Nå ringte jeg Marybone Health Center, og pratet med ‘Practice Manager’ der, Graham Bullen.
For å høre om jeg kunne sende en klage på e-post.
Men jeg måtte visst sende den som vanlig brev.
Men, det jeg kom på, var at Bullen, det er også et ganske vanlig Berger-navn.
For, da Jebsen-familien, startet Berger og Fossekleiva fabrikker, heter de vel, så dukket Bullen-familien opp fra England, for å hjelpe til med veve-maskinene, var det vel.
Og vaktmesteren vår, på Berger skole, han het faktisk Bullen, hvis jeg ikke husker helt feil.
Og, da jeg gikk i 4. klasse, var det vel, så klatra jeg opp fjellet, fra Berger skole, til Øvre.
(For jeg var ikke så kjent på Øvre).
For elevene var redde for vaktmesteren.
Men jeg tenkte jeg kunne lage et intervju med vaktmesteren, siden jeg hadde skoleavis, som valgfag.
For å finne ut hva slags rar skapning, som denne litt morske vaktmesteren, som de andre elvene var redde for, var.
Så sa vaktmesteren, at da måtte jeg dra opp til huset der han bodde, (alene vel, virka det som ihvertfall), på Øvre, på Bergeråsen.
Og så stod han i skolegården, og pekte på huset sitt.
Og jeg hadde jo ikke huska hvilket hus det var, hvis jeg måtte gått rundt fjellet, og mista huset av syne.
Så jeg klatra opp det fjellet, som var like ved skolen, istedet for å gå veien.
(Fjellet var ikke så høyt og bratt da, det gikk akkurat greit å klatre opp).
Så da fant jeg fram til vaktmesteren og hadde intervju da.
Og noen år seinere, så dro vi med Berger IL, til Fossekleiva fabrikken vel, og fikk høre foredrag, om Berger-fabrikkene, og hvor de fortalte om Berger-filmene, Bullen-familien som kom over fra England, og at i gamle dager, så hadde de en svær hoppbakke faktisk, inne i skogen, bak, borte ved slalombakken ved Blindvann der, hvor de hadde en stort arrangement innen skihopp da, som var nesten som NM, eller noe.
Så Bullen-navnet, det er også et kjent Berger-navn, mener jeg, hvis jeg ikke tar mye feil.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er nettsiden til Marybone Health Center, hvor man kan se det, at det ikke er tull det, jeg skriver, at sjefen der heter Bullen, det samme som vaktmesteren på Berger skole het vel, da jeg gikk der, (selv om jeg skjønner at det høres nesten utrolig ut, så er nok det sånn likevel. Tro det eller ei).
(Man kan nesten se at han ligner litt på vaktmesteren, på skolen på Berger, Johnny(?) Bullen, vil jeg si):
Men jeg har tenkt en stund på nå, om jeg var fra Berger eller Larvik.
Så mener jeg å huske, fra 80-tallet, at du sa en gang, da jeg møtte deg og Christell, at mora di huska meg og søstra mi, fra da vi bodde på Toppen der, der hvor Røkås-famlien vel flytta til, mener jeg, i Toppen 4.
Stemmer det, dere var vel naboene våre da, eller?
Stemmer det?
Bare noe jeg kom på, beklager at jeg sender mange e-poster!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Ja, nå tenkte jeg selvfølgelig på Anders Røkås da, siden vi i Olsen-familien, bodde i huset til Røkås-familien, med adresse Toppen 4, før dem.
Jeg flytta jo tilbake til Bergeråsen, og Hellinga 7B, (også på nedre, men mange hundre meter fra Toppen, som var nærme Øvre, i sør, mens Hellinga var nærme Sand, i nord).
I 4. eller 5. klasse, var det vel, så hadde vi noe ballspill-valgfag, tror jeg, (eller noe sånt), sammen med klassetrinnet over oss.
Jeg husker vi spilte fotball, og ei mørkhåra jente, i klassen over oss, fikk shortsen sin revet av foran trynet på meg, av ei jente i klassen sin, sånn at jeg så rompa til hu i klassen over med det mørke håret da. De var vel litt fnisealderen, de jentene.
Men det var ikke den eneste blottinga, som jeg så fra de i klassen over oss, 69-årskullet, i de gymtimene.
Neida.
En senere gang, så gikk vi inn for å skifte etter gymen, så satt Ander Røkås der, med den ‘benner’n’ som han viste fram, mens han grein og var forknytt da.
Ingen sa noe, men jeg husker jeg har tenkt mange ganger seinere, at Anders Røkås nok må ha vært homo, siden han fikk så hard ereksjon, som han satt og viste fram, i guttegarderoben, på Berger skole, etter gymen.
Han gikk kanskje for å skifte litt før oss andre?
Ikke vet jeg hvorfor han satt der og grein og viste fram ‘brødet’ sitt, men det veit han kanskje selv.
(Kanskje han hadde tatt seg en ‘stille Anders’, som de kalte det der?).
Hva vet jeg.
Så de i 69-kullet, de var som noen perverse blottere og ekshibonister, husker jeg, for oss i 1970-kullet.
Ihvertfall for meg, husker jeg, så jeg holdt litt avstand til de i den klassen der, husker jeg, etter dette.
(Han skjønte ikke hvem jeg var først, (eller lata som at han ikke skjønte), men da jeg sa jeg var Erik fra Jegersborggate, da huska han hvem jeg var).
Han er jeg ikke kamerat med lengre.
(Han var nok egentlig aldri kameraten min, han var nok bare en falsk kamerat).
For jeg spurte han om han hadde noe mer søstra mi å gjøre, i Larvik, etter at jeg flytta til Berger.
Det hadde han ikke, sa han, det ville han ha huska.
(Dette var fra 1979 til 1983 vel).
(Han sa først at han ikke huska søstra mi så godt, så sa jeg at hu var en del oppe hos dem, (at hu var med meg), og at faren hans kalte henne for ‘Pipa’.
Men da sa han bare ‘Åja’).
Så spurte jeg han, om hvorfor han dro tidlig hjem, fra bursdagen min, i 1988.
(Han tok ut Jägermaisteren sin fra fryseren, (som Haldis hadde satt på det gamle rommet mitt), uåpnet, (før festen hadde begynt), og dro hjem).
(Han og søstra mi ville gjerne at Frode skulle få låne vannsenga mi, men jeg var ganske glad i senga mi, så ville gjerne ha den selv, så jeg skjønte ikke hva dem dreiv og maste om, så vi ble ikke enige om det her da.
Så kanskje det var noe iforbindelse med den diskusjonen, og at jeg ikke ville gi meg på det, som var grunnen til at de dro?).
Han sa at Jäger er godt ennå, men han huska ikke hvorfor han dro før festen begynte.
Han sa at det var vel noe han ikke syntes var så viktig, å legge seg på minnet.
Så sa jeg, at det kanskje var en misforståelse, at jeg ba han til bursdagen min, i 1988.
Sånne misforståelser, som kunne hende, hvis man bodde på to forskjellige steder.
Og det sa han, at det kunne godt hende.
(Så han huska bedre ting om søstra mi, (fra tidligere på 80-tallet), enn om meg, som liksom skulle være kameraten hans).
Så ble vi enige om, at jeg var jo en del hos han osv., da han bodde i Larvik, men at det var så lenge sida, så det var kanskje bedre at det kameratskapet, (eller ‘kameratskapet’), mellom oss, opphørte, her og nå.
Og da sa han bare ‘takk skal du ha’.
Så det skjønte jeg at han var enig i.
Så jeg er altså ikke kamerat med Frode Kølner lengre.
Jeg spurte først om han hadde fått e-posten min, til regnskapsfirmaet hans, Debit og Kredit, het det vel, men det sa han at han ikke hadde fått, trodde han, eller om han mumla litt.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg lurer på om noe kan ha skjedd med søstra mi, da hu var sånn 11-12 år, og bodde på Tagtvedt, nord i Larvik?
Der var ikke jeg så ofte, for jeg var ikke på så godfot med mora mi, så jeg var der kanskje bare fem-seks ganger, (eller 10-15 helger, var jeg der kanskje, for de bodde der en stund, men jeg var også der etter at søstra mi flytta til Berger, for mora mi ble boende der), for jeg hadde ikke noe kamerater der.
Og det var et par kilometer, ihvertfall, ned til Larvik sentrum, hvor jeg bodde ca. et og et halvt år, under oppveksten.
Så da jeg var på Tagtvedt, så brukte jeg det meste av tida, på å gå fram og tilbake til Larvik sentrum, eller ta bussen, hvis mora mi var med.
En gang, så sa mora mi at jeg måtte gå for å finne søstra mi, som var hos ei venninne.
Men jeg huska ikke hvor venninna bodde, for jeg var ikke så kjent der oppe.
Det var rundt der jeg gikk i barnehage, i Larvik, mens jeg bodde på Østre Halsen.
(Av en eller annen grunn så gikk jeg i barnehage ved Tagtvedt, enda jeg bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, vel en halv mil unna.
Før jeg bytta barnehage til Østre Halsen, etter ca. et år, eller noe, ved Tagtvedt der).
Jeg gikk rundt der en stund, men jeg måtte bare gi opp, for jeg fant ikke det stedet hu venninna bodde.
Men om søstra mi kan ha blitt med i noe gjeng, eller noe, da hu bodde der.
For hu var så ‘streng’, når hu flytta til Berger, og ville ikke bo oppe hos meg, i Leirfaret, men liksom gransket meg, på en spesiell måte, og bestemte seg for å bo hos Haldis og dem.
(Enda jeg var ensom da, i Leirfaret, og hadde trodd, at søstra mi skulle bo hos meg, da jeg hørte at hu skulle flytte til Berger.
Men så ikke).
PS 2.
Og på den bursdagen, så var også tremenningen min Øystein Andersen på besøk, fra Lørenskog.
De hadde jo et gammelt gårdshus vel, som de brukte som sommerhus på Berger, (men de kalte det Sand).
Og da Frode Kølner sa at han hadde med Jägermaister, og om jeg hadde noe fryser han kunne legge Jägermaisteren i.
Så sa Øystein fra Lørenskog, at Jägermaister smakte hostesaft.
Jeg hadde ikke drukket Jägermaister før da, tror jeg, så jeg sa ikke noe.
Så sånn var det.
PS 3.
Her var det jeg bodde i Larvik, i Jegersborggt. 16, et hvitmalt trehus:
Det stemmer jo bra med sånn jeg husker det, at mora mi fortalte meg det, når jeg var fem år, at hu bytta navnet til søstra mi og meg, fra Olsen til Ribsskog.
Uten at hu forklarte hvorfor, men det var vel fordi hu hadde skilt seg fra faren min da, og flytta til Larvik, 7-8 mil unna Berger vel.
Fra nord i Vestfold fylke, til sør i Vestfold fylke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg ringte de enda en gang nå, for navnekorreksjon, det er liksom hvis de har stavet navnet feil først, f.eks. ‘Ripsskog’, istedet for ‘Ribsskog’.
Og det sa hu dama som svarte hos Folkeregisteret nå også at det var.
Men nå skal de visst sende meg noe fra noe papirarkiv de har, så får de med den ordentlige grunnen.
Jeg hadde også ganske god kontroll, i noen år, på ‘min’ del av Bergeråsen Nedre, som var mellom min, (eller ‘min’), leilighet, og garasjen til Haldis:
PS 2.
Det kan forresten være nettverket til onkelen min, Runar, tenker jeg nå, som tuller med meg.
Han kjente jo folk i Sandsveien, husker jeg, som hadde katte vel.
Han kjente vel Roger og kona Stenberg, og Rolf og Edel Stenberg også.
Og faren min og onkelen min da, som bodde på Bergeråsen.
Pluss at kona til onkelen min, Inger, fra Sande, var i Jehovas Vitner.
Så onkelen min, Runar, kunne nok sitte i de stedene han bodde, i Follo, dvs. Vestby og Son, (og han er tannlege i Ås), og kontrollere mye på Bergeråsen, vil jeg tippe nå.
Så det kan godt være at det er onkelen min Runar Mogan Olsen, som tuller med meg, og ikke Christell og dem.
Det virker kanskje mer sannsynlig for meg nå, hvis jeg skal skrive det jeg har i hue.
Søstra mi er også i nettverket til onkelen min Runar, for søstra mi var med dem til Roma, i bryllupet til Heidi, på slutten av 90-tallet vel.
det var veldig dumt av meg, men da jeg bodde på Berger, så gikk jeg under min fars etternavn, altså Erik Olsen, ble jeg kalt da.
Men faren min glemte å ringe folkeregisteret, og forrandre navnet mitt, så hos myndighetene het jeg Ribsskog, men jeg fikk lærerne på Svelvik Ungdomsskole, til å kalle meg Olsen, og det gikk de med på, uten noe særlig diskusjon egentlig.
Forstå det den som kan.
Beklager at jeg glemte å nevne dette med etternavnet!
Jeg lurer på, når dem har hvite hus sånn, er dem liksom norske da?
I en sånn by, så er vel nesten alle som en, kan man vel nesten si?
Her ser vi Mandal, fra Wikipedia.
Her ser vi at det er noen som har kontrollen.
Svelvik, forresten, (hvor Berger ligger, i Svelvik kommune), det går for å være Norges nordligste sørlandsby.
Og jeg leste på Vesterålen-sidene på Origo, at noen foreslo å male husene hvite der, (altså i Stokmarknes).
Så det er noe med dette med hvite hus, kan man vel tippe på?
Folka har ihvertfall kontrollen i de byene, kan det virke som.
Du skal ikke dra dit å gjøre mye galt, tror jeg, hvis du er fra Oslo, f.eks., før du blir ferska av lokalbefolkningen, som nok har kontrollen.
Da jeg bodde hos mora mi, i Jegersborggate i Larvik, så bodde vi et sånt hvitmalt hus.
Der jeg bodde i 1978 og 79.
(Et såkalt sørlandshus da, må man vel kanskje kalle det huset, tror jeg, som morfaren min Johannes Ribsskog kjøpte, til mora mi og meg selv og søstra mi, da.
Og Johannes og Ingeborg, de bodde også i et stort sørlandshus, et såkalt skipperhus, i Nevlunghavn, på 70- og 80-tallet.
Men da Johannes døde, så flytta Ingeborg, for huset var for stort for henne da, så hun solgte det ganske billig, for det var før eiendomsmarkedet steg).
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her ser man Svelvik da, sett fra Hurum og Buskerud-sida, av Drammensfjorden.
Her er det noen som ødelegger, kan vi se, her er vi lengre nord:
Det bor noen svensker der, og kirka passer vel ikke heller helt inn?
Hm.
Her var det noe rart.
Svelvik har forresten også mange byggefelt, som ikke har noe særlig hvitmalte hus, i det hele tatt.
Selv om noen faktisk har malt husene hvite, også på Bergeråsen, hvor alle husene vel var brune, fra starten.
Men min onkel Håkon, f.eks., han har malt huset sitt hvitt, husker jeg, på Bergeråsen.
Og det samme gjorde også familien min, med huset til Ågot og Øivind, på Sand, som pleide å være grønt.
(Runar, onkelen min, var det som ville ha huset til Ågot hvitt, og som fikk vilja si.
Jeg husker at jeg overhørte at han og faren min, satt på terrassen, til huset til Ågot, og diskuterte det her, på 80-tallet.
Jeg ville ikke legge meg opp i det, for jeg var bare en ungdom, og faren min og Runar, de var jo oppvokst i det huset til Ågot, og var en generasjon eldre enn meg, så jeg holdt bare kjeft.
Så sånn var det.
Runar har vel et hvitt hus i Son og, mener jeg å huske, selv om det var så dårlig malt eller beisa, i begynnelsen, at det så nesten tre-hvitt ut, da huset var nytt, husker jeg, på 80-tallet.
Det var kanskje noe med husfargen ja, for da vi måtte beise leiligheten, i Leirfaret, på nytt, på 80-tallet, så var det jeg som måtte gjøre det, sa faren min.
Da ble det fortsatt brunt eller mørkt da, og ikke hvitt, sånn som husene til Ågot, Håkon og Runar.
Huset til Haldis var vel fortsatt mørkt, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på).
Mer da.
Ja, så jeg skal ikke si helt sikkert hvordan dette er, men man kan kanskje ha det i bakhodet, at det noe med dette, med sørlandshusene osv.
Vi får se.
Man kan for eksempel kanskje lure på hvorfor noen av sørlandshusene har svart tak, og noen har rødt tak.
Det er mulig.
Vi får se.
PS 3.
Det at det huset i Svelvik er gult, det er visst ikke pga. at de folka som bor der er svensker, likevel.
Det er fordi at de sørlandshusa pleide å være gule, før 1850, når hvitt ble på moten, (så disse med gult hus, de er vel de som holder mest på tradisjonene da kanskje):
I Stavern, så ser det enkelte steder ut nesten som i Nord-Norge:
Min mormor, Ingeborg, hun bodde jo i Stavern, etter at min morfar Johannes døde, på 80-tallet.
Nevlunghavn, (hvor Ingeborg og Johannes bodde, fra ca. 1975 til ca. 1983-84), er en typisk sørlandsby, med bare hvite hus.
Mens Stavern er kjent for stavernsgult da, som er navnet på en farge.
Som søstra mi hele tida dreiv og ‘messa’ om, da vi var i Stavern, og besøkte mormora vår, på slutten av 80-tallet.
Så det er nok noe med den fargen.
Er det sånn, at de stedene hvor de har gule og røde hus, der er de liksom norske?
Mer enn der de har bare hvite hus?
Hm.
Hvem vet, men man kan vel lure ihvertfall, vil jeg tro.
Vi får se.
Min kamerat fra Larvik, Frode Kølner, han sa ihvertfall at jeg burde gå ut, i Stavern, heller enn i Larvik, da jeg var på besøk hos mormora mi, i Stavern, på slutten av 80-tallet.
Er Stavern mer norsk enn Larvik?
Hvem vet.
Det er mye rart.
Vi får se om det er mulig å finne ut noe om dette.
Vi får se.
PS 6.
Jeg så en Knutsen og Ludvigsen-konsert, i Stavern faktisk, rundt 1975, må det vel ha vært.
Da mora mi tok med meg og søstra mi, på Knutsen og Ludvigsen-konsert da.
Vi bodde i Brunlandnes, ikke så langt unna Stavern.
Og vi dro noen ganger inn til Stavern og noen ganger inn til Larvik, med mora vår for å handle da.
Jeg lurer på om det var Cathrine Gran og dem, som også var med på Knutsen og Ludvigsen konsert?
Hvis det ikke var Herman og dem da?
Eller mora da, fedrene eller stefedrene våre var vel ikke med.
Google Mail – Problemer med å sende anmeldelser fra Storbritannia
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Problemer med å sende anmeldelser fra Storbritannia
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, Nov 2, 2009 at 3:29 AM
To:
Baard Berge <baard.berge@politiet.no>
Hei,
jeg viser til korrespondanse tidligere iår, i forbindelse med anmeldelser sendt politiet i Oslo.
Jeg har problemer med at jeg ikke får svar, fra politiet i Oslo, når jeg sender anmeldelser, angående forskjellig ting som har foregått de siste årene.
Jeg har kanskje prøvd å ta opp litt for mye på en gang, for jeg har hørt, da jeg jobbet som leder på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av noe 'mafian', så jeg har vært litt stressa, siden politiet ikke vil forklare meg hvem den her 'mafian' er, men bare avviser og ignorerer meg.
Jeg er egentlig fra Berger i Vestfold, (men har bodd i 15 år i Oslo), så jeg vet ikke helt hva Oslo-folk mener når de sier 'mafian'?
Så jeg har blitt litt stressa av det her 'mafian'-greiene, så jeg flytta til England, for å studere, i 2004.
Så prøver jeg å finne ut hva som har foregått, og da blir jeg tullet med, hvis jeg skriver på internett, f.eks. da blir jeg trakassert, som det heter.
Og jeg har også blitt tullet med av HiO og Lånekassa og Rimi, med flere, i Oslo, som jeg har skrevet til deg om før.
Problemet er at det blir tungvint, for meg, å ta fly til Oslo, for å levere anmeldelser.
Drammenspolitiet sa at det holdt å skrive en påtalebegjæring, ('Jeg ønsker gjerningsmannen tiltalt og straffet'), så kunne man sende en anmeldelse pr. e-post.
Men Oslopolitiet de svarer ikke engang, på mange av e-postene mine, og de har ikke begynt å etterforske, i det hele tatt.
Så jeg prøver å løse denne floken.
For det kan da ikke være slik, at jeg, (som er arbeidsledig for øyeblikket, og bor i England, og ikke har mye penger), skal være nødt til å ta fly til Oslo, for hver anmeldelse jeg ønsker å levere til Politiet i Oslo, når jeg også har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i Oslo/Norge?
Det som er, er at jeg husker en historie, som farmora mi, Ågot Mogan Olsen, fortalte under krigen.
Om fabrikkeier Jebsen, fra Berger, som farmora mi tjenestegjorde hos, som tjenestepike.
Så hadde han sjølveste Jebsen, bestilt ei juledram-flaske, i navnet til farmora mi, som het Ågot Mogan, på den her tida, tror jeg ganske sikkert.
Og da ble det stor oppstuss, på Berger, for dette kom ut fra Posten, tror jeg det må ha vært, og videre til fabrikkfolket da, at det lå ei juledramflaske, på Berger postkontor, adressert til farmora mi da, som var fra Rollag i Numedal, og var religiøs og aldri drakk.
Så da ble det jo stor hurrabalik da.
Så jeg prøver nå å finne ut, hvilken krigsjul dette var, om det var jula 1943, som jeg mistenker.
(For jeg lurer på om fabrikkeier Jebsen, da fikk kloa i farmora mi.
For farmora mi fortalte meg det, at hu gikk ned, til 'n Ola, (på Sand, tror jeg, eller Sandbu, som postkonteret het, i gamle dager, i butikken til 'n Oddmund Larsen, het han vel).
Så jeg lurte på om dere har 'juledram'-arkiv, over dette, for Vinmonopolet kunne ikke finne den juledramflaska, i arkivene sine, fra krigen.
Men jeg mener at dette må ha blitt registrert, i arkivet, til postkontoret på Berger, som hadde postnummer 3075 Berger, ihvertfall på 70 og 80-tallet.
Nå er det post i butikk, på Spar i Svelvik, som har tatt over, så jeg på hjemmesidene til Posten.
Så jeg lurte på om dette er hos Nasjonalarkivet, eller i Postens arkiver, eller hvordan jeg kan finne ut av dette.
For jeg lurer som sagt på om fabrikkeier Jebsen, fikk kloa i Ågot, siden hu drakk opp krigs-juledramflaska, sammen med 'n Ola, og da ble nok ikke fabrikkeier Jensen særlig blid, så han har nok da antagelig innført noen mer eller mindre straffereaksjoner, ovenfor farmora mi Ågot, som var fra landet, oppi Numedalen da, så hu var vel ikke vant med sånne utspekulerte fabrikkeiere som er fra slekt som hadde utvandret fra Nord-Tyskland, under faren eller farfaren hans vel.
Så da lurer jeg på om faren min er sønnen til Jebsen.
(Jürg Jebsen tror jeg han het, hvis ikke det var faren hans, og det var han sønnen hans som tulla med Ågot, da het han i såfall Jørg Jebsen, hvis jeg husker det riktig).
Og det passer hvis den flaska ble sendt i 1943, nemlig, så jeg lurer på hvem som har oversikt over rasjoneringsklippa, fra krigen, når det gjaldt 'juledram', eller sprit/alkhol da, og dette ble jo sendt med posten, så jeg tenkte at jeg kunne prøve å høre med dere.
Jeg har prøvd å vri mine "små grå" for å komme på skolesangen. Teksten ble skrevet av Bjørg Unni Sagaard og Eva Larsen etter melodien på casablanka, og den ble fremført for første gang av Anne Gry, Mette og meg.
Her er det jeg klarte å huske av sangen, jeg mangler to linjer på 2. vers. Noen som husker dem?
Oppi åsen, ut mot vannet, med en utsikt å så skjønn, Ligger skolen helt på kanten, med en grønn og skogledd brønn.
Hvis du undrer hvor jeg mener, kom å ta en titt en dag, Her er alle, alle venner, og vi jobber flott i lag.
Ref: Hei her er skolen vår du, kom og besøk oss en dag, Så skal du få se hva vi driver med.
Vi har håndball, vi har fotball. Vi har turn og yngres lag, arbeidsstua er det gøy på, og vi jobber flott i lag.
Ref: Hei her er skolen vår du, kom og besøk oss en dag, Så skal du få se hva vi driver med.
