johncons

Stikkord: Bergeråsen

  • Sommeren 1984, (var det vel muligens), så dro Carl Fredrik Fallan og Ulf Havmo, (var det vel), fra klassen min, (på Svelvik ungdomsskole), meg med, for å plukke jordbær, hos familien Sand, (på Sand). De hadde også dratt meg med, på et slags jobbintervju, med bondekona Sand, (var det vel), noen måneder tidligere

    WP_20141105_604

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html

    PS.

    Jeg bodde jo aleine, i Leirfaret 4B, på den her tida.

    Så det var vel sånn.

    At Carl og/eller Ulf.

    De vekte meg.

    (I Leirfaret 4B).

    Når de var på vei, til jordbærplukkinga, da.

    Og så ble jeg antagelig med, i full fart, da.

    (Noe sånt).

    Det er mulig, at Carl og Ulf, dro med meg, på jobbintervju, fordi at min farmor Ågot, bodde på Sand.

    (Og at min farfar Øivind Olsen, hadde fabrikk, på Sand).

    Og at de derfor kanskje tenkte det, at det ville være lettere, å få jobb, hvis jeg var med, (siden at jeg nesten var en slags lokal ‘figur’, på Sand, da).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg fikk egentlig lommepenger, når jeg trengte det, (må jeg vel si), av faren min.

    (Jeg bodde jo aleine, så jeg hadde en slags egen husholdning, (selv om jeg pleide, å spise middag, hos farmora mi, etter skolen).

    Og derfor, så kunne jeg bare skylde på den husholdningen, hvis jeg trengte noen lommepenger, (fra faren min), liksom).

    Så jeg trengte egentlig ikke denne sommerjobben.

    (Jeg jobba jo også en del, for faren min, når han spurte meg, om å gjøre noe, borte på verkstedet, eller hvis det var sånn, at han skulle levere køye/vann-senger, i Oslo).

    Og jeg hadde ikke så lyst, til å plukke jordbær, egentlig.

    Men Carl og Ulf klarte å overtale meg, da.

    (Ved å nesten tigge meg, om å være med, vel.

    Noe sånt).

    Og min far likte vel ikke, at jeg plukka for Sand, (mener jeg å huske).

    (For jeg nevnte vel det her, (at jeg hadde fått jordbærplukke-jobb), i huset til farmora mi, på Sand.

    Mens farmora og faren min var der, da).

    Og faren min, sa da, at han heller ville, at jeg skulle plukke, for Jørgensen, (mener jeg å huske).

    Men hvor gården til Jørgensen var, det visste jeg ikke, (husker jeg).

    (Og Carl og Ulf, sa vel noe sånt, som at Jørgensen.

    Det var en gammal gubbe.

    Som det ikke gikk ann, å plukke for, liksom.

    (Eller noe i den duren).

    Noe sånt).

    Og jeg tenkte at det var greit, at jeg plukka for Sand.

    Når de andre gutta i klassen, (og mange andre Berger-folk), gjorde det, liksom.

    Så jeg ble med på den her jordbær-plukkinga, da.

    Og så på det, som noe klasse/skole-greier, kanskje.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og når vi tre klassekameratene, (Carl, Ulf og meg), gikk bort, til Sand, for å plukke jordbær.

    (Om morgenene, et par uker, en sommer på midten av 80-tallet).

    Så gikk vi langs fjorden bortover da, (husker jeg).

    Og da måtte vi klatre, i den steinrøysa, på bildet.

    (Når vi hadde gått gjennom Sandsbukta.

    Og vi skulle opp i Sandsveien).

    Husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Så å bo på Berger.

    Det er ikke, som å bo, i Oslo.

    Noen stier.

    (Som stien ned til Hellinga, fra Gamlehjemmet.

    Og Ulvikstien).

    De er litt skumle.

    Man må gå veldig forsiktig, ellers så kan man falle og slå seg, på spisse steiner, osv.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her lå en av åkerne, hvor vi plukka jordbær, (sommeren 1984, var det vel).

    Men familien Sand, hadde også en åker til, (som lå opp mot riksveien, litt nærmere Bergeråsen), hvor vi plukka.

    (Mener jeg å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    WP_20141105_612

    (Samme link som ovenfor).

  • Her ser vi min første sex-partner: Nina ‘Nasse Nøff’ Monsen

    WP_20141202_092

    PS.

    Her er mer om dette:

    WP_20141202_093

    WP_20141202_094

    PS 2.

    Jeg syntes egentlig ikke det, at Nina Monsen, så så værst ut.

    (Hu så vel ut, sånn midt på treet, liksom).

    Selv om min tidligere klassekamerat, (som også er død nå, som Nina Monsen), Carl Fredrik Fallan, ikke syntes det, at Nina Monsen var noe pen/attraktiv, (husker jeg, at han sa en gang, på 80-tallet).

    Men hvis man plasserte Nina Monsen, ved siden av hennes venninne Christell.

    Så syntes jeg jo det, at Christell, var en del finere, da.

    (For å si det sånn).

    Men hu var jo ikke stygg, Nina Monsen heller, da.

    (Må man vel si).

    Hu var ganske slank og sånn, ihvertfall.

    (Noe sånt).

    Men jeg hørte ikke så mye nyheter, om Nina Monsen.

    Etter at jeg møtte henne, og typen hennes fra Ålesund, (må det vel ha vært), på Stovner Senter, våren 1993.

    Før min søster Pia, fortalte meg det, (sommeren år 2000, var det vel), at Nina Monsen, var død.

    Så jeg ante ikke det, at Nina Monsen bodde, på Mortensrud.

    Kun noen få kilometer unna Rimi Bjørndal, hvor jeg selv jobbet, på den tida.

    (Avisartikkelen er fra september 1996.

    Og jeg jobba, på Rimi Bjørndal.

    Som assisterende butikksjef.

    Fra våren 1996 til høsten 1998.

    Og så igjen, (som låseansvarlig, ved sider av studier, ved HiO IU), fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Jeg visste ikke det, at Nina Monsen ble skilt, fra han vestlendingen.

    Det fikk jeg vel aldri høre.

    Selv om Pia vel ‘babla’ om det, (en eller to ganger), at Nina Monsen hadde flytta, til Bergeråsen.

    Men jeg trodde vel da, at hu da hadde, mer enn en unge.

    (Men fra avisartikkelen, så virker det som, at hu bare fikk en unge, med han vestlendingen.

    Noe sånt).

    Så jeg regna vel med det, at Nina Monsen var ‘opptatt’, (for å si det sånn).

    Så jeg prøvde aldri å kontakte henne igjen, etter at jeg møtte henne, (på Stovner Senter, våren 1993), og så ringte henne, (den samme dagen), om å gå ut på byen, sammen med henne og han vestlendingen.

    (Noe Nina Monsen ikke hadde lyst til, (sa hu), da jeg ringte.

    Av en eller annen grunn.

    Og hu hadde vel da skifta mening.

    For dette var noe vi egentlig avtale, på Stovner Senter, (hvor vi møtte tilfeldig, for jeg trengte ny barbermaskin, og tenkte at de antagelig hadde det, på Stovner Senter).

    Og så ringte jeg, noen timer seinere.

    For å avtale hvor, vi skulle gå ut, på byen, da.

    Men den byturen, ble det aldri noe av.

    Eller, det ble ikke noe av, at jeg festa sammen med Nina Monsen og han vestlendingen.

    For jeg ringte fra Oslo City, (så jeg kom meg ned til Oslo sentrum ihvertfall, og gikk sikkert på et eller annet utested, og tok meg noen øl, aleine).

    Men Nina Monsen og han vestlendingen, de ville visst ikke gå ut på byen, sammen med meg, likevel.

    Av en eller annen grunn).

    Og jeg trodde vel, (på den tida, som avisartikkelen er fra), at disse to, (Nina Monsen og vestlendingen), fortsatt var et par.

    Pia fortalte meg jo det, (mot slutten av 90-tallet vel), at Nina Monsen hadde flytta, til Bergeråsen.

    Men jeg hadde ingen bolig, på Bergeråsen, (eller i nærheten), selv.

    Og jeg var derfor ikke, på Bergeråsen, mellom cirka 1993 og 2014, (må det vel ha vært).

    (Noe sånt).

    Så hvorfor Pia fortalte meg det, (mot slutten av 90-tallet, må det vel ha vært), at Nina Monsen bodde, på Bergeråsen.

    Det veit jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Fra da jeg bodde, på Bergeråsen.

    Så mener jeg å huske det, at Nina Monsen, hadde lyst hår.

    Men det ser ut som, (på bildet, i avisartikkelen), at hu har farga håret sitt, mørkere.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her kan man se det, at Nina Monsen døde, i år 2000:

    nina monsen grav

    http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=3460991

  • Her kan man se det, at det ble skrevet i riksavisene, da Tove Grønli døde, (på Bergeråsen), på 80-tallet

    WP_20141022_113

    WP_20141022_123

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om tove grønli

    http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1250276

    PS 2.

    Thor Furuheim døde, (kun 8-9 år gammel vel), i hagen til Tove Grønli, vinteren før:

    WP_20141022_128

    PS 3.

    Farfaren, (må det vel ha vært), til Petter og Christian Grønli, døde, noen måneder etter, at mora deres døde:

    WP_20141022_124

    PS 4.

    Det er kanskje dumt å ta med om, at katten min Pusi.

    Også forsvant, (på Bergeråsen), på den tida her.

    (Den forsvant, like før jul, i 1980, (var det vel)).

    Og kom aldri tilbake.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Jeg ble vel aldri introdusert, for Thor Furuheim.

    Men jeg lurer på, om det kan ha vært han, som jeg prata med, noen få ganger, langs skoleveien.

    (Nedafor den haugen, (i Olleveien vel), hvor det er barnehage nå, på Bergeråsen).

    For det var en gutt, (som kunne ha vært Thor Furuheim), som prata til meg, noen ganger vel, (siden at jeg var ‘ny’ liksom, på Bergeråsen, kan del vel ha vært), like etter at jeg flytta, til faren min, (høsten 1979).

    Og Thor Furuheim, (hvis det var han), han fortalte meg noe sånt.

    Som at Bærum-folk var sosser.

    Og at Oslo-folk var snobber, osv.

    (Og at de derfor ikke var like ‘bra’, som Berger-folk, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Etter at faren min, flytta ned, til Haldis, våren 1980.

    Så var det sånn, at han noen ganger slapp meg av, (på vei hjem fra jobben, på Strømm Trevare, (og jeg satt på, fordi at jeg hadde vært i nabohuset, (‘Ågot-huset’), og spist middag, hos min farmor Ågot)), hos Tove Grønli og dem.

    For min fars nye samboer Haldis Humblen, (i Havnehagen 32, vel).

    Hu likte ikke meg.

    Og hennes datter Christell sin far, (Oddbjørn Humblen, fra Ålesund), han likte visst heller ikke meg, (ble jeg fortalt).

    Så jeg var ikke så velkommen, nede hos Haldis, da.

    Men Tove Grønli, hu sa det, (til faren min), mener jeg å huske.

    At hvis jeg var ensom, så kunne jeg henge, oppe hos dem, i Havnehagen 4, (hvor Tove Grønli, hennes kjæreste/samboer Willy, og hennes to sønner Petter og Christian, (som var på min alder), bodde), om kveldene, (etter at jeg hadde vært, borte hos bestemor Ågot, på Sand, (og spist middag)).

    Og jeg trivdes bedre, hos Tove Grønli og dem, enn hos min onkel Håkon, (som egentlig bodde litt nærmere meg), må jeg innrømme.

    Så det ble til, at jeg hang en del, (om kveldene), hos Tove Grønli og dem, (i Havnehagen 4), mellom våren 1980 og vinteren 1981, (da Tove Grønli døde).

    Tove Grønli var en pen/vakker, ‘varm’ og hyggelig lyshåret dame, (må man vel si), som prata, med nordlands-dialekt, (mener jeg å huske).

    Hu, (og Willy), lagde en gang, en god kylling-panne, (med kyllingfilet, som var strimlet vel, og stekt i noe slags, (antagelig orientalsk), krydder/saus, da), som Petter, Christian og jeg, fikk lov til, å spise restene av, (en gang, etter at vi kom hjem, fra ‘min’ leilighet, i Hellinga 7B, (eller noe i den duren), vel).

    Så da Tove Grønli døde.

    Så var det nesten som at adoptiv-moren min døde, (må man vel si).

    Og jeg mista også mine beste kamerater, (på den tida, må man vel si), Petter og Christian Grønli, (husker jeg).

    Og katta mi Pusi, (som jeg, (og mora mi), hadde hatt, siden vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i 1976 deromkring)).

    Den katta, forsvant også, på rundt den samme tida, som Tove Grønli døde.

    Så 1981, var et tøft, (og ensomt), år for meg.

    Men ‘jeg’ flytta, til Leirfaret 4B, i mai, i 1981.

    (Siden at min far kjøpte, den leiligheten).

    Og jeg fikk noen nye katter da, (Pusi 2, Tiger og Kitty), som også døde ganske raskt.

    Så det ble til, at jeg sørget, også i Leirfaret 4B, over de nye kattene, (dette var Christell sin katt Susi sine kattunger), som døde.

    Og jeg sørget også over det, at jeg måtte bo, alene da, (må man vel si).

    Så 80-tallet, var et tiår, som var preget av sorg, (for meg), må jeg vel si.

    (For min morfar, Johannes Ribsskog.

    Og min farfar, Øivind Olsen.

    De døde også, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg tenker mer, på den kylling-panna, til Tove Grønli.

    (For dette var jo, på begynnelsen, av 80-tallet).

    Det er mulig, (hvis jeg husker det riktig), at kyllingen smakte, som sånn ferdig-grilla kylling, (som man kjøper, i butikken).

    Og så har kanskje Tove Grønli, rensa en sånn kylling.

    Og så har hu kanskje varma opp, de kylling-kjøtt-bitene, sammen med noe slags saus, (og muligens noe grønnsaker og/eller noe sopp), da.

    Kanskje etter en oppskrift, som hu hadde lest, i et ukeblad, (eller noe i den duren).

    (Eller om hu hadde lært, å lage kylling sånn, i Nord-Norge.

    Eller til sjøs, (eller noe sånt)).

    Hva vet jeg.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.