johncons

Stikkord: Bergeråsen

  • Det her er feriehuset, (til adoptivforeldrene), til Øystein ‘ØA’ Andersen

    WP_20141105_588

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html

    PS.

    En gang, som jeg gikk denne stien, på 80-tallet.

    Så stod bilen til min fars kusine Reidun sin ektemann Kai Andersen, (fra Lørenskog), på ‘tunet’.

    Og jeg hang på den tida, en del sammen med, deres adoptivsønn, (min ‘tremenning’), Øystein Andersen, (som var adoptert fra Sør-Korea).

    Og jeg tenkte det, at jeg kunne spørre, (siden at det var Lørenskog-folk der), om Øystein var der.

    (For jeg skulle egentlig bort, til min farmor Ågot, på Sand.

    Og dette var i sommerhalvåret.

    Så jeg tenkte vel det, at jeg kunne gå, langs fjorden bort.

    Noe sånt).

    Og da jeg ringte eller banka på døra.

    Så var det en ung neger, som åpna.

    Og Kai stod der, med svetteperler, i panna.

    (Dette var høsten 1988.

    Hvis jeg husker det riktig).

    Negergutten spurte Kai, (på engelsk), om jeg også skulle være med, (eller noe i den duren).

    (På noe sex da, antagelig.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Men Kai, (med enda flere svetteperler, i panna, vel).

    Han svarte det, (også på engelsk), at jeg ikke skulle være med.

    (Noe sånt).

    Jeg spurte om Øystein var der.

    Kai svarte nei.

    Og jeg gikk så videre, (langs fjorden), bort til bestemor Ågot, (på Sand), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dette at Kai, var homo, med en neger.

    (Sånn som det virka som, for meg).

    Det kom som et sjokk for meg, (må jeg innrømme).

    Dette var på 80-tallet.

    Og Kai var jo gift, med min fars kusine Reidun.

    Og jeg hadde knapt sett en neger før.

    Og jeg hadde vel aldri sett en homo før, (hvis jeg skulle tippe).

    Så dette var en stor skandale, (på Berger), syntes jeg selv, (husker jeg).

    Så jeg turte ikke annet, enn å fortelle min far, (Arne Mogan Olsen), om hva jeg hadde sett.

    (På tross av at forholdet mellom meg og min far, var dårlig, på grunn av at han jo hadde latt meg bo alene, fra jeg var ni år).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Dette hendte, høsten 1988, (mener jeg å huske).

    Og det var det året, som jeg var utvekslingselev, (på Gjerdes videregående), i Drammen.

    Og det var også russeåret.

    Og midt i russefeiringa, (husker jeg).

    (Altså i mai 1989, (må det vel ha vært)).

    Så var det slektstreff, hos Reidun og Kai, (på eiendommen, på bildet ovenfor).

    Og det satt ‘gamle tanter’, på campingstoler, ‘overalt’.

    (Spesielt, så satt det mange ‘tanter’, parallelt med den stien, (var det vel), som bildet ovenfor, er tatt fra.

    Noe sånt).

    Og det var min far, som spurte om jeg kunne dra, til dette slektstreffet, (husker jeg).

    Og hverken Øystein, Christell eller Pia, var der, (sånn som jeg husker det).

    Og heller ikke Ove og Heidi og dem.

    Men jeg husker at onkel Håkon var der.

    (Men ikke hans unger.

    Det vil si mine søskenbarn Tommy og Lene).

    Og min far og Haldis, var der, da.

    Og min tremenning ‘Burger-Anita’, og hennes fetter vel, (en Bruserud-gutt, lurer jeg på, om det kan ha vært).

    (Disse to løp rundt, utafor huset, på bildet ovenfor.

    Som om de var noen unger nesten, må jeg si.

    Så jeg fikk ikke snakka noe, med hu ‘Burger-Anita’, (som jeg kjente fra Lørenskog), på dette slektstreffet, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg kjente ingen av de gamle tantene, som var på det her slektstreffet, (vil jeg si).

    Jeg husker forresten det, at onkel Runar sin kone Inger var der.

    (Hu dro meg med, for å spille badminton der, husker jeg).

    Så onkel Runar var nok antagelig der, han og.

    Men jeg kan ikke huske det, at deres unger, (mine søskenbarn), Ove og Heidi, (og dem), var der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Siden jeg var bedt, til det her slektstreffet.

    (Av min far).

    Så regner jeg med, at dette, må ha vært min fars slekt.

    Og Reidun, (min fars kusine), hu var datter, av bestemor Ågot sin lillesøster Ingeborg Zachariassen f. Mogan.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så dette var mye Rollag-folk, (vil jeg nok tippe på), som satt oppover, langs den stien, (som bildet ovenfor er tatt fra), da.

    (Noe sånt).

    Dette må ha vært slekta, til bestemor Ågot, (vil jeg nok tro).

    Og bestemor Ågot, var nok også der, (hvis jeg skulle tippe).

    Hu satt nok midt blant de andre gamle damene, (oppover langs den stien, (som nå kalles Kyststien)), hvis jeg skulle tippe.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mens jeg satt i hagen, (på bildet ovenfor).

    Og drakk øl, (var det vel).

    På en campingstol, (som jeg vel fikk låne av noen), på det her slektstreffet.

    (Jeg satt ved siden av min far, (som hadde invitert meg), vel.

    Vi satt og så, i retning av den stien, (som bildet er tatt fra da).

    Nesten alle satt i den retningen, mener jeg å huske).

    Mens jeg satt sånn.

    Så dukka plutselig ‘homse-Kai’ opp, bak ryggen min.

    Og tok et hardt grep, rundt skuldrene mine, (husker jeg).

    (Mens han sa et eller annet, da).

    Han prøvde kanskje, å true meg, på en eller annen måte, (tenkte jeg).

    (Siden at jeg jo hadde sett dette, at han var homo med en neger, liksom.

    Noen måneder tidligere, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Og en gang, (etter at jeg flytta, til Oslo).

    (Dette var vel studieåret 1991/92.

    Da jeg gikk det andre året, på NHI).

    Så var min tremenning Øystein Andersen så slitsom, (husker jeg).

    (Øystein, Glenn Hesler og meg.

    Vi satt hjemme hos meg, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23.

    Og spilte kort, (eller så på TV, eller noe sånt), vel).

    Øystein var da så slitsom.

    At jeg sa til han det, at jeg visste noe om han, (eller som ville såre han), liksom.

    For å prøve å få han, til å holde kjeft litt, da.

    Men jeg vet ikke hvordan Øystein ville ha taklet det.

    Hvis han hadde fått vite det, at faren hans, (eller adoptivfaren hans, er det jo egentlig), hadde vært homo, med en neger.

    Så derfor, så fortalte jeg ikke dette likevel, (til Øystein og Glenn), da.

    (Men jeg sa det nesten, da.

    Før Øystein var så slitsom, husker jeg.

    At jeg ble nesten desperat.

    Og prøvde derfor, å finne en måte, å få Øystein, til å holde kjeft, (ihvertfall en liten stund), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette er Ulvika. Bergeråsen sin egen strand, (må man vel si)

    WP_20141105_459

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html

    PS.

    Ulvikstien, (som er en sti, som går til Ulvika, (via Ulviksletta), fra begynnelsen av Ulvikveien), gikk rett bak, huset til Haldis, (i Havnehagen), husker jeg.

    Og jeg husker det, at etter at søstera mi Pia, flytta opp til meg, i Leirfaret 4B, (rundt juletider, i 1988, var det vel).

    Så pleide hu noen ganger, å skryte der, (til venninner vel), om hvor fint det var, å bo, i ‘Haldis-huset’.

    For Christell og Pia, de hadde visst da pleid.

    Å bare gå til Ulvika, (i trusa sikkert), om morgenen, (i sommerhalvåret da), mens de gikk på barneskolen.

    (Noe sånt).

    Og så bada de heller, i Ulvika, (istedet for å dusje, om morgenen).

    (Noe sånt).

    For det tar bare noen få minutter, å gå, fra ‘Haldis-huset’, til Ulvika, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg hadde bare møtt Christell, (og Haldis), noen få ganger.

    Før faren min, Haldis, Christell og jeg.

    Skulle reise på ferie sammen, til Jugoslavia.

    (I min fars lange amerikanske varebil.

    En Ford Lincoln Continental, vel).

    Sommeren 1980.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og nede i Jugoslavia.

    Så pleide vi fire, å dra til forskjellige hoteller osv., (i den nærmeste byen), på dagtid.

    (Ihvertfall før vi fant Håkon og Runar og dem.

    Som bodde på en campingplass, ved den samme byen, som vi hadde leiet en ferie-leilighet i.

    Nord på Istra-halvøya, et sted, var det vel).

    Og da, (når vi var, på disse forskjellige hotellene).

    Så pleide Christell og jeg, å bade sammen, (i hotellene sine svømmebassenger), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Christell hadde gått på baby-svømming, (eller noe i den duren), i Svelvik, da hu var liten.

    Så hu var mye flinkere enn meg, til å svømme, (husker jeg).

    Men jeg kasta garderobenøkkelen min, (var det vel), rundt i bassenget.

    Og dukka etter den.

    (Altså, jeg dukka fra bassenget og ikke fra kanten av bassenget, da).

    Og det klarte vel ikke Christell, (tror jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Sommeren 1980, (da vi var, på denne Jugoslavia-ferie).

    Det var, det året, som jeg fylte ti år.

    Og det året, som Christell, fylte åtte år.

    Så vi var nesten jevngamle, da.

    (Må man vel si).

    Og når vi kom hjem, fra Jugoslavia.

    (Må det vel ha vært).

    Så var det sånn, at faren min, en gang ba meg.

    (En gang, som jeg hang, nede hos Haldis og dem der, vel).

    Om å ta med Christell, ned til Ulvika, og passe på henne der.

    (Noe sånt).

    Og når Christell og jeg, så etterhvert gikk ned, til Ulvika.

    Så ville Christell det, at vi skulle ligge, å sole oss der.

    (Noe sånt).

    Og jeg var vel ikke så vant til det, til å ligge å sole meg, (tror jeg).

    (Jeg skjønte vel ikke helt poenget, med det å bli brun, tror jeg.

    Noe sånt).

    Og mens Christell og jeg, lå der, og solte oss, (eller om vi varmet oss, etter å ha badet).

    (Vi lå vel, ikke så langt unna, det huskestativet, (på bildet ovenfor), tror jeg.

    Noe sånt).

    Så begynte ei brunette, som var en del år, eldre enn meg.

    (Og som jeg nå lurer på, om kan ha vært, storesøstera til Ole Christian Skjelsbek, (som gikk i klassen min, på Berger skole), fra Øvre, (på Bergeråsen)).

    Å kjefte på meg.

    På grunn av et eller annet, (som jeg nå for det meste har glemt, hva var).

    (Eller, hu sa vel det, at jeg var slem mot Christell, (eller noe i den duren), tror jeg.

    Noe sånt).

    Men da sa ikke Christell noe, (husker jeg).

    Så det ble bare til, at hu brunetta, (som lå og solte seg, i bikini vel), og jeg.

    Vi lå liksom og krangla, (med hverandre), fra hver vår side, av Ulvikstien, da.

    (En ubehagelig opplevelse, må jeg vel si.

    Og jeg husker, at jeg på den her tida, trodde det.

    At dette, antagelig måtte være, ei ung ‘ferie-frøken’, (som hadde fått lov til, å dra på stranda, uten foreldrene sine), fra Oslo, eller noe i den duren.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Disse bildene er tatt, fra toppen, av Ulvikfjellet

    WP_20141105_363

    WP_20141105_364

    WP_20141105_369

    WP_20141105_371

    WP_20141105_376

    WP_20141105_383

    PS.

    Ulvikfjellet, går fra Ulviksletta, og ned til Ulvika, (må man vel si).

    Det er kanskje 150-200 meter langt, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Og kanskje 50-100 meter bredt.

    (Noe sånt).

    Og cirka ti meter høyt.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg har bare vært, oppå Ulvikfjellet, cirka ti ganger.

    (Noe sånt).

    Når jeg går ned derfra, så går jeg vel på noen stier, (sånn som jeg husker det).

    Men jeg pleier å klatre opp dit.

    (Av en eller annen grunn).

    Men det er nok mulig, at man også kan gå, på noen stier, opp dit.

    (Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

    For jeg har ikke vært, oppå det fjellet, så mange ganger.

    Så jeg surrer kanskje litt, når jeg skal opp, på det fjellet, da.

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det er et sted, oppå Ulvikfjellet, som heter ‘Stikker’n’.

    Og derfra, så kan man hoppe, rett ned i Drammensfjorden.

    (Noe sånt).

    Det blir vel som å hoppe, fra fem-meteren, (eller ti-meteren), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Men jeg er ikke så kjent, oppå Ulvikfjellet.

    Så jeg måtte ha gått rundt lenge, for å finne denne utstikkeren, (hvis jeg av en eller annen grunn, ønsket å finne den).

    Og jeg har aldri hoppa fra ‘Stikker’n’, (og ut i fjorden), må jeg innrømme.

    Men min klassekamerat Carl Fredrik Fallan, han nevnte vel Stikker’n, en gang, (mens vi gikk på barneskolen), mener jeg å huske.

    (Ihvertfall, så var det vel noen, (på Bergeråsen), som fortalte meg det, at det gikk an, å bade, fra Stikker’n, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    En gang, så fortalte min fars stesønn Jan Snoghøj meg, om ‘Stikker’n’.

    Dette var vel, like etter, at han hadde brukket beinet, (i stien som går fra Hellinga til ved Gamlehjemmet), tror jeg.

    (Noe sånt).

    Jan er en del år, eldre enn meg.

    Så dette var nok mens han gikk, på videregående.

    Og mens jeg gikk, på barneskolen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jan stod i døra, til huset til hans mor Haldis, (min fars dame og samboer, må man vel kalle henne).

    Og så spurte Jan meg, om jeg hadde prøvd, å fiske, fra Stikker’n, (husker jeg).

    Men Jan lesper litt osv., når han prater, (antagelig siden at han er vokst opp, på Madagaskar og har dansk far.

    Noe sånt).

    Og jeg var kanskje litt nervøs, for store Jan.

    For Jan var ikke bare 7-8 år eldre, enn meg.

    Han var også kroppsbygger.

    (Og jeg, var bare en tynn barneskole-elev, da.

    For å si det sånn).

    Og Jan likte å markere seg, blant annet ved å løpe etter meg, på krykker en gang, (utafor huset, til Haldis), husker jeg.

    (Et hus, som jeg mente, at jeg hadde liksom ‘lov’, til å oppholde meg i.

    For noe av det første, som min far sa til meg, etter at han ble ‘sammen’, (og samboer), med Haldis.

    Det var, at det var to jenter der, (hos Haldis), nemlig Christell, (Jan sin yngre halvsøster), og Nina Monsen.

    Som var på min alder.

    Og som jeg kunne leke med der, (i Haldis sitt hus), da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Og Jan, han begynte, å mobbe meg, fordi, (som han sa), at jeg hadde fiska, fra Stikker’n, uten å få fisk.

    (Noe sånt).

    Men det var ikke sånn.

    Men jeg hadde vært med, (min onkel Håkon og min far vel), og fiska, utafor Ulvikfjellet.

    Altså fra båt.

    (Ikke så langt unna Stikker’n, da.

    For Stikker’n vender jo ut, mot Drammensfjorden.

    Og vi fiska, (etter makrell osv.), fra en båt, som var festet med dregg, til bunnen, av Drammensfjorden, (utafor Ulvikfjellet), da.

    For å si det sånn).

    Tanken på å ligge oppå Ulvikfjellet, og fiske.

    (Og sikkert fryse og kjede seg).

    Den tanken, den virka ikke så veldig fristende, for meg, (må jeg innrømme).

    (Da syntes jeg det, at det virka artigere, å fiske fra båt, (hvis jeg skal være ærlig).

    Og hva hvis det kom noen, som skulle hoppe, (fra Stikker’n), liksom.

    Nei, den tanken, (å fiske fra Ulvikfjellet), den hadde aldri streifet meg, (før Jan nevnte dette), hvis jeg skal være ærlig

    Men men).

    Men det stokka seg litt for meg, (må jeg innrømme), når jeg prata med ‘dørvakt/lespe-Jan’, om det her.

    Så jeg fikk ikke forklart det riktig, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Da jeg klatra opp på Ulvikfjellet.

    Og tok noen bilder der.

    For noen få uker siden.

    (Siden at det er ganske fin utsikt derfra, må man vel si.

    Selv om det kanskje er enda finere, om sommeren.

    Når vel himmelen og havet, ser blåere ut.

    Og når kanskje trærna ser enda grønnere ut.

    Noe sånt).

    Så merka jeg det, at det faktisk kan være litt farlig, å gå oppå, dette Ulvikfjellet.

    For mens jeg stod nesten på kanten, av Ulvikfjellet, (og tok noen bilder, av Drammensfjorden).

    Så merka jeg det, at det også er en del skog osv., oppå Ulvikfjellet.

    For plutselig, så skvatt jeg, (må jeg innrømme).

    For da var det sånn, at en skogsdue, (eller en lignende fugl), plutselig lagde noe skikkelig leven, ikke så langt unna, der jeg stod.

    (Mens den fløy ut, (gjennom noen busker osv., vel), fra gjemmestedet sitt, da.

    Noe sånt).

    Så da kunne man jo forestilt seg det.

    At noen kunne ha fått sjokk nesten, av å høre noe sånt bråk, (like ved seg).

    Og så kunne denne personen, da liksom ha trådt litt feil, (eller fått ‘overvekt’), og mistet balansen, og falt ned av fjellet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    En gang, så var ‘Nedre-gjengen’, (eller hva man skal kalle den), oppå Ulvikfjellet, (husker jeg).

    Det var Tom-Ivar Myrberg, Gry Stenberg og meg, (som alle tre, gikk i samme klasse, på enten Berger skole eller Svelvik ungdomsskole, på den her tida.

    Dette kan ha vært sommeren etter femte klasse, (eller sommeren etter sjette klasse), for oss tre.

    Noe sånt).

    Og Christell og Pia, var vel også med oss, opp på Ulvikfjellet, (denne dagen), hvis jeg skulle tippe.

    Men disse to, hang muligens litt etter, oss tre ‘klassekameratene’, denne dagen, da.

    (Av en eller annen grunn).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det som skjedde, det var, at da Tom Ivar Myrberg, Gry Stenberg og meg.

    Hadde gått over nesten hele Ulvikfjellet.

    (Vi var ganske nærme Ulvik-stranda, (men oppå fjellet), da).

    Så begynte Tom Ivar og Gry, å leke-slåss, (må man vel kalle det).

    Og plutselig, så fikk Tom Ivar til et sånt ‘grep’, (eller hva man skal kalle det), på Gry.

    (Han stod bak henne, vel).

    Sånn at han klarte det, å rive opp genseren, (og muligens også BH-en), til Gry.

    Sånn at jeg; (som stod og så på, denne ‘slåss-kampen’), plutselig ble stående og glane, rett på de nakne ungpike-brystene, til Gry Stenberg.

    (Puppene hennes, var nesten flate, (vil jeg si).

    Men brystvortene, var en god del større, enn gutte-brystvorter da, (for å si det sånn).

    Så det var tydelig, at det var noe på gang, med puppene til Gry Stenberg, (på den her tiden), må jeg si).

    Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Jeg vet ikke hvorfor, at Tom Ivar Myrberg, absolutt skulle vise meg, puppene til Gry Stenberg, (hvis det var det han prøvde på).

    Og jeg husker ikke, hvem sin ide det var, at vi ‘Nedre-folka’, skulle gå opp, på Ulvikfjellet, denne dagen, (på første halvdel, av 80-tallet).

    Men jeg tror nok det, at jeg ville ha huska det, hvis denne ‘Ulvikfjellet-turen’,  hadde vært min ide.

    Så denne turen, det var nok Tom Ivar Myrberg sin ide, (eller noe sånt), hvis jeg skulle tippe.

    Men om denne ‘puppe-visinga’, (av puppene til Gry Stenberg), var planlagt, (av Tom Ivar, eller noen andre).

    Det veit jeg ikke.

    Men det er det vel kanskje noen andre som veit.

    Det er mulig.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    ‘A’ er Ulviksletta.

    ‘B’ er Ulvikfjellet.

    ‘C’ er Ulvikstranda.

    Og ‘D’ er Ulvika.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    ulvika etc

  • Dette er Ulviksletta. Her spilte vi ganske mye fotball, på 70/80-tallet. Noen hadde satt opp fotballmål her, (eller om det egentlig var håndballmål). Problemet var bare det, at Ulviksletta, ikke er helt rett, (den har en helling, ned mot Ulvika/Drammensfjorden). Så det var kanskje enklest, å spille, mot det nederste målet. Noe sånt

    WP_20141105_351

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html

    PS.

    Det var også sånn, at når det begynte å nærme seg kvelden.

    Så kunne det dukke opp svermer, av mygg, på Ulviksletta.

    Og jeg, (som fikk ganske mye cola og godteri, av faren min), ble ganske ofte stukket, av disse myggene, da.

    (Som kanskje derfor gikk på meg.

    Og ikke på de andre fotballspillerne.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var nok ikke sånn, at jeg spilte så mye fotball, på Ulviksletta, etter at jeg flytta, til Leirfaret 4B, (i mai 1981), hvis jeg skulle tippe.

    For da spilte jeg vel heller fotball, i hagen ‘min’, (som var rett utafor leiligheten).

    (Noe sånt).

    Så det må vel ha vært, mens jeg bodde, i Hellinga 7B, at jeg spilte en del fotball, på Ulviksletta.

    Og der, så bodde jeg, fra oktober 1979 til mai 1981.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    De som jeg husker, at jeg spilte fotball med, på Ulviksletta.

    Det er Jørn Winters.

    Og Stefan og Daniel Berger, (to brødre).

    Og muligens min yngre fetter Tommy, (som jeg vel ihvertfall kjente Stefan gjennom, (hvis jeg husker det riktig)).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Ulviksletta, var også stedet, for en tradisjonell sankthans-feiring, på 70- og 80-tallet.

    Bergeråsen Vel, (var det vel), var arrangør.

    Og dette arrangementet, ble avholdt, på selve Ulviksletta, (i skyggen av Ulvikfjellet, må man vel si).

    Og ikke i Ulvika, (nede ved Drammensfjorden).

    Så det ble ikke tent noen sankthans-bål, på Bergeråsen, (på den tida), såvidt jeg vet, ihvertfall.

    (Noe som vel, ville vært mulig, nede i Ulvika).

    Men istedet, så var det grilling, (for så og si hver eneste sjel, som bodde, på Bergeråsen), på Ulviksletta, (som lå cirka hundre meter, (eller noe i den duren), fra Ulvika, (og Drammensfjorden), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Den første gangen, som jeg var med, på dette tradisjonelle sankthans-arrangementet, på Ulviksletta.

    Det var sommeren 1978 eller 1979, vel.

    (Noe sånt).

    Jeg bodde da egentlig, hos mora mi i Larvik, (husker jeg).

    Men jeg var på sommerferie, hos min far, (på Berger), da.

    (Min søster Pia, var vel hos mora mi, i Larvik, (istedet for å være med til faren min), under dette sommerferie-besøket, (på Berger), tror jeg.

    Noe sånt).

    Og den sankthans-kvelden, så klatra jeg, ganske høyt opp, i Ulvikfjellet, (husker jeg).

    (Fordi at jeg kjente så få der, vel).

    Og ble så stående, oppe i fjellveggen, en god stund vel, (uten å falle ned, heldigvis), mens jeg liksom så ned, på alle Bergeråsen-folka, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om Ulvikfjellet:

    WP_20141105_356

    PS 7.

    Jeg ble vel rimelig skjemt bort.

    På de ikke så altfor mange ferie-besøkene, som jeg var på, hos min far.

    Etter at mine foreldre separerte seg, (i 1973, var det vel).

    (Det var ikke bare min far, som skjemte meg bort, (med godteri osv.), på disse besøkene, (vil jeg si).

    Men også min farmor Ågot skjemte meg bort.

    Hvis det ikke var sånn, at min mor Karen, var litt ‘gjerrig’, med godterier osv., (i Larvik), da.

    Noe sånt).

    Så derfor, så hadde jeg trodd det, før jeg flytta tilbake til Berger, (og faren min), i 1979.

    At alt kom til å bli så kult da, (med masse godterier osv.), liksom.

    (Jeg hadde veldig høye forventninger, til det å bo på Berger igjen, da.

    Må man vel si).

    Så derfor, så tålte jeg det dårlig, det som hendte, når det gjaldt sankthans-feiringen, (på Bergeråsen), sommeren 1980.

    For Ruth Furuheim, (i Olleveien), hu var leder, for sankthans-komiteen, (het det vel), hos Bergeråsen Vel.

    Og sønnen hennes Thor, han døde, vinteren 1980.

    (I hagen til Petter og Christian Grønli, og dem.

    I Havnehagen 4, (var det vel)).

    Og Thor Furuheim, han døde jo, mens det fortsatt var vinter.

    (Han døde i en snøhule-ulykke).

    Men jeg husker at jeg var skuffet, (og beklagde meg vel), da min far fortalte meg det.

    Rett før sankthans, (sommeren 1980), var det vel.

    At hu Ruth Furuheim, (som hadde mistet sin yngste sønn, noen måneder tidligere), hadde trukket seg, fra sankthansfeiring-komiteen, (til Bergeråsen Vel), kun noen få uker, (var det vel), før selve sankthansaften.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Og det ble visst da bestemt.

    (Av Bergeråsen Vel.

    Da Ruth Furuheim trakk seg).

    At i respekt for Ruth Furuheim og Thor Furuheim.

    Så skulle man droppe sankthans-feiringen, denne sommeren.

    (Noe sånt).

    Så det var ikke sånn, at noen andre tok over ansvaret, for å arrangere denne feiringen.

    Etter at Ruth Furuheim trakk seg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Men sommeren 1981, (eller om det var sommeren 1982), så var det igjen sankthans-feiring, på Ulviksletta, (husker jeg).

    Jeg husker det, at min nå avdøde klassekamerat Carl Fredrik Fallan sin lillebror Hans Martin Fallan.

    Han utfordret meg, (på Ulviksletta), og ville slåss, (husker jeg).

    (Det var vel Carl Fredrik, som sa til meg det, at Hans Martin ønsket å slåss mot meg, (mens Hans Martin hørte på, at Carl Fredrik sa dette, vel).

    Noe sånt.

    Og uten at jeg vet grunnen til, at Hans Martin, ønsket å slåss, mot meg).

    Jeg dyttet til Hans Martin, (eller noe i den duren).

    (Litt for moro skyld.

    Og litt fordi at jeg ble irritert, over å bli utfordret, (til å slåss), av en gutt, som gikk to klassetrinn, under meg.

    Noe sånt).

    Og Hans Martin.

    Han gikk da rett i bakken, (husker jeg).

    (Etter at jeg hadde dyttet til han.

    Etter at han hadde utfordret meg).

    Så jeg husker det, at det virket latterlig enkelt, å vinne over Hans Martin, (i slåsskamp).

    Men jeg var ikke så vant til, å slåss.

    Så det var ikke så lett for meg, å avgjøre, om Hans Martin gikk ned for lett, (altså at han spilte), eller ikke.

    (Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg la til et nytt gruppebilde, for Bergeråsen-gruppen, (som jeg har startet), på Facebook

    bergeråsen nytt bilde

    https://www.facebook.com/groups/221159477902642/

  • Thor Furuheim døde, i hagen til Tove Grønli, vinteren 1980, (var det vel). Og Tove Grønli døde selv, vinteren 1981, (var det vel). Men i mellomtiden, så var jeg kamerat, med Tove Grønli sine sønner Petter og Christian, (siden at min far, dro meg med, på besøk, til Tove Grønli og dem, en gang, i 1980, må det vel ha vært)

    WP_20141105_338

    PS.

    Faren min, flytta ned, til Haldis Humblen.

    (Og lot meg bli boende alene, i Hellinga 7B).

    Våren 1980, (var det vel).

    Og det var antagelig like etter dette, at faren min, dro meg med, til Tove Grønli og dem.

    For da kunne jeg være hos dem, om kveldene da, (hvis jeg følte meg ensom), ble det vel sagt.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Petter var et år eldre enn meg.

    Og Christian, var et år yngre, enn meg.

    Carl Fredrik Fallan, (i klassen min), hadde advart meg, mot folk, på Petter sin alder, (som Christer og Svein Erik).

    Så jeg var kanskje litt skeptisk/redd, for Petter.

    Men Christian var jeg kanskje ikke like redd for, da.

    Siden at Christian var et år yngre, (og kanskje litt lavere/mindre), enn meg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var ikke bare sånn, at jeg besøkte, Petter og Christian og dem, (i Havnehagen 4).

    Petter og Christian, besøkte også meg, i Hellinga 7B, (hvor jeg bodde aleine), en god del.

    Og de besøkte meg også noen ganger, borte på Sand, (hvor bestemor Ågot bodde).

    Og de var også noen ganger med faren min, for å levere køyesenger, i Oslo, osv.

    (Uten at det da vel var helt klart.

    Om Petter og Christian var med meg.

    Eller om de var med faren min.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    En gang, iløpet av det snaue året, som jeg var kamerat, med Petter og Christian, (mens de bodde, på Bergeråsen).

    (For Petter og Christian, de flytta, til faren sin, (Carl-Otto Grønli vel), i Mexico, (Acapulco), etter at mora deres Tove døde, vinteren 1981).

    Så dro Christian Grønli meg med, til det jordet, som man ser, på bildet øverst, i bloggposten.

    Og der, så møtte vi Solveig ‘Teskjekjærringa’ Theodorsen og Tina ‘Turbo’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Christian gikk nok antagelig i samme klasse, som Tina ‘Turbo’, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Christian sa hei til Tina, (husker jeg).

    Tina, (som jeg vel ikke hadde møtt, før dette), svarte vel ikke noe særlig.

    (Kanskje fordi, at hu gikk der, i lag, med Teskjekjærringa).

    Og det så ut som, (for meg), som at dette, var en bestemor og hennes barnebarn, (som var ute, og gikk tur sammen).

    (Noe sånt).

    Men jeg så vel aldri Teskjekjærringa og Tina ‘Turbo’ sammen igjen, etter dette.

    (Det var vel ikke så ofte, at jeg så Teskjekjærringa, når hu ikke var, utafor huset sitt, og ropte, (at det var ‘privat vei’).

    Jeg kan ikke huske, at jeg så Teskjekjærringa igjen, sammen med noen på min alder, etter dette).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • På den tida, som jeg bodde, på Berger, (det vil si, på 70- og 80-tallet), så var det aldri noen, som hadde hørt om: ‘Kyststien’

    WP_20141105_345

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html

    PS.

    Man kan lure på, hva vitsen, med denne ‘Kyststien’, egentlig er.

    Er det for å plage Berger-folk, (og andre), som liker å sole seg, på svaberg, osv.?

    Folk som min far, onkel Håkon og Christell.

    De likte, å ligge å sole seg på, (og bade fra), svaberg, husker jeg.

    Men disse ‘Kyststien-folka’.

    De tilhører kanskje en annen kultur.

    Disse går lange turer, langs kysten, og liksom ‘tråkker oppå’, disse som ligger nesten nakne, og soler seg, da.

    (Noe sånt).

    Så her er det full kultur-kollisjon, (frykter jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Google+

    marianne bergeråsen

    PS.

    Jeg mener at det må ha vært hu her:

    havnehagen dame hm

  • Jeg lurer på om det her var hu, som flørta så fælt, (og ville bli sammen med meg), en gang jeg gikk ned Havnehagen, rundt midten av 80-tallet

    flørta 80 tallet

    http://www.svelviksposten.no/nyheter/smia-mc-blir-stadig-flere-1.7663522

  • Veien på skiltet, (til Drammensfjorden/Sandsbukta, fra Havnehagen, på Bergeråsen), var kun en sti, på 70-tallet. Og det er mulig, at denne veien har oppstått, siden at Solveig ‘Teskjekjærringa’ Theodorsen, ‘alltid’ ropte, at det var ‘privat vei’, hvis noen prøvde, å gå den ‘vanlige’ veien, (det vil si den asfalterte veien, som går rett fram og til høyre), ned til fjorden/Sandsbukta. Hm

    WP_20141105_336

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html

    PS.

    Her er mer om dette:

    WP_20141105_339

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Skogsveien deler seg, og for å komme til Sandsbukta, (altså ‘forbi Teskjekjærringa’, (uten at hu skal begynne å rope)), så må man gå på en sti, forbi det hvite ‘feriehuset’, til Øystein ‘ØA’ Andersen, og dem:

    WP_20141105_343

    (Samme link som ovenfor).

    PS 3.

    Det var forresten, til Sandsbukta, (på bildet ovenfor), at Pia og Christell, dro meg med, sommeren 1989.

    For å sole oss.

    (Enda den bukta, vel nå er en del av Kyststien, og vel ikke var noe vanlig sted, å ligge å sole seg, på den tida, heller).

    Og mens vi tre ligger der.

    (Christell og Pia lå i bikini.

    (Eller Pia lå kanskje i badedrakt, som hu vel pleide å bruke).

    Og jeg lå i badeshorts, vel).

    Så dukka Annika Horten, Anne Uglum og Espen Melheim opp der.

    Anne og Annika hadde gått i samme klasse, som Christell og Pia.

    Og Espen Melheim hadde gått i samme klasse, som meg.

    Og Anne og Annika gikk toppløse, og hadde begge kun en liten bikinitruse på seg.

    Espen, Anne og Annika, de skulle drive med windsurfing.

    Og jeg kjente jo Espen Melheim.

    Og jeg syntes ikke, at jeg bare kunne ligge der, og se på dem.

    Så jeg ble med Espen Melheim og dem, og lærte windsurfing, da.

    Og det var vel heller ikke vanlig, å drive med windsurfing, i den bukta.

    Så det var kanskje et litt rart sammentreff.

    At Christell og Pia, dro meg med, til stranda, for å sole oss.

    Samtidig som at disse toppløse badenymfene, (som vel fylte søtten år, dette året), og Espen Melheim, dukka opp der.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog