Stikkord: Berger

Kunne en ikke ha restaurert det, sånn som noen har gjort med bedehuset.

Her kunne en ta med seg 'himkoken', og sitte og pjalle hele kvelden.

Det kan man ikke på den kroa på fabrikken der.

Litt dårlig å rive bygget hvor ens besteforeldre kanskje møttes på dans osv.

Jebsen skryter av at dem tar vare på Berger fabrikken og arbeiderboligene, men Samhold var en viktig del av stedet det og.

Det her var en stygg ripe i lakken for dem som styrer på Berger nå, synes jeg.

Hva er det arkivet som nevnes forresten?

Kanskje det står noe om mine besteforeldre, som jobba for Jebsen, lurer jeg.

Er det snakk om å legge ut det arkivet på nett, for eksempel?

(Dumt spørsmål, det er sikkert bare en klikk som skal sitte og gosse seg over å være de eneste som får se hva det er for noe greier, i det arkivet).

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

23. august kl. 03:19 · Liker · 1 person

Hei Erik!
Samhold eies av private. Så lenge det ikke er fredet eller under spesiell vernestatus så kan ikke myndighetene gjøre noe. Det er heldigvis ikke hele Samhold som rives, men den delen som er råtten har vi blitt fortalt.

Når det gjelder resten av Berger, så er arbeiderboligene i øvre og nedre gate verneverdige i likhet med Kleiva. I Kleiva ligger også en anbefaling fra Riksantikvaren om utvendig bevaring.

En av boligene er nå et museumsbygg, men hele Berger kan ikke musealiseres, og verneinteresserte er derfor avhengig av private eiere med en interesse for bevaring.

Flott at bedehuset er restaurert! Ellers er man dessverre avhengige av at private ser verdien av bevaring, da det ikke bevilges mye penger til fredede og verneverdige hus. En er også avhengig av at både kommunen og fylkeskommunen følger med og har interesse for feltet.

Når det gjelder arkivet er det tatt i mot av Berger museum, lagt i kartonger for videre merking og arbeid. Arkivet er ikke registrert ennå, men venter på at det skal komme en person fra Vestfoldmuseene avdeling arkiv for å registrere det.

Arkivet er tilgjengelig for alle som måtte ønske det, og det gjelder alle arkivene. Det er selvsagt unntak for de delene av arkivet som faller inn under personvernloven, men jeg kan ikke tenke meg at det er så mye i Samholdarkivet som gjør det.

For å finne besteforeldrene dine er nok fabrikkens arkiv mer nyttig. Det avhenger av tidsperioden det dreier seg om, og hvilken av fabrikkene de arbeidet ved. Det er lite arkiver som omhandler Fossekleiva før 1936, altså før sammenslåingen. Det er mest arkiver fra nedre Berger selv om det ikke er komplett derfra heller.

Det er Jørg Jebsen som har ordnet hele arkivet og gjort en kjempejobb med det, Fylkesarkivet i Vestfold (nå seksjon for arkiv) som har registrert det, og det er Berger museumsforening som har sørget for bevaringen av det.

Alle som er interesserte i Bergers historie er velkomne – her er ingen liten klikk som holder andre borte. Det er bare å ta kontakt!

16. oktober kl. 17:05 · Liker ·

Ok,

jeg får ikke fulgt med så bra, her fra England.

Jeg måtte flykte fra Norge, for jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian'.

Men jeg vokste jo opp på Berger, og hørte aldri noen snakke om 'mafian'.

Og jeg har jo pleid å lese minst en avis hver dag, men aldri lest om 'mafian'.

Og jeg ble forsøk drept på min onkel Martin Ribsskog, (delvis fra Hurum), sin samboer sin gård, i Kvelde, i 2005.

Og politiet gir meg ikke rettighetene mine.

Så derfor har jeg ikke vært i Norge, siden 2005.

Men hvis jeg får rettighetene mine, en gang, så kanskje jeg tar en tur, og ser om jeg finner noe i arkivene om farmora og farfaren min, som begge jobba for Jebsen, i årene like før og etter krigen.

Jeg har jo skrevet om en episode, da Jebsen brukte rasjoneringsklippet, til farmora mi, og kjøpte sprit fra polet i Drammen, under krigen.

Og postmannen erta farmora mi, (som jobba som tjenestepike, for Jebsen), og farmora mi tok med flaska ned til 'n Ola, (enda hu var kristen, og nesten aldri drakk), og drakk opp flaska.

Det var alt farmora mi fortalte, (til meg på 80-tallet, for jeg bodde alene på Bergeråsen, for faren min bodde hos Haldis Humblen, så jeg spiste middag hos farmora mi, på Sand, hvor dem fikk bygget seg opp et snekkerverksted, Strømm Trevare, (farfaren min, Øivind Olsen, var fra en fiskerfamilie, på Holmsbu, Støa, og han jobba som snekker for Jebsen, for han var vant til å snekre fiskekasser, for dem fiska sild, var det vel, i Drammensfjorden da vel), etter å ha kommet seg bort fra Jebsen-jobbinga).

Så kanskje det står noe mer om dette, eller noe annet om mine besteforeldre, i arkivene deres.

Det hadde vært artig å sett.

Vi får se om myndighetene i Norge skjerper seg.

Veldig artig å få svar uansett!

Mvh.

Erik Ribsskog, (jeg ble kalt Olsen da jeg bodde på Berger, etter faren og farfaren min, men mora mi hadde egentlig bytta navn på meg til sin fars etternavn, Johannes Ribsskog, som var kontorsjef i Hurum kommune blant annet, etter at hu flytta fra faren min, på Toppen, på Bergeråsen, da jeg var tre år, og ned til Larvik).

16. oktober kl. 17:18 · Liker

Det skulle bare mangle at du fikk svar! Beklager at jeg ikke har sett innlegget ditt før i dag!

Du sier at du har skrevet om en episode – står historien et sted hvor jeg kan finne den?

Mye av det du forteller står nok ikke i arkivene på Berger, da det stort sett er bedrifts- og foreningsarkiver. Men det betyr ikke at det ikke er interessant!

Berger gård har sitt eget arkiv, og det kan jo være at du kan finne noe om farmoren din der, men jeg (Hanne S. Ø. Butvillo) har ikke lest i dette arkivet ennå.

Ellers er folketellingene og kirkebøkene gode kilder til kunnskap om familiemedlemmer og deres virke. Det er bare folketellingene opp til 1910 som er offentlig tilgjengelig på nett, men om du oppsøker Interkommunalt arkiv på Kongsberg, IKA-Kongsberg, (kan sikkert oppsøkes på nett også) eller en slektforskergruppe så kan du sikkert finne ut mer der.

Lykke til!

16. oktober kl. 23:04 · Liker ·

Hei,

dere har vel hatt mye å gjøre med å flytte det arkivet, skjønner jeg.

Jeg har skrevet e-post til Vestfold Museer og Berger Museum, heter det vel, og det var vel til han Jebsen da.

Hvis jeg husker riktig, det var en stund siden jeg sendte e-post.

Men jeg har ikke fått noe svar.

Jeg skrev også såvidt om den episoden, her på Facebook-gruppa.

Farmora mi, Ågot Mogan Olsen, fra Rollag i Numedalen, ble sur, for hu mente at da ble den flaska hennes, mente hu, siden den var bestilt i hennes navn da, fra polet i Drammen.

Hu fortalte meg historia, mens hu satt og spilte puslespill vel.

Men hu var flau over å fortelle historia til kameratene mine.

For jeg gikk vel på ungdomsskolen, og syntes at historia var artig.

Så jeg prøvde å få Ågot til å fortelle historia, til han Ulf Havmo, i klassen min også, som var en slags kamerat av meg.

Men det ville hu ikke.

Og Havmo begynte å si 'Å så godt, Ågot', til meg.

I månedene etterpå, når han var på besøk hos meg.

Kanskje det var det Jebsen sa?

Ulf Havmo pleide å vanke på Berger-kafeen, og fikk meg til å ringe å si fra der, når det var fartskontroll, ved Gamlehjemmet.

Så Havmo var kanskje i noe gjeng som kjente denne historia?

Jeg har jo mistenkt at faren min, Arne Mogan Olsen, kanskje kan være 'Jebsen-sønn' også.

Men det skal jeg ikke si sikkert.

Han hadde noe lager borte på Berger Gård ihvertfall, når han dreiv med vannsengene, hos Strømm Trevare da, bedriften som farfaren min, Øivind Olsen starta, og som ligger ved siden av der Jensen Møbler har dukket opp senere.

Der lager-rampa til Jensen Møbler er nå, der leika jeg som guttunge da.

Så jeg er litt skeptisk til den utbygginga til Jensen Møbler, for han har bygd tvers over Kjelleråsveien, og han har ikke tatt hensyn til det med fortetning, vil jeg si.

Så det skjemmer fælt fra huset til Ågot, vil jeg si.

Sånn ser det ut på Google Maps, ihvertfall.

Men jeg har sendt klage til Tingretten i Drammen, for jeg mener å ha hevd på det jordet, som farmora mi kalte 'Jordet til Lersbryggen da', av en eller annen grunn.

Men det var hyggelig å få svar.

Jeg får vente å se om det dukker opp noe e-post fra Jebsen tilbake om det her, for han kjenner kanskje episoden, siden det vel var faren hans som bestilte dram-flaska fra Drammen.

Igjen takk for svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

16. oktober kl. 23:20 · Liker

Hei Erik!

Jeg skal spørre Jørg Jebsen om han kan huske historien din!
Jeg vet ikke hvor du har sendt e-post, men det kan ikke ha vært til Jørg Jebsen da han ikke har e-post. Men jeg skal høre med han når jeg ser han neste gang!

Vennlig hilsen Hanne S. Ø. Butvillo

22 timer · Liker ·

Hei,

det høres bra ut!

Jeg sjekka det nå, og jeg sendte det til Nord-Jarlsberg museene, siden jeg så at det var de som ga midler til Berger musum, og siden jeg vel ikke fant e-post til Berger museum.

Dette var før denne Facebook-gruppen og bloggen dukket opp.

Her er mer om dette:

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>

Sun, Jan 10, 2010 at 1:03 AM

To:
post@n-jm.org

Hei,

jeg fant ikke noe e-post adresse, for kontaktpersonene til Berger museum, så jeg sender det her til Nord-Jarlsberg museum, siden jeg så at Berger Museum fikk midler gjennom dere.

Min farfar, Øivind Olsen, jobba som snekker ved Berger fabrikkene, fra før krigens dager vel, og i en del år etter krigen, med å snekre noen slags stamper, for å rengjøre tekstiler i, eller noe.

Så startet han eget snekkerverksted i nabobygda Sand, på 50 eller 60-tallet, Strømm Trevareindustri, seinere Strømm Trevare A/S, da faren min tok over mer og mer.

Men jeg har ikke noe kontakt med familien min lengre, etter at min søster Pia Ribsskog og min stesøster Christell Humblen, fortalte meg at faren min, Arne Mogan Olsen, hadde mistbrukt søstra mi som lita jente, da vi var i bryllup i slekta til Haldis, i Kr. Sand, i 1989, og Jan Snoghøj, Haldis' sønn, var også der.

Faren min og Haldis lot meg bo alene i Hellinga 7B og Leirfaret 4B fra jeg var ni år.

Så da jeg flyttet til Oslo for å studere, i 1989, så brydde jeg meg ikke så mye om at faren min solgte barndomshjemmet mitt, og at jeg ikke hadde noen penger eller eide noe, jeg var bare glad for å komme meg vekk fra familien min og folka i klassen, fra Berger, som pleide å mobbe meg mye, spesielt på ungdomsskolen.

Men i 2003 og 2004, så overhørte jeg i Oslo, at jeg var forfulgt av noe 'mafian', som jeg ikke skjønner hva egentlig er, eller hvorfor jeg er forfulgt av.

Så jeg har flytta/flykta til England.

Og nå prøver jeg å finne ut mer om familien min, for å prøve å skjønne om det her med 'mafian' har noe med familien min å gjøre.

Øivind gifta seg jo med Ågot Mogan, på slutten av krigen, tror jeg.

Mora mi bodde i Larvik, så Ågot var nesten som mora mi, siden hu bodde på Sand, så jeg var der hver dag de første årene jeg bodde på Bergeråsen, for å spise middag osv., i huset til Ågot og Øivind, som var bygget i forbindelse med Strømm Trevare.

Så jeg brydde meg ikke så mye om skolen og det som skjedde der, for jeg syntes det var så artig, at vi hadde egen familiebedrift, hvor farfaren min blant annet leverte elementer til Jensen Møbler, og de lagde køyesenger, og de begynte med vannsenger, på 80-tallet.

Men jeg var vant til fra Larvik, å være best i klassen, så jeg prøvde å fortsette å være det på Berger og, selv om jeg nesten så på skolen som noe heft.

Men men.

Men faren min gikk jo konkurs, etter et mislykket byggeprosjekt i Sandsveien, i 1989 vel.

Familien Sand klagde på at faren min ville bygge for mange hus, og det kan ha vært i sammenheng med at jeg og søstra mi møtte Turid Sand, på Rødtangen, sommeren 1988, og da fortalte hun oss, at hun hadde latt en kar fra Oslo fingre henne, og hun oppfordra søstra mi til også å ha det litt gøy.

Jeg var en litt stille gutt, etter å ha bodd alene i alle disse årene, så jeg fortalte ikke om dette til noen.

Søstra mi, som bodde nede hos Haldis, ba meg også om å holde kjeft.

Men det er vel litt drøyt av henne, å si at jeg ikke kan fortelle videre hva jeg hører, og hun har jeg også brutt kontakten med da.

Så sånn er det.

Noen av brødrene til Øivind har bodd på Holmsbu, på Støa, eller Bergstø, som det heter.

Jeg tror at han ene var kunstmaler, men jeg er ikke helt sikker.

Eller muligens fisker.

Noe sånt.

Dem hadde visst masse malerier av Kittelsen.

Men faren min vil ikke arve de grandonklene sine på Holmsbu, så jeg og søstra mi, vi arver noe sånt som 1/9 hver.

Av en eller annen grunn.

Jeg lurer på om grunnen er at faren min er Jebsen-sønn.

For, Ågot fortalte meg, at under krigen, så bestilte fabrikkeier Jebsen ei flaske sprit i Ågot sitt navn, antagelig siden Ågot var tjenestepike, på Berger Gård.

Så hadde postmann fortalt Ågot om det her da, og mobba henne og spurt hvorfor hu hadde kjøpt sprit i posten fra polet i Drammen.

Så hadde Ågot blitt sinna, siden fabrikkeieren hadde brukt rasjoneringskortet hennes, til å kjøpe sprit på.

Så hu hadde tatt med flaska ned til 'n Ola, mener jeg det var hu sa.

Så om det har blitt noe afære mellom Ågot og Jebsen av det her, og at faren min, som er født høsten 1944 vel, egentlig er sønn til Jebsen, har jeg lurt på, siden han ikke vil ha arven etter brødrene til Øivind osv.

Så det er mye rart.

Jeg veit at mormora mi, Ingeborg Ribsskog, er fra Danmark og hadde en morfar som var øverstkommanderede mellomkrigsgeneral i Danmark, Anders Gjedde Nyholm, enten adelig gjennom Ove Gjedde antagelig, eller Charlotte von Geldern av kurlandsk adel, har jeg lest.

Min mormor sa gammel dansk adel, men det må vel enten bli skånsk eller kurlandsk da.

Hvem vet.

Min mormor arvet baron-paret Adeler, siden de døde barnløse, og baronessen var henne tante vel, Magna Heegaard.

Så jeg lurer på om mora mi ble baronesse, siden hun var den første i en norsk gren.

Og mora mi var Ingeborgs beste barn.

Og de pengene ble satt i et hus i Jegersborggate, på vegne av mora mi som ble sett på som å være sinnsyk da.

Og de solgte huset i 1982 vel, og tok 50.000 under bordet, sa de nye eierne.

Kanskje det var mora til morfaren min Johannes Ribsskog, som hadde gjort mora mi sinnsyk som barn.

19 timer · Liker

Ingeborg fortalte meg ihvertfall at hun som er fra Dørumsgård-slekten i Skedsmo, skulle passe mora mi, da mormor mi skulle ha tante Ellen, og da hadde visst ikke hun Rælingen-lærerinna Ribsskog født. Dørumsgaard, vaska grytene hu hadde brukt, så kjøkkenet så visst ikke ut, og hu var visst plaga av tungsinn, eller noe, tror jeg.

Hvem vet.

Ågot var jo fra Rollag i Numedal, selv om mange av søsknene hennes også flytta til Berger og Svelvik.

Søstrene hennes Margit og Anne hadde systue på Sand og seinere Strømsø.

Faren til Ågot var Nils 'i Dalen' Mogan, som jeg tror var skogfinne.

Enten han eller mora Birgit Mogan, som arva gården Mogan i Rollag, selv om hu var adoptert.

Så det at faren min lot meg bo alene på Bergeråsen, det kan ha vært noe sånn skogfinne-greier, siden mormora mi var langt ute i slekta, fra noe kurlandsk adel, eventuelt.

Og Haldis, mora til Christell, er fra Tysnes, som er like ved baroniet Rosendal, så de kan ha tulla med meg, siden de kanskje visste om det at mora mi var baronesse da, (etter Cort Adeler), og at de kanskje ikke ville ha utfordrere til baroni Rosendal, for da ble ikke de så unike og fine, da kanskje.

Noe sånt.

Øivind hadde ikke lappen og bil, og satt mest i sofaen og løste kryssord, og var ukonsentrert, og skjærte seg i fingra nede på verkstedet.

Han likte ikke å gå til legen.

Han sa at Johannes, morfaren min, ikke var noe flink politiker i Sætre, for han kunne foreslå en ting, og så stemme mot sitt eget forslag.

Så sånn var det.

Øivind døde ganske tidlig på 80-tallet vel, og ville ikke begraves i Berger kirke, skjønte jeg.

I begravelsen i Svelvik kirke, så kalte presten han for 'Eivind', den største kransen var fra Jensen Møbler A/S, og jeg tror at onkel Runar og tante Inger fra Sande, fikk kusina mi Heidi til å begynne å grine.

Hu grein ihvertfall høyt.

Det hørtes falsk ut for meg ihvertfall.

Etter at Øivind døde, så ba Ågot meg om å sove på Sand en natt vel, i det ytterste rommet, av en eller annen grunn.

Hu ga meg også en femmer fra frigjøringen, med jord på, og sa at den fant Øivind en gang, og han hadde nok ønsket at jeg fikk den mynten, sa Ågot.

Det må vel ha vært omtrent det eneste Øivind eide, vil jeg tro.

Som han ikke eide sammen med Ågot, av veggklokker og sånn da.

Men men.

Ågot sa at Øivind ikke hadde vært noe snill mot henne, og jeg fortalte det til sønnen hennes Håkon, som ikke gjorde noe for å trøste Ågot.

Da Øivind døde på Horten sykehus, så spurte faren min om jeg skulle bli med dem og se på liket.

Men så sa tante Tone, at jeg ikke burde det, så jeg hørte på henne.

Mens hennes egen sønn, Tommy, som er yngre enn meg, ble med Håkon og faren min, og så på liket.

Så der ble jeg litt finta ut, må jeg si, og Håkon fikk et hardt utrykk i øya, da han hørte at jeg ikke skulle være med å se på liket, husker jeg.

Så det er mye rart her.

Så hvis dere har noe opplysning om hvor Øivind var fra, så hadde det vært artig å vite.

De brødrene hans i Holmsbu, de tror jeg henter Sandersen og sånn, og det får jeg ikke egentlig til å passe, siden Øivind het Olsen.

Men kanskje det er noen andre som skjønner det.

Så det er mye rart, det er helt sikkert.

Så jeg håper dere kan sende dette til riktig person ved Berger museum, (men kanskje ikke Jurg Jebsen, som jeg så at stod som en av de ansvarlige der, siden farmora mi rappa den spritflaska av faren hans under krigen, så kanskje han ikke vil svare på grunn av det).

På forhånd takk for eventuell hjelp!

Mvh.

Erik Ribsskog

19 timer · Liker

Hei igjen Erik!

At du ikke har fått svar når du har sendt melding til Nord-Jarlsberg grunner nok i at vi (jeg jobber som konservator i Nord-Jarlsbergmuseene) er i omorganisering og verken gamle mailadresser eller telefonnumre virker lengre. Snart har vi heller ikke kontor der vi brukte å ha det – så alt er altså litt kaotisk.

Jeg har nå lagret fortellingen din i et dokument på pc'n min og skal forsøke å finne mer ut av dette. Eventuelt kan du henvende deg til Finn Bingen som er formann i museumsforeningen om du ikke skulle være fornøyd med de svarene du får fra meg.

Viktig!!!!
Jeg foreslår imidlertid at vi – du eller jeg sletter de innleggene dine som er svært personlige, siden du nevner både navn og hendelser som er vanskelig å verifisere. Om du selv vil lagre kommunikasjonen vår før sletting i tillegg, kan du gjerne gjøre det. Jeg lar det derfor stå til i morgen før jeg sletter det.

Det har med personvern å gjøre, og har ikke noe med at din historie ikke er viktig å ta vare på. I Nord-Jarlsbergmuseenes arkiv har vi en del materiale som forteller om oppvekst på Berger, så jeg legger fortellingen din sammen med dette materialet, om det er greit for deg.

Mye av det du ønsker svar på, er det nok din egen familie og venner som må bidra med, men jeg skal absolutt gjøre et forsøk. Nå har jeg også e-postadressen din så jeg kan sende deg info der.

Med vennlig hilsen Hanne

for 50 minutter siden · Liker ·

Hei,

ja, det synes jeg er veldig fint, hvis noen tok vare på fortellingen min, (og min farmor Ågot's), i arkivene til museet.

Jeg bodde jo også aleine på Bergeråsen, fra jeg var ni år, i Hellinga 7B og Leirfaret 4B, (for faren min bodde nede hos Haldis da).

Uten at noen brydde seg, virka det som, så det hadde vært en bra ting, hvis min fortelling om dette ble tatt vare på, ihvertfall.

Du sier jeg burde ta det med familien.

Jo, jeg er enig, men jeg har jo overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av 'mafian', og ble forsøkt drept på min mors bror Martin Ribsskog sin gård, i 2005.

Så dette er jo egentlig en politisak og ikke en familiesak eller Berger Museum sak kanskje.

Men politiet nekter å etterforske og fortelle meg hvem denne såkalte 'maifan' egentlig er.

Og Christell, datteren til Haldis, hun vil ikke snakke om gamle dager.

Søstera mi, Pia, hu vil ikke være venn med meg på Facebook, og hu røyker også litt vel mye hasj, synes jeg, så jeg vet ikke hvor mye jeg stoler på henne nå, etter at jeg har overhørt at jeg er forfulgt.

Det samme med mine mors søsken, tante Ellen som bodde på Hurum, og Martin som også har bodd på Holmsbu og Sætre, og jobba for faren min, på det nevnte snekkerverkstedet på Sand, og som kjørte ut ved Berger-kafeen på motorsykkel en gang, sånn at han som satt bakpå døde, ut i juvet i Fossekleiva der, det er vel 10 meter ned, eller noe.

Men men.

Og faren min, han lot meg jo bo alene som barn da, og han driver nå å bølleringer, etter at Odd Einar Pettersen, sa til meg, at faren min hadde flytta til Tønsberg, men det stemte jo ikke.

Men jeg tenkte jeg måtte sjekke, selv om jeg sjelden prater med faren min.

Og etter det så begynte faren min, Arne Mogan Olsen, å bølleringe, en 30-40 ganger, eller noe, hit til England.

Så han har jeg kutta ut for godt nå, må jeg innrømme.

Det er ikke så greit å ta ting med familien, når de er som kriminelle, (må jeg nesten si), mener jeg.

Men jeg skjønner også det du skriver, om at dere ikke kan ha private ting stående på denne Facebook-siden.

Så du får bare se hva som går over grensen, av hva jeg har skrevet, som dere ikke kan la bli stående, og eventuelt sensurerer det, med hensyn til personvernet, som du skriver.

Jeg har jo lov å skrive om hva som har skjedde meg, men jeg skjønner at dere også har regler, for hva som passer å bli publisert, på deres Facebook-sider etc.

Bingen, det navnet kjenner jeg, Rune Bingen gikk i klassen min.

Jeg var på diskoteket Madonna, i Holmestrand, (søstera mi dro meg med), og da fikk Rune Bingen en spesiell kar til å sitte foran med et styre, (en som virka helt 'mongo'), og lot som at han kjørte.

Det skulle kanskje forestille meg, at jeg trodde jeg kjørte, i forhold til søstera mi, som også satt på med Rune Bingen, tilbake til Berger.

Her er det nok noe illuminat, eller noe, tror jeg.

Men men.

Jeg skal ha det i bakhodet ihvertfall, at han heter Bingen, han som har med Berger-museene å gjøre.

Så jeg beklager at det blir mye personlig her.

Men dette er jo 20-30 år tilbake i tid, det meste av det.

Så det er kanskje sånne ting, som jeg tar opp, som er mer av interesse, for museer osv., som lurer på hvordan det var å vokse opp på Bergeråsen/Berger, på 80-tallet.

Det er mulig.

Mange takk for svar ihvertfall!

Mvh.

Erik Ribsskog

for ca. ett minutt siden · Liker