At den vugga (som jeg muligens har nevnt i Min Bok) var som ny.
Det er kanskje en liten overdrivelse.
For (som jeg vel skrev om i Min Bok) så var det sånn at min lillesøster Pia, en gang gikk berserk, på den vugga, mens vi bodde i Larvik.
(Før jeg flytta til min far på Berger.
Høsten 1979).
Og så ripte hu inn, et slags mønster (muligens med en bestikk/bord-kniv) i den vugga (som var malt/beiset brun, sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
https://www.facebook.com/groups/56045802735
PS.
Nå er jeg fra Svelvik sitt nabosted Berger.
Så da jeg var på de traktene, (jeg dro til Sande videregående, høsten 2014, for å prøve å få tak i noen papirer, om da jeg var utvekslingselev i Drammen, skoleåret 1988/89).
Så dro jeg ikke og tok bilder av Svelvikferja.
Men jeg tok noen bilder av utsikten, fra Ulvikfjellet, (som ligger like ved Bergeråsen, hvor jeg bodde, under mye av oppveksten).
Det er mulig at det finnes noen ‘public domain’-bilder.
Og nå har de fått en ny ferje, (fra Tyrkia), som det er mye problemer med.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Ganske ofte, så vet jeg, hvem de som dør, i tidligere Svelvik kommune er.
Men disse som døde i den nevnte ‘Sand-tragedien’, var innflyttere.
Så de hadde jeg aldri hørt om, (før det var om den brannen, i nettavisene).
Og heller ikke noen av slektningene, (som ramses opp, i dødsannonsene), vet jeg hvem er.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Mora til min tidligere klassekamerat Espen Melheim, (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), har kondolert, (når det gjelder han morderen), så hu kjente kanskje disse:
PS.
I artikkelen overfor, så kan man se, at Jensen holdt til, i sjølve Svelvik, (en snau mil nord for Sand/Berger, hvor min farfar hadde møbelfabrikk).
Men så ble en del av Høyen/Sand regulert til industriområde, på begynnelsen av 80-tallet.
Og da ble Jensen nabo med min farmor og farfar, (som hadde hus og fabrikk, på Roksvoll), samt med en kar som het Havre, som ikke drev med industri, men som bygde butikken Sandbu Tepper, der kiosken til a Liv, (som min farmor sa), hadde stått, (langs riksveien/fylkesveien).
Og omtrent samtidig, så sa min far, (i en pause fra arbeidet på vår møbelfabrikk, som han endra navn på til Strømm Trevare), at han var lei av disse: ‘Elementene til Jensen’, (som han kalte de).
Og så begynte min far, (og de), å heller produsere flere køyesenger og vannsenger.
(Og han/de dreiv etterhvert også, med et par hus-bygge-prosjekter.
I Son og på Sand).
Og så starta min far vannsengbutikk i Drammen, (sammen med Haldis Humblen), på midten av 80-tallet.
(Samt en vannsengbutikk til, på Billingstadsletta).
Og da pleide min far å dra innom Jensen, på starten av dagen, og kjøpe vannseng-madrasser, (en eller to av gangen), istedet for å importere disse selv, (noe han gjorde i starten).
Og min far dro meg også med, inn til Jensen, på den tida de holdt til i Svelvik.
(Dette var på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).
Og min far stod og skravla, med en leder/overordnet der, i ‘år og dag’, (husker jeg).
Så hva min far og Jensen-folka snakka om, det veit jeg ikke.
Jeg var da 9-10 år gammel, og gikk heller rundt og kikka, (dette kan godt ha vært i den gamle krøllhårfabrikken, for alt hva jeg vet), istedet for å stå å skravle/hviske, med disse for meg fremmede Jensen-folka, (jeg bodde jo hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979, (etter at hu rømte fra min far), så det meste var nytt for meg, på Berger/Sand).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
På ‘Bokhylla’, så har jeg ganske nylig lest, at min farfar, var ‘eneleverandør’, av behandlede trematerialer, til Jensen.
Men hva dette eneleverandør, vil si.
Dette var ikke noe min farfar, (og far), prata med meg om.
Så om det forelå en avtale, med Jensen, om at min farfar hadde retten til å produsere alt av trevirke, til de.
Det veit jeg ikke.
Det står jo noe annet i artikkelen overfor.
Så hvordan dette ordet ‘eneleverandør’ skal tolkes.
Det kan man kanskje lure på, (for å si det sånn).
Min farfar sa en gang, at han hadde blitt intervjua, i en avis.
Og så hadde han ikke kjent igjen det han sa etterpå.
Så det er mulig at han da refererte til dette med leveransene til Jensen.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette, (fra Østlands-Posten 10. juli 1968):
PS 4.
Det min farfar lagde for Jensen Møbler, var visst ting som trerammer og understell, (fra Tønsbergs Blad 29. mars 1968):
PS 5.
I artikkelen overfor.
Så står det, at min farfars fabrikk, var delt inn, i to lokaler, (et produksjons-lokale og et lager-lokale).
Men det var ikke sånn, at det var noen dører mellom avdelingene, (annet enn inn til kontoret), i denne fabrikken.
Det var en åpen løsning, mellom disse lokalene.
(Mellom lager-delen og produksjons-delen).
Og det stod også en kappsag, i lager-delen.
(Så det var ikke åpenbart for meg.
Må jeg si.
Og når de drev med vannsenger, så stod det også en ‘selv-laget’ maskin, for å presse sammen senge-sider der, (i lager-delen).
Husker jeg).
Og i lager-lokalet, så hadde de også, veldig mye emballasje, fra Sarpsborg Papp, (blant annet), husker jeg.
(Da jeg bodde på Abildsø, (studieåret 1989/90).
Så skøya ei Anne-Lene der, (utafor Abildsø-kiosken), om at hu hadde vært i Sarpsborg.
Så folk i Oslo, (hvor vi leverte mye køyesenger/vannsenger), trodde kanskje at vi var fra Sarpsborg, siden at firmanavnet, (Strømm Trevare), ikke stod på eskene.
Men det var vel sånn, at logoen/navnet til Sarpsborg Papp, stod på eskene.
For ellers så hadde jeg nok ikke visst/huska, at det var derfra, som vi fikk emballasjen.
For å si det sånn).
Så tre-materialene ble likevel stående utendørs, (under noen grønne presenninger).
Så det var kanskje litt latterlig, (må man vel si).
Men det var bare en lagerport der, og den var i lager-delen.
Så råvarene/emballasjen kom inn den samme porten, som de ferdige produktene kom ut fra.
Så det ble kanskje litt kaos der.
Sånn at det ikke var plass til å lagre trematerialer der likevel.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her står det at materialene skulle lagres innendørs, men dette sklei ut fælt, sånn som jeg husker det, (fra DT/BB 5. juli 1968):
PS 7.
Her ser man Sandbu Tepper foran og Jensen Møbler bak, (før Jensen Møbler ‘slukte’ Sandbu Tepper, i en av sine mange utbygginger, etter at Sandbu Tepper fikk dårlig økonomi, etter at de hadde bygget ut, samtidig med at de skyldte Jensen penger, siden at de hadde kjøpt en ‘tomte-lapp’, av han):
PS 8.
Den grønne flekken, som man ser i venstre kant, på bildet overfor.
Det er Jordet til Lersbryggen, (som min farmor kalte det).
(En eiendom/tomt, som jeg mener at jeg har hevd på, (for dette var liksom vårt jorde, sånn som jeg forstod min farmor).
Og før Jensen og Sandbu Tepper bygde, så var alt man ser på bildet, (minus hytte-feltene, fjorden/sjøen, Mølen, Hurumlandet og veiene), egentlig vårt.
For min farfars første snekker-bedrift, (som min farmor kalte Saga), lå der hvor Jensen Møbler ligger, på bildet overfor, (selv om Saga var en del mindre, må jeg innrømme)).
Og min farmors hus, ligger litt til venstre liksom, for bildet.
(Og det samme med min farfars møbelfabrikk.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Denne utbyggingen, fant jeg ut om, da jeg kikka på Google Maps, mens jeg bodde i Liverpool sentrum, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Og det er ikke bare det jordet, som jeg har hevd på.
Det er også huset til min farmor, og min farfars møbel-fabrikk.
Og muligens også jordet på nordsida av de nevnte bygningene, (hvor min farmor mente at jeg burde gå på ski, på begynnelsen av 80-tallet).
Jeg disponerte noen skuffer, i reolen, (som stod i stua), til min farmor.
Og da mener jeg at jeg har bruksretten, til det huset.
Og verkstedet og de nevnte jordene, (hvor min farmor mente at min lillesøster Pia og jeg burde fange humler, på midten av 70-tallet), følger med, (må man vel si)).
(Humlene lot seg gladelig fange, av Pia og meg, (sånn som jeg husker det).
Og fuglene på hele Sand/Krok/Baskomti/Kjelleråsen, (inkludert noen flotte ugler), lot seg gladelig skyte/fange, av meg, (og Ulf Havmo), på 80-tallet, (husker jeg).
Og det sammen med noen ekorn, osv.
Så disse dyrene/fuglene/insektene, skjønte kanskje, at dette stedet var mitt/vårt.
For å si det sånn.
Det var blant annet sånn, at den siste fuglen jeg fanga, (en linerle), var helt rolig, når jeg tok den ut av fella.
(Dette var vel høsten 1988.
Noe sånt).
Og den linerla fløy rundt på rommet mitt, (på Bergeråsen), i et par dager, (og kvitra muligens).
Og den prøvde ikke å rømme, (eller noe lignende).
Sånn som jeg husker det).
Jeg har prøvd å klage, til Svelvik kommune, på dette.
Men de har bare lagt ned, og blitt del av Drammen.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
PS 2.
Det er også sånn, at min farfar, hadde en enerett, på å produsere innmaten, (treverket), til Jensen sine madrasser.
Og disse madrassene har nå blitt verdenskjente.
(De selges blant annet på Harrods, i London.
Hvis jeg har forstått det riktig).
Så en sånn rettighet, kan være verdt mange penger.
Så hva har skjedd her, lurer jeg.
Jeg har ihvertfall ikke fått noen kompansasjon, for denne rettigheten.
Og jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette, (Jensen holdt tidligere ikke til på Berger/Sand, men de holdt til i sjølve Svelvik, en snau mil lenger nord, (før de ble naboer med min farmor og farfar, på 80-tallet)):
PS 4.
Det var også sånn.
At min farmor Ågot, hu klagde på sin nye nabo Jensen, på 80/90-tallet.
For Jensen hadde en alarm, (på sin fabrikk, som ble bygget ut, cirka hvert skuddår, eller noe i den duren).
Og den alarmen starta bortimot hver natt da, (og skapte søvn-problemer for min farmor).
(Fortalte hu meg.
En gang jeg var på helgebesøk på Sand, etter at jeg hadde flytta til Oslo for å studere/jobbe, høsten 1989).
Og Jensen sjøl, bodde kanskje en mil unna, (i tettstedet/byen Svelvik).
Så han ga visst fanken i, at det ulte, (i mange timer).
(For å si det sånn).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her kan man se det samme hyttefeltet, (i bakgrunnen), hvor det forresten brant, på begynnelsen av 80-tallet, (og da hadde muligens min far en rolle, i forbindelse med sluknings-arbeidet, mener jeg vagt å huske):
PS 2.
Hyttefeltet heter vel forresten Breidablikk, (mener jeg at jeg så på kart, (på nettet), en gang).
Men min farmor mente at det het Krok der og, (som nede på Høyen), og at Krok starter/slutter der.
(Noe sånt).
Kjelleråsen er vel forresten også et aktuelt navn.
For å så det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her ser man forresten de husene, som min far har bygget, (og hvor jeg var med og legge veggpanel, i en av stuene, sommeren 1991), da er nok dette cirka midt i Sandsveien, (muligens Sandsveien 18):
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Disse har visst tidligere bodd, i et av min fars hus, rett over veien, (jeg jobba ganske mye på OBS Triaden, sommeren 1991, så jeg husker ikke om det var i nummer 27 eller 29, at jeg spikra panel, (min far ‘shanghaiet’ meg, og fikk meg til å jobbe, når jeg hadde dratt med min yngre halvbror Axel, til Sand, (vi besøkte min farmor Ågot og vår søster Pia), i ferien min)):
PS.
Øystein var jo mitt ‘side-kick’ liksom, i mange år.
(Fra 1986 til 1993 cirka.
Noe sånt).
Så det er sikkert mange, (både i Norge og England), som er vant til å se meg, i lag med en kineser, (som noen Berger-folk trodde at Øystein var), som snakka veldig rar/snodig Lørenskog-dialekt/slang.
Men Øystein er egentlig ikke kineser, (selv om han er lav og gul/brun).
Men han er adoptert, (av min fars kusine Reidun og hennes ektemann Kai), fra Seoul, (i Sør-Korea), da.
(I sin tid).
Bare for å prøve å forklare om Øystein.
(Som plutselig ville avslutte vårt kameratskap, (av uklare grunner), sommeren 1993.
Og da skremte han muligens samtidig vettet av min lillesøster Pia, (kan man lure på ihvertfall).
Når hu overvar Øystein sin teatralske/uforståelige ‘drama-queen-oppførsel’, i forbindelse med denne kameratskap-avslutnings-episoden.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Min lillesøster Pia, (samt min stesøster Christell, som gikk i samme klasse).
De hadde jo drama, i valgfag, (et eller to år), på Berger skole.
(Blant annet en gang sommeren 1991, da Axel tagg en myntsamling fra meg, en gang jeg dro han med, på sommerferie-besøk, til mitt ‘gromgutt-sted’, på Sand/Roksvoll.
Da fikk han min farmor til å bli lei seg.
For hu ville, (av en eller annen grunn), at jeg skulle ha de gamle myntene, som hu hadde spart, (antagelig etter å ha fått de tilbake som vekslepenger i butikken til Odmund Larsen osv.), på 60-tallet deromkring).
Så det er mulig at Pia har fått et lignende ‘grep’, på Øystein.
Og at hu liksom har ‘programert’ han, til å oppføre seg teatralsk, da.
Og det var da jeg som hadde rydda, etter å ha blitt litt ordensmenneske, etter blant annet et år i infanteriet, (og butikkjobbing på CC Storkjøp, OBS Triaden og Rimi Munkelia).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var jo Øystein, (blant annet), en ‘Arcon-nerd’.
(Han var med på Arcon, (da han var i begynnelsen av tenårene), fra det første året cirka.
Må det vel ha vært).
Arcon er jo en rollespill-kongress.
(Hvis jeg har forstått det riktig).
Og det var vel ikke bare på Arcon, at Øystein dreiv med rollespill.
(For å si det sånn).
Så det er mulig at Øystein også er god på drama/teater, (som Pia).
(Noe sånt).
Oppførselen til Øystein, (den nevnte sommerdagen i 1993), var uansett helt hinsides.
(Vil jeg si).
Så jeg klarte ikke å si noe til Pia, (jeg var litt sjokkert/’vonbråten’ etter å plutselig ha mista min mangeårige blodsbror liksom, (samtidig med at jeg også ble ydmyket, foran min lillesøster, må man vel si)).
Og Pia selv, gikk inn i et slags inneslutta ‘gnome-modus’, (må man vel si).
Hu sa heller ikke et ord, etter at Øystein hadde gått.
Så hva som foregikk inni huet hennes, (etter Øystein sin ‘teater-forestilling’).
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg fikk aldri snakka med Pia, om Øystein sin teatralske ‘kamerat-avsluttings-seanse’.
(Selv om Pia satt i stua på Ungbo.
Og fikk med seg hver detalj av Øystein sin merkelige oppførsel.
For å si det sånn).
For jeg hadde jo nettopp begynt på mitt nye liv, etter min førstegangstjeneste i infanteriet, (som jeg hadde gruet meg en del til, i mange år).
Så jeg var full av driv og pågangsmot.
(Etter å ha blitt lettet for den ‘byrden’, som førstegangstjenesten var.
Må man vel si).
Og jeg hadde også fått ansvaret, (mer eller mindre), for min lillesøster Pia.
Som var hjemløs, og som hadde glemt å levere sine meldekort, på A-etat, i mange uker/måneder.
Så hu var blakk som en kjærkerotte.
(Som de sier).
Så jeg bare tok Øystein sin oppførsel, til etterretning.
Og hva Pia gjorde.
Det veit jeg ikke.
For når hu fikk seg sitt eget rom, på Ungbo, (etter noen uker/måneder).
Så var hu mest inne på det rommet, (sammen med sin kjæreste Keyton fra Somalia, (som hu tok opp kontakten med, en eller annen gang etter Øystein sitt ‘anfall’)).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Det var forresten sånn.
At Sigmund og jeg, vel kun gikk i samme klasse, det nevnte skoleåret, (1987/88).
(Sigmund er fra Svelvik og jeg er fra Berger.
Selv om Berger-folk noen ganger sier at de er fra Svelvik.
Men det er fordi at Berger, (fram til ganske nylig), har vært del av Svelvik kommune.
Og/eller fordi at Svelvik er et større/mer kjent sted, (og Berger-folk går på ungdomsskole osv. der).
Og når det gjelder min slekt, så ville min farfar heller bli begravet i Svelvik, (enn på Berger), av en eller annen grunn.
Muligens for å markere litt avstand til Jebsen-slekten, som i sin tid eide hele Berger.
For å si det sånn).
Og klassen var da delt, i en dobbelt-time, (muligens pluss lunsjpause), tre ganger i uka.
(Noe sånt).
For noen, (som meg), hadde markedsføring som valgfag, (fordi at de skulle gå markedsføringslinja, (eller datalinja som meg), russeåret).
Og Sigmund & Co. hadde regnskap som valgfag, (siden at de skulle gå på regnskapslinja det siste året).
(Noe sånt).
Så jeg ble egentlig ikke noe særlig kjent med Sigmund.
Klassen ble mer eller mindre delt i en markedsførings-del og en regnskaps-del.
Og de som hadde regnskap, (tre dager i uka).
De var liksom klassens ‘sigøynere’, som dro et annet sted, (muligens til klasserommet i Sandehallen, eller hvor de kan ha holdt til), for å lære mer regnskap, da.
(Alle på handel og kontor hadde regnskap det første året, (grunnkurs-året), så det var snakk om regnskap for viderekommende, (som Sigmund og de dreiv med, de to siste årene), må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
