Bergeråsen Archives - Side 45 av 94

Stikkord: Bergeråsen

Jeg ligner kanskje litt på Tut Ank Amon. Jeg har lest på nettet, at jeg er etter ihvertfall en farao, (når jeg har drevet med slektsforskning). Så jeg er muligens etter Tuth Ank Amon også. Mora mi hinta vel litt om noe lignende. Og min yngre søster Pia har også hintet om noe lignende. Hu ‘babla’ om at hu ikke likte butikk-folka utafor pyramidene, da hu kom hjem, fra en ferie til Egypt, rundt årtusenskiftet

PS.

Min farfar Øivind, (eller om det var onkel Håkon), hinta også noe om Egypt, (i ‘Ågot-huset’).

(Like etter at jeg flytta, til faren min, i 1979).

De fortalte meg det, at pyramiden var den formen, som var mest solid, for å motstå, angrep ovenfra.

(Noe sånt).

Og i Ågot-huset så hang det også bilde av en farao, (og noen hieroglyfer), på veggen.

(Noe sånt.

Et bilde som min fetter Ove muligens har nå.

Noe sånt).

Så det er en del som peker mot Egypt her.

Til bursdaggave, på min 35 års-dag.

Så fikk jeg en bok om elvene i Egypt, i gave, av bestemor Ingeborg.

(Den dagen som jeg senere ble forsøkt myrdet, på Løvås gård).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2,

Da vi bodde, i Ågot-huset, våren/sommeren 1989.

Så spurte Pia meg om noe hu hadde om på skolen.

(Det var første klasse allmenn, på Sande videregående, som hu gikk på).

Hu spurte meg om hva noen egyptiske løve-statuer het.

(Noe sånt).

Og hu sa også det, at ‘graut’ var den eneste norske ordet.

(Noe hu visstnok hadde lært om på skolen.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Jeg fikk også Sfinx-konfekt, til jul, en julaften, som jeg feiret, i huset til Ågot.

(En gang på begynnelsen av 90-tallet, vel.

Etter at jeg hadde flytta, til Oslo).

Og da fikk jeg kjeft, av tante Tone, fordi at jeg hadde begynt å spise, av den konfekten, i huset til Ågot, (på julekvelden).

For det var noe som jeg skulle spise, på hybelen min i Oslo, sa hu.

Noe sånt.

(Hvis ikke dette var en gang, på slutten av 80-tallet.

Mens jeg fortsatt bodde, (aleine), på Bergeråsen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Pia og Christell.

De syntes også at en sang, med et dame-band, om Kairo, var morsom.

(En sang på engelsk).

Dette var på midten av 80-tallet, vel.

(Vi så på et musikk-TV-program, i leiligheten ‘min’, (i Leirfaret), på Bergeråsen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det første året, som jeg bodde, i Oslo.

(Det vil si studieåret 1989/90).

Så dro Magne Winnem meg med, til utestedet Tutankhamon, (i Rosenkrantzgate, vel).

Og da jeg spurte han, om hvorfor han absolutt ville dra meg med, på et utested, med et så fremmed navn.

Så sa han bare at det var noen viktige/spesielle greier, (eller noe lignende).

Men Winnem ville ikke forklare hva dette egentlig var om, da.

Han ville bare si ‘A’, men ikke ‘B’.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Her er mer om dette:

27. januar 2014
Min Bok 6 – Kapittel 73: Fler erindringer fra Sunderland III

Federica fikk en stor eske, med ‘tørrmat’, sendt fra familien sin, like etter nyttår, (var det vel), i Sunderland.

Det var mye ‘pulver-retter’ fra Knorr, (husker jeg).

Varene lå liksom hulter til bulter, oppi den store esken da, (mener jeg å huske).

(For jeg var vel inne på rommet, til Federica, med en CD, (eller noe sånt), etter at hu hadde fått den store pakken.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var ikke sånn at jeg bare hadde kontakt med Pia, (av de i slekta), mens jeg bodde, i Sunderland.

Jeg ringte også Axel, en gang, fra Metro-en, (på vei hjem fra St. Peter’s Campus), mener jeg å huske.

Og det var meninga, at Axel også skulle besøke meg, i Sunderland, (husker jeg).

Litt utpå nyåret, i 2005, (var det vel).

Men dette ble ikke noe av, da.

Ettersom jeg jo flytta, til London, i februar, det året.

Men dette var ikke heller så bestemt avtalt liksom, da.

Det var ikke sånn at datoen, for når Axel skulle dukke opp, i Sunderland, var bestemt, liksom.

Dette var mest noe løst prat, må man vel si.

(Noe sånt).

For Axel ville vel drøye det litt, før han besøkte meg, i Sunderland, (mener jeg å huske).

(I motsetning til Pia, da.

Som ville besøke meg, i Sunderland, allerede i desember, i 2004).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at jeg prata med Pia, på telefonen, på rundt den tida, som faren min fylte 60 år, (husker jeg).

(Noe han gjorde, 15. oktober 2004, da).

For Pia ga meg et telefonnummer, som var til et hotellrom, på Park Hotell, i Drammen, (husker jeg).

For faren min skulle feire 60 års-dagen sin, på Park Hotell da, (av en eller annen grunn).

(Et hotell som forresten Pia, Christell, faren min, Haldis og meg, en gang bodde på, en helg, på midten 80-tallet, (som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok).

Av en eller annen rar grunn, (må man vel si).

For vi bodde jo da egentlig på Bergeråsen, bare noen få mil unna).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg syntes vel at jeg måtte ringe, siden det var faren min sin 60 års-dag, da.

(Selv om jeg ikke hadde pleid å ha så mye kontakt med han).

Og Haldis svarte telefonen, når jeg ringte da, (husker jeg).

Og jeg husker at Haldis også prata med noen, i bakgrunnen, mens faren min og jeg, prata noe tørrprat da, (må man vel kalle det).

(Haldis prata noe om at jeg aldri pleide å ringe, (hvis jeg hørte det riktig).

Og så ringte jeg ‘nå’.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Når jeg tenker mer på det.

Så er det forresten mulig, at den esken med tørrmat, som Federica hadde, på rommet sitt.

Var noe, som faren hennes hadde tatt med dit, da han var på besøk der, like etter nyttår, (var det vel).

For han kjørte vel til Sunderland, (fra Italia), i sin egen bil.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

31. desember 2013
Mer fra Facebook

PS.

Her er mer om dette:

http://svelviksposten.no/nyheter/omsetning-av-eiendommer-i-svelvik-1.8207244

PS 2.

Enda mer om dette:

http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2009/11/na-har-jeg-fatt-tilsendt-noen-papirer.html

19. desember 2013
Jeg visste ikke at min avdøde klassekamerat Carl Fredrik Fallan bodde i Leirfaret, på 90-tallet. Det var nytt for meg. Men men

http://forbruker.dt.no/eiendomsbasen/searchresult/display/s/carl%20fredrik%20fallan/datesort/desc

PS.

Jeg prøvde egentlig å se om det var mulig, å finne noen dødsannonse, for Carl Fredrik Fallan, på nettet.

Men jeg klarte ikke å finne noe.

Men det er mulig at det dukker opp seinere.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

1. desember 2013
Globusgården er med i Min Bok. Farmora mi Ågot dro meg med på kafeteria her, en gang, sommeren 1978, (var det vel), på den tida jeg egentlig bodde i Larvik, (og Ågot hadde dratt meg med rutebilen, inn til Drammen, (fra Sand), for å gjøre ærend, vel). Mora mi ba meg møte henne, på den samme kafeteriaen, snaue ti år seinere, (da jeg bodde i min fars leilighet, på Bergeråsen), og da var hu der sammen med mange pakistanske menn, (husker jeg). Det skjønte jeg ikke noe av, så jeg dro derfra ganske raskt, (for å si det sånn)

http://dt.no/kultur/derfor-bor-globusgarden-bevares-1.8189357

PS.

Under denne byturen, så var vi også over på Bragernes-sida, (husker jeg).

Jeg husker at Ågot mata duene, på Bragernes Torg.

(Eller, ihvertfall så prata Ågot om duene, (husker jeg), som satt høyt oppe, på børs-bygningen, må det vel ha vært).

Men da jeg senere gjorde det samme, (altså mata duene), i Basel, sommeren 1987.

Så fikk jeg kjeft av tante Ellen, (som på den tida bodde i Sveits, og som Pia og jeg var å besøkte den sommeren), husker jeg.

For det ble sett på som uskikk, å mate duene, (i Sveits), da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg flytta jo til faren min, på Berger, (like ved der bestemor Ågot bodde, på Sand), året etter, (altså i 1979).

Og de første årene, som jeg bodde, hos faren min.

Så hendte det, (2-3 ganger kanskje), at bestemor Ågot, dro meg med, (med bussen), inn til Drammen.

Og på en av disse Drammens-turene.

(Det var vel antagelig den sommeren 1978.

Men det kan ha vært på en seinere Drammens-tur og).

Så var det sånn.

At da bestemor Ågot og jeg, satt og venta på Berger-bussen, inne på rutebilstasjonen, i Drammen.

Så var det ei kone, som spurte bestemor Ågot.

Om bestemor Ågot kunne passe på handleposene til hu kona, mens hu kona var på do, da.

(Noe sånt).

Og det sa bestemor Ågot, at var greit da, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Fra disse Drammens-turene, med bestemor Ågot, (på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet).

Så husker jeg også det, (forresten).

At bestemor Ågot, (ihvertfall en gang), dro meg med, til Mekka Matsenter, (på Bragernes), for å handle mat, da

Dette var muligens favoritt-matbutikken, til bestemor Ågot, i Drammen, (vil jeg tippe på, ihvertfall).

(Mens jeg selv kanskje syntes at det Mekka-navnet var litt rart, da.

Men dette var ikke en innvandrer-butikk, vil jeg si.

Dette var i kjelleren, i et varemagasin-aktig bygg, hvor Elkjøp, (var det vel), holdt til, i etasjen over.

(Noe sånt).

Og i etasjen over det igjen, så var det en kafeteria, med ‘plastball-lekerom’.

Og der pleide jeg noen ganger å leke, når jeg ble dratt med av Haldis, inn til Drammen, (enkelte lørdager, på begynnelsen av 80-tallet).

På den tida som Haldis jobba på Cubus, (som lå i et bygg, som lå på skrått over et gatekryss vel, fra det bygget, som Mekka Matsenter holdt til i, da).

For da måtte Christell, Pia og jeg, (var det vel).

Vi måtte finne på noe å gjøre, (i Drammen), alle de timene, som Haldis var på jobb, (på Cubus), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Og en annen gang igjen, som jeg var med Ågot inn til Drammen, (på begynnelsen av 80-tallet, vel).

Så husker jeg det, at det var Holmenkollen-hopprenn.

Og vi så såvidt litt på en TV, som stod i vinduet, til en el-butikk, på Strømsø, vel.

(En butikk som hadde utstillingsvindu, i forbindelse med en trapp som gikk ned fra Bybrua, vel.

Noe sånt).

Men det var så mye tåke, denne dagen, at det ikke gikk an å se noe omtrent, på den TV-skjermen da, (mener jeg å huske).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

30. november 2013
Enda mer fra Facebook
Erik Ribsskog

Det virker som at Carl Fredrik Fallan er død, (ifølge noen ‘hvil i fred’-meldinger fra Hege Stenberg og Gry Johansen, på hans Facebook-side).

RIP og kondolerer isåfall.

Erik Ribsskog

Liker · · Del · Ikke følg innlegget lenger · 16. november kl. 13:52 ·Redigert

Erik Ribsskog Jeg må også si det, at Carl Fredrik Fallan var veldig tøff.

Det første jeg husker av han, var at han spente bein på meg, i gymtimen, (noen uker etter at jeg hadde flytta til faren min, på Berger, (fra mora mi i Larvik), et par måneder uti tredje klass…Vis mer

for 21 timer siden · Redigert · Liker

Erik Ribsskog Carl Fredrik Fallan var veldig glad i damer.

Det spilte ikke noe rolle om vi gikk i tredje klasse.…Vis mer

for 6 timer siden · Redigert · Liker

Erik Ribsskog Carl Fredrik Fallan var redd for Christer (Sandum).

Jeg husker at Carl nevnte Christer, (som også bodde i Ulvikveien).

Og jeg visste hvem Christer var, faktisk.

For sommeren 1978, (må det vel ha vært).

Så bodde jeg hos mora mi i Larvik.

Men jeg var på besøk, (en uke eller to kanskje), hos faren min, i Hellinga, på Bergeråsen.

Og en dag, så gikk jeg til lekeplassen, like nedafor S-Svingen.

For jeg turte vel ikke å gå lenger hjemmefra, tror jeg.

(For jeg var ikke så kjent på Bergeråsen, da.

Og jeg hadde sikkert vært borte hos farmora mi og dem, på Sand).

Noe sånt.

Og da dukka Christer opp, husker jeg.

Han spurte hvor jeg var fra.

Jeg svarte at jeg var fra Larvik, da.

Christer lurte på om det var mye bakker i Larvik.

Og fikk meg til å løpe etter han ned fra ved Ulvikstien og ned til lekeplassen.

Etter at jeg flytta, til faren min, året etter.

Så fortalte farfaren min meg det, at Larvik ble kalt for ‘bakkenes by’.

Noe sånt.

For den byen ligger fra fjorden og opp mot Bøkeskogen, som er en morene vel.

Men Christer hadde tydeligvis ikke vært i Larvik, da.

Men jeg svarte at vi hadde bakker der og, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Carl advarte mot Christer og Svein-Erik, som begge bodde på Nedre, og som var eldre enn oss.

Carl hadde skikkelig respekt for disse tøffingene, og var redd dem vel, (selv om han var tøff selv).

Men jeg fikk aldri noe bank, av hverken Christer eller Svein-Erik.

Jeg så de nesten aldri, nede i Leirfaret og i Hellinga, eller nedenfor S-Svingen, i Havnehagen.

Så det var nesten som at de ikke bodde på Bergeråsen, for meg.

Så de folka dreiv med, det veit jeg ikke.

Men jeg var litt redd dem, siden Carl hadde advart mot dem.

Så jeg var nok ganske forsiktig, den første tida, på Bergeråsen, da.

(Siden Carl hadde advart meg, mot den og den tøffingen, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

for noen sekunder siden · Liker

https://www.facebook.com/groups/221159477902642/

Mer fra Facebook

Erik Ribsskog

Det virker som at Carl Fredrik Fallan er død, (ifølge noen ‘hvil i fred’-meldinger fra Hege Stenberg og Gry Johansen, på hans Facebook-side).

RIP og kondolerer isåfall.

Erik Ribsskog

Liker · · Del · Ikke følg innlegget lenger · 16. november kl. 13:52 ·Redigert

Da jeg var i Geværkompaniet, så gjorde Berget, (på lag 3), et poeng av det, at jeg syntes at det var artig, å lære mer, om å lese kart, (siden jeg måtte gjøre noe orientering, sammen med han Berget, da). Men jeg har gått i klasse, (på Berger skole og Svelvik ungdomsskole), sammen med et par orienteringsløpere, nemlig Stig Melling, (på bildet), og Espen Melheim, (som en gang dukka opp på døra mi, på Bergeråsen, og dro meg med ut i skogen, for å løpe en tur, av en eller annen grunn). Så jeg syntes at var litt artig da, å lære mer, om symbolene, på kartet, osv. Selv om jeg vel også hadde lært litt om dette, på Berger skole, når vi hadde aktivitetsdager, osv. Men jeg var jo ikke i militæret, før sommeren jeg fylte 22 år. Så disse kart og kompass-ferdighetene mine, (fra barneskolen), de hadde nok rukket å bli litt rustne da, (for å si det sånn). Noe sånt

http://svelviksposten.no/nyheter/kneskjelven-gar-pa-lordag-1.8136607

PS.

Det var forresten sånn.

(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

At en gang, som vi hadde aktivitetsdag, (eller noe sånt), på Berger skole.

Så gikk Tom-Ivar Myrberg og meg.

Og to andre karer, i klassen.

(Muligens Ronald Lund, og en til, vel.

Noe sånt).

Vi gikk opp mot Brekke gård der, litt oppå fjellet, på Berger.

Med kart og kompass, da.

For å prøve å skjønne noe av det, da.

Og da mobba en jentegruppe meg, (husker jeg).

Det var den vanlige ‘troika-en’, bestående av Linda Moen, Lene Andersen og Trine Lise aka. Brumma.

(Fra vår klasse, da).

Og når jeg prøvde å tyde kartet.

For å se om jeg skjønte det.

Så ble hu Linda Moen sur og grinete, og sa noen sure kommentarer, til meg, da.

(For de jentene gikk sammen med vår gruppe, da).

Og det var også sånn, at disse tre jentene, de tisket litt sammen.

Og så begynte de plutselig å klenge, på hver sin gutt, da.

(Nemlig alle guttene, på ‘min’ gruppe, unntatt meg, da).

Så det var nesten som at disse tre ‘hurpene’, gjorde alt de kunne, for å være ondskapsfulle, (mot meg), da.

Men jeg tok meg ikke så utrolig nær av dette, (husker jeg).

For jeg kjente jo magne pene jenter, (på Nedre), som gikk en eller to klasser under meg.

Som for eksempel Christell Humblen, Annika Horten, Anne Uglum, Aina Svendsen og Nina Monsen, (hvis man kunne kalle henne pen), da.

Men disse tre ‘plage-hurpene’, (nemlig Linda Moen, Lene Andersen og Trine Lise aka. ‘Brumma’).

De bodde på Berger, da.

Så jeg slapp ihvertfall å se de, etter skoletid.

(Siden de var så jævlige mot meg, mener jeg).

Så jeg tok det ikke så veldig alvorlig, hvis de var ekle mot meg, husker jeg.

De krangla også med Ole-Christian Skjelsbek, (i klassen), husker jeg.

Så det var ikke bare meg de ikke likte da, (for å si det sånn).

Og dette var jo tre jenter, som sammen såvidt klarte å dytte meg utfor en akebakke, (ned mot fotballbanen), da vi gikk i fjerde klasse, (eller noe sånt), sa.

(For jeg hadde jo gått i diverse barnehager osv., på Østre Halsen og i Larvik.

Så å leke ute i snøen, det var jeg litt vant med, da).

Så disse tre jentene, de var ikke et stort problem for meg, (vil jeg si).

De klarte ikke å banke meg opp, (eller noe sånt), vil jeg si.

Jeg ville nok klart å ‘ta’ to av de, (ihvertfall før disse jentene, (og jeg), kom i puberteten), da.

For det var bare såvidt, at disse tre jentene tilsammen, var sterkere enn meg, i skolegården da, (husker jeg).

Jeg hadde nok vunnet, hvis det bare hadde vært to av disse, som hadde angrepet meg, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Da ville det nok heller ha vært disse ‘plageånd-jentene’, som hadde blitt dytta, ned den ganske bratte akebakken, da.

(Hvis jeg hadde giddet og tatt meg bryet, da).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog