Stikkord: Bergeråsen

Globusgården er med i Min Bok. Farmora mi Ågot dro meg med på kafeteria her, en gang, sommeren 1978, (var det vel), på den tida jeg egentlig bodde i Larvik, (og Ågot hadde dratt meg med rutebilen, inn til Drammen, (fra Sand), for å gjøre ærend, vel). Mora mi ba meg møte henne, på den samme kafeteriaen, snaue ti år seinere, (da jeg bodde i min fars leilighet, på Bergeråsen), og da var hu der sammen med mange pakistanske menn, (husker jeg). Det skjønte jeg ikke noe av, så jeg dro derfra ganske raskt, (for å si det sånn)

http://dt.no/kultur/derfor-bor-globusgarden-bevares-1.8189357

PS.

Under denne byturen, så var vi også over på Bragernes-sida, (husker jeg).

Jeg husker at Ågot mata duene, på Bragernes Torg.

(Eller, ihvertfall så prata Ågot om duene, (husker jeg), som satt høyt oppe, på børs-bygningen, må det vel ha vært).

Men da jeg senere gjorde det samme, (altså mata duene), i Basel, sommeren 1987.

Så fikk jeg kjeft av tante Ellen, (som på den tida bodde i Sveits, og som Pia og jeg var å besøkte den sommeren), husker jeg.

For det ble sett på som uskikk, å mate duene, (i Sveits), da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg flytta jo til faren min, på Berger, (like ved der bestemor Ågot bodde, på Sand), året etter, (altså i 1979).

Og de første årene, som jeg bodde, hos faren min.

Så hendte det, (2-3 ganger kanskje), at bestemor Ågot, dro meg med, (med bussen), inn til Drammen.

Og på en av disse Drammens-turene.

(Det var vel antagelig den sommeren 1978.

Men det kan ha vært på en seinere Drammens-tur og).

Så var det sånn.

At da bestemor Ågot og jeg, satt og venta på Berger-bussen, inne på rutebilstasjonen, i Drammen.

Så var det ei kone, som spurte bestemor Ågot.

Om bestemor Ågot kunne passe på handleposene til hu kona, mens hu kona var på do, da.

(Noe sånt).

Og det sa bestemor Ågot, at var greit da, (husker jeg).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Fra disse Drammens-turene, med bestemor Ågot, (på slutten av 70- og begynnelsen av 80-tallet).

Så husker jeg også det, (forresten).

At bestemor Ågot, (ihvertfall en gang), dro meg med, til Mekka Matsenter, (på Bragernes), for å handle mat, da

Dette var muligens favoritt-matbutikken, til bestemor Ågot, i Drammen, (vil jeg tippe på, ihvertfall).

(Mens jeg selv kanskje syntes at det Mekka-navnet var litt rart, da.

Men dette var ikke en innvandrer-butikk, vil jeg si.

Dette var i kjelleren, i et varemagasin-aktig bygg, hvor Elkjøp, (var det vel), holdt til, i etasjen over.

(Noe sånt).

Og i etasjen over det igjen, så var det en kafeteria, med ‘plastball-lekerom’.

Og der pleide jeg noen ganger å leke, når jeg ble dratt med av Haldis, inn til Drammen, (enkelte lørdager, på begynnelsen av 80-tallet).

På den tida som Haldis jobba på Cubus, (som lå i et bygg, som lå på skrått over et gatekryss vel, fra det bygget, som Mekka Matsenter holdt til i, da).

For da måtte Christell, Pia og jeg, (var det vel).

Vi måtte finne på noe å gjøre, (i Drammen), alle de timene, som Haldis var på jobb, (på Cubus), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Og en annen gang igjen, som jeg var med Ågot inn til Drammen, (på begynnelsen av 80-tallet, vel).

Så husker jeg det, at det var Holmenkollen-hopprenn.

Og vi så såvidt litt på en TV, som stod i vinduet, til en el-butikk, på Strømsø, vel.

(En butikk som hadde utstillingsvindu, i forbindelse med en trapp som gikk ned fra Bybrua, vel.

Noe sånt).

Men det var så mye tåke, denne dagen, at det ikke gikk an å se noe omtrent, på den TV-skjermen da, (mener jeg å huske).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

30. november 2013
Enda mer fra Facebook
Erik Ribsskog

Det virker som at Carl Fredrik Fallan er død, (ifølge noen ‘hvil i fred’-meldinger fra Hege Stenberg og Gry Johansen, på hans Facebook-side).

RIP og kondolerer isåfall.

Erik Ribsskog

Liker · · Del · Ikke følg innlegget lenger · 16. november kl. 13:52 ·Redigert

Erik Ribsskog Jeg må også si det, at Carl Fredrik Fallan var veldig tøff.

Det første jeg husker av han, var at han spente bein på meg, i gymtimen, (noen uker etter at jeg hadde flytta til faren min, på Berger, (fra mora mi i Larvik), et par måneder uti tredje klass…Vis mer

for 21 timer siden · Redigert · Liker

Erik Ribsskog Carl Fredrik Fallan var veldig glad i damer.

Det spilte ikke noe rolle om vi gikk i tredje klasse.…Vis mer

for 6 timer siden · Redigert · Liker

Erik Ribsskog Carl Fredrik Fallan var redd for Christer (Sandum).

Jeg husker at Carl nevnte Christer, (som også bodde i Ulvikveien).

Og jeg visste hvem Christer var, faktisk.

For sommeren 1978, (må det vel ha vært).

Så bodde jeg hos mora mi i Larvik.

Men jeg var på besøk, (en uke eller to kanskje), hos faren min, i Hellinga, på Bergeråsen.

Og en dag, så gikk jeg til lekeplassen, like nedafor S-Svingen.

For jeg turte vel ikke å gå lenger hjemmefra, tror jeg.

(For jeg var ikke så kjent på Bergeråsen, da.

Og jeg hadde sikkert vært borte hos farmora mi og dem, på Sand).

Noe sånt.

Og da dukka Christer opp, husker jeg.

Han spurte hvor jeg var fra.

Jeg svarte at jeg var fra Larvik, da.

Christer lurte på om det var mye bakker i Larvik.

Og fikk meg til å løpe etter han ned fra ved Ulvikstien og ned til lekeplassen.

Etter at jeg flytta, til faren min, året etter.

Så fortalte farfaren min meg det, at Larvik ble kalt for ‘bakkenes by’.

Noe sånt.

For den byen ligger fra fjorden og opp mot Bøkeskogen, som er en morene vel.

Men Christer hadde tydeligvis ikke vært i Larvik, da.

Men jeg svarte at vi hadde bakker der og, liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Carl advarte mot Christer og Svein-Erik, som begge bodde på Nedre, og som var eldre enn oss.

Carl hadde skikkelig respekt for disse tøffingene, og var redd dem vel, (selv om han var tøff selv).

Men jeg fikk aldri noe bank, av hverken Christer eller Svein-Erik.

Jeg så de nesten aldri, nede i Leirfaret og i Hellinga, eller nedenfor S-Svingen, i Havnehagen.

Så det var nesten som at de ikke bodde på Bergeråsen, for meg.

Så de folka dreiv med, det veit jeg ikke.

Men jeg var litt redd dem, siden Carl hadde advart mot dem.

Så jeg var nok ganske forsiktig, den første tida, på Bergeråsen, da.

(Siden Carl hadde advart meg, mot den og den tøffingen, da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

for noen sekunder siden · Liker

https://www.facebook.com/groups/221159477902642/

19. november 2013

Mer fra Facebook

Erik Ribsskog

Det virker som at Carl Fredrik Fallan er død, (ifølge noen ‘hvil i fred’-meldinger fra Hege Stenberg og Gry Johansen, på hans Facebook-side).

RIP og kondolerer isåfall.

Erik Ribsskog

Liker · · Del · Ikke følg innlegget lenger · 16. november kl. 13:52 ·Redigert

Da jeg var i Geværkompaniet, så gjorde Berget, (på lag 3), et poeng av det, at jeg syntes at det var artig, å lære mer, om å lese kart, (siden jeg måtte gjøre noe orientering, sammen med han Berget, da). Men jeg har gått i klasse, (på Berger skole og Svelvik ungdomsskole), sammen med et par orienteringsløpere, nemlig Stig Melling, (på bildet), og Espen Melheim, (som en gang dukka opp på døra mi, på Bergeråsen, og dro meg med ut i skogen, for å løpe en tur, av en eller annen grunn). Så jeg syntes at var litt artig da, å lære mer, om symbolene, på kartet, osv. Selv om jeg vel også hadde lært litt om dette, på Berger skole, når vi hadde aktivitetsdager, osv. Men jeg var jo ikke i militæret, før sommeren jeg fylte 22 år. Så disse kart og kompass-ferdighetene mine, (fra barneskolen), de hadde nok rukket å bli litt rustne da, (for å si det sånn). Noe sånt

http://svelviksposten.no/nyheter/kneskjelven-gar-pa-lordag-1.8136607

PS.

Det var forresten sånn.

(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).

At en gang, som vi hadde aktivitetsdag, (eller noe sånt), på Berger skole.

Så gikk Tom-Ivar Myrberg og meg.

Og to andre karer, i klassen.

(Muligens Ronald Lund, og en til, vel.

Noe sånt).

Vi gikk opp mot Brekke gård der, litt oppå fjellet, på Berger.

Med kart og kompass, da.

For å prøve å skjønne noe av det, da.

Og da mobba en jentegruppe meg, (husker jeg).

Det var den vanlige ‘troika-en’, bestående av Linda Moen, Lene Andersen og Trine Lise aka. Brumma.

(Fra vår klasse, da).

Og når jeg prøvde å tyde kartet.

For å se om jeg skjønte det.

Så ble hu Linda Moen sur og grinete, og sa noen sure kommentarer, til meg, da.

(For de jentene gikk sammen med vår gruppe, da).

Og det var også sånn, at disse tre jentene, de tisket litt sammen.

Og så begynte de plutselig å klenge, på hver sin gutt, da.

(Nemlig alle guttene, på ‘min’ gruppe, unntatt meg, da).

Så det var nesten som at disse tre ‘hurpene’, gjorde alt de kunne, for å være ondskapsfulle, (mot meg), da.

Men jeg tok meg ikke så utrolig nær av dette, (husker jeg).

For jeg kjente jo magne pene jenter, (på Nedre), som gikk en eller to klasser under meg.

Som for eksempel Christell Humblen, Annika Horten, Anne Uglum, Aina Svendsen og Nina Monsen, (hvis man kunne kalle henne pen), da.

Men disse tre ‘plage-hurpene’, (nemlig Linda Moen, Lene Andersen og Trine Lise aka. ‘Brumma’).

De bodde på Berger, da.

Så jeg slapp ihvertfall å se de, etter skoletid.

(Siden de var så jævlige mot meg, mener jeg).

Så jeg tok det ikke så veldig alvorlig, hvis de var ekle mot meg, husker jeg.

De krangla også med Ole-Christian Skjelsbek, (i klassen), husker jeg.

Så det var ikke bare meg de ikke likte da, (for å si det sånn).

Og dette var jo tre jenter, som sammen såvidt klarte å dytte meg utfor en akebakke, (ned mot fotballbanen), da vi gikk i fjerde klasse, (eller noe sånt), sa.

(For jeg hadde jo gått i diverse barnehager osv., på Østre Halsen og i Larvik.

Så å leke ute i snøen, det var jeg litt vant med, da).

Så disse tre jentene, de var ikke et stort problem for meg, (vil jeg si).

De klarte ikke å banke meg opp, (eller noe sånt), vil jeg si.

Jeg ville nok klart å ‘ta’ to av de, (ihvertfall før disse jentene, (og jeg), kom i puberteten), da.

For det var bare såvidt, at disse tre jentene tilsammen, var sterkere enn meg, i skolegården da, (husker jeg).

Jeg hadde nok vunnet, hvis det bare hadde vært to av disse, som hadde angrepet meg, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Da ville det nok heller ha vært disse ‘plageånd-jentene’, som hadde blitt dytta, ned den ganske bratte akebakken, da.

(Hvis jeg hadde giddet og tatt meg bryet, da).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

Jeg så på min fars familie og bedrift, (Strømm Trevare), som så fint, at jeg ville ikke dumme meg ut, på Øvre. Jeg hadde også en uvenn, (som het Geir-Arne), på Sand, (hvor familiebedriften lå, som jeg gikk til hver dag, etter skolen), så jeg kunne ikke ha så mye problemer, på Øvre. Jeg hadde en lillesøster, (og kamerater), i Larvik, som jeg bekymret meg over hvordan det skulle gå med, etter at jeg flytta, til faren min. Jeg hadde en nesten nyfødt lillebror, i Larvik, og jeg hadde hatt som plikt, å gjøre innkjøp, for mora mi, i Larvik, så jeg var kanskje litt over barnslige ting som lusking. Jeg måtte være voksen og kunne ikke være et barn som lusket liksom, på den her tida. Noe sånt

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=773159

PS.

Ole gikk litt for fort fram, synes jeg.

Vi satt ved siden av hverandre, i klassen.

Men på Torstrand skole, (i Larvik).

Hvor jeg gikk, før dette.

(Jeg bytta skole i oktober.

Midt i skoleåret, liksom).

Så satt elevene på rekke og rad, ved hver sin pult, med mellomrom mellom.

Mens på Berger skole, så stod pultene ved siden av hverande, hulter til bulter.

Og Ole lurte også på om jeg hadde spilt mye fotball, (i Larvik).

Og prøvde å finne ut hvor god jeg var i fotball, i friminuttene, (mens gutta i vår klasse, (var det vel, for det meste), spilte fotball, på asfaltbanen, (der en forbrenningsovn stod, som man kunne brenne seg på), på Berger skole.

Og Ole dro med Hege Rønjom og meg, for å selge lodd, (for Berger skole), i Svelvik.

(Ikke i Svelvik sentrum, (der bestemora til Gry Stenberg bodde liksom), men på Ebbestad, (var det vel), overfor sentrum).

Og dette var lodd som vel egentlig bare skulle selges, på Berger.

Men jeg ble med på loddselginga i Svelvik.

For det syntes jeg at hørtes litt morsomt ut.

(Siden Berger jo var et litt mindre sted enn Larvik, hvor jeg hadde bodd).

Men jeg flytta pulten min vekk fra pulten til Ole.

Etter en dag eller to.

(Husker jeg).

For jeg ville ikke være som ‘slaven’ til Ole, liksom.

(Som jo hadde bodd på Berger, i ‘alle år’.

Og som nok var litt mer ‘varm i trøya’ der, på skolen, osv.

Selv om jeg også var litt ‘varm i trøya’ der.

Og kjente folk som Geir Arne Jørgensen, Aina Svendsen, Christer Sandum og Erland Borgen.

Fra feriebesøk hos faren min, mens jeg bodde hos mora mi, i årene før 1979.

Jeg hadde vel ikke prata med Aina Svendsen.

Men jeg husker at hu gikk rundt, som en gaupe, (eller noe lignende), i Hellinga, (ved parkeringsplassen/postkassene der, var det vel).

Mens jeg var på ferie-besøk, hos faren min i Hellinga, midt på 70-tallet cirka, må det vel ha vært.

Det var vanskelig å glemme Aina, siden hun var pen, (eller om man skal si vakker/yndig), og hadde så pent, lyst hår, da).

Jeg ville liksom være selvstendig, da.

Jeg hadde jo lovet lillesøstera mi i Larvik.

(Nemlig Pia).

Å sende henne en tyggispakke hver dag.

(Siden jeg syntes synd på henne, som måtte fortsette å bo hos mora vår.

Som vi nesten aldri fikk noe godteri av).

Så jeg kunne ikke bare gjøre sånne ting som Ole sa, for eksempel.

Jeg ville ha kontroll over min egen fritid, da.

Og bestemor Ågot sitt hus.

(Hvor jeg spiste middag, hver dag, etter skolen).

Det var jo pauserom for Strømm Trevare.

(Så min farfar satt der i pauser og etter jobben.

Og min onkel Håkon satt der i pauser).

Og det var også et sted, som onkel Runar, og hans kone og tre unger, dro til, på helgebesøk, en gang i måneden cirka.

Og jeg dro også på helgebesøk, en gang i måneden cirka, til mora mi, i Larvik.

Og jeg hadde en yngre fetter, på Nedre, nemlig Tommy.

Og jeg ble kjent med hans kamerater vel.

Som var eldre enn Tommy, men yngre enn meg.

Nemlig Stefan og Daniel og muligens Jørn.

Noe sånt.

Så jeg var ikke ensom, (de første månedene, mens jeg bodde, hos faren min), selv om jeg ikke ville være bestekamerat med Ole, (som jeg syntes at var litt slitsom, og gikk litt for raskt fram, liksom).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg hadde også en par år yngre fetter, som het Ove Christian.

(Onkel Runar sin eldste sønn.

Og de var ganske ofte på helgebesøk, hos farmora mi.

Og da pleide jeg å henge en del sammen, med Ove og søstera hans Heidi, da).

Så det ble kanskje litt rart, å ha en kamerat, som het Ole Christian.

Når jeg hadde en fetter, som het Ove Christian, (mener jeg).

Det er mulig.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.