johncons

Stikkord: Berger

  • Jeg sendte til Landsarkivet i Sønderjylland om Jebsen-familien og hjemmetyskerne, osv.







    Gmail – Lokalhistorisk konsulent







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Lokalhistorisk konsulent





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Dec 10, 2010 at 4:05 AM





    To:

    Morten Andersen <moa@laa.sa.dk>



    Hei,

    jeg lurer nå på denne Peter Jebsen, som dere sendte fra Broager, til Norge, i 1843.
    Han hadde sønnen Jürg Jebsen, som bygget hjørnestensbedriften, Fossekleiva fabrikker, på mitt hjemsted, Berger i Vestfold, og kalte et av rommene for Tyskland, mens Slesvig lå i Tyskland, før 1920.

    Var disse hjemmetyske, vil du si?

    Berger museum sier nå at de var fra Danmark, og ikke Tyskland.

    Men det blir vel nærmest som historieforfalskning?
    Man kan da ikke si av slesvigere er vanlige dansker?

    Det bør vel sies at området lå i Tyskland, og har flere hjemmetyskere?
    Man kan da ikke bare kalle en fra Broager, som en vanlig danske?
    Når man er inne på temaet Danmark/Tyskland?

    (Altså det var i forbindelse med at Berger Museum har flyttet inn i et rom kalt Tyskland, ved Fossekleiva fabrikker).
    Så sier jeg det, at det er følsomt, pga. 2. verdenskrig.

    Så skriver Berger Museum, at Peter Jebsen var fra Danmark.

    Men han var da fra helt sør i Danmark, stemmer ikke dette?

    Bør det ikke da tas med at Jürg vel ikke er et dansk navn, og at Broager var i Tyskland da dette rommet Tyskland ble bygget?

    På forhånd takk for svar om dette med de hjemmetyske!

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2009/8/26 Morten Andersen <moa@laa.sa.dk>


    Kære Erik

    Angående din forespørgsel om lokalhistorisk konsulent Viggo Petersen. Viggo Petersen var for mange år siden arkivar ved Landsarkivet for Sønderjylland og blev siden tilknyttet lokalhistorisk museum i Aalborg.

    Dine øvrige spørgsmål har vi ikke mulighed for at svare på herfra.

    Mvh.

    Morten Andersen

    Arkivar/Forsker

    Landsarkivet for Sønderjylland

    Haderslevvej 45 6200 Aabenraa

    Tlf. 65480307






    PS.

    Her er mer om dette:

    her er mer om tyskland

    http://www.facebook.com/pages/Berger-museum/108767235831634?v=wall

  • Da jeg vokste opp, på Bergeråsen, som 10-11 åring, så pleide vi å spise sånne her. Det var vel noe jeg lærte på Berger, og ikke i Larvik, tror jeg

    pleide å spise

    http://www.dagbladet.no/2010/12/08/nyheter/senterpartiet/innenriks/14626848/

    PS.

    Jeg tror det kanskje kan ha vært Gry Stenberg, som sa det, at det gikk an å spise sånne her.

    De smaker litt syrlig.

    (Og dem ble vel kalt ‘syre’, tror jeg, på Bergeråsen).

    Sånn at man nesten lurte på om noen hadde pissa på dem.

    Neida, man kunne se at de var reine, noen ganger, pga. dugg vel, var det kanskje.

    Dette var vel mellom Ulviksletta og Ulvika, på Bergeråsen, at jeg og Gry Stenberg og Christell Humblen og søstera mi, Pia Ribsskog, muligens, spiste de her, sånn som jeg husker det.

    Og det kan også ha vært at enten Nina Monsen eller Tom Ivar Myrberg var med.

    Vi var vel nesten som en gjeng.

    Ihvertfall innimellom.

    (Dette var vel før de eldste av oss begynte på ungdomsskolen.

    For etter at vi begynte på ungdomsskolen, så var det vel jentene på ungdomsskolen i Svelvik, som var de mest spennende, mener jeg å huske.

    Det var ikke sånn, at vi som gikk på ungdomsskolen, i Svelvik, vanka sammen med de som gikk på barneskolen, på Berger.

    Vi var liksom mye tøffere, vi som gikk på ungdomsskolen da.

    Så da var det ikke noe gjevt å ha med folk som gikk på barneskolen å gjøre.

    Selv om vi kanskje var litt overbærende ovenfor dem noen ganger, hvis de spurte om noe skolegreier, for eksempel.

    Men vi var ikke i noe gjeng med de.

    Så dette var nok mens alle vi i den gjengen, gikk på barneskolen, vil jeg tippe på).

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en klage på Berger Museum til Vestfoldmuseene







    Gmail – Klage på Berger Museum







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på Berger Museum





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Nov 5, 2010 at 10:50 PM





    To:

    post@vestfoldmuseene.no



    Hei,

    jeg vil klage til Vestfoldmuseene på Berger Museum.
    For det første, så synes jeg ikke det passer seg, å flytte Berger Museum til et lokale i Fossekleiva fabrikker, kalt 'Tyskland'.

    Det er historieløst.
    Man ignorerer det, at etter at dette lokalet ble bygget, så har Norge vært okkupert av Nazi-Tyskland, under 2. verdenskrig.
    Dette var min første klage.

    Min andre klage, (som jeg også har anmeldt).

    Det er pga. at da jeg skrev om dette på Facebook-gruppen, til Berger Museum, at jeg syntes at å flytte museet til rommet 'Tyskland', var en dårlig ide.

    Så ble det jeg skrev bare arrogant slettet.

    Det mener jeg er trakassering av mine meninger, siden andre får skrive sine meninger der, uten at de blir slettet.

    Så dette var mine to klager til dere.

    Hilsen en som er oppvokst på Bergeråsen, som vel må regnes som del av Berger, jeg spilte ihvertfall fotball på Berger IL, ble konfirmert i Berger kirke og gikk på Berger skole
    Erik Ribsskog






  • Jeg kunne ikke ha hobby-er, da jeg bodde hos min mor, i Larvik

    Noen lurer kanskje på, hvorfor jeg gjerne ville flytte til min far, fra min mor, på 70-tallet, da jeg bodde hos mora mi i Larvik.

    Og nå dreiv jeg og fylte inn i oppvaskmaskinen her, og da tenkte jeg på det.

    At mora mi var veldig slitsom og masete, (ihvertfall mot meg).

    Så jeg kunne ikke ha hobby-er, da jeg bodde hos henne.

    Ihvertfall ikke som jeg kunne drive med innendørs.

    Jeg ble hivd ut hele tiden, for å leke utendørs da.

    Og jeg drev med frimerkesamling, da jeg bodde i Larvik, men det var oppe hos min kamerat Frode Kølner.

    For foreldrene hans var mer rolige og sindige, enn mora mi, som var ‘på’ meg hele tida, og som var nesten hysterisk, må man vel nesten si.

    (Som et slags ‘monster’, tenkte jeg nesten på mora mi som, da jeg var liten, under oppveksten i Larvik, osv.

    Men men).

    Så jeg kunne sitte hos Frode Kølner og dem, og drive med frimerker.

    Men jeg fikk sjelden roen på meg, i huset til mora mi, pga. at mora mi ikke var noe snill mot meg, må man vel nesten si.

    Mens etter at jeg flytta til faren min, på Berger.

    Og var mye hos min fars foreldre, etter skolen.

    Det var også et rolig hjem.

    Helt uten den skrikinga, til mora mi.

    (Og mormora mi, Ingeborg Ribsskog, kunne også være sånn skrikete og masete og slitsom).

    Så der kunne jeg lage Vitseposten og lese avisa og sånn.

    Jeg ble ikke hevet ut, som jeg ble hos mora mi, av et skrikende menneske.

    Så det var derfor jeg ikke ville bo hos mora mi, for hu var så slitsom og skrikende og masende.

    Ihvertfall mot meg.

    Søstera mi, Pia Ribsskog, sa at det ble bedre, etter at jeg flytta.

    Og jeg fikk det også bedre, (ihvertfall i begynnelsen), på Bergeråsen og på Sand da.

    Så det var kanskje en bra ting, at jeg flytta fra mora mi og dem.

    Ihvertfall for min sjelefreds skyld.

    Det tror jeg nok.

    (Jeg blir nesten stressa fremdeles, av å tenke på hvordan mora mi var, enda hu døde for mer enn ti år siden).

    For jeg fikk aldri helt ro på meg, da jeg bodde hos mora mi, fram til jeg ble ni år da.

    For hu var liksom ‘på’ meg, hele tida, og maste og kjefta om alt mulig da.

    På sin nesten teatralske måte.

    Hun var liksom litt sånn tilgjort da, og spissfindig og syrlig, og det som var.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nå sendte jeg en klage på bryllupet til fetteren min Tommy og, men jeg var i farta her. Men men







    Gmail – Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Oct 31, 2010 at 11:51 AM





    To:

    kirkevergen@fredrikstad.kommune.no



    Nå glemte jeg hu utafor selskapslokalet eller kirka der.

    Hu med baguett-kiosken, eller gatekjøkkenet, eller hva det var.
    Hu hadde butikken åpen.
    Men hu var og fikk seg et nummer, eller noe, i 2. etasjen der, tror jeg.

    For jeg husker at Susanne var der vel, og jeg og en hel gjeng andre da.
    Og så måtte vi vente lenge, lenge, på hu mat-dama.
    Så det var dårlig, vil jeg si.
    Så dem får ikke blande sex-livet sitt med jobben, mener jeg, nede i Fredrikstad da.

    Men men.
    Bare en oppdatering.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/10/31
    Subject: Fwd: Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup
    To: "kirkevergen@fredrikstad.kommune.no" <kirkevergen@fredrikstad.kommune.no>

    Hei,

    nå har jeg klaget på alle andre bryllup, som jeg har vært i, i det siste.
    Så da må jeg nesten klage til dere og, synes jeg.
    Jeg var i bryllup, sommeren 2002, i Rolvsøy, mener jeg det var, i Fredrikstad, da min fetter, Tommy Andre Løff Olsen, gifta seg med ei Ellen, derfra.

    For det første, faren til Tommy, Håkon Mogan Olsen, (min onkel, fra Berger), han kom ikke dit.
    Det er mulig det er fordi, at i begravelsen, til farmora mi Ågot, så søstera mi, Pia Ribsskog, at Håkon hadde misbrukt ungene til hu døve kusina mi, Lene Olsen.

    Og blitt påtalt/tiltalt for det.
    Så brudens far, sa i en tale, at Håkon hadde hjerteproblemer.
    Men brudgommens mor, Tone Løff, fra Drammen, sa til meg, at han var som Ågot (Mogan Olsen), farmora mi, og mora til Håkon.

    Hu var nesten som ei mor for meg, da jeg bodde hos faren min.
    Og da skjønte jeg hva Tone mente, for Ågot var litt var, så man måtte være veldig stille hos henne.
    Og jeg turte ikke å be inn gjester, de månedene jeg bodde der.

    Hu var kanskje litt redd for menn?
    Hva vet jeg.
    Men men.
    Jeg har jo vært forlover oppe i Skarnes, for en som het Magne Winnem, fra Røyken, så jeg vet det, at det skal gjerne være underholdning, i bryllup.

    Men det var det ikke, i Fredrikstad, så jeg måtte jo få hu kusina mi, Susanne Olsen, fra Son, Isdamveien der, (mora, Inger Olsen, fra Sande, er i Jehovas Vitner), til å prate som Donald.

    For da var a fæl til husker jeg, på slutten av 80-tallet vel, da jeg besøkte dem i Son, i en sommerferie, eller to, da prata hu som Donald ved matbordet nemlig, og sa vel 'kødd' og, mener jeg, selv om da retta faren hennes, Runar Olsen, på henne, men det gjorde han ikke når hu prata som Donald.

    Men men.
    En annen ting, på det bryllupet jeg var i, i Geilo, så fikk ikke gjestene nok drikkevarer, så jeg fikk Berger-folk på døra, som ville ha vodkaen min.
    Og brudgommen var jo en slags stebror av meg, Jan Snoghøj, og jeg er ikke noe alkis akkurat, og hadde kjøpt to flasker Vikingfjord-vodka vel, da jeg var i Syden, i 1998, og hadde fortsatt en god skvett igjen, sommeren 2000, i den siste flaska da, (den første flaska ga jeg til ste-søstera mi Christell siden hu lånte meg noen penger, siden jeg var litt døsig da jeg bestilte, så jeg bestilte før jeg fikk feriepengene, men da sa søstera mi at jeg kunne låne av Christell, men jeg kunne jo også bedt Rimi om forskudd da, men de søstrene mine prakka pengene på meg, mer eller minde, så ble det til det, at jeg tok toget til Drammen, møtte en litt taus Christell vel, og lånte 2500 av henne, og dro tilbake, det var den dagen Neil Gailman, Sandman-forfatteren, var i Oslo vel, for jeg så at jeg akkurat gikk glipp av det, på Tronsmo, eller noe vel, på vei hjem. Men men).

    Men i bryllupet hos dere i Fredrikstad, så røyka jeg da, og da fikk ny røykpakke, av brudeparet faktisk, da jeg gikk tom for røyk, for det var noe galt med ei list til frontruta på bilen, så jeg var litt opptatt av den vindusruta, når jeg var innom bensinstasjoner, osv).

    Så der hadde Tommy og Ellen kontrollen, så jeg.
    Men men.
    Det stod Ytrefilet, i menyen, men det var indrefilet faktisk, sa brudens far, i talen sin.

    Og søstera mi, Pia, hu ville ikke sitte på med meg, tilbake til Oslo.
    Men hu satt med noen Berger-folk.
    En som het Kjetil, fra Havnehagen, han var nesten litt truende, i det bryllupet, synes jeg.

    Men men.
    Men jeg hadde jo sommerferie, og syntes ikke det var så artig i det bryllupet.
    I ingen av de her bryllupa i slekta, så hadde invitert noen single damer, vil jeg si.

    Så de mest spennende var liksom stesøstera mi i det ene og kusina i det andre.
    Og da blir det litt feil, mener jeg.
    Men men.
    Samma det.

    Mer da.

    Jo, så jeg kjørte jo da til Gøteborg en tur, fant jeg ut.
    Siden søstera mi var så a-sosial.
    Så hadde dem tilbud på indrefilet ved Svinesund, eller grensa, eller hva det var.

    Der ved 'Hønan Agda' der, tror jeg.
    Hehe.
    Så det var derfor dem hadde skrevet ytrefilet, i menyen, også var det indrefilet.
    For dem hadde sikkert planlagt å kjøpe ytrefilet, i Sverige, på 'Harry-tur' også var det tilbud, fant dem plutselig ut sikkert, på indrefilet da, i Sverige.

    Men men.
    Så det var Harry-bryllup, det var helt sikkert.
    Med Donald-prating og svenske-kjøtt og feil på menyen.
    Og hjerteproblemer hos brudgommens far.

    Og jeg la merke til det, at unga til hu Lene da, (kusina mi), som er døv.
    Dem løp under borda der hele tida, like ved der jeg satt og.
    Så jeg har ikke noen unger selv, men hu Lene har kanskje ikke helt kontroll på unga sine da?

    Eller betyr det at hu ikke er en så streng mor, at hu lar dem løpe under borda?
    Hvem vet.
    Søstera mi hadde ikke med sønnen sin Daniel.
    Så det var spesielt, at Lene hadde med unga, men ikke søstera mi.

    Men onkel Håkon var jo ikke der heller, og han vel litt som en unge han og, med at han er så umoden og sånn, vel og blir sinna støtt og klager og syter på alt da.
    Men men.

    Så da fikk jeg klagd litt hos dere og.
    Jeg var litt rundt i Fredrikstad og, før jeg dro til Sverige.
    For jeg var så fyllesyk.
    Så jeg måtte nesten gå på McDonalds og sånn der, og på brygga deres og få litt frisk luft.

    Jeg mener jeg såvidt hørte at han fra Diplom Is, som leverte til Rimi Langhus, der jeg var butikksjef, fram til sommeren 2002, satt på en av pubene på brygga der.
    Han hadde båt, husker jeg han sa.

    Og da spurte jeg alltid han åssen det gikk med båten, for selv om jeg bodde i Oslo, i mange år, så er jeg jo fra Berger, og syntes det var artig å ha båt på fjorden der osv.
    Før den ble tatt av høststormen i 1987, eller når det var, da Oslo Havn ble oversvømmet osv.

    Men men.
    Så sånn var det.
    Bare noe jeg kom på.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Tommy hadde visst en gang, hivd katta, til Christell, Susi, ned fra terrassen til Haldis.

    Eller verandaen, heter det kanskje.
    Var det derfor Christell ikke var i bryllupet hans kanskje.
    Hvem vet.
    Bare noe jeg kom på.

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/10/31


    Subject: Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup
    To: konnerud@drammen.kirken.no

    Hei,

    nå annulerte jeg bryllupet til stebroren min, Jan Snoghøj, i Geilo.

    Og jeg vil også annullere bryllupet til nabojente/stesøstera mi, Christell Humblen, i Drammen.
    Faren min lot meg bo alene fra jeg var ni år på Bergeråsen.

    Og for å lokke meg ned til Haldis Humblen, hvor han flytta, så sa han 'det er to jenter der, på din alder, som du kan leke med'.
    Eller noe sånt.
    Så da fikk jeg de to jentene mener jeg.

    Det var Nina Monsen, (som har tatt selvmord nå visstnok), og Christell Humblen.
    Og jeg har fått lov å ligge i senga til Christell av Haldis, jeg har sett både hu og Nina Monsen naken, og jeg har tatt a på fitta, siden hu ei annen venninne, som het Gry Stenberg, som tok meg på pikken, under oppveksten.

    Og jeg lå oppå hu Christell og klinte med hu i senga hennes, for og Gry inviterte meg ned til dem.
    Og da sikla jeg en stråle sikkel i kjeften hennes, til og med, på slutten, for hu så varm, så jeg tror hu er Neanderthal.

    (Hu har en sånn slags rar, innavla tommel til og med, som hu kan bøye 180 grader, det ytterste leddet av, så jeg tror ikke at hu er Homo Sapiens).
    Men men.
    Og da jeg var i militæret, i Oppland Regiment, så var jeg på besøk hos Haldis Humblen og faren min, (for jeg regning på studielånet, mens jeg var i militæret.

    Og da sa Haldis det, at jeg kunne godt få Christell, hvis jeg ville, for hu hadde blitt så umulig, i det siste.
    Det var mens jeg satt der i perm-uniformen, til Oppland Regiment, med Birkebeiner-merke på, osv., og noen skarpskyttermerker og infanteri-merket og skiskyttermerke vel osv.

    Sånne ting.
    Så jeg mener at jeg har litt hevd på hu Humblen-frøkna, (Christell Humblen).
    Også gifter a seg med en svenske!
    Og i Drammen!

    Og jeg ble ikke invitert!
    Nå vet jeg ikke om det er sånn i Norge, men i amerikanske filmer, så kan noen si fra, under bryllupet, hvis de har noen insigelser, mot at bryllupet skal finne sted.

    Og mora til Christell er fra Tysnes, ved Bergen, hvor det var mye norsk-amerikanere, sa tanta til Christell, (for jeg kjenner tanta hennes, Anne Margrethe Ueland, fra Stavanger, ganske bra, etter to helgebesøk der, med Arne og Haldis og Christell, (og søstera mi Pia var med en gang), der, på 80-tallet.

    Så jeg tror de kjører amerikanske regler.
    Christell ser ut som en sånn amerikansk jente og, med masse moteklær osv.
    Da hu var tenåring, så så hu ut som en sånn amerikansk skole-prinsesse liksom, som alle de andre jentene misunner osv.

    Så jeg tror jeg kan klage på det her.
    Jeg tror jeg kan klage på e-post, siden jeg ikke ble invitert i bryllupet.
    På at hu Christell egentlig er min, siden mora hennes, Haldis, har lovt meg henne, og siden hu lot meg se fitta hennes, og lot meg ta henne på fitta, og ligge oppå henne i senga hennes, og mora lot meg sove i senga hennes, når hu ikke var der, og siden hu lot meg sprute sikkel nedi halsen hennes osv., når vi klina.

    Så da vil jeg gjerne klage på det bryllupet, mellom Christell Humblen, og han svenske Mathias, AIK-supporter fra Stockholm.
    For han er visst heller ikke helt god, etter en ulykke, hvor han fikk gravemaskinen, eller gressklipperen, (sa søstera mi), i hagefirmet sitt, over seg, og han lå visst lenge fanget under den, før noen fant han, og fikk hodeskader osv., visstnok.

    Og det er noe gærnt i heimen der på Konnerud og.
    For når jeg ringer og skal høre noe med Christell, fra gamle dager.
    (Hu var jo både som en slags stesøster og som ei slags nabojente for meg.

    Så jeg mener jeg har rett å ringe henne.
    Hu har ikke sagt at jeg ikke kan ringe, ihvertfall).
    Så svarer dattera hennes, (Ronja Erika, (jeg lurer på om hu er oppkalt etter meg, som heter Erik?).

    Så svarer hu dattera, som vel enda må gå på barneskolen, at 'er det pappaen våres'.
    Akkurat som om jeg var svensk?
    Er dem muslimer eller?
    Hvorfor gifter dem seg ikke i moskeen da?

    Hvorfor svarer dattera, som går på barneskolen telefonen, og hakker på de som ringer, og ikke mora?
    Nei, det der bryllupet vil jeg klage på som bror og siden jeg har fått Christell av Haldis, og det med fitta hennes osv.

    Så nå får dere skjerpe dere i Drammen her.

    Jeg kjenner Giske fra Vestlandet og Konnerud, som gikk i klassen min, på Gjerde VGS., og lå over der en natt, i russetida.

    Så hvis dere ikke skjerper dere i Drammen nå, så sender jeg henne på dere.

    Politiet dere har i Drammen er også gjennområttent og er som tause Birgitte, og svarer ikke når jeg prøver å anmelde faren min, for han lot meg bo aleine, fra jeg var ni år.
    Og jeg har fått 'S' i karakterboka, da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole.

    Så jeg synes jeg må følge med litt ekstra på dere prester og hva kirka gjør osv.
    Siden jeg liksom nesten ser på meg selv som en slags 'reserve-prest', på grunn av det.
    Jeg har også bodd i Larvik, og gått på søndagsskole der, (på en rar menighet vel, hvis ikke to rare), og en mer vanlig en, tror jeg, på Østre Halsen.

    Så det vil jeg gjerne klage på.
    Hu venninna til Christell, Hege Lund, fra Gulskogen, hu er ikke fin heller.
    Broren hennes prata dritt om Christell i bryllupet til Jan Snoghøj, (Christells halvbror), og Hege Lund, på Geilo, i år 2000.

    Så det Drammen og Gulskogen-greiene, det er bare dritt, synes jeg.
    (Det var tull da jeg jobba på CC Storkjøp og, husker jeg).
    Så det bryllupet må være ugyldig, mener jeg, siden jeg ikke ble invitert.

    Det er bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen, sier jeg.
    Som vi sier på Sand, hvor jeg er fra, (Sand og Bergeråsen), og jeg har hevd på noen jorder og hus der osv., selv om Jensen Møbler har breia seg, og har bygget på noe jeg mener er mine eiendommer der da.

    Men men.
    Med hilsen
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/10/31
    Subject: Nullstilling av bryllup
    To: post@hol.kirker.net

    Hei,

    jeg var invitert i bryllupet til Jan Snoghøj og Hege Lund, fra Gulskogen i Drammen, som var på Geilo, sommeren år 2000, var det vel.

    Jeg har så mange klager på det bryllupet, så jeg lurte på om jeg kunne nullstille det, siden jeg er en slags stebror, av brudgommen.

    Det virka som at det var noe slags søster-bytte, ute og gikk her, eller lignende.
    Jeg skal skrive klagene:
    – Brudens bror, prata dritt om brudgommens søster, (Christell Humblen), som er en slags stesøster av meg, og sa at hun hadde ligget med 30-40 menn, eller noe, i en lav bryllupstale, som han nervøst mumlet ut.

    – Brudens mor, (min fars samboer Haldis Humblen), sin sang, var krøllet og så rettet ut, i mitt sanghefte, ved middagen.
    – På bryllupsbildet, som jeg fikk en del måneder seinere, (nesten et år seinere vel), så åt bruden og brudgommen på den samme pølsa i brød.

    – Ingen ville prate med meg, på bryllupsfesten.
    – En av gjestene, Tom Bråten, fra Berger, klådde på skjorta mi, som søstera mi Pia, hadde rappa/lånt, en mørk blå gant tennis-skjorte. De råflørta også på hotellet, høyt oppe i dalsida, i Geilo, enda søstera mi har en samboer i Oslo, som heter Negib fra Etiopia. Og det ble nesten slåsskamp, da jeg poengterte denne flørtinga. Og faren min, som også satt der, syntes det var greit at Bråthen satt med henda på min skjorte, (som var på søstera mi Pia Ribsskog), mens han sa at Keika var en hval, og seinere en sprekk-hogger, (så de hadde invitert dumme bryllupsgjester der. Men men).

    – Både stesøstera mi Chistell og brudens bror ble forskrekka da jeg ville prate med dem, og ingen andre ville prate, så det var dårlig bryllup.
    – Søstera mi sa at hu likte pølse i brød, når hu var på Geilo, (men ikke i Oslo da), når hu var på bensinstasjonen.

    – Ikke var det sprit å få der noe sted om kvelden heller, så noen fra Berger kom og tagg vodka-flaska mi, enda jeg gikk tidlig til sengs, siden det bare var asosiale folk der.

    Er det mulig å nullstille dette bryllupet lurte jeg, siden det bare var 'dritt'.
    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en e-post til kirken i Geilo, om de kunne nullstille det bryllupet jeg var på der, i år 2000, siden det bare var ‘dritt’







    Gmail – Nullstilling av bryllup







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Nullstilling av bryllup





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Oct 31, 2010 at 3:48 AM





    To:

    post@hol.kirker.net



    Hei,

    jeg var invitert i bryllupet til Jan Snoghøj og Hege Lund, fra Gulskogen i Drammen, som var på Geilo, sommeren år 2000, var det vel.
    Jeg har så mange klager på det bryllupet, så jeg lurte på om jeg kunne nullstille det, siden jeg er en slags stebror, av brudgommen.

    Det virka som at det var noe slags søster-bytte, ute og gikk her, eller lignende.
    Jeg skal skrive klagene:
    – Brudens bror, prata dritt om brudgommens søster, (Christell Humblen), som er en slags stesøster av meg, og sa at hun hadde ligget med 30-40 menn, eller noe, i en lav bryllupstale, som han nervøst mumlet ut.

    – Brudens mor, (min fars samboer Haldis Humblen), sin sang, var krøllet og så rettet ut, i mitt sanghefte, ved middagen.
    – På bryllupsbildet, som jeg fikk en del måneder seinere, (nesten et år seinere vel), så åt bruden og brudgommen på den samme pølsa i brød.

    – Ingen ville prate med meg, på bryllupsfesten.
    – En av gjestene, Tom Bråten, fra Berger, klådde på skjorta mi, som søstera mi Pia, hadde rappa/lånt, en mørk blå gant tennis-skjorte. De råflørta også på hotellet, høyt oppe i dalsida, i Geilo, enda søstera mi har en samboer i Oslo, som heter Negib fra Etiopia. Og det ble nesten slåsskamp, da jeg poengterte denne flørtinga. Og faren min, som også satt der, syntes det var greit at Bråthen satt med henda på min skjorte, (som var på søstera mi Pia Ribsskog), mens han sa at Keika var en hval, og seinere en sprekk-hogger, (så de hadde invitert dumme bryllupsgjester der. Men men).

    – Både stesøstera mi Chistell og brudens bror ble forskrekka da jeg ville prate med dem, og ingen andre ville prate, så det var dårlig bryllup.
    – Søstera mi sa at hu likte pølse i brød, når hu var på Geilo, (men ikke i Oslo da), når hu var på bensinstasjonen.

    – Ikke var det sprit å få der noe sted om kvelden heller, så noen fra Berger kom og tagg vodka-flaska mi, enda jeg gikk tidlig til sengs, siden det bare var asosiale folk der.

    Er det mulig å nullstille dette bryllupet lurte jeg, siden det bare var 'dritt'.
    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Det er vel kanskje dårlig gjort ovenfor Kenneth Sevland, å la han være det eneste ‘offeret’, for Svelvik-tegneserien. Så episode 2 blir sånn her

    mer svelvik tegneserie

    PS.

    Og året etter at søstera mi ble venninne med Cecilie Hyde og Camilla Skriung og dem, var det kanskje.

    Det var ihvertfall en stund seinere.

    Så var på fest på ‘lokalet’, ved Svelvik Samfunnshus igjen.

    (Noe jeg var kanskje 2-3-4 ganger i året, eller noe, fra jeg var 14-15 år kanskje).

    Det var ganske vanlig, ihvertfall et par ganger i året, for tenåringene, fra Berger, å dra inn til Svelvik, for å feste.

    Ihvertfall hvis det var 16. mai.

    Da spurte ‘alle’ gutta i klassen, om jeg skulle feste, siden alle skulle feste, siden det var 16. mai, osv.

    Så på 16. mai, så festa jeg, fra jeg var 14-15 år kanskje, til jeg var 18-19.

    Og da var det Svelvik som gjaldt.

    Der er det kjempemasse folk, som fester, på 16. mai.

    (Av en eller annen grunn).

    Og også på Svelvikdagene, som vel er i august, tror jeg.

    I skoleferien, i begynnelsen av august vel.

    Og det var også sånn, at i tillegg til det her.

    Så kunne søstera mi, Pia Ribsskog, finne på å dra meg med, til Svelvik Samfunnshus.

    Og det var på fredager tror jeg.

    Hm.

    Og da gikk vi ofte i kiosken, (for søstera mi Pia, ville det), og kjøpte en 10 pakning Prince, eller Prince mild.

    For søstera mi, hu fikk jo meg til å begynne å smugrøyke vel, må man vel kalle det.

    Da vi var på ferie i Sveits, hos tante Ellen, sommeren 1987, (den sommeren jeg fylte 17 år).

    Så det her må ha vært da jeg var sånn 17-18 år da, at søstera mi noen ganger dro meg med til Svelvik.

    Og det var da bare 16 års grense på å kjøpe røyk.

    Og jeg hadde ofte penger, (nesten alltid, for jeg fikk mye penger av faren min til å kjøpe mat, siden jeg bodde aleine, og hadde egen husholdning da).

    Og de pengene hendte det at jeg la til side noe av da.

    Så jeg hadde et treskrin, som faren min hadde snekra på snekkerverkstedet, som var i familien vår.

    (Som egentlig var hans da, men han bodde jo nede hos Haldis så).

    Og der hadde jeg i nesten alle år, fra jeg var 11-12 år, til jeg flytta til Oslo, i 1989.

    Der hadde jeg en bunke med hundrelapper.

    I en reol-hylle, som stod på rommet ‘mitt’, dvs. rommet som egentlig var faren min sitt, men som han aldri brukte.

    Og hvor det stod en King Size vannseng, som jeg syntes det var som en skam, mer eller mindre, å la stå ubrukt.

    Og hvor jeg flytta inn en skrivebord-plate, fra det gamle rommet mitt.

    Og boret hull i veggen, for å ha antenneledning, fra stua, for jeg hadde kjøpt en TV, til datamaskinen min, på Spaceworld i Drammen.

    Og da ville jeg ha muligheten til å også se Super Channel og VHS-videoen, (som stod i stua ofte), osv., på den TV-en, som stod på soverommet mitt da.

    Før faren min flytta ned Grundig TV-en sin, til Haldis, da Haldis sin TV, tok kvelden vel.

    Da måtte jeg sette inn Spaceworld TV-en min, (en Mitsubishi, av alle ting. Som Christell trodde var et annet merke, men at jeg hadde rappa Mitsubishi-logoen til, fra en bil. Hm.), i stua.

    Det var vel rundt den tida, som søstera mi flytta opp dit.

    Kjetil Holshagen, og storebroren, dro også med meg inn til Svelvik Samfunnshus en gang.

    En gang noen hadde solgt meg noe hjemmebrent, osv.

    Men men.

    Som jeg ikke var så glad i.

    Jeg drakk vanligvis bare på nyttårsaften og på 16. mai.

    Men men.

    Christell (Humblen), hu pleide å dra meg med til Selvik, på et annet ‘lokale’, som het Fremad, det året jeg gikk på skole i Drammen.

    Og Pia og Christell, de kunne også noen ganger dra meg med på diskoteket Madonna, i Holmestrand.

    Da jeg begynte på skole i Drammen, så fikk jeg en kamerat som het Magne Winnem, som pleide å dra meg med på masse russekroer og Danmarksturer, og også til et diskotek i Møllergata, i Oslo, som het La Vita.

    Men men.

    Det var skoleåret 1988/89.

    Men det her var kanskje skoleåret 1987/88.

    For jeg gikk i klassen til han Trond Johansen, som det var Facebook-samtale med, på bloggen, i forrige uke, var det vel.

    Og han Trond Johansen.

    I skoleåret 1987/88 vel.

    (Kanskje det var på Svelvikdagene sommeren 1988).

    Så stod han ovenfor der ca. hvor de jentene, i tegneserien ovenfor, kikker.

    Der var det en slags ølservering kanskje.

    Eller brusservering?

    Vi var liksom kamerater da, det første året på videregående.

    Men så begynte han på noe andre greier, enn Handel og Kontor, tror jeg.

    Jeg husker ikke helt.

    Så da var vi ikke så særlig kamerater lengre vel.

    Sånn det var da.

    Så var det sånn, at jeg gikk rundt i og ved Svelvik Samfunnshus, for å finne noen joviale folk, å feste og preike med.

    Men jeg fant bare sure Kenneth Sevland vel.

    Litt sånn bitter og sur vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Og søstera mi, som vel heller ikke er noen muntert vesen, å feste sammen med vel.

    Så jeg spurte etter han Trond Johansen da, for han var liksom en sånn jovial og fleipete kar.

    Litt som en original nesten.

    (Han ble jo kalt ‘Tjoms’, for eksempel.

    Det var vel fordi at han var kanskje litt artig da).

    Og det likte visst ikke han Sevland, at jeg spurte etter han Trond Johansen.

    For da dreiv visst han og sleika på fitta til ei lokal jente, eller noe.

    Men jeg preika med han seinere da.

    I den baren ovenfor der Camilla Skriung og Cecilie Hyde og dem, satt og stirra, hele kvelden.

    (På tegningen ovenfor).

    Og da spytta, eller harka, plutselig han Trond Johansen, litt, (var det vel), mens han prata da, og sa, ‘jeg må bare ta ut et fittehår, som jeg har fått i kjeften’.

    Mens vi prata.

    Så det var derfor jeg spurte han om det, i den Facebook-samtalen, (fra forrige uke vel, som er på bloggen), om hvordan det gikk med fitte-sleikinga.

    Men men.

    Så jeg emigrerte ganske raskt ut fra samfunnshuset igjen, pga. dårlig oppførsel fra han Trond Johansen da.

    Og jeg fant til slutt hu Rose Marie Baltersen, fra Sande, (hvis det her var under de samme Svelvikdagene da), som jeg fikk en klem av vel.

    Ikke dårlig.

    Men hu stod i en gjeng, sammen med noen andre folk, så jeg måtte nesten emigrere fra dem og.

    Hele Svelvikdagene, var liksom en haug med klikker da.

    Og jeg var liksom bare en uavhengig person da.

    Så jeg endte opp med å gå fra klikk til klikk, noen ganger, for å se om det var noen jeg kunne prate litt med.

    Men det var det som oftest ikke.

    Men under 16. mai, året etter, da jeg gikk på skole i Drammen.

    Da tok jeg med meg en sånn nødrakett-pistol.

    Som jeg hadde kjøpt, på Tybring Gjedde, vest for Drammen et sted.

    En gang da onkelen min, Håkon Mogan Olsen, hadde spurt meg, om jeg ville være med dit, av en eller annen grunn.

    (Vi gikk vanligvis ikke så bra sammen.

    Så hvorfor han spurte meg om det, det veit jeg ikke.

    Men men).

    Så da, på 16. mai 1989, må det vel ha vært.

    Nei, da var jeg jo russ i Drammen.

    Det må ha vært kanskje Svelvikdagene 1988 da, eller 16. mai 1988.

    Eller Svelvikdagene 1989.

    Nei, da jobba jeg jo på CC, og tråla rundt på Svelvikdagene sammen med Cecilie Hyde og søstera mi, og en del andre folk, som var på besøk hos Cecilie Hyde da, husker jeg.

    Hyde sa at mora hennes skulle vekke meg, sånn at jeg rakk jobben på CC Storkjøp.

    Men det skjedde ikke, så jeg kom for seint på jobben.

    Siste gang jeg stolte på Cecilie Hyde, med andre ord.

    En advarsel for frøken Hyde, (og bestemora hennes), hun/de er ikke pålitelig(e).

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Men men.

    Men en gang jeg kjeda meg, på samfunnshuset i Svelvik der.

    Så skøyt jeg noen sånne nødraketter, som smalt noe jævlig, utafor samfunnshuset i Svelvik der da.

    Men hvem Svelvikdagene, eller 16. mai, som det var.

    Det husker jeg ikke dessverre.

    Men, det var ihverrfall hundrevis av folk der.

    Og noen av dem skreik, husker jeg.

    Alle ble ihvertfall stille, i noen sekunder ihvertfall.

    Når jeg dreiv og smalt nødrakett da.

    Så da holdt dem kjeft gitt.

    Ihvertfall i noen sekunder.

    Så det var jo ikke så værst.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog