Stikkord: Bergeråsen
-
Bernhof Ribsskog sin kone, var visst redd for linerler. Bestemor Ågot var glad i linerler. ‘Der er linerla’, kunne hu si. Noe sånt
PS.
På den tida, som jeg bodde, på Bergeråsen.
(Det vil si fra 1979 til 1989.
Fra jeg var ni år til jeg var nitten år).
Så var jeg jo i perioder på besøk, hos bestemor Ågot, omtrent hver dag, (for å spise middag, osv).
Og en del av den tida, som jeg var, hos bestemor Ågot.
Så dreiv jeg enten med å fange fugler eller skyte fugler, (med luftpistol eller luftgevær).
Jeg fanga vel kanskje 10-12 fugler tilsammen.
(Noe sånt).
Og de fanget jeg, ved å sette bestemor Ågot sin handle-tralle-kurv opp/ned.
Og jeg bandt en hyssing i den kurven, og la noen brød-biter under den.
Og når en fugl så gikk under kurven.
Så slapp jeg den ned.
(Jeg satt da inne på kjøkkenet, til bestemor Ågot.
Og holdt i hyssingen).
Og en gang, så fanga jeg en linerle, som var nesten tam.
Og den tok jeg med, bort til Bergeråsen.
Men den døde.
For jeg hadde så mange kjente på besøk der, på den tida.
Og jeg hadde ikke noe bur til den.
Og jeg fikk ikke laget noe bur til den.
For jeg glemte det bort.
Men den fuglen fløy rundt på det største soverommet mitt, (på Bergeråsen), i et par dager ihvertfall, før den døde, (av sult antagelig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg ligner kanskje litt på Tut Ank Amon. Jeg har lest på nettet, at jeg er etter ihvertfall en farao, (når jeg har drevet med slektsforskning). Så jeg er muligens etter Tuth Ank Amon også. Mora mi hinta vel litt om noe lignende. Og min yngre søster Pia har også hintet om noe lignende. Hu ‘babla’ om at hu ikke likte butikk-folka utafor pyramidene, da hu kom hjem, fra en ferie til Egypt, rundt årtusenskiftet
PS.
Min farfar Øivind, (eller om det var onkel Håkon), hinta også noe om Egypt, (i ‘Ågot-huset’).
(Like etter at jeg flytta, til faren min, i 1979).
De fortalte meg det, at pyramiden var den formen, som var mest solid, for å motstå, angrep ovenfra.
(Noe sånt).
Og i Ågot-huset så hang det også bilde av en farao, (og noen hieroglyfer), på veggen.
(Noe sånt.
Et bilde som min fetter Ove muligens har nå.
Noe sånt).
Så det er en del som peker mot Egypt her.
Til bursdaggave, på min 35 års-dag.
Så fikk jeg en bok om elvene i Egypt, i gave, av bestemor Ingeborg.
(Den dagen som jeg senere ble forsøkt myrdet, på Løvås gård).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2,
Da vi bodde, i Ågot-huset, våren/sommeren 1989.
Så spurte Pia meg om noe hu hadde om på skolen.
(Det var første klasse allmenn, på Sande videregående, som hu gikk på).
Hu spurte meg om hva noen egyptiske løve-statuer het.
(Noe sånt).
Og hu sa også det, at ‘graut’ var den eneste norske ordet.
(Noe hu visstnok hadde lært om på skolen.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg fikk også Sfinx-konfekt, til jul, en julaften, som jeg feiret, i huset til Ågot.
(En gang på begynnelsen av 90-tallet, vel.
Etter at jeg hadde flytta, til Oslo).
Og da fikk jeg kjeft, av tante Tone, fordi at jeg hadde begynt å spise, av den konfekten, i huset til Ågot, (på julekvelden).
For det var noe som jeg skulle spise, på hybelen min i Oslo, sa hu.
Noe sånt.
(Hvis ikke dette var en gang, på slutten av 80-tallet.
Mens jeg fortsatt bodde, (aleine), på Bergeråsen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Pia og Christell.
De syntes også at en sang, med et dame-band, om Kairo, var morsom.
(En sang på engelsk).
Dette var på midten av 80-tallet, vel.
(Vi så på et musikk-TV-program, i leiligheten ‘min’, (i Leirfaret), på Bergeråsen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det første året, som jeg bodde, i Oslo.
(Det vil si studieåret 1989/90).
Så dro Magne Winnem meg med, til utestedet Tutankhamon, (i Rosenkrantzgate, vel).
Og da jeg spurte han, om hvorfor han absolutt ville dra meg med, på et utested, med et så fremmed navn.
Så sa han bare at det var noen viktige/spesielle greier, (eller noe lignende).
Men Winnem ville ikke forklare hva dette egentlig var om, da.
Han ville bare si ‘A’, men ikke ‘B’.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
-
Min Bok 6 – Kapittel 73: Fler erindringer fra Sunderland III
Federica fikk en stor eske, med ‘tørrmat’, sendt fra familien sin, like etter nyttår, (var det vel), i Sunderland.
Det var mye ‘pulver-retter’ fra Knorr, (husker jeg).
Varene lå liksom hulter til bulter, oppi den store esken da, (mener jeg å huske).
(For jeg var vel inne på rommet, til Federica, med en CD, (eller noe sånt), etter at hu hadde fått den store pakken.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var ikke sånn at jeg bare hadde kontakt med Pia, (av de i slekta), mens jeg bodde, i Sunderland.
Jeg ringte også Axel, en gang, fra Metro-en, (på vei hjem fra St. Peter’s Campus), mener jeg å huske.
Og det var meninga, at Axel også skulle besøke meg, i Sunderland, (husker jeg).
Litt utpå nyåret, i 2005, (var det vel).
Men dette ble ikke noe av, da.
Ettersom jeg jo flytta, til London, i februar, det året.
Men dette var ikke heller så bestemt avtalt liksom, da.
Det var ikke sånn at datoen, for når Axel skulle dukke opp, i Sunderland, var bestemt, liksom.
Dette var mest noe løst prat, må man vel si.
(Noe sånt).
For Axel ville vel drøye det litt, før han besøkte meg, i Sunderland, (mener jeg å huske).
(I motsetning til Pia, da.
Som ville besøke meg, i Sunderland, allerede i desember, i 2004).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg prata med Pia, på telefonen, på rundt den tida, som faren min fylte 60 år, (husker jeg).
(Noe han gjorde, 15. oktober 2004, da).
For Pia ga meg et telefonnummer, som var til et hotellrom, på Park Hotell, i Drammen, (husker jeg).
For faren min skulle feire 60 års-dagen sin, på Park Hotell da, (av en eller annen grunn).
(Et hotell som forresten Pia, Christell, faren min, Haldis og meg, en gang bodde på, en helg, på midten 80-tallet, (som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok).
Av en eller annen rar grunn, (må man vel si).
For vi bodde jo da egentlig på Bergeråsen, bare noen få mil unna).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg syntes vel at jeg måtte ringe, siden det var faren min sin 60 års-dag, da.
(Selv om jeg ikke hadde pleid å ha så mye kontakt med han).
Og Haldis svarte telefonen, når jeg ringte da, (husker jeg).
Og jeg husker at Haldis også prata med noen, i bakgrunnen, mens faren min og jeg, prata noe tørrprat da, (må man vel kalle det).
(Haldis prata noe om at jeg aldri pleide å ringe, (hvis jeg hørte det riktig).
Og så ringte jeg ‘nå’.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Når jeg tenker mer på det.
Så er det forresten mulig, at den esken med tørrmat, som Federica hadde, på rommet sitt.
Var noe, som faren hennes hadde tatt med dit, da han var på besøk der, like etter nyttår, (var det vel).
For han kjørte vel til Sunderland, (fra Italia), i sin egen bil.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
http://svelviksposten.no/nyheter/omsetning-av-eiendommer-i-svelvik-1.8207244
PS 2.
Enda mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2009/11/na-har-jeg-fatt-tilsendt-noen-papirer.html
-
Jeg visste ikke at min avdøde klassekamerat Carl Fredrik Fallan bodde i Leirfaret, på 90-tallet. Det var nytt for meg. Men men
http://forbruker.dt.no/eiendomsbasen/searchresult/display/s/carl%20fredrik%20fallan/datesort/desc
PS.
Jeg prøvde egentlig å se om det var mulig, å finne noen dødsannonse, for Carl Fredrik Fallan, på nettet.
Men jeg klarte ikke å finne noe.
Men det er mulig at det dukker opp seinere.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog














