https://www.facebook.com/groups/266282843489204/?fref=ts
PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: Berger
-
Jeg synes det er merkelig og utidig, at avisene skal ødelegge julefreden, ved å begynne å skvise og moralisere, ovenfor oss nordmenn. Hvis dette hadde vært noe viktig, så burde dette blitt tatt gjennom Stortinget, (sånn som det vel ble, i sin tid, da røykvarslerne ble påbudt, i norske hjem, på begynnelsen av 80-tallet). Det kan virke som at brannvesenet og avisene, er styrt av matbutikkene her, når de ber folk spesielt, om å spise mer brødskiver
http://www.osloby.no/nyheter/Ny-rekord-i-torrkok-utrykninger-i-Oslo-i-fjor-319-7844687.html
PS.
Jeg husker ihvertfall det, at bestefar Øivind, han prata om det, i ‘Ågot-huset’.
At røykvarslere, skulle bli påbudt.
(Dette hadde han lest om, i avisa, eller noe sånt, vel).
Og dette var etter at jeg hadde flytta tilbake, til Berger.
(Noe jeg gjorde, høsten 1979).
Og like etter, (det må vel ha vært i 1979 eller 1980 deromkring).
Så viste bestemor Ågot meg, (var det vel), at de hadde fått en røykvarsler, i gangen, utafor ‘hoved-soverommet’, (i ‘Ågot-huset).
Og det var en røykvarsler, som brukte et ni volts-batteri, (et sånt firkanta batteri), husker jeg.
Og den var laget, i hvit plast, (mener jeg å huske).
Og det var sånn, (viste vel bestemor Ågot meg).
At man kunne teste røykvarsleren, ved å trykke, på en plast-knott, som stakk litt ut, på undersiden, av røykvarsleren, (husker jeg).
(Da kunne man vel klatre opp, på en stol som var på telefonbordet, var det vel kanskje.
Og så trykke, på den knappen, da.
Noe sånt.
Men etterhvert, så ble jeg vel så høy, (mener jeg å huske), at jeg klarte å trykke, på ‘røykvarsler-knappen’, ved å stå på tå, var det vel, i gangen til Ågot.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Den røykvarsleren, til Ågot og Øivind, (fra begynnelsen av 80-tallet).
Det kan forresten ha vært en røykvarsler, som ble sendt i posten, fra Staten, (for alt hva jeg vet).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Men jeg tror ikke, at min far, satt opp noe røykvarsler, i Hellinga 7B.
(For det var vel på den tida, som faren min og meg bodde, i Hellinga 7B.
At Ågot og Øivind satte opp røykvarsler, i ‘Ågot-huset’).
Men da faren min og meg flytta, til Leirfaret 4B, (våren 1981).
(Eller egentlig, så var det bare jeg som flytta, til Leirfaret 4B.
For faren min bodde nede hos Haldis, (må jeg si), siden våren 1980).
Så hadde vel Stenberg-familien, (som bodde i Leirfaret 4B før oss), satt opp en røykvarsler, i taket der, (hvis jeg ikke husker helt feil).
Eller, det kan hende at jeg blander dette, med en tak-lampe, som faren min og jeg kjøpte, på Ikea, (her på Slependen), på begynnelsen/midten av 80-tallet.
Så om det var røykvarsler, i Leirfaret 4B, det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Istedet for å være som mora til folk, og si, hva de skal spise.
Så kan kanskje ‘øverigheta’, si for eksempel det.
At alle nye steikovner, må ha en ‘timer’, (sånn som jeg har sett, at de har, i England).
For da setter man den timer-en, på en time, kanskje.
Og så slukker ovnen seg, etter en time.
(Og ovnen virker ikke, hvis man ikke bruker timer-en).
Og så kunne man innført det som et lovpåbud, fra år 2020, kanskje.
Og så ville det blitt mindre problemer, med pizza-er, som blir forkullet, og begynner å ryke.
Istedet for å behandle alle folk, som unger, som de gjør her.
Hvis dette, er et så stort problem, som avisene vil ha det til.
For jeg har lest aviser, (mer eller mindre hver dag), siden at jeg flytta tilbake til Berger, i 1979.
Og jeg kan ikke huske å ha lest det før, at det nå er ‘forbudt’, å spise annet enn brødskiver, som nattmat.
(For å si det sånn).
Så her er det noe ‘raritet’, mener jeg.
Og at folk blir skvisa, (kan det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Bestemor Ågot, pleide ofte å stå, i kjøkkenvinduet, hvis hu hørte noen lyder, utafor huset
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html
PS.
Og på den tida, som min slekt eide dette huset.
(Ihvertfall fra jeg flytta tilbake, til Berger, i 1979.
Og til jeg flytta, til Oslo, (for å studere), i 1989).
Så parkerte dem ikke, (så nærme huset), inne på gårdsplassen.
De parkerte istedet, på utsida, (og langs), hekken, (til Ågot), som nå er erstattet, av et gjerde.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her har vi Strømm Trevare og ‘Ågot-huset’, sett nedenfra. Man kunne ikke se disse byggene, fra denne vinkelen, på den tida, som jeg bodde, på Berger, (på 70-, 80-, (og 90-tallet)), men veien har blitt flytta, (det lå tidligere noe skog, der bildet er tatt fra, vel), for å gjøre plass, til et nytt industribygg, (til venstre på bildet), på ‘Jordet til Lersbryggen’, (som min farmor Ågot kalte det). Et jorde, som vi også så på, som ‘vårt’. Min søster Pia og jeg, ble blant annet satt til, å fange humler, på det jordet, (som barn), på midten av 70-tallet, (mens vi egentlig bodde, hos mora vår i Larvik, men var på sommerbesøk, hos min far), husker jeg
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html
PS.
Jeg lurer på, om dette, er den traktoren, som min far, (Arne Mogan Olsen), pleide å bruke, (truck-delen til), for å flytte materialer, (altså planker/bord, av gran, for det meste, vel, (som vanligvis lå lagret utendørs, under noen grønne presenninger)), på 80-tallet, (en traktor, som faren min sa om, at jeg kunne ‘øvelseskjøre’ med, på ‘tunet’, rundt Strømm Trevare og ‘Ågot-huset’, (og en gang, så kjørte jeg vel, nesten helt bort til Saga og, (på ‘gamle-veien’), med den traktoren), mens jeg var i begynnelsen/midten, av tenårene, vel. Noe sånt):
(Samme link som ovenfor).
PS 2.
Cirka der hvor den traktoren står forresten.
(Det var cirka der, hvor ‘Jordet til Lersbryggen’, begynte).
Så lagde min far, forresten en havseiler, på første halvdel, av 80-tallet, (var det vel).
Min far støpte skroget, (heter det vel), til havseileren, i betong, (mener jeg å huske).
Og faren min fikk ikke tid, til å bygge ferdig havseileren, (husker jeg).
Men havseileren, (som var på drøye 30 fot vel), ble sjøsatt.
Og faren min solgte den halvferdige havseileren, til en kar, som tøffa rundt med den, (ihvertfall en sommer vel, husker jeg, for faren min og jeg, møtte han en gang, ved Breiangen cirka, når vi var ute, på fjorden, med en båt, som faren min og onkel Haakon brukte, når de jobba, på huset til onkel Runar, i Son, på begynnelsen/midten, av 80-tallet), mens den var halvferdig, (må man vel si), og uten mast blant annet, (hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Min farfars møbelfabrikk, (som ble bygget, i lettbetong, på 60-tallet), har visst blitt revet ned, og bygget opp igjen, i murstein, (hm):
PS 4.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/07/grunnen-til-at-bestefar-ivind-valgte.html
PS 5.
Jeg vet forresten ikke, hvor smart det var, (av faren min), å lagre materialene utendørs.
De hadde mye emballasje, (fra Sarpsborg Papp vel), lagret, inne på verkstedet, (like innafor lagerdøra).
En juleferie, på begynnelsen av 80-tallet.
Så dro faren min med seg Pia og meg, til en dansk møbelfabrikk, (på Jylland).
(Med en ‘sofagruppe-stol’, som den fabrikken vel skulle kopiere.
Og som faren min liksom smugla, fra Norge til Danmark, da.
(Noe sånt).
Etter å ha blitt kjent med han danske fabrikeieren, på en møbelmesse, (i Info Rama-senteret), vel.
(Noe sånt)).
Og de to sønnene, til denne danske fabrikkeieren.
De viste Pia og meg, at de hadde, en lignende fabrikk, (av den bestefar Øivind, hadde bygget, 14-15 år tidligere).
Disse danskene, kunne gå, i en overbygget gang, mellom huset og fabrikken, (husker jeg).
(Og de var glade i å spille sjakk, (som de kalte ‘chess’), husker jeg.
Og de så på dansk TV2, (husker jeg), på et slags lekeloft, som de hadde.
Og dette var før, at vi i Norge, fikk TV2, (husker jeg)).
Og faren deres, (fortalte disse danske ‘drengene’), hadde organisert fabrikken.
På en sånn måte, at materialene kom inn, i den ene enden, av fabrikken.
Og møblene kom ut, (ferdig emballert sikkert), i den andre enden, (av fabrikken).
Så produksjonen gikk liksom som på samlebånd, da.
Og de brukte nok ikke mye tid, på å flytte rundt på matrialene osv., (som min far, noen ganger, ‘surra med’, må man vel si).
Så faren min, (og dem), kunne kanskje ha slått ut personalinngangen.
Og gjort den større, sånn at den også kunne fungert, som ‘kunde-rampe’.
(Noe sånt).
Så hadde man fått en mer ‘strømlinjeformet’ drift, kanskje.
Men faren min, var nok ikke så interessert, i å drive møbelfabrikk.
Faren min, hadde jo en lillebror, (nemlig onkel Haakon), som han jobba sammen med, i denne trevarebedriften.
Og å få onkel Haakon, med på noen forandringer, nede på verkstedet.
Det tror jeg nok, at kunne være, ganske vanskelig.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
For onkel Haakon.
Han var/er, en ganske sta ‘gubbe’, (må man vel nesten si).
Onkel Haakon, dro alltid hjem, på minuttet, klokka 16, (for eksempel).
Mens min far, ble igjen, og jobba, til alt var i orden, liksom.
(Noe sånt).
Så hvordan dette samarbeidet, mellom min far og onkel Haakon, var.
(Og hvordan rollene deres var).
Det veit jeg ikke helt, (hvis jeg skal være ærlig).
Var min far fabrikkdirektør.
Og var onkel Haakon, hans høyre hånd og assistent?
Eller var de mer på ‘like fot’, liksom?
Dette er jeg ikke helt sikker på, (hvis jeg skal være ærlig).
Men jeg ser på onkel Haakon, som en litt sta og barnslig kar, (for alderen).
Så å drive noe, sammen med onkel Haakon.
Det tror jeg nok, at ville blitt, veldig slitsomt.
Så jeg skjønner egentlig det, at min far heller ville jobbe, sammen med sin samboer Haldis, (i vannsengbutikken hennes), inne i Drammen.
For å jobbe sammen med, (eller være sjefen til), onkel Haakon.
Det må nok være, som litt av et mareritt, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Min farfars ‘lettbetong-snekkerverksted’, finnes visst ikke lenger, i ‘våre dager’, men har blitt erstattet, av et lignende bygg, i murstein, (kan det virke som), hvor Berger Bil og Deler A/S, nå holder hus:
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html
PS 7.
Her er mer om dette:
(Samme link om ovenfor).
-
Bort her, så lå det noen svaberg, som jeg noen ganger ble dratt med til, på begynnelsen av 80-tallet. Det var onkel Håkon og Christell, som var mest glad i, å ligge på svabergene og sole seg, (tror jeg). Noe sånt
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html
PS.
Det var på de svabergene, at onkel Håkon fikk hu dattera til Ivar Kalsaas, til å ta av seg bikinioverdelen, (og sole seg toppløs), mens hu fortsatt gikk på barneskolen, (i klassen over meg vel), og såvidt hadde begynt å få pupper, vel.
Man måtte gå forbi disse svabergene, (som muligens ligger på tomta til Øystein ‘ØA’ Andersen og dem), for å komme fram, til båtplassen, til Haldis, (husker jeg).
Og Kjetil Holshagen dro meg en gang ned hit, (rundt midten av 80-tallet, må det vel ha vært).
For å vise meg noen dassmort, som noen vel hadde fanget.
Og som svømte rundt, i en ‘svaberg-grop’, som noen hadde fyllt, med vann, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Å sole seg, var kanskje ikke grunnen, til at Christell, likte svabergene.
Men, hu likte å bade.
(Selv om det var utenom fellesferien, og ganske kaldt i vannet).
Så vi, (Christell, Tom Ivar Myrberg, Gry Stenberg, søstera mi og meg, var det vel).
Vi kunne dra ned hit, for å bade, (i underbuksa), da.
(Mens vi fortsatt gikk på barneskolen.
Var vel det her).
Og da måtte vi ligge, på svabergene, for å få litt varme i kroppen igjen, (etter badinga), husker jeg.
Og en gang, (etter at vi hadde badet).
Så sa Christell det til meg, at jeg ikke burde gå med vått badetøy, på land.
(Noe sånt).
For da fikk jeg blærekatar, (mente Christell).
Men det har jeg lest litt om, (på nettet vel), seinere.
Og det er visst sånn, at jenter lettere får blærekatar.
Siden at de har kortere urinrør, (siden at de ikke har penis), da.
Så derfor, så var det nok ikke så stor fare, for meg, å få blærekatar, (som for jenter, som Christell).
Men det skjønte visst ikke Christell.
(Hvis ikke hu kødda, da.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jula 1995, (var det vel), så jobba jeg, som assisterende butikksjef, på Rimi Lambertseter. Og jeg jobba vel julaften, (hvis jeg skulle tippe). For da toget jeg tok, til Sande, (på julaften), ble forsinket, så gikk det ikke noen flere busser, til Sand, (og bestemor Ågot), den dagen. Og da måtte jeg spørre han Christoffer Jebsen, (som hadde bestilt drosje, (til Berger), overhørte jeg, på Sande togstasjon), om jeg kunne få sitte på, i ‘hans’ drosje, og spleise på regninga. Han hadde da jobba, med å selge juletrær, inne i Oslo, (husker jeg, at han fortalte, til drosjesjåføren). Noe sånt
PS.
Som jeg har funnet om, (her om dagen), i nettarkivet, til Nasjonalbiblioteket.
Så var bussene, i Nordre Vestfold, (på den tida), drevet av NSB.
Og siden at jeg hadde vært utvekslingselev, i Drammen, på slutten av 80-tallet.
Så hadde jeg fått med meg det, at NSB-bussene, pleide å vente litt, på andre NSB-busser, hvis de var forsinka.
(Hvis jeg dro til Drammen, om Sande, (noe som hendte, siden bussene bare gikk annenhver time cirka, hver vei, fra Berger).
Så måtte jeg bytte buss, i Sande, (var det vel).
Og da ‘ringte’ buss-sjåførene, til bussen som skulle til Drammen.
Og ba den vente, (i Sande), hvis bussen, som skulle videre, til Holmestrand, (via Sande), var litt forsinket.
Men da jeg ba konduktøren, (på Vestfoldbanen vel), om å ‘ringe’ NSB-bussen, (som gikk fra Sande til Sand).
Siden at toget, (til Sande), var forsinka.
Så begynte han konduktøren bare å ‘kødde’, (og ble svett i pannen), vil jeg si.
(Noe sånt).
Så NSB-togene, visste ikke hva kundeservice var, (vil jeg si).
Mens NSB-bussene, (i Nordre Vestfold), var gode på dette, (vil jeg si).
Litt rart da, at NSB-konduktøren, var så dårlig, på kundeservice.
Siden at dette jo var samme firma, (NSB), som drev både bussene og togene.
Men men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Her skal visst min farfar Øivind Olsen ha bodd og jobbet, de første årene, som han bodde, på Berger, (etter at han flyttet over fjorden, fra Holmsbu)
https://www.facebook.com/groups/266282843489204/?fref=ts
PS.
Øivinds mors lillesøster, (var det vel), Ragnhild Olsdatter, og hennes ektemann, (fra Hole), eide dette huset, (på den tida Øivind flytta dit), hvis jeg ikke tar helt feil.
Og Øivind jobba visst med snekkerarbeid der.
Fram til at han fikk seg jobb, (også som snekker), for fabrikkeier Jebsen, en del år seinere.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hvem Christian Smed var.
Det må vel ha vært han, som eide huset, før min farfars fille-onkel tok over.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Nå har jeg funnet ut litt mer om dette.
Og min farfars tante Ragnhild, var visst gift med Aleksander ‘Alik’ Kristiansen, (født i Strømmen/Strømm), og han igjen, var sønn, av Kristian ‘Christian Smed’ Andresen, (fra Hole).
(Noe sånt).
Så Christian Smed, var altså svigerfaren, til min farfars tante.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2013/05/jeg-tror-det-her-ma-vre-det-store-huset.html
-
På den tida, som jeg bodde, på Berger, (det vil si, på 70- og 80-tallet), så var det aldri noen, som hadde hørt om: ‘Kyststien’
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html
PS.
Man kan lure på, hva vitsen, med denne ‘Kyststien’, egentlig er.
Er det for å plage Berger-folk, (og andre), som liker å sole seg, på svaberg, osv.?
Folk som min far, onkel Håkon og Christell.
De likte, å ligge å sole seg på, (og bade fra), svaberg, husker jeg.
Men disse ‘Kyststien-folka’.
De tilhører kanskje en annen kultur.
Disse går lange turer, langs kysten, og liksom ‘tråkker oppå’, disse som ligger nesten nakne, og soler seg, da.
(Noe sånt).
Så her er det full kultur-kollisjon, (frykter jeg).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
