, et slags mønster (muligens med en bestikk/bord-kniv) i den vugga (som var malt/beiset brun, sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    tanja facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    tanja facebook 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    tanja facebook 3

  • Jeg har blitt ansvarlig, for en Facebook-gruppe om Svelvik-ferja, (for en del år tilbake), siden at de tidligere administratorene har mista mobilen sin i do, (eller hva som kan ha skjedd)

    blitt ansvarlig

    https://www.facebook.com/groups/56045802735

    PS.

    Nå er jeg fra Svelvik sitt nabosted Berger.

    Så da jeg var på de traktene, (jeg dro til Sande videregående, høsten 2014, for å prøve å få tak i noen papirer, om da jeg var utvekslingselev i Drammen, skoleåret 1988/89).

    Så dro jeg ikke og tok bilder av Svelvikferja.

    Men jeg tok noen bilder av utsikten, fra Ulvikfjellet, (som ligger like ved Bergeråsen, hvor jeg bodde, under mye av oppveksten).

    Så jeg har ikke noen bilder av Svelvikferja, som jeg eier copyrighten til.

    Det er mulig at det finnes noen ‘public domain’-bilder.

    Og nå har de fått en ny ferje, (fra Tyrkia), som det er mye problemer med.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg har blogget en del om dødsannonsene, (til folk jeg kjenner fra min oppvekst), i tidligere Svelvik kommune, (når disse dødsannonsene ‘plutselig’ dukker opp i Svelvikposten). Men noen av de siste dødsannonsene, er vel forventede, (etter den forferdelige mord/selvmord/brann-tragedien, på Sand)

    svelvik dødsannonsene

    https://www.svelviksposten.no/vis/dodsannonser/

    PS.

    Ganske ofte, så vet jeg, hvem de som dør, i tidligere Svelvik kommune er.

    Men disse som døde i den nevnte ‘Sand-tragedien’, var innflyttere.

    Så de hadde jeg aldri hørt om, (før det var om den brannen, i nettavisene).

    Og heller ikke noen av slektningene, (som ramses opp, i dødsannonsene), vet jeg hvem er.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mora til min tidligere klassekamerat Espen Melheim, (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), har kondolert, (når det gjelder han morderen), så hu kjente kanskje disse:

    mora til espen melheim

  • Jensen Møbler hadde visst også en trevirke-underleverandør på Møre, (i tillegg til min farfars bedrift Strømm Trevareindustri). Fra Tønsbergs Blad 12. februar 1972

    krøllhår folk

    https://www.nb.no/items/01905bd70e6c5700a9bf7669dc9c7732?page=9&searchText=”strømm%20trevareindustri”~2

    PS.

    I artikkelen overfor, så kan man se, at Jensen holdt til, i sjølve Svelvik, (en snau mil nord for Sand/Berger, hvor min farfar hadde møbelfabrikk).

    Men så ble en del av Høyen/Sand regulert til industriområde, på begynnelsen av 80-tallet.

    Og da ble Jensen nabo med min farmor og farfar, (som hadde hus og fabrikk, på Roksvoll), samt med en kar som het Havre, som ikke drev med industri, men som bygde butikken Sandbu Tepper, der kiosken til a Liv, (som min farmor sa), hadde stått, (langs riksveien/fylkesveien).

    Og omtrent samtidig, så sa min far, (i en pause fra arbeidet på vår møbelfabrikk, som han endra navn på til Strømm Trevare), at han var lei av disse: ‘Elementene til Jensen’, (som han kalte de).

    Og så begynte min far, (og de), å heller produsere flere køyesenger og vannsenger.

    (Og han/de dreiv etterhvert også, med et par hus-bygge-prosjekter.

    I Son og på Sand).

    Og så starta min far vannsengbutikk i Drammen, (sammen med Haldis Humblen), på midten av 80-tallet.

    (Samt en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).

    Og da pleide min far å dra innom Jensen, på starten av dagen, og kjøpe vannseng-madrasser, (en eller to av gangen), istedet for å importere disse selv, (noe han gjorde i starten).

    Og min far dro meg også med, inn til Jensen, på den tida de holdt til i Svelvik.

    (Dette var på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).

    Og min far stod og skravla, med en leder/overordnet der, i ‘år og dag’, (husker jeg).

    Så hva min far og Jensen-folka snakka om, det veit jeg ikke.

    Jeg var da 9-10 år gammel, og gikk heller rundt og kikka, (dette kan godt ha vært i den gamle krøllhårfabrikken, for alt hva jeg vet), istedet for å stå å skravle/hviske, med disse for meg fremmede Jensen-folka, (jeg bodde jo hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979, (etter at hu rømte fra min far), så det meste var nytt for meg, på Berger/Sand).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På ‘Bokhylla’, så har jeg ganske nylig lest, at min farfar, var ‘eneleverandør’, av behandlede trematerialer, til Jensen.

    Men hva dette eneleverandør, vil si.

    Dette var ikke noe min farfar, (og far), prata med meg om.

    Så om det forelå en avtale, med Jensen, om at min farfar hadde retten til å produsere alt av trevirke, til de.

    Det veit jeg ikke.

    Det står jo noe annet i artikkelen overfor.

    Så hvordan dette ordet ‘eneleverandør’ skal tolkes.

    Det kan man kanskje lure på, (for å si det sånn).

    Min farfar sa en gang, at han hadde blitt intervjua, i en avis.

    Og så hadde han ikke kjent igjen det han sa etterpå.

    Så det er mulig at han da refererte til dette med leveransene til Jensen.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette, (fra Østlands-Posten 10. juli 1968):

    eneleverandør østlands posten

    https://www.nb.no/items/cdaf720ec5a5f2c3986684ef52c11a07?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”~5

    PS 4.

    Det min farfar lagde for Jensen Møbler, var visst ting som trerammer og understell, (fra Tønsbergs Blad 29. mars 1968):

    trerammer understell

    https://www.nb.no/items/f48eba6d28feee4cfda6584e3670dd5f?page=5&searchText=”strømm%20trevare”~5

    PS 5.

    I artikkelen overfor.

    Så står det, at min farfars fabrikk, var delt inn, i to lokaler, (et produksjons-lokale og et lager-lokale).

    Men det var ikke sånn, at det var noen dører mellom avdelingene, (annet enn inn til kontoret), i denne fabrikken.

    Det var en åpen løsning, mellom disse lokalene.

    (Mellom lager-delen og produksjons-delen).

    Og det stod også en kappsag, i lager-delen.

    (Så det var ikke åpenbart for meg.

    At de hadde en lager-del og en produksjon-del.

    Må jeg si.

    Og når de drev med vannsenger, så stod det også en ‘selv-laget’ maskin, for å presse sammen senge-sider der, (i lager-delen).

    Husker jeg).

    Og i lager-lokalet, så hadde de også, veldig mye emballasje, fra Sarpsborg Papp, (blant annet), husker jeg.

    (Da jeg bodde på Abildsø, (studieåret 1989/90).

    Så skøya ei Anne-Lene der, (utafor Abildsø-kiosken), om at hu hadde vært i Sarpsborg.

    Så folk i Oslo, (hvor vi leverte mye køyesenger/vannsenger), trodde kanskje at vi var fra Sarpsborg, siden at firmanavnet, (Strømm Trevare), ikke stod på eskene.

    Men det var vel sånn, at logoen/navnet til Sarpsborg Papp, stod på eskene.

    For ellers så hadde jeg nok ikke visst/huska, at det var derfra, som vi fikk emballasjen.

    For å si det sånn).

    Så tre-materialene ble likevel stående utendørs, (under noen grønne presenninger).

    Så det var kanskje litt latterlig, (må man vel si).

    Men det var bare en lagerport der, og den var i lager-delen.

    Så råvarene/emballasjen kom inn den samme porten, som de ferdige produktene kom ut fra.

    Så det ble kanskje litt kaos der.

    Sånn at det ikke var plass til å lagre trematerialer der likevel.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her står det at materialene skulle lagres innendørs, men dette sklei ut fælt, sånn som jeg husker det, (fra DT/BB 5. juli 1968):

    materialer innendørs

    https://www.nb.no/items/3ac4261b4e0aa48c1b3a9054ace8d12b?page=7&searchText=”strømm%20trevareindustri”~5

    PS 7.

    Her ser man Sandbu Tepper foran og Jensen Møbler bak, (før Jensen Møbler ‘slukte’ Sandbu Tepper, i en av sine mange utbygginger, etter at Sandbu Tepper fikk dårlig økonomi, etter at de hadde bygget ut, samtidig med at de skyldte Jensen penger, siden at de hadde kjøpt en ‘tomte-lapp’, av han):

    jensen og sandbu tepper

    https://www.nb.no/items/ca836dcd822fd2f2bca9266f08909ffb?page=231&searchText=”jensen%20møbler”

    PS 8.

    Den grønne flekken, som man ser i venstre kant, på bildet overfor.

    Det er Jordet til Lersbryggen, (som min farmor kalte det).

    (En eiendom/tomt, som jeg mener at jeg har hevd på, (for dette var liksom vårt jorde, sånn som jeg forstod min farmor).

    Og før Jensen og Sandbu Tepper bygde, så var alt man ser på bildet, (minus hytte-feltene, fjorden/sjøen, Mølen, Hurumlandet og veiene), egentlig vårt.

    For min farfars første snekker-bedrift, (som min farmor kalte Saga), lå der hvor Jensen Møbler ligger, på bildet overfor, (selv om Saga var en del mindre, må jeg innrømme)).

    Og min farmors hus, ligger litt til venstre liksom, for bildet.

    (Og det samme med min farfars møbelfabrikk.

    Selv om den lå/ligger litt mer skjult, (nede i en helling), i landskapet.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.