johncons

Stikkord: Berger

  • Sverige og Danmark. (In Norwegian).

    Sverige og Danmark. (In Norwegian).

    Det er kanskje noen, som lurer på hvorfor vi, som var fra Norge, var så ofte, i Sverige og Danmark, at man til og med nesten begynte å skjønne hva danskene sier.

    Det er fordi, at vi bodde i Vestfold, altså, det landet som er vest for Oslofjorden, skal jeg se om jeg finner et kart.

    Nå satt jeg et kryss, der hvor Vestfold er ca.

    Fattern bodde jo på Berger, og det er ikke mange timene å kjøre til Sverige, og vi bodde nærme nok svenskegrensa, til å få inn to svenske TV-kanaler.

    Og i Larvik, sør i Vestfold, der var det jo danskebåten, Petter Wessel, hvor det kun tok noen timer over til Danmark, i hvertfall på dagtid, når båten vel kjørte litt raskere.

    Men jeg vil si, at Vestfold, egentlig er et av de mest sentrale stedene, i Skandinavia.

    For det er kort vei, både til Sverige og Danmark.

    De sier kanskje at Skagen, er midtpunktet i Skandinavia, men i Danmark, så har du jo ikke landegrense, til noen andre skandinaviske land.

    Vi kunne jo bare kjøre over til Sverige.

    Jeg vet det er bro over Øresund nå, men de er jo ganske langt fra Norge da, i Skåne.

    F.eks. hvis man bor i Vestfold, i Larvik f.eks. nå, så er det bare ca. 3 timer med den nye båten til Danmark, og kanskje 3 timer med bil til Sverige.

    Så sånn hadde det seg, at vi var mye i Sverige og Danmark.

    Sånn at jeg begynte å skjønne hva dansker sa osv.

    Jeg har jo også en dansk mormor, men hun har ikke bodd i Danmark, siden krigen, og da i København.

    Så hun prater et dansk, som er mye lettere å forstå, enn moderne dansk, vil jeg si.

    Enn f.eks. sånn de prater på Jylland, nå, det er nok vanskeligere for nordmenn å forstå, enn sånn de pratet i København, like etter krigen.

    Og vi var også i Tyskland et par ganger, og i Østerrike, og jeg og søstra mi, besøkte tanta vår, i Sveits.

    Og kusina vår, Rahel, prater jo tysk, og noe dansk-aktig norsk, for hun har venner i Danmark.

    Men jeg og søstra mi, og broren min Axel Thomassen, vi er altså ikke danske, vi er norske.

    Moren vår, Karen Ribsskog, er født og oppvokst i Norge, og viste meg skøyteløp, på 70-tallet, vi kjørte opp på en høyde over Larvik, og da kunne vi se ned på EM i skøyter, var det vel, på Fram-banen.

    Så sånn er det.

    Og hun prøvde også være morsom, å si at hun forstod hva de sa, når det var nyheter på samisk, på radio.

    Det var bare en radio-kanal omtrent, på den tiden, på 70-tallet.

    Da hendte det hun satt seg ned i en stol, og skulle skjønne hva de sa da.

    Hun vokste jo opp i Lofoten, så det er mulig hun lærte eller hørte noe samisk der, hva vet jeg.

    Men men.

    Og jeg dro jo mange ganger, på språkreise, til England, på 80-tallet.

    Og en gang var vi på weekend-tur til Paris og, med STS Språkreiser, i 1985.

    Og jeg så mye på Sky Channel, og Super Channel, da vi fikk det på Bergeråsen, i 1987 ca.

    Og jeg pleide å høre på Radio Luxemburg, for jeg bodde aleine, på Bergeråsen, og det var ikke så mye på NRK osv. om natta osv., tror jeg.

    Det var før nærradioene, med Radio 1 osv., kom.

    Men da har jeg altså plukket opp litt språk her og der da, og vært en del på ferie og språkreise osv., i Europa.

    Men det er ikke sånn at jeg er ikke er norsk fordet.

    Det er jo bare at jeg har vært på ferie, i Danmark og England, osv., så da er jeg ganske vant til å være i utlandet da, kan man vel si.

    I tilfelle noen tror at noe er galt, siden at jeg ikke får noe hjelp, fra Norge, selv om jeg er i England.

    Jeg er jo norsk statsborger, men jeg ble jaget fra gården til onkelen min, i Larvik, i 2005, og det var noen som skulle skyte meg.

    Og jeg hørte i 2003, i Oslo, at jeg var forfulgt av mafian.

    Så, siden jeg ikke skjønte hvem det her var.

    Så har jeg dratt til England, for jeg vet ikke hvem jeg kan stole på i Norge.

    Men planen min, var å kontakte de innen politiet, i Norge, som var eksperter, på mafia, osv.

    Kripos, var det, husker jeg Odd Einar Dørum sa, på nyhetene, da han var justisminister, i 2004.

    Men det er mulig at Kripos ikke er enig med Dørum da, hva vet jeg.

    Men jeg er i hvertfall norsk statsborger, så det burde være mulig å få rettighetene mine, uten å bli tullet med, i Norge, synes jeg.

    Men dette virker det ikke som er mulig å få til.

    Så hva som foregår, det vet ikke jeg, men jeg prøver å forklare litt på blogg i hvertfall da.

    Så får man håpe at det er i orden.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg kom inn på videregående skole i Buskerud, selv om jeg bodde i Vestfold. (In Norwegian).

    Jeg var ganske flink på skolen, da jeg vokste opp, og jeg pleide alltid å være en av de beste i klassen, selv om jeg hadde mange andre interesser, enn å lese lekser osv., som kanskje synes var litt kjedelig, men jeg pleide å følge med i timen osv.

    Men men.

    Jeg bodde jo på Bergeråsen, i Svelvik kommune, nord i Vestfold.

    Men Vestfold, og Buskerud, hadde en avtale, som sa, at de 10 beste søkerne fra Vestfold, på videregående skole, de kunne få lov å gå på skole i Buskerud.

    Dette fordi, at Svelvik kommune, spesiellt vel, og kanskje også Sande, soknet til Drammen by, som ligger i Buskerud.

    Fra gammelt av, så var Svelvik en del av Hurum preste-distrikt, eller sogn, eller hva det heter.

    Svelvik, eller Strømm, som det het før, var del av et preste-sogn, som lå på Hurumlandet, på den andre siden av Drammensfjorden.

    Og Hurumlandet, ligger jo i Buskerud fylke.

    Det er nesten som for Oslofjorden, at på samme måte som at Bærum sogner til Oslo, selv om det ligger i Akershus, så sogner Svelvik til Drammen.

    Så sånn er det.

    Mens for Oslofjorden, så ligger jo både den østre og vestre delen av Oslofjorden, nærmest Oslo, de ligger i Akershus, som f.eks. Bærum og Ski.

    Mens for Drammensfjorden, så ligger Hurum i Buskerud, og Svelvik i Vestfold.

    Så sånn er det.

    Men jeg fikk en av de plassene da, så jeg kom inn på skole i Drammen, på 3. året, på videregående.

    For jeg hadde tre 6-ere, og resten 4-ere.

    Selv om jeg ikke skjønte hvorfor jeg ikke fikk 5-ere i språkfagene f.eks., for jeg hadde vært mye i England, og på ungsskolen fikk jeg bra karakterer i norsk, enten M, selv om det også var noen år, som jeg fikk 3-4 S-er, særlig i 7. og 8. klasse.

    Andre halvåret, i 7. klasse så fikk jeg 3 eller 4 S-er, og det samme første halvåret i 8. klasse.

    Enda jeg bodde alene siden jeg var ni år, og ikke gjorde noen lekser, for jeg hadde så mange andre interesser, data, elektronikk, fotball, skyte med luftgevær, kjøre båt på fjorden, være med kamerater, blant annet tremenningen min fra Lørenskog, og noen gangen noen fra klassen, jobbe for fattern på verkstedet og annet, alt mulig egentlig.

    Vi dreiv mye å kopierte Rambo og Mad Max-filmer og C64-spill og sånn, i helgene, det synes vi var artig.

    Men jeg fikk noen S-er alikevel, hvis jeg prøvde.

    Men jeg ble mye mobba, pga. jantelov osv., så de siste halvårene, på ungdomsskolen, så lå jeg på bare M-er.

    Jeg tror jeg gikk ut med bare M-er, fra ungdomsskolen.

    Jeg tror ikke jeg hadde noen G-er, muligens i håndarbeid, det skal jeg ikke si for sikkert, men vi måtte strikke, og da synes jeg nesten det var litt i flaueste laget, av vi måtte sitte å strikk luer, i 8. eller 9. klasse, så da lagde jeg en grønn og orange dusk, til en blå lue, og da likte ikke frøken fargene, så det er mulig jeg fikk G i strikking, det er mulig.

    Men dette var altså noe vi måtte gjøre.

    Jeg vet ikke hvordan det er i dag.

    Men jeg kom nå inn på førstevalget, alle årene på videregående, og jeg kom også inn der jeg ville etter videregående, for jeg fikk mye 5-ere og 6-ere, på videregående.

    Jeg gikk vel ut fra Gjerde, med mellom 4 og 5 snitt, så det var ikke så galt, enda jeg jobba mye, og feira mye russetid, så jeg fikk mest 5-ere, enda jeg vel ikke fokuserte så mye på skole, må man vel si.

    Men det som jeg kom på da.

    Det var et skolen i Drammen, begynte jo klokken 8.45, eller 9, eller noe.

    Og bussen jeg måtte da, den gikk vel klokken 7, eller noe.

    Så jeg måtte vente en time, i Drammen, før skolen begynte.

    Så det var litt kjedelig, jeg var vant til å ta skolebussen til Sande, og den gikk kanskje klokken 8.30.

    Så da måtte jeg stå opp et par timer før.

    Og jeg jobba mye på CC, i Drammen, siste året på videregående.

    Så da ble jeg ganske sliten.

    Og søstra mi flytta opp til meg, på Bergeråsen.

    Og hu hadde med venninner og sånn der, ofte.

    Så da ble det ofte at jeg forsov meg, selv om Pia og Cecilie, var flinke til å vekke meg, tror jeg nok.

    Så jeg tror kanskje det hjalp litt muligens, på forsovinga, at de flytta dit.

    Jeg husker ikke helt.

    Men da var det ofte, at jeg ikke rakk 7-bussen.

    Og da gikk den neste bussen klokken 9, eller noe.

    Og da kom jeg jo en time for sent.

    Og da fikk man anmerkning.

    Så da pleide jeg å haike.

    Og da var det ofte jeg fikk haik.

    Jeg var så trøtt, så jeg haika nesten hver dag, i en periode.

    Jeg stod vel opp samtidig med Pia og Cecilie da, og de skulle vel på skole i Sande, så de kunne ta 8.30 bussen.

    Med da haika jeg, til Drammen, nesten hver dag, eller annenhver dag, i noen måneder.

    Og var det noen som var greier, og lot meg sitte på da.

    Det var foreldra til Espen, i klassen, på Berger skole, og ungdomsskolen.

    Og det var vel faren til Ola og Anne Uglum, i Havnehagen.

    Også var det mannen til ei dame fra Bergeråsen, som var en av sjefene mine på CC Storkjøp.

    De bodde der hvor Petter og Christian bodde før, tror jeg, i Havnehagen 4, eller noe.

    Enten der, eller i huset ved siden av.

    Og hu dama, fikk jeg ofte sitte på med, hjem fra jobb og.

    Selv om hun kjørte veldig sakte på Svelvikveien, og var redd når bussen skulle kjøre forbi osv., eller om det var omvendt.

    Noe sånn.

    Han mannen hennes jobba med data vel, i Oslo, så han kjørte også innom Drammen, og kjederøyka vel, kom jeg på, Prince, som han pleide å kjøpe på bensinstasjonen i Svelvik, to pakker av gangen.

    Det er det vel ingen som kjøper nå lengre i Norge, to tjuepakniner sigaretter av gangen, det er vel for dyrt nå vel, da kjøper dem vel heller røyk i utlandet, eller slutter å røyke kanskje.

    Noe sånt.

    Jeg klarte også å forsove meg, til juletentamen, i norsk.

    Da fikk jeg haik med en som hadde mobiltelefon.

    Det her var 1989, så det var ikke dårlig da.

    Og da ringte jeg inspektøren, og forklarte, at jeg kom på skolen en time eller to for sent, men at jeg klarte fint å skrive en stil på fire timer, så jeg kunne sitte i et rom dem hadde ved siden av kontoret til inspektøren da.

    Og da gikk han med på det.

    Jeg var litt trøtt da, så jeg glemte å ta med noe å skrive med.

    Men da gikk jeg innom kiosken, ved Gjerde Videregående, hvor jeg var god kunde, som jeg var i nesten alle kioskene og gatekjøkkenene og kafeene osv, i gågata, i Drammen.

    For jeg hadde mye lommepenger, siden fattern eide leiligheten jeg bodde i, så jeg kunne bruke opp nesten alle pengene fra CC, på hva jeg ville.

    Så sånn var det.

    Og da fikk jeg låne en penn i kiosken da.

    Så skrev jeg stil om noe presidentvalg, eller noe, i USA.

    Noe sånt.

    Og da var det så kjedelig å sitte der, aleine, så da skrev jeg vel den stilen på et par timer.

    Og så så jeg over en halvtime eller noe da.

    Jeg måtte drøye det litt, ellers så hadde kanskje han inspektøren fått enda dårligere inntrykk.

    Det var han med mørkt krøllete hår, som hadde hytte, på Sand, i Svelvik.

    Og da fikk jeg dårligere karakter, på den stilen.

    Da fikk jeg vel bare 3/4, eller noe.

    Så klagde jeg.

    Jeg gjorde nesten aldri det, kanskje en gang i året, maks.

    Men da klagde jeg til lærerinna, Høstmælingen.

    Og da fikk jeg bedre karakter.

    Så her kan det ha vært noe muffens.

    Man skal jo ikke få dårligere karakter, avhengig av hvilket rom man satt i, da man skrev stilen.

    Da sa hun lærerinna, at stilen var egentlig bra den, da jeg fikk den tilbake andre gang.

    Hun gjorde et poeng av det.

    Men jeg hadde jo ikke sagt at den ikke var bra.

    Men kanskje inspektøren hadde sagt noe negativt da.

    Det er mulig, det vet jo ikke jeg, men det kan virke sånn.

    Så får vi se hva som skjer.

    Men, jeg har jo skrevet mye negativt, om at jeg ble mye mobbet, da jeg bodde på Berger osv, av folka i klassen osv.

    Men, da jeg kom på det her, om folka i Havnehagen, som jeg pleide å få sitte på med til Drammen, da jeg gikk på skole der, da synes jeg at jeg måtte ta med det.

    For på nedre, det nedre byggefeltet, på Bergeråsen, der var det aldri noen som turte å kødde med meg, når jeg var der.

    Men i klassen, så mobba dem meg fælt, det var liksom en hel gjeng mot meg da, og jeg hadde ikke noen andre på min side akkurat.

    Men det var ikke bare negativt da.

    Det var jo kult gjort, at de folka gadd å la meg sitte på til Drammen osv., når bussen gikk så tidlig.

    Så da tenkte jeg, at jeg kanskje burde skrive om det og, når jeg kom på det.

    I tilfelle folk trodde at alle folka var en gjeng med bøller, på det stedet, men det er ikke hele bildet.

    Jeg tror egentlig ikke at de folka på nedre, var så værst.

    Men det var jo også øvre, også var det Berger og Sand.

    Alle disse stedene var liksom Berger.

    Men det var egentlig fire steder, vil jeg si.

    Og i tillegg, så hadde man Svelvik da, Sande, Selvik og Tangen.

    Og i Sande var det jo mange steder.

    Og i Svelvik var det jo byggefelt.

    Og Tangen hadde også et annet navn, som jeg ikke kommer på nå.

    Men det var folk fra mange forskjellige steder, så man kan ikke at alle under en kam.

    Men det var vel bare sånn det ble noen ganger, at man kunne ha flaks eller uflaks med klassen.

    Så på ungdomsskolen ble jeg mye mobba.

    Men f.eks., i 1. og 2. klasse, på Handel og Kontor, i Sande, så var det ikke så galt.

    I 3. klasse på Gjerde, så var det noen sosser fra Drammen og Kongsberg, i Markedsføringsdelen av klassen, som jeg ikke gikk så bra overens med, Ole Skistad, og en som het Helge f.eks., fra Kongsberg, og også noen andre fra Kongsberg.

    Så det var folk fra mange forskjellige steder dette.

    Så det er ikke sånn at man skal ta alle over en kam, eller hva det heter.

    Noen var helt fine, mens andre var kanskje mer bøllefrø da.

    Men sånn er det kanskje overalt.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Er det en Svelvik-mafia? (In Norwegian).

    Fattern ringte i går, og da prøvde jeg å forklare han hva det var som foregikk, om hvorfor jeg skreiv på blogg osv.

    Jeg forklarte om han trudaduren, eller musikeren, i Eiker, som hadde blitt plaget av offentlig forvaltning, som samarbeidet bak scenen, til de klarte å knuse han.

    Her er linken til en bok om dette:

    https://secure.kolofon.no/searchdetails.aspx?docid=78&pid=1826

    Og jeg sa, at jeg synes det virka som, at myndighetene, i Staten, samarbeider på samme måten, bak scenen, som en mafia, bare på et høyere plan da.

    Så sa fattern, at han kjente igjen det jeg forklarte om han karen i Eiker.

    For sånn hadde det vært i Svelvik og, sa han.

    På slutten av 80-tallet, så husker jeg at fattern kjøpte et gammelt hus i Sandsveien, på Sand, i Svelvik.

    Det er en vei som går ned fra riksveien mellom Svelvik og Sande, og ned til Drammensfjorden, og til Sand gård da, de som opprinnelig eide hele Sand, og som dyrker jordbær, hvor jeg jobba en sommer, eller var det to, med å plukke jordbær.

    Så jeg spiste ikke jordbær på mange år etter det, husker jeg, for man bli litt lei.

    Men vi fikk kr. 2.50 pr kurv vi plukka, mener jeg å huske.

    Og hvis vi fant brennesle, så tror jeg vi fikk 5 kroner pr. brennesle.

    Noe sånt.

    Det siste var bare i åkern da, men samme det.

    Fattern kjøpte et hus der, rundt 1988 kanskje.

    Fattern han kan masse forskjellig, han har bygd hus, blant annet et svært hus for onkelen min i Son.

    Han har bygd masse båter, blant annet en havseiler på 30-40 fot vel, som måtte støpes i sement osv.

    Han har drevet snekkerfirma, og startet opp produksjon av vannsenger, på 80-tallet, og solgte mye av dem, og importerte vannsengmadrasser fra USA osv.

    Nå har visst Jensen Møbler kjøpt opp jordet, som lå like ved snekkerverkstedet, og det gamle huset til besteforeldra mine, så nå er det visst ikke så trivelig å bo der lengre.

    Men samme det.

    Jensen Møbler hadde visst gode kontakter i Svelvik kommune osv., så det var visst ikke få folk han hadde overkjørt gjennom åra.

    Og fattern sa, at det var en sånn gjeng i Svelvik og, som hadde knust noe sånt som ti folk opp igjennom åra.

    Ledet av banksjef Berg, i Svelvikbanken, visstnok.

    Mens fattern dreiv å bygde nye hus i Sandsveien, så hadde visst banksjef Berg & Co., i Svelvik-banken, nå heter den vel Dnb NOR, men den har hatt flere andre navn opp i gjennom tidene også.

    Svelvik Sparebank, eller sparebanken NOR, het vel banken på den tida.

    Så hadde Banksjefen, Berg, & Co., sperra kontoene til fattern, mens han dreiv å bygde.

    Så han fikk vel ikke kjøpt materialer osv. da.

    Til å bygge ferdig de siste husa.

    Så da gikk vel prosjektet med underskudd, og fattern gikk konkurs da.

    Og det husker jeg allerede fra den tida, at fattern kalte dem for Svelvik-mafian.

    Så det kan virke som at det noe lignende i de forskjellige stedene rundt omkring, som var beskrevet i den boka, av Freddy Kristoffersen, mafiaen i Eiker.

    For det var visst et titall personer, som hadde blitt knust av denne banksjefen Berg, i Svelvik.

    Fattern sa også, at datra hans, var venninne, med stesøstra mi, eller datra til dama til fattern, Christell, og også med søstra mi.

    Jeg husker mange av venninnne til Christell og Pia, men at det var noen av dem som het Berg, det skal jeg ikke påstå at jeg husker.

    Men dem hadde visst vært mye sammen med hu dattra til banksjefen, ettersom jeg skjønte, uten at jeg skal påstå at jeg veit hvem det var.

    Noe som jeg syns var litt rart, at jeg ikke visste det, hvis dem var mye sammen.

    Men nå bodde jo jeg i et hus for meg selv på Bergeråsen da, så det var vel ikke alt søstra mi og Christell gjorde, som jeg fikk med meg nei.

    Jeg hadde egentlig ikke noe sjangs til å ha kontroll på dem.

    Jeg hadde nok med meg sjæl, for jeg ble mobba ganske mye på skolen, når jeg gikk på ungdomsskolen, så jeg trodde at jeg gjorde dem en tjeneste, hvis jeg holdt meg unna dem, på ungdomsskolen osv., så kanskje ikke folk skjønte at vi var i slekt, for da ville kanskje dem bli mobba og.

    Og jeg var litt flau over at jeg ble så mye mobba, så jeg ville ikke at Christell og Pia, skulle se at jeg ble mobba hele tida, så jeg holdt meg unna dem, det året jeg gikk i 9. klasse, og dem gikk i 7. klasse, på Svelvik Ungdomsskole.

    Så det var vel bare et år vi gikk på samme skole, og da ble jeg mobba hele tida, som sagt.

    Og, vi bodde jo ikke i samme hus heller, så det var litt begrensa hvor mye jeg kunne følge med på dem.

    Jeg tenkte at Christell hadde jo to storebrødre, Jan og Viggo, selv om dem flytta vekk etterhvert.

    Pluss at hu hadde fattern da.

    Og søstra mi, ville jo ikke bo i samme huset som meg, hu ville bo i Havnehagen, med Christell og Haldis og fattern.

    Så da regna jeg med at fattern passa på hu da.

    Og Jan også da, som vel ble nesten som broren hennes da, siden dem bodde i samme huset der, de første åra da.

    Pluss at Haldis passa vel på dem.

    Så jeg så ikke på det som min jobb, å passe på dem, husker jeg.

    Jeg husker når fattern traff Haldis, så slutta han plutselig å bo i Hellinga, der hvor jeg bodde da.

    Så jeg var bare ni år, så jeg var ikke vant til å bo aleine.

    Så noen uker etter, så tok fattern med meg ned til Haldis, og der var det to jenter, Nina og Christell, som var et og to år yngre enn meg.

    Så jeg så vel ikke på Christell som søstra mi.

    Jeg så vel på hu og Nina osv., som noen jenter jeg kjente der, omtrent.

    I hvertfall i starten.

    Jeg hadde jo masse familie på stedet, som besteforeldre, og onkel og tante og fetter og kusine osv.

    Så det var liksom den ordentlige familien min.

    Og søstra mi, hu var jo hos moren min i Larvik da.

    Larvik, synes jeg var såpass fredelig, så jeg trodde egentlig ikke at noen turte å gjøre noe mot søstra mi.

    Jeg tenkte ikke på sånne ting, i det hele tatt.

    Og da søstra mi valgte å bo nede i Havnehagen, når hu flytta til Bergeråsen, i 82, eller når det var.

    Så tenkte jeg, at da ville hu jo, at fattern skulle passe på hu, og ikke ha så mye med meg å gjøre.

    Så jeg ble litt såra da, siden jeg ikke likte å bo aleine, da jeg var sånn ni, ti, elleve år osv.

    Så jeg tenkte ikke på det sånn, at jeg måtte passe på, og følge med på dem.

    Siden dem hadde Jan og Viggo og fattern osv.

    Og Christell likte ikke meg så bra heller, husker jeg, så hu tålte omtrent ikke meg, i hvertfall ikke alltid, husker jeg.

    Så de siste åra jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg ikke alltid like mye kontakt med dem.

    Så jeg veit vel ikke hvem alle venninnene dems fra Svelvik var, osv.

    Men kan han Berg, ha vært med i noe frimurere, eller noe sånn.

    Jeg tror dem hadde Lions og Rotary, i Svelvik.

    Kanskje dem har noen fler og.

    Og så har dem sitti der, og styrt hvem dem skulle knuse osv?

    Bergeråsen ble forresten solgt fra Jebsen, som eide Berger Gård, til Svelvik kommune, for dem ville ha flere innbyggere i Svelvik, av en eller annen grunn.

    For en halv million, rundt 1970 da antagelig.

    Jebsen solgte også Blindvann, innsjøen som drikkevannet til Svelvik kommer fra, til kommunen.

    Så den elva som går fra Kafe-dammen, til Drammensfjorden, den var det sikkert en god del mer liv i før da, når den ble brukt til å drive maskinene på Berger-fabrikkene.

    Nå går vel mye til drikkevann, så da blir det sikkert ikke like mye vann igjen i elva, men det er vel ingen som bruker vannkraft fra den elva lenger nå, så det spiller vel kanskje ikke så stor rolle.

    Men det virka ikke som at fattern synes det var så god ide, å bygge byggefelt på Bergeråsen.

    Det blei vel mye mer folk med en gang da.

    Men kommunen ville kanskje ha mer skatteinntekter da.

    Det er mulig.

    Men det hadde kanskje vært artig, å visst mer om hvordan disse lokale ‘mafiaene’, er bygd opp.

    Om dem følger et visst mønster, og at det er sånn, at det er en mafia på hvert sted?

    Og at det bare er untaksvis, at dette kommer ut, sånn som det skjedde i Eiker?

    Så hvis noen har noe mer kunnskaper om dette, så hadde det vel vært artig, om dem hadde skrevet en kommentar om dette.

    Noe annet jeg har tenkt på i det siste, er at det virker som at jeg har havnet borti Illuminati, her på Arvato, i Liverpool.

    Jeg overhørte noen sa, like etter jeg sluttet der, at ‘they only want the girls/women’.

    Om dette var politiet som kommenterte Illuminati-agendaen da.

    Og, at de har alle de pene damene.

    Men ingen av de, vil at det skal bli kjent, at de må jobbe for dem, på den og den måten.

    Så derfor, er det ingen som vil at dette skal bli kjent.

    Var det derfor Merseyside-politiet, kalte meg ‘Miss’, tro.

    Fordi de damene som dette med, ikke vi at dette skal bli kjent, så det blir holdt skjult?

    Eller var det bare for å kødde.

    Man kan i hvertfall se det brevet, i denne linken:

    http://nb.xiandos.info/Politiet_i_England

    Jeg har i hvertfall lest, at alle har plikt å stå opp for sine sivile rettigheter.

    At det er de vanlige folkas plikt, hvis man blir tullet med, av myndighetene.

    Jeg skjønner jo det, at hvis nordiske jenter, har blitt tulla med, av noe Illuminati, eller noe, i Liverpool, så vil de ikke at dette skal bli kjent.

    Men jeg synes jo ikke det er riktig, at vanlige folk skal bli tulla med hele tida da.

    Det kommer jo bare til å fortsette og fortsette, hvis ingen forklarer hva som foregår.

    Kanskje damene synes dette er artig?

    De bare synes ikke det er så artig, hvis det blir kjent?

    Hva vet jeg.

    Men jeg får bare forholde meg til det som jeg har lest, om rettigheter osv.

    At det er enhvers plikt å stå opp for sine sivile rettigheter, overfor maktmisbruk fra myndighetene osv.

    Så får de heller kalle meg ‘Miss’, hva nå grunnen er for det.

    Ikke at jeg aksepterer det, jeg har rapportert om dette videre til IPCC osv., men de gjør ingenting.

    Så hva som foregår, det kan man lure på.

    Men jeg lurer på, om Illuminati, kan være beskyttet av politiet.

    Eller hvordan dette foregår.

    Eller om det er noen andre enn Illuminati.

    Noe tull var det i hvertfall på den Microsoft aktiveringa.

    Så vi får se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Hvem lager hat-blogg? (In Norwegian).

    Jeg lurer på om det er Annika fra Bergeråsen, som lager hat-blogg.

    Jeg skreiv bare det Christell sa jeg da.

    På 80-tallet, en gang.

    Hun sa det, at rektor Borgen, gikk inn i garderoben dems, i 6. klasse på barneskolen.

    Så hadde Annika løpt fram og tilbake og vifta med fordelene sine, sa Christell.

    Utafor huset til Haldis der, i Havnehagen.

    Men det er mulig, at det ikke er sant.

    Men Annika skreiv jo på Facebook, at hu kunne bekrefte, at rektoren kom inn i garderoben dems, mens dem skifta osv.

    Så det er nok sant.

    Om hun vifta med fordelene eller ikke, det er vel ikke så viktig, hva hun gjorde, for hun var så ung uansett, så det er hva rektoren gjorde som har noe å si, i såfall.

    Og grunnen til at jeg tok opp det.

    Det er fordi, at Christell og Pia, dem driver å beskylder fattern først, for å ha misbrukt Pia.

    Det sa dem i Kristiansand, i 1989, må det vel ha vært, da vi var der i bryllup.

    Christell sa, at fattern hadde fingra Pia.

    Det synes jeg hørtes så ille ut, at jeg kutta kontakten, mer eller mindre, med fattern.

    Jeg flytta til Oslo, og dro nesten aldri på besøk til Berger eller Drammen eller Sand.

    Nå, i 2008, så sier Pia, at fattern var klåfingra.

    Det er ikke det samme som Christell sa, i 1989, at fattern hadde fingra Pia.

    Så det er tydelig at dem driver med noe lureri, for Pia satt ved siden av Christell, da hu sa det, i 1989.

    Jan og Christell og Pia, og meg, var på resturant i Kristiansand.

    Som dem dro med meg på, av en eller annen anledning.

    Så det mulig det her, var en del av en plan.

    For jeg var den eneste som begynte å skjelle ut fattern, og si at jeg ikke ville ha noe mer med han å gjøre da.

    Dem andre sa ikke noe sånt.

    Jeg synes det vanlige ville vært, å bli enige om hva vi skulle gjøre med det her.

    Men jeg var den eneste som sa noe.

    Så at de tre andre, Jan, Pia og Christell, hadde planlagt det her, for å få meg til å bryte kontakten med fattern, eller noe.

    Sånn at dem fikk arve mer, eller noe, for dem er ganske luringer de her.

    Ei dame, som Jan Snoghøj, var sammen med.

    Hu har jeg møtt et par ganger seinere.

    Hu er en sånn 5 år eldre enn meg kanskje.

    Jeg husker ikke hva hu heter nå.

    Men hu er skikkelig forbanna på han Jan.

    Og hu anbefalte meg, å flytte vekk, og ikke ha noe med dem å gjøre osv.

    Så hu hadde vel litt fornuft i hue.

    Men jeg husker ikke hva hu heter nå.

    Men at Jan kanksje driver å manipulerer og sånn.

    Det er mulig.

    Uten at jeg vet det sikkert.

    En 17. mai, i Oslo, mens jeg jobbet som butikksjef.

    Det må ha vært i år 2000 eller 2001, vil jeg tippe.

    Da tro vi tre, jeg og Christell og Pia, på tre brødre, i Karl Johan, for å drikke øl.

    Jeg har ikke sett så mye til Christell, siden jeg flytta fra Bergeråsen, i 1989.

    Jeg har kanskje sett henne en gang annehvert år, eller noe sånt, i gjennomsnitt, siden da.

    Og hu er litt sånn vanskelig å komme innpå, litt aggresiv noen ganger vel, i hvertfall ikke så enkel å kommunisere med da.

    Ikke så lett å komme inn på.

    Synes jeg i hvertfall da.

    Og hu er vel heller ikke, den skarpeste kniven i skuffen, som de sier.

    Hun er vel mer sånn, den siste i klassen, som lærte å lese undertekstene på TV-en, før de ble borte fra skjermen.

    Det er mitt inntrykk, i hvertfall.

    En rar ting, kom jeg på nå.

    Det var, i bryllupet, til Jan Snoghøj, og Hege, fra Rødgata, på Gulskogen, på Geilo, i 2001, var det kanskje.

    Noe sånt.

    Da skulle broren din bruden, lillebroren til Hege, holde tale.

    Foran 100 bryllupsgjeseter, eller 50 kanskje, noe sånt.

    Og da begynte han å prate, nervøst, om hvor mange, som Christell hadde hatt seg med.

    Og jeg skal ikke si hvor mange det var jeg.

    Da dukker det vel opp en hat-gruppe til.

    Eller, det var vel ikke så mange som antall bryllupsgjester, men det var vel ikke så langt unna.

    Kanskje halvparten.

    Sa han luringen da.

    Jeg vet ikke, hvorfor de prater om sånt i taler i bryllup osv., men det er kanskje sånn som er vanlig i Rødgata.

    Hva vet jeg.

    Etter middagen, var det ingen som ville prate med meg der.

    Så jeg måtte bare ta kvelden.

    Alle var helt usosiale, inkludert min kjære søster, som jeg har fått nok av å ha kontakt med.

    F.eks. det med tigginga i Karl Johan, under bursdagen til Magne, på begynnelsen av 90-tallet.

    Når hun var slavedriver, overfor han stakkars flat-mate’n sin, som det heter i England, kollektiv-samboeren sin, en kar fra Røyken med lyst hår, som jeg ikke husker hva heter.

    Hun slavedrivde han, opp og ned Karl Johan, for å tigge om mynter.

    Skikkelig bitch og slavedriver.

    Jeg vet ikke hvordan det hang sammen.

    Men han virka litt kua, han karen.

    Så kom bursdagen til Magne forbi da, med unge Høyre ledere, klassekamerater fra Gjerde Videregående i Drammen, og en distriktsjef i Rimi, eller noe.

    Da var det artig å møte søstra si, slavedrivende på en kar, for å få han til å tigge penger i Karl Johan.

    Og det er mye mer og, jeg gidder ikke å skrive alt.

    Så jeg tror jeg kutter ut dem to der, Pia og Christell.

    Det er vel ikke noe håp uansett, for noen av dem, dem er vel ikke så oppegående, noen av dem.

    Så dem er det nok like smart å kutte helt ut.

    Så det har jeg herved gjort.

    Ikke noe mer kontakt med dem fra nå.

    Da vi var på Tre Brødre der, i 2001, eller når det var.

    Når Christell venta på typen sin, Matthias vel, fra Sverige.

    Sa tok dem opp det.

    Da spurte vel Christell, var det vel.

    Skal du ikke ha normalt forhold til fattern da.

    Så sa jeg, ja men hva med det dere sa i Kristiansand da.

    Om at fattern hadde fingra Pia.

    Da sa Christell, at jeg også hadde misbrukt Pia.

    Og det mener jeg, at ikke er sant.

    Det var jeg og Petter og Christian, som kjeda vårs, og skulle ha sånn strippe-show lek osv., i 1980, eller 81, var det kanskje.

    Når jeg var sånn 10 år da.

    Og det var fordi jeg var vant til at Christell og Nina Monsen, pleide å komme på besøk, der jeg bodde aleine, i Hellinga.

    Når jeg var sånn 10 år.

    Dem var på besøk der, kanskje 3-4 ganger da.

    Og en gang, så klinte jeg med begge to husker jeg.

    Jeg spilte for dem på blokkfløyte.

    Noe vi hadde lært på skolen, i 4. klasse, var det kanskje.

    Morgenstemning, av Grieg.

    Og det likte dem, så da satt jeg i den grønne 70-tallssofaen til fattern, med Christell på ene sida, og Nina Monsen på andre sida, og klinte med dem annenhver gang da.

    På den tida, var jeg ikke så upopulær.

    Men da jeg begynte på ungdomsskolen, da ble jeg så mye mobba, så da var jeg ikke så sosial.

    Men samme det.

    Nina Monsen er død nå, i hvertfall, og tok selvmord.

    Det sa Pia, når vi kjørte opp til bryllupet til Jan og Hege, på Geilo i 2001, eller når det var.

    Men det som skjedde.

    Var, at jeg og Petter og Christian, ble enige om at vi skulle ha sånn strippe-show lek, når søstra min kom på besøk.

    Jeg hadde vel lest for mye i Alle Menn bladene og Aktuell Rapport og sånn, som fattern hadde.

    Og jeg var jo vant til at Christell og Nina kom opp dit.

    Og jeg og Christell, da jeg fremdeles fikk lov å være nede hos Haldis.

    Vi pleide å ta av madrassen til senga til Haldis, og så ta bort sengebunne, også ligge under der og kline.

    Når vi var sånn 8-9-10 år.

    Jeg var vel to år eldre enn henne vel.

    Men det likte ikke Jan.

    Jan var vel sånn 17-18 år kanskje.

    Og han ble sur på meg da.

    Og lurte fælt på hva vi gjorde under senga.

    Men vi gjorde ikke noe alvorlig.

    Men jeg ville ikke prate med han om det.

    For jeg synes han var såpass mye eldre, at han ikke hadde noe med det.

    Men da ble han litt sinna gitt, så det ut som, i blikket hans osv.

    Men men, samme det.

    Det som skjedde var at Petter og Christian strippa da, når søstra mi var der.

    Og dagen, så skulle jeg få søstra mi til å strippe.

    Og det gjorde hu.

    Da var ikke Petter og Christian der.

    Men hu Pia, hu begynte å skulle vise hva venninnene hennes i Larvik, hun Desire, eller hva hun het, hadde lært henne om anatomi osv.

    Men det her var det søstra mi som begynte med.

    Så det var hu som begynte å leke doktor istedet for strippe-lek.

    Så det synes ikke jeg var min feil.

    Men da sa Christell, at det hadde jeg gjort.

    Jeg hadde misbrukt Pia da.

    Så det var jo kult å få høre.

    Jeg fikk helt sjokk, når jeg hørte hu sa det.

    Så da klarte jeg ikke å si noe.

    Og hu er sånn skråsikker.

    Så det er ikke så lett å komme med noe argumenter.

    Eller å få noe ordentlig kommunikasjon.

    Og jeg var i sjokk, og sånne ting, er ikke noe artig å prate om.

    Så jeg gjorde ikke det.

    Jeg var i sjokk, så da klarte jeg ikke å prate om det.

    Og jeg trodde ikke mine egne ører, at jeg skulle få høre noe sånt.

    Så når jeg kom meg, etter sjokket, så var det noe annet som ble snakket om, så da var det nesten, som at det var noe, som man hadde drømt, så da bare fortsatte men å prate om noe annet.

    Eller, jeg sa vel ikke så mye.

    Jeg var vel sånn halv-sjokka, resten av dagen.

    Og de her Pia og Christell, dem er sånn skråsikre og vel opptatt mest av seg selv, og vi har vel ikke så mye felles interesser osv.

    Untatt å ta noen øl da.

    Så, sånn var det.

    Men jeg synes også, at det Annika skrev.

    At hun ikke hadde fått noe ubehag, av det her, med rektoren.

    Kunne tyde på at det kanskje var noe mer som hadde foregått.

    Men det var vel ikke så klart, det hun skrev.

    Men det er vel sånn det er.

    At damer ofte, ikke skriver så direkte om sånt.

    At når dem sier, at en ikke var noe snill mot noen.

    Så betyr det at dem voldtok hu, eller noe sånn da.

    Så det er vel ikke så lett, å skjønne seg på, hva dem mener alltid.

    Når dem driver å prater sånn.

    Men man kan vel ikke skjønne alt.

    Men men, samme det.

    Fattern sa, at han trodde at han hadde vært klåfingra på Pia, da hu var fem år, eller noe, var det her da, fordi han hadde drømt, at han lå ved siden av en dame.

    Og det her, var mens vi bodde i Larvik.

    Og da var vi på besøk hos fattern, en gang i året, kanskje.

    Og da, hadde han bare to senger.

    En dobbeltseng, og en enkeltseng.

    Og da, sov jeg i enkeltsenga.

    Mens Pia som i dobbeltsenga, med fattern.

    Og da husker jeg, fra den gangen, at Pia sa, at hu ikke ville sove i dobbeltsenga.

    Men fattern sa, jo du skal sove i dobbeltsenga.

    Men det var jo ikke noen andre steder å sove.

    Men da var hu kanskje 4-5 år.

    Det var i Hellinga.

    Men hvorfor hu sa det, det veit jeg ikke.

    Men det er noe rart rundt alt det her.

    At Christell sier i 89, at fattern fingra Pia.

    Og Pia sier i 07, nesten 20 år etter, at det plutselig ikke var riktig, han var klåfingra.

    Og fattern sier at det bare var noe som kan ha skjedd i søvne.

    Altså, det er jo stor forskjell, på, at fattern kanskje hadde vært borti Pia, tilfeldig, i søvne, og det Christell sa, i Kr.sand, i 89, at fattern hadde fingra Pia, da hu var sånn fem år da.

    Men, mellom at jeg fikk høre fra Pia, at han var klåfingra, og ikke hadde fingra.

    Det var nesten 20 år, i mellom at de forskjellige versjonene ble fortalt.

    Det er ikke sikkert, at jeg hadde brutt all kontakt med fattern, i 89, hvis Christell hadde sagt, at fattern var borti Pia, tilfeldig, i søvne.

    Da hadde jeg kanskje ikke reagert så sterkt, og skjellt ut fattern, og foreslått, at vi skulle bryte kontakten med han, på de fleste områder.

    Noe ingen svarte på.

    Og Pia satt jo ved bordet der, og presenterte dette, hva fattern hadde gjort, sammen med Christell.

    Jan sa nesten ikke noe.

    Men hvis det var sånn, som Pia sa, i 2008, at fattern, var klåfingra.

    Hvorfor, retta hu ikke på Christell da, når hu, i 89, sa at fattern hadde fingra hu.

    Det mener jeg at det er forskjell på, i hvertfall.

    I hvertfall, hvis det var noe som skjedde i søvne.

    Så at dem, kan eventuellt ha fått det her, til å høres mye værre ut, eventuellt, enn det var.

    For å få meg ut fra familien, sånn at dem fikk fler fordeler, og arva mer, for eksempel da.

    Eller hva de hadde i tankene.

    Sånn kan det virke for meg nå i hvertfall.

    Og grunnen til at jeg hørte med hun Annika, om det var sant det med Borgen, at han gikk inn i garderoben dems.

    Det var, for å prøve å finne ut, om Christell pleide å juge om sånne ting.

    Da kom jeg i hvertfall litt nærmere en løsning.

    Og da var det enklere, å ta opp det her, med fattern og Pia og.

    Ellers, så hadde jeg vel ikke kommet noen vei.

    For jeg tror nemlig, at jeg ville stolt mer på, hva Annika sa, enn hva Pia eller Christell, eller fattern sa.

    Jeg husker Christell og Annika, var jo venninner, på begynnelsen av 80-tallet vel.

    Og Haldis, hun hadde en sånn liten, blå Mazda, eller noe.

    Og en gang, jeg var ikke så populær der nede hos Haldis og dem.

    Men en gang, så skulle jeg være med til Drammen, av en eller annen anledning.

    Og da skulle hun Annika være med og.

    Siden hun var venninna til Christell.

    Og jeg var sur på Haldis.

    Fordi fattern pluteslig flytta dit, uten å si fra.

    Så en gang, da jeg var ni, så kom plutselig ikke fattern hjem.

    Og det var litt sånn sjokk.

    At han ikke kom hjem, han pleide jo alltid å komme hjem fra jobben osv.

    Det hadde sikkert vært greit, hvis han hadde sagt fra.

    Men det gjorde han ikke, han bare unngikk å komme hjem.

    Han var hos Haldis da.

    Og jeg var jo vant til, å bo sammen med muttern og Pia og Arne-Thormod, og Axel og katta, i Larvik.

    Så jeg var ikke vant til å være aleine i huset, når jeg var ni år osv.

    Det hadde nok vært greit, hvis han hadde sagt fra, at han ikke kom hjem.

    Da kunne jeg ha forberedt meg.

    Men når han ikke kom hjem, så var det litt rart husker jeg.

    Det var vel fordi, at jeg var litt traumatisert enda da, fra å ha bodd hos muttern, som var helt hysterisk, og ropte og skreik, og dytta og var ikke helt god da.

    Og sa masse rart.

    Så det var slitsomt å bo der.

    Så jeg hadde sikkert hatt godt av, å bodd sammen med noen ansvarlige, og tålmodige foreldre/steforeldre, et par år i hvertfall.

    For å komme meg, etter det kaoset, det var å bo, med muttern i Larvik.

    Men det skjedde ikke.

    Fattern flytta ned til Haldis.

    Og der fikk ikke jeg lov å bo.

    Så det ble ikke sånn som jeg hadde venta det, å flytte til Bergeråsen.

    Men bestemor Ågot på Sand osv., var jo veldig snill da.

    Så det var vel flaks.

    Og fattern, pleide å ta meg med, når han skulle levere køyesenger og vannsenger, til folk som hadde svart på annonse i Aftenposten osv., i Oslo, Holmestrand, Tønsberg.

    Men mest i Oslo.

    Men tilbake til Mazdaen til Haldis.

    Haldis, jobba på en elektrisk forretning, var det vel, på CC.

    Seinere, så jobba hu på Hennes & Mauritz, på Bragernes.

    Etter det, så begynte dem vannsengbutikk, på Strømsø, ved Grans der.

    Og så, noen år etter, så flytta dem butikken, til Tordenskioldsgate, ovenfor brannstasjonen på Strømsø.

    Men hun Annika ble skikkelig sur på meg da.

    For jeg hadde vel ingen som sa til meg, at jeg ikke skulle pelle meg i nesa.

    Da jeg satt der bak i bilen, sammen med hu.

    Så da begynte hu å klage på det da.

    Og Haldis bare stønna, og var oppgitt da.

    Og Christell, sa vel ikke noe.

    Men men.

    En annen gang, det var vel, når vi var litt eldre.

    Kanskje midt på 80-tallet, eller noe.

    Da var Annika og ei venninne vel, nede i Havnehagen der.

    Og da hadde søstra mi flytta dit da.

    Og da klagde hu, Annika, på Christell da, (som ikke var der).

    Vi var like ved postkassa til Haldis der, jeg og søstra mi.

    Og Annika var der sammen med ei venninne da, av en eller annen anledning, for hu var vel ikke så ofte der nede, på den tida, for dem bodde i en annen gate der.

    Men da sa hu, om Christell, til søstra mi da, sånn at jeg hørte det, at hu var ikke noe flink til å vaske håret, Christell da.

    Jeg vet ikke hva hu mente med det.

    Jeg hadde ikke merka noe til det.

    At Christell ikke vaska håret.

    Begge de jentene var av de peneste jentene på byggefeltet der, mener jeg å huske.

    Så at det var noe galt med håret til en av dem, det skjønte jeg ikke helt.

    Men hvis Annika sa det, så skjønte vel hu seg mer på sånne ting, enn meg.

    Og, grunnen til, at jeg prøvde å spørre hu, om det her med Borgen osv.

    Før jeg hørte med fattern og Pia, f.eks.

    Det er fordi, at jeg tror egentlig at Annika, er mer pålitelig, og oppegående, enn dem, selv om dem er i familien min da.

    Eller i hvertfall mer ordentlig da.

    Selv om jeg ikke kjenner hu så bra, så er i hvertfall det inntrykket mitt.

    Så det var derfor, at jeg hørte med hu først da.

    Om det Christell hadde sagt, var jug, eller ikke.

    Så tenkte jeg vel det, at det var noe galt på Bergeråsen der, siden det virka som at det var så mye sånn tull der.

    Det var masse greier med onkelen min osv., uten at jeg gidder å gå i detalj om det nå.

    Men jeg tenkte, at det virker som at noe er galt i Norge osv. da.

    Og i familien min.

    Og på Bergeråsen da, med han rektoren osv. da.

    Og det virka som at de venninnnene hennes, Anne og Turid, som alle de tre, hadde bra rykte, på stedet der, hvis jeg husker riktig, at de bakka henne opp da.

    At det var sant, det som Christell hadde sagt om rektoren da.

    Så da tenkte jeg, at kanskje det var noe sånn, gjeng eller noe sånt, som hadde kontroll på stedet, siden rektoren kunne holde på sånn.

    Siden onkelen min, mener jeg å huske, gjorde mye rart.

    Og siden jeg selv, kunne bli boende alene i en leilighet der, fra jeg var ni år til jeg ble myndig, uten at noen av naboene varslet myndighetene f.eks.

    Så tenkte jeg, at det smarteste ville være, å poste om det her, på blogg osv. da.

    For ingen av de, Christell eller Annika, osv., hadde jo gjort noe galt.

    Og da Christell fortalte meg det her.

    Om at rektoren gikk inn i garderoben dems, i 6. klasse, mens klassen hennes skifta.

    Da lå fattern, på terrassen, like ved.

    Og han må ha hørt hva Christell sa.

    Men han ble ikke sånn at han reiste seg opp, å begynte å bli forferda osv.

    Neida, han sa ikke et ord.

    Men bare lå der.

    Jeg ble sjokka.

    Og gikk hjem.

    Og jeg fortalte vel et par klassekamerater, hva Christell hadde sagt da.

    Borgen, sluta jo som rektor, noen år seinere vel.

    Og begynte formidling av salg av fritidsbåter.

    Uten at jeg vet hva årsaken var til det.

    Men jeg tenkte, at hvem vet, det kunne kanskje ha vært, at en kamerat-gjeng, som var i 30-40 åra da, hadde ganske god kontroll på stedet da.

    Det kunne jo ha vært en mulighet.

    Siden rektoren bare kunne gå rett inn i garderoben sånn, og det også kunne virke som, at det kanskje kunne ha skjedd noe mer.

    Så da bestemte jeg meg, for å poste om det, i tilfelle, at det var noe sånn lureri, som foregikk.

    Og også, for å prøve å finne ut mer, om hva som har foregått i familien osv.

    Med at Christell og Pia, jugde, må man vel si, i Kristiansand i 89 da.

    Så sånn var det.

    Så da har jeg prøvd å forklare litt mer om det i hvertfall.

    Så får folk heller skrive kommentarer eventuellt, hvis det er noe dem er uenige i.

    Så har i hvertfall jeg prøvd å bidra til å være ansvarlig, og forklare hva jeg vet.

    Ettersom det virker som at det er mye rart som har foregått i familien, og på Berger osv.

    Så får man håpe at det er i orden.

    Vi får se.