Hei,
Between
Geir
Jørgensen
and You
Today
at 1:30pm
du
har så stygt tryne vet du Geir Arne, så jeg trokke jeg
gidder å ha deg på Facebook-sida mi.
Men takk for
friend-request.
Du får heller svare på de
spørmålene jeg sendte da vet du.
Jeg sendte jo et
par meldinger her forrige uke, eller noe.
Har du fått
paintball-kule i tryne eller hva har skjedd egentlig?
Med
vennlig hilsen
Erik
Nå kjeda jeg meg litt, så tenkte jeg på det jeg skrev i en bloggpost her om dagen:
https://johncons-blogg.net/2008/10/flashback-til-80-tallet-in-norwegian.html
At fra Berger, så er det kortere vei med båt til Holmestrand, enn det er til Sande.
Mens med bil, så er det omvendt, da er det mye kortere vei til Sande.
Og jeg var jo mye vant, til å kjøre tog og bil, ned til Larvik, hvor muttern bodde.
Så jeg var jo vant til, at Holmestrand, det var dobbelt så langt, som til Sande.
Men en sommer da, når jeg dreiv å kjørte båten til familien til tremenningen min Øystein, fra Lørenskog.
For de har sommerhus på Berger.
Og han Øystein er ikke så flink til å kjøre båt og sånn.
Han bulker en del når han kjører bil og sånn og, mener jeg å huske.
Han er vel litt nerd da.
Noe sånt.
Men da skulle vi kjøre til Sande med båten dems da.
Fordi en kamerat av oss, Kjetil Holshagen, som pleide å bo på Bergeråsen.
Han hadde da flytta til Lønneveien, heter det vel, på Dunihagan, i Sande.
Og da ringte vi han da.
Det her var på 80-tallet, kanskje i 87, eller noe.
Så det var før det kom mobiltelefoner osv.
Så vi ringte med vanlig telefon.
Så avtalte vi, at han skulle møte oss, nede ved Selvik der.
Eller Kværntangen, som det står på kartet, uten at jeg har hørt det stedsnavnet før.
Men men.
Der er det noe brygge osv.
For jeg visste jo, at Holmestrand, det var ikke så langt med båt.
Og Mølen osv, eller hva den øya heter, ikke så langt unna Holmestrand der.
Hvor de har noen freda fugler osv.
Det er ikke så langt fra Berger.
Men Sande var rimelig langt gitt.
Så det tok vel en time å kjøre med båt, minst, med båten til Øystein og dem, vil jeg tro.
Og det var kjedelig å kjøre langs land der, i Sandbukta da, som det vel heter.
Det er grunt, og veldig i skjul, for vær og vind osv.
Så jeg var ikke vant til å kjøre der, med båt.
Så kjørte jeg på innsida av Bjerkøya da.
Hvor jeg har lest i avisa, tilfeldigvis at Herodes Falsk, og mulig også Tom Mathisen, fra Prima Vera osv., hadde sommerhus, eller hytter da.
Men samme det.
Den øya kjørte jo skolebussen forbi hver dag, på vei til Sande vgs, de årene jeg gikk der.
Det er også flere andre øyer i Sandebukta.
Det er en øy som heter Kommers-øya.
Hvor ungdommene pleier å feste, om sommeren.
Det er så grunt, at man kan vasse ut.
Men ingen voksne folk gidder vel det, så da får ungdommene være i fred da.
Noe sånt.
Og en lærer på Sande vgs., Steiro muligens, som alltid hadde samme genser.
Han sa, i engelsk-timen vel, at det var sikkert fra samme ordet som commerce, altså handel da.
At i gamle dager så hadde det kanskje vært noe handel der, på den øya, til båter, trodde han.
Jeg veit ikke helt jeg, hva det kan ha vært.
Kanskje bøndene solgte jordbær, eller noe, eller jeg skal ikke spekulere i hva som kan ha blitt solgt der, men dem hadde det sikkert artig der i gamle dager.
Det er vel en butikk der enda, så dem driver med handel der nå og, hvis jeg husker riktig.
Men untak av at nå er butikken ved veien da, og ikke på øya.
Hvis ikke den butikken har gått konkurs da, det er mulig.
Men men.
Men den veien som man ser går ut til Bjerkøya, på kartet.
Den er bare bygget opp, av noe fyllmasse, mener jeg å huske.
Så midt i den veien, så er det en slags bro, under brua.
For småbåter.
Så når jeg kjørte den veien der, på innsida av Bjerkøya.
Så lurte jeg fælt på det her, om jeg kom til å komme under den veien der, på noen måte.
Eller om jeg måtte snu, og kjøre på utsida av Bjerkøya igjen da.
Da hadde vel Kjetil Holshagen blitt sur, hvis vi hadde brukt enda en halvtime, på å komme vårs til Sande.
Bussen til Sande, tar bare 20 minutter, eller noe.
Men med en vanlig fritidsbåt, så tar det en time omtrent da.
Avhengig av båt og motor da selvfølgelig.
Jeg tror den her båten var en Askeladden, kanskje 15 fot, med vindskjerm, eller hva det heter.
Omtrent som båten til Haldis, bare at den så ut som en robåt, den hadde ikke noe overbygg, eller hva det heter, med vinduer eller skjermer osv da.
Og motoren var kanskje en 20 eller 30 hester.
Uten at jeg husker det nøyaktig, men i båten til Haldis, så var det en 7.5 hester Mercury-motor.
Som var fattern sin, og han bare hadde hatt borte på verkstedet, Strømm Trevare, eller noe.
Så sånn var det.
Så hvis det hadde bodd veldig mange mennesker, på Berger.
Eller hvis Berger hadde vært på Vestlandet.
Da kunne man kanskje ha bygget en bro, fra Berger, eller kanskje Bjerkøya, og til Holmestrand.
Så hadde man sluppet å kjøre rundt Sande, for å komme til Holmestrand og Vestfold da.
Men det er vel ikke noe fornuftig måte å bruke penger på antagelig.
For folk på Berger, de kjører nok mye oftere til Drammen, enn til Holmestrand.
Altså nordover på kartet.
Da kan man enten kjøre rundt Svelvik, eller rundt Sande.
Så Berger hører vel mye mer til Drammen, som ligger i Buskerud, enn det hører til Holmestrand f.eks., i Vestfold.
Og Sande hører vel også mer til Drammen, vil jeg tro.
Folk fra Sande dro ofte til Drammen for å kjøpe skolebøker og alt mulig, mener jeg å huske.
Så Berger burde nok egentlig vært i Buskerud fylke, sånn sett.
Og før, så var Berger og Svelvik og Strømm, som det het da.
Før så var de stedene faktisk del av et prestesogn, på Hurumlandet.
Og Hurumlandet, er jo i Buskerud fylke.
Så tidligere, før krigen og kanskje også før første verdenskrig, så var faktisk Svelvik og Berger, i Buskerud fylke da.
Hvis jeg har forstått det riktig.
Og det går jo en ferje over Drammensfjorden, fra Svelvik til Verket, heter det vel.
Og den har gått der i mange år, så lenge jeg kan huske.
Selv om de hadde en annen ferje på 70-tallet, og har flytta fergeleiet litt.
Men der ville de ha bygget bro, hvis hovedflyplassen, hadde blitt plassert på Hurumlandet.
Og da ville også bygget bro over Oslofjorden.
Så da kunne man kjørt rimelig raskt, fra Berger til Moss f.eks., eller Drøbak, eller Son.
Men jeg tror de har bygget tunnell, under Oslofjorden nå.
Oslofjordtunnellen, heter det kanskje.
Uten at jeg har kjørt der.
Men jeg tror ikke de kommer til å bygge over Drammensfjorden.
Så da får man vel ta ferge da.
Men det hadde kanskje blitt mye mer trafikk og sånn, hvis det hadde blitt hovedflyplass, på Hurumlandet.
Istedet ble det på Gardermoen, som kjent.
Etter at noen hadde smørt noe vaselin på tåkemåleren på Hurum, har det vel kommet fram i ettertid.
(Se hovedflyplass-tag).
Og Gro Harlem Brundtland, var visst kjent for å ha sagt, at ‘dette vedtaket blir ikke stående’, da Hurum ble valgt som hovedflyplass.
Så om New World Order, holdt på allerede da, på begynnelsen av 80-tallet.
For det er nesten Østlandets 11. september, vil jeg si.
Den tullinga med tåkemålerne på Hurum.
Og det var også en forsker, som oppdaget dette.
Og han ble lurt til Kjøbenhavn, av en elskerinne, eller noe, mener jeg å huske.
Også datt han, eller ‘datt’ han, ut av vinduet, fra en av de høyeste etasjene, på hotellet.
Og det her er vel nesten Norges svar på drapet på JFK, vil jeg si.
Og det har også vært mange teorier i Norge, om hvordan dette kunne skje.
Skal jeg se om jeg finner mer om det.
Noen skrev om dette, i år 2000, og vant til og med en såkalt ‘Scup-pris’:
Den 8.oktober 1998 åpnet den nye hovedflyplassen på Gardermoen, men det var ikke uten banesår at politikere, kommuner, foreninger, konsulenter og beboere bivånet åpningen. En av de mørkeste skyene som hang igjen etter åpningen var etter vår mening påstandene om at sivilingeniøren Jan Fredrik Wiborg var blitt drept. Angivelig fordi han visste ting som kunne skade makten i Norge og hadde kunnskap som viste at værmålingene på Hurum var manipulert for å hindre at et gyldig stortingsvedtak ble effektuert. Påstandene om at Wiborg ble drept ble fremsatt allerede i 1996 på et møte i Norske Avisers Landsforening (NAL). Påstandene vakte oppsikt. Dette var utgangspunktet for hele prosjektet.
http://www.skup.no/Metoderapporter/1999/1999Gardermoen.htm
Så her synes jeg avisene kunne prøve å finne ut mer, om Gro H. Brundtlands rolle i dette, som tilsynelatende en slags leder for noe New World Order, eller noe mafia, eller hva man skal kalle det.
Gro H. Brundtland, er jo også oppvokst i New York, og har gått på Rockefeller-universitetet.
Og jeg tror hun har vært på noe Bilderberger-greier og.
I hvertfall så er Rockefeller-familien, en av de 12 familien som styrer verden.
Og som eier Empire State Building osv.
Altså, de har et imperie da.
De er imperialister.
Men men.
Og Brundtland, har jobbet i FN, som visstnok er styrt av de her familiene og Bilderberger osv.
Og globaliseringen, er jo også del av dette New World Order-greiene.
Og også EU, virker det som.
Brundtland var jo for EU, som man husker fra EU-valgkampen, på 90-tallet.
Og hun blir jo kallt landsmoderen.
Men hun tulla jo med hovedflyplassen, hun er oppvokst mye i New York.
Hun bor vel nå i Frankrike, ettersom jeg har forstått.
Er for EU.
Så landsmoderen, jeg vet ikke hvor bra det kjælenavnet passer.
New World Order-moderen klinger vel ikke like bra.
Hm.
Bilderberger-moderen.
Tja, litt bedre kanskje.
Illuminati-moderen.
Kanskje hun er med der.
Mafia-moderen.
Ja, jeg vet ikke om man skal kalle henne mafia, illuminati, Bilderberger eller New World Order-moderen.
For det her er vel ikke så oppe i dagen.
Men noe sånt er det nok.
Så landsmoderen vet jeg ikke hvor bra passer.
Pepsi-moderen høres ikke så bra ut det heller.
Jeg får finne på noe annet å gjøre her, lage noe mat kanskje, det hadde sikkert vært en ide, så kanskje hjernecellene mine klarer å skjerpe seg, sånn at det er mulig å finne et bedre kjælenavn, eller kallenavn, på Brundtland.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Så jeg synes man kunne laget en film, om dette, i Norge.
Om tåkemåler-mysteriet på Hurumlandet.
Og forskeren som faller ut av vinduet på hotellet i København.
Og Gro H. Brundtland som sier at ‘dette vedtaket blir ikke stående’.
Det hadde blitt ganske kul thriller, tror jeg.
Så kunne de filma fra avstemningene i Stortinget og alt sånt.
Og fra problemene med flytoget til Gardermoen, hvor de vel tappet et tjern i Oslo for vann osv.
Noe sånt.
Så er vel spørsmålet, om hvorfor Gro H. Brundtland absolutt skulle ha flyplassen ut ved Gardermoen der.
Nå vet vi jo at dette er AP-land, vil jeg tro.
Og kanskje også New World Order, eller mafia-land.
Møbelhandler Engen, på Jessheim, er jo kjent.
Og det er jo uti der, ikke så langt fra Akershus.
Og han var jo en edderkopp, som hadde mye makt i Arbeiderpartiet.
Enda han ikke hadde noe formell rolle.
Han var en møbelhandler.
Og dette, møberlhandler Engen, det søkes det ganske mye på, på Google enda.
Har jeg sett på tracking-cookie programmet, som jeg har på bloggen.
Så her er det nok antagelig noe som ikke har kommet fram i dagen enda, av hva som foregikk, i forbindelse med dette.
Noe sånt.
Vi får se.
Jeg og fattern og muttern og søstra mi, vi bodde på Bergeråsen, i 72 og 73 vel.
Så flytta muttern til Larvik, i 73, og tok med meg og søstra mi.
Så bytta hu etternavn på oss, fra Olsen til Ribsskog.
I 1979, så flytta jeg tilbake igjen til Berger, etter å ha bodd i seks år, forskjellige steder i Larvik.
Vestmarka, Storgata på Østre Halsen, Brunlandnes, Mellomhagen på Østre Halsen, noen blokker på Skreppestad, eller hva det heter, i noen måneder, og ca. halvannet år, i Jegersborggate.
Men jeg var også på besøk hos muttern og Pia, søstra mi, i Larvik i Jegersborggate, og på Tagtvedt, på 80-tallet, ca. hver tredje eller fjerde helg, på det meste.
Så jeg tok toget mellom Drammen eller Holmestrand og Larvik, alene, ca. hver tredje uke, fra jeg var ni år, så jeg ble ganske selvstendig.
Og da ble det jo som om man bodde to steder omtrent.
Så det var veldig artig husker jeg.
Jeg hadde vel mindre kjedelig liv, da jeg var 9-10 år, enn jeg har nå, siden jeg dro til Larvik hele tida, og også til farmora mi på Sand, eller ut på fjorden med Askeladden båten til Haldis, med fatterns Mercury-motor osv., selv om det var seinere på 80-tallet.
Noe sånt.
Fattern sa, at jeg skulle hete Olsen, da jeg flytta tilbake til Berger, i 1979.
Men han forrandra ikke etternavnet mitt, hos folkeregisteret.
Så hvert år, ved skolestart, så ropte lærerne opp meg, som Erik Ribsskog.
Men da måtte jeg krangle med lærerne, og si at jeg het Erik Olsen.
Så ga lærerne seg, etter en stund.
Så da gikk jeg under navnet Erik Olsen, på barneskolen, ungdomsskolen, og det første året på videregående, i Sande.
Men andre året på videregående.
Da var jeg 17 år osv.
Så da syntes jeg at det var litt barnslig, å begynne å rope og skrike til lærerne, at jeg het Olsen.
Da satt det så mange damer fra Svelvik, Sande og Berger, rundt meg, der jeg satt foran til høyre i klasserommet, ved vinduet.
Så da gadd jeg ikke å drite meg ut, og rope til lærerne, på en barnslig måte, at ‘nei, jeg heter Olsen, ikke Ribsskog’.
Det orka jeg ikke da.
Så etter 2. klasse videregående, så har jeg het Ribsskog igjen.
Det ble bare sånn.
Så sånn var det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Nå fikk jeg flashback til 9. klasse her, så tenkte jeg, at jeg kunne skrive om det her, før jeg glemte det.
Jeg leste litt om ‘sionisme’ nå, på nettet.
Men det er vel ganske tunge greier, så jeg fikk ikke med meg alt.
Men, jeg har jo skrevet tidligere, at jeg ble mobbet, av Ditlev og Geir Arne og Odd Einar, i 9. klasse.
På slutten av 9. klasse, eller når det var.
Det året, så snakket nesten ingen i klassen til meg.
Men jeg tror det var det året.
Så dukket plutselig Frode Holm, som bodde like ovenfor Berger kafe’n, og jeg tror kanskje Sten Rune og/eller Rune Bingen, eller noe sånn.
De dukka opp, i klasserommet, og begynte å fortelle meg, uten noen foranledning, at Frode Holm, hadde funnet noen gamle norske bøker, hvor det ble brukt uttrykk som ‘jødelort’, osv.
Også lo dem, og synes det her var spesiellt da.
Men, disse gutta her, de syntes ikke det var tøft å lese bøker.
Det her var sånne som brente salmeboka, i skolegården og sånn, når skolen var ferdig.
Hvis det ikke var nynorsk-boka.
Det var vel kanskje salmeboka.
Det var veldig tøft miljø i klassen.
Så jeg tar ikke dette med, fordi de sa stygge, rasistiske ord.
Selv om det var litt rart, at de her moderne folka, skulle si sånne gammeldagse, litt rare skjellsord.
Det var litt rart, det ligna ikke på dem.
Men det rareste, var at de skulle si det her til meg.
Sånn uten noen foranledning.
Jeg snakka ikke med de her folka så mye.
Hvis det var 9. klasse, så snakka jeg ikke med noen som helst omtrent.
Så her var det noe rart.
At de plutselig begynte å snakke om de her bøkene.
Som Frode Holm hadde fått fra et eller annet sted.
Så det fikk jeg flashback til nå.
At her må det nok ha foregått noe spesiellt.
Så sånn er det.
Fordi dette her var ikke tonen i klassen.
De her prata aldri til meg, om sånne ting, uten noen foranledning.
Det gikk mest på å slenge spydigheter og kommentarer osv., i klassen.
Og ikke lange setninger.
Da var man pastor, eller geni og sånn da.
Hvis man sa noen setninger, som inneholdt mer enn noen få ord osv.
Så det her syntes jeg var litt rart.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Nå har jeg prata en del med fattern de siste dagene, som jeg har skrevet om på blogg tidligere i dag osv.
Vanligvis, så er det fattern som ringer.
Men jeg ringte her om dagen, bare for å si fra, at det var noe trygdesvindel, virka det som, fra Ribsskog-familien, eller noe sånn.
Kunne det virke som, fra skatteetaten.
Så da tenkte jeg, at jeg vet jo at fatter prater med fru Ribsskog osv., som han kaller henne, mormoren min, Ingeborg, fra Danmark.
Hun med alle de kjente forfedrene, Anders Gjedde Nyholm osv., som hadde så masse medaljer.
Det er morfaren hennes.
Skal vi se om vi finner han:
Her er CV-en hans:
Generalløjtnant Anders Gjedde Nyholm (1861-1939)
1914 – 1918: Commanding Officer Engineer Regiment
1918 – 1926: Commandant of Copenhagen
1921 – 1922: General Officer Commanding 2nd Division
1923 – 1926: Inspector-General of Engineers
1926 – 1931: Commanding General of the General Command
1931: Retired
23/09/1914: Oberst
06/11/1918: Generalmajor
20/10/1926: Generalløjtnant
Han var altså kommanderende general for generalkommandoen i Danmark.
Det vil si, at han hadde samtlige våpengrener, under sin kommando.
Hæren, flyvåpenet, marinen, osv, osv.
Så det var ikke så rart at jeg ble menig fotsoldat i infanteriet da.
Men sånn er det, alle kan ikke få disse miliære genene i en familie.
Selv om mormoren min sier, at det var mange generaler, i hennes familie, på morssiden, Nyholm-familien.
Men men.
På morssiden så er hun også i slekt med Ove Gjedde, som koloniserte Trankebar, i India, for Danmark-Norge, og som er fra en fin skånsk adel, eller dansk, som mormoren min sier, som hun sier var fra før den tyske adelen dukket opp her i Norden, sier jeg, selv om jeg er i England, jeg føler meg litt hjemme her.
Men men.
Jeg har forresten et sølv ølkrus, som bestemor ga meg på 34-års dagen min, som har vært i et slott som Gjedde-familien hadde, på Mors, på Jylland, fra 1700-tallet.
Med en løve på toppen osv, med krone.
Men hvor den løven kommer fra, det vet ikke jeg, men det var kanskje sånn de satt oppå sånne ølkrus på 1700-tallet.
Hva vet jeg.
Hvis det ikke er noe med Skåne, men det tror jeg nesten ikke.
For jeg har lest at Roskilde-freden var litt problematisk, i og med, at Skåne ble lovet å få fortsatt være skånsk, eller danskt.
Men Sverige brøt visst det løfte, og forsvensket Skåne.
Hva nå det vil si.
Så Danmark har egentlig et krav på Skåne, ettersom jeg har forstått.
Men det er ingen som fremmer det, for det er jo 500 år siden, eller noe, dette med Roskilde-freden osv.
Men men.
Det er ingen som har fortalt meg noe om det her.
Men nå drakk jeg litt sånn vodka kick, som jeg hadde her.
Og muttern, hun hang en gang, rundt 1976, da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen.
Det var rundt den tida, eller like etter, at den svenske kongen gifta seg.
Så da hang muttern en plakat av han, over senga mi, husker jeg.
Han der ‘knugen’.
Det var vel fra et ukeblad sikkert.
Men da ble stefaren min da, Arne Thormod Thomassen.
Han blåste litt av muttern da, og lurte på hva disse skøyerstrekene hennes skyldtes.
Men det kan bare ha vært, at muttern ville si at jeg var homo med mitt gule hår, eller noe sånt.
Hva vet jeg.
Muttern var skikkelig utspekulert og rimelig ondskapsfull, eller visste ikke hvor grensene for å oppføre seg bra var.
Så hun kunne være litt slem.
Så det kan ha vært noe tull her.
Det skal jeg ikke si for sikkert.
Nå skrev jeg meg litt bort.
Jeg fant de medaljene som han Gjedde Nyholm hadde og:
Here is some information about Anders Gjedde Nyholm:
(this info is from the list of biographies “Danmarks Hær” (“The Danish army”) published in 1934)
List of awards:
Denmark, Order of Dannebrog (Grand Cross)
Denmark, Order of Dannebrog, Silver Merit Cross
Anhalt, Albrecht der Bär (Knight 1. class)
Belgium, Order of the Crown (Grand Cross)
Finland, Order of the White Rose (Commander 1. class)
Finland, “Skyddskårernas Fortjenstkors”
France, Legion d’Honneur (Knight)
Italy, Order of the Crown (Commander)
Mecklenburg-Schwerin, Greifen Orden (Knight?)
Netherland, Oranje-Nassau Order (Commander)
Oldenburg, House Order (Knight)
Russia, Order of St, Anne (3. class)
Sweden, Order of the Sword (Knight 1. class)
Sweden, Order of Vasa (Commander)
I’ll add to your list of ranks:
30. July 1881: Sekondløjtnant
1. Oct. 1883: Premiereløjtnant
28. Jan. 1897: Kaptajn
1. Nov. 1909: Oberstløjtnant
http://gmic.co.uk/index.php?showtopic=17652&st=0
Men grunnen til at jeg sa fra til fattern og Haldis, det var i tilfelle de prata med noen i Ribsskog-familien på telefon eller noe.
Siden fattern eller bestemor nevnte, at de hadde prata på telefon.
Så i tilfelle noen sa noe tull om meg, for å dekke over trygdesvindelen, eller hva det var.
Så ringte jeg fattern og bestemor Ingeborg, for å si fra at det var noe trygdesvindel, eller lignende, på gang.
Og da ble fattern ivrig, og skulle ta telefoner.
Men jeg, jeg hadde jo kontrollen, og var i kontakt med skatteetaten, og alt mulig.
Så jeg prøvde å le litt, og bremse fattern litt.
For hvis to folk, skal begynne å ringe om det samme, så blir det jo bare tull.
Men jeg husker at farmora mi, begynte å bli litt senil, når hun begynte å nærme seg 70 år osv., var det kanskje.
Så jeg tenkte kanskje først, at fattern begynte å bli litt gammel og senil, og synes sånt med å ta telefoner var artig.
Det var jo mulig.
Så jeg prøvde å fortelle han, at jeg skulle ringe selv da, men jeg kunne heller oppdatere han seinere.
Men han var visst litt for ivrig, etter å ta telefoner osv., så når han ringte i dag, så hadde han vært på ligningskontoret, og henta skjema for å melde flytting til utlandet osv.
Så det var bra at han bare dro på ligningskontoret i Drammen da.
Og ikke tok noen røre-telefoner, til Nav eller skatteetaten, eller noe.
Så jeg tror jeg får heller vente til ting er ferdig ordna, neste gang.
I tilfelle fattern skal byne å ta telefoner.
Men sånn er det.
Han sa at han ikke hadde internett hjemme, men likevel hadde han lest på bloggen min.
Men er kanskje på bibloteket hver dag da.
Jeg var på bibloteket, i Sunderland, et par ganger.
Der var det to biblioteker, det var to campus, et på hver side av elven.
Der kunne man finne mye rart der, som man ikke finner i bokhandler alltid.
Så bibliotek, det synes jeg er en fornuftig ting.
Det første året jeg studerte i Oslo, så var jeg også mye på hoved-Deichmanske, og leste mye artige science-fiction bøker osv., fra Huxley osv., som jeg synes var artig da.
Og fra andre forfattere.
Søstra mi lånte meg en bok, om at under 2. verdenskrig, så bomba de Dresden i fillebiter, enda det ikke var noen militære mål der.
Det hørtes kanskje litt rart ut, at de gjorde det da.
Og så leste jeg bøker som Fahrenheit noe, tempraturen når papir brenner.
Og 1984, av Orwell da.
Så det gikk ikke bare i data, på NHI.
For det synes jeg var litt kjedelig.
Så jeg leste mye litteratur, på den tida, og ble kjent i Oslo osv.
For jeg bodde på Abildsø, etter råd fra fattern.
Og da måtte jeg ned til sentrum, for å gå forbi Oslo City, eller hvor det var, for å ta 18 bussen, til Frysja.
Så jeg havna nede ved jernbanetorget, to ganger hver dag.
Og da gikk jeg ofte å så i platebutikker, kule klesbutikker, på Deichmanske, på Wendy, Maliks, den bak Oslo City, og den i Karl Johan.
For tremenningen min, hadde hypet Maliks, siden Maliks ble kåret til beste burger, i VG.
En annen gang, så overhørte jeg i Karl Johan, at Maliks-kjeden, var bygget opp på heroin-penger.
Men det var bare noen jeg ikke kjente, som sa, da dem gikk forbi på gata.
Det var litt kjedelig, bare å sitte foran pc-ene på NHI.
Og jeg kunne mye data fra før, fra videregående, hvor jeg gikk datalinja, og fra at jeg hadde programmering som hobby, de første årene av tenårene.
Og jeg fikk ikke lov av hun kone i huset, i Enebakkveien, å lage mat der, pga. at hun tålte ikke matlukt.
Så da jeg tok bussen til jernbanetorget, for å bytte buss, til 18-bussen.
Så gikk jeg ofte på Oslo City, på Wendy, og kjøpte en burger, for jeg var så sulten.
Og da var det ofte jeg skulka, og fant andre ting som var artigere, og heller hang nede i sentrum, et par timer.
Jeg var jo fortsatt tenåring, det året, så det var jo spennende, å flytte til en ny by som Oslo, og bli kjent der.
Så det første året i Oslo, det synes jeg var kult, så jeg skal ikke bare skrive negativt om Oslo.
Da lå jeg oppe hele natta og så på MTV og leste kule bøker fra hoved-Deichmanske, og gikk på byen hver torsdag og lørdag, og kjente folka på Abildsø osv, og noen fra Svelvik på Grønland osv.
Så det året var ikke så værst.
Men jeg får komme til poenget her.
En jul, som jeg var bedt til Haldis.
Kanskje 1994 eller 1995.
Så tok plutselig Christell, altså Christell Humblen, da Haldis var på do, eller noe.
Så la hun armene oppå skulderne til fattern, og kjærtegnet han litt da.
Da stussa jeg litt.
For hva det skulle symbolisere, når det gjaldt forholdet mellom fattern og dattra til dama til fattern, altså Christell.
Det skal jeg ikke si for sikkert.
Og det stusser jeg på enda.
Jeg bare kom på det nå, pga. denne økte kontakten med fattern, at her var det vel kanskje noe mer, enn datter til samboer forhold, mellom disse.
Uten at jeg vet nøyaktig hva, eller hva Haldis mente om det her.
Kanksje Christell mente at hun var datteren til fattern.
Det er mulig.
Men Christell er sånn, ovenfor brødrene sine, at hun prater om sex og sånn, også når jeg er der, på noen julaftner.
Og tema er hvor mye hår hun har på musa.
Eller hvordan hun liker å bli knulla.
(Hun liker at mannen skal drite i dama, og bare tenke på seg selv).
Eller hvordan hun er, om hun liker å bli behandlet pent av en mann, eller som dritt, for at det siste skal tenne henne.
Så jeg synes hun er rimelig nærme de her da, Jan og Viggo og fattern.
Og hun er ikke sjenert ovenfor meg heller.
En gang, på julaften hos Solveig, telegrafisten på Holger Danske og Scandinavian Star, på Holmen i Oslo.
Vi var der julen 1998, eller noe.
Kanskje fordi fattern ble Dr. Jekyll og Mr. Hyde, julen 1997, og begynte å true meg og Pia og Christell.
Det er mulig.
Han trua med at han visste ting om alle oss.
Så det må jeg høre med han, hva han mente.
Jula 1989, så dro Haldis og fattern oss med, til Gol.
På Highland hotell.
Der var det to unge, pene søstre.
To frøkner fra et industristed på fire bokstaver, på Vestlandet.
Det er alt jeg husker.
Så jeg pleide å gå ut i dress da.
For Magne Winnem, fra skolen i Drammen, rådet meg å kjøpe det, for å gå på byen i Oslo, under jappetida, for å komme inn på stedene med høy aldersgrense.
Så jeg dro på Bardøla, eller hva det stedet heter.
Men Pia, Christell, og to pene frøkner fra Vestlandet.
Så det var ikke dårlig, selv om to av de var søstrene mine da.
Så dansa jeg med hun yngste frøkna, til en sang som het New York, New York.
Og da mente hun skjønnheten, at da var det sangen våres.
Hva nå hun mente med det.
Hun var vel ikke mer enn 17-18 år, så man burde vel ikke ta det for alvorlig.
Men da var jeg på byen hver helg.
Og var skikkelig danseløve, så jeg dansa med masse damer på Radio 1 club osv.
Så da hadde jeg sjekketriksene inne.
Det skal jeg ikke påstå at jeg har fortsatt med.
Men jeg hadde studielån, og tok studiene rolig, for jeg kunne mye data fra før.
Så jeg hadde sånn ungdomstid, kan man si, det første året i Oslo.
Så det var ikke dårlig, synes jeg nå, at jeg fikk med meg et år ungdomstid også i livet.
Det var kjekt å få med seg.
Også de siste årene på Bergeråsen, var ganske fine.
Så jeg har hatt noen bra år.
Så jeg skal ikke klage for mye.
Men jula hos hun Solveig, da gikk jeg til sengs tidlig.
Jeg likte ikke hun Solveig så bra, og jeg skjønte ikke hvorfor vi skulle være der, for å være ærlig.
Men da hadde Christell, som alltid fikk dobbelt så mye gaver.
Hun hadde da fått en neglisje, eller hva det heter.
En sånn gjennomsiktet, mønstret, body.
Sånn undertøy for damer.
Så hun gikk i nettoen, og en sånn tynn body, med noen mønsterede hull i osv.
Så tok hun en parade, inne på soverommet mitt.
Og spurte hva jeg synes.
Det her var jula 1988, må det vel ha vært.
Så jeg var atten og et halvt.
Og Christell hadde nettopp fyllt seksten, og hadde former som om hun var 21, kan man kanskje si.
Så jeg fikk en sånn blond sexbombe inn på rommet, når jeg lå og skulle sove, i 2. etg. hos Solveig, telegrafisten på Scandiavian Star der.
Men sånn pleide Christell å gjøre.
For eksempel da hun klippet seg noe som het ‘pasje-klipp’, eller noe.
Kanskje et år før det her.
Da dukket hun opp i leiligheten min, og paraderte seg selv, og spurte hva jeg syntes.
Så hvordan forholdet mitt var til Christell.
Om jeg var broren, eller hva jeg var.
Ja, det vet ikke jeg.
Det må folk spørre Christell om.
For jeg tror jeg må gi meg på det.
Det skjønner egentlig ikke jeg.
Men mellom meg og Christell, så var det jo søstra mi, mora hennes Haldis, fattern, brødrene hennes Viggo og Jan.
Og hun hadde også masse slekt på Vestlandet.
Så her måtte det trås forsiktig.
Så jeg kom aldri lenger enn til at vi gikk på byen et par ganger, på pub og diskotek i Drammen, da hun var 16 vel.
Og jeg var 18 da.
Det samme året som vi feiret jul hos solveig, eller skoleåret 88/89.
Men det kan ha vært noe set-up, tenker jeg nå.
Så Christell, er nok under kontroll av fattern, vil jeg si.
At fattern og Christell, har nok et nærmere forhold, enn jeg og Christell hadde.
Så Christell er nok fatterns jente ja.
Så hva all den paraderinga til Christell, av seg selv, og sex-praten hennes var i forbindelse med.
Det vet jeg ikke.
Men man kan ikke vite alt.
Men hvis fattern er noe Dr. Jekyl og Mr. Hyde type.
Og han har kontroll på Christell.
Ja da er nok ikke Christell best å ha med å gjøre heller.
Så her må det trås varsomt.
Så jeg skjønner at det er mye her, som har foregått milevis unna det jeg har fått vite.
Så her tror jeg at jeg skal være litt forsiktig.
Og også med søstra mi, hun er nok også egentlig fatterns jente, vil jeg tro, etter å ha bodd nede hos han og Haldis, fra hun var 12 ca. til hun var 17.
Og hun har jeg jo kutta ut allerede, for hun ville ikke være venn med meg, på Facebook engang.
Og hun og Christell, har jugi om noe misbruk, fra fattern, av Pia.
Og Christell vil også ha det til at jeg har misbrukt Pia.
Men Pia er jo bare et og et halvt år yngre enn meg.
Så om vi leika doktor, når vi var snørriser, så mener ikke jeg at det er noe sånn der misbruk-greier.
Det mener jeg er sånn som barn gjør, noen ganger, uten at det er akkurat misbruk.
Så det synes jeg var dumt sagt av Christell.
Og Christell kom også inn i leiligheten min, på Bergeråsen, og jagde vekk Lisbeth, og ei annen jente, våren 1988, var det kanskje.
I forbindelse med 16. mai,. i Svelvik osv.
Uten å banke på, og hu bare gikk igjen, uten å forklare.
Og Christell ville heller ikke prate om gamle dager.
Så hun Christell, må jeg nok ta boikott på.
Vi har jo boikott av hverandre fra før av.
Så hun og Pia, søstra mi, de kan jeg nok ikke ha mer med å gjøre.
For de er helt upålitelige, så det kan være risikabelt å ha noe med de å gjøre.
For de er ikke mine søstre, først og fremst.
De er nok mer mine fiender, enn mine søstre, vil jeg si.
Utifra hvordan de oppfører seg.
Fattern, han har jo de her Dr. Jekyl og Mr. Hyde-tendensene sine.
Så jeg lurer på om det nok ikke er det samme med han.
Så det beste er nok å kutte ut han og etterhvert.
I hvertfall må jeg høre, om hva han mente med det her, jula 87, da han sa, at han visste ting om meg og Pia og Christell.
Da han sa det i en truende tone.
Det er så mye som har skjedd oppigjennom åra.
Og ofte, så har jo jeg jobba mye i Rimi osv.
Så når søstra mi, har spurt meg, om jeg ikke skal være med i bryllupet til Jan og Hege, sommeren 2000, var det vel.
Eller i bryllupet til fettern min Tommy, et par år seinere.
Da har ikke jeg hatt alt det som har skjedd på Bergeråsen og i Drammen osv., så langt framme i bevisstheten.
Så da har jeg ikke klart å komme på noen grunn, for ikke å bli med.
Så da har det ofte blitt sånn.
At jeg har tenkt, at jeg kan jo kjøre søstra mi osv.
Siden jeg jo hadde kontakt med henne.
Men nå, nå får jeg prøve å ha alt det her, som har skjedd, framme i bevisstheten.
For mye av det her, er jo rimelige vage ting.
Det er jo ikke sånn, at de her folka, er så direkte av seg.
Neida, de er litt utspekulerte, og legger planer og sånn, virker det for meg.
Sånn som en gang, det siste året jeg bodde på Berger.
Det vil si, i 1988 eller 89, kan jeg tenke meg.
Da kommer Christell opp til meg, en fredag, etter at jeg har jobba på CC kanskje.
Så skal hun ha meg med på fest på lokale, i nabobygda.
Fest på Fremad, i Selvik.
Så dukker jeg opp der.
De ville ta en buss før meg, eller noe.
Så får jeg se, at de har tatt med kusina mi, Lene, som er døv, og ikke kan høre, men bare skjønner tegnspråk og sånn.
Dattra til Håkon og Tone, og storesøstra til Tommy.
Så sier søstra mi, at jeg må ta med henne hjem.
Jaja, jeg kan ikke si nei til det.
Lene bodde hos meg, i Hellinga, en gang, da foreldra hennes, var i Syden.
Og fattern bodde hos Haldis vel.
Og hun bodde jo på Bergeråsen.
Og jeg gikk jo på døvekurs, et år, på begynnelsen av 80-tallet.
Så hu kjente jeg jo bra.
En gang jeg var hos Håkon og dem.
På rommet til Tommy.
Jeg var kanskje 12-13 år.
Lene 12 år da.
Og Tommy 8-9 år kanskje.
Noe sånt.
Så dro Tommy av alle klærna, av Lene, så hun lå der naken på gulvet, på rommet hans, etterhvert.
Men sånn gjorde ikke jeg, da Lene bodde hos meg en uke, en sommer, da foreldra hennes var i Syden.
Jeg prøvde å oppføre meg litt da, og hadde slutta med sånne doktor-leker osv.
Så det gjorde jeg ikke.
Da var jeg vel kanskje 10-11 år, eller noe.
Noe sånt.
Det blir litt privat det her, men det er en del tull, som har foregått, så det får heller bli det.
Men jeg skulle da ta Lene med hjem, med siste bussen.
Så missa jeg siste bussen, for den gikk 10 minutter før halv, og de andre gikk halv.
Så alle folka gikk hjem klokka 24, eller noe.
Så spurte jeg noen lokale jenter om råd.
For jeg ville ikke ta med Lene hjem, i en rånebil, som jeg pleide å haike med vanligvis sjæl.
Jeg pleide å haike med Rune Bingen og dem, eller noe.
For han hadde gått i klassen på ungdomsskolen, og sa vanligvis, at det var greit.
Men jeg ville ikke dra Lene inn i en sånn bil.
Og et par ganger, i hvertfall en gang.
Så gikk jeg bare hjem til Berger.
Det var kanskje en mil, eller noe, fra Selvik.
Eller 7-8 km kanskje.
Og da gikk jeg nesten helt til Berger, kanskje 5 km., før jeg fikk haik.
Og det gikk greit, selv i fylla.
Og da var jeg 18 år, så da klarte jeg å jobbe på CC dagen etter.
Så det har sine fordeler å være 18 år og.
Det er ikke så vanskelig å jobbe, selv om man er fyllesyk.
Det går greit.
Men, hun Lene da.
Jeg fikk råd, av de lokale jentene, om å bestille taxi.
Så det gjorde jeg.
Og gikk ned til Håkon og Tone.
Og da satt fattern der, og en kar jeg ikke kjente.
Men jeg tror det kan ha vært noe mafia-møte.
De hadde trekt for gardina, og det lukta røyk og adrenalin, må man vel si.
Jeg måtte ha penger til drosjen, for jeg hadde ikke beregna å måtte skysse kusina mi hjem.
Det var en nyhet for meg, som jeg hørte da jeg var på Fremad, fra søstra mi og Christell.
Så hun kusina mi, Lene, hun har jeg alltid behandla ordentlig og bra, og aldri tulla med, sånn som fettern min gjorde, selv om hun var døv.
Ja det stemmer det, en gang så tulla jeg vel med alle fetterne og kusinene mine, og fikk dem til å hoppe nakne rundt i senga til fattern i Hellinga.
Det var kanskje litt pervo gjort ja.
Jeg lurer på om det var før jeg flytta dit, eller noe.
Jeg tror ikke jeg var eldre enn ni år, i hvertfall.
Og jeg fikk søstra mi til å leike strip-show, en gang, da jeg også var ni år, tror jeg.
Men etter den episoden, hvor søstra mi begynte å forklare, om hva venninnene hennes i Larvik, hadde fortalt henne, om diverse greier.
Etter det, så synes jeg det her gikk litt vel langt.
Så da tenkte jeg, at det her får jeg slutte med.
Hva hvis bestemor Ågot, får høre om noe sånt som det for eksempel.
Så etter det, så slutta jeg med sånne doktor greier, og sånne strippe-leker osv.
Og da var jeg kanskje ni år, maks ti år.
Så da var jeg fortsatt barn, mener jeg.
Så ble jeg kanskje voksen, da jeg bestemte meg for å slutte med sånt.
Så da kusina mi bodde der, i Hellinga, den uka foreldra hennes var i Syden.
Da hadde jeg slutta med sånn tull, som strippe-leker osv., så da gjorde ikke jeg noe tull, i det hele tatt.
Selv om hun var døv.
Det ville jeg ikke gjort uansett med hu.
For det var en ting og leke sånn med søstra mi, som hørte.
Men å leke sånn med kusina mi, som var døv.
Det syntes jeg ville ha vært litt vel drøyt.
Så da har jeg forklart om det her og.
I tilfelle noen skal ha det til at jeg er pervo, eller noe, pga. av noen sånne strippe-leker osv., som jeg lekte med søstra mi, og fetterne og kusinene mine, da jeg var sånn 8-9 år.
Men da fant jeg altså ut, at nok er nok, så det greiene der, det slutta jeg med.
Alikevel, så får jeg høre av Christell, 17. mai, i Oslo, i år 2000, var det kanskje.
Eller muligens 1999.
Da får jeg høre av Christell.
Da jeg og Pia og Christell, satt på tre brødre der, i Karl Johan.
Og venta på at han Mathias, typen til Christell, skulle dukke opp på toget, fra Stockholm, eller Gøteborg, eller noe.
Stockholm vel.
Da fikk jeg høre av Christell.
Hun spurte, at er det ikke på tide, at jeg tok opp kontakten med fattern, etter å ha boikotta han, siden 1989, da Christell og Pia sa, at fattern hadde misbrukt Pia, da hun var barn.
Da svarte jeg, at det syntes jeg ikke, når han gjør sånt, så gidder ikke jeg ha noe med han å gjøre.
Men da sa Christell, at jeg også hadde misbrukt Pia.
Men da gikk jeg inn i sjokk.
For noe sånt, trodde jeg aldri at jeg ville få høre.
Så da fikk jeg ikke sagt noen ting.
Så hva Christell og Pia holder på med, det veit ikke jeg.
Men jeg vil kanskje advare folk, om å være litt forsiktige med de, og også med fattern, og Jan, har jeg også fått advarsel om, fra en av eks-damene hans, ei fra Åmot, eller noe, uten at jeg husker navnet hennes.
Hu eks-dama skulle ta med meg og Pia og Christell, på Tootsie, på ikke Saga, men en annen kino, i Drammen, rundt 1984, eller noe.
Da synes jeg det ble for mange jenter, og for flaut å se en film, om en mann som kledde seg som en dame.
Så da tok jeg pengene for kinoen vel, og stakk på burger-sjappa og spilte space invaders, eller noe sånt.
Noe sånt.
Vi får se.
Men en liten lurings, på hva de folka driver med, for det tror jeg ikke er mye sunt.
Så en liten advarsel om de folka.
Altså fattern og Pia og Christell og Jan.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Han forfaren min, Anders Gjedde Nyholm, han har visst fått noe ridderorden, eller noe, fra Oldenburg-huset.
Og det er visst derfra, som familien til Kongen i Norge nå, blant annet, stammer fra.
Harald V, heter vel han.
Så jeg vet ikke om han visste det, da han så så stygt på meg, da jeg stod ‘il de parade’, altså vakt da, under førstegangstjenesten i infanteriet, under åpninga av stortinget, i 1992.
Men det er mulig at han ikke hadde brydd seg om det.
Fordi det er jo så lenge siden uansett.
Så sånt teller vel antagelig ikke mer enn folks rettigheter osv., dvs. ingenting, i dagens moderne verden.
Det er mulig.
Fattern ringte nå, og jeg tror noe var galt, siden han var edru.
Men men.
Han fortalte at en av hans beste venner, Ernest Eastwood, fra Berger, var død.
Jeg husker nesten ikke han.
Men jeg husker vi var på båttur, nedover mot Tjøme der, i 1976, sa fattern.
Og da husker jeg at i hvertfall hun dattra hans, med rødt hår vel, Anne, var med, og mulig også sønnen hans.
Dem hadde en trebåt.
Og fattern hadde en plastbåt, som han hadde bygd selv da.
Og vi møtte ikke dem før lenger sørover i Vestfold.
Første kvelden, så dro fattern på pub, i Holmestrand.
Og jeg og Pia, var igjen i båten.
Hvis det var i 1976, så var det sommeren jeg fyllte seks år, og Pia var fire og et halvt år.
Så kom det en mann, utpå kvelden.
For vi stod opp, fordi vi lurte på hvorfor fattern ikke kom tilbake.
Så gikk det en mann på brygga da.
Så spurte han oss, om noe var galt da.
Så sa vi ikke visste hvor fattern var da.
For da hadde fattern vært på puben, i flere timer.
Og det var en stund, siden vi hadde vært hos fattern, før det her, og vi dro rett ut med båten omtrent.
Så det var litt merkelig det her, å plutselig være aleine i en båt i Holmestrand, for det var første gangen vi var ute med båten.
Så kom fattern, og sa at en mann hadde kalt han for idiot på puben, og prata litt, og gikk tilbake til puben da.
Så sånn var det.
Og fattern nevnte også det, at vi gikk i land på en strand, men ble jagd vekk, av ei sint dame.
Jeg trodde det var fordi det var nudiststrand.
Men fattern sa at det var fordi det var noe kristne greier.
Da lurte jeg på om det kunne ha vært Smiths venner.
Fattern sa at han hadde vært hos Smiths venner, mange ganger, med køyesenger.
Jeg lurte på om han trodde at alt foregikk riktig der, eller om det var noe hjernevasking osv.
Fattern visste ikke.
Jeg lurte på om det var som i Kina, eller noe.
Eller kanskje Nord-Korea, hadde vært riktigere.
Men men.
Fattern sa også, at han hadde funnet en katt, som var overkjørt, i gata, i Drammen.
Med blod rennende ut av øya osv.
Eller noe sånt.
Han hadde hivd katta i søplebøtta.
Han lurte på om jeg huska, fra da jeg var ca. 12 år, eller noe, da han hadde kommet opp, fra Haldis, og jeg sa fra badet, at katta ikke kom når jeg ropte.
Så sa fattern, at katta var der nå.
Så gikk jeg for å se.
Så var kjeven knust, og tarmen hang ut osv.
Fattern sa at katta var overkjørt.
Jeg spurte hvordan han visste det.
Han sa at noen kunne også ha slått katta.
Så la han katta i en eske, sa han, og vi dro til dyrlegen i Sande, men han sa at det ikke var noe å gjøre for katta.
Jeg sa at katta lå på et rødt pledd, fra Berger pledd.
For det husker jeg enda.
Men men.
Fattern sa han hadde kjørt over en katt, engang, på Hurumlandet, men at katta ikke døde, så han måtte rygge, og kjøre over katta en gang til.
Jeg fortalte, at en gang, da jeg kjørte til jobben, på Rimi Bjørndal, så hadde bilen foran meg kjørt over en katt, og klørna, til katten, klorte seg inn i dekket, mens katta ble overkjørt.
At katta angrep dekket, som kjørte over den.
Fattern lurte på om katta overlevde.
Jeg sa at jeg kunne ikke stoppe på Europaveien, for det kom mange biler bak, og jeg måtte på jobben.
Men jeg tror ikke katta overlevde.
Så sånn var det.
Jeg spurte fra Holmsbu, og fattern sa, at foreldra til faren hans, hans besteforeldre, på farssida, de bodde på et sted der, som het Støa.
Fattern hadde en båt, bygget av finer, på slutten av 60-tallet da.
Muttern, bodde like ovenfor Holmsbu sentrum.
Så møtte fattern muttern, i Holmsbu da, da han var der med båten.
De begynte å prate, og muttern var hyggelig osv.
Så dro muttern til England.
Kanskje som au-pair, for det vet jeg hun var.
Så kom hun tilbake til Holmsbu.
Og da ringte hun fattern, og fortalte at hun var tilbake igjen da.
Så var dem sammen da.
Så måtte dem gifte seg, for muttern ble gravid med meg.
Men jeg ble født i ekteskap, sa fattern, så det var jo noe å ta med seg.
Jeg spurte hvorfor muttern flytta.
Fattern sa, at dem ble uvenner, men han visste ikke hvorfor.
Så sa muttern at det bodde bare arbeiderfolk, på Bergeråsen, etter at vi hadde bodd på Toppen der, i et års tid.
Fattern sa, at det bodde også noen skippere der osv.
Muttern sa hun ville bo nede i Tønsberg.
Fattern fant det huset i avisa, nede i Vestmarka, i Larvik, som kosta 500 kr. i måneden.
Men fattern ville ikke jobbe nede i Larvik der, han hadde jo snekkerverksted på Sand.
Men han var ofte å besøkte meg og Pia, nede i Larvik.
Så møtte muttern Arne-Thormod.
Og da fikk ikke fattern lov å besøke oss mer.
Men, da vi bodde i Mellomhagen, i Larvik, så dro han og Runar dit, og var mafia-karer, og kidnappa meg og Pia.
Fattern sa han kunne ha kommet i fengsel for det.
Men at lendsmannen i Svelvik, var en fornuftig kar, så det gikk greit.
Jeg lurte på hvorfor muttern ville flytte til Tønsberg-traktene osv., om hun var sinnsyk.
Men fattern trodde ikke det.
Like før muttern døde, på Moss sykehus, så hadde fattern spurt muttern, om hvorfor de ble uvenner.
Men muttern ville ikke svare.
Men men.
Fattern sa jeg skulle skrive om at kameraten hans døde, og at den katta døde, på bloggen.
Jeg spurte hvorfor, for jeg har aldri kjent han Ernest, annet enn at jeg har hørt at fattern har fortalt om han, at han var kameraten hans, da han vokste opp osv.
Jeg spurte om de var fra USA, for fattern fortalte, at sønnen hans, hadde vært soldat for USA, i Sør-Amerika osv.
Men dem var fra England, sa fattern.
Så sånn var det.
Presten hadde sagt at han døde av høyt blodtrykk, pga. noe løsemiddelskader, eller noe.
Det var det presten sa i hvertfall, sa fattern.
Jeg vet ikke hva poenget med å si det her var.
Men jeg husker en jul, i 2002 eller 2003.
Så fikk jeg kulepenn og lighter-sett, fra fattern, i julegave.
Og det lurte søstra mi fælt på, hva jeg syntes om.
Jeg røyka vel ikke fast da.
Så det er mye rart.
Og man kunne ofte få samme julegaver, flere år på rad, av Haldis og fattern.
Så hva dem driver med, det kan man ikke skjønne like enkelt alltid.
Men jeg får se om det er mer jeg lurer på, fra gamle dager osv., om familien osv.
Så kanskje jeg ringer og spørr om det.
Jeg kommer ikke på allting alltid, med en gang, når fattern ringer, for det er del som foregår.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Jeg husker da de her var i Grand Prix, så bodde vi hos noen som het Morten og dem, i Byåsen, eller noe, opp mot Bøkeskogen, i Larvik.
Muttern synes den her sangen var så bra osv.
Hun var fan av Grand Prix.
Hun likte også Bucks Fizz, men hun syntes ikke at dem skulle synge ‘Halleluja’, i Grand Prix, noen år før.
Men men.
Det var vel fordi at vi ventet på at huset i Jegersborggate, eller Mellomhagen, skulle bli klart til å flytte inn i, at vi var hos Morten og dem.
Vi bodde der i et par uker, eller noe, tror jeg.
Eller kanskje det bare var en uke, jeg og Pia og muttern.
Jeg husker mora til Morten.
Da vi var der.
Det var vel om sommeren det her kanskje.
Det var i hvertfall norske tippekamper, på tippekuppongen.
Så skulle jeg hjelpe mutter og mora til Morten, å tippe.
Men norske lag er ikke så lette å tippe.
Og dette her var 2. og 3. divisjon osv.
Så det var kanskje mitt på sommeren.
Men vi dro på Louisenlund da, den lørdagen, som de her tippekampene var, jeg og Morten.
Og da vant Larvik Turn, 4-1, eller noe, var det vel.
Men mora til Morten fikk bare to rette, på tippinga, så hu ble litt sur på meg tror jeg.
Faren til Morten, pleide å gå på travbanen.
Og jeg var med ste-faren min, Arne Thormod, og Morten og faren hans, på travbanen, en gang.
Og da lærte han Morten meg å pante flasker osv.
Jeg hadde vært på travbanen før, men jeg pleide ikke å pante flasker.
Men det fortsatte jeg med, etter det her.
Men jeg så ikke så mye til han Morten på travbanen, etter det her.
Men jeg ble bedt i bursdagen hans en gang.
Rundt 1978 eller 1979, vil jeg tippe.
Og da jobba Arne Thormod i Oslo, tror jeg.
Og da hadde vi så dårlig råd.
Så da ga jeg Morten en brukt Hardy-bok.
Det var mitt forslag da, for vi hadde ikke noe penger.
Og vi pleide å krangle litt.
Dem hadde en sånn lek der, husker jeg, som het å kappe land.
Det var noe å merke land, på asfalten, med kritt osv.
Også pleide vi å sykle der.
Og en gang, var det noen som hadde en kiosk, som fikk vårs til å bære noen varer, og da fikk vi en sjokolade osv.
Men men.
Mer da.
Jo, han Morten begynte å klage skikkelig, for han klarte å se, at boka var brukt.
Så det var litt flaut.
Foran alle i bursdagen.
Men men.
Men muttern hadde ikke noe penger, og det skjønte jeg, så jeg maste ikke om penger til bursdaggave til Morten.
Jeg bare sa at jeg gir han den gamle Hardy-boka.
Så spurte muttern, om jeg trodde det gikk greit.
Og da sa jeg noe sånt som, at det fikk bare gå greit, for vi hadde nesten ikke noen penger.
Så sånn var det.
Så da var ikke jeg og muttern så uvenner.
Men etter at broren min ble født.
Så pleide jeg å gå ærend, rundt i hele Larvik, for muttern, å kjøpe det hun skreiv på lapper, og forklarte osv.
Men, så dukka det opp en kommunal hjemmehjelp.
Så da ble det nesten som å bo på en institusjon.
Og da hadde ikke jeg noen plikter lenger.
Som å gå å handle osv.
Og jeg synes det var gøy å få ansvar da, at muttern stolte på meg, og at jeg nesten var voksen da, siden jeg gikk rundt i alle butikkene, og måtte holde oversikten over at jeg fikk med alt på lappen osv.
Men så dukka plutselig hun hjemmehjelpen opp.
Og hun var ikke noe hyggelig.
Og jeg var vant til å disponere noen penger, selv om jeg ikke sløste.
Jeg kjøpte det muttern sa.
Men jeg brukte kanskje en krone, på kronespill, når jeg gikk i butikkene.
Men hvis jeg vant, så fikk muttern pengene.
Men, da begynte jeg å kjede meg da, og mistrives, når hun strenge, og lite hyggelige hjemmehjelpen dukket opp.
For da hadde jeg ikke noen plikter lenger, men var bare en vanlig gutt igjen.
Og jeg likte ikke å være hjemme lenger heller.
For der var hun fæle hjemmehjelpen, i 40-50 årene, og veldig morskt og streng, og lite hyggelig.
Så ble jeg irritert på alt det her da.
Så hadde hjemmehjelpen, en skål, på kjøkkenet, hvor hun la masse småpenger oppi, etter å ha handlet for muttern.
Og da hendte det at jeg rappa en femer, for å spille på kronespill.
Og da sladra hun hjemmehjelpen, til muttern, mens jeg var der.
At det hadde forsvunnet mynter.
Jeg kunne jo ikke begynne å forklare om alt det med hjemmehjelpen, og at jeg ikke synes det var noe artig, at de tok fra meg alt ansvaret jeg hadde, uten å si fra på forhånd, eller noe.
Og at jeg ikke likte å være der lenger, etter at hjemmehjelpen dukket opp.
Så da bare stakk jeg ut, og svarte ikke på hva dem spurte om.
Da gadd jeg ikke å være der lengre.
Og jeg begynte å mistrives på skolen og.
I første og andre klasse, på Østre Halsen og Torstrand, så hadde jeg alltid prøvd å gjøre mitt beste, og var en av de flinkeste i klassen, og gikk greit overens med frøken osv.
Men hun vi fikk i tredje klasse, hun dreiv og kjefta på meg, og klagde, enda jeg bare gjorde som vanlig.
Jeg satt litt lengre bak i klasserommet, det året, så jeg fulgte ikke like bra med.
Men jeg hadde vel lært nesten alt, fra de første årene, så jeg kjeda meg kanskje litt, av at pensum var for enkelt osv.
Så jeg satt noen ganger bare, og tenkte på noe annet.
For det her skole-greiene var rimelig kjedelig.
Så begynte frøken og liksom klage på meg, for alt mulig, enda jeg gjorde vel egentlig ikke noe galt.
Eller jeg merka at hun ikke likte meg da.
Enda jeg bare var helt vanlig, og ikke gjorde noe spesiellt galt.
Jeg var ikke rampete, eller bråkete, eller noe.
Bare helt vanlig.
Så det skulle ikke mye til, for at hun ikke skulle like en.
Men men.
Men etter et par måneder, i tredjeklasse, på Torstrand skole i Larvik, så flytta jeg til fattern, og begynte på Berger skole.
Så da var ikke det så farlig, at vi fikk ny frøken, som var litt utrivelig.
Men dette med flyttinga, skjedde ganske raskt.
Så jeg fikk ikke med bøkene min engang.
De ble bare liggende i en hylle jeg hadde der.
Jeg fikk ikke levert dem inn, eller tatt dem med meg, eller hva man skulle.
Noen av bøkene, de som lå i den hylla på skolen.
Så det skjedde litt brått, det her med den flyttinga.
Så jeg fikk dessverre ikke sagt hadet til hun frøkna.
Så det var jo litt leit.
Men så flytta jeg til fattern, og det var som en annen verden fra det med hun hjemmehjelpen, og muttern som lagde mer eller mindre uspiselig mat osv.
Så sånn var det.
Men jeg regner med noen har rydda i de bøkene nå, for det er jo tredve år siden, neste år.
Det får man vel regne med at de har gjort.
Men hvem som måtte rydde i de bøkene, det vet jeg ikke.
Men man kan jo ikke vite alt.
Så sånn var det.
