johncons

Stikkord: Bergeråsen

  • Min Bok 5 – Kapittel 253: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXVI

    Våren 2004, (var det vel), så fulgte jeg med på Idol, (husker jeg).


    Jeg hadde jo overhørt at jeg var forulgt av ‘mafian’ og fått skada trynet.

    Og jeg skulle jo flytte, til England, noen måneder seinere.

    Så jeg satt mest hjemme for meg selv, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, da.
    Og Idol det året, hadde et høyt nivå, husker jeg, at jeg syntes.
    (Muligens fordi at Kurt Nilsen hadde vunnet World Idol, året før, vel).

    Jeg husker Sandra Lyng Haugen som var som et slags sjarm-troll, og som fremførte fine sanger, som ‘My Immortal’, av Evanescence, (som jeg ikke hadde hørt før vel).
    Og ‘Mysteriet Deg’, av Bjørn Eidsvåg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ei fra Vestlandet, (må det vel ha vært), fremførte en annen fin sang, som jeg ikke hadde hørt før.

    Nemlig ‘Tir n’a Noir’, (av Vamp).

    (Hvis ikke det var året før, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ei annen fra Vestlandet, (var det vel), hu fremførte en sang av Mods da, (husker jeg).

    Og da ble hu liksom ‘driti ut’, av en av dommerne, (husker jeg).

    (En mann i 30-årene, som var skalla og var jovial, vel).

    For Mods, hvem var det liksom, mente han dommeren, da.

    Mods var jo helt ukjente, virka det som for meg, at han dommeren mente.

    Men jeg hadde jo en slags stesøster, ved navn Christell, (på Bergeråsen), som kom hjem fra Stavanger, på 80-tallet, og sang på sangen ‘Tore Tang’, (av Mods), husker jeg.

    Og den første gangen, som Axel og jeg, var ute og drakk sammen, på Studenten.

    (I 1996, må det vel ha vært.

    Ikke så lenge før Axel fylte atten år, vel.

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så var det ei syngedame der, fra Nederland og Stavanger vel, som spilte et par sanger av Mods, da.

    (Mens hu satt ved pianoet i piano-baren).

    Og det er vel litt kjent, at popstjernen Morten Abel, var vokalist i Mods.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så selv om jeg ikke er fra Vestlandet, så ble jeg litt irritert, av han unge Idol-dommeren, (fra Østlandet), da.

    Som ikke hadde hørt om Mods, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det var også en ung mann, i dette programmet, som sang en fin sang av Muse, (som jeg ikke hadde hørt før), som het ‘Unintended’, (husker jeg).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Idol ble vel sendt på fredags-kveldene, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og på den her tida, så jobba jeg jo, på Rimi Langhus, som låseansvarlig, på sein-ledervaktene, på fredagene.

    Så jeg måtte betalte noen penger, over nettet, (kanskje 10-20 kroner, eller noe sånt), på TV2.no, (må det vel ha vært), for å få sett dette TV-programmet etterhvert, (i 22/23-tiden, på fredagene, når jeg hadde kommet hjem fra jobb da), mener jeg å huske.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg mener også at jeg overhørte det.

    (Gjennom en av veggene, i leiligheten.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    At hu nordlandske nabodama, (som jobba som assistent, på Rimi Ringen), ‘babla’ om det, (med ei venninne vel), at jeg fulgte med på Idol, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg var nok ganske deprimert, på den her tida.

    Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Og siden jeg hadde fått skada trynet.

    Så noen fredager, så så jeg meg selv i speilet, (når jeg barberte meg og dusja osv. før jeg skulle på jobb), og syntes at trynet mitt så for jævlig ut, da.

    Så da orka jeg noen ganger ikke å gå på jobb.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så jeg ringte Rimi Langhus og sa at jeg syk, og at jeg skulle skrive egenmelding-skjema, da.

    (For jeg pleide omtrent aldri å behøve å bruke de egenmeldings-skjemaene, (iløpet av de 12-13 årene, som jeg jobbet, i Rimi).

    Så jeg hadde noen av de til gode liksom, da).

    Og det kan kanskje ha vært på en sånn dag, at jeg begynte å følge med, på Idol, da.

    Hvem vet.

    Og da sommeren kom.

    Så begynte jeg jo å følge med på fotball-EM.

    Og jeg vedda en del, på de forskjellige kampene.

    (Når jeg fant et bra medlemstilbud, hos et nytt spilleselskap.

    Noe jeg leste om på VGD, eller andre nettfora og nettsteder, da).

    Og jeg skrev også en del på VGD, på den her tida, (under nicket ‘cons’), da.

    Mest på forumet for engelsk fotball.

    Siden jeg holder med Everton, da.

    Og siden SirSirSir, (fra #quiz-show), hadde anbefalt meg det, å gå over fra irc, til debattforum, da.

    (Hvis ikke det var hele quizzen, som han prata til liksom, da han anbefalte dette, da.

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå).

    Så jeg var både på irc og på VGD/debattforum, på den her tida da, (husker jeg).

    For jeg hadde bredbånd, da.

    (Og det hadde jeg vel hatt i tre-fire år allerede vel, på den her tida.

    Noe sånt).

    Så jeg kunne for eksempel se TV-programmer, over internett, (siden jeg hadde en ADSL bredbånd-linje, fra Nextgentel), da.

    Hvis jeg for eksempel gikk glipp av et program, på TV.

    (Noe som ikke var så ofte, riktignok.

    For jeg var liksom ikke noen TV-slave heller, på den her tida.

    For jeg brukte nok en del mer tid, foran PC-en, enn foran TV-en, for å si det sånn.

    Men jeg var musikk- og fotball-interessert, da.

    Så derfor så fulgte jeg med på ting som Idol og fotball-EM, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en Facebook-melding til Christell

    christell facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    enda mer facebook

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    christell humblen havnehagen

  • Det her er han som mista sønnen sin, som ble jaga utafor et stup, (hvis jeg skjønte det riktig), på 80-tallet. Jeg lurte også på om han her banka kona si, (ei med rødt hår vel), husker jeg. For hu pleide ofte å ha blåveiser, (sånn som jeg husker det)

    utafor stup

    https://www.facebook.com/groups/266282843489204/?fref=ts

    PS.

    Eller forresten.

    Jeg blander Rolf med Ivar.

    (Som muligens er broren til Rolf og Roger Stenberg.

    Noe sånt).

    Rolf var det som hadde en baby, (ifølge Gry Stenberg på 80-tallet), som tarmen falt ut på, når hu bytta bleie.

    Og da skulle man bare dytte tarmen på plass igjen, hadde Rolf sin kone Edel sagt, (ifølge Gry Stenberg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 5 – Kapittel 239: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XII

    Glenn Hesler, han bodde jo i samme bofelleskap, (på Ungbo), som søstera mi Pia og meg, på midten av 90-tallet.

    Og Glenn Hesler var veldig opptatt av enkelte fotballspillere og hadde ‘egne’ navn på disse, husker jeg.

    Han kalte Jan Åge Fjørtoft, for ‘Fjøra’, husker jeg.

    Og fra rundt årtusen-skiftet, så husker jeg det, at Glenn Hesler kalte fotballspilleren Jan Derek Sørensen, for ‘Duste-Derek’.

    Men hvor Glenn Hesler fikk disse kallenavnene sine, på fotballspillere fra.

    Og hvorfor han var så hatsk mot dem.

    Det veit jeg ikke.

    Eller, Glenn Hesler hadde jo et kredittkort, fra Lillestrøm fotballklubb.

    Så han var vel en del på LSK-kamper, tror jeg.

    Men det var aldri jeg.

    For jeg holdt jo ikke med Lillestrøm.

    Så det var ikke sånn at jeg ble med Glenn Hesler og så på LSK-kamper.

    Og det var heller ikke sånn at Glenn Hesler ble med meg, og så på Vålerenga-kamper, under de periodene, som jeg jobba, som tippeansvarlig, i Rimi.

    Og hadde kommisjonærkort, da.

    (For når man har et sånt kommisjonærkort, så kan man få to gratisbilletter, til alle tippeliga-kampene, i Norge, da).

    Men Glenn Hesler dro vel ikke på så mange LSK-fotballkamper, tror jeg.

    (Uten at jeg husker det helt nøyaktig).

    Men det kan kanskje ha vært sånn.

    At Glenn Hesler og onkelen hans, prata mye om fotball.

    Når de jobbet sammen, i blikkenslagerfirmaet, som onkelen hans arvet etter Glenn Hesler sin bestefar, (som døde i en fall-ulykke), vel.

    Det er mulig at onkelen til Glenn Hesler.

    (Altså han onkelen som eier blikkenslagerfirmaet, (Hesler og sønn AS), som Glenn Hesler også jobber i).

    Er en slags fanatisk fotballsupporter, da.

    Hvem vet.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så Glenn Hesler var mye mer opptatt av norsk fotball, enn meg.

    Jeg holdt med Vålerenga.

    Men det var liksom ikke på samme måten som Glenn Hesler og ‘Tom-gjengen’ holdt med Lillestrøm.

    Glenn Hesler var hatsk, mot enkelte fotballspillere, som spilte, på rival-lagene, til Lillestrøm.

    Og han hadde LSK-kredittkort.

    Og Tom-gjengen trykte til og med opp egne LSK t-skjorter, etter at LSK slo Vålerenga.

    Så Glenn Hesler og Tom-gjengen, de var fanatiske LSK-supportere da, (må man vel si).

    Men jeg var ikke en fanatisk Vålerenga-supporter.

    Jeg var ikke med i Klanen, eller noe sånt.

    (For å si det sånn).

    Og jeg tok ikke norsk fotball så nøye, egentlig.

    Jeg var jo fra Larvik og Berger.

    Og ingen av disse stedene hadde topplag, i norsk fotball, på den tida, som jeg bodde der.

    Men jeg holdt jo med Everton.

    Men det var ikke sånn at jeg gikk rundt i Everton-drakt, liksom.

    Men jeg samla på Everton-fotballkort, da jeg var sju-åtte år, liksom.

    Det var mer den stilen der.

    Så jeg var vel ikke noe fanatisk Everton-supporter, vil jeg si.

    (Ihvertfall ikke på den her tida).

    Selv om jeg fulgte med på kampene.

    (Men det var kanskje på grunn av at jeg kjeda meg, da).

    Men hvis jeg hadde vokst opp på Romerike, så hadde jeg sikkert holdt med Lillestrøm, jeg og.

    For å si det sånn.

    Men jeg var jo vokst opp i Vestfold, hvor folk kanskje hadde et litt mer tilbakelent forhold, til fotball, da.

    (Ihvertfall på Bergeråsen).

    Så denne fotball-fanatismen.

    Til Glenn Hesler og Tom-gjengen.

    (En fanatisme som man vel også finner hos for eksempel Vålerenga-klanen, må man vel si).

    Den var litt fremmed, for meg, da.

    Må jeg innrømme.

    Så når jeg var med Glenn Hesler og spilte fotball, med Tom-gjengen.

    Så var jeg en outsider liksom, da.

    Siden jeg var fra Vestfold og ikke fra Romerike, da.

    Og når man er fra Vestfold, så tar man det ikke så nøye, om man holder med Vålerenga eller Lillestrøm.

    (For å si det sånn).

    Men når man så flytter inn til Oslo.

    Og blir kjent med folk fra Romerike.

    (Siden tremenningen min Øystein Andersen, er fra Lørenskog).

    Så blir dette Vålerenga/Lillestrøm-greiene liksom blåst opp, da.

    (Iforhold til hvordan det var, da jeg bodde, på Bergeråsen, ihvertfall).

    Så dette med denne fotball-fanatismen syntes jeg at ble litt spesielt.

    For jeg vet ikke om Tom-gjengen liksom skjønte hvordan det var, å vokse opp i Vestfold.

    (På ganske lang avstand, fra både Vålerenga og Lillestrøm, liksom).

    Tom-gjengen trodde kanskje at jeg var en like fanatisk Vålerenga-fan, som de selv, var Lillestrøm-fans.

    Fordi jeg liksom holdt mer med Vålerenga enn med Lillestrøm, da.

    Men sånt er ganske tilfeldig.

    Og ikke så høytidelig.

    Når man vokser opp i Vestfold, liksom.

    (Vil jeg si, ihvertfall).

    Men jeg er ikke sikker på om Tom-gjengen forstod dette, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At en gang, som jeg gikk en ‘rar’ vei hjem, fra Rimi Langhus,  (sommeren 2004).

    (Det vil si at jeg gikk av toget på enten Nasjonalteateret eller Skøyen stasjon).

    Så skjedde det noe rart, mens jeg gikk, mellom Frogner og Bislett, (husker jeg).

    Jeg kunne se det, at en eller annen kar, pekte med et slags ‘lasersikte-lys’, fra en terrasse, som jeg gikk forbi, på veien, da.

    (En fredagskveld var vel det her, tror jeg).

    Midt på beste vestkant.

    Så det var litt spesielt, husker jeg.

    Men det var vel bare en slags ‘laser-penn’, som man kan peke med, antagelig.

    (Sånn at det ser ut som en laserstråle, fra et laser-sikte, da).

    Noe sånt.

    Så sånn var antagelig det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn.

    At en gang, under ‘#blablabla-tida’.

    (Som varte fra 1998 til 2004, vel).

    Noe sånt.

    (Dette her var vel rundt årtusenskiftet, vil jeg tippe på).

    Så spurte jeg hu Zera, (altså Linda Wold, fra Halden), på #blablabla.

    Om hu ville at jeg skulle sende henne en ny Madonna-mp3, som jeg hadde lasta ned.

    (Noe sånt).

    Men da sa hu Zera det, at hu ville ikke ha den mp3-en.

    For hu Madonna var jo ei ‘gammal kjærring’, (som hu sa).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer fra Facebook


    • 11 personer liker dette.
    • Erik Ribsskog Jeg husker at jeg dro med en hel gjeng med unger, fra Nedre, på Bergeråsen, inn til Svelvik.

      Mens vi gikk på barneskolen.

      Det ble litt kjedelig, i lengden, på Bergeråsen, kanskje.

      Det var ikke så mye å gjøre i Svelvik heller, kanskje.

      Men vi fikk litt forandring, ihvertfall.

      Det var vel fire andre unger, som gikk i 3-5 klasse, på Berger skole, som jeg dro med.

      Jeg mener at tre av de var Tom-Ivar Myrberg, Gry Stenberg Wessel og Christell Humblen.

      Den fjerde var enten søstera mi Pia Ribsskog eller Nina Monsen.

      (For søstera mi flytta til Bergeråsen like etter at Nina Monsen, (som visstnok tok selvmord rundt år 2000), flytta til Oslo.

      Vi besøkte Gry Stenberg sin mormor, når vi dukka opp, i Svelvik.

      Dette hadde ikke jeg planlagt, men det foreslo Gry Stenberg, når vi dukka opp, i Svelvik, da.

      Mvh.

      Erik Ribsskog

      PS.

      Jeg husker at dette var dagen etter at Nicole, fra Tyskland, hadde vunnet Eurovision Song Contest/Grand Prix, (våren 1982).

      For bestemora til Gry Stenberg, hu 'babla' om at Nicole hadde sunget på nederlandsk, blant annet, (når hu sang for andre gang da).


    https://www.facebook.com/groups/375271652593541/