johncons

Stikkord: Berger

  • Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har jeg tegna inn ‘Ågot-huset’, på et kart som egentlig hører til en Facebook-gruppe for Holmsbu

    holmsbu mer kjent enn berger

    http://www.facebook.com/#!/pages/Holmsbu/106047676094221?ref=ts

    PS.

    Siden det har vært forfatterstudenter, osv., på bloggen, mener jeg.

    Så blir det kanskje enklere, for folk, å skjønne det, at de stedene jeg skriver om, på bloggen, som ‘Ågot-huset’, Sand, Strømm og Berger, osv.

    At dette faktisk er ekte steder, (som finnes i virkeligheten), og ikke noe jeg finner på.

    Som kanskje noen tror, siden det at man ikke får rettighetene sine, i dagens Norge, nok må høres veldig usannsynlig ut, for enkelte, det skjønner jeg.

    Men den gåten er det altså politet i Norge, som sitter på.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Noen i Bergen søker på ‘Erik Ribsskog hater Morten Woll’. Men jeg vet ikke hvem Morten Woll er engang. Jeg hater vel ikke så mange heller. Men men

    erik ribsskog hater morten woll

    PS.

    Altså, jeg er ikke fra Bergen, men jeg er fra Berger, i Vestfold.

    Men det var en gutt som bodde der, som het Arve, som var fra Bergen, og som ble kalt ‘Bergen’ da.

    Men men.

    Og det finnes en kopi av Berger kirke, i Ytre Arna, utenfor Bergen, siden Jebsen-familien, hadde ‘fabrikk-byer’, både på Berger og i Arna da.

    Så sånn er det.

    Bare i tilfelle noen lurte, siden det visst også er noen i Bergen som flyr rundt med noen hjemmelagde johncons t-skjorter osv.

    (Ifølge en som skrev kommentar på bloggen, som har gått på forfatterlinja, ved Høgskolen i Bø, visstnok).

    Hvis ikke det bare var noe tull da.

    Det er mulig.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mette Hanehamhaug, vil ikke fortelle ungene, at de er annerledes

    mette hanekamhaug

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10036391

    PS.

    Men det husker jeg, fra da jeg var sånn 5-6 år, og jeg og søstera mi, Pia Ribsskog, vi bodde hos mora vår, Karen Ribsskog og stefaren vår, Arne Thormod Thomassen, i Larvik.

    Og i Larvik, så var det ingen mørkhudede folk, på denne tiden.

    (Dette var i 1976 ca., vil jeg tro).

    Så jeg og søstera mi, vi var sånn 5-6-7 år gamle, men vi hadde aldri sett noen som var mørkhuda.

    (Enda vi ofte var med mora vår, på kafeteriaer og handlerunder, i Larvik sentrum).

    Så stefaren vår kjørte inn til Oslo, med mora vår, og meg og søstera mi da.

    Så glante vi som bare det, når det gikk forbi en neger, på gata.

    (Det var vel sånn, at Arne Thormod og mora vår, hadde fortalt oss på forhånd, tror jeg, når vi kjørte fra Larvik, at nå kom vi kanskje til å få se negere, siden vi skulle til Oslo.

    Også har kanskje en av dem sagt det da, noe sånt som, at ‘se der går det en neger’, eller noe sånt da.

    Det her var vel i Grensen, eller noe, tror jeg.

    Noe sånt.

    Men men).

    For det fantes ikke negere i Larvik, så det hadde vi aldri sett før.

    Og heller ikke hos faren vår på Berger, så fantes det negre, eller andre mørkhudede.

    Så det var kun hvite nordmenn, som bodde i Vestfold, på den første halvdelen av 70-tallet, sånn som jeg husker det.

    (Så det var litt av en kulturforrandring, for meg, må jeg nok si, å flytte til Oslo, på slutten av 80-tallet, hvor nesten halvparten av innbyggerne nå vel er mørkhudede eller fremmedkulturelle da.

    Men men.

    Men jeg prøvde å oppføre meg høflig likevel da, selv om de som bodde i Oslo ofte var fra en annen kultur.

    Så det oppstod selvfølgelig situasjoner, siden jeg er så norsk, av kultur, siden jeg vokste opp i 70-tallets Larvik, hvor det bare fantes hvite, norske folk, og ingen utlendinger.

    (Ihvertfall ikke mørkhudede utlendinger.

    Ikke som jeg kan huske, ihvertfall).

    Men men).

    Men jeg husker at vi også kjørte ned mot Grenland.

    Og der var det faktiskt noen negere, som hang i et kryss vel, og som stefaren vår, Arne Thormad Thomassen, spurte om veien et eller annet sted da.

    (Men da hadde vi allerede sett negere i Oslo, mener jeg å huske.

    Så da var det ikke like spennende, med de negerne i Grenland da.

    Eller var det narkomane vi så der kanskje?

    Nei, det i Grenland husker jeg litt dårlig, for vi kjørte ned dit ganske ofte.

    Men i Oslo var vi bare noen få ganger, med Arne Thormod Thomassen, på 70-tallet, så det husker jeg bedre).

    Men det her husker jeg godt enda.

    Så det at norske unger ikke skjønner at dem ikke er negre, eller mørkhudede da, det tror jeg ikke noe på.

    Ungene ser det, at noen er hvite og at noen er svarte.

    At dem ikke skjønner dette selv, det har jeg ingen tro på.

    Så her har nok ikke Mette Hanekamhaug beina på jorda, vil jeg si.

    Jeg har jo før skrevet, at hun var litt som Bambi på isen, når hu kom inn på Stortinget.

    På en litt merkelig måte vel, etter masse omtellinger.

    (Så da mener jeg det, at hu blir nesten som en slags ‘reserve’ på Stortinget.

    At hu fikk så få stemmer, at hu var ‘sistemann’, som kom inn.

    Så hu er vel den vi burde høre minst på, på Stortinget da, mener jeg.

    At hu da blir den siste, av de som er på Stortinget, som vi burde høre på.

    Så hu burde ligget litt lavt, (ihvertfall denne stortingsperioden), mener jeg.

    Jeg synes det blir rart, at ei som såvidt kom inn på Tinget, skal ha en så skyhøy profil, i media, og attpåtil fortelle alle folk i Norge, hva dem skal mene og gjøre.

    Nei, det blir litt feil da, mener jeg.

    Hvis hu står på førsteplass på lista, så kan man kanskje gjøre sånn, mener jeg.

    Men ikke hvis du er et tredje-fjerde valg, som såvidt kommer inn på Tinget, etter kjempemange omtellinger, mener jeg.

    Som et utjevningsmandat, heter det vel.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Og nå, et år eller to seinere, så skal hu liksom fortelle Ola og Kari Nordmann hva dem skal synes da, og hvordan dem skal oppdra ungene sine, osv.

    Jeg tror vi må ta det, som denne personen, Mette Hanekamhaug, sider, med en liten klype salt.

    Var det de samme kreftene, (Bilderberger?), som fikk Hanekamhaug inn på Stortinget, som også fikk George W. Bush, til å bli valgt som president i USA, etter mange omtellinger, i staten Florida, hvor hans bror var guvernør, på den tiden?

    Er det noe lurifaks ute å går her, lurer jeg.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

  • Her kan man se hvorfor jeg hadde problemer med å komme meg på skolen i tide, det året jeg gikk på skole i Drammen. Da startet denne bussen i Svelvik

    mer fra berger

    PS.

    Så jeg måtte ta en buss, som gikk nesten en time tidligere, til Drammen.

    Og den bussen var full av sånne ‘kaffe-våkne’ pendlere, fra Berger osv., som kikka nesten stygt på meg, når jeg gikk på bussen.

    Så den bussen, den skydde jeg nesten.

    Og hvis jeg tok den bussen, til Drammen.

    Så måtte jeg også sitte i klasserommet, i nesten en time, før skolen begynte.

    Og etter 20-30 minutter, så dukka de ‘klysene’ fra Kongsberg opp.

    Kanskje han Helge, fra Kongsberg, i markedsførings-delen av klassen, (jeg gikk datalinja, klassen var delt), skulle prate ‘piss’.

    Så det skydde jeg også, å sitte i det klasserommet, alene, og kun sammen med de ‘klysete’ Kongsberg-folka, (som satt bakerst i klasserommet), før skolen begynte.

    Så jeg haika mye, det skoleåret, som jeg gikk på skole i Drammen.

    For det var ikke tilrettelagt, med skolebuss, enda det fantes en samarbeidsordning, sånn at noen elever, fra Nordre Vestfold, kunne gå på skole, i Drammen.

    Men det gjaldt tydeligvis ikke for Berger, i skoleåret 1988/89.

    De jeg oftest haika med, var mora og faren til Espen Melheim, (faren, det var han som var i HV og hadde AG-3).

    Jeg haika med mannen til ei av sjefene mine, på en ekstrajobb jeg hadde, på CC Storkjøp, i Drammen, hvor jeg satt i kassa, ca. tre-fire vakter i uka.

    For han jobba med data i Oslo, var det vel.

    Så sånn var det.

    Og jeg haika også noen få ganger, med faren til Anne Uglum.

    Han var i Arbeiderpartiet, og holdt også tale, til støtte for Sky og Super-channel, i møte i Bergeråsen Vel, tidligere på 80-tallet.

    Og jobba i Drammen da.

    Mest haika jeg med foreldra til Espen Melheim vel.

    Som jeg tror begge jobba i Drammen.

    Men men.

    Ellers så venta jeg til den neste bussen, eller noe, og kom for seint da.

    Jeg hadde lang skolevei, og jobba mye, det året, så jeg var ganske trøtt, og hadde problemer med å komme meg opp om morgenene.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg skrev en e-post til det buss-selskapet, som heter Vestviken Kollektivtrafikk, om de husker noen av disse problemene, som jeg skrev om, i PS-et ovenfor, mm:







    Gmail – Busskort fra Drammen til Bergeråsen, skoleåret 1988/89







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Busskort fra Drammen til Bergeråsen, skoleåret 1988/89




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Thu, Sep 2, 2010 at 7:15 PM





    To:

    firmapost@vkt.no



    Hei,

    dere har vel tatt over for et tidligere buss-selskap, som kjørte bussene mellom Sande og Drammen, over Svelvik.
    Men, jeg tenker sånn, at kanskje dere har noen tidligere ansatte eller arkiver, etter forgjenger-selskapet deres.

    Jeg kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, på skole i Drammen, skoleåret 1988/89.
    Siden jeg hadde gode karakterer, så fikk jeg en av Vestfolds ti plasser i Buskerud, det skoleåret.

    Og kunne gå på Gjerdes VGS., på Bragernes, hvor de hadde datalinje, noe de ikke hadde på Sande VGS., handel og kontor, som det het da.
    Men men.
    Men, jeg skulle ønske jeg hadde en bekreftelse på det, at jeg kom inn på den samarbeidsavtalen.

    For det er jo litt gjevt da.
    Og siden jeg gikk på skole i Buskerud, og bodde i Vestfold, det året, så er jeg liksom både fra Buskerud og Vestfold, så det vil vel da si, at jeg var en nesten ganske kjent person, på Østlandet, og da kunne bo hvor jeg ville på Østlandet, inkludert Oslo, mener jeg.

    For jeg overhørte nemlig i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe som de kalte "mafia'n" der, så jeg har måttet flykte til England.
    Men men.
    Så jeg lurte på om dere kunne bekrefte, at Gjerdes VGS., (rådgiveren der), ga med et rosa(!) busskort, det skoleåret, som gjaldt mellom Drammen og Bergeråsen.

    Jeg lurte også på det, med at det ikke var satt opp skolebuss.
    For den samarbeidsavtalen, den skulle vel gjelde for Nordre Vestfold, ettersom jeg skjønte det.
    Og Berger, det ligger jo i Nordre Vestfold, og i Svelvik kommune, som blir kalt 'Drammensområdet', ihvertfall på Wikipedia.

    Og farfaren min var jo fra Hurum, og kalte firmaet sitt Strømm Trevare, så jeg hadde jo tilknytning til Buskerud, sånn sett og.
    Og faren min hadde vannseng-forretning i Drammen, (sammen med Haldis Humblen).

    Men men.
    Men skolebussen min, den starta i Svelvik.
    Så jeg måtte ta pendler-bussen til Drammen, som gikk nesten en time før.
    Og ble nesten uglesett, på den bussen, syntes jeg, hvor det var mange sånne nesten litt 'barka' folk, syntes jeg.

    Men men.
    Og så måtte jeg vente i klasserommet, i Drammen, i nesten en time, før skolen begynte.
    Og en fra Kongsberg, som het Helge, og var klysete vel, (og som kanskje var homo. Hvem vet.), som gikk i markedsførings-delen, av klassen, (jeg gikk på datalinja. Klassen var delt), han ville begynne å prate 'piss' da.

    Så jeg ville gjerne klage på det, at det ikke ble satt opp busser, og var tilrettelagt, for den samarbeidsavtalen.
    Var det bare året 1988/89, at den bussen starta i Svelvik?
    For jeg har Johanitterordenen i slekta, (min stesøster sin halvbror Bjørn Humblen, på Vestlandet, er ny-utmeldt, av den ordenen).
    Så jeg lurer på om det er de som har tulla, med meg, og sørga for at jeg ikke fikk skolebuss, (men måtte haike mye), det skoleåret.

    Håper dere har mulighet til å svare meg på disse spørsmålene.
    For jeg har kontakta både Vestfold og Buskerud fylkeskommuner, og de gidder ikke å bekrefte dette for meg, at jeg gikk på samarbeidsavtalen, i Drammen, det siste året jeg bodde på Bergeråsen, selv om Drammen ligger i Buskerud, og Bergeråsen ligger i Vestfold.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog





  • Sånn her husker jeg Annika Horten, Anne Uglum og Christell, fra det siste året på Berger. Tre 16-17 år gamle blondinner, i bare bikinitrusa

    annika horten anne uglum christell humblen

    PS.

    Annika Horten og Anne Uglum, dem kledde seg sånn her, (i bare bikinitrusa), når de var med min klassekamerat, Espen Melheim, for å drive med windsurfing, på Sand, sommeren 1989.

    Og da hadde søstra mi og Christell, dratt meg med, ned på stranda, ved Sand(!), for å sole oss.

    (Noe de aldri pleide å gjøre vanligvis.

    For Christell ville da heller dra til Sandvika, nærmere Sande.

    Og søstra mi ville vel sjelden ligge på stranda.

    Og de ville vanligvis ikke be med meg).

    Så da gadd jo ikke jeg, å ligge å sole meg, sammen med søstra mi og stesøstra mi.

    Når kameraten min, Espen Melheim, dukka opp på Sand der.

    Så da ble det sånn, at jeg og Annika Horten og Anne Uglum, bytta på å låne våtdrakten, til Espen Melheim.

    Mens vi prøvde å lære windsurfing da.

    (Som jeg klarte såvidt, litt i hvertfall).

    Så det var pene unge damer, det husker jeg enda.

    Og den samme sommeren, var det vel, før jeg dro til Brighton.

    (Dvs., ca. den siste uka i juni).

    Så dro jeg på Marienlyst-badet, i Drammen.

    (For jeg ville slippe unna søstra mi, og Cecilie Hyde litt, som var på Sand, hos farmora mi, hvor jeg også måtte bo, siden faren min solgte huset ‘mitt’, i mai, en drøy måned tidligere, det året).

    Og da var Christell der.

    Og hu gikk også rundt sånn der, på Marienlyst-badet.

    Og hu der, minte meg litt om Christell, på hvordan hu så ut, da hu var sånn 16-17 år, ihvertfall.

    At hun hadde ca. den samme kroppsfasongen, som hun på bildet ovenfor.

    Selv om Christell nok hadde kanskje nesten dobbelt så store pupper, som hu på bildet.

    Noe sånt.

    (Selv om hun var like slank osv., som hu på bildet der).

    Det er mulig.

    Så det savna jeg litt, da jeg flytta til Oslo.

    At jeg syntes ikke at det var like fine damer der, som på Berger.

    Men men.

    Man kan vel kanskje ikke forlange alt.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe tilfeldigvis tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og grunnen til at nesten alle stedene, rundt Berger, heter noe med Sand, sånn som Sand, Sande, Sandvika og Blindsand.

    Det er fordi, at i Svelvik, noen få kilometer lengre nord, der stoppet isbreen, under den siste istiden.

    Så i Svelvik, så har de i mange år, solgt nettopp sand.

    Fra et sandtak, som de har der, mellom Svelvik og Hurumlandet.

    Og mye sand, har nok også fulgt strømmen da, videre ut i Drammensfjorden.

    Og lagt seg, i overflod nærmest, rundt Sand og Bergeråsen og Berger da, osv.

    Og noen steder, så er det veldig langgrunt, sånn som på Grunnane og på Sand, bort mot Krok, spesielt.

    Så det huset til Ågot og Øivind, f.eks. på Sand.

    Det hadde vært fint å hatt, selv om det er ved Jensen Møbler.

    Og ute i ‘ingensteder’, som broren min Axel Thomassen sier.

    Men han glemmer nok det, med fjorden osv.

    For da han besøkte oss, på slutten av 80-tallet.

    Så var vel det etter at båten til Haldis ble ødelagt i den høststormen, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

    I 1986, eller når det var.

    Så Axel, han har nok ikke helt skjønt det, med båtlivet, som er rundt Berger osv.

    Så huset til Ågot og Øivind, det kunne vært som en stor hytte, eller feriested også.

    Hvis man bodde f.eks. i Oslo.

    Så kunne man hatt båt, nede ved vannet, som det er kanskje fem minutter å gå til.

    Også kunne man kjørt til Holmsbu, og sittet på uteservering der.

    Eller til marinaen der, og kjøpt seg en god burger.

    Man kunne kjørt til Mølen, og sett på fuglelivet der osv.

    Man kunne kjørt til et svaberg, på Hurumlandet, f.eks., og ligget og pilsa i sola, ganske i fred for grunneiere osv., sannsynligvis, eller ihvertfall forhåpentligvis.

    Man kunne kjørt til en strand med båten.

    Man kunne ha fiska makrell og sånn.

    (Selv om da måtte man kanskje kjent noen veldig lokale folk, som visste hvor makrellen var, den og den dagen).

    Men men.

    Så Berger-området, det er nesten den beste delen av landet, vil jeg si.

    Ganske nærme Drammen og Oslo også.

    Og også ganske nærme Tønsberg og Holmestrand og Sandefjord osv.

    Og ikke så langt unna Moss og Follo-området heller, hvis man drar over Hurumlandet, med ferjer og Oslofjordtunnelen heter det kanskje nå.

    Noe sånt.

    Selv om Axel sier at det ligger ‘midt ute i ingensteder’.

    Men poenget med Berger, det er nok nærheten til fjorden og skogen osv.

    Og innsjø er det også der, Blindvann.

    Og fjell og det som er.

    Og med mye mindre folk osv., enn det er inne i Oslo, i marka, og på fjorden der.

    Så det prata jeg også med søstra og broren min om, da jeg bodde i Oslo.

    Om vi tre skulle ha spleisa på en hytte på Krok.

    Men det fikk jeg vel ikke noen særlig klare tilbakemeldinger på.

    Jeg tenkte heller ikke da på huset til farmora mi, som et sted jeg kunne få bruksretten til.

    Selv om jeg savna å bruke det huset, i ferier osv.

    For da hadde nok onkel Runar, og min fetter Ove, og hele den gjengen der, blitt sure.

    Og onkel Runar, han er vel på en måte ‘sjefen’, i Olsen-familien, siden han er den rikeste osv.

    Men nå har han, (og de andre), kutta meg ut.

    Så nå kan jeg ‘stå på krava’ litt her, synes jeg.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her er mer om sandtaket, etter isbreen, som stoppet i Svelvik, etter den siste istiden:

    mer om svelvik

    http://geology.umb.no/Courses/GEO210/ovinger/Glasifluvialt/breelv.htm

    PS 4.

    Her kan man se det, (på Google Maps), at nå har dem drivi og solgt noe av den sanda, i den morenen, som er ved Svelvik da.

    Burde ikke dette vært naturvern-område, eller noe sånt, kanskje?

    Den tidligere leder i Natur og Ungdom, (ei venninne av søstra mi), hva heter hun igjen da.

    Jo, Camilla Skriung.

    Hun er jo fra Svelvik.

    Men hun driver bare å skal ha bilfri dag, inne i Oslo, osv., har jeg sett i Aftenposten, eller om det var på TV.

    Men hvorfor er du ikke i hjembygda di, Camilla Skriung, og verner om den morenen, fra oldtiden, er det vel?

    Er det sånn at man ikke ser skogen for bare trær, eller hvordan er det?

    Bare noe jeg lurte på.

    Det er vel ikke mange steder i verden, hvor man kan se en så markert morene, fra istiden, som i Svelvik, mener jeg.

    Men men, sånn er det.

    Vi får se om det er mulig å finne ut noe mer om dette.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    solgt en del av sanda ved Svelvik

    PS 5.

    Selv om, (rett skal jo være rett).

    Den morenen, i bildene ovenfor.

    Den ligger faktisk ikke i Svelvik.

    Den ligger i Hurum.

    Grensa mellom Svelvik og Hurum, den går jo i Svelvikstrømmen der, som er ganske lett å se, på de bildene.

    Svelvikstrømmen sies vel forresten også å være Norges sterkeste strøm, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Jeg sendte en klage, til Buskerud Fylkeskommune, på at de driver å ødelegger, den ende-morenen, ved Svelvik:







    Gmail – Ødeleggelse av morene ved Svelvik







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Ødeleggelse av morene ved Svelvik




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Thu, Sep 2, 2010 at 5:41 AM





    To:

    postmottak@bfk.no


    Cc:

    postmottak@md.dep.no



    Hei,

    ved Svelvikstrømmen, så ligger det jo en morene, fra siste istid.
    Som er så fin og markant, at den blir brukt som eksempel, på morener, på Geologi-nettsteder, osv.:

    Men, snart så kan man ikke kalle dette for morene lengre.
    Og Svelvikstrømmen, det er jo Norges sterkeste strøm, sies det.
    Så dette må vel sies å være et spesielt sted, på Storsand, heter det vel der.

    Kanskje en av de mest markerte og kjente morenene, i verden, etter siste istid?
    Hvorfor vil man ødelegge dette?
    (Som jeg så på Google Maps nå, at foregår).

    Ved å selge sanden som sement osv., tenker jeg på.

    Burde ikke dette stedet være i Verdens naturarv, eller i det minste bevares som morene?
    Før hele morenen blir fjernet?

    Det ser jo skikkelig stygt ut nå, men å være ved der isbreen sluttet, det er vel en del av kulturen, må man vel kunne si, rundt Svelvik osv.
    Det går kanskje på noe sånt som hvor folk bosatte seg først i landet osv.

    På Østlandet sin kultur, kontra Vestlandet osv?
    Noe sånt kanskje.
    Er ikke dette noe som er verdt å ta vare på?
    Jeg har lest på nettet, at Buskerud har fredet øya Mølen, pga. mistelteinen der og fuglelivet.

    Men den morenen, er vel noe som er minst like viktig å ta vare på vel.
    Jeg mener det, at folk ser jo den morenen hver dag, og det er forrurensing, og miljøødeleggelse, mener jeg å få den morenen til å se så stygg ut.

    Her burde dere i Buskerud fylkeskommune, skamme dere.
    Og også Hurum kommune da, hvor min morfar, Johannes Ribsskog, jobbet, som kontorsjef, på 60 og 70-tallet.
    Jeg håper ikke at han var med på å bestemme at de skulle ødelegge den morenen.

    Jeg sender også kopi til Miljøverndepartementet, i tilfelle de ikke vet om denne ødeleggelsen, av denne flotte endemorenen, ved Svelvik, som blant annet brukes som eksempel, i skolebøker osv.

    Mvh.

    Erik Ribsskog





  • På Berger, så bevarer dem fabrikklokalene, men dem bevarer ikke det gamle forsamlingslokalet, Samhold, hvor folks besteforeldre gikk på dans, osv.

    samhold rives berger

    http://svelviksposten.no/nyheter/samhold-pa-berger-rives-1.5524578

    PS.

    Da måtte jeg klage på det her, på Facebook-sida til Berger museum:

    kritikk av berger

    http://www.facebook.com/?ref=home#!/pages/Berger-I-Vestfold-Norway/Berger-museum/108767235831634?__a=11&ajaxpipe=1

  • Jeg skrev mer om problemene med rektor Borgen, på Berger skole sin Facebook-gruppe

    berger skole rektor borgen

  • Her kan man se det, at da jeg flytta til Berger, høsten 1979, så lå Jensen Møbler fortsatt i Svelvik

    jensen møbler svelvik

    PS.

    Men Jensen Møbler, de flytta til Sand, på midten av 80-tallet, var det vel.

    Og de har bygget ut mer og mer.

    Så nå, så har de bygget på et jorde, hvor jeg pleide å leike som barn.

    Et jorde, som eies av en som heter Lersbryggen.

    Men min farfar fikk lov å bygge på tomta til Lersbryggen.

    Så jeg mener at den tomta nå må tilfalle den som eier det gamle huset til Ågot og Øivind.

    (Som jeg mener at jeg har hevd på.

    For jeg disponerte noen skuffer, i reolen der.

    Og da har jeg bruksretten, mener jeg.

    Og siden en Lersbryggen eier tomta, så burde eiendomsretten følge bruksretten, mener jeg.

    Og tomta burde jeg også få, for den har vært bygget på, av min farfars familie, siden 60-tallet.

    Så den burde gå til meg, siden jeg har hevd på huset, og siden sedvane-retten, sier at hvis noen har brukt noe lenge, så har de rett til å fortsette å bruke det.

    Så da er det bare tull at Lersbryggen skal eie den tomta, mener jeg.

    Men men).

    Men der har altså Jensen Møbler bygget.

    Man kan se her, at tidligere veier, som pleide å markere grensa, mellom tomta til Jensen Møbler og de andre tomtene.

    De veiene, de har Jensen Møbler bygget oppå.

    Så det her er maktmisbrukt og det som er.

    Her burde Jensen Møbler rive, og flytte til et sted, (f.eks. på Grunnane), hvor det er mer egnet, til å ha så store fabrikker.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    jordet til lersbryggen

    PS 3.

    Sånn her så fabrikken til Jensen Møbler ut, i gamle dager, (det var en fabrikk, som var like ved der Svelvik Kroa er/var, nord i det som nå er Svelvik by, og som tidligere var Svelvik ladested):

    jensen møbler i gamle dager

    http://www.jensen.no/viewpage.asp?node=1&ID=7&edition=eu

    PS 4.

    Så det som har skjedd på Sand der, er litt rart, mener jeg.

    For farfaren min bygde der på 60-tallet.

    Og han bygde også bolighus, på eiendommen, (som Lersbryggen eide).

    (Jeg vet ikke helt hvorfor, at farfaren min bygde på tomta, til en som het Lersbryggen.

    Det var vel ganske så rart vel.

    Jeg har prøvd å kontakte en Lersbryggen, i Svelvik vel, på Facebook.

    Men han har ikke svart.

    Men men.

    Så vi får se hva som skjer).

    Og det er også et stort hyttefelt, like ved den fabrikken til Jensen Møbler, der hvor den er nå, på Sand.

    Et hyttefelt, som heter Krok.

    Så den fabrikken til Jensen Møbler, den skjemmer jo fælt da.

    Det var kanskje derfor at farmora mi maste om at jeg måtte flytte tilbake til Sand, da jeg bodde i Oslo.

    For alarmen til Jensen Møbler, den gikk ofte.

    Og farmora mi var nærmeste nabo da.

    Og Jensen Møbler, de bygde ut og bygde ut.

    Og den typen betong/mur-fabrikk, i dinosaur-klassen, den ser jo helt jævlig ut og.

    Så på 70-tallet, så så det nesten idyllisk ut, der hvor farfaren min hadde fabrikk.

    Det jordet var fint å se på.

    Det ble ikke brukt som jorde, men det var nesten som en eng, må man vel si, med planter, gresshopper og bier og sommerfugler osv.

    Og på andre sida av Kjelleråsveien, så var det en skog, som også var artig å leke i.

    Så det området har blitt mer og mer ødelagt, siden 70-tallet, vil jeg si.

    Dem burde heller ha bygget på Grunnane, mener jeg.

    Jeg så det i Aftenpostens arkiv, at Standard Oil, hadde tenkt å bygge oljerafeneri, på Grunnane, på 50-tallet, var det vel.

    Så der kunne dem vel bare ha mudra opp litt og sånn, så hadde det vært kjempestor plass.

    Jeg har sett noen svaner, noen få ganger, i fjorden, ved Grunnane, men det er nærmere Berger igjen, mener jeg.

    Grunnane er langt, og den veien brukes som ‘fartsetappe’, av ungdommene på Berger.

    På Grunnane, så tester dem hvor høy fart dem klarer å få bilen opp i.

    For det er ei lang slette, på ihvertfall et par kilometer da.

    Så sånn var det.

    Søstra mi, hu satt på med en Svelvik-gutt, som stjal en bil, da hu var 15-16.

    Søstra mi, og ei jente som var kjent for å være ‘Bergers største hore’, (mener jeg det var, at Sten Rune i klassen sa en gang, på lokalet Fremad, hvor Christell hadde dratt meg, men jeg fikk sitte på med noen Berger-folk, som jeg hadde gått i klasse med tidligere, hjem da. Men men), som ble kalt Tina ‘Turbo’.

    Og de kjørte inn i en lyktestolpe, på Grunnane.

    Og da gikk strømmen i hele kommunen, i en del timer.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg skal se om jeg klarer mer om det, med at Standard Oil, vurderte å ha oljeraffineri, på Grunnane.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    PS 5.

    Her er mer om at det går ann å demme opp, på Grunnane:

    går ann å demme opp på grunnane

    PS 6.

    Man kan se, at Aftenposten, de kaller stedet Grunnane ligger på, for Strømm, på 50-tallet.

    Og hele den vestre sida, av Drammensfjorden, den heter Strømm.

    (Muligens med unntak av byen Svelvik, som tidligere var ladestedet Svelvik.

    Det er mulig at Svelvik bare er Svelvik.

    Men jeg tror egentlig det blir Svelvik i Strømm.

    Men men).

    Så Sand, hvor Strømm Trevare, fabrikken til min farfar lå.

    Der heter det Sand, i Strømm, i Svelvik kommune.

    For Strømm kommune og Svelvik kommune, de ble slått sammen, og der heter det nå Svelvik kommune.

    Selv om også en del stemte for at den sammenslåtte kommunen, skulle hete Strømm kommune.

    Men hva kommunen heter, det betyr jo ikke noe, for hva stedene heter.

    Kommunenavnet, det er bare et konstruert navn, vil jeg si.

    Men stedene har jo fortsatt sine virkelige navn.

    Kommunene de blir jo slått sammen i hytt og pine, så hva kommunene heter, det er ikke det som bestemmer hva stedene heter, mener jeg.

    Men men.

    Stedsnavn og kommunenavn, behøver nødvendigvis ikke å være det samme, mener jeg.

    Men men.

    F.eks. så heter det Holmsbu, på Hurumlandet, i Hurum kommune.

    Og på samme måte, så heter det Sand, i Strømm, i Svelvik kommune.

    Jeg vet ikke om det gikk ann å forstå.

    Jeg skal se om jeg finner mer om kommunesammenslåinga, ihvertfall, i Aftenpostens arkiv.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    PS 7.

    Her kan man se det, at det var delte meninger, om nåværende Svelvik kommune, skulle hete Svelvik kommune, eller Strømm kommune, ved sammenslåingen av de to kommunene, (Svelvik kommune og Strømm kommune), i 1963:

    svelvik eller strømm

  • Her kan man se hva som er råttent på Berger

    Nå prøvde jeg å skrive om noe stesøstra mi, Christell Humblen, sa, på 80-tallet.

    At rektor Borgen gikk inn garderoben til 6. klasse-jentene, etter gymen:

    borgen og christell og annika

    PS.

    Og hva skjer.

    Jo, nå har de sensurert det jeg skrev, om den episoden, og Erland Borgen, sønnen til tidligere rektor Leiv Borgen, (som gikk inn i jente-garderoben), han har nå blitt en av administratorene, på denne Facebook-siden:

    erland borgen sensur

    PS 2.

    Så jeg skjønner det, at de jentene som gikk i den klassen, til søstra og stesøstra mi, er litt redde for å si hva rektor Borgen, egentlig gjorde, i forbindelse med den episoden, som stesøstra mi nevnte, når rektor Borgen plutselig dukka opp i garderoben deres, etter gymen, da de gikk i 6. klasse.

    For nå virker det jo nesten som at rektor Borgens sønn, Erland Borgen, er den som styrer og er sjefen ute på Berger.

    Så da skjønner jeg jo det, at de jentene sikkert er litt redde for min tidligere klassekamerat Erland Borgen, (tidligere rektorsønn), og for hva han kan finne på.

    Så det er vel forståelig.

    Så sånn er vel det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her kan man se at den gruppen, for Berger skole, nå har blitt gjort om til en lukket gruppe, (noe som vel er litt spesielt, når det gjelder en Facebook-side for en barneskole):

    lukket gruppe

    PS 4.

    De sier at meldinger som blir oppfattet som ‘krenkende’, de blir slettet.

    Så de vil tydeligvis ikke ha en åpen diskusjon da, om rektorer som går inn i jentegarderoben, osv.

    Så slikt blir bare dysset ned.

    Hvordan skal man ta opp slikt da?

    Skal man bare la det skure?

    Skal jeg bare late som at Christell aldri sa det hu sa da, om at Borgen gikk inn i garderoben deres, (og at hu Annika i klassen hennes da begynte å vifte med puppa).

    Hva vet jeg.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    krenkende dysset ned

  • En fra Drammen la meg til på Facebook. Jeg er fra Berger, ved Drammen, så jeg ringte. Men vi hadde ingen felles venner, det var Facebook som anbefalte

    facebook anbefalte